Innst. O. nr. 100
(2008–2009) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen
Ot.prp. nr. 52 (2008–2009)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
Innst. O. nr. 100 (2008–2009) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen
Ot.prp. nr. 52 (2008–2009)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov områdevern, om utvalgte naturtyper, om tilgang til om forvaltning av naturens mangfold (natur- genetisk materiale og om håndheving og sanksjoner. mangfoldloven) Loven vil etter forslaget gjelde for alt naturmangfold, dvs. for økosystemer, naturtyper, arter og genetisk mangfold innenfor bestander av arter. Selv om loven Til Odelstinget skal gjelde alt naturmangfold, vil man bl.a. gjennom lovens regler om kunnskapsbasert forvaltning kunne SAMMENDRAG gi klare signaler om hvilke arter og naturtyper det er viktigst å ta vare på. Miljøverndepartementet legger i proposisjonen Det foreslås i proposisjonen endring i 15 andre frem forslag til ny lov om forvaltning av naturens lover. Forholdet mellom naturmangfoldloven og en- mangfold (naturmangfoldloven), som vil avløse na- kelte sentrale areal- og ressurslover, som ny plandel turvernloven og deler av lakse- og innlandsfiskloven av plan- og bygningsloven og havressursloven, er av- og viltloven. Begge de sistnevnte lover vil imidlertid klart i arbeidet med disse lovene. Det er i proposisjo- bestå som selvstendige ressurslover, men slik at ge- nerelle mål, prinsipper og regler for høsting og annet nen gjort rede for gjeldende lover og naturmangfold- uttak følger av naturmangfoldloven. loven. Naturmangfoldloven skal legge til rette for et hel- Forslag til ny naturmangfoldlov, samt endringer i hetlig, langsiktig og forpliktende juridisk grunnlag andre lover, legger opp til en felles tilnærming og for bærekraftig bruk og vern av naturens mangfold. samordning av regelverk som berører naturens Loven er en oppfølging av biomangfoldkonven- mangfold. sjonen, som er den sentrale konvensjonen for bære- Den enkelte lov regulerer visse typer virksomhet kraftig bruk og vern av naturens mangfold. eller ressurser. Ressurslover som f.eks. viltloven, Lovforslaget bygger på Biomangfoldlovutval- lakse- og innlandsfiskloven og havressursloven om- gets forslag i NOU 2004:28 Lov om bevaring av na- fatter hver sine deler av det biologiske mangfoldet. tur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfold- Inngrepslovene omfatter hver sine typer inngrep. loven). Utvalget hadde som mandat å utrede et nytt Plan- og bygningsloven er en samordnende lov når lovgrunnlag for samordnet forvaltning av biologisk det gjelder arealbruk, men omfatter ikke høsting, in- mangfold. Utvalget skulle foreslå regler og prinsip- troduksjoner av fremmede organismer eller uttak og per for vern for å sikre bærekraftig bruk og bevaring utnytting av genetisk materiale. av biologisk mangfold som skulle gjelde for alle sek- Naturvernloven er i dag den loven som i størst torer. grad omfatter naturens mangfold på alle nivåer, fra variasjon innenfor arter (genetisk mangfold) til vari- Gjeldende lover og naturmangfoldloven asjon mellom arter og variasjon innenfor og mellom Forslaget til naturmangfoldlov inneholder for- økosystemer, og alle typer påvirkning. Men natur- valtningsmål for naturtyper og arter og prinsipper for vernloven er en vernelov, ikke en generell lov om bærekraftig bruk av naturens mangfold, regler om bærekraftig bruk, og den fanger ikke opp mer gene- artsforvaltning, regler om fremmede organismer, om relle påvirkninger som f.eks. klimaendringer. 4 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009
Naturmangfoldloven skal dekke opp mangler i lovgivning om naturens mangfold, der bærekraftig gjeldende lovgivning, samle regler der utfordringene bruk gjennomgående inngår i en lov med et bredere er de samme, og samordne regler som bør støtte opp spekter av virkemidler enn naturverndirektivene. om hverandre. Med mangler menes ikke bare kon- Formålsbestemmelsen sier noe om hva natur- krete "hull" i lovgivningen, men også temaer der det mangfoldloven skal bidra med, og virkemidlene for å finnes regler, men som ikke er tilpasset en moderne nå målet er både bærekraftig bruk og vern. De fleste naturforvaltning. tiltak som kan påvirke naturmangfoldet vil imidlertid I forslag til naturmangfoldlov § 8 understrekes fortsatt bli regulert etter andre lover. Betydningen av bl.a. viktigheten av en kunnskapsbasert naturforvalt- formålsbestemmelsen ved lovtolking og skjønnsut- ning, som er en ny bestemmelse i forhold til gjelden- øvelse etter annet lovverk blir derfor vesentlig. Andre de rett. Det er i tillegg til vitenskapelig kunnskap lover har ofte egne formålsbestemmelser eller egne også tale om erfaringskunnskap som bl.a. er basert på retningslinjer for skjønnsutøving. Betydningen av na- generasjoners bruk av naturen. Dette kunnskaps- turmangfoldloven § 1 vil da være at ivaretakelse av grunnlaget vil måtte bygges opp og legges til grunn naturmangfoldet blir et tilleggshensyn i skjønnsut- på tvers av sektorer. øvelsen, sammen med de formål som den aktuelle lov Naturmangfoldloven skal bidra til å samle regler setter opp. Hvis det er kryssende hensyn og verdier, om fremmede organismer, tette hull og gi samord- vil dette ha betydning for hvor langt man i den aktuel- nende prinsipper for vurdering av innførsel og utset- le saken vil gå for å ivareta de verdiene som ligger i ting. Også regler om opprydding og andre skadebe- naturmangfoldloven § 1. Det vil også være viktig å grensende tiltak innføres i naturmangfoldloven. vurdere resultatet av den samlede myndighetsutøvel- Departementet legger til grunn at naturmangfold- sen, ikke bare av avgjørelsen i den enkelte sak. loven opphever naturvernloven og deler av viltloven Departementet viser til at utover den betydningen og lakse- og innlandsfiskloven. Overgangsbestem- som § 1 har, vil det følge av den enkelte bestemmelse melsene gjør det videre klart at forskrifter, enkeltved- i naturmangfoldloven hva dens betydning er for for- tak og beslutninger om delegering med hjemmel i be- valtning etter en annen lov. Formålsbestemmelsen stemmelser som oppheves eller endres, fortsatt står har ingen umiddelbar rettsvirkning overfor den en- ved lag inntil Kongen bestemmer annet. Det foreslås kelte borger. særskilte overgangsbestemmelser om dispensasjon og erstatning ved områdevern. Lovens virkeområde Naturmangfoldloven skal gjelde side om side Lovens formål (§ 1) med annet lovverk, og naturmangfoldloven og annet Formålet med naturmangfoldloven er at naturen lovverk vil på en rekke områder utfylle hverandre. med dens biologiske, landskapsmessige og geologis- Det vil derfor fortsatt være behov for sektorlover som ke mangfold og økologiske prosesser tas vare på for gir regler for nærmere bestemte biologiske ressurser. fremtiden, også slik at den gir grunnlag for mennes- I hovedsak er det lagt opp til at de prinsipper og re- kers virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i frem- gler som skal være felles for de forskjellige biologis- tiden, også som grunnlag for samisk kultur. ke ressurser, fortrinnsvis hjemles i naturmangfoldlo- Det er lagt vekt på at naturmangfoldloven skal bi- ven, mens mer konkrete regler om høsting av arter el- dra til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser ler utbygging og bruk som berører naturens mang- om bærekraftig bruk og vern av naturens mangfold. fold, reguleres av sektorlovene innenfor rammen av Det er lagt vekt på at konvensjoner og internasjonale naturmangfoldloven. retningslinjer, samt prinsipper for bruk og vern ut- Naturmangfoldloven er en lov om oppfølging av over de rent juridisk bindende bestemmelser, videre- biomangfoldkonvensjonen, og som i all hovedsak er føres i en ny lov. Videre er det påvist visse mangler i innrettet mot bærekraftig bruk og vern av biologisk gjeldende rett, noe som også er en følge av utviklin- mangfold. Man ser dette som naturlig da det er plan- gen som er skjedd etter ratifikasjon av de ulike kon- og bygningsloven som har den sentrale rollen med å vensjonene. Dette gjelder for flere konvensjoner, følge opp landskapskonvensjonen. men særlig for biomangfoldkonvensjonen. Bevaring av det domestiserte (genetiske) mang- Departementet viser til at EU har fire sentrale re- fold bør i følge departementet ha en plass i loven, gelverk om naturforvaltning: Fugledirektivet, habi- men det er lite hensiktsmessig å ha omfattende regler tatdirektivet, vanndirektivet og miljøansvarsdirekti- om dette i loven. vet, disse er omtalt i proposisjonen. Viktige grep fra EUs naturverndirektiver er brukt som en viktig refe- Stedlig virkeområde (§ 2) ranseramme i arbeidet med naturmangfoldloven, Regjeringen ser det som ønskelig at lovens prin- men det er tatt hensyn til særskilte norske naturfor- sipper skal gjelde til havs i så stor utstrekning som hold. Naturmangfoldloven skal sikre en mer helhetlig mulig. Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 5
Utenfor territorialgrensen innebærer havretten at Svalbard og Jan Mayen, da det i dag ikke er regler om man i utgangspunktet ikke kan gripe inn i skipsfart, dette. Kongen kan bestemme om også andre bestem- overflygninger, legging og drift av kabler og rørled- melser skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen. ninger og annen virksomhet som dekkes av det åpne havs friheter, herunder militære øvelser. Videre kre- Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk ver internasjonale forpliktelser forutgående avkla- Bærekraftig bruk skal – i samsvar med formåls- ring gjennom multilaterale eller bilaterale prosesser i bestemmelsen for loven – være et sentralt virkemid- en rekke tilfeller. del for å ta vare på naturmangfoldet. Det vises til at det både i loven og forarbeidene Departementet viser til at regler om bærekraftig må tydeliggjøres hvilke bestemmelser som det kan bruk bør inneholde mål for naturmangfoldet, og som være aktuelt å gi anvendelse utenfor 12 nm, og at bør være mer konkret enn det er rom for i lovens al- man velger formuleringer som ikke skaper usikker- minnelige formålsbestemmelse. Målene må være ut- het hva angår overensstemmelse med havrettens sys- formet slik at det er etterprøvbart om de nås. Målene tem og regler. skal gjelde på tvers av sektorene og bidra til en bedre Ved fastsettelsen av lovens geografiske virkeom- samordning av den samlede forvaltningen av natur- råde er det lagt vekt på at det går et folkerettslig skille mangfoldet. der sjøterritoriet slutter, og man har valgt en struktur Målene retter seg først og fremst mot forvaltnin- der lovens bestemmelser automatisk gjøres gjeldende gens skjønnsutøvelse etter denne loven og etter annet på land og i sjø ut til grensen for sjøterritoriet. For lovverk av betydning for område- og artsforvaltnin- sokkelen og sonene utenfor sjøterritoriet vil enkelte av lovens bestemmelser gjelde direkte for både nor- gen, men vil også kunne legges til grunn i lovtolknin- ske borgere og utlendinger. Med uttrykket "så langt gen. Målene vil kunne spille en rolle f.eks. ved prio- de passer" tas det høyde for at disse bestemmelsene ritering av tilskuddsmidler og ved planlegging etter etter sitt innhold ikke får anvendelse på kontinental- plan- og bygningsloven, og målene har betydning for sokkelen, men vil kunne gjelde i sonen, eller om- hva som kan anses som aktsom opptreden etter § 6. vendt – eventuelt at deler av bestemmelsen ikke er re- Målet for naturtyper er at mangfoldet av naturty- levante til havs. per ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesom- Lovens øvrige bestemmelser skal ikke gjøres råde og med det artsmangfoldet og de økologiske gjeldende på sokkelen og i sonene. Dette har bl.a. prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype sammenheng med at flere av lovens bestemmelser (§ 4). kun er ment å virke på land og i kystnære områder. Målet for arter er at artene og deres genetiske Det gjelder bl.a. bestemmelsene om erstatning for tap mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekom- og følgekostnader når husdyr og tamrein blir drept el- mer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredel- ler skadet av rovvilt, ferdselsregulering i utmark, sesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette meldeplikt for skogbruks- og jordbrukstiltak og ge- målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsom- netisk materiale i offentlige samlinger. Disse bestem- råder og de øvrige økologiske betingelsene som de er melsene er derfor ikke gitt anvendelse på sokkelen og avhengige av (§ 5). i sonene. Det vises til at forvaltningen av naturen – både av Det er imidlertid andre bestemmelser i loven som private og av offentlige aktører – i størst mulig grad er relevante i sjø, men som ikke er gitt anvendelse på skal innrettes slik at disse målene kan nås. Forvalt- sokkelen og i sonene. Dette omfatter bl.a. bestem- ningsmålene for naturtyper og arter pålegger ikke melser om prioriterte arter, utsetting av fremmede or- forvaltningen eller private noen direkte forpliktelser, ganismer, utvalgte naturtyper og områdevern. Det er men har betydning for lovtolkning og skjønnsutøvel- foretatt en vurdering av forholdet til folkeretten i re- se etter denne og andre lover, samt for utforming av lasjon til disse bestemmelsene, og som ifølge depar- regelverk. tementet har avdekket behov for endringer og tilpas- Selv om forvaltningsmålene ikke skaper noen di- ninger dersom de skal gjøres gjeldende utenfor 12 rekte forpliktelser, angir de rammer for handling etter nm. Det vil være behov for en grundig vurdering av andre bestemmelser i naturmangfoldloven eller andre forholdet til sektorlovene og hvilke samfunnsmessi- lover. En slik bestemmelse er bestemmelsen om en ge og miljømessige konsekvenser det vil ha om en generell aktsomhetsplikt (§ 6), som understreker den skal gi disse bestemmelsene anvendelse på sokkelen enkeltes ansvar for å opptre aktsomt. I dette ligger en og i sonene. Regjeringen vil derfor foreta en grundig plikt til å søke å gjøre seg kjent med hvilke naturver- vurdering hvorvidt, og eventuelt i hvilken form, øv- dier som kan bli skadelidende, som er en forutsetning rige bestemmelser skal gis anvendelse utenfor 12 nm. for å gjøre aktsomhetsplikten effektiv. Aktsomhets- Det foreslås at lovens bestemmelser om tilgang plikten innebærer at også den enkelte skal gjøre det til genetisk materiale skal gjøres gjeldende også for som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. 6 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009
Loven inneholder noen sentrale prinsipper – mangfoldlovens formålsbestemmelse (§ 1) og lovens kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper – kap. II. som legges til grunn ved myndighetsutøving etter na- For arter på land, inklusive innsjøer og vassdrag, turmangfoldloven og annen lov, ved tildeling av of- innebærer forvaltningsprinsippet at reglene om høs- fentlige tilskudd og når det offentlige forvalter fast ting og annet uttak av landlevende dyr, planter og eiendom. Dette gjelder følgende prinsipper: sopp forankres i naturmangfoldloven (§ 15). For vilt og lakse- og innlandsfisk innebærer det at høsting og – kunnskapsgrunnlaget annet uttak er tillatt når myndighetene har åpnet for – føre-var-prinsippet det. For virvelløse dyr og planter og sopp er det lagt – samlet belastning opp til et noe mer fleksibelt system for å sikre en for- – kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av valtning som kan gjennomføres på en forsvarlig, men tiltakshaver hensiktsmessig måte. – miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Som vilkår for høsting foreslås det at høsting kan tillates når best tilgjengelig kunnskap tilsier at arten Det foreslås å innføre en generell hjemmel for produserer et høstingsverdig overskudd. Videre skal Kongen til å kunne fastsette retningsgivende kvalitet- det ved beslutninger om høsting bl.a. legges vekt på snormer for naturmangfoldet, og som skal være ret- artens funksjon i økosystemet og artens betydning for ningsgivende ved utøving av offentlig myndighet næring og rekreasjon (§ 16). Det foreslås regler om at (§ 13). Normen kan knyttes til forekomsten av be- høsting bør ha et dokumentasjonskrav som må være stemte naturtyper eller arter, eller andre forhold av knyttet til eksisterende kunnskap, men det kan i en- betydning for naturens mangfold. Det kan være sær- kelte tilfeller innebære krav om å fremskaffe relevant lig aktuelt å utvikle slike normer for truet natur, f.eks. kunnskap. forekomsten av truede arter eller truede naturtyper. I proposisjonen benyttes formuleringen "best til- Slike normer kan brukes alene eller i kombinasjon gjengelig dokumentasjon", som innebærer at doku- med at en art prioriteres eller en naturtype blir ut- mentasjonen i hovedsak skal baseres på eksisterende valgt, og det kan være aktuelt å lage konkrete miljø- kunnskap, og som videre – og i størst mulig grad – kvalitetsnormer og mål for et verneområde. Det er skal være basert på kunnskap framskaffet ved viten- tatt inn en avgrensing i forhold til forurensingsloven skapelige metoder. Men også informasjon som frem- og vannressursloven. kommer gjennom rapporteringer og erfaringsbasert Tiltak etter naturmangfoldloven og andre lover kunnskap hos alle aktører skal kunne brukes som do- skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser. kumentasjon. Etter departementets syn vil vilkåret Det foreslås innført en egen vektleggingsbestemmel- "best tilgjengelig kunnskap" sikre forutsigbarhet med se for vedtak i eller i medhold av loven, som berører hensyn til hva som forventes av kunnskapsinnhen- samiske interesser direkte (§ 14). ting. Samtidig vil et slikt kunnskapskrav være enkelt å praktisere og lett å forholde seg til for næringen og Artsforvaltning brukerne. Vilkåret er i samsvar med internasjonale Departementet viser til at internasjonale forplik- konvensjoner Norge har sluttet seg til. telser, nasjonale målsettinger, Biomangfoldutvalgets Vilkåret "høstingsverdig overskudd" bygger på forslag og innkomne høringsuttalelser har dannet et gjeldende viltlov § 3. Vilkåret innebærer utstrakt viktig grunnlag for utformingen av forslag til regler høsting av en rekke arter, men innenfor bærekraftige for forvaltning av arter. Det er lagt vekt på å få på rammer. Departementet legger til grunn at det er bio- plass et juridisk rammeverk som gir mulighet til å nå logiske forhold som skal være hovedvilkåret for om målet om å stanse tapet av det biologiske mangfoldet høstingen er bærekraftig eller ikke. Innenfor denne innen 2010. rammen skal det også vektlegges sosiale og økono- Det foreslås i loven et generelt forvaltningsprin- miske forhold, herunder høsting som del av den sa- sipp for dyr, planter og sopp. Forslaget innebærer i miske kulturutøvelsen. hovedsak generelle regler om høsting eller annet ut- Der det er et høstingsverdig overskudd innebærer tak av arter på land, innsjøer og vassdrag, samt regler dette etter departementets syn at hele overskuddet om særskilt beskyttelse av arter og handel med arter. kan tas ut. Selv om det ikke er et høstingsverdig over- Adgangen til høsting og annen utnyttelse av viltle- skudd kan det likevel være biologisk forsvarlig å til- vende marine ressurser reguleres av havressursloven. late høsting. I de tilfeller man ønsker å høste mer enn Det innebærer at reglene i naturmangfoldloven om overskuddet eller høste der det ikke er et overskudd, høsting og annet uttak ikke kommer til anvendelse på bør uttak begrenses for å legge til rette for at bestan- marine organismer. den kan bygges opp igjen. Det vil bl.a. si at myndig- Havressurslovens regler om viltlevende marine heten ved sin beslutning om uttak må legge inn en ressurser er imidlertid foreslått supplert av natur- sikkerhetsmargin for å unngå utilsiktede virkninger Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 7 som følge av begrenset kunnskap om beslutningens holdet i disse begrepene ved erstatning – og som i dag miljøvirkninger. – bør fremgå av de til enhver tid gjeldende erstat- Selve fordelingen av det som skal høstes foreslås ningsforskrifter. ikke regulert gjennom naturmangfoldloven. Forslaget om prioriterte arter (§ 23) er i hovedsak De konkrete høstingsvedtak skal treffes med en videreføring av fredningsadgangen i gjeldende na- hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven og viltloven turvernlov. Hvilke arter som skal få status som prio- innenfor de rammer naturmangfoldloven trekker riterte arter, fastsettes gjennom forskrift gitt av Kon- opp. For bestander som forvaltes sammen med annen gen i statsråd. Dersom en art er truet har myndighete- stat, foreslås det at prinsippene anvendes så langt det ne plikt til å vurdere om en prioritering er nødvendig lar seg gjøre. og hensiktsmessig. I tillegg foreslås en bestemmelse Det foreslås i loven alminnelige regler for uttak om økologiske funksjonsområder for prioriterte arter av virveldyr til andre formål enn høsting, f.eks. fel- som gjøres gjeldende på land, men ikke i sjø. De hen- ling av vilt for å avverge skade på eller fare for per- syn som pålegges må ikke medføre en vesentlig van- son eller eiendom, når visse kriterier er oppfylt. For- skeliggjøring av igangværende bruk. slaget bygger her i det alt vesentlige på tilsvarende Der det er behov for å følge opp prioriterte arter bestemmelser i gjeldende viltlov. og deres funksjonsområder med aktive tiltak, skal det De foreslåtte reglene om annet uttak av virveldyr utarbeides handlingsplaner (§ 24), og det skal etable- på land og i innsjøer og vassdrag, og regler om erstat- res en egen tilskuddsordning for slike handlingspla- ning for tap og følgekostnader når husdyr og tamrein ner. Videre foreslås det at det kan fastsettes særskilte blir drept eller skadet av rovvilt, bør i følge departe- forvaltnings- og beskyttelsestiltak, herunder total mentet inngå i naturmangfoldloven sammen med fredning av en bestand av en art, når bestanden antas reglene om høsting. å ha genetiske særtrekk (§ 25). En bestemmelse i lovforslaget § 17 gjelder nød- vergelignende situasjoner der viltlevende virveldyr Fremmede organismer utgjør en fare for andre dyr, personer eller eiendom, Det legges i lovforslaget opp til et helhetlig regel- og er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. verk med felles prinsipper som kan regulere alle in- Det vises for øvrig til at Regjeringen har under utar- troduksjoner av fremmede organismer. Det er første beidelse en egen odelstingsproposisjon som vil inne- gang dette gjennomføres i Norge. Dette er en oppføl- holde forslag til endringer i viltloven, og hvor det ging av Norges forpliktelser etter biomangfoldkon- bl.a. vil bli drøftet hvorvidt nødvergebestemmelsen vensjonen, som forplikter oss til "så langt det er mu- bør utvides slik at den også kan anvendes til forsvar lig og hensiktsmessig å hindre innføring av, kontrol- av hund. lere eller utrydde fremmede arter som truer økosyste- Lovforslaget § 17 åpner også for at virveldyr som mer, leveområder eller andre arter". Det er også en lider unødig, kan avlives dersom dette er tillatt i sam- oppfølging av forpliktelsen etter havrettskonvensjo- svar med dyrevernlovens regler. Det innebærer at det nen til å "treffe alle tiltak som er nødvendig for å hin- er dyrevernloven som fullt ut regulerer muligheten dre, begrense og kontrollere innføring av fremmede for avliving i disse situasjonene. Det foreslås også eller nye arter som kan føre til betydelige skadelige adgang til avliving for å bekjempe smittsom sykdom, forandringer i det marine miljø". som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekven- For innførsel og utsetting av fremmede organis- ser i samsvar med matloven. mer som følge av menneskers bevisste handlinger, Når det gjelder annet uttak av virveldyr etter vur- foreslås følgende regler: dering av myndighetene (§ 18), viser departementet – en aktsomhetsplikt for enhver som setter ut orga- til at forslaget til bestemmelsen her i hovedsak er en nismer, eller som har ansvar for virksomhet som videreføring av viltloven, men at den er utvidet til å kan medføre spredning eller utslipp av fremmede gjelde alle ferskvannsvirveldyr i tillegg til vilt. Som organismer hovedvilkår for skadefelling skal det ikke foreligge – krav om at søknader om utsetting skal klarlegge andre tilfredsstillende løsninger, og avlivningen skal de virkninger som utsettingen kan ha for det bio- ikke true bestandens overlevelse. Vilkårene her er en logiske mangfold videreføring av gjeldende rett - og i samsvar med kra- – krav om at tillatelse ikke skal gis hvis det er vene i Bernkonvensjonen. grunn til å anta at innførselen eller utsettingen vil Det foreslås ikke endringer i loven om erstatning medføre vesentlige uheldige følger for biologisk for tap og følgekostnader når husdyr og tamrein blir mangfold. drept eller skadet av rovvilt. Eventuelle endringer i gjeldende erstatningsordninger vil skje gjennom for- Levende eller levedyktige organismer skal bare skrift. Videre er ikke begrepene "husdyr" og "rovvilt" kunne innføres til Norge med tillatelse fra myndighe- nærmere definert i loven. Departementet mener inn- ten etter naturmangfoldloven (§ 29). 8 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009
Det foreslås at mulige virkninger for det biologis- for bevaring av naturverdier. Videre vil vern i mange ke mangfoldet skal klarlegges i søknader om innfør- tilfeller være en viktig forutsetning for bruk og kul- sel og utsetting. Fremmede organismer kan på mange turutøvelse, f.eks. i samisk sammenheng. måter sammenliknes med genmodifiserte organis- Områdevernet skal samordne reguleringen av ak- mer, og etter departementets mening vil mange av tuelle trusler, til forskjell fra lovverk som gjelder for kravene som stilles i forskrift om konsekvensutred- bestemte tiltak eller virksomheter. Gjennom område- ning etter genteknologiloven være relevante, og sette vern fremmer man dermed en ensartet forvaltning der en standard for hva som bør klarlegges av virkninger utgangspunktet er at den samme normen og vurderin- i søknader om innførsel og utsetting av fremmede or- gen blir anvendt overfor alle påvirkninger. Område- ganismer. Det foreslås derfor hjemler for forskrifter vernet skal videre være en sikring av naturtilstanden om krav til innførsels- og utsettingssøknader (§ 30). i området - både mot skadelig fremtidig bruk som Departementet mener at føre-var-prinsippet skal man kjenner virkningene av, og mot bruk der virk- legges til grunn ved avgjørelse av tillatelse til innfør- ningene er usikre. Bare bruk som ikke innebærer en sel eller utsetting av fremmede organismer, så vel potensiell fare for verneverdiene, skal være tillatt i et som for andre deler av denne loven. Tillatelse til inn- verneområde. Føre-var-prinsippet er i denne sam- førsel og utsetting kan derfor ikke gis hvis det er menheng en sentral premiss for områdevern. grunn til å anta at dette vil medføre vesentlige følger Departementet viser til at en videreføring av for det biologiske mangfoldet. hjemmelsgrunnlaget for områdevern er en nødvendig Det legges opp til enkelte unntak fra kravet om forutsetning for å gjennomføre eksisterende verne- tillatelse for utsetting. Dette gjelder bl.a. hvis det er planer. Visse typer natur, som bl.a. marine områder, tale om utsetting av organismer der det allerede fore- produktiv skog, visse typer myr og andre vannfore- ligger en innførselstillatelse, og den tillatelsen er gitt komster i lavereliggende strøk, og en del vegeta- under forutsetning av at organismen skulle settes ut i sjonstyper knyttet til aktiv bruk, er dårlig representert miljøet. Videre unntas i utgangspunktet innførsel av i de eksisterende verneplanene. Det er derfor behov planter og utsetting av planter i hager og andre dyrke- for et hjemmelsgrunnlag for å dekke ytterligere ver- de områder, hvis disse ikke kan påregnes å spre seg nebehov, og det er nødvendig med et rettslig grunn- utenfor området. Det er også unntak for utsetting i lag for å forvalte eksisterende og fremtidige verne- akvakulturanlegg dersom det er gitt tillatelse etter områder. akvakulturloven. Levendelagring av villfanget fisk Det foreslås å innføre en generell bestemmelse anses ikke som utsetting av fremmede organismer. om mål for områdevern. Målene er først og fremst For alle artsgrupper foreslås regler som gir den knyttet til naturens behov for beskyttelse. Dette gjel- som har myndighet etter loven hjemmel til – uten der også natur som er preget av menneskers bruk hinder av forvaltningsprinsippet – å bekjempe frem- gjennom tidene. mede organismer som utgjør en trussel mot naturlige Naturmangoldlovens forslag til bestemmelser planter og dyr eller andre viktige samfunnshensyn. om områdevern er tilpasset både vern på land, her- Reglene gjelder uavhengig av hvordan de aktuelle or- under vassdrag og innsjøer, og vern i sjø ut til 12 nm. ganismene har havnet i norsk natur. Vedtak om områdevern skal fattes av Kongen i stats- råd (§§ 33 og 34). Områdevern Oppbygging av økologiske nettverk er blant de Departementet viser til at områdevern er en del foreslåtte målene for områdevern i lovutkastet. Det av en internasjonal innsats for å sikre arter, naturty- legges opp til at også områder og naturtyper som kan per og økosystemer. Det er derfor nødvendig med et ivaretas etter andre bestemmelser i naturmangfoldlo- regelverk som sikrer de ulike naturfaglige elemente- ven og andre lover, kan inngå i slike nettverk. ne på en god og hensiktsmessig måte. Departementet foreslår at hovedtrekkene i gjel- Områdevernet foreslås i hovedsak videreført som dende naturvernlov videreføres i naturmangfoldlo- i dag. Det legges opp til at områdevern fortsatt skal ven, men at loven moderniseres på flere punkter for å være et viktig virkemiddel i naturvernpolitikken – kunne møte dagens og fremtidens utfordringer på en med et overordnet formål å ta vare på naturverdier. god og hensiktsmessig måte. Departementet mener Formålet kan være knyttet til naturens egenverdi uten det særlig er behov for å tydeliggjøre hva som ønskes at en eventuell nytteverdi for mennesker angis, eller oppnådd med områdevern, og at vilkårene for vern formålet kan være av naturvitenskapelig karakter. I bør knyttes nærmere opp til den økologiske tilstan- mange verneområder står også opplevelsesverdien den for naturtyper eller arter. sentralt. Bruksverdi i næringsmessig betydning er Vernekategoriene nasjonalpark, landskapsvern- ikke et direkte formål med vern, men ulike typer bruk område, naturreservat og biotopvernområde foreslås som f.eks. beiting, kan ha bidratt til utvikling av ver- videreført, mens kategoriene naturminne og vass- neverdier. Slik bruk kan være en viktig forutsetning dragsvernområde foreslås opphevet. Kategorien bio- Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 9 topfredning i viltloven og i lakse- og innlandsfiskelo- Saksbehandlingsreglene for områdevern foreslås ven tas ut av disse lovene og samles i naturmangfold- ikke vesentlig endret. Samarbeid med grunneiere, loven som biotopvernområde. Selv om naturminne- rettighetshavere, berørte næringsinteresser, lokalbe- kategorien tas ut av loven vil eksisterende naturmin- folkning og utøvere av samisk kultur og samisk næ- nefredninger opprettholdes. I tillegg etableres det en ring fremheves sterkere enn i dagens lov, og det vises egen kategori for rene marine verneområder. til at en slik tilnærming langt på vei finnes i dagens – Nasjonalparker skal fortsatt være større natur- praksis. Videre skal arbeidet med verneplaner etter områder uten større naturinngrep og med særskilte naturmangfoldloven samordnes bedre med planleg- kvaliteter. Kravet om statsgrunn som vilkår for opp- gingen etter plan- og bygningsloven, særlig knyttet rettelsen av nasjonalparker, foreslås opphevet (§ 35). til oppstartsfasen av verneplanarbeidet. Samlet skal – Vernekategorien landskapsvernområde fore- naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven gi et slås rendyrket mer enn i dag, slik at landskapet som bedre grunnlag for å vurdere hvordan bruk og vern av helhet står sentralt, ikke de enkelte artene. Land- et naturområde kan sikres på en bærekraftig måte. skapsvern kan imidlertid for hele eller deler av områ- Forholdet til frivillig vern skal synliggjøres. Departe- det kombineres med andre vernekategorier, og kan mentet viser til at der vernet berører samiske interes- omfatte både natur- og kulturlandskap. (§ 36). Mu- ser skal det være et nært samarbeid med Sametinget. ligheten til å gjennomføre en reguleringsplan etter Det foreslås å innføre en generell hjemmel til å plan- og bygningsloven i strid med et landskapsvern- avslå søknader om tiltak i et område som inngår i et område, foreslås opphevet. Landskapsvern er etter kunngjort verneforslag. Tillatelse kan bare gis der- lovforslaget en mild verneform i den forstand at på- som tiltaket er uten nevneverdig betydning for forsla- gående virksomhet i det alt vesentlige vil kunne fort- get. Men dersom vesentlige samfunnsinteresser gjør sette. det nødvendig kan Kongen likevel gi tillatelse til til- – Naturreservat er en streng vernekategori, der taket. For tiltak innenfor et foreslått verneområde det alt vesentlige av virksomhet kan båndlegges, hvis som ikke trenger tillatelse, gis det hjemmel til å inn- dette er nødvendig for å oppnå verneformålet. Kate- føre en meldeplikt. gorien naturreservat foreslås utvidet til også å omfat- For store vernområder (nasjonalparker og land- te områder som ikke er uberørt, men som er viktige skapsvernområder) skal utkast til forvaltningsplaner for naturens mangfold. Dette kan være områder med foreligge senest samtidig med vernevedtaket. tekniske inngrep, men som likevel har beholdt ve- Gjeldende regel om midlertidig vern foreslås vi- sentlige økologiske funksjoner, og der videre teknis- dereført, men slik at vernet blir begrenset til fire år ke inngrep bør unngås. Det kan også være områder med mulighet for to års forlengelse. Videre vil Kon- der kulturbetinget biologisk mangfold representerer gen ha hjemmel til å vedta midlertidig vern av nær- viktige verneverdier, og der områder bør beskyttes mere bestemte naturtyper. Et slikt midlertidig vern strengt mot tekniske inngrep, samtidig som man går vil være generelt, i motsetning til det midlertidige inn med aktiv skjøtsel. Spesielle geologiske fore- vernet som vi kjenner i dag, og som er knyttet til et komster skal kunne vernes som naturreservat. I noen konkret angitt geografisk område (§ 45). tilfeller vil vernekategorien naturreservat derfor er- Lovforslaget inneholder en alminnelig regel om statte den nåværende kategorien naturminne (§ 37). at det kan dispenseres fra et vernevedtak dersom det – Vernekategorien biotopvernområde foreslås å ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan erstatte både naturvernlovens vernekategori biotop- påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom det fredningsområde og viltloven og lakse- og innlands- er nødvendig av sikkerhetshensyn. Begrunnelsen for fisklovens biotopvernhjemler. En konkret arts aktu- en dispensasjon skal vise hvordan virkningene for elle behov står sentralt i denne vernekategorien. Bio- miljøet er vurdert. Også dersom hensynet til vesent- topvern kan brukes for alle arter, og naturvernlovens lige samfunnsinteresser tilsier det, kan det gjøres krav om at arten må være fredet foreslås opphevet unntak fra vernet (§ 48). (§ 38). Det foreslås i naturmangfoldloven en bestemmel- – Marine verneområder forslås opprettet som en se om at hvis virksomhet som trenger tillatelse etter egen vernekategori for å ta høyde for ulikheter mel- annen lov kan innvirke på verneverdiene i et verne- lom hav og land. Lovforslaget er tilpasset forholdene område, skal hensynet til disse verneverdiene tilleg- i sjø, og man mener det er hensiktsmessig og mer ges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og fleksibelt ikke å være bundet av ulike vernekategori- ved fastsetting av vilkår (§ 49). er slik som på land. I tillegg til å bevare marine ver- Departementet viser til at de foreslåtte reglene for neverdier, kan marine verneområder etableres for å områdevern i naturmangfoldloven skal erstatte til- sikre verdier i havet som er økologiske betingelser svarende regler i gjeldende naturvernlov. Gjeldende for landlevende arter (§ 39). naturvernlov foreslås opphevet i sin helhet. 10 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009
Erstatning ved områdevern (§ 50) legges tyngre enn det som ellers ville være tilfelle, og Det foreslås innført like regler om erstatning for på en bedre og mer samordnet måte. rådighetsreguleringer ved områdevern. Hovedrege- Ordningen med begrepet utvalgte naturtyper kan len skal være at en eier eller rettighetshaver i et ver- i følge departementet omfatte større økosystemer – neområde skal ha rett til erstatning fra staten for øko- som f.eks. gammel edelløvskog eller deltaområder, nomisk tap som følge av at igangværende bruk blir men også småbiotoper – som f.eks. gamle trær, vanskeliggjort. Det forelås også enkelte prosessuelle gårdsdammer, hekker eller steinrøyser. Også geolo- endringer for å redusere prosessomkostningene ved giske forekomster omfattes av definisjonen. Hvilke erstatningsoppgjør. naturtyper som skal utvelges fastsettes gjennom for- skrift gitt av Kongen i statsråd. Forskriften kan også Bestemmelsene om erstatning skal gjelde for bestemme om utvelgelsen skal omfatte alle eller nær- grunneiere med og rettighetshavere i eiendom som mere bestemte forekomster av naturtypen. inngår i et område som er varig vernet som nasjonal- De foreslåtte reglene om utvalgte naturtyper har park, landskapsvernområde, naturreservat, biotop- karakter av bindende retningslinjer for bærekraftig vernområde eller marint verneområde. I motsetning bruk, og er knyttet opp mot plan- og bygningsloven til erstatningsreglene i gjeldende naturvernlov inne- og sektorforvaltningen. Reglene er generelle, dvs. at bærer lovforslaget her en felles regel for permanent de ikke angir konkrete, geografisk avgrensede en- vern etter alle vernekategorier. keltområder (§ 53). Det vises til at særregler om erstatning for rådig- Sentralt for spørsmålet om naturtyper skal utvel- hetsreguleringer for vernekategoriene naturreservat ges er om naturtypens utbredelse i Norge er truet. og naturminner ble innført i 1985. For noen grunnei- Hvis dette er tilfelle, vil det foreligge en hjemmel til ere vil båndleggelse gjennom områdevern uavhengig å velge ut naturtypen, og også en plikt for myndighe- av vernekategori medføre så vidt store restriksjoner tene til å vurdere om slik utvelging er nødvendig og på næringsvirksomhet at det vil være rimelig at øko- hensiktsmessig. Forslaget inneholder på dette punk- nomisk tap blir erstattet. Det foreslås derfor felles er- tet dermed en parallell til reglene om prioritering av statningsregler som tar utgangspunkt i restriksjoner arter. på igangværende bruk, og det skal ikke skille mellom Kommunene skal gjennom plan- og bygningslo- vernekategorier. En særskilt erstatningsordning på ven og andre lover få en sentral rolle i arbeidet med å dette rettsområdet vil også kunne være positivt for forvalte utvalgte naturtyper. Kommunen kan velge å samarbeidet med berørte grunneiere og rettighetsha- ofre en forekomst av en utvalgt naturtype og gi det vere i prosessen frem mot vernevedtak og i forvalt- aktuelle arealet et annet formål i arealplanen. ningen av etablerte verneområder. For utvalgte naturtyper i skog og på jordbruks- eiendom i drift foreslås egne regler som skal sikre Utvalgte naturtyper ivaretakelsen av den aktuelle naturtypen. Det skal Det foreslås lovregler om utvalgte naturtyper etableres en meldeplikt til kommunen for tiltak på som skal bidra til at truede og sårbare naturtyper iva- skog- eller jordbrukseiendom, som berører forekom- retas gjennom bærekraftig bruk, og som skal ivareta ster av den utvalgte naturtypen. Dette har sammen- hensynet til naturtyper som er truet eller som av an- heng med at en rekke jord- og skogbrukstiltak ikke dre grunner krever særskilte hensyn (§ 52). Reglene krever tillatelse (§§ 54 og 55). er en oppfølging av St.meld. nr. 42 (2000–2001) Bio- Der det er behov for å følge opp utvalgte naturty- logisk mangfold, der det ble bebudet en samordning per med aktive tiltak skal det utarbeides handlings- av juridiske og økonomiske virkemidler for ivareta- planer, og det skal etableres en egen tilskuddsordning kelsen av særskilte naturverdier. for slike handlingsplaner. Slike tilskuddsmidler skal Departementet viser til at de foreslåtte bestem- ses i sammenheng med berørte sektorers egne økono- melsene er sentrale for å oppfylle internasjonale for- miske virkemidler. Skjøtselstiltak i forekomster av pliktelser og for å nå det nasjonale målet om å hindre utvalgte naturtyper kan kun skje etter samråd med tap av naturens mangfold. grunneieren. Ordningen med utvalgte naturtyper vil innebære en klar prioritering, ved at noen naturtyper anses som Genetisk materiale viktigere enn andre. De foreslåtte bestemmelsene har Det foreslås i lovutkastet en generell bestemmel- karakter av en statlig retningslinje for prioritering og se om at Kongen kan fastsette at uttak fra naturen av samordning, som er rettet mot både statlige og kom- biologisk materiale - med formål om å utnytte det ge- munale myndigheter, samt mot private. Ordningen netiske materiale – skal kreve tillatelse fra departe- bygger på at myndighetene bruker allerede eksiste- mentet (§ 58). Begrunnelsen for å ha en slik adgang rende virkemidler, f.eks. i ny plandel av plan- og byg- er bl.a. behov for å ha kontroll over og oversikt med ningsloven, men slik at de utvalgte naturtypene vekt- lete- og uttaksaktiviteter. Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 11
Denne foreslåtte lovbestemmelsen om tilgang til vil det her være miljøvernmyndigheter, men i noen genetisk materiale er ny i norsk lovgivning, og hvor tilfeller kan det være aktuelt å delegere myndighet til det legges vekt på at staten skal forvalte det genetiske andre departementer eller deres underordnede orga- materialet som en felles ressurs som tilhører felles- ner (§ 62). skapet i Norge. Utnyttingen av det genetiske materi- Det vises til at der hvor hjemler i naturmangfold- alet skal være til mest mulig gagn for miljø og men- loven skal avløse eller supplere hjemler i gjeldende nesker i både nasjonalt og internasjonalt perspektiv, naturvernlov, viltlov, lov om innførsle- og utførslere- og det skal legges vekt på en rettferdig og likeverdig gulering eller lakse- og innlandsfisklov, tas det gene- fordeling av fordelene ved utnyttingen av genetisk relt sikte på at myndigheten blir liggende hos det materiale – og slik at urfolks og lokalbefolkningers samme forvaltningsorganet som i dag. Det er imid- interesser ivaretas. Dette vil ivareta hensynene bak lertid presisert at myndigheten til å treffe vedtak om biomangfoldkonvensjonen og i FAO-traktaten om områdevern, prioriterte arter og utvalgte naturtyper plantegenetiske ressurser, herunder hensynet til bæ- skal ligge hos Kongen i statsråd, med Miljøvernde- rekraftig bruk. partementet som ansvarlig departement, og at enkelt- Kongen kan ved forskrift innføre en generell til- tillatelser om innførsel og utsetting av fremmede or- latelsesordning for uttak og utnytting av det genetis- ganismer normalt vil være delegert til direktoratsni- ke materialet. Det er bare genetisk materiale tatt ut fra vå. naturen som skal reguleres. Unntatt fra tillatelseskra- Der hvor kommunen i dag gjennom delegasjon er vet er uttak fra offentlige samlinger og uttak til bruk tildelt viltmyndighet eller lakse- og innlandsfiskmyn- og videreforedling i jord- og skogbruk. dighet, tar man sikte på at denne ansvarsfordelingen Videre forslås det at Kongen ved forskrift kan be- beholdes. Videre forslås det en meldeplikt til kom- stemme at fordeler av uttak og utnytting av det gene- munene for utvalgte naturtyper i jord- og skogbruket, tiske materialet fra Norge, skal kunne tilfalle staten. samt en klar hjemmel for å kunne delegere forvalt- Både økonomiske og ikke-økonomiske fordeler kan ningsmyndighet for verneområder til kommunen. reguleres. Kommunene vil få et betydelig ansvar for å anvende I sjø vil reglene i naturmangfoldloven gjelde de miljørettslige prinsippene og regelen om utvalgte sammen med reglene i havressursloven. Reglene i de naturtyper etter naturmangfoldloven i sin forvaltning to lovene om tillatelse til uttak fra naturen av biolo- etter eget regelverk, særlig gjennom planlegging etter gisk materiale og deling av fordeler fra slik virksom- plan- og bygningsloven. het er i all hovedsak sammenfallende. Det legges opp Direktoratet for naturforvaltning er klageinstans til at reguleringen av uttak og utnytting hjemles i en for vedtak truffet av kommunen etter naturmangfold- felles forskrift etter de to nevnte lover, slik at det kun loven, med mindre annet er bestemt. blir én søknadsprosess. Bestemmelsene om tilgang til Det foreslås opprettet et eget miljøvedtaksregis- genetisk materiale gjelder både på land og i havet. ter gjennom forskrift. Registeret skal omfatte vedtak Det foreslås innført en egen bestemmelse om til- – f.eks. om prioriterte arter, områdevern, midlertidig gang til genetisk materiale i offentlige samlinger i vern, og dispensasjon (§ 68). Norge (§ 59). Det foreslås også regler som kan bidra til at andre Tilsyn, håndheving og sanksjoner lands genetisk materiale tas ut og utnyttes i samsvar Det foreslås i lovutkastet regler om tilsyn, hånd- med reglene i biomangfoldkonvensjonen. Det legges heving og sanksjoner. Slike regler – med unntak av opp til at opplysninger om leverandørlandet eller straff – finnes i liten grad i gjeldende naturvernlov, opprinnelseslandet skal følge genetisk materiale når lakse- og innlandsfisklov og viltloven, men er en del det utnyttes i Norge. Også opplysninger om bruk av av bl.a. forurensningsloven og svalbardmiljøloven. urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap skal Det er særlig gitt regler om: etter forslaget følge materialet, så fremt det er gitt – tilsyn og overvåking nærmere forskrift om det (§ 60). – gransking og opplysningsplikt Det foreslås innført en forskriftshjemmel om – retting og avbøtende tiltak ved ulovlig virksom- gjennomføring av Den internasjonale traktaten om het plantegentiske ressurser for mat og jordbruk i norsk – iverksetting av tiltak mot uforutsette miljøkonse- rett (§ 61). kvenser av lovlig virksomhet – tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av regler og Myndighet etter loven pålegg Myndigheten til å treffe enkeltvedtak eller til å gjennomføre tiltak av eget initiativ er i øverste in- Departementet viser til at hvis tilsynet skal kunne stans Kongen, men som regel vil myndigheten i før- utføres på en hensiktsmessig måte, er det en forutset- ste instans utøves på et lavere nivå. I de fleste tilfeller ning at tilsynsmyndighet får visse beføyelser som let- 12 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 ter gjennomføringen av de gjøremål de er pålagt etter Line Henriette Holten Hjemdal, frå loven. Dette gjelder regler om tilgang til eiendom der Senterpartiet, Erling Sande, og frå det foregår virksomhet som kan påvirke miljøet eller Venstre, leiaren Gunnar Kvassheim, pei- der miljøet antas å være påvirket, og regler om at kar på at det å ivareta naturen sitt mangfald er blant myndighetene må kunne kreve utlevert dokumenter dei største globale miljøutfordringar i vår tid. eller annet materiale som har betydning for gjennom- K o m i t e e n understrekar at mennesket har eit føringen av overvåking eller kontroll. Det er også be- grunnleggande ansvar for å forvalte naturen. Det be- hov for en hjemmel for tilsynsmyndigheten til å på- tyr at ressursane må brukast i samsvar med naturens legge den som påvirker eller kan påvirke miljøet å gi tåleevne. Eit konsekvent syn på menneskeverdet de opplysninger myndigheten trenger for å gjennom- inneberer at ressursane må fordelast rettferdig. Det føre tilsyn (§ 69). gjev også ein plikt til å verje livsgrunnlaget vårt på Det foreslås en adgang til å ilegge tvangsmulkt ein slik måte at vi overleverer kloden til våre etter- ved overtredelse av plikter fastsatt i eller i medhold kommarar i minst like god stand som då vi overtok av loven. Departementet viser til at tvangsmulkt ge- den. Naturen må derfor forvaltast med respekt, ut frå nerelt har en god preventiv effekt, i tillegg til at den eigenverdien og ut frå betydinga for andre menneske. bidrar til å tvinge frem en gjennomføring i samsvar Befolkningsvekst, aukande ressursforbruk og press med loven (§ 73). på areal, fattigdom og klimaendringar er viktige ele- Departementet viser til at adgangen til å inndrive ment i denne utfordringa. Dette krevjar aukande fo- tvangsmulkt som er pålagt et selskap i konsernfor- kus lokalt, nasjonalt og globalt. hold også hos morselskapet, er nødvendig for å sikre K o m i t e e n viser til at mangfald av livsformer at tvangsmulkten skal fungere som et effektivt virke- er grunnlaget for mennesket sin eksistens, livskvali- middel, i det manglende midler i datterselskap da tet og velferd. Naturens mangfald er utvikla naturleg ikke behøver å hindre inndrivning. Etter departemen- over lang tid og gjennom kulturpåverknad. Det er ei tets vurdering vil det for myndighetene etter loven viktig oppgåve å ta vare på naturens mangfald for være svært vanskelig i praksis å foreta en vurdering komande generasjonar. Dette vert gjort best gjennom av hvorvidt morselskapet har hatt praktisk og reell ein kombinasjon av vern og berekraftig bruk. Skal vi innflytelse på det forhold som har utløst tvangsmulk- sikre naturens mangfald, må vi òg sikre dei områda ten. artane lever i. Det er derfor framleis trong for områ- Det foreslås en ny regel om miljøerstatning, og devern så vel som felles reglar for verdifull natur plikt til å betale miljøerstatning skal følge av pålegg utanfor verneområda. gitt av myndigheten etter loven. Pålegget kan ilegges K o m i t e e n peikar på at Noreg har store natur- den som har overtrådt en bestemmelse som er gitt i verdiar som mellom anna er utvikla og ivaretatt gjen- eller i medhold av naturmangfoldloven, eller annen nom varsam lokal bruk. Bevisstheit om behov for å lovgivning når bestemmelsen tjener til gjennomfø- verne viktige naturområde, kulturminne, artsmang- ring av mål og prinsipper i naturmangfoldloven fald, sikre allmenn tilgang til områder osv. har auka (§ 74). dei siste 10 åra. Det foreslås straffehjemmel først og fremst for de Det har mellom anna ført til at omsynet til natu- bestemmelser i loven som gir konkrete plikter eller ren sitt mangfald, på ulike måtar, er blitt innarbeida i forbud - med forsett eller uaktsomhet som skyldkrav. fleire sektorlovverk. I tillegg står vi ovanfor nye ut- Mer generelle regler slik som aktsomhetsplikten, fordringar som eksisterande lovverk ikkje tek høgde foreslås ikke straffebelagt ved uaktsom eller forsett- for. lige overtredelser (§ 75). På denne bakgrunn er k o m i t e e n derfor nøgd med at Regjeringa legg fram for Stortinget ei ny lov KOMITEENS MERKNADER som gjev felles råmer, prinsipp og regler for bære- kraftig bruk og vern av naturen sitt mangfald, og som Innledning, lovas formål og verkeområde gjev grunnlag for å løyse utfordringar som gjeldande Komiteen, medlemene frå Arbeidar- lovverk i dag ikkje dekkar. Framlegget representerer partiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund etter k o m i t e e n si meining ein milepæl i arbeidet Kristoffersen, Marianne Marthinsen, med å ta vare på og utvikle naturen sitt mangfald i Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Noreg. Med denne lova vil Noreg få eit moderne, Aasland, frå Framstegspartiet, Tor- heilskaplig og framtidsretta lovverk på området. bjørn Andersen, Tord Lien og Ketil K o m i t e e n ser naturmangfaldlova i samanheng Solvik-Olsen, frå Høgre, Peter Skov- med Grunnloven § 110 b som seier at "Natur hvis holt Gitmark og Ivar Kristiansen, frå Produktionsævne og mangfold bevares". Det vises Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte og til at bestemmelsen understrekar at "Statens Myn- Thorkildsen, frå Kristeleg Folkeparti, digheder give nærmere Bestemmelser til at gjennom- Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 13 føre disse Grundsætninger". Naturmangfaldlova er p a r t i o g V e n s t r e peker imidlertid på at det er nettopp en slik lov. viktig å kombinere vern med hensynet til lokal næ- K o m i t e e n viser til proposisjonens omtale av ringsutvikling og levekår. Vi må sikre lokal forank- forholdet mellom naturmangfaldlova og plan- og ring og støtte til vernearbeidet. D i s s e m e d l e m - bygningsloven. Det er – og vil framleis vere – slik at m e r mener at det er nødvendig å gi lokale styres- mesteparten av landarealet forvaltast av kommunane makter i kommuner med mye vern større mulighet til gjennom plan- og bygningsloven, men slik at natur å påvirke egen utvikling. vert forvalta i samsvar med mål og prinsipp i natur- D i s s e m e d l e m m e r peker på at når ulike stat- mangfaldlova og bygger på en kombinasjon av regler lige/fylkeskommunale myndigheter følger sine pri- i plan- og bygningslova/sektorlovene og naturmang- mæransvarsoppgaver, kan summen arealmessig bli faldslova. vanskelig for enkelte kommuner. Etter årtier hvor na- K o m i t e e n er og nøgd med at loven vil vere et turområder er blitt forvaltet gjennom stort sett var- viktig bidrag til å prioritere mellom naturverdiar. som lokal bruk, oppleves vern/arealutnyttelse som et Ved at man gjennom loven seier klart frå at noe natur konfliktområde mellom lokale myndigheter og sen- er viktigare enn anna natur, så bidrar det til meir fø- trale myndigheter. Dette gjelder i særlig grad kom- reseieleg politikk og aksept for dei vedtak som vert muner med store vernet områder, som samtidig pre- fatta. Dette vert understreka av Regjeringa sitt for- ges av fraflytting og ønsker om aktiv lokal nærings- slag til naturmangfaldlov, der det vert lagt opp til ein utvikling for å etablere nye arbeidsplasser og være at- skala av verkemiddel som i hovudsak er tredelt. traktive for tilflytting. For den natur som er mest trua eller sårbar skal reglane om områdevern og prioriterte arter i natur- mangfoldlova gjelde. Komiteens medlemmer fra Frem- I eit mellomsjikt gis det regler for natur som har s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at enkelte behov for særskilt merksemd. Dette omfattar mellom kommuner opplever at deres arealer blir båndlagt av anna felles regler for verdifull natur utanfor verne- nesten alle verneformer, ved at de for eksempel både områda, såkalla utvalde naturtypar, reglar om fram- har nasjonalpark, vassdragsvern og laksefjord innen- ande arter og regler om berekraftig hausting av arter. for sine arealer, i tillegg til byggeforbudet i strandso- Slik natur vert forvalta i en kombinasjon mellom reg- nen, uten at dette er sett i sammenheng ved de enkelte lene i plan- og bygningsloven/sektorlover og natur- vernevedtak. Summen av vern i kommunen kan der- mangfaldlova. for bli svært omfattende. For alle tiltak og bruk som påverkar norsk natur D i s s e m e d l e m m e r peker på at kommuner gjeld lovens formål , forvaltningsmål for naturtypar, opplever at staten argumenterer ulikt fra etat til etat, økosystem og arter, kunnskapsgrunnlaget og miljø- og at staten ofte legger mer vekt på statlige interesser rettslige prinsipp, som utgjør lovens grunnmur. For- enn både lokale og private interesser. valtning bygger her på en kombinasjon av regler i plan- og bygningsloven/sektorlover og naturmang- faldlova. Komiteens medlemmer fra Høyre vi- K o m i t e e n viser til at eit sterkt nasjonalt lov- ser på denne bakgrunn til Dokument nr. 8:10 (2007– verk er avgjerande for å ivareta naturmangfald, sær- 2008) Representantforslag fra representantene Erna leg med dei store utfordringar vi står overfor på dette Solberg, Elisabeth Aspaker, Gunnar Gundersen, Ivar området. Samtidig er det viktig å byggje på lokalt en- Kristiansen, Trond Helleland, Bent Høie og Olemic gasjement og innflytelse for å sikre gode prosessar og Thommessen om en strategi for næringsutvikling og god legitimitet bak den politikken som vert ført på arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern. I området. dette forslaget ble det forelått å be Regjeringen frem- Komiteen viser til at norsk miljøpolitikk legg me en sak for Stortinget med en strategi for nærings- til grunn ein nær samanheng mellom naturvern og utvikling og arbeidsplasser i kommuner med høy an- friluftsliv. Dette er også synliggjort i gjeldande Lov del vern. En slik strategi bør bestå i: om naturvern. Vern av norsk natur har vore særs vik- tig for å sikre eit variert friluftsliv. K o m i t e e n vil 1. Å kartlegge hvilke kommuner som har stor bånd- understreke at sjølv om friluftslivet ikkje er eksplisitt legging av areal til vern eller andre fellesskaps- nemnt i formålsparagrafen, er dette ikkje å forstå som formål. ei nedprioritering av friluftslivets plass i miljøpolitik- 2. Å utvikle en kategorisering av kommuner etter ken. båndleggings/vernegrad. 3. Å lage nasjonale retningslinjer for alle etater med Komiteens medlemmer fra Frem- verne-/arealbruksmyndighet, slik at det tas hen- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- syn til at kommuner med stort båndleggingsbe- 14 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009
hov også skal ha rom for næringsmessig utvik- "Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor- ling. tinget med sikte på å styrke grunneiers rett til erstat- 4. Å lage nasjonale strategier for næringsutvikling i ning i saker om vern og ekspropriasjon, og det bes kombinasjon med vern. om at det i saken særlig utredes å utvide retten til er- 5. Å vurdere om det bør innføres en særskilt lokal statning ved gjenkjøpsverdi, at det ikke diskrimineres kompensasjon til kommuner som tar en svært mellom ulike former for vern og at det økonomiske stor del av belastningen med vern fra storsamfun- tapet utmåles etter markedsverdien." net. "Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor- tinget med sikte på å styrke grunneiers retter i saks- D i s s e m e d l e m m e r viser til Dokument nr. behandlingen av saker om vern og ekspropriasjon, og 8:34 (2008–2009) – Representantforslag fra stor- det bes om at det i saken særlig utredes rett til forsøk tingsrepresentantene Gunnar Gundersen, Martin En- på makebytte, å pålegge staten en tilbudsplikt og en geset, Peter Skovholt Gitmark, Sonja Irene Sjøli og tidsbegrensning av det midlertidige vernet." Torbjørn Røe Isaksen om å styrke grunneieres rettig- heter til erstatning og i saksbehandlingen ved vern og "Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om ekspropriasjon. praktiseringen av båndlegging og innløsning av eien- D i s s e m e d l e m m e r peker på at den private dom knyttet til planlagte veiprosjekter. Saken skal eiendomsrett er dypt rotfestet i norsk kultur og i det spesielt avklare rettigheter for eiendomsbesittere, og norske folks bevissthet. Å føle trygghet for sin eien- hvilke tidsfrister og prosedyrer som må innføres for å unngå at enkeltmennesker må bære urimelige byrder dom er en viktig verdi for det enkelte menneske, men på statens vegne når prosjekter trekker ut i tid." bidrar også til å sikre viktige samfunnsinteresser. Disse medlemmer mener at eiendomsretten gir Komiteens medlemmer fra Frem- en personlig interesse av å forvalte eiendommen i et skrittspartiet og Høyre peker på at den fore- langsiktig perspektiv, og at verdier på den måten hol- slåtte naturmangfoldloven i Ot.prp. nr. 52 (2008– des i hevd i generasjoner. Det er bred enighet om at 2009) er en svært omfattende lov som vil legge bety- eiendomsretten må ha sine grenser, og at det i visse delige føringer både for naturvernarbeid og når det tilfeller er nødvendig å kreve at eieren avstår fra eien- gjelder utnyttelse av inn- og utmarksressurser i frem- dommen eller fra beføyelser over den, når sterke tiden. D i s s e m e d l e m m e r peker på at en svakhet samfunnsinteresser tilsier det. ved loven er at den er en vid fullmaktslov. Dette vil i D i s s e m e d l e m m e r peker på at vedtak om praksis bety en sentralisering av myndighet til em- områdevern innebærer at rådigheten over fast eien- betsverk i direktorat og hos fylkesmennene gjennom dom blir regulert gjennom en offentlig myndighets- forskrifter. Dette gir usikkerhet for grunneiere/rettig- utøvelse. Typisk ved rådighetsreguleringer er at det hetshavere om hva de kan foreta seg i fremtiden uten settes et forbud mot, eller begrensninger for, enkelte å komme i konflikt med lovens bestemmelser. former for bruk uten at det skjer noen overføring av rådighet fra grunneieren til det offentlige eller andre. Komiteens medlemmer fra Høyre, Ved en ekspropriasjon skjer det derimot en avståelse Kristelig Folkeparti og Venstre mener av eiendom. Regjeringens forslag til ny naturmangfoldlov inne- D i s s e m e d l e m m e r peker på at regelverket holder mange positive elementer. Loven får stor be- skal sikre eier erstatning for sitt tap, og Grunnloven tydning og det er viktig at den nå blir vedtatt. Det er § 105 slår fast at: imidlertid beklagelig at Regjeringen har holdt sjøare- alene utenfor lovforslaget. Det er i disse områdene "Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin det er mest behov for en ny lov. rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa Disse medlemmer vil også vise til at finans- bør han have fuld Erstatning af Statskassen." minister Kristin Halvorsen og daværende miljøvern- minister Helen Bjørnøy i en kronikk i Dagsavisen D i s s e m e d l e m m e r mener imidlertid at re- 31. mai 2006, varslet at Regjeringens naturmang- gelverket ikke alltid gir grunneieren den erstatning foldslov skulle legges frem i 2007. Dette løftet ble han med rimelighet bør kunne regne med, og mener ikke holdt. Det er beklagelig at viktig tid har gått tapt derfor at regelverket må gjennomgås med sikte på å i arbeidet med å sikre det biologiske mangfoldet. styrke grunneiers posisjon. Disse medlemmer Disse medlemmer vil peke på at når loven tar på denne bakgrunn opp representantforslaget i først legges frem nå og i den form den har, betyr det Dokument nr. 8:34 (2008–2009). at den ikke får noen betydning for arbeidet med å D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- stanse tapet i det biologiske mangfoldet innen 2010. slag: D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at dette er et sen- Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 15 tralt punkt i Regjeringens Soria Moria-erklæring og nytte verkemidlar og kommunisere på ein måte som et mål som har fått full tilslutning i Stortinget. skapar engasjement. Disse medlemmer viser til at det under re- Komiteen er samd i formålet med lova, nemlig gjeringen Bondevik II ble tatt initiativ til å verne vik- å ta vare på naturen sitt mangfald med det biologiske, tige naturområder av stor verdi for kommende gene- landskapsmessige og geologiske mangfaldet og dei rasjoner. Blant annet fikk vi verdens første verneom- økologiske prosessane og at det skal skje ved bære- råde for kaldtvannkorallrev, en betydelig satsing på kraftig bruk og vern. frivillig barskogvern, våtmarker ble tatt vare på, og K o m i t e e n har merka seg at nytta for mennes- ikke minst ble det opprettet en rekke nye nasjonalpar- ke, både på kort og lang sikt, er tydelegare framheva ker. i Regjeringa sitt lovframlegg enn det var i biomang- Disse medlemmer viser til proposisjonens faldlovutvalet sitt framlegg. K o m i t e e n meiner omtale av forholdet mellom naturmangfoldloven og dette er ei viktig presisering. Natur har ein sjølvsagt plan- og bygningsloven. Det er og vil fortsatt være eigenverdi, men omsynet til og tydinga for menneske slik at mesteparten av landarealet forvaltes av kom- må og vektleggast i arbeidet med å ta vare på naturen. munene gjennom plan- og bygningsloven. Disse medlemmer vil understreke betyd- Geografisk virkeområde ningen av gode verneprosesser, bruk av lokal forvalt- K o m i t e e n viser til at Svalbard og Jan Mayen ning der hvor dette er mulig, samt en praktisering av allereie har eit regelverk som i stor grad gjer natur- plan- og bygningsloven som gir kommunene tillit til mangfaldlova sine bestemmelser overflødige. K o - å delta aktivt i forvaltningen av norsk natur. De utfor- m i t e e n er derfor samd i at kun lova sine bestem- dringer vi står overfor når det gjelder utryddelse av melser om tilgang til genetisk materiale vert gjort arter er krevende, og det er avgjørende å sikre så god gjeldande for Svalbard og Jan Mayen, men støtter at lokal forankring og medvirkning som mulig for å det i tillegg vert opna for at også andre bestemmelsar lykkes. kan gjerast gjeldande på eit seinare tidspunkt. Disse medlemmer viser til det for spredning K o m i t e e n meiner òg at det er viktig at måla og av arter er satt en grense for organismer som ikke fra dei generelle prinsippa i størst mogleg grad blir gjort før forekommer naturlig på stedet. For trær er denne gjeldande på kontinentalsokkelen og i Noregs økono- grensen "i Norge". Det er i dag mange tresorter som miske sone. er innført til landet og som ikke forekommer naturlig her. Det forutsettes derfor at ikke alle trær som i dag Fleirtalet i komiteen, medlemene finnes i Norge regnes som norske i denne sammen- frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, heng. Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- t i e t , innser at deler av naturmangfaldlova er lite til- Komiteens medlem fra Kristelig passa desse områda. Omsynet til folkeretten kan òg F o l k e p a r t i viser til at det over tid har vært bred vere ein avgrensande faktor. politisk enighet om behovet for et sterkt jordvern. F l e i r t a l e t sluttar seg til at lova skal gjelde på Det er uttrykt bekymring for at naturmangfoldloven norsk landterritorium og i Noregs territorialfarvatn. vil kunne svekke jordvernet ved at områder med ut- valgte naturtyper og prioriterte arter beskyttes sterke- Komiteens medlemmer fra Høyre, re, på bekostning av dyrka mark. D e t t e m e d l e m K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at vil påpeke at det fortsatt er behov for en helhetlig Regjeringens forslag til naturmangfoldlov ikke om- tenkning i arealforvaltningen, og at jordvernet ikke fatter norsk sjøterritorium utenfor 12 nautiske mil fra må svekkes som følge av innføringen av loven. kysten. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at Regje- ringen her svikter på et av de områdene hvor det er Lova sitt virkeområde mest behov for en ny lovhjemmel. Dette forslaget er K o m i t e e n vil understreke at naturmangfaldlo- stikk i strid med de faglige anbefalingene fra utvalget va saman med plan- og bygningsloven/sektorlovene som ble nedsatt for å utrede loven, og som sluttførte vil representere eit felles regelverk for alle som bru- sitt arbeid for om lag fire år siden. kar eller påverkar naturen. Lovverket gjev generelle D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at Re- råmer, prinsipp og regler for ulike aktivitetar. Eit gjeringens begrunnelse for å ikke inkludere havom- godt juridisk regelverk er viktig, men er etter k o m i - rådene utenfor 12 nautiske mil med bakgrunn i folke- t e e n si meining ikkje åleine tilstrekkeleg for å nå retten også kan være skadelig for Norges øvrige hav- måla knytt til naturens mangfald. Det er òg avgjeran- rettslige ambisjoner. Disse medlemmer er pri- de viktig å få næringsutøvarar, privatpersonar og an- mært imot å begrense lovens virkesomhetsområde til dre som brukar eller kan påverke naturen sitt mang- å ikke omfatte våre havområder. Natur og dyreliv fald til sjølve å ta ansvar. Skal ein oppnå dette må ein som befinner seg utenfor 12-milssonen er potensielt 16 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 like verdifullt som det som befinner seg innenfor ke sone (økonomiske soneloven) gjelder §§ 1, 3 til denne grensen. 12, 14 til 16, 57 og 58 så langt de passer og ikke er i På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m - strid med folkeretten." m e r følgende forslag: Bestemmelser om berekraftig bruk "§ 2 (stedlig virkeområde) første ledd skal lyde: K o m i t e e n er samd i betydinga av å klårgjere Loven gjelder på norsk land- og sjøterritorium, forvaltningsmål for arter og naturtypar og økosys- på norsk kontinentalsokkel og for havområder ellers tem. K o m i t e e n sluttar seg til at desse måla vert i soner opprettet i medhold av lov 17. desember 1976 formulerte som overordna prinsipielle mål, og ikkje nr. 91, med de begrensninger som følger av folkeret- som mål som medfører direkte plikter for private og ten." styresmakter.
Disse medlemmer vil videre stemme imot Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med- § 2 tredje ledd. lemene frå Framstegspartiet, har merka seg at slik D i s s e m e d l e m m e r vi peke på at Regjerin- disse måla er utforma, endrar dei ikkje rammevilkåra gens forslag til § 2 som et minimum burde inneholdt for dagens rovdyrpolitikk, som er utforma etter ei en generell aktsomhetsplikt, prinsippet om at tiltaks- samla avveging mellom ulike interesser. Fleirta- haver bærer kostnadene ved miljøforringelse burde l e t minner om at Regjeringas politikk når det gjelder vært gjennomført, og det burde vært krav om miljø- dei største rovdyra, byggjer på rovdyrforliket, jf. forsvarlige driftsmetoder og teknikker også på konti- St.meld. nr. 15 (2002–2003), og at vedtak om natur- nentalsokkelen, ved at § 2 tredje ledd også omfatter mangfaldlova ikkje medfører at dei prinsippa som er lovforslagets § 6, § 11 og § 12. fastslått der må endrast. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at olje- og Fleirtalet viser til at det i departementets gassindustrien jobber systematisk med disse spørs- kommentarer til lovframlegget går fram at dagens målene både i egen regi og som en oppfølging av rovviltforvalting kan heimlast i den nye lova, og at myndighetskrav, og at det derfor burde vært uproble- dei næringsmessige omsyn vil kunne vektleggast slik matisk for Regjeringen å gjennomføre disse prinsip- dei er gjort i dagens regelverk. Vidare heiter det i om- pene i lovforslaget. talen at forvaltning av rovvilt er eit eksempel på at sjølv om målet er at artar skal førekomme i levedyk- Komiteens medlemmer fra Frem- tige bestandar i deira naturlege utbredelsesområde, s k r i t t p a r t i e t mener det er merkelig at lovens kan andre viktige samfunnsinteresser tilseie at målet §§ 6, 11 og 12 om generell aktsomhet, forurenser be- vert nådd på andre måtar enn naturmangfaldlova iso- taler og best tilgjengelige teknologi i følge Regjerin- lert sett skulle tilsei, og at dette er eit eksempel på den gens forslag til ny naturmangfoldlov, ikke skal gjelde differensierte rovviltforvaltninga som i dag baserer i hele Norges jurisdiksjonsområde. seg på en interesseavveging mellom utmarksnærin- D i s s e m e d l e m m e r peker imidlertid også på gar og rovviltvern. F l e i r t a l e t er samd i at loven at naturmangfoldloven representerer en stor reform i må forståas på denne måten. norsk miljølovgivning, og at forvaltningen av eksis- terende arealvern representerer store utfordringer for Komiteens medlemmer fra Frem- miljømyndighetene. skrittspartiet og Høyre mener at når det gjel- Disse medlemmer mener at dersom akt- der de fire store rovdyrene, samt kongeørn, må be- somhetsprinsippet, prinsippet om forurenser betaler standenes levedyktighet vurderes på skandinavisk ni- og prinsippet om krav om bruk av best tilgjengelig vå. teknologi blir innført på sokkelen, vil dette sammen Disse medlemmer fremmer derfor følgende med miljøbestemmelsene i havressursloven, akva- forslag: kulturloven og petroleumsloven medføre en tilfreds- stillende rettstilstand for vern av naturmangfoldet på "§ 5 første ledd skal lyde: sokkelen og redusere behovet for klassisk arealvern i Målet er at artene og deres genetiske mangfold hele havet. ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i leve- D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak- dyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområ- grunn følgende forslag: der. Som naturlige utbredelsesområder kan det for enkelte arter forstås et større geografisk landområde "§ 2 tredje ledd skal lyde: enn Norge. Så langt det er nødvendig for å nå dette I Norges territorialfarvann, på kontinentalsokke- målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsom- len og i jurisdiksjonsområder opprettet i medhold av råder og de øvrige økologiske betingelser som de er lov 16. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomis- avhengige av." Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 17
Disse medlemmer har merket seg at Regje- økende behov for kunnskap om naturforvaltning og ringen i forarbeidene til Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) ivaretakelse av naturens mangfold i landets kommu- forsøker å berolige opposisjonen, utmarksnæringene ner. Kommunene har blant annet pekt på at loven vil og sine egne stortingsrepresentanter ved hardnakket medføre et økt behov for ressurser for å følge opp lo- å hevde at St.meld. nr. 15 (2002–2003) står over det vens intensjoner. endelige vedtaket til Naturmangfoldlov. D i s s e m e d l e m m e r vil særlig understreke Disse medlemmer er ikke beroliget, og behovet for kunnskapsoppbygging om forvaltningen frykter at formuleringene i forslaget til § 4 om for- av loven i kommunesektoren, og fremmer på denne valtningsmål - om at det skal være et mål at "artene bakgrunn følgende forslag: forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige leveområder." "Stortinget ber Regjeringen utarbeide en hand- Disse medlemmer mener at dette må klar- lingsplan for kunnskapsoppbygging om naturmang- gjøres i lovs form, og fremmer på dette grunnlag føl- foldsarbeidet i kommunesektoren." gende forslag: K o m i t e e n merker seg at kunnskapskravet er "§ 5 andre ledd skal lyde: nytt og omfattar både vitskapelig og erfaringsbasert Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke kunnskap som skal leggjast til grunn ved alle vedtak, for fremmede organismer og arter som det foreligger tildeling av tilskott og forvaltning av det offentliges andre nasjonale retningslinjer for forvaltningen av." egne faste eigedom som kan påverke norsk natur og ved etablering av vern. Det vil være viktig å få eta- K o m i t e e n er samd i at det skal settast som krav blert prosesser og arenaer som på en hensiktsmessig at alle har ei plikt til å opptre aktsamt og gjere det måte kan handtere de ulike formene for kunnskap, som er rimeleg for å unngå skade på naturmiljøet. slik at den kunnskapen som leggast til grunn ved ved- Samtidig må den enkelte kunne være trygg på at akt- tak er forståelig og mest mulig akseptert. Sjølv om samheitsplikta er oppfylt, dersom aktivitet vert utførd kravet til kunnskap vil være krevjande både for mil- i samsvar med løyve frå offentlig styresmakt og føre- jøforvaltninga og for andre statlige sektormyndighei- setnaden for løyva framleis er til stede. ter ser k o m i t e e n kunnskap som et svært viktig K o m i t e e n er vidare samd i trongen for at felles konfliktdempande tiltak. K o m i t e e n vil peike på at prinsipp for utøving av offentlig mynde vert nedfelt i det er viktig å nytte erfaringsbasert kunnskap om naturmangfaldlova. bruk av og samspill med naturen, ved avgjersler som K o m i t e e n vil understreke at ei kunnskapsba- rører ved naturmangfaldet. sert forvaltning, slik det er sett krav om i lovforslaget Føre-var-prinsippet, prinsippet om samla belast- og som er en oppfølging av St.meld. nr. 42 (2000– ning, prinsippet om at kostnadene ved miljøforinging 2001) Biologisk mangfold - Sektoransvar og samord- skal berast av tiltakshavar og prinsippet om miljøfor- ning, er svært sentralt. Det er og vil bli et aukande be- svarlige teknikkar og driftsmetodar, er etter k o m i - hov for kunnskap om naturforvaltning og ivaretaking t e e n si meining dekkande for dei miljørettslige prin- av naturens mangfald i landets kommunar. Det er et- sipp offentlege styresmakter bør leggje til grunn ved ter k o m i t e e n sitt syn viktig at miljøforvaltninga på utøving av sitt mynde. K o m i t e e n sluttar seg til alle nivå, også på lokalt plan, har god kunnskap og måten desse prinsipp er konkretisert i Regjeringas kompetanse og vidareutviklar denne for å utnytte dei lovframlegg. muligheitene lova gir. Lova medfører ei betydelig K o m i t e e n meiner at det er viktig at det i lova modernisering og meir dynamisk forvaltning av vert presisert at tiltak etter lova må vektast opp mot norsk natur, og inneberer at miljøforvaltninga får eit andre interesser. Tiltaket si betyding for naturen sitt løft. mangfald må stå i forhold til dei konsekvensar det vil K o m i t e e n vil peike på at i høve til kommu- gje på andre samfunnsektorar, lokalsamfunn og en- nane er det mellom anna viktig med kompetanseut- keltmenneske. vikling, økt innsikt i og bruk av kunnskapsgrunnlaget om naturens mangfald og utvikling av IT-baserte F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med- verktøy. Etter k o m i t e e n s meining bør Artsdata- lemene frå Framstegspartiet, er òg samd i at det spe- banken, som ein nøytral formidlar av kunnskap om sielt er viktig å vere bevisst på å ivareta omsynet til naturmangfaldet i Noreg, ha ei sentral rolle i dette ar- naturgrunnlaget for samisk kultur når et tiltak vil røre beidet. ved samiske interesser direkte.
Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- s k r i t t s p a r t i e t er enig i at det er et mål for norsk p a r t i o g V e n s t r e viser til at det er og vil bli et naturforvaltning at all bærekraftig bruk av norsk ut- 18 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 mark bør kunne opprettholdes både der slik aktivitet innføres romslige overgangsordninger som gjør at drives i dag, men også i nye områder. Aktivitet som jakt og fiske på arter ikke utilsiktet blir forbudt på forvaltningen bør være bevisst på å legge til rette for grunn av forvaltningsmessige utfordringer med å er utmarksbeite for bufe, reindrift, friluftsliv, jakt, fremstille dokumentasjon på at en art, produserer et fiske, annen høsting til matauke eller annen produk- høstingsverdig overskudd. sjon, og turisme. Disse medlemmer viser til svarbrev til ko- D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at disse akti- miteen fra Miljøverndepartementet 3. juni 2009, vitetene både er viktige næringsaktiviteter, men også hvor statsråd Erik Solheim slår fast at: viktige kulturbærere for alle de tre etniske gruppene med historisk bosetting i Norge, nordmenn, samer og "Jeg antar, som komiteen, at sosialt og fritidsbe- tinget fiske ikke vil være noen fare for bestander av kvæner. innlandsfisk. Slikt fiske har foregått i mange år og På dette grunnlag fremmer disse medlem- kan fortsette. Jeg vil også vise til at det blant annet m e r følgende forslag: skal legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon i avgjørelsen om å tillate høsting etter na- "§ 14 overskriften skal lyde: turmangfoldloven § 16 tredje ledd." (vektlegging av andre viktige samfunnsinteresser) Disse medlemmer forventer at dette også blir fulgt opp i praksis. § 14 andre ledd skal lyde: Ved vedtak i medhold av loven som berører tra- Uttak av vilt- og lakse- og innlandsfisk disjonell og kulturbærende bruk av norsk utmark, K o m i t e e n deler Regjeringa sitt syn på at dei skal det innenfor rammen som gjelder for den enkelte konkrete vedtaka om å tillate at hausting av vilt og av bestemmelse legges tilbørlig vekt på hensynet til na- lakse- og innlandsfisk framleis skal skje etter hhv. turgrunnlaget for denne bruken." viltloven og lakse- og innlandsfiskloven, men slik at vedtaka er i samsvar med vilkåra for hausting i natur- Artsforvaltning mangfaldlova. Komiteen støttar Regjeringa i at det er naud- K o m i t e e n er vidare samd i at føresetnaden for synt at vi i Noreg får eit regelverk som omfattar alle å kunne gi løyve er at best tilgjengelig dokumenta- ville dyre- og planteartar. K o m i t e e n sluttar seg til sjon tilseier at arten produserer eit haustingsverdig at det er hensiktsmessig at reglar om lovgrunnlaget overskot. Dette vil seie at dokumentasjonen til ei og vilkår for hausting mv. av arter på land (inkl. inn- kvar tid primært skal baserast på den kunnskap som sjøar og vassdrag) vert samla i naturmangfaldlova, faktisk eksisterer. mens reglar om hausting og annan utnytting av vilt- K o m i t e e n er også einig i at det ved avgjersle levande marine organismar fylgjer av havressurslo- om å tillate hausting av vilt og fisk skal leggast vekt va. Reglane i havressurslova supplerast av natur- på artens funksjon i økosystemet og dei verknader mangfaldlova si formålsbestemmelse og alminnelige haustinga kan ha på det biologiske mangfaldet for bestemmelser om berekraftig bruk. Samla sett vil øvrig, betyding for næring og rekreasjon, haustings- dette innebere ei heilskapleg artsforvaltning, sjølv tradisjon og på skade arten gjør. om det rettslige utgangspunktet er noe ulikt. K o m i t e e n støttar vidare forvaltningsprinsip- Fleirtalet i komiteen, medlemene pet som inneber at all hausting og uttak av artar skal frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Ven- følgje av lov eller vedtak gjort med heimel i lov. For streparti, Senterpartiet og Venstre, mer- lakse- og innlandsfisk samt vilt medfører det at haus- kar seg at høve til å felle vilt som angriper husdyr og ting og anna uttak er tillate når styresmaktene har tamrein i lovforslaget er avgrensa til å gjelde direkte opna for det. For virvellause dyr og planter og sopp angrep på bufe eller tamrein, men at Regjeringa ar- er det etter k o m i t e e n si meining nødvendig med beider med ein eigen odelstingsproposisjon som vil eit meir fleksibelt system slik Regjeringa legger opp innehalde forslag til endringar i viltlova, og der det til. K o m i t e e n sluttar seg til at hausting og anna ut- bl.a. vil bli drøfta om naudverjeretten bør utvidast tak av planter, sopp og virvellause dyr normalt er til- slik at den også omfattar forsvar av hund. late med mindre det er avgrensa ved lov eller vedtak gjort i medhald av lov. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- Komiteens medlemmer fra Frem- k e p a r t i er skuffet, men ikke overrasket over at Re- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- gjeringen, til tross for at flertallet allerede i Soria Mo- p a r t i o g V e n s t r e støtter prinsippet om at jakt og ria slo fast at nødverge også skulle gjelde for hund, fiske skal utøves etter vedtak med hjemmel i lov. har prestert å levere et lovforslag som innebærer det Men disse medlemmer vil peke på at det må motsatte. Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 19
På dette grunnlag fremmer disse medlem- avgjerande viktig for å oppnå forståing for norsk rov- m e r følgende forslag: dyrpolitikk, at staten yter full erstatning når husdyr eller tamrein blir drepne eller skada av rovvilt, og "§ 17 andre ledd skal lyde: støtter Regjeringas lovforslag som er ein vidarefø- ring av dagens erstatningsordning. Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person, bufe, tamrein eller husdyr. Eieren, eller en som opptrer Komiteens medlemmer fra Frem- på vegne av eieren, kan felle vilt når det må anses på- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e er enig i at det er vik- krevd etter dette ledd. Avliving og forsøk på avliving tig at staten yter full kompensasjon når rovdyr dreper etter dette ledd skal straks meldes til politiet." eller skadet av rovvilt. D i s s e m e d l e m m e r kon- staterer at det er betydelig uenighet om hvorvidt det er tilfellet etter dagens forvaltningspraksis. D i s s e Komiteens medlemmer fra Frem- m e d l e m m e r vil peke på at fylkesmennene har be- s k r i t t s p a r t i e t viser videre til de gode resultatene handlet disse spørsmålene, og at de mest liberale, for fra Sverige, hvor det på to år er skutt tre rovdyr med eksempel fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i fjor fikk hjemmel i den liberaliserte nødvergeretten. D i s s e pålegg om å stramme inn praksisen. m e d l e m m e r finner det merkelig at en sau som er mesteparten av sitt liv til fjells, og som har en mar- D i s s e m e d l e m m e r er også av den oppfat- kedsverdi på i grove trekk en tiendedel av en hund, ning av andre tap grunneiere og rettighetshavere på- skal være beskyttet av nødvergeparagrafen, mens en føres som følge av rovdyrpolitikken, også bør erstat- hund, som bor mesteparten av tiden sammen med tes. mennesker og har en markedsverdi som er langt høy- ere enn en sau, ikke skal ha samme krav på beskyttel- K o m i t e e n er samd i at det ikkje er behov for se. noen steng lovregulering av tilgangen til avliving og uttak av virvellause dyr. I utgangspunktet bør avli- K o m i t e e n viser til at norsk rovdyrforvaltning ving og uttak av virvellause dyr vere tillate, med min- har som mål å sikre overlevinga av store rovdyr og dre særskilte grunner tilseier noko anna. kongeørn. Dette er i samsvar med forvaltningsmålet for arter. Noreg deler rovdyrbestandane med våre na- Prioriterte arter boland, og deler dermed ansvar for overlevinga av K o m i t e e n ser bestemmelsene om prioriterte dei grenseoverskridande bestandane av dei store rov- arter som ei vidareføring og modernisering av natur- dyra i vår del av verda. Rovdyrpolitikken må etter vernlova sine bestemmelser om artsvern. Det vert k o m i t e e n sitt syn på denne bakgrunn ha utgangs- lagt opp til at reglene om prioriterte arter skal være punkt i storleiken til dei samla bestandane og skje i dynamisk og at arter og artene sitt leveområde ses i nær dialog med våre naboland. samanhang. K o m i t e e n har merka seg at det har kome inn- K o m i t e e n er nøgd med at en art kan priorite- vendingar mot korleis forvaltningsmålet for arter er rast når den er trua, når det er en art Noreg har et sær- formulert. K o m i t e e n vil presisere at målet innebe- skilt ansvar for eller det er internasjonal plikter knytt rer at det innanfor den enkelte art sin naturlige utbrei- til arten. Målsettinga med prioritering er at det kan ingsområde bør vere ein levedyktig bestand. Det er settast i verk tiltak for å oppnå en bestandsstatus eller ikkje et mål at alle arter nødvendigvis må forkomme -utvikling som er i samsvar med målet i § 5 for disse overalt til ei kvar tid, eller at det må vere levedyktige artene. bestandar innanfor Noreg sine grenser for arter der bestanda går på tvers av landegrensene. F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med- lemene frå Framstegspartiet, viser til at dersom en Komiteens medlemmer fra Frem- slik tilstand eller utvikling kommer i samsvar med skrittspartiet og Høyre mener at mulighetene forvaltningsmålet for arter, kan arten avprioriterast. for en felles forvaltning av de store rovdyrene med tilstøtende regioner i våre naboland bør utredes. Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t mener at dersom en bestands ut- K o m i t e e n vil gje støtte til opninga for at sty- vikling eller tilstand kommer i samsvar med forvalt- resmaktene kan tillate anna uttak av vilt og lakse- og ningsmålet i § 5, så bør arten automatisk avpriorite- innlandsfisk for å beskytte naturen, avverje skade og res. ivareta andre viktige omsyn. K o m i t e e n peikar på at vern mot uttak av ein Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med- trua art åleine, i mange tilfeller ikkje vil vere tilstrek- lemene frå Framstegspartiet, vil understreke at det er kelig for å ta vare på arten. For mange arter vil det 20 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 vere viktig å sikre levestadar som dei er avhengig av. ler at det vert gjort unntak frå prioriteringa for dei ak- Til sjuande og sist er det førekomsten av eigna leve- tuelle områda. stader for artene som er avgjerande for om dei over- lever i norsk natur. K o m i t e e n er derfor nøgd med K o m i t e e n vil støtte Regjeringa i at styresmak- at lovforslaget opnar for at det skal kunne gjevast re- tene skal orientere dei grunneigarar som har prioriter- glar om beskyttelse av visse typar økologiske funk- te arter etter forskrift på sin eigedom om kva konkre- sjonsområde av mindre omfang, og at det skal kunne te område som vert omfatta av eventuelle reglar om setjast krav om å klarlegge følgjene for arten, av beskyttelse av økologiske funksjonsområde, og at det planlagde inngrep i arten sitt funksjonsområde. er denne informasjonen grunneigaren skal forholda K o m i t e e n er elles samd i dei avgrensingar seg til. Dette er etter k o m i t e e n si meining nødven- som er føreslegne ved fastsetting av reglar for beskyt- dig for å få ordninga med priorterte arter til å fungere, telse av økologiske funksjonsområde. Dei skal gjelde og at ordninga vert føreseieleg for den enkelte grunn- mindre areal og skal ikkje medføre ein vesentleg van- eigar. skeleggjering av igangverande bruk. K o m i t e e n er svært positiv til at det blir oppret- K o m i t e e n viser til at det før etablering av øko- ta ein eigen tilskottsordning for aktive tiltak knytt til logiske funksjonsområde for ei prioritert art skal vere dei prioriterte artene. Dette vil sikre gjennomføring gjort ei vurdering av om prioritering er det hensikts- av intensjonen i lovverket på dette feltet. messige verkemidlet eller om andre verkemidlar er betre eigna. Det kan være bruk av anna lovverk eller Komiteens medlemmer fra Høyre, frivillige løysningar. Kristelig Folkeparti og Venstre har mer- K o m i t e e n vil i samband med dette peike på at ket seg at virkemidlene "prioriterte arter" og "utvalg- nær 35 pst. av artene på den norske raudlista er knytt te naturtyper" blir svært sentrale forvaltningsgrep for til kulturlandskapet. Mange av desse artene er knytt å ivareta målsetningen om bærekraftig bruk av natu- til tradisjonelle driftsformer i jordbruket som ikkje ren. Disse medlemmer peker på at bruken av lengre er lønnsame. Det å ivareta desse artene vil disse virkemidlene skal være basert på faglige vurde- krevje aktive tiltak for å bevare eller utvikle levesta- ringer og politisk styring som legger naturfaglige der for dei aktuelle artene. For å lukkast i dette, er det kompetansekrav til grunn for de valg som gjøres. naudsynt å ha ei positiv haldning og vilje hjå den en- Disse medlemmer viser til Artsdatabankens kelte bonde og grunneigar. Erfaringane bl.a. med rødliste over truede arter (2006) der nesten 4 000 ar- handlingsplanar for arter er at en gjennom positive ter er klassifisert som rødlistearter. Av disse er nær virkemidlar kan oppnå godt resultat. 2 000 truet. Disse medlemmer har merket seg at K o m i t e e n vil peike på at 48 pst. av artene på det er svært nødvendig med et raskt tempo i utvelgel- raudlista er knytt til skog. Sikring av dette artsmang- sen av prioriterte arter og utvalgte naturtyper, slik at faldet kan berre skje ved at skogen som heilskap har disse virkemidlene får en reell betydning. tilstrekkeleg med egna livsmiljø for dei ulike artane. Disse medlemmer peker på at arbeidet med Praktisk talt heile norsk skogbruk er i dag miljøserti- utvelgelse av prioriterte arter og utvalgte naturtyper fisert etter "Levende Skogs" standard for eit bere- må komme i gang så fort som mulig, slik at dette er kraftig norsk skogbruk, som er utviklet i ein konsen- klart allerede når loven trer i kraft. Eksisterende og susprosess der m.a. naturvernorganisasjonane har planlagte handlingsplaner for truede arter og naturty- vore aktivt representert. I tillegg til krav om generelle per kan bidra til å danne grunnlaget for den første ut- miljøomsyn og spesielle krav knytt til sumpskoger, velgelsen. kantsoner, edellauvskog og anna biologisk rik skog, er det etablert eit system for å registrere og ivareta Komiteens medlemmer fra Frem- nøkkelbiotopar for arter som ville vere trua dersom skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- det ikkje vert teke spesielle omsyn. k e p a r t i viser til at forvaltningsregimet "prioriterte K o m i t e e n legg til grunn at handlingsplanar arter" skal være en mellomløsning mellom vern og vert utarbeidd parallelt med forskrift. Dette er meir generelle prinsipper for bærekraftig bruk. Begrunnel- føreseieleg og sikrar at dei tiltak som er naudsynte for sen er at enkelte arter og deres funksjonsområder å fylgje opp den enkelte art blir klarlagt parallelt med trenger et strengere vern enn andre. D i s s e m e d - prioriteringa. l e m m e r mener at det må være en klart forutsetning at "prioriterte arter" skiller seg klart fra områdevern, Dersom summen av omsyn i etterkant viser seg å og i praksis ikke blir en form for vern uten rett til er- gje større konsekvensar, er f l e i r t a l e t i k o m i t e - statning. Et slikt vern bør skje frivillig og med ut- e n , alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet gangspunkt i en nasjonal handlingsplan kombinert og Høgre, samd i at grunneigar skal kunne krevje at med bruk av avtaler mellom det offentlige og grunn- området vert verna etter reglene for områdevern, el- eier. Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 21
Komiteens medlemmer fra Frem- gangspunktet for dette arbeidet er at det er forekom- s k r i t t s p a r t i e t er skeptiske til den vide fullmak- sten av egnete levesteder som er avgjørende for arts- ten til priortierting av arter Regjeringen ber om i mangfoldet. Fokus har derfor vært å bevare og utvik- § 23. D i s s e m e d l e m m e r peker på at kriteriene le livsmiljøene for artene i skog som helhet, i stedet for å kunne gjøre dette er så vide at i hvert fall alle ar- for å fokusere på mer eller mindre tilfeldige enkelt- ter som er klassifisert som kritisk truet, sterkt truet og funn av arter. sårbare på den norske rødlista, snaut 2000 i tallet, vil D i s s e m e d l e m m e r mener at dersom målet være aktuelle som prioriterte arter. hadde vært å sikre en reell vurdering av behovet for Disse medlemmer peker på at også de øvri- offentlige restriksjoner, burde det vært krav om å ut- ge artene på rødlista kan prioriteres. D i s s e m e d - arbeide en handlingsplan for arten, og først hvis l e m m e r mener at dette bør korrigeres, slik at rand- handlingsplanen hadde dokumentert behov for det soneutbredelse av arter i denne omgang ikke kan om- skulle vern av funksjonsområdene tre i kraft. Det kra- fattes av prioritering. vet om utarbeidelse av handlingsplan som ligger inne i lovforslaget, er knyttet til at det først er gitt bestem- Komiteens medlemmer fra Frem- melser om økologiske funksjonsområder, og at aktiv skrittspartiet og Høyre mener det ikke er rik- skjøtsel er en forutsetning for ivaretakelse av områ- tig å gi noen organisasjoner en lovbeskyttet rett til å det. D i s s e m e d l e m m e r mener at en handlings- delta i forvaltningens arbeid med norsk natur, og at båndene og dialogen mellom miljøforvaltningen og plan heller burde vært grunnlag for å avklare om det naturvernorganisasjonene er mer enn godt nok ivare- er et reelt behov for bestemmelser om arealbruk. tatt allerede. D i s s e m e d l e m m e r støtter forslaget om å På denne bakgrunn fremmer disse medlem- legge til rette for at grunneiere og rettighetshavere et- m e r følgende forslag: ter avtale med og støtte fra Staten skal gis ansvar for skjøtsel i økologiske funksjonsområder. D i s s e "§ 23 (prioriterte arter) skal lyde: m e d l e m m e r forutsetter at denne praksisen blir re- gelen og ikke unntaket i fremtiden. Kongen i statsråd kan ved forskrift utpeke nær- På dette grunnlag fremmer disse medlem- mere angitte arter som prioritert. Ved avgjørelsen m e r følgende forslag: legges vesentlig vekt på om a) arten har en bestandssituasjon eller bestandsut- vikling som strider mot målet i § 5 første ledd, og "§ 24 (beskyttelsens innhold), første til tredje ledd at skal lyde: b) arten har en vesentlig andel av sin naturlige ut- Når en art er utpekt som prioritert etter § 23, skal bredelse eller genetiske særtrekk i Norge, eller det utarbeides en handlingsplan for å ta vare på arten. c) det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten. Planen skal hensynta tiltak hos ulike myndigheter og I sjø anvendes bestemmelsen i første ledd bok- i privat sektor i sammenheng, og utarbeides i et sam- stav b bare i særlige tilfeller. arbeid mellom partene. Når det foreligger dokumentasjon for at en art et- En forskrift om prioriterte arter etter § 23 første ter vitenskapelige kriterier har nådd en tilstand eller ledd kan gi regler om skjøtselstiltak i samsvar med utvikling som vesentlig strider mot målet i § 5 første § 47 når dette er nødvendig for å sikre bevaring av ar- ledd, skal myndighetene etter loven vurdere om det ten. Offentlige tilskuddsordninger skal så langt mulig bør treffes vedtak etter første ledd. bidra til å sikre bevaring av en prioritert art. Departementet skal ved forskrift oppheve en pri- Gis det regler om beskyttelse av visse typer øko- oritering etter første ledd når det foreligger dokumen- logiske funksjonsområder for prioriterte arter i hand- tasjon etter vitenskapelige kriterier for at bestands- lingsplanen etter første ledd, der aktiv skjøtsel eller målet i § 5 første ledd er nådd." andre typer tiltak er en forutsetning for ivaretakelse av funksjonsområdet kan staten inngå nærmere avta- Disse medlemmer peker videre på at §24 le med grunneier eller rettighetshaver om skjøtsel av gir hjemmel for at forskriften etter § 23 kan gi regler et økologisk funksjonsområde for prioriterte arter. om beskyttelse av visse typer økologiske funksjons- områder av mindre omfang. Slik bestemmelsene er Siste ledd skal lyde: utformet mener d i s s e m e d l e m m e r det er grunn til å frykte at når en art først er prioritert, blir det fast- Myndigheten etter loven kan gjøre unntak fra for- satt slike bestemmelser selv om det ikke er nødven- skrift etter § 23 dersom det ikke vesentlig forringer dig med tanke på å ta vare på arten. artens bestandssituasjon eller bestandsutvikling, eller Disse medlemmer peker på at dette blant dersom vesentlige samfunnshensyn gjør det nødven- annet kan undergrave "Levende Skog"-arbeidet. Ut- dig." 22 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009
D i s s e m e d l e m m e r er for øvrig skeptiske til Komiteen støttar at utsetting av enkelte fram- at Regjeringen legger til grunn et "vesentlighetskrav" ande organismar som til dømes plantar i hagar, park- i forbindelse med grunneiers rett til å få vurdert og anlegg og andre dyrka område, samt norske treslag, kreve vern av sine arealer etter reglene for område- ikkje skal krevje særskilt løyve etter naturmangfald- vern, og mener at alle grunneiere som får beskrank- lova, slik Regjeringa foreslår. ninger på sin eiendom i medhold av denne lov bør K o m i t e e n viser til at plantehelseforskrifta har kunne få vurdert et vern av sine arealer etter reglene nokså detaljerte reglar om sunnheitssertifikat, og ge- for områdevern. nerelle krav til aktsemd for å hindre utilsikta innfør- sel, jf. §§ 10, 17 og 28. Dette gjeld òg utilsikta inn- Framande organismar førsel av til dømes iberiaskogsnegler. K o m i t e e n er klar over at framande organismar K o m i t e e n viser til at elles er "tilsikta" innfør- er ein alvorlig og aukande trussel mot bevaring av det sel for bruk som nytteorganismar som til dømes har- biologiske mangfaldet. K o m i t e e n er difor samd i lekinmarihøna – i utgangspunktet er forbode iht. pla- at eksisterande lovverk på dette området er mangel- nevernmiddelforskrifta, og krev eventuelt løyve frå fullt, og at det er behov for eit heildekkande regelverk Mattilsynet. for innførsel og utsetting av framande organismar slik Regjeringa foreslår. Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteen er vidare samd i at det er behov for skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- ein eigen aktsomhetsbestemmelse knytt til framande p a r t i o g V e n s t r e vil peke på at lovforslaget ikke organismar. K o m i t e e n støttar også hovudprinsip- inneholder tilstrekkelige effektive tiltak i forhold til pet om at levande eller levedyktige organismar berre introduksjon av fremmede arter ved import av blant skal kunne innførast til Noreg med løyve etter natur- annet planter. mangfaldlova, men at det ikkje vert kravd løyve etter Disse medlemmer vil blant annet vise til de denne lova for innførsel av landlevande plantar og store utfordringene med Iberia-snegler som trolig er nærare bestemte husdyr med mindre anna er bestemt. kommet til Norge gjennom planteimport. Til tross for K o m i t e e n er også samd i at det gjennom forskrift at importordningen er omfattet av et opplegg med vert opna både for å fastsette forbod mot innførsel av sertifikater for nettopp å ivareta slike spørsmål knyt- bestemte organismar, og at innførsel av bestemte or- tet til introduksjon av fremmede arter, har altså disse ganismar kan skje utan løyve. sneglene kommet til Norge – og er i dag et stort pro- K o m i t e e n støttar vidare at det blir krav om blem for mange. D i s s e m e d l e m m e r har merket løyve etter naturmangfaldlova for å sette ut organis- seg at Regjeringens medlemmer til stadighet frem- mar av arter og underarter som ikkje er å finne natur- mer krigserklæringer mot disse fremmede artene. leg i Noreg. Dette vil òg omfatte utanlandske treslag. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at en naturlig K o m i t e e n vil likevel peike på at enkelte av disse oppfølging av dette er at innsatsen med å begrense treslaga er viktige for verdiskapinga på kort og lang tilførselen av fremmede arter, intensiveres. sikt brukt både i juletre- og pyntegrøntproduksjon og På denne bakgrunn fremmer disse medlem- i ordinært skogbruk. K o m i t e e n meiner difor at det m e r følgende forslag: ikkje kan vere hensiktsmessig at kvar enkelt utsetting av slike plantar skal krevje løyve etter naturmang- "Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning for faldlova med vedtaksmynde på direktoratsnivå. K o - import av planter som bedre ivaretar risikoen for in- m i t e e n legg til grunn at bestemmelsen gir heimel troduksjon av fremmede arter, og eventuelt komme til å gje generelle løyver til ulike typar tiltak, til dø- tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer." mes juletre- og pyntegrøntproduksjon, dersom lo- vens vilkår for utsetting er oppfylt. Komiteens medlemmer fra Høyre K o m i t e e n er også samd i at det blir krav om fremmer følgende forslag: løyve etter naturmangfaldlova for å kunne setje ut vilt av arter, underarter eller bestandar som ikkje frå "§ 30 første ledd bokstav a skal lyde: før er å finne naturlig i distriktet, og at det gjennom forskrift kan stillast krav om at òg utsetjing av andre organismer av arter og underarter som ikke fin- organismar som ikkje frå tidlegare førekjem naturlig nes naturlig i Norge. Utenlandske treslag krever god- på staden krevjar løyve, men at dette ikkje skal kunne kjenning etter skogbruksloven." gjelde norske treslag. K o m i t e e n er vidare samd i at det vert kravd "§ 31 første ledd bokstav c skal lyde: løyve for all utsetjing av organismar i sjø eller vass- biologiske plantevernmidler og utenlandske tre- drag, unntatt av stadeigen stamme, med mindre det slag som det er gitt tillatelse til utsetting av i eller i ligg føre løyve etter akvakulturloven. medhold av annet lovverk." Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 23
Områdevern Komiteens medlemmer fra Frem- K o m i t e e n støttar at det er viktig at eit repre- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- sentativt utval av norsk natur vert verna for komman- p a r t i o g V e n s t r e mener derfor at prinsippet om de generasjonar, og at områdevern er eit viktig verke- at aktiviteter eller bærekraftig bruk som ikke strir middel for å sikre naturen sitt mangfald. Det er derfor mot verneformålet, må nedfelles klart og tydelig i lo- turvande å vidareføre heimelgrunnlaget for område- ven. Dette vil være svært avgjørende for bønder, vern. grunneiere og andre lokalsamfunn som ønsker å leg- K o m i t e e n meiner at det er gode grunnar for at ge til rette for ny miljøbasert næringsutvikling i og naturmangfaldlova i motsetning til dagens naturvern- rundt verneområder. lov klargjer måla for områdevern. K o m i t e e n har D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- merka seg at det i høringsrundane har framkomme slag: ynskje om at omsynet til næringsmessig bruk og fri- luftsliv burde komme til uttrykk i målformuleringa- "§ 34 fjerde ledd skal lyde: ne. Innenfor den rammen som gjelder for den enkelte K o m i t e e n er samd med Regjeringa i at måla vernekategori, kan Kongen i forskriften forby eller først og fremst bør knytast til naturverdiane. Dette regulere virksomhet eller ferdsel som i seg selv eller betyr likevel at det bl.a. ved fastsetjing av vernebe- sammen med annen bruk kan motvirke formålet med stemmelsene skal leggast vekt på å leggje forholda til vernet. Det kan fastsettes særlige regler for forskjel- rette både for friluftsliv og næringsmessig bruk så lige deler av området når det er forenlig med delom- lenge dette ikkje strid mot formålet med vernet. rådets funksjon for verneformålet. Restriksjoner på K o m i t e e n er som Regjeringa opptatt av at ver- aktivitet skal stå i forhold til verneformålet." net skal ha positive ringverknader for næringar og ut- vikling av lokalsamfunn. Disse medlemmer mener ikke at Regjerin- K o m i t e e n vil også framheve at gjenoppføring gens forslag til § 34 åpner for å legge til rette for fri- av setre og andre husvær som følge av brann og na- luftsliv og næringsmessig bruk "så lenge dette ikkje turskade innanfor verneområda kan gjennomføres strid mot formålet med vernet". Tvert imot er det i der dette ikkje kommer i strid med verneformålet. forslaget til § 34 slått fast at å "videreføre bærekraftig Høve for slik gjenoppbygging vil dessuten etter k o - bruk" er tillatt. Så lenge Regjeringen i sitt forslag vel- m i t e e n s meining vere konfliktdempande. ger denne formuleringen, må det bety at all ny bruk, K o m i t e e n er samd i at det er hensiktsmessig at uavhengig av konsekvens for verneformålet, ikke det i naturmangfaldlova på ein klarere måte enn i ek- skal være tillatt. Dette mener d i s s e m e d l e m m e r sisterande regelverk vert gjeve råmer for dei inn- er svært uheldig, og at det ikke kan være i tråd med skrenkingar i råderett som kan fastsettast i vernefor- Regjeringens ambisjon om å etablere ny virksomhet skrifta. K o m i t e e n er samd i at ein i forskrifta skal i tilknytning til norske landbrukseiendommer. Ei hel- kunne forby tiltak som motverkar formålet med ver- ler kan dette bidra til økt oppslutning ute i norske dis- net. Komiteen vil likevel understreke betydinga triktskommuner om regjeringens vernearbeid. av å legge forholda til rette for aktiv bruk av områda På dette grunnlag fremmer disse medlem- for friluftsliv og for å skape verdiar og arbeidsplassar m e r følgende forslag: lokalt, så lenge denne bruken er berekraftig og ikkje strir mot formålet med vernet. Dette tilseier at ein bør "§ 34 siste ledd skal lyde: opne for slike tilrettetleggingstiltak – i den grad tilta- ka ikkje direkte strider mot det som er formålet med Verneforskriften skal ikke være til hinder for ny vernet. og eksisterende bruk som ikke strider mot vernefor- K o m i t e e n viser vidare til den såkalla fjelltek- målet." sten som regjeringa Bondevik II la frem i St.prp. nr. 65 (2002–2003), og som Stortinget ga sin tilslutning Vernekategoriar til, jf. Innst. S. nr. 260 (2002–2003), der det vart gje- K o m i t e e n sluttar seg til at vernekategoriane ve signal om auka satsing på miljøtilpassa turisme i nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat verneområder. Her heiter det også at norsk fjellnatur og biotopvernområda vert vidareførte i naturmang- skal gje grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i faldlova, mens vernekategoriane naturminne og fjellbygdene. vassdragsvernområda utgår. Etter k o m i t e e n si K o m i t e e n viser til at dette og er understreka i meining vil den nye lova sine bestemmelser om ver- Soria Moria-erklæringa og i Regjeringa sin strategi nekategoriane innebere ei modernisering og ei lov- for reiseliv. K o m i t e e n vil peike på at det er viktig messig tilpassing til den praksis som har utvikla seg. at det blir lagt til rette for verdiskaping i tilknyting til K o m i t e e n er óg nøgd med at det vert lagt opp til at verneområde. utkast til forvaltningsplan skal leggast fram samtidig 24 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 som det vert gjort vernevedtak for nasjonalparkar og at forslaget til bestemmelser gjer det mulig å vidare- landskapsvernområde. føre satsinga på frivillig vern. K o m i t e e n meiner i likskap med Regjeringa at K o m i t e e n er samd i at det ved kunngjering av forholda i sjø er såpass spesielle at det er formål- eit påtenkt verneforslag bør vere mulig å innføre mel- steneleg at marine verneområde vert oppretta som ein deplikt for tiltak som ikkje treng løyve etter anna lov. eigen vernekategori. K o m i t e e n stør òg at eit forvaltningsorgan utan vi- dare kan avslå en søknad om løyve til et tiltak og at Komiteens medlemmer fra Frem- tilskott til tiltak normalt ikkje skal kunne gjevast i s k r i t t s p a r t i e t mener at naturvernlovens bestem- område som inngår i eit kunngjort verneforslag. K o - melse om krav om statsgrunn for etablering av de m i t e e n er samd i at meldeplikta og bestemmelsene største verneområdene bør opprettholdes. Nasjonal- som løyve og tilskott, vert avgrensa til å gjelde i fire park er en streng vernekategori og krever også en so- år etter at verneforslaget er kunngjort, med muligheit lid størrelse, noe praksis også har vist. for to års forlenging i særlige tilfeller. D i s s e m e d l e m m e r vil ikke utelukke verken K o m i t e e n er samd i at det er behov for å ha at privat grunn blir inkludert i nasjonalparker, eller at høve til å kunne innføre midlertidig vern dersom det nasjonalparker etableres utelukkende på privat viser seg naudsynt for å hindre skade på verneverdi- grunn. I sistnevnte tilfelle bør det skje som et resultat ane mens vern vert vurdert. av en frivillig avtale mellom grunneier og staten. På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m - Fleirtalet i komiteen, medlemene m e r følgende forslag: frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Ven- streparti, Senterpartiet og Venstre, "§ 35 første ledd skal lyde: sluttar seg til at verknaden av vedtak om midlertidig For å bevare større naturområder som inneholder vern avgrensast til fire år, med høve for to års forlen- særegne eller representative økosystemer, eller er ging i særskilde tilfelle. landskap som er uten tyngre inngrep, kan arealer av statens grunn legges ut som nasjonalpark. Grunn av K o m i t e e n vil peike på at det i mange verne- samme art som ikke er i statens eie, og som ligger i område vil vere behov for skjøtsel, og er nøgd med at eller grenser inntil arealer som nevnt i første punk- Regjeringa foreslår at midlar til skjøtsel skal styrkes tum, kan legges ut som nasjonalpark sammen med i forhold til dagens nivå. statens grunn." K o m i t e e n er samd i at forvaltningsstyresmak- tene i slike område skal inngå avtaler med aktuelle Komiteens medlemmer fra Frem- grunneigarar om at desse utfører nærmare bestemte skrittspartiet og Høyre fremmer følgende skjøtselstiltak, dersom dette er mulig. Før eventuelt forslag: andre får slike oppdrag må det vere avklart at dei be- rørte grunneigarane ikkje er interessert i, eller i stand "§ 35 annet ledd skal lyde: til å gjennomføre skjøtselstiltaka. I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av Komiteens medlemmer fra Frem- naturmiljø eller kulturminner som strider mot verne- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- formålet finne sted. Forskriften skal verne landskapet p a r t i o g V e n s t r e mener at å åpne for at forvalt- med planter, dyr, geologiske forekomster og kultur- ningen, uten politisk behandling kan utsette en minner mot utbygging, anlegg, forurensning og an- grunneier for midlertidig vern uten kompensasjon i nen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og til sammen sju år, fire år uten politisk behandling, sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til ikke kan være ønskelig. fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt. Slik Disse medlemmer innser at utbetaling av ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede erstatning nødvendigvis må ta noe tid, og aksepterer områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er at det gis ett års frist for utbetaling av erstatningen. nødvendig for å bevare planter eller dyr, kulturmin- Men disse medlemmer mener at verneprosesse- ner eller geologiske forekomster." ne ikke skal kunne ta seks år, og at tre års utrednings- tid med mulighet for ett års utvidelse, må være til- Saksbehandlingsregler. Midlertidig vern mv. strekkelig. Dersom forvaltningen i løpet av tre år ikke K o m i t e e n registrerer at bestemmelsen om har klart å dokumentere en hjemmel for vern, og Re- saksbehandling og verneplanprosess er basert på den gjeringen og Stortinget i løpet av det neste året ikke praksis som har utvikla seg over tid. K o m i t e e n klarer å fatte de nødvendige vedtak, kan det angjel- sluttar seg til dette. K o m i t e e n er òg særs nøgd med dende område ikke være så viktig å verne. Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 25
På dette grunnlag fremmer disse medlem- K o m i t e e n er fornøgd med at det er presisert at m e r følgende forslag: erstatninga ved vern av skog vil bli dei same som ved vern av skogreservat etter gjeldande naturvernlov. "§ 44 siste ledd skal lyde: Dette er etter k o m i t e e n si meining avgjerande for at satsinga på frivillig vern av skog skal kunne vida- Virkningene av første ledd er begrenset til tre år reførast. K o m i t e e n er derfor samd i at i all skog er etter at forslaget er kunngjort. Departementet kan skogbruk å sjå på som igangverande bruk, med min- forlenge virkningene med kun ett år." dre skogbruk er forbode i vernevedtak eller regule- ringsplanar, og at dette også gjelder områder som "§ 45 tredje ledd skal lyde: grunneigar sjølv har administrativt freda. Skogbruk For vedtak om midlertidig vern etter første og an- blir dermed å sjå på som igangverande bruk også i ad- net ledd gjelder ikke §§ 41 til 43. Når det treffes ved- ministrativt freda område på statsgrunn, område som tak om midlertidig vern, skal saksbehandlingen fort- er administrativt freda i kommunal regi, nøkkelbioto- sette uten ugrunnet opphold. Virkningen av vedtak par og andre områder som grunneigar sjølv har avsett om midlertidig vern er begrenset til tre år etter at ved- for å ivareta naturverdiar. taket ble kunngjort. Departementet kan forlenge virk- ningen av det midlertidige vernevedtaket med ett år." F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med- lemene frå Framstegspartiet og Høgre, er samd i at Komiteens medlemmer fra Frem- det er uheldig at det i dag vert brukt store ressursar i s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e peker på at det i dag rettsapparatet for å avklare kva som er påreknelig er ingen tidsbegrensning for midlertidig vern. I NOU bruk av et verneområde. F l e i r t a l e t stiller seg difor 2004:28 ble dette vurdert, men det ble konkludert bak at erstatning kun skal gjevast for bruk det er gje- ve løyve til før kunngjering av påtenkt verneforslag. med at når det treffes et vedtak om midlertidig vern, skal saksbehandlingen fortsette uten ugrunnet opp- Eit anna fleirtal, medlemene frå Ar- hold. beidarpartiet, Sosialistisk Venstrepar- Disse medlemmer mener en tidsbegrens- t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at erstatning gis for ning vil pålegge vernemyndighetene et større ansvar økonomisk tap når vern medfører ein vanskeleggje- for å behandle saken raskt, og henviser videre til at ring av igangverande bruk. Det er ikkje et vilkår at langvarige båndleggelser kan være i strid med men- vernet skal medføre ein vesentleg vanskeleggjering neskerettighetene. I EMD (Sporrong og Lönnroth fra før erstatning gis. 1982) ble Sverige dømt for brudd på EMK som en følge av at staten hadde båndlagt eiendommene for Komiteens medlemmer fra Frem- mulig ekspropriasjon i henholdsvis 25 og 12 år. skrittspartiet og Høyre er fornøyd med at det D i s s e m e d l e m m e r viser til at formålet med mid- endelig blir innført en hjemmel for erstatning også lertidig vern er å bevare eventuelle verneverdier for landskapsvernområder og nasjonalparker. mens permanent fredning vurderes, og en tilsvarende D i s s e m e d l e m m e r er imidlertid ikke for- begrunnelse som ligger bak bestemmelsen om mid- nøyd med at denne erstatningen nå bare skal gis til lertidig dele- og byggeforbud i plan- og bygningslo- "igangværende bruk". Dette må være en klar forver- ven § 33. ring av grunneiers posisjon i forhold til dagens ord- Disse medlemmer mener en regel tilsvaren- ning i naturreservat, som gir erstatning for "påregne- de plan- og bygningsloven § 33 burde gjelde ved lig bruk". midlertidig vern etter naturvernloven. D i s s e m e d l e m m e r er for så vidt enig i at dette vil medføre mindre prosesskostnader for staten, men hvordan dette øker oppslutningen om vernear- Erstatning ved områdevern beidet er vanskeligere å se. Den foreslåtte lovpara- K o m i t e e n er svært nøgd med at Regjeringa graf om erstatning medfører for eksempel at en foreslår nye felles regler om erstatning til grunneiga- grunneier kan ha brukt hundretusener av kroner på å rar og rettigheitshavarar ved oppretting av verneom- planlegge et hyttefelt eller en småkraftutbygging, råde, uavhengig av kva vernekategori som er brukt. uten å få erstattet en krone. D i s s e m e d l e m m e r er også skeptiske til at det innføres et vesentlighetskrav for å bli kvalifisert Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med- til erstatning, jamfør side 357 i Ot.prp. nr. 52 (2008– lemene frå Framstegspartiet og Høgre, er samd i at 2009), hvor følgende fremgår: dette regelverket skal innebere ein rett til erstatning for økonomiske tap når et vern medfører vanskeleg- "De hensyn som følger av vedtaket om leveområ- gjering av igangverande bruk. der må imidlertid ikke innebære restriksjoner som 26 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 medfører en vesentlig vanskeliggjøring av igangvæ- te parter, slik situasjonen er i dag for ekspropriasjons- rende bruk. Dersom det likevel i etterkant av vedtaket skjønn etter skjønnprosessslovens § 54. skulle vise seg i noen enkelttilfeller at summen av hensyn i leveområder for prioriterte arter gir restrik- sjoner som medfører vesentlig vanskeliggjøring av Komiteens medlemmer fra Høyre vi- igangværende virksomhet, og vesentlig tap for ser til NOU 2004:28 der det ble foreslått å lovfeste en grunneiere, kan grunneieren kreve at området vernes statlig tilbudsplikt, der staten har plikt til å vurdere eller at det gjøres unntak fra prioriteringen for de ak- tuelle områdene." om de berørte er berettiget til erstatning. Et slikt for- slag flytter noe av prosess- og utredningsbyrden over Komiteens medlemmer fra Frem- på staten. skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- Disse medlemmer vil understreke at dette p a r t i o g V e n s t r e mener også det er uheldig at ikke må medføre at grunneiers rettigheter svekkes, det i lovforslaget ikke klart sikres at grunneieren har for eksempel ved at retten til å få dekket saksomkost- en ufravikelig rett til – uten prosessrisiko – å få vur- ninger innskrenkes. dert erstatningen i en uavhengig rettsinstans. Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- skrittspartiet og Høyre mener at forholdene p a r t i o g V e n s t r e viser til at det signaliseres i også omtalt i forbindelse med § 49 i sum klart svek- lovforslaget at staten vil legge vekt på å løse sakene i ker grunneiers posisjon i forhold til staten, og vil på minnelighet ved å fremme tilbud om erstatning. Det- dette grunnlag fremme følgende forslag: te slutter disse medlemmer seg til, men vil sam- tidig peke på at man dermed også risikerer at staten "§ 50 første ledd skal lyde: vil påberope seg at grunneier/rettighetshaver har av- En eier eller rettighetshaver i eiendom som helt slått et rimelig tilbud, og dermed bli ansvarlig for eller delvis blir vernet som nasjonalpark, landskaps- egne saksomkostninger. Dersom forslaget blir gjen- vernområde, naturreservat, biotopvernområde eller nomført vil dette gi staten en mulighet til å presse marint verneområde har rett til full erstatning fra sta- grunneiere/rettighetshavere til å måtte akseptere et ten for økonomisk tap når et vern medfører en van- tilbud fra staten for å unngå å måtte betale mye mer i skeliggjøring av påregnelig bruk." saksomkostninger enn et erstatningstilbud vil inne- bære. "§ 50 tredje ledd skal lyde: Disse medlemmer går derfor mot at det inn- føres slike saksomkostningsregler som foreslått i Kongen i statsråd fastsetter ved forskrift hva som proposisjonen. D i s s e m e d l e m m e r mener at det regnes som igangværende bruk for virksomhet i hen- fortsatt må være slik at når samfunnet har interesse i hold til å foreta inngrep i eiendomsretten, må det også være a) utvinningstillatelse etter lov 29. november 1996 samfunnets ansvar å bære alle omkostninger i første- nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumslo- instans som inngrepet påfører den enkelte, herunder ven), prosessomkostningene. b) utmål etter lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk (bergverksloven), Utanforliggande verksemd som kan medføre skader c) mineralloven." inn i eit verneområde D i s s e m e d l e m m e r peker på at når det for- K o m i t e e n er samd i at omsynet til verneverdi- handles mellom staten og de private parter om stør- ane i et verneområde skal tilleggast vekt ved vurde- relsen på det økonomiske tap som vernet påfører de ring av om ein skal gje løyve til tiltak utanfor verne- private parter, vil det berøre problemstillinger for område. K o m i t e e n vil likevel understreke at den- grunneiere/rettighetshavere av komplisert art, både ne bestemmelsen ikkje må praktiserast slik at den fø- juridiske og økonomske vurderinger, og hvor det ofte rer til at ordinær verksemd utanfor verneområde som er nødvendig med både juridisk og økonomisk bi- har beskjeden eller i praksis ingen skadeverknad på stand fra eksperthold til grunneiere/rettighetshavere. dei konkrete naturverdiane i et verneområde, blir Derfor er det etter disse medlemmers mening nekta. K o m i t e e n vil understreke at det kun er ef- av avgjørende betydning at de private parter har mu- fektar på verneverdiar angitt i verneforskrifta som lighet for å kunne forlange skjønn for domstolene skal vektleggast ved vurdering av om eit løyve skal uten omkostningsrisiko, dersom man ikke kommer kunne gjevast. K o m i t e e n understrekar vidare at frem til enighet med det offentlige via avtale. Dette bestemmelsen er retta mot tiltak som skjer utanfor må etter d i s s e m e d l e m m e r s mening anses som verneområde, men som kan ha negativ effekt på ver- en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti for de priva- neverdiane innanfor området, som ureining gjennom Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 27 luft og vatn, endring i vasstand, drenering eller ved toranes ansvar for å ta vare på naturmangfald. Regle- retningsendring av vassdrag. ne om utvalde naturtypar kan brukast både der natur er trua av skadelige inngrep og der naturverdiane er Fleirtalet i komiteen, medlemene trua av opphør av bruk. Utvalde naturtypar vil krevje frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Ven- at staten er tydeleg på at noe natur er viktigare enn s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at vedtak anna natur. Når ordninga er innarbeida vil dette bidra etter § 49 skal fattast av sektormyndigheitene etter til økt forutsigbarhet for mellom anna utbyggingsin- naturmangfaldlova og ikkje av miljømyndigheitene. teresser og offentlige myndigheiter. D e t t e f l e i r t a l e t viser til at § 49 er en vektleg- K o m i t e e n er samd i at utvalde naturtypar må gingsregel og ikkje ein verneregel. sjåast som ein ordning for berekraftig bruk, men som i restriksjonsnivå er ei mellomløysning mellom om- Komiteens medlemmer fra Frem- rådevern og heilt generelle prinsipp for bærekraftig skrittspartiet og Høyre vil peke på at når et bruk. verneområde etableres, så bør restriksjoner som går K o m i t e e n er også samd i at ordninga skal byg- utover generelle prinsipper om bærekraftig bruk og ge på at styresmaktene brukar allereie eksisterande de øvrige generelle paragrafene i naturmangfoldlo- verkemiddel, slik at omsynet til dei utvalde naturty- ven, plan- og bygningsloven og andre sektorlover, pane vert vektlagd tyngre enn det som elles ville vært som petroleumslov, havressurslov, skoglov, akva- tilfelle, og på ein betre og meir systematisk måte. kulturlov og diverse vassdragslovgivning, EU-direk- På same måte som for prioriterte artar viser k o - tiver med videre, ikke finne sted utenfor det vernede området. m i t e e n til at det før utveljing skal vurderast om ordninga med utvalde naturtypar er den mest hen- Disse medlemmer mener Regjeringens for- siktsmessige ordninga, eller om andre tiltak heller slag til § 49 er en åpen invitasjon til å la miljøbyrå- kratiet nærmest helt etter eget forgodtbefinnende bør brukast. Det kan for eksempel vere områdevern "snikverne" store områder uten politisk behandling. eller frivillige løysningar. Etter bestemmelsene om "randsoner" i plan- og byg- K o m i t e e n viser til at attendemelding frå kom- ningsloven kan også denne bestemmelsen synes munen skal føreligge før tiltaket vert utført. Kommu- overflødig. nen skal vurdere tiltaket etter reglane i § 53 anna og På dette grunnlaget vil disse medlemmer tredje ledd. Finn kommunen at tiltaket kan medføre ikke støtte Regjeringens forslag til § 49. forringging av naturtypens utbreiing og førekomsta- Disse medlemmer mener det er prinsipielt nes økologiske tilstand, kan kommunen nekte tiltaket feil at det gis hjemmel i naturmangfoldloven for å eller gi nærare pålegg om korleis tiltaket skal gjen- innføre restriksjoner utenfor et verneområde. Det er nomføres i samsvar med forskrift etter lov 12. mai etter d i s s e m e d l e m m e r s mening avgjørende at 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 11 første ledd. restriksjoner i tilknytning til et verneområde kun skal Eigarar eller brukarar av jordbrukseigedomar gjelde innenfor vernegrensen og at aktiviteter utenfor som inneheld førekomstar av utvalde naturtypar, kan grensen skal styres etter plan- og bygningsloven. søkje kommunen om godkjenning av miljøplan. Slik Disse medlemmer viser til at i den nye plan- godkjenning inneber at meldeplikta etter første ledd og bygningsloven § 11-8 er det innført randsoner ikkje gjeld for jordbrukstiltak som vert utførde i sam- som verktøy i den kommunale arealplanleggingen. svar med planen. Her heter det at i randsonen til nasjonalparker og K o m i t e e n legg til grunn at handlingsplanar landskapsvernområder kan kommunen gi egne be- vert utarbeidd parallelt med forskrift. Dette er meir stemmelser for å hindre vesentlig forringelse av ver- føreseieleg og sikrar at dei tiltak som er naudsynte for neverdiene i et område. I praksis betyr dette at kom- å fylgje opp den enkelte naturtypen blir klarlagt i fø- munen allerede har hjemmel til å begrense aktiviteter rekant av utveljinga. som for eksempel hyttebygging i randsonen. K o m i t e e n vil peike på at det ikkje er eintydig Disse medlemmer vil etter dette stemme ute i naturen om eit konkret areal er av en særskild imot § 49. naturtype. Avgrensinga av arealet vil òg svært ofte måtte vere basert på en skjønnsvurdering. K o m i t e - Utvalde naturtypar e n vil derfor understreke at det må vere en føreset- K o m i t e e n ser på forslaget om egne lovregler nad at styresmaktene orienterer berørte grunneigarar om utvalde naturtypar som eit nytt og verdifullt ver- om at dei har en utvald naturtype på sin eigedom, og kemeddel i arbeidet med å ta vare på naturmangfaldet kva konkret areal bl.a. meldeplikta for skog- og jord- utanfor verneområda. Noreg får med disse reglene brukstiltak skal gjelde for, og at det er dette grunnei- for første gang felles regler for berekraftig bruk som garen skal forhalde seg til. Dette er etter k o m i t e e n på en systematisk måte adresserer dei enkelte sek- si meining nødvendig for å få ordninga med utvalde 28 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 naturtypar til å fungere, og at ordninga blir føresei- k e p a r t i viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 52 eleg for den enkelte grunneigar. (2008–2009) skriver at det skal være mulighet for å K o m i t e e n vil vidare peike på at den tilskots- få vernet eiendommer vernet som utvalgte naturtyper ordning Regjeringa vil innføre for utvalde naturtypar. etter §§ 51-56 om områdevern. Dette mener d i s s e Skal ein oppnå intensjonane i lovverket må det i tida m e d l e m m e r bør lovfestes, og fremmer på dette framover sikrast ei slik finansieringsordning som grunnlag følgende forslag: inneheld tilstrekkeleg med ressursar til skjøtsel og forvaltning av utvalde naturtypar. "§ 51 tredje ledd tredje punktum skal lyde: K o m i t e e n meiner det er viktig å ha oversikt For saksomkostninger ved underskjønn gjelder over kva som skjer i utvalde naturtypar, og at det må skjønnsprosessloven § 54." vere fullt innsyn i kva tiltak som blir tillete i slike om- råde. K o m i t e e n meiner derfor at alle løyver til til- Komiteens medlemmer fra Frem- tak i utvalde naturtypar bør registrerast i et eige mil- skrittspartiet og Høyre foreslår videre føl- jøvedtaksregister. gende endringer i § 52 (utvalgte naturtyper): Komiteen vil og peike på at ordninga med ut- valde naturtypar er ein særskilt omsynsregel der "Første ledd skal lyde: igangverande aktivitet ikkje må opphøyre. Melde- plikta for skog- og jordbrukstiltak vil derfor ikkje For å fremme målet i § 4 kan Kongen i statsråd føre til at slike tiltak vert nekta så lenge omsynet til fastsette forskrift som angir bestemte naturtyper som naturtypen vert ivareteken. utvalgte i hele eller deler av landet. Det skal i for- skriften angis nærmere kriterier for hvilken type fore- Komiteens medlemmer fra Frem- komster av naturtypen som omfattes av reglene i det- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- te kapittel. " k e p a r t i viser til at forvaltningsregimet "utvalgte naturtyper" skal være en mellomløsning mellom vern "Tredje ledd skal lyde: og generelle prinsipper for bærekraftig bruk. Begrun- Når det foreligger dokumentasjon for at en natur- nelsen er at enkelte naturtyper trenger et strengere type etter vitenskapelige kriterier har en tilstand eller vern enn andre. D i s s e m e d l e m m e r mener at det utvikling som vesentlig strider mot målet i § 4, skal må være en klart forutsetning at "utvalgte naturtyper" myndighetene etter loven her vurdere om det bør gis skiller seg klart fra områdevern, og i praksis ikke blir forskrift etter første ledd." en form for vern uten rett til erstatning. "Fjerde ledd skal lyde: Komiteens medlemmer fra Frem- Når en naturtype er utvalgt etter første ledd skal skrittspartiet og Høyre mener et slikt vern det utarbeides en handlingsplan for å ta vare på natur- bør skje frivillig og med utgangspunkt i en nasjonal typen. Planen skal hensynta tiltak hos ulike myndig- handlingsplan kombinert med bruk av avtaler mel- heter og i privat sektor i sammenheng og utarbeides i lom det offentlige og grunneier. samarbeid mellom grunneiere, rettighetshavere og D i s s e m e d l e m m e r mener det er uheldig å gi det offentlige." Regjeringen en hjemmel for å verne alle forekomster av en naturtype uten at det stilles krav til at det er "Femte ledd skal lyde: kartlagt i forkant hvilke områder som vil bli omfattet. Disse medlemmer mener at alle forekomster av Når en grunneier får utvalgte naturtyper på egen naturtypen skal være registrert når regjeringen treffer grunn og får vanskeliggjort bruken av disse har sin avgjørelse. Disse medlemmer mener også at grunneieren rett til å få området vernet etter § 36 en handlingsplan for forvaltningen av disse område- (landskapvern). Dersom forvaltningen ikke finner ne bør være obligatorisk og uavhengig av behovet for det formålstjenelig å opprette slikt landskapsvernom- aktivt skjøtsel. Det skulle ikke være grunn til å minne råde skal det heller ikke pålegges restriksjoner på om hvordan områder vernet i medhold av naturvern- bruken av området etter §§ 53–56." loven har forfalt på grunn av manglende forvalt- ningsplaner. Slike planer vil også føre til større forut- "§ 54 første punktum skal lyde: sigbarhet og mindre administrasjon hos rettighetsha- Dersom handlingsplanen for den utvalgte natur- vere og grunneier. typen viser at det er nødvendig, skal det innføres mel- deplikt til kommunen for skogbrukstiltak som berø- Komiteens medlemmer fra Frem- rer forekomster av utvalgte naturtyper og som ikke skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- krever tillatelse." Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 29
"§ 55 første ledd første punktum skal lyde: lig for å bevare de nasjonale miljøverdiane gjennom Dersom handlingsplanen for den utvalgte natur- tilsyn med de lovene som er oppregna i § 2 i lova. typen viser at det er nødvendig, skal det innføres mel- Heimelen til å føre kontroll med lovene oppregna i deplikt til kommunen for jordbrukstiltak som berører lov om statens naturoppsyn § 2 ligg utanfor fjellova. forekomster av utvalgte naturtyper og som ikke kre- Det går likevel fram av standardinstruksen for opp- ver tillatelse." syn i statsallmenningar at "fjelloppsynet skal føre kontroll med at lovene Disse medlemmer mener at krav om kunn- nevnt i lov om statlig naturoppsyn § 2 og bestemmel- gjøring i "minst én avis som er alminnelig lest på ste- ser gitt i medhold av disse blir overholdt. For dette ar- det" virker unødvendig detaljregulerende og lite tids- beidet gjelder Nasjonal instruks for naturoppsyn gitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) v/ Statens riktig i dag, hvor en stor del av informasjonsutveks- naturoppsyn (SNO)". lingen skjer via elektroniske medier. Disse medlemmer går imot lovutkastet §56 K o m i t e e n viser til omtale i St.prp. nr. 1. første ledd. (2008–2009) s. 219, der det vert slått fast at Miljø- verndepartementet har ansvaret for kvaliteten i det Tilgang til genetisk materiale samla naturoppsynet, og at miljøstyresmaktene må K o m i t e e n er nøgd med at den nye loven vil gi ha tryggleik for eit oppsyn som følgjer opp dei nasjo- oss et helt nytt regelsett om uttak og utnytting av ge- nale miljøverdiane på ein einskapleg, profesjonell og netisk materiale frå dyr og planter. Noreg er dermed forutsigbar måte. Miljøverndepartementet samarbei- det første land i Europa som regulerer denne typen der med Landbruks- og matdepartementet, Statskog aktivitet. og Norges Fjellstyresamband for å tydeleggjere rol- K o m i t e e n registrerar at det skal leggast vekt leforståing og utvikle samarbeid om oppsyn i statsall- på at staten skal forvalte det genetiske materialet som menningar og forholdet mellom Statens naturoppsyn en felles ressurs som tilhører fellesskapet i Noreg. og fjellstyras oppsynsordningar. Utnyttinga av det genetiske materialet skal være til K o m i t e e n legg på denne bakgrunn til grunn at mest mulig gagn for miljø og menneskje i både nasjo- naturmangfaldlova ikkje endrar ansvar og oppgåver i nalt og internasjonalt perspektiv, der det og skal leg- høve det som er omtalt over, og at det framleis skal gast vekt på ei rettvis og likeverdig fordeling av for- vere rom for fjelloppsynet som ledd i eit heilskapleg delane ved utnyttinga av genetisk materiale, og slik at naturoppsyn. K o m i t e e n legg til grunn at forholdet interessene til grunneigarar, urfolk og lokalsamfunn mellom Statens naturoppsyn og fjellstyra vert klar- kan takast omsyn til på ein rimeleg måte. K o m i t e - lagt så snart som mogeleg. e n sluttar seg til dette. K o m i t e e n viser òg til at i sjø vil naturmang- Komiteens medlemmer fra Frem- faldlova sine regler gjelde saman med havressurslo- skrittspartiet og Høyre mener at landets na- va. K o m i t e e n ser dette som en hensiktsmessig sjonalparker med omkringliggende landskapsvern- samordning av et område som vil få stor betyding i områder bør forvaltes lokalt. D i s s e m e d l e m m e r åra som kommer. har merket seg de gode resultatene fra forvaltningen Komiteen støttar prinsippet om at staten skal av Dovre-Sunndalsfjella nasjonalpark med omkring- ha rett til å forvalte genressursane innafor landet sine liggende landskapsvernområder, og mener at denne grenser, men understrekar at innhausting av genetis- modellen bør lovfestes som hovedprinsipp for for- ke ressursar i framtida og vil vere avhengig av grunn- valtningen av landets nasjonalparker. eigar si godkjenning der grunneigar på anna grunnlag D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen i enn etter naturmangfaldlova har ein rett til å nekte. Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) skriver at: "Tildeles kommunen myndighet gjennom for- Myndigheiter etter loven, tilsyn o.a. skrift eller enkeltbeslutning har overordnet statlig Tilsyn myndighet full instruksjonsrett, og kan dermed gi bindende føringer for myndighetsutøvelsen, samt K o m i t e e n viser til omtalen av oppsynsverk- foreta prioriteringer på faglig grunnlag. Departemen- semda til fjellstyra i proposisjonen sidene 324 og tet ønsker at dette også skal være utgangspunktet et- ter naturmangfoldloven. Ved forvaltning av verne- 446. K o m i t e e n viser vidare til fjellova § 36, der områder vil det være behov for å kunne instruere det går fram at fjellstyret kan tilsetje oppsynsmenn til kommunene på et hvilket som helst tidspunkt." å føre tilsyn med statsallmenningen. Fjelloppsyns- menn kan gjevast politifullmakt etter § 15 i lov om D i s s e m e d l e m m e r deler ikke dette syn, men politiet. mener at gode forskrifter fra forvaltningens side K o m i t e e n viser òg til at lov om statlig na- sammen med god lokalkunnskap og god faglig kom- turoppsyn etablerer Statens naturoppsyn som ansvar- petanse hos lokale politikere og grunneiere i sum 30 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 medfører mer enn tilfredsstillende situasjon for for- disse styrene får samme oppsynsmyndighet for de valtningen av landets nasjonalparker. En slik lov- områdene. hjemling av lokal forvaltning må også medføre at de Disse medlemmer ønsker også et klarere særskilte forvaltningsorganene både får anledning til skille mellom oppsyn og forvaltning. Dette var en av og økonomiske ressurser til å bygge opp egne sekre- intensjonene bak lov om naturoppsyn, Ot.prp. nr. 30 tariater. (1995–1996), og Innst. O. nr. 64 (1995–1996). Dette D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- innebar selvsagt først og fremst behovet for et klarere slag: skille mellom naturforvaltningen i Direktoratet for Naturforvaltning og oppsynet i Statens Naturoppsyn. "§ 62 fjerde ledd skal lyde: Men d i s s e m e d l e m m e r mener prinsippet har For områder vernet etter § 35 og tilknyttete om- like stor gyldighet for skillet mellom oppsynet og et- råder vernet etter § 36 skal det opprettes et særskilt terforskning og påtale, som ligger i Politidirektoratet, organ med representanter for de kommuner verne- POD. områdene ligger i. Dette organet skal ha forvaltnings- Disse medlemmer mener vi trenger et na- myndighet i nasjonalparken. turoppsyn ikke et naturpoliti. Regjeringen foreslår å styrke SNOs rett til å drive etterforskning, stikk i strid Lovutkastet fjerde ledd blir femte ledd." med rådene fra POD og SNO i "Rolleavklaringsdi- rektivet" og råd fra de politidistrikt som har uttalt seg. Disse medlemmer har merket seg at det i D i s s e m e d l e m m e r mener at som i alle andre sa- Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) under pkt. 17.2.4.2. hev- ker bør etterforskningsmyndighet også i miljøspørs- des at: mål ligge hos politiet. "Fjellstyrenes oppsynsvirksomhet … er avgren- set til oppsyn med bestemmelsene i fjelloven." Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i at kontroll med naturmangfoldloven i hoved- D i s s e m e d l e m m e r mener denne påstanden sak kan tilligge Statens naturoppsyn. D i s s e m e d - ikke medfører riktighet, og at det er mer korrekt å si l e m m e r mener imidlertid at utøvelsen av kontroll i at fjellstyrenes oppsynsvirksomhet er hjemlet i fjell- statsallmenning bør tilligge fjellstyret ved Fjellopp- oven, men at myndigheten ikke er avgrenset til lo- synet. Dette er ordningen i dag, og den bør fortsette. vens egne bestemmelser. Fjellstyrenes oppsynsvirk- Dette var også forutsetningen ved innføringen av lov somhet omfatter tvert i mot også de offentligrettslige om statlig naturoppsyn, jf. Ot.prp. nr. 30 (1995– lover, som er oppregnet i lov om statens naturoppsyn 1996), side 14, og Innst. O. nr. 64 (1995–1996), side § 2, og som andre offentligrettslige og privatrettslige 2 og 3. Det hensyn som her fremkommer, har etter lover Fjellstyrenes oppsynsvirksomhet i dag fører til- disse medlemmers oppfatning fortsatt samme syn med. vekt. D i s s e m e d l e m m e r mener at kontroll med Disse medlemmer mener at det må etable- naturmangfoldloven i hovedsak kan tilligge Statens res rutiner for samhandling mellom de berørte depar- naturoppsyn. D i s s e m e d l e m m e r mener imidler- tementer og fjellstyrene. tid at utøvelsen av kontroll, også av naturmangfold- loven, i statsallmenning, i hovedsak bør tilligge fjell- Handheving og sanksjoner styret ved Fjelloppsynet. Disse medlemmer pe- ker på at opprettholdelsen av Fjelloppsynets opp- K o m i t e e n sluttar seg til dei nye konkrete reg- synskompetanse var en forutsetning ved innføringen lene om retting og avbøtande tiltak, tvangsmulkt og av lov om statlig naturoppsyn, jf. Ot.prp. nr. 30 miljøerstatning. Vidare er k o m i t e e n samd i at re- (1995–1996) og Innst. O. nr. 64 (1995–1996), og at gelen om straff først og fremst skal gjelde for de reg- denne oppsynskompetansen er hjemlet i § 36 i ler i loven som gir konkrete plikter eller forbod, med fjelloven. forsett eller aktløyse som skyldkrav. For andre områder som matrikulert statsgrunn og vernede privateide områder mener d i s s e m e d - Komiteens medlemmer fra Frem- l e m m e r at også andre organer, som for eksempel skrittspartiet vil understreke at etterforsknings- Statsskogs Fjelltjeneste og andre aktører som allike- myndighet ikke er å forveksle med "begrenset politi- vel driver oppsyn i utmark, skal kunne delta i oppsy- myndighet". Når det gjelder begrenset politimyndig- net etter Naturmangfoldloven. Dersom det i Nord- het er det en klar forutsetning for et effektivt na- land og Troms skulle bli etablert fjellstyrer etter da- turoppsyn at oppsynsmenn som allikevel er på fjellet gens modell eller sammenlignbare "utmarksstyrer" av andre årsaker har denne. etter modell fra flertallsforslagene i NOU 2007:13, På dette grunnlag fremmer disse medlem- mener d i s s e m e d l e m m e r at oppsynet tilknyttet m e r følgende forslag: Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 31
"§ 64 (gransking) skal lyde: sammen med annen bruk kan motvirke formålet med Når det er nødvendig for å utføre gjøremål etter vernet. Det kan fastsettes særlige regler for forskjel- loven, skal politiet ha uhindret adgang til eiendom lige deler av området når det er forenlig med delom- der det foregår virksomhet som kan påvirke natur- rådets funksjon for verneformålet. Restriksjoner på mangfoldet, eller der naturmangfoldet kan antas å aktivitet skal stå i forhold til verneformålet. være påvirket. Politiet kan også kreve å få lagt frem og granske dokumenter eller annet materiale som kan § 34 siste ledd: ha betydning for gjøremål etter loven." Verneforskriften skal ikke være til hinder for ny og eksisterende bruk som ikke strider mot vernefor- Ikrafttredelse målet. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til § 44 siste ledd: at Regjeringen har lovet å stanse tapet i det biologis- Virkningene av første ledd er begrenset til tre år ke mangfoldet innen 2010. D i s s e m e d l e m m e r etter at forslaget er kunngjort. Departementet kan vil peke på at dette er et sentralt punkt i Regjeringens forlenge virkningene med kun ett år. Soria-Moria erklæring, og et mål som har fått full til- slutning i Stortinget. § 45 tredje ledd: Disse medlemmer vil peke på at lovforsla- get kommer så sent at loven ikke får noen betydning For vedtak om midlertidig vern etter første og an- for arbeidet med å stanse tapet i det biologiske mang- net ledd gjelder ikke §§ 41 til 43. Når det treffes ved- foldet innen 2010. tak om midlertidig vern, skal saksbehandlingen fort- sette uten ugrunnet opphold. Virkningen av vedtak Disse medlemmer vil videre peke på at Re- om midlertidig vern er begrenset til tre år etter at ved- gjeringen svekker innsatsen på dette området ytterli- taket ble kunngjort. Departementet kan forlenge virk- gere ved ikke å fastsette en tid for ikrafttredelse av lo- ningen av det midlertidige vernevedtaket med ett år. ven. På denne bakgrunn fremmer disse medlem- m e r følgende forslag: Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti: "§ 76 (ikrafttreden) skal lyde: Forslag 4 Loven gjelder fra 1. januar 2010." I lov om forvaltning av naturens mangfold (na- turmangfoldloven) skal følgende bestemmelser lyde:
FORSLAG FRA MINDRETALL § 17 andre ledd: Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å Folkeparti og Venstre: fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på per- Forslag 1 son, bufe, tamrein eller husdyr. Eieren, eller en som Stortinget ber Regjeringen utarbeide en hand- opptrer på vegne av eieren, kan felle vilt når det må lingsplan for kunnskapsoppbygging om naturmang- anses påkrevd etter dette ledd. Avliving og forsøk på foldsarbeidet i kommunesektoren. avliving etter dette ledd skal straks meldes til politiet.
Forslag 2 § 51 tredje ledd tredje punktum: Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning for For saksomkostninger ved underskjønn gjelder import av planter som bedre ivaretar risikoen for in- skjønnsprosessloven § 54. troduksjon av fremmede arter, og eventuelt komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer. Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre: Forslag 3 Forslag 5 I lov om forvaltning av naturens mangfold (na- I lov om forvaltning av naturens mangfold (na- turmangfoldloven) skal følgende bestemmelser lyde: turmangfoldloven) skal følgende bestemmelser lyde:
§ 34 fjerde ledd: § 5 første ledd: Innenfor den rammen som gjelder for den enkelte Målet er at artene og deres genetiske mangfold vernekategori, kan Kongen i forskriften forby eller ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i leve- regulere virksomhet eller ferdsel som i seg selv eller dyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområ- 32 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 der. Som naturlige utbredelsesområder kan det for § 24 siste ledd: enkelte arter forstås et større geografisk landområde Myndigheten etter loven kan gjøre unntak fra for- enn Norge. Så langt det er nødvendig for å nå dette skrift etter § 23 dersom det ikke vesentlig forringer målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsom- artens bestandssituasjon eller bestandsutvikling, eller råder og de øvrige økologiske betingelser som de er dersom vesentlige samfunnshensyn gjør det nødven- avhengige av. dig.
§ 5 andre ledd: § 35 annet ledd: Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av for fremmede organismer og arter som det foreligger naturmiljø eller kulturminner som strider mot verne- andre nasjonale retningslinjer for forvaltningen av. formålet finne sted. Forskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kultur- § 23 (prioriterte arter): minner mot utbygging, anlegg, forurensning og an- nen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og Kongen i statsråd kan ved forskrift utpeke nær- sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til mere angitte arter som prioritert. Ved avgjørelsen fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt. Slik legges vesentlig vekt på om ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede a) arten har en bestandssituasjon eller bestandsutvik- områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er ling som strider mot målet i § 5 første ledd, og at nødvendig for å bevare planter eller dyr, kulturmin- b) arten har en vesentlig andel av sin naturlige ut- ner eller geologiske forekomster. bredelse eller genetiske særtrekk i Norge, eller c) det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten. § 50 første ledd: I sjø anvendes bestemmelsen i første ledd bok- stav b bare i særlige tilfeller. En eier eller rettighetshaver i eiendom som helt Når det foreligger dokumentasjon for at en art et- eller delvis blir vernet som nasjonalpark, landskaps- ter vitenskapelige kriterier har nådd en tilstand eller vernområde, naturreservat, biotopvernområde eller utvikling som vesentlig strider mot målet i § 5 første marint verneområde har rett til full erstatning fra sta- ledd, skal myndighetene etter loven vurdere om det ten for økonomisk tap når et vern medfører en van- bør treffes vedtak etter første ledd. skeliggjøring av påregnelig bruk. Departementet skal ved forskrift oppheve en pri- oritering etter første ledd når det foreligger dokumen- § 50 tredje ledd: tasjon etter vitenskapelige kriterier for at bestands- Kongen i statsråd fastsetter ved forskrift hva som målet i § 5 første ledd er nådd. regnes som igangværende bruk for virksomhet i hen- hold til § 24 første til tredje ledd: a) utvinningstillatelse etter lov 29. november 1996 Når en art er utpekt som prioritert etter § 23, skal nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumslo- det utarbeides en handlingsplan for å ta vare på arten. ven), Planen skal hensynta tiltak hos ulike myndigheter og b) utmål etter lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk i privat sektor i sammenheng, og utarbeides i et sam- (bergverksloven), arbeid mellom partene. c) mineralloven. En forskrift om prioriterte arter etter § 23 første ledd kan gi regler om skjøtselstiltak i samsvar med § 52 første ledd: § 47 når dette er nødvendig for å sikre bevaring av ar- For å fremme målet i § 4 kan Kongen i statsråd ten. Offentlige tilskuddsordninger skal så langt mulig fastsette forskrift som angir bestemte naturtyper som bidra til å sikre bevaring av en prioritert art. utvalgte i hele eller deler av landet. Det skal i for- Gis det regler om beskyttelse av visse typer øko- skriften angis nærmere kriterier for hvilken type fore- logiske funksjonsområder for prioriterte arter i hand- komster av naturtypen som omfattes av reglene i det- lingsplanen etter første ledd, der aktiv skjøtsel eller te kapittel. andre typer tiltak er en forutsetning for ivaretakelse av funksjonsområdet kan staten inngå nærmere avta- § 52 tredje til femte ledd: le med grunneier eller rettighetshaver om skjøtsel av et økologisk funksjonsområde for prioriterte arter. Når det foreligger dokumentasjon for at en natur- type etter vitenskapelige kriterier har en tilstand eller utvikling som vesentlig strider mot målet i § 4, skal myndighetene etter loven her vurdere om det bør gis forskrift etter første ledd. Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 33
Når en naturtype er utvalgt etter første ledd skal Forslag fra Fremskrittspartiet: det utarbeides en handlingsplan for å ta vare på natur- Forslag 7 typen. Planen skal hensynta tiltak hos ulike myndig- heter og i privat sektor i sammenheng og utarbeides i I lov om forvaltning av naturens mangfold (na- samarbeid mellom grunneiere, rettighetshavere og turmangfoldloven) skal følgende bestemmelser lyde: det offentlige. Når en grunneier får utvalgte naturtyper på egen § 2 tredje ledd: grunn og får vanskeliggjort bruken av disse har I Norges territorialfarvann, på kontinentalsokke- grunneieren rett til å få området vernet etter § 36 len og i jurisdiksjonsområder opprettet i medhold av (landskapvern). Dersom forvaltningen ikke finner lov 16. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomis- det formålstjenelig å opprette slikt landskapsvernom- ke sone (økonomiske soneloven) gjelder §§ 1, 3 til råde skal det heller ikke pålegges restriksjoner på 12, 14 til 16, 57 og 58 så langt de passer og ikke er i bruken av området etter §§ 53–56. strid med folkeretten.
§ 54 første punktum: § 14 overskriften: Dersom handlingsplanen for den utvalgte natur- (vektlegging av andre viktige samfunnsinteresser) typen viser at det er nødvendig, skal det innføres mel- deplikt til kommunen for skogbrukstiltak som berø- § 14 andre ledd: rer forekomster av utvalgte naturtyper og som ikke Ved vedtak i medhold av loven som berører tra- krever tillatelse. disjonell og kulturbærende bruk av norsk utmark, skal det innenfor rammen som gjelder for den enkelte § 55 første ledd første punktum: bestemmelse legges tilbørlig vekt på hensynet til na- turgrunnlaget for denne bruken. Dersom handlingsplanen for den utvalgte natur- typen viser at det er nødvendig, skal det innføres mel- § 35 første ledd: deplikt til kommunen for jordbrukstiltak som berører forekomster av utvalgte naturtyper og som ikke kre- For å bevare større naturområder som inneholder ver tillatelse. særegne eller representative økosystemer, eller er landskap som er uten tyngre inngrep, kan arealer av statens grunn legges ut som nasjonalpark. Grunn av § 62 fjerde ledd: samme art som ikke er i statens eie, og som ligger i For områder vernet etter § 35 og tilknyttete om- eller grenser inntil arealer som nevnt i første punk- råder vernet etter § 36 skal det opprettes et særskilt tum, kan legges ut som nasjonalpark sammen med organ med representanter for de kommuner verne- statens grunn. områdene ligger i. Dette organet skal ha forvaltnings- myndighet i nasjonalparken. § 64 (gransking): Lovutkastet fjerde ledd blir femte ledd. Når det er nødvendig for å utføre gjøremål etter loven, skal politiet ha uhindret adgang til eiendom der det foregår virksomhet som kan påvirke natur- Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og mangfoldet, eller der naturmangfoldet kan antas å Venstre: være påvirket. Politiet kan også kreve å få lagt frem Forslag 6 og granske dokumenter eller annet materiale som kan ha betydning for gjøremål etter loven. I lov om forvaltning av naturens mangfold (na- turmangfoldloven) skal følgende bestemmelser lyde: Forslag fra Høyre: § 2 første ledd: Forslag 8 Loven gjelder på norsk land- og sjøterritorium, på norsk kontinentalsokkel og for havområder ellers i so- Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor- tinget med sikte på å styrke grunneiers rett til erstat- ner opprettet i medhold av lov 17. desember 1976 nr. ning i saker om vern og ekspropriasjon, og det bes 91, med de begrensninger som følger av folkeretten. om at det i saken særlig utredes å utvide retten til er- statning ved gjenkjøpsverdi, at det ikke diskrimineres § 76 (ikrafttreden): mellom ulike former for vern og at det økonomiske Loven gjelder fra 1. januar 2010. tapet utmåles etter markedsverdien. 34 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009
Forslag 9 For Svalbard og Jan Mayen gjelder lovens kapit- Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stor- tel VII. Kongen kan bestemme at også andre bestem- tinget med sikte på å styrke grunneiers retter i saks- melser gjelder for Svalbard og Jan Mayen. For øvrig behandlingen av saker om vern og ekspropriasjon, og gjelder lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Sval- det bes om at det i saken særlig utredes rett til forsøk bard og lov 21. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen i på makebytte, å pålegge staten en tilbudsplikt og en stedet for loven her. tidsbegrensning av det midlertidige vernet. På kontinentalsokkelen og i jurisdiksjonsområ- der opprettet i medhold av lov 16. desember 1976 nr. Forslag 10 91 om Norges økonomiske sone (økonomiske sone- loven) gjelder §§ 1, 3 til 5, 7 til 10, 14 til 16, 57 og 58 Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om så langt de passer. praktiseringen av båndlegging og innløsning av eien- dom knyttet til planlagte veiprosjekter. Saken skal spesielt avklare rettigheter for eiendomsbesittere, og §3 (definisjoner) hvilke tidsfrister og prosedyrer som må innføres for å I denne lov forstås med unngå at enkeltmennesker må bære urimelige byrder a) art: etter biologiske kriterier bestemte grupper av på statens vegne når prosjekter trekker ut i tid. levende organismer; b) bestand: en gruppe individer av samme art som Forslag 11 lever innenfor et avgrenset område til samme tid; I lov om forvaltning av naturens mangfold (na- c) biologisk mangfold: mangfoldet av økosystemer, turmangfoldloven) skal følgende bestemmelser lyde: arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse § 30 første ledd bokstav a: komponentene; a) organismer av arter og underarter som ikke fin- d) dyr: pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk og nes naturlig i Norge. Utenlandske treslag krever virvelløse dyr; godkjenning etter skogbruksloven. e) fremmed organisme: en organisme som ikke hø- rer til noen art eller bestand som forekommer na- § 31 første ledd bokstav c: turlig på stedet; c) biologiske plantevernmidler og utenlandske tre- f) genetisk materiale: gener og annet arvemateriale slag som det er gitt tillatelse til utsetting av i eller i ethvert biologisk materiale, som kan overføres i medhold av annet lovverk. til andre organismer med eller uten hjelp av tek- nologi, likevel ikke genetisk materiale fra men- nesker; KOMITEENS TILRÅDING g) høsting: jakt, fangst, fiske og innsamling av plan- ter eller plantedeler (medregnet bær og frukter) K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- og sopp, i friluftsliv og næring; ser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre føl- gende h) innførsel: kryssing av grense på land mot nabo- stat eller ilandføring fra områder utenfor lovens vedtak til lov virkeområde; i) naturmangfold: biologisk mangfold, landskaps- om forvaltning av naturens mangfold messig mangfold og geologisk mangfold, som (naturmangfoldloven) ikke i det alt vesentlige er et resultat av mennes- kers påvirkning; Kapittel I Formål og virkeområde mv. j) naturtype: ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som §1 (lovens formål) virker der, eller spesielle typer naturforekomster Lovens formål er at naturen med dens biologiske, som dammer, åkerholmer eller lignende, samt landskapsmessige og geologiske mangfold og økolo- spesielle typer geologiske forekomster; giske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og k) organisme: enkeltindivid av planter, dyr, sopp og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes mikroorganismer, inkludert alle deler som er i virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremti- stand til å formere seg eller overføre genetisk ma- den, også som grunnlag for samisk kultur. teriale; l) planter: karplanter, moser og alger; §2 (stedlig virkeområde) m) sopp: sopp og lav; Loven gjelder på norsk landterritorium, herunder n) utsetting: utsetting, bevisst utslipp eller depone- innsjøer og vassdrag, og i Norges territorialfarvann. ring som avfall av organismer i miljøet, eller i et Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 35
innesluttet system der rømming ikke er uteluk- hetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tilla- ket; telsen fremdeles er til stede. o) uttak: enhver form for avliving eller fjerning av hele eller deler av organismer fra naturen uansett §7(prinsipper for offentlig beslutningstaking i formål; §§ 8 til 12) p) vilt: naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, Prinsippene i §§ 8 til 12 skal legges til grunn som krypdyr og amfibier; retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, q) virvelløse dyr: dyr uten ryggsøyle; herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, r) økologisk funksjonsområde: område – med av- og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen et- grensing som kan endre seg over tid – som opp- ter første punktum skal fremgå av beslutningen. fyller en økologisk funksjon for en art, slik som gyteområde, oppvekstområde, larvedriftsområ- §8 (kunnskapsgrunnlaget) de, vandrings- og trekkruter, beiteområde, hiom- råde, myte- eller hårfellingsområde, overnat- Offentlige beslutninger som berører naturmang- tingsområde, spill- eller parringsområde, trekk- foldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenska- vei, yngleområde, overvintringsområde og pelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturty- leveområde; pers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten s) økologisk tilstand: status og utvikling for funk- av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal sjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfakto- skade på naturmangfoldet. rer; Myndighetene skal videre legge vekt på kunn- t) økosystem: et mer eller mindre velavgrenset og skap som er basert på generasjoners erfaringer gjen- ensartet natursystem der samfunn av planter, dyr, nom bruk av og samspill med naturen, herunder slik sopp og mikroorganismer fungerer i samspill samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og innbyrdes og med det ikke-levende miljøet. vern av naturmangfoldet.
Kapittel II Alminnelige bestemmelser om §9 (føre-var-prinsippet) bærekraftig bruk Når det treffes en beslutning uten at det foreligger §4 (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mu- Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas lig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med risiko for alvorlig eller irreversibel skade på natur- det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som mangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet forvaltningstiltak. ivaretas så langt det anses rimelig. §10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) §5 (forvaltningsmål for arter) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut Målet er at artene og deres genetiske mangfold fra den samlede belastning som økosystemet er eller ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i leve- dyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområ- vil bli utsatt for. der. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder §11(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av og de øvrige økologiske betingelsene som de er av- tiltakshaver) hengige av. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hin- Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke dre eller begrense skade på naturmangfoldet som til- for fremmede organismer. taket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra til- Det genetiske mangfold innenfor domestiserte takets og skadens karakter. arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressurs- grunnlaget for fremtiden. §12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmang- §6 (generell aktsomhetsplikt) foldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsom- samfunnsmessige resultater. 36 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009
§13 (kvalitetsnormer for naturmangfold) Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig do- Kongen kan fastsette retningsgivende kvalitets- kumentasjon tilsier at arten produserer et høstings- normer for naturmangfoldet, bl.a. om forekomsten av verdig overskudd. en art eller utbredelsen eller økologisk tilstand av en Ved avgjørelsen om å tillate høsting og om frem- naturtype. gangsmåten ved høsting skal det videre legges vekt Grenseverdier for forurensning eller kvalitetsmål på artens funksjon i økosystemet og den virkning for vassdrag fastsettes etter reglene i lov 13. mars høstingen kan ha på det biologiske mangfold for øv- 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall rig. Det skal også legges vekt på artens betydning for (forurensningsloven) eller lov 24. november 2000 nr. næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkom- 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). mende område og på skade som arten gjør. Blir en kvalitet fastsatt i en norm etter denne lo- Tredje og fjerde ledd gjelder ikke ved vedtak om ven ikke nådd, eller er det fare for dette, bør myndig- høsting av fremmede organismer. heten etter denne lov i samråd med andre berørte myndigheter utarbeide en plan for hvordan kvaliteten §17(alminnelige regler om annet uttak av vilt og likevel kan bli nådd. Planen kan bl.a. gå ut på at det lakse- og innlandsfisk) fastsettes nærmere forskrifter med hjemmel i denne Smågnagere, krypdyr og lakse- og innlandsfisk eller andre lover. kan avlives dersom det er nødvendig for å hindre ska- de på person eller eiendom. §14(vektlegging av andre viktige samfunns- Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å interesser og samiske interesser) fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på per- Tiltak etter loven skal avveies mot andre viktige son. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, samfunnsinteresser. kan felle vilt under direkte angrep på bufe eller tam- Ved vedtak i eller i medhold av loven som berø- rein. Avliving og forsøk på avliving etter dette ledd rer samiske interesser direkte, skal det innenfor ram- skal straks meldes til politiet. men som gjelder for den enkelte bestemmelse legges Avliving for å hindre at et dyr lider unødig er til- tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for sa- latt i samsvar med lov 20. desember 1974 nr. 73 om misk kultur. dyrevern (dyrevernlova). Det samme gjelder avliving for å bekjempe smittsom sykdom som kan gi vesent- Kapittel III Artsforvaltning lige samfunnsmessige konsekvenser i samsvar med lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og §15 (forvaltningsprinsipp) mattrygghet mv. (matloven). Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. §18(annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres etter vurdering av myndighetene) reir, bo eller hi skal unngås. Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tilla- Høsting og annet uttak av viltlevende planter og te uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk sopp er tillatt så langt det ikke truer overlevelsen av a) for å beskytte naturlig forekommende planter, den aktuelle bestanden eller begrenses ved lov eller dyr og økosystemer, vedtak med hjemmel i lov. b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, Bestemmelsene i første og annet ledd er ikke til skog, fisk, vann eller annen eiendom, hinder for lovlig ferdsel, landbruksvirksomhet eller c) for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn annen virksomhet som skjer i samsvar med aktsom- eller andre offentlige interesser av vesentlig be- hetsplikten i § 6. tydning, Høsting og annen utnyttelse av marine organis- d) for innfanging til gjenoppbygging av bestander, mer reguleres av lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvalt- e) for innfanging til lovlig oppdrettsvirksomhet, ning av viltlevande marine ressursar (havressurslo- f) for forskning, undervisning eller taksonomisk va). virksomhet, eller g) som er fremmede organismer. §16 (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare Vedtak om å tillate høsting av vilt treffes med treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende av vilt (viltloven). måte. Vedtak om å tillate høsting av lakse- og innlands- Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverk- fisk treffes med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om sette uttak med formål som nevnt i første ledd bok- laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlands- stav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke fiskloven). som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på an- Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 37 nens eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om §23 (prioriterte arter) slikt uttak. Kongen i statsråd kan ved forskrift utpeke nær- Kommunen kan gi tillatelse til uttak av hjortevilt mere angitte arter som prioritert. Ved avgjørelsen og bever for å avverge skade etter § 18 første ledd legges vesentlig vekt på om bokstav b, samt til å fjerne beverbolig eller dam for å a) arten har en bestandssituasjon eller bestandsut- hindre vesentlig skade ved oversvømmelse. Tillatel- vikling som strider mot målet i § 5 første ledd, ser gitt av kommunen kan påklages til fylkesmannen. b) arten har en vesentlig andel av sin naturlige ut- bredelse eller genetiske særtrekk i Norge, eller §19(erstatning for tap og følgekostnader når hus- c) det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten. dyr og tamrein blir drept eller skadet av rovvilt) I sjø anvendes bestemmelsen i første ledd bok- Når husdyr og tamrein blir drept eller skadet av stav b bare i særlige tilfeller. rovvilt, yter staten full erstatning for tapet og følge- Når det foreligger dokumentasjon for at en art et- kostnadene i samsvar med forskrift gitt av Kongen. ter vitenskapelige kriterier antas å ha en tilstand eller Kongen kan også gi forskrift om tilbakekreving av utvikling som vesentlig strider mot målet i § 5 første uriktig utbetalt beløp. ledd, skal myndighetene etter loven – av eget tiltak eller etter krav fra en organisasjon eller andre med §20 (uttak av virvelløse dyr) rettslig interesse – vurdere om det bør treffes vedtak etter første ledd. Med mindre annet er bestemt, er det tillatt å Departementet kan ved forskrift avgjøre at en pri- a) avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade, oritering etter første ledd bokstav a faller bort når be- b) avlive fremmede virvelløse dyr, standsmålet i § 5 første ledd er nådd. c) utta virvelløse dyr når det ikke truer bestanden i området. §24 (beskyttelsens innhold) Når myndigheten etter loven treffer tiltak etter En forskrift om prioriterte arter etter § 23 første første ledd bokstav a eller b, kan dette om nødvendig ledd kan skje på andres faste eiendom. a) fastsette forbud mot enhver form for uttak, skade Kongen kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak eller ødeleggelse av en prioritert art eller bestem- om høsting og annet uttak av landlevende virvelløse te bestander av den, og at reglene i §§ 15 til 22 dyr. bare gjelder så langt det følger av forskriften, Høsting og annen utnyttelse av marine viltleven- b) gi regler om beskyttelse av visse typer økologis- de virvelløse dyr reguleres av havressurslova. ke funksjonsområder av mindre omfang. De hen- syn som pålegges må ikke medføre en vesentlig §21 (uttak av planter og sopp) vanskeliggjøring av igangværende bruk. Dersom § 15 annet ledd er ikke til hinder for at planter og summen av hensyn i etterkant av vedtaket gir re- sopp fjernes for å avverge skade på menneskers eller striksjoner som medfører en vesentlig vanskelig- dyrs helse, på avling, skog eller annen eiendom, for å gjøring og et vesentlig tap, kan grunneier kreve at fjerne fremmede organismer, eller for å ivareta vikti- området vernes etter kapittel V eller at det gjøres ge samfunnsinteresser. unntak fra prioriteringen for de aktuelle område- Myndigheten etter loven kan på andres eiendom ne etter femte ledd. Bestemmelsen gjelder ikke i iverksette tiltak for å avverge skade som nevnt i før- sjø, ste ledd, og uttak for å beskytte naturlig forekom- c) sette krav om å klarlegge følgene for arten av mende arter og økosystemer. planlagte inngrep i dens funksjonsområder, her- Kongen kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak under klarlegging av alternative funksjonsområ- om høsting og annet uttak av planter og sopp som der som kan bidra til å sikre bevaring av arten i samsvar med § 5 første ledd. ikke reguleres av regler i eller med hjemmel i annen Forskriften kan gi regler om skjøtselstiltak i sam- lov. svar med § 47 når dette er nødvendig for å sikre be- Høsting og annen utnyttelse av marine viltleven- varing av arten. Offentlige tilskuddsordninger skal så de plante- og sopparter reguleres av havressurslova. langt mulig bidra til å sikre bevaring av en prioritert art. §22 (ferdselsregulering i utmark) Gis det regler om beskyttelse av visse typer øko- For å hindre skade eller ulempe for planter eller logiske funksjonsområder for prioriterte arter etter dyr kan Kongen gi forskrift om gjennomføring av første ledd bokstav b, der aktiv skjøtsel eller andre ty- større arrangementer i utmark og for naturstudier, per tiltak er en forutsetning for ivaretakelse av funk- fotografering mv. og for ferdselsformer som i særlig sjonsområdet, skal staten legge frem en handlings- grad kan være skadelig. plan for å sikre slike områder. Det offentlige kan inn- 38 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 gå nærmere avtale med grunneier eller rettighetsha- Dersom det oppstår skade på biologisk mangfold ver om skjøtsel av et økologisk funksjonsområde for eller fare for alvorlig skade på biologisk mangfold prioriterte arter. som følge av utsetting eller utilsiktet utslipp av frem- Samtidig med forskrift etter § 23 første ledd skal mede organismer, skal den ansvarlige umiddelbart myndigheten vurdere om det for å bevare arten og varsle myndigheten etter loven her, og treffe tiltak i dens genetiske mangfold er nødvendig å treffe ytter- samsvar med §§ 69 og 70, med mindre slik melde- og ligere vedtak om økologiske funksjonsområder etter tiltaksplikt følger av annen lov. denne eller andre lover. Kongen kan gi forskrift om virksomheter eller til- Myndigheten etter loven kan gjøre unntak fra for- tak som kan medføre fare for spredning eller utilsik- skrift etter § 23 dersom det ikke forringer artens be- tet utslipp av organismer som ikke forekommer na- standssituasjon eller bestandsutvikling, eller dersom turlig på stedet, og om varslingsplikten etter tredje vesentlige samfunnshensyn gjør det nødvendig. ledd.
§25 (bevaring av særskilte bestander) §29 (innførsel) Kongen kan fastsette særskilte forvaltnings- og Levende eller levedyktige organismer kan bare beskyttelsestiltak, herunder totalfredning, av en be- innføres til Norge med tillatelse fra myndigheten et- stand av en art når bestanden antas å ha genetiske ter denne loven. særtrekk. Tar innførselen sikte på utsetting i miljøet, skal søknaden om tillatelse klarlegge de virkninger som §26 (handel mv.) utsettingen kan ha for det biologiske mangfold. Tillatelse kan ikke gis hvis det er grunn til å anta For å gjennomføre konvensjon 3. mars 1973 om at innførselen vil medføre vesentlige uheldige følger internasjonal handel med truede arter av vill flora og for det biologiske mangfold. fauna (CITES) eller andre internasjonale forpliktel- Kongen kan gi forskrift om innførsel etter første ser, eller for øvrig for å bevare naturlig viltlevende ledd, herunder om krav til søknad og vilkår for tilla- arter, kan Kongen gi forskrift om inn- og utførsel, telsen. Kongen kan også gi forskrift om at bestemte transport, omsetning og oppbevaring eller besittelse organismer kan innføres uten tillatelse etter denne av levende eller døde eksemplarer eller deler av slike. paragraf, eller fastsette forbud mot innførsel av be- stemte organismer hvis det anses nødvendig for å §27(bevaringstiltak utenom leveområdet og for unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske domestiserte arter) mangfold. Hvis en art står i direkte fare for å bli utryddet, Med mindre annet er bestemt ved forskrift gitt av skal myndigheten etter loven her vurdere om det i til- Kongen, kreves ikke tillatelse etter denne loven til legg til vedtak etter § 23 skal iverksettes bevaringstil- innførsel av landlevende planter og nærmere bestem- tak utenfor leveområdet, hvis det kan bidra til å frem- te husdyr. Det kreves heller ikke tillatelse for innfør- me artens overlevelse i naturen. sel av biologiske plantevernmidler som det er gitt til- Kongen kan gi forskrift om særskilte bevarings- latelse til innførsel av i eller i medhold av annet lov- tiltak for domestiserte arter for å bidra til målet i § 5 verk. tredje ledd. §30 (alminnelige regler om utsetting) Kapittel IV Fremmede organismer Ingen må uten med hjemmel i § 31 eller tillatelse fra myndigheten etter denne loven sette ut §28 (krav til aktsomhet) a) organismer av arter og underarter som ikke fin- Den som er ansvarlig for utsetting av levende el- nes naturlig i Norge, herunder utenlandske tre- ler levedyktige organismer i miljøet, skal opptre akt- slag, somt, og så langt som mulig søke å hindre at utsettin- b) vilt av arter, underarter eller bestander som ikke gen får uheldige følger for det biologiske mangfold. fra før finnes naturlig i distriktet, Utføres en utsetting i henhold til en tillatelse av of- c) sette ut i sjø eller vassdrag organismer, unntatt av fentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt stedegen stamme, med mindre det foreligger til- dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til latelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakul- stede. tur (akvakulturloven), Den som setter i verk virksomhet eller tiltak som d) organismer som ikke fra før forekommer naturlig kan medføre spredning eller utslipp av levende eller på stedet, dersom Kongen i forskrift har stilt krav levedyktige organismer til steder der de ikke fore- om tillatelse til dette. kommer naturlig, skal i rimelig utstrekning treffe til- Søknad om tillatelse til utsetting etter første ledd tak for å hindre dette. skal klarlegge de virkninger som utsettingen kan ha Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 39 for det biologiske mangfold. Kongen kan gi forskrift riske verdier, og tilrettelegging for bruk som bi- om krav til søknad. drar til å opprettholde naturverdiene, Tillatelse kan ikke gis hvis det er grunn til å anta g) økologiske og landskapsmessige sammenhenger at utsettingen vil medføre vesentlige uheldige følger nasjonalt og internasjonalt, eller for det biologiske mangfold. h) referanseområder for å følge utviklingen i natu- ren. §31 (utsetting uten særskilt tillatelse) Når det etter en annen lov treffes vedtak om å be- Utsetting kan skje dersom aktsomhetsplikten et- skytte naturen i et område, bør det legges vekt på må- ter § 28 blir overholdt, av lene i første ledd. Inngår slike vedtak etter annen lov a) organismer som er innført med tillatelse etter i en plan som omfatter områder beskyttet ved vedtak § 29 første ledd, jf. annet ledd med sikte på utset- etter denne loven, kan Kongen gi regler for å sikre at ting, beskyttelsen etter de forskjellige lovene samordnes i b) planter i hager, parkanlegg og andre dyrkete om- forhold til målet med planen. råder, hvis plantene ikke kan påregnes å spre seg utenfor området, samt norske treslag, §34 (forskrifter om verneområder) c) biologiske plantevernmidler som det er gitt tilla- Kongen i statsråd fastsetter det enkelte verneom- telse til utsetting av i eller i medhold av annet lov- råde, jf. §§ 35 til 39, ved forskrift. Overfor grunnei- verk, ere og rettighetshavere som blir berørt av forskriften, d) nærmere angitte organismer dersom Kongen har gjelder også forvaltningslovens regler om enkeltved- gitt forskrift om det. tak. Utsetting etter første ledd kan ikke skje i strid I forskriften angis verneområdets formål, her- med forskrift etter § 30 første ledd bokstav d. Dette under hvilke natur- og kulturverdier vernet skal iva- gjelder ikke norske treslag. reta og den tilstand som ønskes oppnådd med vernet, verneområdets grenser, berørte eiendommer og be- §32 (forholdet til andre lover) stemmelser om bruk av området. Forskrift om verne- områder i sjø skal angi om verneformålet gjelder sjø- Krav om tillatelse etter denne loven fritar ikke for bunnen, vannsøylen, vannflaten eller en kombinasjon tillatelse til innførsel eller utsetting etter annet lov- av disse. verk. Trenger en innførsel eller utsetting tillatelse et- ter flere lover, skal myndighetene etter denne og an- Verneområdets geografiske utstrekning skal dre lover sørge for samordnet saksbehandling. Kon- samsvare med verneformålet. Ved avgrensing av ver- gen kan gi forskrift om slik samordning. neområdet skal det legges vekt på å ivareta økologis- ke funksjoner av betydning for verneformålet og Reglene i §§ 28 til 31 gjelder ikke for genmodifi- økosystemets tåleevne mot ytre påvirkninger. serte organismer som går inn under lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte or- Innenfor den rammen som gjelder for den enkelte ganismer (genteknologiloven). vernekategori, kan Kongen i forskriften forby eller regulere virksomhet eller ferdsel som i seg selv eller Vurderinger etter dette kapitlet skal ikke omfatte sammen med annen bruk kan motvirke formålet med hensyn til planters, dyrs og menneskers liv og helse vernet. Det kan fastsettes særskilte regler for for- som ivaretas av lov 5. august 1994 nr. 55 om vern skjellige deler av området når det er forenlig med del- mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) og områdets funksjon for verneformålet. matloven. Verneforskriften skal ikke være til hinder for å videreføre bærekraftig bruk som bygger opp under Kapittel V Områdevern verneformålet i et område. §33 (mål for områdevern) §35 (nasjonalparker) Verneområder på land, i vassdrag og i sjø etter Som nasjonalpark kan vernes større naturområ- dette kapittel skal bidra til bevaring av der som inneholder særegne eller representative øko- a) variasjonsbredden av naturtyper og landskap, systemer eller landskap og som er uten tyngre natur- b) arter og genetisk mangfold, inngrep. c) truet natur og økologiske funksjonsområder for I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av prioriterte arter, naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre d) større intakte økosystemer, også slik at de kan slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verne- være tilgjengelige for enkelt friluftsliv, formålet. Forskriften skal verne landskapet med e) områder med særskilte naturhistoriske verdier, planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner f) natur preget av menneskers bruk gjennom tidene mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivi- (kulturlandskap) eller som også har kulturhisto- tet som kan skade formålet med vernet, og sikre en 40 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i Treffes vedtak om reservat som krever aktive samsvar med friluftslovens regler er tillatt. Slik ferd- gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der sel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede om- bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, råder i en nasjonalpark, og bare dersom det er nød- skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et vendig for å bevare planter eller dyr, kulturminner el- utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. ler geologiske forekomster. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkelt- Utkast til forvaltningsplan skal legges frem sam- elementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan tidig med vernevedtaket. Der det også er aktuelt med inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse skjøtselsplan, skal den inngå i forvaltningsplanen. til private som bidrar til områdets skjøtsel. §36 (landskapsvernområder) §38 (biotopvernområder) Som landskapsvernområde kan vernes natur- el- ler kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opple- Som biotopvernområde kan vernes et område velsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. som har eller kan få særskilt betydning som økolo- Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar gisk funksjonsområde for en eller flere nærmere be- til landskapets egenart. stemte arter. Det kan fastsettes forbud mot virksom- I et landskapsvernområde må det ikke settes i het og ferdsel som kan påvirke eller forstyrre arten el- verk tiltak som kan endre det vernede landskapets ler dens livsbetingelser. § 37 fjerde ledd gjelder til- særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksom- svarende. het kan fortsette og utvikles innenfor rammen av før- ste punktum. Nye tiltak skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på den samlede virkning av tiltakene §39 (marine verneområder) i området. I forskriften kan det gis bestemmelser om Det kan opprettes verneområder i sjø for å be- hva som kan endre landskapets særpreg eller karakter skytte marine verneverdier, herunder naturverdier vesentlig, om krav til landskapsmessig tilpassing, og som er økologiske betingelser for landlevende arter. om ferdsel som ikke skjer til fots. Som marine verneområder kan vernes områder For de deler av landskapsvernområdet der bruk er som en vesentlig forutsetning for å ivareta verneformålet, a) inneholder særegne eller representative økosys- skal det senest samtidig med vedtak om vern etter temer og som er uten tyngre naturinngrep, første ledd legges frem et utkast til plan for skjøtsel b) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale c) representerer en bestemt type natur, om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. d) på annen måte har særlig betydning for biologisk Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om mangfold, økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til om- rådets skjøtsel. e) utgjør en spesiell geologisk forekomst, Utkast til forvaltningsplan skal legges frem sam- f) har særskilt naturvitenskapelig verdi, eller tidig med vernevedtaket. Der det også er aktuelt med g) har særskilt betydning som økologisk funksjons- skjøtselsplan, skal den inngå i forvaltningsplanen. område for en eller flere nærmere bestemte arter. Verneområder i sjø kan opprettes for å oppfylle §37 (naturreservater) ett eller flere av målene i § 33 første ledd. Som naturreservat kan vernes områder som Verneområdet i sjø må angi om verneformålet og a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, restriksjoner gjelder bunn, vannsøyle, overflate eller b) representerer en bestemt type natur, en kombinasjon av disse. For øvrig gjelder §§ 33, 34 c) på annen måte har særlig betydning for biologisk og §§ 40 til 51 tilsvarende så langt de passer. mangfold, I et verneområde i sjø må ingen foreta seg noe d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Et verneområde i sjø kan vernes mot all virksomhet, Som naturreservat kan også vernes et område forurensning, tiltak og bruk, med de begrensninger som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopp- som følger av folkeretten. Restriksjoner på aktivitet rettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første skal stå i forhold til verneformålet. ledd. Høsting og annen utnytting av viltlevende marine I et naturreservat må ingen foreta noe som forrin- ressurser reguleres etter havressurslova innenfor ger verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturre- rammene av verneforskriften. servat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og Marine områder der beskyttelsen kun består av ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om nærmere bestemte regler om utøving av fiske, fast- vern av kulturminner i reservatet. settes etter havressurslova. Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 41
§40 (internasjonal status for verneområder) og kunngjøres i Norsk Lysingsblad og i minst én avis Kongen kan ved forskrift gi et verneområde en som er alminnelig lest på stedet. særskilt status etter en internasjonal konvensjon om Høringsforslaget skal beskrive området som for- vern av natur- eller kulturmiljø. Den virkning som slaget omfatter, herunder verneformål og verneverdi- vedkommende konvensjon tillegger en slik status, er, avgrensing av området og andre verdier enn natur- gjelder også som norsk rett. verdier, samt de følgene forslaget antas å få, og gi en frist på minst to måneder for uttalelse. §41 (saksbehandling) Forslaget legges frem til uttalelse for kommunen, fylkeskommunen og berørte statlige fagorganer, og Når et arbeid med vern etter dette kapitlet tar til, for Sametinget hvis verneforslaget berører samiske skal det innenfor rammene av annet til tredje ledd interesser. samt §§ 42 og 43 legges til rette for en saksbehand- ling med best mulig samarbeid med grunneiere, ret- §44 (tiltak ved igangsatt saksbehandling) tighetshavere, berørte næringsinteresser og represen- Når det er foretatt kunngjøring etter § 42 kan et tanter for lokalbefolkningen, herunder utøvere av sa- forvaltningsorgan uten videre avslå en søknad om til- misk kultur og utøvere av samisk næring, kommunen latelse mv. til et tiltak i et område som inngår i verne- og fylkeskommunen, Sametinget og andre berørte forslaget. Tillatelse kan bare gis dersom tiltaket er myndigheter. Det samme gjelder når grunneier eller uten nevneverdig betydning for forslaget. Når ve- rettighetshaver selv tilbyr områder for vern. Saksbe- sentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig kan handlingen skal legge til rette for mest mulig klarhet Kongen likevel gi tillatelse til tiltaket. om verneformål og verneverdier, lokal bruk og kunn- skap om verneverdier, avgrensing av området og føl- Samtidig med, eller etter en kunngjøring som ger av vernet. Som ledd i saksbehandlingen skal det nevnt i § 42, kan departementet for hele eller deler av også innhentes kunnskap om andre mulige verdier i det foreslåtte verneområdet fastsette meldeplikt for området. tiltak som ikke trenger tillatelse etter annen lov. Mel- deplikten kunngjøres på samme måte som vernefor- Forholdet til spørsmålet om samtidig oppstart av slaget. Høring etter forvaltningsloven § 37 første kommunalt og regionalt planarbeid etter lov 27. juni ledd gjennomføres etter at meldeplikten er bestemt, 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling for å avgjøre om meldeplikten bør opprettholdes og (plan- og bygningsloven) (plandelen) skal avklares om det bør fastsettes nærmere regler for meldeplik- med kommunen og fylkeskommunen. Kongen kan gi ten. forskrift om samordnet behandling av planer etter Når det er foretatt kunngjøring etter § 42 kan of- plan- og bygningsloven og vern etter denne lov. fentlig myndighet ikke gi tilskudd til tiltak i et områ- de som inngår i verneforslaget. Vernemyndigheten §42 (kunngjøring av påtenkt verneforslag) kan gjøre unntak fra dette dersom tiltaket er uten nev- Vernemyndigheten skal kunngjøre verneforsla- neverdig betydning eller er positivt for forslaget. get, med de viktigste følger det antas å få, i minst én Kongen kan bestemme at reglene i første til tredje avis som er alminnelig lest på stedet. Forslag til ver- ledd helt eller delvis skal anvendes også før et verne- neområder i sjø skal kunngjøres på en måte som er forslag er kunngjort, hvis sentrale offentlige myndig- hensiktsmessig for å gjøre berørte interesser kjent heter har satt i gang samlet planlegging for vern. med forslaget. Grunneiere og rettighetshavere skal så Virkningene av første til fjerde ledd er begrenset vidt mulig underrettes ved brev og gis en rimelig frist til fire år etter at forslaget er kunngjort. Departemen- for å komme med merknader før forslag utformes. tet kan forlenge virkningene med inntil to år. På et tidlig tidspunkt i saksforberedelsen, og i god tid før kunngjøringen, skal det søkes samarbeid §45 (midlertidig vern) med offentlige myndigheter, organisasjoner mv. som For å hindre skade på verneverdier kan departe- har særlig interesse i tiltaket. Utarbeidelse av for- mentet gi forskrift om midlertidig vern av bestemt skrift skal skje i et samarbeid med berørte sentrale angitte områder. Overfor private grunneiere og ret- myndigheter. tighetshavere som blir berørt av vedtaket, gjelder for- valtningslovens regler om enkeltvedtak. §43 (høring av forslag til verneforskrift) Når en bestemt naturtype står i fare for å forsvin- Forslaget til forskrift skal sendes på høring etter ne, kan Kongen ved forskrift fastsette begrensninger reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten og forbud mot virksomhet og ferdsel som ytterligere i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 37. Om kan true naturtypens fortsatte eksistens. varsling av grunneiere og rettighetshavere gjelder For vedtak om midlertidig vern etter første og an- reglene i forvaltningsloven § 16. Forslaget legges ut net ledd gjelder ikke §§ 41 til 43. Når det treffes ved- til offentlig ettersyn på minst ett lett tilgjengelig sted tak om midlertidig vern, skal saksbehandlingen fort- 42 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 sette uten ugrunnet opphold. Virkningen av vedtak §48 (dispensasjon fra vernevedtak) om midlertidig vern er begrenset til fire år etter at Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vedtaket ble kunngjort. Departementet kan forlenge vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedta- virkningen av det midlertidige vernevedtaket med kets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nev- inntil to år. neverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensy- net til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødven- §46 (grunngiing og kunngjøring av vernevedtak) dig. I avveiningen mellom øvrige vesentlige sam- I vedtak etter § 34 skal begrunnelsen gjøre rede funnsinteresser og hensynet til verneområdet skal det for hvilket naturmangfold og andre verdier som er særlig legges vekt på verneområdets betydning for vernet i og med vernevedtaket, og hvordan det bidrar det samlede nettverket av verneområder og om et til- til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forplik- svarende verneområde kan etableres eller utvikles et telser. annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rime- Vedtak etter §§ 34 og 45 skal kunngjøres etter lige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller reglene i forvaltningsloven § 38 og i minst én avis utviklingen av et slikt tilsvarende område. som er alminnelig lest på stedet. Vedtak om verne- Trenger et tiltak tillatelse både etter vernefor- områder i sjø bør kunngjøres på en måte som er hen- skriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver velge siktsmessig for å gjøre berørte interesser kjent med å søke om tillatelse parallelt. Vedtak skal i slike til- vedtaket. Vedtaket skal meddeles grunneiere, rettig- feller først fattes etter verneforskriften, dersom ikke hetshavere og kommuner i verneområdet etter regle- annet følger av verneforskriften eller forvaltnings- ne i forvaltningsloven § 27. Kunngjøringen og med- myndighetens samtykke. delelsen skal gjøre oppmerksom på retten til erstat- Søknad om dispensasjon etter første ledd skal ning etter § 50 og fristen etter § 51 første ledd. inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets Vernevedtaket skal tinglyses. virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første Vernevedtak skal være offentlig tilgjengelig i ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan for- elektronisk form med tilhørende kart. valtningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. §47 (skjøtsel av verneområder) §49(utenforliggende virksomhet som kan medføre I verneområder etter dette kapitlet kan forvalt- skade inn i et verneområde) ningsmyndigheten foreta skjøtsel og grensemerking av verneområdet. Forvaltningsmyndigheten skal, Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen hvis mulig, inngå avtale med grunneieren om at den- lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal ne utfører nærmere bestemte skjøtselstiltak. Forvalt- hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved ningsmyndigheten kan også inngå avtale med inter- avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting esserte organisasjoner eller andre om at disse utfører av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhets- plikten etter § 6. slike skjøtselstiltak. Som skjøtsel kan foretas tiltak for å opprettholde §50(erstatning til eiere og rettighetshavere i eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er verneområder) formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag En eier eller rettighetshaver i eiendom som helt og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak eller delvis blir vernet som nasjonalpark, landskaps- som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vernområde, naturreservat, biotopvernområde eller marint verneområde, har rett til erstatning fra staten vesentlig endring i naturtilstanden slik den var da for økonomisk tap når et vern medfører en vanskelig- vernearbeidet tok til, jf. § 42 eller § 45 første ledd, gjøring av igangværende bruk. For bruk som trenger kan ikke skje etter denne paragraf. tillatelse fra offentlig myndighet, gjelder retten til er- Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettig- statning bare hvis tillatelse er gitt før det er foretatt heter i verneområdet, skal eieren eller rettighetshave- kunngjøring etter § 42. ren så vidt mulig varsles på forhånd. Når vilkårene etter første ledd er oppfylt, fastset- Økonomiske fordeler ved gjennomføring av tes erstatningen for tap i igangværende bruk i sam- skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetsha- svar med utmålingsreglene i lov 6. april 1984 nr. 17 veren. om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspro- Utkast til plan for skjøtsel av verneområdet skal priasjonserstatningslova). Ved anvendelsen av nevn- om mulig legges frem samtidig med at verneforskrif- te lov § 10 er det tidspunktet for vernevedtaket som ten blir fastsatt. skal legges til grunn. Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 43
Kongen fastsetter ved forskrift hva som regnes i § 4, skal myndighetene etter loven her – av eget til- som igangværende bruk for virksomhet i henhold til tak eller etter krav fra en organisasjon eller andre a) utvinningstillatelse etter lov 29. november 1996 med rettslig interesse – vurdere om det bør gis for- nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumslo- skrift etter første ledd. ven), Ved utvelging av en naturtype der aktiv skjøtsel b) utmål etter lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk eller andre typer tiltak er en forutsetning for ivareta- (bergverksloven), kelse av naturtypen, skal staten legge frem en hand- c) mineralloven. lingsplan for å sikre naturtypen.
§51 (fremgangsmåten ved fastsetting av erstatning) §53 (utvelgingens generelle betydning) Staten skal senest ett år etter at vernevedtaket ble Ved utøving av aktsomhetsplikten etter § 6 skal truffet, gi tilbud om erstatning etter § 50 til en eier el- det tas særskilt hensyn til forekomster av utvalgte na- ler rettighetshaver som har fremsatt skriftlig krav om turtyper for å unngå forringelse av naturtypens utbre- dette innen fire måneder fra vernevedtaket. Departe- delse og forekomstenes økologiske tilstand. mentet kan forlenge fristen og kan også gi oppfrisk- Ved utøving av offentlig myndighet, herunder ning for oversittelse av fristen. Bestemmelser i lov når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved for- 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile valtning av fast eiendom skal det tas særskilt hensyn tvister (tvisteloven) om oppfriskning gjelder så langt til forekomster av en utvalgt naturtype slik at forrin- de passer. gelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes Blir tilbudet ikke akseptert, kan eier eller rettig- økologiske tilstand unngås. Før det treffes en beslut- hetshaver senest seks måneder etter at det ble gitt, ning om å gjøre inngrep i en forekomst av en utvalgt sette frem krav for fylkesmannen om at staten begjæ- naturtype, må konsekvensene for den utvalgte natur- rer rettslig skjønn for tingretten til fastsetting av er- typen klarlegges. Kongen kan gi forskrift om utfø- statning etter § 50. ring og behandling av en slik konsekvensanalyse. Skjønnet holdes etter reglene i lov 1. juni 1917 Ved vurderingen av om den utvalgte naturtypes nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker (skjønns- utbredelse eller økologiske tilstand forringes, skal det prosessloven) og reglene i dette ledd. Tingretten kan legges vekt på forekomstens betydning for den sam- gi oppfriskning for oversittelse av fristen i annet ledd lede utbredelse og kvalitet av naturtypen og om en etter reglene i tvisteloven. For saksomkostninger ved tilsvarende forekomst kan etableres eller utvikles på underskjønn gjelder skjønnsprosessloven § 42. Ved et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære ri- overskjønn begjært av staten skal staten dekke grunn- melige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen el- eierens nødvendige omkostninger. Ved overskjønn ler utviklingen av en slik forekomst. begjært av grunneieren får reglene i tvisteloven ka- Rettslig bindende plan etter plan- og bygningslo- pittel 20 anvendelse. ven som avklarer arealbruken for en forekomst av en utvalgt naturtype og som er vedtatt etter at forskrift Kapittel VI Utvalgte naturtyper etter § 52 er gitt, går foran reglene i første til tredje §52 (utvalgte naturtyper) ledd. For å fremme målet i § 4 kan Kongen i statsråd Kommunen kan ved forskrift bestemme at regle- fastsette forskrift som angir bestemte naturtyper som ne i §§ 53 til 56 også skal gjelde for kommunens for- utvalgte i hele eller deler av landet. Det kan i forskrif- valtning av forekomster av andre nærmere bestemte ten angis nærmere kriterier for hvilken type forekom- naturtyper i kommunen. ster av naturtypen som omfattes av reglene i dette ka- Det offentlige kan inngå nærmere avtale med pittel. grunneier eller rettighetshaver om skjøtsel av en fore- Ved avgjørelsen av om en naturtype skal bli ut- komst av en utvalgt naturtype. valgt, skal det legges særlig vekt på om a) naturtypen har en utvikling eller tilstand som stri- §54 (meldeplikt for skogbrukstiltak) der mot målet i § 4, Skogbrukstiltak som berører forekomster av ut- b) naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte valgte naturtyper og som ikke krever tillatelse, skal arter, meldes til kommunen før tiltaket iverksettes. Tilba- c) naturtypen har en vesentlig andel av sin utbredel- kemelding fra kommunen skal foreligge før tiltaket se i Norge, eller utføres. Kommunen skal vurdere tiltaket etter reglene d) det er internasjonale forpliktelser knyttet til na- i § 53 annet og tredje ledd. Finner kommunen at til- turtypen. taket kan medføre forringelse av naturtypens utbre- Når det foreligger dokumentasjon for at en natur- delse og forekomstenes økologiske tilstand, kan type etter vitenskapelige kriterier antas å ha en til- kommunen nekte tiltaket eller gi nærmere pålegg om stand eller utvikling som vesentlig strider mot målet hvordan tiltaket skal gjennomføres i samsvar med 44 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 reglene i lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skog- §58(uttak og utnyttelse av genetisk materiale fra brukslova) § 6 fjerde ledd eller § 8 annet ledd. Frist naturen) for tilbakemelding kan fastsettes i forskrift etter § 52 Kongen kan fastsette at uttak fra naturen av bio- første ledd. logisk materiale med formål om å utnytte det genetis- ke materiale eller utnytting av slikt materiale, krever tillatelse av departementet. Foreligger en tillatelse til §55 (meldeplikt for jordbrukstiltak) uttak, kreves ikke ny tillatelse for senere utnytting, Jordbrukstiltak som berører forekomster av ut- men vilkårene for tillatelsen gjelder tilsvarende for valgte naturtyper og som ikke krever tillatelse, skal erververen av materialet eller resultatene fra uttaket. meldes til kommunen før tiltaket iverksettes. Tilba- Uttak til offentlige samlinger og til bruk og videre- kemelding fra kommunen skal foreligge før tiltaket foredling i jord- og skogbruk krever ikke tillatelse. utføres. Kommunen skal vurdere tiltaket etter reglene Første ledd innskrenker ikke den rett som en eier i § 53 annet og tredje ledd. Finner kommunen at til- eller annen berettiget har på annet grunnlag til å nekte taket kan medføre forringelse av naturtypens utbre- tilgang delse og forekomstenes økologiske tilstand, kan a) til det biologiske materialet, eller kommunen nekte tiltaket eller gi nærmere pålegg om b) til grunnen hvordan tiltaket skal gjennomføres i samsvar med som det genetiske materialet hentes fra. forskrift etter lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jord- Myndigheten kan ved tillatelsen etter første ledd lova) § 11 første ledd. gjøre unntak fra bestemmelsene i kapittel III. Eiere eller brukere av jordbrukseiendommer som Kongen kan gi forskrift om hvilke opplysninger inneholder forekomster av utvalgte naturtyper, kan søknaden skal inneholde, herunder om opplysninger søke kommunen om godkjenning av miljøplan. Slik om bruk av urfolks eller lokalbefolknings kunnskap. godkjenning innebærer at meldeplikten etter første I forskriften kan det også gis nærmere regler om hvil- ledd ikke gjelder for jordbrukstiltak som utføres i ke vilkår som kan stilles, bl.a. kan det stilles vilkår samsvar med planen. om at fordeler fra utnytting av genetisk materiale tatt ut fra naturen innenfor norsk jurisdiksjon, skal tilfalle staten. Forskriften kan også angi hvordan grunneier- §56 (kunngjøring og klage) nes, urfolks og lokalbefolkningens interesser ivaretas Tillatelse til tiltak i forekomster av en utvalgt na- på en rimelig måte. Det kan stilles vilkår til videre ut- turtype skal kunngjøres i minst én avis som er almin- nytting av materiale som er nødvendige for å sikre at nelig lest på stedet eller på den måten som følger av formålet i § 57 blir ivaretatt. den enkelte lov. Ved utvalgte naturtyper i sjø skjer §59 (genetisk materiale i offentlige samlinger) kunngjøringen på en måte som er hensiktsmessig for at berørte interesser kan bli kjent med tillatelsen. Offentlige samlinger skal forvaltes i samsvar Blir en tillatelse eller avslag på en tillatelse til til- med prinsippene i § 57. Den som forvalter samlin- tak i en forekomst av en utvalgt naturtype påklaget gen, har plikt til å registrere og gjøre offentlig tilgjen- etter ellers gjeldende regler, skal overordnet miljø- gelig hvilket genetisk materiale som tas ut av samlin- vernmyndighet få uttale seg til klagen. gen. Kommunen rapporterer om forekomster av ut- Med offentlig samling menes en samling av ge- valgte naturtyper gjennom de alminnelige rapporte- netisk materiale som forvaltes av eller på vegne av staten og der enhver gis tilgang på nærmere bestemte ringsrutinene mellom kommune og statlige myndig- vilkår. heter. Den som mottar genetisk materiale som stammer fra en offentlig samling, skal avstå fra i Norge eller i utlandet å kreve noen immaterialrett eller annen ret- Kapittel VII Tilgang til genetisk materiale tighet som begrenser bruken av materialet, herunder §57 (forvaltning av genetisk materiale) for bruk til mat- eller landbruksformål, med mindre det har skjedd en bearbeiding som har medført en ve- Genetisk materiale fra naturen er en felles ressurs sentlig endring av materialet. som tilhører fellesskapet i Norge og forvaltes av sta- Dersom det etableres immaterialrettigheter på ten. Utnyttingen skal være til mest mulig gagn for genetisk materiale i strid med tredje ledd, skal myn- miljø og mennesker i både nasjonalt og internasjonalt dighetene etter loven vurdere å iverksette tiltak, perspektiv, der det også legges vekt på en hensikts- eventuelt reise søksmål, for å sikre at formålet i § 57 messig fordeling av fordelene ved utnytting av gene- blir ivaretatt. tisk materiale og slik at urfolks og lokalbefolkningers Enhver kan påberope vilkår etter tredje ledd eller interesser ivaretas. andre vilkår som er satt for uttaket, mot den som i Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 45 strid med vilkårene søker å håndheve en immaterial- Kapittel VIII Myndighet etter loven, tilsyn mv. rett. §62 (myndighet etter loven) Kongen kan gi nærmere forskrift om uttak fra samlinger, herunder stille vilkår som nevnt i § 58 Kongen er øverste myndighet etter denne loven. fjerde ledd siste punktum. Kongen kan bestemme at kommunen er myndig- For uttak av genetisk materiale som omfattes av het etter nærmere angitte bestemmelser i eller i med- traktat 3. november 2001 om plantegenetiske ressur- hold av loven. Kongen kan instruere kommunene om ser for mat og jordbruk eller av annen mellomstatlig utøvelsen av delegert myndighet etter bestemmelser avtale, gjelder de standardvilkår som er fastsatt etter gitt i eller i medhold av kapittel V. Kongen kan be- avtalen. stemme at et særskilt oppnevnt organ er forvaltnings- myndighet for et område vernet med hjemmel i kapit- tel V. §60 (genetisk materiale fra andre land) Direktoratet for naturforvaltning er klageinstans Innførsel for utnytting i Norge av genetisk mate- for vedtak truffet av kommunen etter denne loven, riale fra en stat som krever samtykke for uttak eller med mindre annet er bestemt. Fylkesmannen har kla- utførsel, kan bare skje i samsvar med slikt samtykke. gerett over vedtak truffet av kommunen etter delega- Den som rår over materialet, er bundet av de vilkår sjon. som er satt for samtykket. Staten kan håndheve vilkå- Kongen kan gi forskrift om kommunenes utøvel- rene ved søksmål til fordel for den som har satt dem. se av myndighet eller oppgaver etter loven. Når genetisk materiale fra et annet land utnyttes i Norge i forsknings- eller næringsøyemed, skal det §63 (tilsyn) følge med opplysninger om hvilket land det genetis- Departementet fører tilsyn med miljøtilstanden ke materialet er mottatt eller hentet fra (leverandør- og med at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven land). Hvis nasjonal rett i leverandørlandet krever blir overholdt. Tilsynsmyndigheten avgjør på hvilke samtykke til uttak av biologisk materiale, skal det områder det skal føres tilsyn. Tilsynsmyndigheten følge med opplysning om slikt samtykke er innhen- skal utøve kontroll i et slikt omfang at den kan avdek- tet. ke regelbrudd. Hvis leverandørlandet er et annet land enn opp- Under utøvelse av tilsynet skal den som blir kon- rinnelseslandet for det genetiske materialet, skal også trollert eller den ansvarlige for virksomheten gi til- opprinnelseslandet oppgis. Med opprinnelsesland synsmyndigheten nødvendig bistand og opplysnin- menes det landet der materialet ble hentet ut fra sine ger. Tilsynsmyndigheten kan stanse personer, fartøy- naturlige omgivelser. Hvis nasjonal rett i opprinnel- er og motorkjøretøyer dersom dette er nødvendig for seslandet krever samtykke til uttak av genetisk mate- utøvelsen av tilsynet. Det skal legges vekt på å føre et riale, skal det opplyses om slikt samtykke er innhen- så effektivt tilsyn som forholdene tilsier med minst tet. Er opplysningene etter dette leddet ukjent, skal mulig belastning for miljøet. det opplyses om dette. Myndighetene skal gjennom råd, veiledning og Kongen kan gi forskrift om at det skal følge med opplysning arbeide for å fremme formålene med lo- opplysninger om det, hvis utnyttingen gjør bruk av ven her. lokalbefolkningers eller urfolks tradisjonelle kunn- skap. §64 (gransking) For materiale som omfattes av traktat 3. novem- ber 2001 om plantegenetiske ressurser for mat og Når det er nødvendig for å utføre gjøremål etter jordbruk skal det, når dette materialet utnyttes i Nor- loven, skal tilsynsmyndigheten eller politiet ha ge i forsknings- eller næringsøyemed, følge med uhindret adgang til eiendom der det foregår virksom- opplysninger om at materialet er ervervet i tråd med het som kan påvirke naturmangfoldet, eller der natur- Standardavtalen under traktaten. mangfoldet kan antas å være påvirket. Tilsynsmyn- digheten kan også kreve å få lagt frem og granske do- kumenter eller annet materiale som kan ha betydning §61(gjennomføringen av Den internasjonale for gjøremål etter loven. traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk) §65 (opplysningsplikt) Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av Enhver som har eller foretar seg noe som kan på- traktat 3. november 2001 om plantegenetiske ressur- virke naturmangfoldet, plikter etter pålegg fra til- ser for mat og jordbruk i norsk rett. Forskriften kan gi synsmyndigheten og uten hinder av taushetsplikt å gi nærmere presiseringer og unntak fra bestemmelsene de opplysninger som tilsynsmyndigheten trenger for i dette kapitlet. å utføre sine gjøremål etter denne lov. 46 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009
Dersom det oppstår skade på naturmangfoldet el- Den som ved å overtre loven eller vedtak med ler fare for alvorlig slik skade som følge av aktiviteter hjemmel i loven forårsaker fare for forringelse av na- som reguleres etter denne loven, skal den ansvarlige turmangfoldet, skal sette i verk tiltak for å forhindre så fort som mulig varsle myndigheten etter loven, at slik forringelse skjer. Har forringelsen allerede med mindre faren allerede er avverget eller skaden inntrådt, gjelder plikten hindring av ytterligere for- gjenopprettet. ringelse og – om mulig – gjenoppretting av den tidli- gere tilstand for mangfoldet ved oppsamling, ryd- §66 (internkontroll) ding, fjerning, planering eller andre egnede tiltak. For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av lo- Tiltak som i seg selv kan medføre miljøforringelse av ven blir overholdt, kan departementet gi forskrift om noen betydning, skal bare iverksettes etter samtykke internkontroll og internkontrollsystemer. av myndigheten etter loven eller pålegg etter første ledd. §67 (endring og omgjøring av tillatelser) Plikten til forebygging, utbedring og gjenoppret- ting gjelder ikke i den utstrekning det i lys av kostna- Myndigheten etter denne loven kan oppheve eller dene og virkningene av tiltakene, miljøvirkningene endre vilkårene i en tillatelse gitt i medhold av loven, av overtredelsen og overtrederens skyld og økono- eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatel- miske stilling, ville være særlig urimelig. sen tilbake hvis Tiltak etter denne paragrafen kan gå ut på avli- a) det er nødvendig for å hindre uforutsette vesent- ving av fremmede organismer som overtredelsen lige skadevirkninger for naturmangfoldet, gjelder, eller tilbakeføring av levende organismer til b) skadevirkningene kan minskes uten urimelig opprinnelsesstedet. kostnad for tiltakshaveren, c) ny teknologi gjør det mulig å redusere ulempene §70(uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig for naturmangfoldet vesentlig, virksomhet) d) omgjøring eller endring er nødvendig for å nå Dersom det viser seg at tiltak i samsvar med lo- kvalitetsnormer fastsatt etter § 13, ven eller vedtak i medhold av loven medfører vesent- e) tiltakshaveren overtrer bestemmelser gitt i eller i lige uforutsette konsekvenser for naturmangfoldet, medhold av loven, og overtredelsen er betydelig, skal den ansvarlige treffe rimelige tiltak for å avverge gjentar seg eller vedvarer, eller eller begrense skader og ulemper. Når det kan skje f) det for øvrig følger av ellers gjeldende omgjø- uten særlig ulempe for den ansvarlige, kan myndig- ringsregler. hetene gi pålegg om gjenoppretting av den tidligere Tillatelse kan i alle tilfeller tilbakekalles eller en- tilstand for mangfoldet. dres når det er gått ti år etter at den ble gitt. Myndig- Myndigheten etter loven kan pålegge den ansvar- heten kan lempe på begrensninger og vilkår i en tilla- lige innen en fastsatt frist å utføre tiltak som nevnt i telse dersom erfaring viser at det kan skje uten skade- første ledd. Når det kan skje uten særlig ulempe for virkninger av betydning for naturmangfoldet. den ansvarlige, kan myndigheten gi pålegg om gjen- Ved avgjørelser etter første og annet ledd skal det oppretting av den tidligere tilstand for mangfoldet. tas hensyn til kostnadene en endring eller omgjøring vil medføre for tiltakshaveren og de fordeler og §71 (direkte gjennomføring) ulemper endring eller omgjøring for øvrig vil medfø- Blir et pålegg som inneholder krav som nevnt i re. § 69 første ledd eller § 70 annet ledd ikke etterkom- met av den ansvarlige, kan myndigheten etter loven §68 (miljøvedtaksregister) sørge for iverksetting av tiltakene. Myndigheten etter Kongen kan gi forskrift om opprettelse av et mil- loven kan også sørge for iverksetting av tiltakene der- jøvedtaksregister og plikt til å føre inn vedtak i regis- som disse haster av hensyn til naturmangfoldet, eller teret. Registeret skal bl.a. omfatte vedtak etter §§ 24 det ikke kan påvises en ansvarlig. femte ledd, 34 første ledd, 45 første og annet ledd, 48 Utgifter til tiltak etter første ledd kan kreves dek- første ledd og vedtak som nevnt i 56 første ledd første ket av den ansvarlige. Kravet er tvangsgrunnlag for punktum. utlegg. §72(bruk av andres eiendom ved gjennomføring av Kapittel IX Håndheving og sanksjoner tiltak) §69 (retting og avbøtende tiltak) Er det nødvendig for gjennomføring av tiltak et- Myndigheten etter loven kan pålegge den ansvar- ter §§ 69, 70 eller 71, kan det gjøres bruk av den an- lige å rette eller stanse forhold som er i strid med lo- svarliges eiendom eller – om nødvendig – andres fas- ven eller vedtak med hjemmel i loven. te eiendom. Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 47
Blir det etter første ledd gjort bruk av andres faste retning, kan retten prøve erstatningskravet fullt ut. eiendom, skal vedkommende ha erstatning av den Underretning om pålegget skal gi opplysning om reg- ansvarlige for tap som skyldes skade og ulempe. Sta- lene i leddet her. ten innestår for beløpet. Departementet kan frafalle kravet på miljøerstat- Er det nødvendig for å gjennomføre skjøtselstil- ning. Avgjørelsen regnes ikke som enkeltvedtak etter tak etter § 47 kan myndighetene etter loven benytte forvaltningsloven. motorferdsel på fast eiendom som ikke inngår i ver- Miljøerstatning etter denne loven ilegges ikke neområdet. hvis det ilegges erstatning etter genteknologiloven eller forurensningsloven. §73 (tvangsmulkt) At noen er ilagt miljøerstatning, er ikke til hinder For å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold for ileggelse av sanksjoner som f.eks. overtredelses- av denne loven blir gjennomført, kan myndigheten gebyr. etter loven fatte vedtak om tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av §75 (straff) en bestemmelse er oppdaget. Tvangsmulkten begyn- Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes den ner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene for retting av forholdet som myndigheten etter loven i eller i medhold av §§ 15 til 18, §§ 20 til 22, § 24 før- har fastsatt. Tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd ste ledd bokstav a og b, § 25, § 26, § 28 annet til fjer- dersom særlige grunner tilsier det, og løper da fra en de ledd, §§ 29 til 31, §§ 34 til 39, §§ 45, 54, 55, §§ 58 eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at til 61, § 63 annet ledd første punktum, §§ 64 til 69 el- tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold va- ler pålegg etter § 70. rer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Grov overtredelse av første ledd straffes med bot Tvangsmulkt løper likevel ikke dersom etterlevelse eller fengsel inntil tre år. Ved avgjørelsen av om er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den overtredelsen er grov, legges særlig vekt på om den ansvarlige. Tvangsmulkt kan fastsettes som løpende har medført eller voldt fare for betydelig skade på na- mulkt eller engangsmulkt. turmangfoldet, om skaden på naturmangfoldet må Tvangsmulkt pålegges den ansvarlige for over- anses uopprettelig, graden av skyld, og om overtrede- tredelsen. Er overtredelsen skjedd på vegne av et sel- ren har truffet forebyggende eller avbøtende tiltak. skap eller en annen sammenslutning, en stiftelse eller Dersom en overtredelse av en eller flere av be- et offentlig organ, skal tvangsmulkten vanligvis på- stemmelsene som nevnt i første ledd samtidig inne- legges dette. Er tvangsmulkt pålagt et selskap som bærer overtredelse av andre lovers regler, gjelder na- inngår i et konsern, kan påløpt tvangsmulkt også inn- turmangfoldlovens regler om straff bare i den ut- drives hos morselskap. strekning tilsvarende straff ikke er hjemlet i vedkom- Departementet kan frafalle påløpt tvangsmulkt. mende lov. Avgjørelsen regnes ikke som enkeltvedtak etter for- valtningsloven. Kapittel X Avsluttende bestemmelser §74 (miljøerstatning) §76 (ikrafttreden) Den som overtrer bestemmelser i eller i medhold Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. av denne loven eller bestemmelser som tjener til Kongen kan fastsette at loven skal tre i kraft til for- gjennomføring av mål og prinsipper i loven, skal et- skjellig tid for forskjellige bestemmelser eller for- ter pålegg fra myndigheten etter loven betale miljøer- skjellige grupper av organismer. statning til staten. Avgjørelse av om pålegg skal gis og fastsetting §77 (overgangsbestemmelser) av miljøerstatningens størrelse, skjer etter en samlet Beslutninger om delegering av myndighet, for- vurdering av de aktuelle miljøverdienes betydning, skrifter eller enkeltvedtak med hjemmel i bestem- miljøskadens eventuelle omfang og varighet, sank- melser som oppheves eller endres ved denne loven, sjoner pålagt overtrederen og omstendighetene for står fortsatt ved lag inntil Kongen bestemmer annet. øvrig. Kongen kan gi forskrift om forenklet pålegg § 48 gjelder også for eldre vernevedtak. For en eier etter fastsatte satser for bestemte overtredelser. eller rettighetshaver som har fått områder vernet som Pålegg om miljøerstatning regnes som et enkelt- nasjonalpark eller landskapsvernområde og der den vedtak etter forvaltningsloven. ordinære fristen for å fremsette krav om erstatning Pålegg om miljøerstatning er tvangsgrunnlag for ikke har gått ut 1. januar 2002, reguleres spørsmålet utlegg. Erstatningskravet kan også tas opp i straffe- om erstatning av §§ 50 og 51 i denne lov. Kongen sak. Blir erstatningskravet brakt inn for retten i straf- kan gi forskrifter med overgangsbestemmelser for fesak, sivilt søksmål eller ved klage over utleggsfor- tilpasning fra tidligere lovgivning til loven her. 48 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009
§78 (endringer i andre lover) nale traktat om plantegenetiske ressurser for mat og 1. Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast jordbruk 3. november 2001, skal det i stedet for opp- eigedom endres slik: lysninger som nevnt i første og annet ledd legges ved patentsøknaden kopi av standard materialoverdra- § 2 første ledd nytt nr. 55 skal lyde: gelsesavtale som nevnt i artikkel 12 nr. 4 i traktaten. Brudd på opplysningsplikten er straffbart så langt 55. Skjøtsel og istandsetjing til naturvernformål. det følger av straffeloven § 166. Opplysningsplikten berører ikke behandlingen av patentsøknaden eller 2. Lov 16. juni 1961 nr. 15 om rettshøve mellom gyldigheten av patentet. grannar (grannelova) endres slik: § 2 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: 4. Lov 29. november 1968 um særlege råderettar Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet over framand eigedom endres slik: på staden. § 2 annet ledd skal lyde: § 3 første ledd første punktum skal lyde: I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast Er det ikkje nemndande om å gjera for eigaren el- vekt på kva som er føremålet med retten, kva som er ler for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje i samsvar med tida og tilhøva, og kva som høver til å ha tre som er til skade eller serleg ulempe for gran- fremje naturmangfaldet på staden. nen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på gran- neeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. 5. Lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern oppheves.
3. Lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter endres slik: 6. Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner endres slik: §8 b skal lyde: Dersom en oppfinnelse gjelder eller anvender § 2 tredje og fjerde ledd skal lyde: biologisk materiale eller tradisjonell kunnskap, skal Reglene om kulturminner og kulturmiljøer gjel- det i patentsøknaden oppgis hvilket land oppfinneren der så langt de passer også for botaniske, zoologiske mottok eller hentet materialet eller kunnskapen fra eller geologiske forekomster som det knytter seg kul- (leverandørland). Hvis nasjonal rett i leverandørlan- turhistoriske verdier til. det krever at det innhentes samtykke for uttak av bio- Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arki- logisk materiale eller bruk av tradisjonell kunnskap, tektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal det opplyses i søknaden om slikt samtykke er som kan vernes. Ved vurdering av verneverdier kan innhentet. det i tillegg legges vekt på viktige naturverdier knyt- Hvis leverandørlandet er et annet land enn opp- tet til kulturminnene. rinnelseslandet for det biologiske materialet eller den tradisjonelle kunnskapen, skal også opprinnelseslan- det oppgis. Med opprinnelsesland menes for biolo- § 15 annet ledd skal lyde: gisk materiale det landet der materialet ble hentet ut Byggverk og anlegg som kan fredes etter første fra sine naturlige omgivelser og for tradisjonell ledd er bl.a. kulturminner som nevnt i § 4 første ledd kunnskap det landet der kunnskapen ble utviklet. bokstavene a til j uavhengig av alder, særskilte an- Hvis nasjonal rett i opprinnelseslandet krever at det legg som parker, hageanlegg, alleer mv. og offentlige innhentes samtykke for uttak av biologisk materiale minnesmerker og andre steder som viktige historiske eller bruk av tradisjonell kunnskap, skal det opplyses minner knytter seg til. Fredningen kan omfatte na- i søknaden om slikt samtykke er innhentet. Hvis opp- turelementer når de bidrar til helheten i parker, ha- lysningene etter dette leddet ikke er kjent, skal søke- geanlegg, alleer mv. ren opplyse om dette. Opplysningsplikten for biologisk materiale etter første og annet ledd gjelder selv om oppfinneren har § 20 første ledd skal lyde: endret strukturen i det mottatte materialet. Opplys- Et kulturmiljø kan fredes av Kongen for å bevare ningsplikten gjelder ikke for biologisk materiale fra områdets kulturhistoriske verdi. Fredningen kan om- mennesker. Når biologisk materiale er ervervet i fatte naturelementer når de bidrar til å skape områ- samsvar med artikkel 12 nr. 2 og 3 i den internasjo- dets egenart. Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 49
7. Lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet endres slik: § 48 annet ledd tredje punktum skal lyde: Lovens tittel skal lyde: Tilsvarende gjelder når hjortevilt eller bever er Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) felt med tillatelse av kommunen etter naturmangfold- loven. §1 skal lyde: § 51 annet ledd skal lyde: § 1. (lovens formål) Vederlag for felling i henhold til naturmangfold- Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i sam- loven § 18 første ledd bokstav b kan fastsettes av de- svar med naturmangfoldloven og slik at naturens pro- partementet. duktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høs- § 56 første ledd skal lyde: tes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som overtrer regler gitt i eller i medhold av denne lov § 3 oppheves. dersom ikke forholdet rammes av strengere straffe- bud. Under særlig skjerpende omstendigheter kan Overskriften i kapittel III skal lyde: fengsel inntil 2 år anvendes. Gjelder overtredelsen Kapittel III. Vilt i fangenskap også naturmangfoldloven, skal straffebestemmelsen i naturmangfoldloven § 75 anvendes. § 7 skal lyde: 8. Lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og inn- §7. (forbud mot vilt i fangenskap) landsfisk m.v. endres slik: Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. § 1 første punktum skal lyde: Kongen kan gi forskrift om adgang til å holde vilt Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av i fangenskap, og om oppdrett, farming og utsetting av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområ- vilt i innhegnet område. I forskriften kan det settes der samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i krav om tillatelse og særskilte håndhevingsregler for samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens å stanse ulovlig virksomhet. mangfold og produktivitet bevares.
§ 8 oppheves. § 4 oppheves.
Overskriften i kapittel IV skal lyde: § 7 annet ledd oppheves. Tredje og fjerde ledd blir nytt annet og tredje ledd. Kapittel IV. Jaktbare arter og jakttider § 7 femte ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde: §§ 11–14 a oppheves. Annet ledd gjelder ikke for kraftutbyggingstiltak som krever konsesjon etter lov 14. desember 1916 nr. § 24 første ledd annet punktum skal lyde: 16 om vassdragsreguleringer eller vannressursloven, Bruk av fangstredskaper er forbudt mot annet vilt og heller ikke for andre tiltak som krever konsesjon enn smågnagere og krypdyr, om ikke annet følger av etter vannressursloven, med mindre formålet med til- lov eller vedtak med hjemmel i lov. taket er å øke fangsten av fisk på stedet, forskyve fangsten av fisk i vassdraget, eller forandre én eller flere arters produksjon, bestandsstørrelse eller utbre- § 25 første ledd annet punktum skal lyde: delse. Bruk av kjemikalier eller gift til avliving av annet vilt enn smågnagere og krypdyr, er forbudt. §§ 8 og 9 oppheves.
§ 26 nr. 8 og 9 oppheves. § 33 første ledd første punktum skal lyde: I samsvar med naturmangfoldloven og formålet i § 47 oppheves. loven her kan Kongen tillate fiske etter anadrome laksefisk. § 48 første ledd annet punktum skal lyde: Det samme gjelder forlatte egg, egg som oppbe- §34 skal lyde: vares ulovlig, fallvilt og vilt som er avlivet i medhold Kongen gir forskrift om regulering av fiske etter av naturmangfoldloven §§ 16 og 18. innlandsfisk i samsvar med naturmangfoldloven, 50 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 herunder om redskapstyper, redskapsbruk og sten- – lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, ging av vassdrag av hensyn til fangst av ål. Det kan – lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensnin- gis særskilte regler for forskjellige områder eller ger og om avfall, i den utstrekning departementet vassdrag. Ved fastsetting av forskrifter for vassdrag bestemmer, hvor det går anadrome laksefisk, skal det tas hensyn – lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, til denne bestanden. – lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlands- fisk m.v., og § 49 første ledd skal lyde: – lov … om forvaltning av naturens mangfold Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller blir overholdt. medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller Departementet kan gi forskrift om at oppsynet i medhold av denne lov eller opprettholdt ved loven skal føre kontroll med overholdelsen av bestemmel- eller vilkår fastsatt i medhold av loven, straffes med ser gitt i medhold av plan- og bygningsloven så langt bøter eller fengsel i inntil 1 år dersom forholdet ikke disse er gitt for å gjennomføre naturmangfoldloven rammes av et strengere straffebud. Under særdeles kapittel VI (utvalgte naturtyper). skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes. Gjelder overtredelsen også naturmang- Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir nye tred- foldloven, skal straffebestemmelsen i naturmangfold- je, fjerde og femte ledd. loven § 75 anvendes. § 2 nytt sjette ledd skal lyde: 9. Lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett Oppsynet har rett til å ferdes med bruk av motor- endres slik: kjøretøy, båt eller luftfartøy når dette er nødvendig § 4 tredje ledd skal lyde: for utføring av oppsynets oppgaver. Motorferdsel skal skje så skånsomt og begrenset som forholdene I søknaden skal det opplyses om tidligere utnyt- tillater. telse av sorten som etter § 2 første ledd bokstav d kan være til hinder for meddelelse av planteforedlerrett, 12. Lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten (kyst- eller det skal opplyses at sorten ikke er utnyttet på en vaktloven) endres slik: slik måte. I søknaden skal det dessuten opplyses om opprinnelsen for plantematerialet som ligger til § 11 første ledd skal lyde: grunn for sorten og tradisjonell kunnskap som er brukt ved foredlingen i samsvar med lov 15. desem- Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmel- ber 1967 nr. 9 om patenter § 8 b første til tredje ledd. ser gitt i eller i medhold av følgende lover blir over- Brudd på opplysningsplikten etter annet punktum er holdt straffbart så langt det følger av straffeloven § 166, a. lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) ka- men opplysningsplikten berører ikke behandlingen pittel 5. av søknaden eller gyldigheten av planteforedlerret- b. lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet, ten. c. lov … om forvaltning av naturens mangfold (na- turmangfoldloven), 10. Lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) en- d. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, dres slik: e. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurens- ninger og om avfall (forurensningsloven), § 11 først ledd annet punktum skal lyde: f. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av Føresegnene kan mellom anna ta sikte på å hindra vilt, erosjon og regulera bruk og lagring av gjødsel og an- g. lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og inn- dre innsatsvarer i produksjon, samt å ta omsyn til landsfisk m.v. særlige naturverdiar. 13. Lov 24. november 2000 nr. 81 om vassdrag og 11. Lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn grunnvann (vannressursloven) endres slik: endres slik: § 18 første punktum skal lyde: § 2 første ledd skal lyde: Vassdragsmyndigheten kan ved forskrift eller en- Oppsynet skal føre kontroll med at bestemmelse- keltvedtak fastsette om et vassdragstiltak trenger ne gitt i eller i medhold av: konsesjon etter § 8 eller gi forskrift om at visse vass- – lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet, dragstiltak eller vassdragstiltak i nærmere angitte – lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark områder eller typer områder skal meldes til vass- og vassdrag, dragsmyndigheten. Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 51
§ 33 første ledd bokstav b skal lyde: 15. Lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltle- b) bestemmelser i vedtak etter naturmangfoldloven vande marine ressursar (havressurslova) endres kapittel V, eller slik:
§ 33 annet ledd første punktum skal lyde: § 7 nytt tredje ledd skal lyde: For så vidt vassdraget går inn under vedtak etter Det er forbode å setje ut organismar og levande naturmangfoldloven kapittel V, gjelder reglene i og i rogn utan løyve frå departementet. Departementet medhold av naturmangfoldloven istedenfor loven kan i forskrift eller enkeltvedtak gjere unntak frå for- her. bodet i første punktum.
14. Lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakul- turloven) endres slik:
§ 15 første ledd litra b) skal lyde: b) vedtatte vernetiltak etter kapittel V i lov … om forvaltning av naturens mangfold
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 4. juni 2009
Gunnar Kvassheim Erling Sande leder ordfører www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen