Innst. O. Nr. 100

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. O. Nr. 100 Innst. O. nr. 100 (2008–2009) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Innst. O. nr. 100 (2008–2009) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov områdevern, om utvalgte naturtyper, om tilgang til om forvaltning av naturens mangfold (natur- genetisk materiale og om håndheving og sanksjoner. mangfoldloven) Loven vil etter forslaget gjelde for alt naturmangfold, dvs. for økosystemer, naturtyper, arter og genetisk mangfold innenfor bestander av arter. Selv om loven Til Odelstinget skal gjelde alt naturmangfold, vil man bl.a. gjennom lovens regler om kunnskapsbasert forvaltning kunne SAMMENDRAG gi klare signaler om hvilke arter og naturtyper det er viktigst å ta vare på. Miljøverndepartementet legger i proposisjonen Det foreslås i proposisjonen endring i 15 andre frem forslag til ny lov om forvaltning av naturens lover. Forholdet mellom naturmangfoldloven og en- mangfold (naturmangfoldloven), som vil avløse na- kelte sentrale areal- og ressurslover, som ny plandel turvernloven og deler av lakse- og innlandsfiskloven av plan- og bygningsloven og havressursloven, er av- og viltloven. Begge de sistnevnte lover vil imidlertid klart i arbeidet med disse lovene. Det er i proposisjo- bestå som selvstendige ressurslover, men slik at ge- nerelle mål, prinsipper og regler for høsting og annet nen gjort rede for gjeldende lover og naturmangfold- uttak følger av naturmangfoldloven. loven. Naturmangfoldloven skal legge til rette for et hel- Forslag til ny naturmangfoldlov, samt endringer i hetlig, langsiktig og forpliktende juridisk grunnlag andre lover, legger opp til en felles tilnærming og for bærekraftig bruk og vern av naturens mangfold. samordning av regelverk som berører naturens Loven er en oppfølging av biomangfoldkonven- mangfold. sjonen, som er den sentrale konvensjonen for bære- Den enkelte lov regulerer visse typer virksomhet kraftig bruk og vern av naturens mangfold. eller ressurser. Ressurslover som f.eks. viltloven, Lovforslaget bygger på Biomangfoldlovutval- lakse- og innlandsfiskloven og havressursloven om- gets forslag i NOU 2004:28 Lov om bevaring av na- fatter hver sine deler av det biologiske mangfoldet. tur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfold- Inngrepslovene omfatter hver sine typer inngrep. loven). Utvalget hadde som mandat å utrede et nytt Plan- og bygningsloven er en samordnende lov når lovgrunnlag for samordnet forvaltning av biologisk det gjelder arealbruk, men omfatter ikke høsting, in- mangfold. Utvalget skulle foreslå regler og prinsip- troduksjoner av fremmede organismer eller uttak og per for vern for å sikre bærekraftig bruk og bevaring utnytting av genetisk materiale. av biologisk mangfold som skulle gjelde for alle sek- Naturvernloven er i dag den loven som i størst torer. grad omfatter naturens mangfold på alle nivåer, fra variasjon innenfor arter (genetisk mangfold) til vari- Gjeldende lover og naturmangfoldloven asjon mellom arter og variasjon innenfor og mellom Forslaget til naturmangfoldlov inneholder for- økosystemer, og alle typer påvirkning. Men natur- valtningsmål for naturtyper og arter og prinsipper for vernloven er en vernelov, ikke en generell lov om bærekraftig bruk av naturens mangfold, regler om bærekraftig bruk, og den fanger ikke opp mer gene- artsforvaltning, regler om fremmede organismer, om relle påvirkninger som f.eks. klimaendringer. 4 Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 Naturmangfoldloven skal dekke opp mangler i lovgivning om naturens mangfold, der bærekraftig gjeldende lovgivning, samle regler der utfordringene bruk gjennomgående inngår i en lov med et bredere er de samme, og samordne regler som bør støtte opp spekter av virkemidler enn naturverndirektivene. om hverandre. Med mangler menes ikke bare kon- Formålsbestemmelsen sier noe om hva natur- krete "hull" i lovgivningen, men også temaer der det mangfoldloven skal bidra med, og virkemidlene for å finnes regler, men som ikke er tilpasset en moderne nå målet er både bærekraftig bruk og vern. De fleste naturforvaltning. tiltak som kan påvirke naturmangfoldet vil imidlertid I forslag til naturmangfoldlov § 8 understrekes fortsatt bli regulert etter andre lover. Betydningen av bl.a. viktigheten av en kunnskapsbasert naturforvalt- formålsbestemmelsen ved lovtolking og skjønnsut- ning, som er en ny bestemmelse i forhold til gjelden- øvelse etter annet lovverk blir derfor vesentlig. Andre de rett. Det er i tillegg til vitenskapelig kunnskap lover har ofte egne formålsbestemmelser eller egne også tale om erfaringskunnskap som bl.a. er basert på retningslinjer for skjønnsutøving. Betydningen av na- generasjoners bruk av naturen. Dette kunnskaps- turmangfoldloven § 1 vil da være at ivaretakelse av grunnlaget vil måtte bygges opp og legges til grunn naturmangfoldet blir et tilleggshensyn i skjønnsut- på tvers av sektorer. øvelsen, sammen med de formål som den aktuelle lov Naturmangfoldloven skal bidra til å samle regler setter opp. Hvis det er kryssende hensyn og verdier, om fremmede organismer, tette hull og gi samord- vil dette ha betydning for hvor langt man i den aktuel- nende prinsipper for vurdering av innførsel og utset- le saken vil gå for å ivareta de verdiene som ligger i ting. Også regler om opprydding og andre skadebe- naturmangfoldloven § 1. Det vil også være viktig å grensende tiltak innføres i naturmangfoldloven. vurdere resultatet av den samlede myndighetsutøvel- Departementet legger til grunn at naturmangfold- sen, ikke bare av avgjørelsen i den enkelte sak. loven opphever naturvernloven og deler av viltloven Departementet viser til at utover den betydningen og lakse- og innlandsfiskloven. Overgangsbestem- som § 1 har, vil det følge av den enkelte bestemmelse melsene gjør det videre klart at forskrifter, enkeltved- i naturmangfoldloven hva dens betydning er for for- tak og beslutninger om delegering med hjemmel i be- valtning etter en annen lov. Formålsbestemmelsen stemmelser som oppheves eller endres, fortsatt står har ingen umiddelbar rettsvirkning overfor den en- ved lag inntil Kongen bestemmer annet. Det foreslås kelte borger. særskilte overgangsbestemmelser om dispensasjon og erstatning ved områdevern. Lovens virkeområde Naturmangfoldloven skal gjelde side om side Lovens formål (§ 1) med annet lovverk, og naturmangfoldloven og annet Formålet med naturmangfoldloven er at naturen lovverk vil på en rekke områder utfylle hverandre. med dens biologiske, landskapsmessige og geologis- Det vil derfor fortsatt være behov for sektorlover som ke mangfold og økologiske prosesser tas vare på for gir regler for nærmere bestemte biologiske ressurser. fremtiden, også slik at den gir grunnlag for mennes- I hovedsak er det lagt opp til at de prinsipper og re- kers virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i frem- gler som skal være felles for de forskjellige biologis- tiden, også som grunnlag for samisk kultur. ke ressurser, fortrinnsvis hjemles i naturmangfoldlo- Det er lagt vekt på at naturmangfoldloven skal bi- ven, mens mer konkrete regler om høsting av arter el- dra til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser ler utbygging og bruk som berører naturens mang- om bærekraftig bruk og vern av naturens mangfold. fold, reguleres av sektorlovene innenfor rammen av Det er lagt vekt på at konvensjoner og internasjonale naturmangfoldloven. retningslinjer, samt prinsipper for bruk og vern ut- Naturmangfoldloven er en lov om oppfølging av over de rent juridisk bindende bestemmelser, videre- biomangfoldkonvensjonen, og som i all hovedsak er føres i en ny lov. Videre er det påvist visse mangler i innrettet mot bærekraftig bruk og vern av biologisk gjeldende rett, noe som også er en følge av utviklin- mangfold. Man ser dette som naturlig da det er plan- gen som er skjedd etter ratifikasjon av de ulike kon- og bygningsloven som har den sentrale rollen med å vensjonene. Dette gjelder for flere konvensjoner, følge opp landskapskonvensjonen. men særlig for biomangfoldkonvensjonen. Bevaring av det domestiserte (genetiske) mang- Departementet viser til at EU har fire sentrale re- fold bør i følge departementet ha en plass i loven, gelverk om naturforvaltning: Fugledirektivet, habi- men det er lite hensiktsmessig å ha omfattende regler tatdirektivet, vanndirektivet og miljøansvarsdirekti- om dette i loven. vet, disse er omtalt i proposisjonen. Viktige grep fra EUs naturverndirektiver er brukt som en viktig refe- Stedlig virkeområde (§ 2) ranseramme i arbeidet med naturmangfoldloven, Regjeringen ser det som ønskelig at lovens prin- men det er tatt hensyn til særskilte norske naturfor- sipper skal gjelde til havs i så stor utstrekning som hold. Naturmangfoldloven skal sikre en mer helhetlig mulig. Innst. O. nr. 100 – 2008–2009 5 Utenfor territorialgrensen innebærer havretten at Svalbard og Jan Mayen, da det i dag ikke er regler om man i utgangspunktet ikke kan gripe inn i skipsfart, dette. Kongen kan bestemme om også andre bestem- overflygninger, legging og drift av kabler og rørled- melser skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen. ninger og annen virksomhet som dekkes av det åpne havs friheter, herunder militære øvelser. Videre kre- Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk ver internasjonale forpliktelser forutgående avkla- Bærekraftig bruk skal – i samsvar med formåls- ring gjennom multilaterale eller bilaterale prosesser i bestemmelsen for loven – være et sentralt virkemid- en rekke tilfeller. del for
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Representantforslag Nr. 4 (2007-2008) Fra Stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg Og Peter Skovholt Gitmark
    Representantforslag nr. 4 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark Dokument nr. 8:4 (2007-2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene og ungdom må få vite at de har trådd over en grense, Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore samtidig som det er viktig å understreke at dette må Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt gjøres på en måte som ikke stigmatiserer den enkelte Gitmark om bedre forebyggende tiltak og tidlige- og som bygger den enkeltes selvrespekt. Forslagsstil- re og tydeligere reaksjon overfor barn og unge lerne legger til grunn at tydelig, rettferdig og tidlig som er i risikosonen for å utvikle en kriminell lø- grensesetting innebærer at man viser omtanke og re- pebane spekt for barn og ungdom ved at man ansvarliggjør den enkelte. Det gir den enkelte større mulighet for å håndtere vanskelige situasjoner senere i livet. Til Stortinget Forslagsstillerne mener derfor at det må stilles krav om hurtigbehandling hos politiet i saker som in- volverer unge lovbrytere. Tilbud om konfliktrådsbe- BAKGRUNN handling bør bli obligatorisk i alle saker som involve- Forslagsstillerne er bekymret over at barn og rer barn under 15 år. Konfrontasjon mellom offer og unge også under den kriminelle lavalder begår til dels gjerningsmann er viktig for at den som har forbrutt alvorlig kriminalitet. Det er viktig at samfunnet setter seg, skal evne å sette seg inn i offerets situasjon. Kon- grenser av hensyn til samfunnets behov for trygghet, fliktrådsbehandling gir dessuten den unge mulighet men ikke minst av hensyn til det enkelte barn og den til å avtale hvordan man kan gjøre opp for seg.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 15:8 (2012–2013). Spørsmål Nr. 1051-1200
    Dokument nr. 15:8 (2012–2013) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 1051 – 1200 21. mars – 19. april 2013 Innhold Spørsmål Side 1051. Fra stortingsrepresentant Åge Starheim, vedr. import av metervarer til eit EU-land, besvart av finansministeren ................... 13 1052. Fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen, vedr. rettighetene til spesialundervisning for hjerneslagpasienter, og andre med hjerneskade etter ulykke eller sykdom ved SIHF Lillehammer, besvart av helse- og omsorgsministeren ........................................... 14 1053. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. politidekning, besvart av justis- og beredskapsministeren ....................................... 15 1054. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. Rana havn, besvart av fiskeri- og kystministeren ................................................ 17 1055. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. budsjettet til Sør-Trøndelag politidistrikt for 2013, besvart av justis- og beredskapsministeren ........................................................ 18 1056. Fra stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold, vedr. ressurspersoner med opparbeidet kompetanse på indentifisering av mulige ofre for menneskehandel, besvart av justis- og beredskapsministeren ........................................................................ 20 1057. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. budsjettet til Romerike politidistrikt, besvart av justis- og beredskapsministeren .......................................................................
    [Show full text]
  • 27Th EU - Norway Interparliamentary Meeting
    STORTINGET EUROPEAN PARLIAMENT 27th EU - Norway Interparliamentary Meeting Brussels, 20 June 2011 JOINT PRESS RELEASE The 27th EU-Norway Interparliamentary Meeting was held in Brussels today. The European Parliament´s delegation, led by Mr Pat the Cope GALLAGHER (chairperson, ALDE, Ireland), hosted the meeting with the Norwegian delegation, led by its chairperson Ms Ine Marie ERIKSEN SØREIDE (Conservative Party). Both delegations have expressed their satisfaction with the close political and economic ties between the EU and Norway and stressed the vital cooperation in many important policy areas, such as Common Foreign and Security Policy, energy policy, High North region and environment. In addition, the Interparliamentary Meeting was focused on the following topics: Relations between the European Union and Norway with addresses by: - H.E. Mrs. Oda Helen SLETNES, Ambassador of Norway to the EU, - Mr Gianluca GRIPPA, Head of Western Europe Unit, European External Action Service; Parliamentary Scrutiny of the EU Common Foreign and Security Policy / Common Security and Defence Policy, in particular following the dissolution of the Western European Union Assembly in June 2011; The situation in the Middle East and North Africa, including developments in Libya; Development of the EU legislation, including the Third Postal Services, Data Retention and Deposit Guarantee Scheme Directives; Fisheries policies, with regard to the reform of EU Common Fisheries Policy as well as management of mackerel stocks. The next Interparliamentary Meeting
    [Show full text]
  • Profesjonell Lobbyisme I Et Nykorporativt Landskap
    Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Haakon Sandvik Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2019 Antall ord: 29 348 II Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap III © Haakon Sandvik År: 2019 Tittel: Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Forfatter: Haakon Sandvik http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker de demokratiske implikasjonene av profesjonell lobbyvirksomhet i Norge. Dette gjøres på bakgrunn av intervjuer med noen av de mest innflytelsesrike lobbyistene i kommunikasjonsbransjen, og gjennom intervjuer med sentrale stortingspolitikere som ofte er målgruppen for arbeidet til profesjonelle lobbyister. Den overordnede problemstillingen for studien er: I hvilken grad og på hvilken måte representerer profesjonelle lobbyister i kommunikasjonsbyråer et demokratisk problem når det gjelder kontroll over agendaen, opplyst forståelse og stemmelikhet? Funnene i studien tegner et bilde av en bransje som har effekter på samfunnsnivå som både virker demokratiserende og demokrati-svekkende. Det sentrale premisset for denne diskusjonen knytter seg til hvorvidt byråene representerer et mangfold av små grupper, eller om kundegrunnlaget begrenser seg til ressurssterke aktører. Studien viser at profesjonelle lobbyister på den ene siden bidrar til at flere berørte parter i samfunnet blir sett, hørt og forstått av beslutningstakerne før offentlige vedtak blir implementert. Dette gir en rekke små aktører muligheten til å påvirke politikk med metoder som tidligere var forbeholdt de store interesseorganisasjonene i den korporative kanalen. På den andre siden eksisterer det et utvalg av byråer som utelukkende er spesialisert på områder som gjør at kundegrunnlaget består av multinasjonale selskaper.
    [Show full text]
  • Strukturert 20.Fm
    Innst. S. nr. 20 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:94 (2005-2006) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomi- kommunikasjoner på kryss og tvers av landet vårt og teen om forslag fra stortingsrepresentantene over landegrenser er helt grunnleggende for å nå nasjo- Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Bent Høie, nale mål knyttet til verdiskaping og velferd, næringsut- Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise Holmberg og vikling og regional utvikling. Det moderne samfunnet Svein Flåtten om å utrede grunnlaget og mulighe- krever rask og pålitelig person- og godstransport, post-, tene for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane IT- og teletjenester. Samtidig fortsetter de norske kli- magassutslippene å øke. Samferdselssektoren står for om lag en firedel av utslippene, hvorav biltrafikken står Til Stortinget for rundt 70 pst. av disse utslippene, mens bare 0,5 pst. kommer fra jernbanen. F l e r t a l l e t vil framheve hovedmålene for trans- SAMMENDRAG portpolitikken i Nasjonal transportplan - økt trafikksik- kerhet, en mer miljøvennlig transport, regional utvik- I dokumentet fremmes følgende forslag: ling, og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele landet. "Stortinget ber Regjeringen utrede grunnlaget og F l e r t a l l e t vil understreke disse hovedmålenes mulighetene for å realisere en høyhastighetsring for fokus på at transportsystemet skal sikre god framkom- jernbane i Sør-Norge, Den sørnorske høyhastighetsrin- melighet for alle grupper i samfunnet, samtidig som gen." miljø og trafikksikkerhet skal ivaretas. Dette krever en variert satsing i transport- og kommunikasjonspolitik- KOMITEENS MERKNADER ken. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- F l e r t a l l e t mener utvikling av jernbanen som en partiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, tidsmessig attraktiv, miljøriktig og sikker transportløs- Irene Johansen, Synnøve Brenden ning er viktig for å nå disse målene.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 286 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. S. nr. 286 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:71 (2008–2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- p a r t i e t , E r l i n g S a n d e , viser til Representant- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Peter forslag nr. 71 (2008–2009) fra stortingsrepresentan- Skovholt Gitmark, Linda C. Hofstad Helleland, tene Peter Skovholt Gitmark, Linda C. Hostad André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker om til- Helleland, André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker tak for å redusere klimagassutslippene fra offent- om tiltak for å redusere klimagassutslippene fra lig transport offentlig transport. Et annet flertall, medlemmene fra Til Stortinget Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , deler forslagsstillernes mål om å utvikle en kollektivtrafikk med lavere kli- SAMMENDRAG mautslipp. Dette flertallet viser til brev fra Sam- Følgende forslag fremmes i dokumentet: ferdselsdepartementet datert 11. mai 2009, og som er vedlagt. Samferdselsdepartementet skriver i brevet – med henvisning til Transportøkonomisk institutt og "Stortinget ber Regjeringen i løpet av vårsesjo- Statistisk sentralbyrå – at utslippene fra rutegående nen 2009 fremme forslag til tiltak for å redusere kli- busser beregnes til henholdsvis ca. 250 000 og magassutslippene fra offentlig transport. Ett av tilta- 318 000 tonn CO årlig. Til sammenligning var kene bør være at fra 2011 skal alle nye busser i det 2 utslippene fra veitrafikken 10,3 millioner tonn CO2 i offentlige kollektivnettet kunne benytte utslippsfrie 2008. eller utslippsnøytrale drivstoff. Det bør også frem- D e t t e f l e r t a l l e t mener det vil være klimapo- mes krav om å kunne benytte utslippsfrie eller litisk uheldig dersom det ensidig stilles krav til utslippsnøytrale drivstoff for nye ferger, rutebåter og offentlig kollektivtrafikk.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2003 1 Stortingstidende inneholdende 148. Stortings forhandlinger 2003–2004 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN vedtatt av Stortinget 6. og 28. mai og 16. juni 2003, blir gjort gjeldende. – Det anses vedtatt. År 2003 onsdag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 148. Storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. – fra Høyres stortingsgruppe om fødselspermisjon for Første representant for Aust-Agder fylke, Jan Olav representanten Julie Christiansen i tiden fra og med Olsen, tok ordet og uttalte: 1. oktober til og med 19. april 2004 Jeg vil anmode det forrige stortings president, Jørgen – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om fødselspermi- Kosmo, om midlertidig å lede Stortingets forhandlinger. sjon for representanten Gunn Karin Gjul fra og med 1. oktober og ut Stortingets høstsesjon Jørgen Kosmo (A) (fra salen): Hvis ingen har noe å – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. misjon for representanten May-Helen Molvær Grim- stad fra og med 1. oktober og inntil videre J ø r g e n K o s m o inntok så presidentplassen. – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- misjon for representanten Finn Kristian Marthinsen Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- fra og med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige Storting, Signe Øye, om midlertidig – fra representantene John I. Alvheim, Berit Brørby, Øy- å fungere som sekretær. stein Djupedal, Heidi Larssen, Reidar Sandal og Ivar Østberg om permisjon i tiden fra og med 1. oktober til Det ble deretter foretatt navneopprop. og med 17. oktober – alle for å delta i De forente na- Følgende representanter var fraværende: André sjoners 58.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 191 S 1999-2000 2000 2847
    Forhandlinger i Stortinget nr. 191 2000 2. mai – Dagsorden 2847 Møte tirsdag den 2. mai kl. 12 Hva vil statsråden gjøre for å sikre at retten til sam- vær med pårørende blir respektert, og hvilke virkemid- President: Lodve Solholm ler vil statsråden ta i bruk overfor sykehus som ikke re- spekterer samværsretten?» Dagsorden (nr. 72): 5. Interpellasjon fra representanten Ivar Kristiansen til 1. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- arbeids- og administrasjonsministeren: komiteen om årsmelding fra styret for Pensjonsordnin- «Etter konkurranseloven er Arbeids- og administra- gen for stortingsrepresentanter for budsjettåret 1999 sjonsdepartementet ankeinstans for vedtak fattet i (Innst. S. nr. 163 (1999-2000), jf. Dokument nr. 9 Konkurransetilsynet. Denne organiseringen fører til at (1999-2000)) konkurransepolitiske hensyn ofte må vike for politiske 2. Interpellasjon fra representanten John I. Alvheim til avveininger. Erfaringen er at konkurransepolitiske sosialministeren: hensyn i praksis settes til side når departementet griper «For en tid siden rapporterte Verdens Gang om 6 pasi- inn. I saker som berører konkurransevridende offentli- enter som ble transportert tilbake til sine hjem etter be- ge tiltak, kan Konkurransetilsynet ikke engang fatte handling på henholdsvis Radiumhospitalet og Riks- selvstendig vedtak, men er henvist til å fremme forslag hospitalet. En av pasientene hadde fått cellegiftbe- til departementet. I slike saker har departementet ek- handling. Turen hjem for en av pasientene tok 8 timer sempelvis brukt hensynet til det kommunale selvstyret med utilfredsstillende muligheter for å innta mat og som begrunnelse for ikke å gripe inn mot klart konkur- drikke og for toalettbesøk. For pasienten som hadde ransehemmende virksomhet. Denne politiseringen av fått cellegift ble politiet hentet da han ville gå av i Pors- norsk konkurransepolitikk betyr at det ikke lenger fin- grunn fordi han ikke orket mer.
    [Show full text]
  • Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 69 L (2020–2021) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om rale republikken Jugoslavia (FRJ) og lov 27. juni 2003 nr. Lov om gjennomføring av internasjonale sanksjo- 58 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe. De to ner (sanksjonsloven) førstnevnte lovene ble vedtatt på grunn av situasjoner som ikke lenger er aktuelle. Sistnevnte lov er fortsatt re- levant, men blir overflødig i lys av forslaget til ny sank- sjonslov. Til Stortinget Departementet foreslår også å oppheve lov 16. april 1937 om fullmakt for Kongen, eller den han gjev full- 1. Sammendrag makt, til å forby at norske skip blir nytta til å føra folk som eslar seg i krig, våpen, loty, fly eller partar derav til 1.1 Proposisjonens hovedinnhold framandland. Loven ble gitt med bakgrunn i den span- Utenriksdepartementet foreslår i denne proposi- ske borgerkrigen, men er siden ikke blitt brukt og må sjonen en ny lov om gjennomføring av internasjonale anses foreldet. sanksjoner. Lovforslaget gjelder både gjennomføring av Departementets forslag til ny sanksjonslov videre- folkerettslig bindende sanksjoner vedtatt av FNs sikker- fører i all hovedsak hovedtrekkene fra de to gjeldende hetsråd og gjennomføring av andre ikke-militære tiltak generelle fullmaktslovene. med bred internasjonal oppslutning som Norge slutter Fullmaktsloven fra 1968 gir Kongen fullmakt til i opp om. Sistnevnte har i praksis så langt vært begrenset forskrift å gi de bestemmelser som er nødvendige for å til restriktive tiltak vedtatt av EU. gjennomføre ethvert bindende vedtak av FNs sikker- I dag gjennomføres folkerettslig bindende FN-sank- hetsråd. Denne fullmakten videreføres i lovforslaget § 1.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 31 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Kommunalkomiteen
    Innst. O. nr. 31 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra kommunalkomiteen Ot.prp. nr. 2 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i vil fortsatt være omfattet av rett og plikt til å delta i introduksjonsloven introduksjonsprogram. Det foreslås videre at familiegjenforente til per- soner med oppholds- eller arbeidstillatelse gitt i med- Til Odelstinget hold av utlendingsloven § 8 annet ledd, skal omfattes av den kretsen av personer som kommunene kan vel- ge å tilby introduksjonsprogram og introduksjonsstø- SAMMENDRAG nad i medhold av introduksjonsloven § 3 tredje ledd. Kommunal- og regionaldepartementet fremmer i Forslaget innebærer således ingen endringer i proposisjonen forslag om endringer i lov 4. juli 2003 selve introduksjonsordningen slik den er regulert i in- nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne inn- troduksjonsloven, utover en innsnevring av person- vandrere (introduksjonsloven). kretsen som har rett og plikt til deltakelse i introduk- De foreslåtte endringene i introduksjonsloven sjonsprogrammet, og en utvidelse av personkretsen innebærer en innstramming av personkretsen som som kan innvilges introduksjonsprogram og intro- har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. duksjonsstønad, dersom kommunen finner grunn til Dette gjøres ved at familiegjenforente til personer det. som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse gitt i Forslaget til endringer i introduksjonsloven kom- medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd etter søk- mer som følge av Regjeringens forslag til statsbud- sjett for 2005. nad om asyl, tas ut av personkretsen. Oppholds- og arbeidstillatelse etter søknad om asyl gis i medhold av lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til KOMITEENS MERKNADER riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 8 an- net ledd, jf. § 15 første og annet ledd, jf.
    [Show full text]