Innst. O. Nr. 31 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Kommunalkomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. O. nr. 31 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra kommunalkomiteen Ot.prp. nr. 2 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i vil fortsatt være omfattet av rett og plikt til å delta i introduksjonsloven introduksjonsprogram. Det foreslås videre at familiegjenforente til per- soner med oppholds- eller arbeidstillatelse gitt i med- Til Odelstinget hold av utlendingsloven § 8 annet ledd, skal omfattes av den kretsen av personer som kommunene kan vel- ge å tilby introduksjonsprogram og introduksjonsstø- SAMMENDRAG nad i medhold av introduksjonsloven § 3 tredje ledd. Kommunal- og regionaldepartementet fremmer i Forslaget innebærer således ingen endringer i proposisjonen forslag om endringer i lov 4. juli 2003 selve introduksjonsordningen slik den er regulert i in- nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne inn- troduksjonsloven, utover en innsnevring av person- vandrere (introduksjonsloven). kretsen som har rett og plikt til deltakelse i introduk- De foreslåtte endringene i introduksjonsloven sjonsprogrammet, og en utvidelse av personkretsen innebærer en innstramming av personkretsen som som kan innvilges introduksjonsprogram og intro- har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. duksjonsstønad, dersom kommunen finner grunn til Dette gjøres ved at familiegjenforente til personer det. som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse gitt i Forslaget til endringer i introduksjonsloven kom- medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd etter søk- mer som følge av Regjeringens forslag til statsbud- sjett for 2005. nad om asyl, tas ut av personkretsen. Oppholds- og arbeidstillatelse etter søknad om asyl gis i medhold av lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til KOMITEENS MERKNADER riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 8 an- net ledd, jf. § 15 første og annet ledd, jf. forskrift Komiteens flertall, medlemmene fra 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra § 21 første og annet ledd. Dette er oppholds- eller ar- Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans beidstillatelse gitt på grunnlag av behov for beskyt- Kristian Hogsnes og Kari Lise Holm- telse, sterke menneskelige hensyn eller tilknytning til berg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn riket. Andersen og Per Sandberg, og fra Kris- Forslaget omfatter bare personer som det søkes telig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle familiegjenforening for etter at hovedperson har fått o g I v a r Ø s t b e r g , stiller seg bak Regjeringens innvilget oppholds- eller arbeidstillatelse gitt i med- forslag til endring i introduksjonsloven og viser til at hold av utlendingsloven § 8 annet ledd etter søknad 1. mai 2003 ble krav om underholdsplikt for nærmes- om asyl. De tilfellene hvor hele familien ankommer te familie ved familiegjenforening gjeninnført. Plik- landet samtidig, og oppholds- og arbeidstillatelse på ten gjelder når hovedpersonen etter søknad om asyl grunnlag av familiegjenforening innvilges samtidig har fått arbeids- eller oppholdstillatelse etter utlen- med hovedpersonens oppholds- og arbeidstillatelse, dingslovens § 8 annet ledd. F l e r t a l l e t stiller seg 2 Innst. O. nr. 31 – 2004-2005 bak dette prinsippet. Det vises til at en begrunnelse Komiteens flertall, medlemmene fra for å gjeninnføre dette prinsippet er at Norge bør ha Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- et regelverk som er på linje med de fleste andre land partiet og Kristelig Folkeparti, vil frem- i Europa. heve at den nye ordningen om rett og plikt til opplæ- ring i norsk og samfunnskunnskap ikke blir berørt av Komiteens medlemmer fra Høyre, denne endringen. F l e r t a l l e t vil påpeke at familie- Fremskrittspartiet og Kristelig Folke- gjenforente til personer med oppholds- eller arbeids- p a r t i viser til at enda viktigere er det å stimulere tillatelse gitt i medhold av utlendingsloven § 8 annet herboende til å bli raskest mulig økonomiske selv- ledd omfattes av rett og plikt til deltakelse i opplæ- hjulpen. Hvis herboende er integrert på arbeidsmar- ring av norsk og samfunnskunnskap. Dette gjelder kedet før gjenforeningen, vil det være lettere å hjelpe selv om de ikke lenger vil omfattes av rett og plikt til familien med tilpasning til et liv i Norge. Det er i den- deltakelse i introduksjonsprogram. ne sammenheng viktig å bemerke at introduksjons- stønaden ikke er nok til å oppfylle underholdskravet. Et annet flertall, medlemmene fra Disse medlemmer mener det er riktig at perso- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- ner i denne gruppen etter dette blir å likestille med ar- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at enslige beidsinnvandrere, som også forutsettes å kunne for- flyktninger er en gruppe det tradisjonelt er knyttet ut- sørge egne familiemedlemmer i kraft av sin posisjon fordringer til å bosette både i forhold til egnede bo- som lønnsmottaker. ligløsninger og integreringsutfordringer ved familie- D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at det gene- gjenforening. D e t t e f l e r t a l l e t er kjent med at det relle underholdskravet blir vurdert. Begrunnelsen for har vært gjennomført en bosettingsaksjon for denne gruppen i et samarbeid mellom KS, UDI og Husban- forslag til endring i introduksjonsloven er at denne ken. Dette har bidratt til at flere enslige er bosatt i lø- gruppen blir underholdt av herboende. D i s s e pet av høsten. D e t t e f l e r t a l l e t er bekymret for at m e d l e m m e r vil peke på at det i denne sammen- en innskrenkning i personkretsen som utløser kom- heng er viktig at underholdskravet er reelt slik at ikke munens rett til integreringstilskudd vil kunne bidra til denne gruppen blir overført til kommunenes sosial- å bremse den positive utviklingen. Flere kommuner budsjett. D i s s e m e d l e m m e r vil henstille om at har på bakgrunn av forslaget varslet en skepsis til å det ved arbeidet med den generelle underholdsplik- bosette enslige med familie i hjemlandet. ten legges vekt på en helhetlig økonomisk vurdering basert på f.eks. SIFOs satser om underhold, og at det Komiteens medlemmer fra Arbei- også vurderes å ta hensyn til lovpålagte økonomiske d e r p a r t i e t støtter for så vidt intensjonene om at forpliktelser f.eks. bidrag. Det fremmes følgende for- asylsøkere som får opphold på humanitært grunnlag slag: bør kunne forsørge familien som kommer på familie- gjenforening. Det er imidlertid høyst usikkert hvor- "Stortinget ber Regjeringen i det pågående arbeid vidt dette er realistisk å forvente. Dermed kan en risi- med et generelt underholdskrav ved familiegjenfore- kere at bosettingstakten reduseres og at kommunene ning, å legge vekt på en helhetlig økonomisk vurde- får økte utgifter. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor ring. I denne sammenheng ber Stortinget Regjerin- følge utviklingen nøye. gen om også å vurdere en økning av beløpets størrel- Disse medlemmer mener likevel det er se." uheldig å omdisponere innenfor posten gjennom en reduksjon av integreringstilskuddet for å oppretthol- D i s s e m e d l e m m e r viser til at de foreslåtte de dagens personkrets. D i s s e m e d l e m m e r viser endringene innebærer en innstramming av person- til at det tilskuddet som Regjeringen foreslår økt fra kretsen som har rett og plikt til å delta i introduk- 393 000 kroner til 432 000 kroner i budsjettet for sjonsprogram. Dette gjøres ved at familiegjenforente 2005 er i samsvar med det som Beregningsutvalget til personer som har fått oppholds- eller arbeidstilla- kom fram til. D i s s e m e d l e m m e r mener det vil telse gitt i medhold av utlendingsloven § 8 annet være vanskelig å gå bort ifra de beløp utvalget har ledd, tas ut av personkretsen etter søknad om asyl. kommet fram til. Disse medlemmer viser til at hensynet til sam- svar mellom utlendingslov og introduksjonslov tilsi- K o m i t e e n viser til at et enstemmig storting vå- er at så langt det er mulig, bør det være samsvar mel- ren 2003 vedtok den nye introduksjonsloven som gir lom hvordan de ulike gruppene vurderes i disse love- rett og plikt til deltakelse på introduksjonsprogram ne. En konsekvens av at denne gruppen faller inn un- for overføringsflyktninger, de som får asyl, opphold der underholdskravet, bør være at de ikke lenger om- på humanitært grunnlag og familiegjenforente med fattes av introduksjonsordningen. disse gruppene. Deltakerne på programmet mottar in- Innst. O. nr. 31 – 2004-2005 3 troduksjonsstønad på 2 G (kr 117 556) og deltar på blir imidlertid stor for den enkelte og for lokalsam- språkopplæring og kvalifisering, mens kommunene funnet som skal integrere den enkelte flyktning og de mottar integreringstilskudd i fem år for å finansiere familiegjenforente med vedkommende. integreringsarbeidet. Det andre er at det ikke finnes noen integrerings- K o m i t e e n viser til at underholdskravet for alle politiske grunner for å fastslå at flyktninger som er kategorier flyktninger som ønsket familiegjenfore- kollektivt forfulgt er mindre bekymret for familien ning ble fjernet i 1997, men at det ble gjeninnført i sin eller har mindre behov for å få familiegjenfore- 2003 for de som fikk opphold på humanitært grunn- ning med dem enn de som er individuelt forfulgt og lag. som har fått asyl. D i s s e m e d l e m m e r forstår hel- ler ikke hvilken begrunnelse Regjeringen benytter Komiteens medlemmer fra Sosialis- når den ikke lenger anser integreringen til flyktninger tisk Venstreparti, Karin Andersen og som er kollektivt forfulgte som et statlig ansvar, når Heikki Holmås og fra Senterpartiet, le- den samtidig anser integreringen av de som er indivi- deren Magnhild Meltveit Kleppa, har duelt forfulgte som et statlig ansvar.