Plastbæreposer Til Nytte Og Besvær
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Plastbæreposer til nytte og besvær De nasjonale prosessene ved implementering av et EU- direktiv Kaja-Elisabeth Dypvik Master i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 Antall ord: 28 844 1 2 3 Plastbæreposer til nytte og besvær De nasjonale prosessene ved implementering av et EU-direktiv 4 5 Copyright Kaja-Elisabeth Dypvik 2019 Plastbæreposer til nytte og besvær – De nasjonale prosessene ved implementeringen av et EU-direktiv Kaja-Elisabeth Dypvik http://www.duo.uio.no Trykk: Webergs Printshop, Oslo 6 7 Sammendrag Denne oppgaven tar for seg implementeringen av EU-direktivet om plastbæreposer i Norge og hva som styrer valget av de nasjonale løsningen ved oppfyllelsen av direktivet. Norge forpliktet seg til å gjennomføre tiltak for å redusere bruken av plastbæreposer per person innen utgangen av 2018. I 2017 ble Handelens Miljøfond opprettet med støtte fra bransjeaktørene og regjeringen. Dette er dagens løsning, et bransjefond som tar 50 øre per pose i kontingent, slik at målsettingen i direktivet blir oppfylt og dermed sørger for at Norge etterlever kravene og intensjonene i EUs plastbærepose-direktiv (Handelens Miljøfond 2018). I norsk kontekst er ikke dette det første forsøket på å redusere konsumentenes forbruk av plastbæreposer. I 2008 foreslo daværende miljøvernminister Erik Solheim (SV) tiltak for å drastisk redusere forbruket av plastbæreposer og i 2014 ble det vedtatt en miljøavgift på plastbæreposer i statsbudsjettet for 2015. I denne oppgaven ønsker jeg å se nærmere på hvorfor Norge endte med en bransjeløsning som den nasjonale løsningen av direktivet samt hvorfor en avgift på plastbæreposer ikke kunne implementeres i 2008, 2014 og ei heller i 2018. For å belyse disse forholdene og trekke frem sentrale aktører benytter jeg meg av Kingdons flerstrømsmodell. Innenfor statsvitenskapelig litteratur på implementeringsfeltet av EU-direktiver har det i den siste tiden vært fokus på de ulike nasjonalstatenes tolkninger av direktivet. Studien er et komparativt casestudie, som gjennom å sammenlikne de tre forsøkene på innføring av en plastbæreposeavgift, kan forklare nasjonale forhold ved implementeringen av et EU-direktiv. Da forskere obduserte en gåsnebbhval som strandet på Stotra, Hordaland i 2017 fant de store mengder plast, heriblant plastbæreposer, i magen hans. Dette er en fokushendelse som gjorde at flere og flere så på plastbæreposer som et miljøproblem, noe som åpnet et mulighetsvindu for bransjeaktørene som ville ha igjennom sin bransjeløsning for å oppfylle kravene i plastbærepose-direktivet. I oppgaven avdekkes de indre dynamikkene, strukturert av flerstrømsmodellens oppdeling av prosessene i problem-, løsning og politikkstrømmen. Sammenlikningen med 2008 og 2014 viser at endringen i oppfattelsen av plastbæreposer fra å ikke være et miljøproblem til å bli det, samt endringen i den nasjonale stemningen er viktige forutsetninger for den nasjonale løsningen av implementeringen av EUs plastbærepose- direktiv. 8 9 Forord Med denne oppgaven settes sluttstreken for mange fine år på Blindern, hvor jeg har fått kunnskap, vennskap og erfaringer. Arbeidet med denne oppgaven har vært utfordrende, lærerikt og tidvis slitsomt. Jeg hadde ikke kommet meg helskinnet gjennom dette uten min veileder Tobias Bach, samt Elin L. Boasson. Takk, Tobias, for dine innspill, konstruktive kritikk, gode råd og ikke minst tålmodighet. Mamma og pappa, takk for at dere alltid stiller opp, støtter, lytter og gir råd. Helt fra første skoledag til aller siste, jeg hadde ikke kommet meg hit uten dere. Takk til Ragnhild, Magnus, mormor, tante Ingeborg, onkel Knut og Mats. For en heiagjeng! Til Maja og Jenny vil jeg si takk for faglig innspill til oppgaven og korrektur, samt for alle utenomfaglige aktiviteter. Jeg gleder meg til å fortsette vennskapet utenfor lesesalen og UB. Tilslutt vil jeg si tusen takk til Elise. Takk for gjennomlesning, for middager, for klemmer, for oppmuntrende ord og litt strengere formaninger, for ubetinget støtte og for at du holder ut. Til tross for all den gode hjelpen jeg har fått er jeg selv fullt ansvarlig for det endelige produktet. Kaja-Elisabeth Dypvik Oslo, 03.06.2019 10 11 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ____________________________________________________________ 14 1.1 Introduksjon ____________________________________________________________ 14 1.2 Problemstilling __________________________________________________________ 16 1.3 Litteraturgjennomgang ___________________________________________________ 17 1.4 Kort om plastbæreposedirektivet og begrunnelse for valg av case ________________ 19 1.5 Teoretisk rammeverk _____________________________________________________ 20 1.6 Forskningsdesign og metode _______________________________________________ 22 1.7 Oppgavens struktur ______________________________________________________ 22 2 Teori _________________________________________________________________ 23 2.1 Flerstrømsmodellen og politiske beslutninger – valg av nasjonale løsninger ________ 23 2.2 Problemstrømmen _______________________________________________________ 25 2.2.1 Indikatorer ___________________________________________________________________ 26 2.2.2 Fokushendelser og symboler _____________________________________________________ 26 2.2.3 Tilbakemeldinger – feedback _____________________________________________________ 27 2.2.4 Problemstrømmen oppsummert __________________________________________________ 27 2.3 Løsningsstrømmen _______________________________________________________ 28 2.3.1 Er løsningen gjennomførbar? ____________________________________________________ 29 2.3.2 Er løsningen i tråd med eksisterende verdier? _______________________________________ 29 2.3.3 Er det tilgjengelige ressurser for å håndtere utfordringer ved implementeringen av løsningen? 29 2.3.4 Løsningsstrømmen oppsummert __________________________________________________ 30 2.4 Politikkstrømmen ________________________________________________________ 30 2.4.1 Den politiske stemningen _______________________________________________________ 31 2.4.2 Organiserte politiske krefter _____________________________________________________ 31 2.4.3 Regjering og styresmaktene _____________________________________________________ 32 2.4.4 Oppsummering av politikkstrømmen ______________________________________________ 33 2.5 Policy-vindu eller mulighetsvindu ___________________________________________ 34 2.6 Policy-entreprenører _____________________________________________________ 37 2.7 Oppsummering av teorien og empiriske forventninger __________________________ 39 3 Forskningsdesign og metode _____________________________________________ 41 3.1 Sammenliknede casestudie ________________________________________________ 41 3.2 Datainnsamling _________________________________________________________ 42 3.3 Fremgangsmåte ved analysen ______________________________________________ 44 4 Caset: Plastbæreposer de siste 10 årene ____________________________________ 45 4.1 2008: Solheim-initiativet __________________________________________________ 46 4.2 2014: Livbøye i budsjettforhandlingene ______________________________________ 52 12 4.3 2015-2018 Plastbæreposedirektivet og Handelens Miljøfond ____________________ 56 5 Analyse _______________________________________________________________ 61 5.1 Solheim-initiativet: politisk utspill eller en oppriktig bekymring? _________________ 61 5.1.1 Problemstrømmen _____________________________________________________________ 62 5.1.2 Løsningsstrømmen _____________________________________________________________ 63 5.1.3 Politikkstrømmen ______________________________________________________________ 65 5.1.4 Policy-vindu og policy-entreprenør ________________________________________________ 66 5.1.5 Avsluttende bemerkninger ______________________________________________________ 67 5.2 Budsjettforliket ingen ville ha æren for ______________________________________ 67 5.2.1 Problemstrømmen _____________________________________________________________ 68 5.2.2 Løsningsstrømmen _____________________________________________________________ 70 5.2.3 Politikkstrømmen ______________________________________________________________ 73 5.2.4 Policy-vindu og policy-entreprenør ________________________________________________ 75 5.2.5 Avsluttende bemerkninger ______________________________________________________ 76 5.3 «Plasthvalen» og EU-direktiv ______________________________________________ 77 5.3.1 Problemstrømmen _____________________________________________________________ 77 5.3.2 Løsningsstrømmen _____________________________________________________________ 78 5.3.3 Politikkstrømmen ______________________________________________________________ 81 5.3.4 Policy-vindu og policy-entreprenør ________________________________________________ 83 5.3.5 Avsluttende kommentarer _______________________________________________________ 84 6 Avslutning – hvorfor lyktes man i 2018, men ikke i 2008 og i 2014/215? __________ 85 7 Veien videre ___________________________________________________________ 87 8 Litteraturliste __________________________________________________________ 88 13 1 Innledning 1.1 Introduksjon I 1994 trådte den Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde-avtalen (EØS-avtalen) i kraft. Partene i denne internasjonale avtalen er den Europeiske Unions (EU) medlemsland, samt tre av European Free Trade Association- statene (EFTA); Liechtenstein, Island og Norge. Dette er en av de mest omfattende internasjonale avtalene Norge har inngått, noe som understøttes av