DOCSLIB.ORG

Strukturert 70.Fm

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Strukturert 70.Fm Innst. S. nr. 70 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:95 (2006-2007) Innstilling fra finanskomiteen om representantfor- betalingsproblemer havner i alvorlige gjeldsproblemer. slag fra stortingsrepresentantene Anders Anund- Det handler om gebyrpraksis ved forsinket betaling, sen, Ulf Erik Knudsen, Bård Hoksrud og Gjermund men også om vilje til å finne løsninger for personer Hagesæter om å fjerne forskjellen mellom private som har problemer med å betale regninger i tide. og offentlige kreditorer når det gjelder gebyr for K o m i t e e n viser i denne sammenhengen til at kunder forsinket betaling i Statens lånekasse for utdanning som har problemer med betalingen, kan søke om betalingsutsettelse av ter- minbeløpet før det blir ilagt purregebyr. Til Stortinget K o m i t e e n er i utgangspunktet enig med forslags- stillerne i at statlige fordringshavere ikke bør kunne SAMMENDRAG kreve inn høyere forsinkelsesgebyr enn det som følger av "det ordinære gebyrsystemet ved forsinket beta- I dokumentet fremmes følgende forslag: ling". Statlige gebyrer bør være kostnadsbaserte. "Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige Komiteens flertall, medlemmene fra forslag for å innordne statlige fordringshavere i det Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- ordinære gebyrsystemet ved forsinket betaling." parti og Senterpartiet, viser til at dette har Regjeringen gjennomført på flere områder allerede, Det vises til dokumentet for redegjørelse for forsla- senest gjennom reduksjon av passgebyret. get. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene KOMITEENS MERKNADER fra Fremskrittspartiet, viser til at for forsinkelsesgeby- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- rer må man i tillegg ta hensyn til behovet for å sikre partiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf punktlig betaling. E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Tor- F l e r t a l l e t påpeker at for de ordninger som omtales geir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og i representantforslaget, vil forsinkelsesgebyret i mange Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspar- tilfeller være lavere enn det som følger av inkassolo- tiet, Per Egil Evensen, Gjermund Hage- ven, slik det framgår av brevet fra finansministeren. sæter, Jørund Rytman og Christian Det vil særlig gjelde i de tilfeller der betalingen forsin- Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåt- kes betydelig. Det er derfor ikke åpenbart at det fra ten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore betalerens side vil være ønskelig at statlige fordrings- Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, havere går over til å følge gebyrsatser som følger av Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, inkassoloven. fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav F l e r t a l l e t viser videre til at gebyrinntektene etter Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf inkassoloven kombinert med forsinkelsesrente inne- Lundteigen, og fra Venstre, Lars Spon- bærer høyere beløp ved hvert mislighold dersom mis- h e i m , viser til at dokumentet er oversendt finansmi- ligholdet strekker seg ut i tid. F l e r t a l l e t fremmer nister Kristin Halvorsen til uttalelse. Hennes svarbrev følgende forslag: av 8. august 2007 følger som vedlegg til denne innstil- lingen. "Dokument nr. 8:95 (2006-2007) - representantfor- K o m i t e e n understreker betydningen av at statlige slag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, fordringshavere bidrar til å unngå at personer med Ulf Erik Knudsen, Bård Hoksrud og Gjermund Hage- 2 Innst. S. nr. 70 – 2007-2008 sæter om å fjerne forskjellen mellom private og offent- D i s s e m e d l e m m e r frykter at statsrådens mang- lige kreditorer når det gjelder gebyr for forsinket beta- lende engasjement også vil bidra til å styrke statens ling - vedlegges protokollen." rolle som kreditor og gi enda trangere rom for å komme vanlige folk i møte på en fornuftig måte, slik praksis Komiteens medlemmer fra Fremskritts- veldig ofte er med private kreditorer. D i s s e m e d - p a r t i e t viser til forslaget. D i s s e m e d l e m m e r l e m m e r mener generelt det er uklokt å sette staten viser til at staten som fordringshaver er i en særstilling, som kreditor i en særstilling foran alle andre kreditorer, både hva gjelder gebyrstørrelse og hva gjelder posisjon og fremmer derfor følgende forslag: ved innkreving. Forbrukeren står ofte resurssvak og alene mot en stor kjempe av en stat med alle mulige til- "Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige gjengelige resurser. forslag for å innordne statlige fordringshavere i det D i s s e m e d l e m m e r viser til svarbrevet fra ordinære gebyrsystemet ved forsinket betaling." finansministeren og vil peke på at det valgte eksemplet Komiteens medlemmer fra Høyre og med forsinkelsesgebyr for årsavgift for motorkjøretøy V e n s t r e ser likevel behovet for en vurdering av for- er et dårlig eksempel. D i s s e m e d l e m m e r viser til slaget som er fremmet av Fremskrittspartiet, og d i s s e at det i første rekke ikke er økonomisk press som er sta- m e d l e m m e r mener Regjeringen bør foreta en slik tens middel mot personer som ikke betaler årsavgiften. vurdering og fremlegge konklusjonene for Stortinget. D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at statsråden er kjent med at det blir utsendt begjæring om avskilting Komiteens medlem fra Kristelig Folke- av kjøretøy som ikke har betalt årsavgiften. D i s s e p a r t i mener at intensjonen i representantforslaget om m e d l e m m e r mener det kan stilles spørsmål ved om å redusere statlige gebyrer overfor gjeldsofre er positiv, de totale omkostninger for personer som opplever selv om det konkrete forslaget ikke nødvendigvis er avskilting av kjøretøy som reelt mindre enn dersom egnet til å oppnå dette. D e t t e m e d l e m viser i den kravet hadde blitt forfulgt utelukkende ved bruk av forbindelse til Dokument nr. 8:95 (2005-2006) hvor det ordinære virkemidler overfor debitor. D i s s e m e d - fra fire representanter fra Kristelig Folkeparti ble frem- l e m m e r viser til at statsråden kort har berørt dette met 13 konkrete forslag for å bekjempe fattigdom og selv, uten å se forholdene i tilstrekkelig sammenheng. gjeldsproblemer. I Innst. S. nr. 120 (2006-2007) vedtok D i s s e m e d l e m m e r finner grunn til å peke på at Stortinget i den forbindelse følgende: staten som fordringshaver ofte er lite villig til å finne praktiske og fornuftige løsninger med den enkelte som "Stortinget ber Regjeringen utrede om et register over privatpersoners lånesaldi ("gjeldsregister") er et av ulike årsaker er havnet i en forbigående eller varig hensiktsmessig virkemiddel for å begrense gjeldspro- vanskelig økonomisk situasjon. D i s s e m e d l e m - blemer blant privatpersoner. Det skal særlig vurderes m e r mener at statsrådens eksempel illustrerer denne om et slikt register kan komme i konflikt med hensynet utfordringen på en god måte. til personvernet. Regjeringen bes komme tilbake til D i s s e m e d l e m m e r mener det er grunn til å anta Stortinget i egnet form med saken." at hovedårsaken til det forhøyede forsinkelsesgebyret D e t t e m e d l e m mener at Regjeringen nå bør ved forfalt årsavgift har rene fiskale hensikter. intensivere arbeidet med å få fram dette, i tråd med D i s s e m e d l e m m e r merker seg at statsråden Stortingets anmodning. mener forslaget er unyansert og benytter en teoretisk beregningsmodell for å vise at så skal være tilfellet. FORSLAG FRA MINDRETALL D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at eksemplifi- Forslag fra Fremskrittspartiet: seringen er ment å forsvare en praksis som er vanskelig Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forsvarbar uten bruk av beregningsmodeller som leg- forslag for å innordne statlige fordringshavere i det ger til grunn helt bestemte premisser og uten å ta hen- ordinære gebyrsystemet ved forsinket betaling. syn til øvrige maktmidler som det offentlige tar i bruk ved innkreving av tilleggsavgift, eksempelvis ved for- KOMITEENS TILRÅDING sinket betaling av årsavgift, eller oppsigelse av lån i Statens lånekasse for utdanning. K o m i t e e n viser til dokumentet og til det som står D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at statsrådens foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt bruk av lånetagers mulighet til å be om utsatt betaling vedtak: før forfall som argument for manglende nyanser i for- slaget. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at en slik Dokument nr. 8:95 (2006-2007) - representantforslag mulighet finnes også i forhold til private kreditorer. fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Ulf D i s s e m e d l e m m e r er bekymret over statsrådens Erik Knudsen, Bård Hoksrud og Gjermund Hagesæter manglende engasjement for de som av ulike årsaker får om å fjerne forskjellen mellom private og offentlige betalt en regning fra det offentlige noe etter forfall. kreditorer når det gjelder gebyr for forsinket betaling - vedlegges protokollen. Oslo, i finanskomiteen, den 4. desember 2007 Reidar Sandal Eirin Kristin Sund leder ordfører Innst. S. nr. 70 – 2007-2008 3 Vedlegg Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 8.
Load more

Recommended publications
  • Innst. 166 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 166 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:9 (2007–2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Forslagsstillerne viser til at alle prerogativene om grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Bård opprinnelig var kongens personlige og at det preger Hoksrud, Carl I. Hagen og Lodve Solholm om innretningen på dem. I dag skilles det mellom de oppheving av Grunnloven § 12 første ledd, § 12 resterende personlige prerogativene og prerogativene tredje ledd, § 18, § 19, § 20 første ledd, § 21, § 22, tillagt Kongen i statsråd. De personlige prerogativene § 25 første ledd og § 26 første ledd finnes i Grunnloven § 23 om tildeling av kongelig orden, § 24 om tilsetting og avsetting av det konge- lige hoff og § 36 om retten til å samtykke til arvebe- Til Stortinget rettiget prins eller prinsesses ekteskap. Kongens per- sonlige prerogativer omfattes ikke av grunnlovsfor- slaget. Sammendrag Prerogativene for øvrig er nedfelt i Grunnloven slik: Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremsatt av Anders Anundsen, Bård Hoksrud, Carl I. Hagen og – § 12 første ledd første punktum (oppnevning av Lodve Solholm, gjelder oppheving av prerogativene. statsrådets medlemmer) som lyder: Forslagsstillerne viser til at instruksjonsretten og «Kongen vælger selv et Raad af stemmebe- grensen for instruksjonsretten har vært omstridt i rettigede norske Borgere.» juridiske og politiske kretser. Instruksjonsretten er etablert som konstitusjonell sedvane og har således – § 12 tredje ledd første punktum (opprettelse og grunnlovs rang. Det er stadig færre som argumenterer nedleggelse av departementer, samt saksfordelin- mot at instruksjonsretten er blitt konstitusjonell sed- gen mellom dem) som lyder: vanerett. «Kongen fordeler Forretningerne iblandt I tradisjonell juridisk teori har prerogativene vært Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det ansett for å sette skranker for instruksjonsretten.
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Representantforslag Nr. 4 (2007-2008) Fra Stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg Og Peter Skovholt Gitmark
    Representantforslag nr. 4 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark Dokument nr. 8:4 (2007-2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene og ungdom må få vite at de har trådd over en grense, Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore samtidig som det er viktig å understreke at dette må Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt gjøres på en måte som ikke stigmatiserer den enkelte Gitmark om bedre forebyggende tiltak og tidlige- og som bygger den enkeltes selvrespekt. Forslagsstil- re og tydeligere reaksjon overfor barn og unge lerne legger til grunn at tydelig, rettferdig og tidlig som er i risikosonen for å utvikle en kriminell lø- grensesetting innebærer at man viser omtanke og re- pebane spekt for barn og ungdom ved at man ansvarliggjør den enkelte. Det gir den enkelte større mulighet for å håndtere vanskelige situasjoner senere i livet. Til Stortinget Forslagsstillerne mener derfor at det må stilles krav om hurtigbehandling hos politiet i saker som in- volverer unge lovbrytere. Tilbud om konfliktrådsbe- BAKGRUNN handling bør bli obligatorisk i alle saker som involve- Forslagsstillerne er bekymret over at barn og rer barn under 15 år. Konfrontasjon mellom offer og unge også under den kriminelle lavalder begår til dels gjerningsmann er viktig for at den som har forbrutt alvorlig kriminalitet. Det er viktig at samfunnet setter seg, skal evne å sette seg inn i offerets situasjon. Kon- grenser av hensyn til samfunnets behov for trygghet, fliktrådsbehandling gir dessuten den unge mulighet men ikke minst av hensyn til det enkelte barn og den til å avtale hvordan man kan gjøre opp for seg.
    [Show full text]
  • Profesjonell Lobbyisme I Et Nykorporativt Landskap
    Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Haakon Sandvik Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2019 Antall ord: 29 348 II Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap III © Haakon Sandvik År: 2019 Tittel: Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Forfatter: Haakon Sandvik http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker de demokratiske implikasjonene av profesjonell lobbyvirksomhet i Norge. Dette gjøres på bakgrunn av intervjuer med noen av de mest innflytelsesrike lobbyistene i kommunikasjonsbransjen, og gjennom intervjuer med sentrale stortingspolitikere som ofte er målgruppen for arbeidet til profesjonelle lobbyister. Den overordnede problemstillingen for studien er: I hvilken grad og på hvilken måte representerer profesjonelle lobbyister i kommunikasjonsbyråer et demokratisk problem når det gjelder kontroll over agendaen, opplyst forståelse og stemmelikhet? Funnene i studien tegner et bilde av en bransje som har effekter på samfunnsnivå som både virker demokratiserende og demokrati-svekkende. Det sentrale premisset for denne diskusjonen knytter seg til hvorvidt byråene representerer et mangfold av små grupper, eller om kundegrunnlaget begrenser seg til ressurssterke aktører. Studien viser at profesjonelle lobbyister på den ene siden bidrar til at flere berørte parter i samfunnet blir sett, hørt og forstått av beslutningstakerne før offentlige vedtak blir implementert. Dette gir en rekke små aktører muligheten til å påvirke politikk med metoder som tidligere var forbeholdt de store interesseorganisasjonene i den korporative kanalen. På den andre siden eksisterer det et utvalg av byråer som utelukkende er spesialisert på områder som gjør at kundegrunnlaget består av multinasjonale selskaper.
    [Show full text]
  • Strukturert 20.Fm
    Innst. S. nr. 20 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:94 (2005-2006) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomi- kommunikasjoner på kryss og tvers av landet vårt og teen om forslag fra stortingsrepresentantene over landegrenser er helt grunnleggende for å nå nasjo- Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Bent Høie, nale mål knyttet til verdiskaping og velferd, næringsut- Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise Holmberg og vikling og regional utvikling. Det moderne samfunnet Svein Flåtten om å utrede grunnlaget og mulighe- krever rask og pålitelig person- og godstransport, post-, tene for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane IT- og teletjenester. Samtidig fortsetter de norske kli- magassutslippene å øke. Samferdselssektoren står for om lag en firedel av utslippene, hvorav biltrafikken står Til Stortinget for rundt 70 pst. av disse utslippene, mens bare 0,5 pst. kommer fra jernbanen. F l e r t a l l e t vil framheve hovedmålene for trans- SAMMENDRAG portpolitikken i Nasjonal transportplan - økt trafikksik- kerhet, en mer miljøvennlig transport, regional utvik- I dokumentet fremmes følgende forslag: ling, og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele landet. "Stortinget ber Regjeringen utrede grunnlaget og F l e r t a l l e t vil understreke disse hovedmålenes mulighetene for å realisere en høyhastighetsring for fokus på at transportsystemet skal sikre god framkom- jernbane i Sør-Norge, Den sørnorske høyhastighetsrin- melighet for alle grupper i samfunnet, samtidig som gen." miljø og trafikksikkerhet skal ivaretas. Dette krever en variert satsing i transport- og kommunikasjonspolitik- KOMITEENS MERKNADER ken. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- F l e r t a l l e t mener utvikling av jernbanen som en partiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, tidsmessig attraktiv, miljøriktig og sikker transportløs- Irene Johansen, Synnøve Brenden ning er viktig for å nå disse målene.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 286 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. S. nr. 286 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:71 (2008–2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- p a r t i e t , E r l i n g S a n d e , viser til Representant- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Peter forslag nr. 71 (2008–2009) fra stortingsrepresentan- Skovholt Gitmark, Linda C. Hofstad Helleland, tene Peter Skovholt Gitmark, Linda C. Hostad André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker om til- Helleland, André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker tak for å redusere klimagassutslippene fra offent- om tiltak for å redusere klimagassutslippene fra lig transport offentlig transport. Et annet flertall, medlemmene fra Til Stortinget Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , deler forslagsstillernes mål om å utvikle en kollektivtrafikk med lavere kli- SAMMENDRAG mautslipp. Dette flertallet viser til brev fra Sam- Følgende forslag fremmes i dokumentet: ferdselsdepartementet datert 11. mai 2009, og som er vedlagt. Samferdselsdepartementet skriver i brevet – med henvisning til Transportøkonomisk institutt og "Stortinget ber Regjeringen i løpet av vårsesjo- Statistisk sentralbyrå – at utslippene fra rutegående nen 2009 fremme forslag til tiltak for å redusere kli- busser beregnes til henholdsvis ca. 250 000 og magassutslippene fra offentlig transport. Ett av tilta- 318 000 tonn CO årlig. Til sammenligning var kene bør være at fra 2011 skal alle nye busser i det 2 utslippene fra veitrafikken 10,3 millioner tonn CO2 i offentlige kollektivnettet kunne benytte utslippsfrie 2008. eller utslippsnøytrale drivstoff. Det bør også frem- D e t t e f l e r t a l l e t mener det vil være klimapo- mes krav om å kunne benytte utslippsfrie eller litisk uheldig dersom det ensidig stilles krav til utslippsnøytrale drivstoff for nye ferger, rutebåter og offentlig kollektivtrafikk.
    [Show full text]
  • “The Immigration Problem” and Norwegian Right-Wing Politicians
    New Political Science ISSN: 0739-3148 (Print) 1469-9931 (Online) Journal homepage: http://www.tandfonline.com/loi/cnps20 “The Immigration Problem” and Norwegian Right- Wing Politicians Katrine Fangen & Mari Vaage To cite this article: Katrine Fangen & Mari Vaage (2018) “The Immigration Problem” and Norwegian Right-Wing Politicians, New Political Science, 40:3, 459-476 To link to this article: https://doi.org/10.1080/07393148.2018.1487145 © 2018 The Author(s) Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group Published online: 03 Aug 2018. Submit your article to this journal View Crossmark data Full Terms & Conditions of access and use can be found at http://www.tandfonline.com/action/journalInformation?journalCode=cnps20 NEW POLITICAL SCIENCE 2018, VOL. 40, NO. 3, 459–476 https://doi.org/10.1080/07393148.2018.1487145 ARTICLE “The Immigration Problem” and Norwegian Right-Wing Politicians Katrine Fangen and Mari Vaage Department of Sociology and Human Geography, University of Oslo, Oslo, Norway ABSTRACT In this article, we explore Norwegian Progress Party politicians’ change of their rhetoric of immigration after the party for the first time became part of a coalition government in 2013. Equal to other right-wing populist parties in Europe, immigration has been the main reason for voters to support the Progress Party. How then does their immigration rhetoric change after entering office? This is important, as an intolerant immigration rhetoric has far-reaching consequences for the political climate in Europe. Right-wing populist parties can achieve much regarding migration policies merely because there is broad consensus on a strict migration policy today. However, to succeed remaining in office, they must remain being acceptable to other parties in the parlia- ment and their coalition partner and therefore they need to moderate the way they go about communicating their message.
    [Show full text]
  • Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:5 (2011–2012), Dokument 12:19 (2011–2012) og Dokument 12:26 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Det vises både i forslag 5 og forslag 19 til at tan- om Grunnlovsforslag fra Per-Willy Amundsen, ken om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre Bent Høie, Trond Helleland, Geir Jørgen Bekke- gjennom årene har fått støtte av bl.a. kommunelovut- vold og Trine Skei Grande om tillegg i Grunnlo- valget (se NOU 1990:13 s. 335–339) og av valglov- ven § 49 om grunnlovsfesting av lokaldemokra- utvalgets flertall (se NOU 2001:3 s. 101–102). tiet, Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Forslag om grunnlovfesting av det kommunale Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Ib Thomsen selvstyret er med ulik ordlyd blitt framsatt en rekke om endringer i Grunnloven § 49 (lokalt selvstyre/ ganger. Forslag om dette er blitt behandlet og avvist lokaldemokrati) og Grunnlovsforslag frå Per Olaf i 1998, i 1999, i 2003, 2007 og sist i 2012. Begrun- Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, nelsen for avvisningen har bl.a. vært at det kan disku- Hallgeir H. Langeland og Aksel Hagen om end- teres om begrepet lokalt selvstyre er et tilstrekkelig ringar i §§ 49 og 75 i Grunnlova (grunnlovsfesting presist begrep for det lokale demokratis stilling i for- av kommunalt sjølstyre) hold til statsmakten. Det har blitt anført at en grunn- lovfesting av det lokale selvstyre kan begrense sta- tens handlefrihet og fleksibilitet, fordi det implisitt i Til Stortinget en slik grunnlovfesting vil ligge at statlige myndighe- ter vil måtte bli mindre detaljstyrende overfor kom- muner og fylkeskommuner.
    [Show full text]
  • Successful Crisis Communication: a Case Study of the Norwegian Authorities’ Response to an Imminent Terror Threat
    Master’s Thesis 2017 30 ECTS Department of International Environment and Development Studies Successful Crisis Communication: A Case Study of the Norwegian Authorities’ Response to an Imminent Terror Threat Sunniva Ottersen Bærug Master of Science in International Relations The Department of International Environment and Development Studies, Noragric, is the international gateway for the Norwegian University of Life Sciences (NMBU). Eight departments, associated research institutions and the Norwegian College of Veterinary Medicine in Oslo. Established in 1986, Noragric’s contribution to international development lies in the interface between research, education (Bachelor, Master and PhD programmes) and assignments. The Noragric Master theses are the final theses submitted by students in order to fulfil the requirements under the Noragric Master programme “International Environmental Studies”, “International Development Studies” and “International Relations”. The findings in this thesis do not necessarily reflect the views of Noragric. Extracts from this publication may only be reproduced after prior consultation with the author and on condition that the source is indicated. For rights of reproduction or translation contact Noragric. © Sunniva Ottersen Bærug, May 2017 [email protected] Noragric Department of International Environment and Development Studies P.O. Box 5003 N-1432 Ås Norway Tel.: +47 67 23 00 00 Internet: https://www.nmbu.no/om/fakulteter/samvit/institutter/noragric Declaration I, Sunniva Ottersen Bærug, declare that this thesis is a result of my research investigations and findings. Sources of information other than my own have been acknowledged and a reference list has been appended. This work has not been previously submitted to any other university for award of any type of academic degree.
    [Show full text]
  • Scandinavian Gifts Noticed in the Shop Right Now, Most Often It White Walls Vintage Lamps Have Been Donat­ Is Color Coordinated
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Taste of Norway Heritage ‘Tis the season Become a kid in « Jeg er ingen god mottager, jeg for gravlax synes det er deiligere å gi. » a candy store Read more on page 22 – Wenche Foss Read more on page 21 Norwegian American Weekly Vol. 126 No. 42 November 20, 2015 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $2.00 per copy Bewildered by holiday shopping? Fear not! Delight everyone on your list, including: • language learners • world travelers • foodies (& drinkies) • outdoorsy types • kids • and the Norwegian who has everything Plus: wearable gifts, must-have holiday foods, and decorations to make the season bright What’s inside? News 2-3 Thanksgiving traditions in Norway Business 4 Obituaries & Religion 5 M. MICHAEL BRADY Thanksgiving Feast.” But its roots are older In 1770, Mikkelsmess was abolished as a Opinion 6-7 Asker, Norway and reflect both religious and secular tradi­ public church holiday in Denmark and Nor­ tion. way. In 1918 Mikkelsmess was reinstated in Barneblad 8 Thanksgiving, originally the day of The religious roots of Høsttakkefest pre­ the Norwegian liturgical calendar, and from Holiday Gift Guide 9-17 giving thanks for the harvest, is celebrated date the adoption of Christianity in Norway. 1999 on, its celebration is optional in the In Your Neighborhood 18- 19 in various ways on differing days round the In the ancient city of Chonae, on September Church of Norway. Today Norwegian calen­ Norwegian Heritage 20-21 world, reflecting the diversity of cultural and 29, 380 AD, according to the western litur­ dars annotate September 29 as Mikkelsmess.
    [Show full text]
  • Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 290 L (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 69 L (2020–2021) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om rale republikken Jugoslavia (FRJ) og lov 27. juni 2003 nr. Lov om gjennomføring av internasjonale sanksjo- 58 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe. De to ner (sanksjonsloven) førstnevnte lovene ble vedtatt på grunn av situasjoner som ikke lenger er aktuelle. Sistnevnte lov er fortsatt re- levant, men blir overflødig i lys av forslaget til ny sank- sjonslov. Til Stortinget Departementet foreslår også å oppheve lov 16. april 1937 om fullmakt for Kongen, eller den han gjev full- 1. Sammendrag makt, til å forby at norske skip blir nytta til å føra folk som eslar seg i krig, våpen, loty, fly eller partar derav til 1.1 Proposisjonens hovedinnhold framandland. Loven ble gitt med bakgrunn i den span- Utenriksdepartementet foreslår i denne proposi- ske borgerkrigen, men er siden ikke blitt brukt og må sjonen en ny lov om gjennomføring av internasjonale anses foreldet. sanksjoner. Lovforslaget gjelder både gjennomføring av Departementets forslag til ny sanksjonslov videre- folkerettslig bindende sanksjoner vedtatt av FNs sikker- fører i all hovedsak hovedtrekkene fra de to gjeldende hetsråd og gjennomføring av andre ikke-militære tiltak generelle fullmaktslovene. med bred internasjonal oppslutning som Norge slutter Fullmaktsloven fra 1968 gir Kongen fullmakt til i opp om. Sistnevnte har i praksis så langt vært begrenset forskrift å gi de bestemmelser som er nødvendige for å til restriktive tiltak vedtatt av EU. gjennomføre ethvert bindende vedtak av FNs sikker- I dag gjennomføres folkerettslig bindende FN-sank- hetsråd. Denne fullmakten videreføres i lovforslaget § 1.
    [Show full text]
  • Minifakta Om Norge 2015
    Norgeminifakta om 2015 Norge med Svalbard Kilde: Kartverket. Innhold 1. Styreform og valgte representanter 2 2. Geografi, klima og miljø 6 3. Befolkning, helse og kriminalitet 10 4. Boforhold og forbruk 19 5. Arbeid og lønn 21 6. Omsorg og velferd 25 7. Utdanning 27 8. Media og kultur 32 9. Reiseliv og samferdsel 37 10. Næringene 40 11. Energi 48 12. Samfunnsøkonomi 51 13. Norge i utlandet 55 14. EØS-midlene 57 15. Utviklingssamarbeid 58 16. Utenrikshandel 60 17. Flagg- og helligdager i Norge 63 Standardtegn Redigert av Statistisk sentralbyrå på oppdrag . Tall kan ikke forekomme fra Utenriksdepartementet. .. Oppgave mangler ... Oppgave mangler foreløpig - Null Utgitt av Utenriksdepartementet 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Oslo, mars 2015 * Foreløpig tall 1 1. Styreform og valgte representanter Antall stortingsrepresentanter og godkjente stemmer i 2013 Stortings- Godkjente Parti representanter Prosent stemmer Prosent I alt 169 100,0 2 836 029 100,0 Det norske Arbeiderparti 55 32,5 874 769 30,8 Fremskrittspartiet 29 17,2 463 560 16,3 Høyre 48 28,4 760 232 26,8 Sosialistisk Venstreparti 7 4,1 116 021 4,1 Senterpartiet 10 5,9 155 357 5,5 Kristelig Folkeparti 10 5,9 158 475 5,6 Venstre 9 5,3 148 275 5,2 Miljøpartiet De Grønne 1 0,6 79 152 2,8 Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/stortingsvalg/ Partiledere Arbeiderpartiet Leder: Jonas Gahr Støre (A) Nestledere: Trond Giske og Hadia Tajik Fremskrittspartiet Leder: Siv Jensen (FrP) Nestledere: Per Sandberg og Ketil Solvik-Olsen Høyre Leder: Erna Solberg (H) Nestledere: Jan Tore Sanner og Bent Høie Kristelig Folkeparti Leder: Knut Arild Hareide (KrF) Nestledere: Dagrun Eriksen og Bjørg Tysdal Moe Miljøpartiet Nasjonale talspersoner: Rasmus Hansson og Hilde Opoku De Grønne (MDG) Senterpartiet Leder: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) Nestledere: Ola Borten Moe og Anne Beathe K.
    [Show full text]