Innst. S. Nr. 65 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. S. Nr. 65 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen Innst. S. nr. 65 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:109 (2007–2008) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- sterkere økonomiske incentiver for å styrke vedlike- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Line holdet av fredete private bygninger. Henriette Holten Hjemdal, Dagrun Eriksen og K o m i t e e n viser til at det i Norge er fredet ca. Ola T. Lånke om sterkere økonomiske insentiver 4 500 bygninger gjennom vedtak etter kulturminne- for å styrke vedlikeholdet av fredede private byg- loven. Omkring 60 prosent av disse bygningene er i ninger privat eie. Eiere av private kulturminner gjør en stor innsats for å ta vare på vår kulturarv. Til Stortinget Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- parti og Senterpartiet, mener kulturminner SAMMENDRAG representerer store verdier både for den enkelte og for Følgende forslag fremmes i dokumentet: samfunnet, derfor er det viktig å sikre at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer gir grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. "Stortinget ber Regjeringen, i statsbudsjettet for F l e r t a l l e t vil bemerke at Regjeringen har satt 2009, fremme forslag om ordninger som gir sterkere inn ressurser for å snu en negativ trend i forhold til økonomiske insentiver, herunder moms- og fra- vedlikehold av fredede og verneverdige kulturminner dragskompensasjon, låneordninger, direkte støtte og kulturmiljøer. eller liknende, til private eiere av fredede bygg for å F l e r t a l l e t viser til at budsjettene har økt de styrke vedlikeholdet av bygningene." senere årene og at bevaringsprogrammene tilsier at vi skal nå de nasjonale målene i 2020. Målene består av KOMITEENS MERKNADER 10 konkrete bevaringsprogram. F l e r t a l l e t viser også til at ved siden av beva- Komiteen, medlemmene fra Arbei- ringsprogrammet for fredede kulturminner så har derpartiet, Ann-Kristin Engstad, kulturminner i privat regi hatt høyest prioritet i denne Asmund Kristoffersen, Marianne stortingsperioden. 60 prosent av de fredede bygnin- Marthinsen, Tore Nordtun, Torny gene i privat eie er ferdig registrert, og tilskuddene Pedersen og Terje Aasland, fra Frem- gis der det er størst behov og der effekten er best. skrittspartiet, Tord Lien, Ingrid Skårmo og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Komiteens medlemmer fra Frem- Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- fra Sosialistisk Venstreparti, Inga p a r t i o g V e n s t r e viser til at mange eiere av pri- Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folke- vate kulturminner opplever at det er et urimelig parti, Line Henriette Holten Hjemdal, misforhold mellom de plikter de pålegges gjennom et fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra fredningsvedtak og de rettigheter de har etter loven. Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, Eierne kan oppleve å bli umyndiggjort selv i sin egen viser til Representantforslag nr. 109 (2007-2008) om bolig. 2 Innst. S. nr. 65 – 2008–2009 Disse medlemmer viser til at det å ta vare på ikke foreslår noe som bedrer situasjonen for fredede og vedlikeholde fredete bygninger i privat eie kan bygg i privat eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra medføre betydelige økonomiske utgifter. D i s s e det offentlige som oppmuntrer til jevnt og godt ved- m e d l e m m e r har merket seg at interesseorganisa- likehold av fredede bygg i privat eie. Disse med- sjonen for eiere av vedtaksfredet privat eiendom hev- l e m m e r viser til at det i statsbudsjettet for 2009 der at eierne betaler langt mer i skatt og avgift på ikke er foreslått endringer i forhold til utgiftsføring pliktig vedlikehold og restaurering av vernede byg- av vedlikehold på fredet hus. Merverdiavgiftsspørs- ninger enn de mottar i offentlig støtte. Dette er etter målet er utsatt, og budsjettpostene hos Riksantikva- disse medlemmers mening klart urimelig. Til- ren som er relevant for fredede bygg, er ikke foreslått skuddene er i tillegg inntrettet slik at de premierer økt. skippertak når forfallet er kommet for langt. Dette er Disse medlemmer viser til at Regjeringen en dyrere måte å bevare kulturminner på enn jevnt har utpekt 2009 til å være et kulturminneår. Formålet vedlikehold, og innebærer i mange tilfeller at kultur- er blant annet å aktualisere og bringe mangfoldet av minnet blir ødelagt. kulturminnene fram i lyset. På denne bakgrunn er det Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 16 skuffende at Regjeringen ikke følger opp Stortingets (2004–2005) Leve med kulturminner, der det ble lagt vedtak fra St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med opp til at rammevilkårene for de private eierne av kulturminner, jf. Innst. S. nr. 227 (2004–2005), om å kulturminner skal bli bedre. gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Disse medlemmer mener at arbeidet med Norsk kulturminnefond, slik at fondskapitalen kom- fredning bør bygge opp under eiernes og brukernes mer opp i 1,4 mrd. kroner i løpet av inneværende motivasjon til å ta vare på og bruke kulturarven. stortingsperiode. I Regjeringens budsjettforslag Disse medlemmer mener at de statlige virke- mangler det fortsatt 200 mill. kroner for å nå målset- midlene må utvikles slik at eierne fortsatt kan ta tingen på 1,4 mrd. kroner. ansvar for egne kulturminner gjennom bruk. D i s s e m e d l e m m e r mener at eiere av kulturminner som får bruksverdien redusert som følge av vern, bør FORSLAG FRA MINDRETALL kompenseres økonomisk. Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Disse medlemmer peker på at innføring av Kristelig Folkeparti og Venstre: skattefradrag for kostnader påløpt i forbindelse med pliktig, antikvarisk ivaretakelse av en fredet bygning Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig, og vil kun frigjøre midler ved ivaretakelsen av selve kul- senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett turminnet. Resultatet vil derfor høyst sannsynelig for 2009, fremme forslag om ordninger som gir ster- være at vedlikeholdet øker betydelig straks etter inn- kere økonomiske incentiver, herunder moms- eller føring av en slik ording. En momskompensasjons- skattefradrag, låneordninger, direkte støtte eller lik- ordning vil ha mye av den samme effekten ved at den nende til private eiere av fredede bygg for å styrke reduserer kostnaden, slik at det blir utført mer vedli- vedlikeholdet av bygningene. kehold for de midler eier kan avse. Disse medlemmer fremmer følgende for- KOMITEENS TILRÅDING slag: K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser "Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig, til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett slikt for 2009, fremme forslag om ordninger som gir ster- kere økonomiske incentiver, herunder moms- eller vedtak: skattefradrag, låneordninger, direkte støtte eller lik- nende til private eiere av fredede bygg for å styrke Dokument nr. 8:109 (2007–2008) – representant- vedlikeholdet av bygningene." forslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Holten Hjemdal, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke om Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sterkere økonomiske insentiver for å styrke vedlike- A/S O. Fredr. Arnesen A/S O. Fredr. statsbudsjettet for 2009 – kulturminneåret – heller holdet av fredede private bygninger – bifalles ikke. Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 20. november 2008 Gunnar Kvassheim Peter Skovholt Gitmark www.stortinget.no www.stortinget.no leder ordfører Innst. S. nr. 65 – 2008–2009 3 Vedlegg Brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 10. juni 2008 Vedr. representantforslag nr. 8:109 (2007-2009) Energi- og miljøkomiteen har representantforsla- Jeg viser til representantforslag nr. 8:109 (2007- get til behandling og har oversendt dette til Miljø- 2008) fra stortingsrepresentantene Line Henriette verndepartementet for utredning. Holten Hjemdal, Dagrun Eriksen og Ola T. Lanke om Når det gjelder spørsmål om sterkere økono- sterkere økonomiske insentiver for å styrke vedlike- miske insentiver for å styrke vedlikeholdet av fredete holdet av fredete private bygninger. bygninger, må jeg imidlertid be komiteen om å avvente statsbudsjettet 2009. www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen 4 Innst. S. nr.Innst. –2008–2009 65.
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 138 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. S. nr. 138 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:128 (2007–2008) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Barn kan få operert inn CI fra fem- til seks-måne- representantforslag fra stortingsrepresentantene ders alder, og det framholdes at forskning har vist at Laila Dåvøy og Dagrun Eriksen om å sikre tilbud barn som diagnostiseres og innlemmes i habilite- om habilitering og rehabilitering for cochlea- ringstiltak innen de er seks måneder, viser bedre implanterte barn og voksne språkferdigheter enn barn som diagnostiseres senere. Forslagsstillerne framholder at det er avdekket variasjoner i hvilke muligheter CI-opererte får til å Til Stortinget lære seg å tolke lyd og å lære talespråk, og mener det er behov for en kartlegging av hvilket habiliterings-, rehabiliterings- og opplæringstilbud CI-opererte får. SAMMENDRAG Forslagsstillerne mener det er viktig at det gis et Det fremmes i dokumentet følgende forslag: likeverdig habiliteringstilbud basert på kunnskap og kompetanse til CI-opererte i hele landet, og at det 1. Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket derfor bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og for denne gruppen. voksne får etter cochlea implantatoperasjon. 2. Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket opp- læringstilbud barn og voksne med CI får. KOMITEENS MERKNADER 3. Stortinget ber Regjeringen sikre at CI-opererte Komiteen, medlemmene fra Arbei- sikres habilitering og rehabilitering etter opera- derpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, sjon. Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen 4. Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspar- kompetansesenter for CI-opererte på Rikshospi- tiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Gil- talet." tun og lederen Harald T.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 260 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen
    Innst. S. nr. 260 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument nr. 8:104 (2008–2009) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- KOMITEENS MERKNADER komiteen om representantforslag fra stortingsre- Komiteen, medlemmene fra Arbei- presentantene Erna Solberg, Ine Marie Eriksen derpartiet, Freddy de Ruiter, Gorm Søreide og Gunnar Gundersen om tiltak for å Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, styrke de grunnleggende ferdighetene i voksenbe- Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra folkningen Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lede- Til Stortinget ren Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosi- alistisk Venstreparti, Geir-Ketil Han- SAMMENDRAG sen og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senter- I dokumentet fremmes følgende forslag: partiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, O d d E i n a r D ø r u m , viser til representantforsla- "1. Stortinget ber Regjeringen igangsette en nasjonal get. satsing på voksne med manglende grunnleg- K o m i t e e n viser til dokumentet og er enig i at gende ferdigheter. Satsingen skal strekke seg problemstillingene som tas opp, er av stor utdan- over en periode på ti år. ningspolitisk betydning. K o m i t e e n viser til at det 2. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal er nærmere 800 000 mennesker i arbeidsfør alder plan der kommuner og fylkeskommuner med som står utenfor arbeidslivet og at det ligger et spesiell kompetanse får et nasjonalt ansvar for å arbeidskraftpotensial i denne delen av befolkningen, drive opplæring for voksne med manglende forutsatt at det etableres tilstrekkelig gode ordninger grunnleggende ferdigheter.
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Politisk Regnskap for 2010
    VENSTRES STORTINGSGRUPPE POLITISK REGNSKAP 2010 Miljø, kunnskap, nyskaping og fattigdoms- bekjempelse Oslo, 23.06.10 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2005-09 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borhild Tenden i perioden 1. til 16. oktober 2009, 30. november til 5. desember 2009 og fra 17. til 25. mars 2010. Stortingsgruppa har seks ansatte på heltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø og selvstendig næringsdrivende. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og spørsmål som er stilt til statsrådene. I tillegg har Venstres stortingsgruppe vist at vi vil prioritere mer til dem som trenger det mest; både gjennom representantforslag for å bekjempe fattigdom hos barn, en bedre rusbehandling og et bedre barnevern. Venstre fremmet også et eget forslag om en velferdsreform som ble behandlet sammen med samhandlingsreformen. På Venstres landsmøte tidligere i år pekte Venstres nyvalgte leder, Trine Skei Grande, på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom.
    [Show full text]
  • Representantforslag Nr. 4 (2007-2008) Fra Stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg Og Peter Skovholt Gitmark
    Representantforslag nr. 4 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark Dokument nr. 8:4 (2007-2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene og ungdom må få vite at de har trådd over en grense, Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore samtidig som det er viktig å understreke at dette må Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt gjøres på en måte som ikke stigmatiserer den enkelte Gitmark om bedre forebyggende tiltak og tidlige- og som bygger den enkeltes selvrespekt. Forslagsstil- re og tydeligere reaksjon overfor barn og unge lerne legger til grunn at tydelig, rettferdig og tidlig som er i risikosonen for å utvikle en kriminell lø- grensesetting innebærer at man viser omtanke og re- pebane spekt for barn og ungdom ved at man ansvarliggjør den enkelte. Det gir den enkelte større mulighet for å håndtere vanskelige situasjoner senere i livet. Til Stortinget Forslagsstillerne mener derfor at det må stilles krav om hurtigbehandling hos politiet i saker som in- volverer unge lovbrytere. Tilbud om konfliktrådsbe- BAKGRUNN handling bør bli obligatorisk i alle saker som involve- Forslagsstillerne er bekymret over at barn og rer barn under 15 år. Konfrontasjon mellom offer og unge også under den kriminelle lavalder begår til dels gjerningsmann er viktig for at den som har forbrutt alvorlig kriminalitet. Det er viktig at samfunnet setter seg, skal evne å sette seg inn i offerets situasjon. Kon- grenser av hensyn til samfunnets behov for trygghet, fliktrådsbehandling gir dessuten den unge mulighet men ikke minst av hensyn til det enkelte barn og den til å avtale hvordan man kan gjøre opp for seg.
    [Show full text]
  • Profesjonell Lobbyisme I Et Nykorporativt Landskap
    Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Haakon Sandvik Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2019 Antall ord: 29 348 II Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap III © Haakon Sandvik År: 2019 Tittel: Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Forfatter: Haakon Sandvik http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker de demokratiske implikasjonene av profesjonell lobbyvirksomhet i Norge. Dette gjøres på bakgrunn av intervjuer med noen av de mest innflytelsesrike lobbyistene i kommunikasjonsbransjen, og gjennom intervjuer med sentrale stortingspolitikere som ofte er målgruppen for arbeidet til profesjonelle lobbyister. Den overordnede problemstillingen for studien er: I hvilken grad og på hvilken måte representerer profesjonelle lobbyister i kommunikasjonsbyråer et demokratisk problem når det gjelder kontroll over agendaen, opplyst forståelse og stemmelikhet? Funnene i studien tegner et bilde av en bransje som har effekter på samfunnsnivå som både virker demokratiserende og demokrati-svekkende. Det sentrale premisset for denne diskusjonen knytter seg til hvorvidt byråene representerer et mangfold av små grupper, eller om kundegrunnlaget begrenser seg til ressurssterke aktører. Studien viser at profesjonelle lobbyister på den ene siden bidrar til at flere berørte parter i samfunnet blir sett, hørt og forstått av beslutningstakerne før offentlige vedtak blir implementert. Dette gir en rekke små aktører muligheten til å påvirke politikk med metoder som tidligere var forbeholdt de store interesseorganisasjonene i den korporative kanalen. På den andre siden eksisterer det et utvalg av byråer som utelukkende er spesialisert på områder som gjør at kundegrunnlaget består av multinasjonale selskaper.
    [Show full text]
  • Strukturert 20.Fm
    Innst. S. nr. 20 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:94 (2005-2006) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomi- kommunikasjoner på kryss og tvers av landet vårt og teen om forslag fra stortingsrepresentantene over landegrenser er helt grunnleggende for å nå nasjo- Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Bent Høie, nale mål knyttet til verdiskaping og velferd, næringsut- Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise Holmberg og vikling og regional utvikling. Det moderne samfunnet Svein Flåtten om å utrede grunnlaget og mulighe- krever rask og pålitelig person- og godstransport, post-, tene for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane IT- og teletjenester. Samtidig fortsetter de norske kli- magassutslippene å øke. Samferdselssektoren står for om lag en firedel av utslippene, hvorav biltrafikken står Til Stortinget for rundt 70 pst. av disse utslippene, mens bare 0,5 pst. kommer fra jernbanen. F l e r t a l l e t vil framheve hovedmålene for trans- SAMMENDRAG portpolitikken i Nasjonal transportplan - økt trafikksik- kerhet, en mer miljøvennlig transport, regional utvik- I dokumentet fremmes følgende forslag: ling, og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele landet. "Stortinget ber Regjeringen utrede grunnlaget og F l e r t a l l e t vil understreke disse hovedmålenes mulighetene for å realisere en høyhastighetsring for fokus på at transportsystemet skal sikre god framkom- jernbane i Sør-Norge, Den sørnorske høyhastighetsrin- melighet for alle grupper i samfunnet, samtidig som gen." miljø og trafikksikkerhet skal ivaretas. Dette krever en variert satsing i transport- og kommunikasjonspolitik- KOMITEENS MERKNADER ken. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- F l e r t a l l e t mener utvikling av jernbanen som en partiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, tidsmessig attraktiv, miljøriktig og sikker transportløs- Irene Johansen, Synnøve Brenden ning er viktig for å nå disse målene.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 286 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. S. nr. 286 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:71 (2008–2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- p a r t i e t , E r l i n g S a n d e , viser til Representant- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Peter forslag nr. 71 (2008–2009) fra stortingsrepresentan- Skovholt Gitmark, Linda C. Hofstad Helleland, tene Peter Skovholt Gitmark, Linda C. Hostad André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker om til- Helleland, André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker tak for å redusere klimagassutslippene fra offent- om tiltak for å redusere klimagassutslippene fra lig transport offentlig transport. Et annet flertall, medlemmene fra Til Stortinget Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , deler forslagsstillernes mål om å utvikle en kollektivtrafikk med lavere kli- SAMMENDRAG mautslipp. Dette flertallet viser til brev fra Sam- Følgende forslag fremmes i dokumentet: ferdselsdepartementet datert 11. mai 2009, og som er vedlagt. Samferdselsdepartementet skriver i brevet – med henvisning til Transportøkonomisk institutt og "Stortinget ber Regjeringen i løpet av vårsesjo- Statistisk sentralbyrå – at utslippene fra rutegående nen 2009 fremme forslag til tiltak for å redusere kli- busser beregnes til henholdsvis ca. 250 000 og magassutslippene fra offentlig transport. Ett av tilta- 318 000 tonn CO årlig. Til sammenligning var kene bør være at fra 2011 skal alle nye busser i det 2 utslippene fra veitrafikken 10,3 millioner tonn CO2 i offentlige kollektivnettet kunne benytte utslippsfrie 2008. eller utslippsnøytrale drivstoff. Det bør også frem- D e t t e f l e r t a l l e t mener det vil være klimapo- mes krav om å kunne benytte utslippsfrie eller litisk uheldig dersom det ensidig stilles krav til utslippsnøytrale drivstoff for nye ferger, rutebåter og offentlig kollektivtrafikk.
    [Show full text]
  • Hvorfor Har Den Norske Kirkes Ledere Advart Mot Å Stemme
    TT-2014-1.book Page 4 Friday, March 7, 2014 11:16 AM View metadata, citation and similarHvorfor papers at core.ac.uk har Den brought to you by CORE norske kirkes ledere provided by NORA - Norwegian Open Research Archives advart mot å stemme Fremskrittspartiet? HANS MORTEN HAUGEN F. 1971. Dr. jur. Førsteamanuensis, Institutt for diakoni og ledelse, Diakonhjemmet Høg- skole. [email protected]. Abstract Sammendrag This article identifies how the right-wing Progress Artikkelen viser hvordan Fremskrittspartiet har kunnet Party has been successful in mobilizing voters with mobilisere kristne velgere samtidig som partiet også har a traditional Christian attitude, while maintaining beholdt sin oppslutning hos dem med et negativt syn på a large segment of voters who express negative attitudes kirken og religiøse organisasjoner. Nøkkelen er partiets against the Church and religious organizations. The fokus på kristendommen som tradisjon, og ikke på kris- key is the emphasis on Christianity as tradition, not tendommen som tro. Uavhengig av velgernes tro eller Christianity as faith. The support for the Progress religionstilhørighet har Fremskrittspartiet stor oppslut- Party is high among those who fear that the prevailing ning hos dem som mener tradisjonelle norske verdier er values in Norway are threatened by immigration, irre- truet av innvandring. En gjennomgang av de seneste spective of these people’s faith and religious belonging. partiprogrammene viser en kombinasjon av både ikke- An analysis of the most recent party programmes finds diskriminering og assimileringspolitikk samt tendenser that there is a mix of non-discrimination and assimila- til å kategorisere mennesker ut ifra etnisk bakgrunn og tion approaches, and tendencies to categorize people betone faren for konflikter i samfunnet med mindre based on their background and emphasize the potential innvandringspolitikken blir lagt om.
    [Show full text]
  • Trygg Leverandør Til Fiskeflåten I Mer Enn 20 År... Utstyrspakker Gjennom Eget Forhandlernett Langs Hele Norskekysten Siden Begynnelsen På 90-Tallet
    VÅRE SLØYELINJER TAR VARE PÅ FOLK OG FISK Trenger hvert øre Nå renner pengene inn i unge lommer ”Velg oss når i nord. Johanne og Kristine forsikrer at kvalitet, effektivitet og HMS teller! tungekapitalen får bein å gå på. Pb. 84, 9691 Havøysund - Tlf: 78 42 48 80 - [email protected] - Vakttlf: 908 30 846 - www.slippen.no Side 14 og 15 KJØP OG SALG AV FISKEFARTØYER Johan S. Olsen Skipsmegler/maritim sjøingeniør mobile: +47 918 54 721 Februar 2017 Uke 7 Nr. 7, 7. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no e-mail: [email protected] ISM sertifisert for fiskefartøyer www.oso-maritim.no Danner super- Dagrun Eriksen har sneket seg inn som nordlending. Nå kjører hun Nordland på langs allianse i bobil for å bli kjent i sitt nye fylke. på Myre Side 26 og 27 Franske Primex skaffer seg sterke lokale alliansepartnere for ny- fabrikken på Myre. Fabrikks- jefen fra Norway Seafoods, Martin Rasmussen er Alma Arlikeviciene hentet inn som direk- på Veidnesklubben har tør mens Ted Robin fått båten «Gammel Endresen er inne i Joyken» innført i Fisk- eridirektoratets register styret. over fiskefartøy. Side 4 og 5 Side 34 - 35 ProNav har levert komplette Trygg leverandør til fiskeflåten i mer enn 20 år... utstyrspakker gjennom eget forhandlernett langs hele norskekysten siden begynnelsen på 90-tallet. Vi skreddersyr konkurranse- dyktige løsninger til alle Leverandør av sterke merkenavn som: typer fiskefartøy. www.pronav.no Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presse- Fiskerikommunen Andøy har de siste årene hatt en EU nedlegger blankt forbud mot at Storbritannia inngår Jeg er selvsagt glad for at Sjøfartsverket har snudd og Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis skikk.
    [Show full text]
  • 16090 St Nr 16 Møte 42-45
    1822 21. jan. – Muntlig spørretime 2009 Møte onsdag den 21. januar 2009 kl. 10 ning, og at det er store utfordringer i forhold til å øke kapa- siteten på kort sikt. Derfor er langsiktighet i forskning og President: C a r l I . H a g e n høyere utdanning helt avgjørende, og krampetak i ny og ne løser ikke de lange utfordringslinjene innenfor den høye- D a g s o r d e n (nr. 43): re utdanningssektoren. Derfor er ikke Fremskrittspartiet i 1. Spørretime dette spørsmålet så opptatt av hva Regjeringen kommer til – muntlig spørretime å gjøre til mandag, for det får vi vite til mandag. Men ut- – ordinær spørretime fordringen ligger i hvordan Regjeringen på lang sikt skal klare å sikre en universitets- og høyskolesektor som kan ta Presidenten: Representanten Elisabeth Røbekk Nørve den økningen i elevmassen som nå kommer på grunn av vil fremsette et representantforslag. nedgangstidene, og ikke bare i år, men også i årene som kommer. Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:01:19]: På vegne av Hvordan skal statsråden garantere for at sektoren rett representanten Ivar Kristiansen og meg sjøl vil jeg frem- og slett blir i stand til å løse de utfordringene statsråden me forslag om en handlingsplan for å hindre en forsy- pålegger den? ningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal. Statsråd Tora Aasland [10:04:16]: Jeg er egentlig glad for å få det spørsmålet, fordi dette er noe jeg job- Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- ber med hele tiden, nemlig å styrke mulighetene for at mentsmessig måte.
    [Show full text]
  • Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 69 L (2020–2021) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om rale republikken Jugoslavia (FRJ) og lov 27. juni 2003 nr. Lov om gjennomføring av internasjonale sanksjo- 58 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe. De to ner (sanksjonsloven) førstnevnte lovene ble vedtatt på grunn av situasjoner som ikke lenger er aktuelle. Sistnevnte lov er fortsatt re- levant, men blir overflødig i lys av forslaget til ny sank- sjonslov. Til Stortinget Departementet foreslår også å oppheve lov 16. april 1937 om fullmakt for Kongen, eller den han gjev full- 1. Sammendrag makt, til å forby at norske skip blir nytta til å føra folk som eslar seg i krig, våpen, loty, fly eller partar derav til 1.1 Proposisjonens hovedinnhold framandland. Loven ble gitt med bakgrunn i den span- Utenriksdepartementet foreslår i denne proposi- ske borgerkrigen, men er siden ikke blitt brukt og må sjonen en ny lov om gjennomføring av internasjonale anses foreldet. sanksjoner. Lovforslaget gjelder både gjennomføring av Departementets forslag til ny sanksjonslov videre- folkerettslig bindende sanksjoner vedtatt av FNs sikker- fører i all hovedsak hovedtrekkene fra de to gjeldende hetsråd og gjennomføring av andre ikke-militære tiltak generelle fullmaktslovene. med bred internasjonal oppslutning som Norge slutter Fullmaktsloven fra 1968 gir Kongen fullmakt til i opp om. Sistnevnte har i praksis så langt vært begrenset forskrift å gi de bestemmelser som er nødvendige for å til restriktive tiltak vedtatt av EU. gjennomføre ethvert bindende vedtak av FNs sikker- I dag gjennomføres folkerettslig bindende FN-sank- hetsråd. Denne fullmakten videreføres i lovforslaget § 1.
    [Show full text]