Grunnstensnedleggelse Før muren var helt ferdig skulle det foregå Artikler nr. 3 – 2000 – 6. årgang en høytidelig handling i forbindelse med byggingen. Det var innkjøpt et stålskrin som var ca. 35 cm langt, ca. 25 cm bredt og 10 - 12 cm dypt. I dette skrinet ble det Oppvekst på Melvold i lagt ned forskjellige papirer. Jeg mener å Frogner i mellomkrigstida huske at det var var tegninger til kirken og Del 9: Byggingen av navnet på arkitekt og byggmester. I skrinet ble det også lagt ned diverse pengesedler Frogner kirke og mynter fra den tiden. Det ble også lagt Etter at Frogner gamle kirke brant i 1918, ned en liste med navnene på medlemmene foregikk alle kirkelige handlinger for hele i kirkens byggekomité. Den komitéen sognet på bedehuset. Det var naturligvis bestod av tre personer: gårdbruker og full enighet om at det skulle bygges ny byggmester Martin Hansen, Bjerkehaugen, kirke så snart som råd var. Men før det gårdbruker og organist Jens Egeberg, kunne komme så langt, var det mange, Børke, og min far. Alle tre skrev antakelig både teoretiske og praktiske problemer et brev som ble lagt ned i skrinet. I hvert som måtte løses. Et viktig spørsmål var fall gjorde min far det, og jeg husker at det hvor den nye kirken skulle plasseres. var et ganske langt brev. Hva som stod i Løsningen ble at kirken skulle plasseres på brevet, kan jeg ikke erindre, men det eiendomsgrensen mellom Nordre og handlet sikkert om ting som hadde med «Negarn» Frogner. Eiere av gårdene den den nye kirken å gjøre, og byggingen av gang var Thorvald og Sigvart Frogner. den. Det ble laget til et hulrom i muren der Den gamle eiendomsgrensen skrinet skulle settes ned. Åpningen i muren mellom disse to gårdene går faktisk midt hvor skrinet ble satt ned var laget like ved gjennom den nye kirken på langs. Den der hvor grunnmuren til prestens sakristi gang gikk veien til «Negarn» Frogner går ut fra selve kirkemuren. Mer nøyaktig langs østsiden av kirkegården og videre kan jeg ikke beskrive stedet. rett forbi der kirketrappa er i dag. Derfra Bare et par uker etter at vi begynte gikk den videre rett bort til gården. Slik på skolen i 1923 skulle stålskrinet settes kunne det jo ikke fortsette å være, så i ned i grunnmuren. I den forbindelse skulle løpet av bygge-tiden ble veien flyttet til det være en enkel høytidelighet. Akkurat østsiden av kirken, hvor den fortsatt ligger den dagen husker jeg ganske godt. Vi var i dag. på skolen i to timer. Så fikk vi fri for å gå Forberedelsene til bygging av til kirketomten for å overvære begiven- kirken foregikk over flere år. Om flere heten. I tillegg til oss skolebarna var det arkitekter og byggmestere ble kontaktet, møtt fram en del andre bygdefolk også. kjenner jeg ikke til, men det var bygg- Uten at jeg sikkert kan si det, var nok mester Axel Bjørnstad fra Feiring som fikk sogneprest Martin Harbo, ordfører i oppdrag å bygge kirken, som var tegnet Bernhard Størsrud og representanter fra av arkitekt Ole Stein. Våren 1923 var alle menighetsrådet også til stede. planer og forberedelser angående bygging kommet så langt at det praktiske arbeidet Axel Bjørnstad og hans snekkere kunne begynne. Det var ganske tidlig vår Ut over sommeren gikk byggearbeidet sin det året, og i den lette, fine sandjorda som gang. Byggmester Axel Bjørnstad bodde i er der var det fint og lett å grave. Under Feiring, men måtte ofte kjøre til Frogner selve kirken er det ikke kjeller, og det ble for å følge med i arbeidet. Bjørnstad hadde bare gravet en dyp grøft der hvor «pedal-Ford» eller T-Ford, som det het, og grunnmuren skulle være. den brukte han på disse turene. De gangene hesten, ble spent for varevogna, og far, han var nedover, var han ofte innom broren min og jeg kjørte til stasjonen for å hjemme hos oss for å snakke med far om hente den. Vi var spente på å se hvordan forskjellig, og når det passet slik var både den så ut og hvor stor den var. Det viste far og jeg med bort til kirken. Slik fikk jeg seg snart at den var ganske tung. På oppleve den utrolige lykken det var å få fraktbrevet stod det 400 kilo. Foruten selve sitte i en åpen bil både dit bort og hjem klokka med den tunge dobben, var den jo igjen. Hver eneste gang var jeg like spent også festet til tungt treverk og med en solid på om bilen ville klare å komme seg opp aksel av jern til å henge den opp i. Det var kirkebakken. Det gjorde den jo, men jeg ingen enkel sak å få klokka opp på vare- husker godt den spesielle «malingen» i vogna. Og da den endelig var på plass, var motoren når den gikk på lavgir oppover vognfjærene ganske sammenklemte. den bratte bakken. Som alle Forder den Bortover veien fra pakkhuset gikk ferden gang, så var også denne sortlakkert, og ganske lett og greit - og ned stasjons- setene var trukket med sort skinn. bakken også, men da vi skulle opp den Snekkerne som Bjørnstad hadde gamle, bratte kirkebakken, var det verre. ansatt, var nesten alle fra Feiring, og de var Da fikk Odin virkelig prøve kreftene sine. meget flinke. Arbeidslederen, som også var Han dro det tunge lasset jevnt og fint med derfra, het Kværnstrøm og var en staut og diverse hvilepauser opp hele bakken, og alt solid kar. gikk bare bra. Sommeren 1924 var bygge- Når jeg tenker tilbake, synes jeg det arbeidene med kirken kommet langt. Selve er hyggelig å minnes den turen med kirke- taket var ferdig utvendig, og det var tårnet klokka. Klokka henger i tårnet i Frogner også. Så vidt jeg husker skal det være ca. kirke den dag i dag. Ved siden av den 35 meter til toppen av det. Muren under henger en mindre klokke som er støpt i koret, som går i en halvsirkel, var stort sett 1918. Den ble anskaffet etter kirkebrannen ferdig og det var meningen å fylle jord og hang i et lite klokketårn ute på kirke- inntil muren på innsiden. Det syntes far var gården. Det tårnet stod på den vesle en lite fornuftig løsning. Han mente det høyden til høyre ved siden av den porten måtte være bedre å fjerne all jorda frem til som går inn til kirkegården i dag. Den tverrmuren fremst i kirken. På det viset vesle klokka var i bruk der til den nye ville det på en enkel måte frigjøres et rom kirken stod ferdig. Da ble det vesle tre- under hele koret. Forslaget ble godtatt, og tårnet fjernet. Jeg tror dessverre ikke at det resultatet ble et pent og praktisk bårerom. finnes noe bilde av det tårnet. Kirketaket og tårnet ble dekket av sort Ny prest og nytt orgel glassert takstein. På kirketaket gikk det I 1925 sluttet presten Harbo og en prest bra, men på tårnet ble det for bratt, så der som het Eriksen overtok embetet. Jeg falt taksteinene til dels av igjen, og det husker at jeg var med far og Eriksen, som representerte en stor fare for dem som ville se på kirken, dit bort. Kirken var kunne være under. Tårnet er senere blitt fremdeles under bygging da. Det stod en dekket med kobberplater og de er for høvelbenk fremst i kirken og på den satte lengst blitt grønne og fine. Eriksen seg og dinglet med bena mens han snakket med far. Det er rart hvordan Kirkeklokka enkelte ting kan feste seg i minnet, selv om I frokosthvila en dag den sommeren ringte de er ganske ubetydelige. de fra stasjonen og sa det var kommet en Byggearbeidene og innredningen i stor kirkeklokke med godstoget. Den var kirken gikk fort fremover, og det var sendt fra klokkestøperiet til Olsen Nauen i hyggelig å se hvor fint håndverk snekkerne Sem utenfor Tønsberg, og burde hentes utførte. Maling av kirken var også en stor snarest mulig. Odin, den sterke jeger- og krevende oppgave, som ble overlatt til malermester Stenberg fra Feiring. Han kirke-tjener som en periode hadde den hadde flere folk i arbeid, og sommeren oppgaven i Frogner gamle kirke. Han het 1925 ble kirken antakelig malt to strøk Axel og var husmann på Melvold. En utvendig. Det meste av den innvendige søndag etter at gudstjenesten var slutt, gikk malingen utførte nok Stenberg selv, og det han bort til organisten og uttalte med stor arbeidet utførte han på en glimrende måte. stolthet: «I dag spellte vi fint, gett!» Han Som alle kan se den dag i dag, hadde han hadde vel en viss rett i det han sa, for uten en enestående fin fargesans. hans med-virkning var det ikke blitt noe Våren 1925 ble det bestilt et stort, musikk i det hele tatt. Det er vel mer moderne orgel hos orgelbygger Jørgensen i tvilsomt at organisten vurderte det på Oslo. Det kom på plass i god tid før kirken samme måte som belgedrageren. var ferdig. Orgelet hadde en stor belg og til Alterduken i Frogner kirke er sydd den belgen måtte det skaffes luft ved hjelp og forært kirken av Hagni Balstad, som var av handkraft. Det var en både stor, lang og lærerinne på Frogner skole i mange år. De kraftig vektarm av tre som lå omtrent vakre brudestolene, som står på høyre side vannrett, og den måtte en stå og dra opp og i koret, er laget av Karl Ausen og forært til ned hele tiden mens organisten spilte. Det kirken som gave. Det var virkelig pent var kirketjenerens jobb å dra belgen, og det gjort, og som alle kan se, var Karl Ausen var ganske tungt, selv for en voksen mann. en meget flink håndverker. I døpefonten I de første årene etter at den nye kirken ble står det to døpefat i hverandre. Det største tatt i bruk, var gamle Ole Rolstad kirke- av dem tror jeg ble reddet ut av den gamle tjener og graver. Han bodde i Skjønnhaug, kirken. Det minste mener jeg er en gave fra en liten plass som ligger like oppunder en eller annen person som jeg ikke vet Hexebergfjellet ovenfor Nordre Eisval. hvem er. Den gang var det jo ingen tekniske hjelpemidler å ta i bruk når en grav skulle Nye Frogner kirke innvies gjøres ferdig. Det var bare å bruke spade, Det var et veldig arbeid å bygge Frogner hakke og spett. Det siste var nødvendig i kirke, og det var også et stort kalde vintre med mye tæla, og det var et planeringsarbeid som måtte utføres på hele hardt slit. Det var bare slik. Folk visste området omkring før det kunne bli tale om ikke om noe annet den gang, og det var noen innvielse av kirken. Utover høsten greit. Det var mye som var tungt og 1925 ble etter hvert alt ferdig inne i kirken, tungvint. og det var etter hvert også såpass ferdig At det var tungt å dra belgen, fikk utenfor kirken at den omsider kunne jeg som 11 - 12-åring rikelig erfare. Min innvies. Innvielsesdagen var den 9. fetter Ole Aamodt fra Gjerdrum, som var oktober. Det var pent høstvær og mange organist der, skulle av en eller annen grunn folk var møtt fram. Selve innvielses- til Frogner kirke for å øve på orgelet der. gudstjenesten var på formiddagen, så det Dette var på ettermiddagen en hverdag og var ikke anledning for alle og enhver å kirketjeneren kunne ikke komme til kirken være til stede. Da ville det ikke blitt plass for å dra belgen. Derfor ble det min til alle, selv om kirken har over 300 oppgave å være «kirketjener». Fetter Ole sitteplasser. Til innvielseshøytideligheten likte nok ekstra godt å spille på det fine var det vel stort sett innbudte gjester. Det orgelet. I hvert fall forekom den spillingen var biskop Johan Lunde som talte under for meg å vare svært lenge. Det gjorde det selve seremonien, og presten Eriksen nok sikkert også i virkeligheten, og jeg ble deltok naturligvis også i gudstjenesten. svært sliten, selv om jeg var vant til å Om kvelden var det igjen samling i kirken, arbeide med tunge ting. og da var det anledning til å møte opp for Mens jeg tenker på det å dra alle som ville. Da fikk jeg lov til å være belgen, må jeg nevne en gammel, original med også. Det var første gang jeg hørte biskop Lunde tale. Det var veldig mange fall bestemt, og motivet er, som alle som mennesker til stede da også, og jeg husker har vært inne i Frogner kirke vet, både at jeg satt på langbenken langs sydveggen. levende og vakkert. Bildet forestiller den Seremonien om kvelden var nok ikke på vantro Thomas, og under bildet står langt nær så høytidelig som selve inn- følgende tekst: «Vær ikke lenger vantro, vielsen. Biskopen var riktig munter og sa men troende.» blant annet at det er nødvendig å se seg Da Eiebakke skulle male teksten, godt for når en skal velge seg en ektefelle. spurte han meg om å få låne bibelhistorien Det er absolutt det eneste jeg kan huske av min for å få det riktig. Det var Vogts det han sa, selv om jeg på det tidspunkt bibelhistorie vi brukte den gang, og jeg var neppe var interessert i noen ektefelle. nok litt stolt over at han ville låne boka av Noen utebelysning var det ikke meg. Jeg tenkte nok ikke på det den gang, montert ennå, og da gudstjenesten var slutt, men siden har jeg lurt på hvorfor han var det selvfølgelig blitt mørkt utenfor behøvde å låne med seg boka til kirken. kirken. Likevel stod og gikk det mange Han kunne vel ha skrevet ned teksten på et mennesker omkring på plassen der. Da papir uten å ha med boka. Teksten er i husker jeg at Sofus Larsen, som hadde hvert fall skrevet med nydelige, snirklete skaffet seg lommelykt, moret seg med å gå bokstaver, og det er mulig at det var en rundt og lyse folk i ansiktet. Det var jo et spesiell skrifttype i bibelhistoria som han ganske tåpelig påfunn, men jeg håper og ville bruke. tror at det var oss skoleungdom han lyste på og ikke voksne folk Kirkebasarene Hvordan ble det skaffet penger til Maling av alterbildet byggingen av Frogner kirke? Det er ikke så Selv om kirken var offisielt innviet, var det mye jeg vet om det, for jeg var jo bare en viktig ting den fortsatt manglet: og det smågutten den gang. Det som er sikkert, er var en ordentlig altertavle eller et at Sørum kommune måtte yte sitt. Det ble alterbilde. Der alterbildet egentlig skulle vel også utbetalt en forsikringssum etter at være, var det bare satt inn ei plate som var den gamle kirken brant. En ting er malt spraglet og lysebrun. Alt som det imidlertid sikkert: Det var hele tiden hadde vært mulig å skaffe av midler til mangel på penger til å betale bygge- kirken var benyttet til selve bygge- utgiftene med. arbeidene. Det var ikke penger til overs for For å få inn flere penger, ble det i maling av alterbilde. lange tider etterpå holdt «kirkebasarer» på Sommeren etter innvielsen ble det meierisalen eller skolen. Thorvald Frogner, likevel på en eller annen måte skaffet som antakelig var bygdas rikeste mann, midler slik det bare ble om å gjøre å finne lånte ut penger til kirkebygget. Han var en en kunstner som kunne utføre arbeidet. meget forsiktig person når det gjaldt Den som fikk oppdraget het August penger, og visste å ta vare på dem. Alt ble Eiebakke og var fra Eidsberg. Han var en naturligvis forskriftsmessig skrevet ned, dyktig kunstner. Hans mest berømte bilde om avdrag på lån, renter og er «Potetvask», og modellen til dette bildet tilbakebetaling. Han var så nøye at han er hans egen mor. forlangte ikke bare renter, men også rentes Under arbeidet med alterbildet rente. skulle både han og hans kone bo hjemme På disse basarene var det mye å hos oss. Jeg vet ikke om det var han selv bruke penger på. Foruten alle gevinstene, eller for eksempel menighetsrådet som som en kunne ta nummer på som ble ført i bestemte hvilket motiv alterbildet skulle bøker, var det lykkehjul, tombola, fiske- vise. Det var trolig bestemte regler for det dam og skyting med luftbørse og fjærpiler. som ikke jeg kjenner. Motivet ble i hvert Basarene varte gjerne flere lørdags- og søndagskvelder på rad. Det var også sikkert også levert av Larsen. Det er vel utlodning av kaker som var gitt til basaren. kanskje riktigere å kalle det fargede glass- Den siste kvelden ble de gevinstene som ruter. De er i hvert fall pene og dekorative. det ble tatt nummer på gjennom bøker Taket i koret, bak altertavlen, er jo trukket, og da var spenningen stor om halvsirkelformet og buet. Det er malt i en hvem som hadde vunnet. Det var mange nydelig himmelblå farge med stjerner som ble både skuffet og overrasket de spredd utover. I mange år manglet det lys i kveldene. taket bak der. Når det var mørkt og lysene i En basarkveld da noen unggutter kirken var tent, kom ikke takhimlen til sin drev og skjøt med luftbørse, var også rett. For en god stund siden er det heldigvis Thorvald Frogner der. Utpå kvelden ble montert opp lamper som belyser taket, og han stående i nærheten av guttene for å se da ble det mye penere og koseligere. på skytingen deres. Da var det en av disse Før i tiden leste klokkeren, det vil si guttene, en veldig likeglad og flåsete fyr, Eldevik, alltid inngangsbønn før guds- som utbrøt ganske høylydt: «Nå får dere tjenesten begynte, og utgangsbønn når den skyte så det blir noe penger til Thorvald var slutt. Under lesingen stod han alltid Frogner!» Thorvald Frogner ble som fremme i kordøren, og det var det høytid rimelig kan være lei seg og gikk unna. En og stil over. Så gikk han bort og satte seg slik uttalelse var jo en stor fornærmelse. på plassen sin i klokkerstolen. Der bøyet Det var stygt å si noe slikt. Han som sa han seg fram og trykket på en knapp. dette, kjente jeg meget godt. Dermed ble det gitt et signal til kirke- Selv om det på folkemunne stort tjeneren, som da måtte passe på å være i sett het at basarene var til inntekt for tårnet. Med dobben på en av klokkene slo Thorvald Frogner, var det jo ingen grunn han da de velkjente tre ganger tre slag. til å komme med en slik fornærmelig uttalelse. Thorvald Frogner gav sikkert en Senere forandringer i kirken del pengegaver til kirken, det er jeg ganske Den som husker hvordan det var både inni sikker på. I tillegg forærte han kirken den og utenfor kirken da den var ny, vil se at fine bibelen i lys brunt skinnbind, som det er store forandringer nå. Utenfor er vel fortsatt ligger på alteret. Jeg husker det ble den pene granittmuren som er satt opp, en nevnt at den kostet 300 kroner, og det var fin markering av grensene til selve mange penger den gang. Thorvald Frogner kirkegården som også er betydelig utvidet. var forsiktig, men han var en fin og I en runding midt på plassen er det for fredelig mann som min far satte stor pris mange år siden plantet et eiketre. Det var på. både vel og bra, men de som vel burde ha ansvaret for det har ikke hatt begrep om Liten gutt i kirken hvordan et tre skal stelles, og fremfor alt Som smågutt måtte jeg ofte være med til beskjæres. Etter hvert som eika vokste, kirken og jeg må jo bare innrømme at jeg skulle selvfølgelig de nederste grenene for det meste syntes at gudstjenesten kunne vært fjernet. På den måten er det en får et være både lang og kjedelig. For å få tiden tre med en høy, pen stamme. Nå er jo det til å gå litt fortere, var det å telle lyspærer i hele blitt en forkrøplet affære hvor grenene lysekronene, rutene i vinduene og panel- henger ned alt for lavt og treet vil aldri bord i taket. De to store lysekronene kunne bli det pene «tuntreet» som det henger i hver sin solide kjetting ned fra sikkert var ment å skulle være. «hanebjelkene». Det er 40 pærer i hver av Den forandringen inne i kirken som dem. Noen av vindusrutene i kirken har vel har betydd mest, er at de to store runde farget glass, delvis i blyinnfatning. Det er ovnene nå er fjernet. De stod på hver sin glassmester Larsen i Oslo som har levert side fremme i kirken. I stedet er det det. Glassmaleriene i vinduene i koret, er montert elektriske varmerør mange steder under benkene rundt om i hele kirken. Det 1500-årene og stod da i 3 hønds, men kom er jo en stor fordel i stedet for ovnene som først inn i matriklen som bebodd gård efter bare gav fra seg varme i en liten omkrets. I 1647 (ca. 1665) med skyld 5 lpd tunge. tillegg slapp også kirketjeneren alt plunder og søl med å fjerne sot og aske. Nå blir Eierforhold varmen fordelt jevnt nedenfra og det er jo Sørums prestebol eide 1393 3 ½ øyresbol i mye bedre. I tillegg er både gulv og tak gården, mens presten på Faller kirke i Fet ordentlig isolert, noe som manglet helt hadde ½ hefseldebol (2 ½ øyresbol) hvis tidligere. Kirken er kort og godt blitt mye det ikke er feilskrevet i Rødeboka. Disse 6 varmere og bedre i vintertiden. øyresbolene har vel vært hele eller nesten I lengre tid har det også vært et hele skylda dengang. Faller-prestens part jernskap i prestens sakristi til oppbevaring skulde ha gått over til sognepresten i Fet; av alterkalken, drikkebegrene og andre ting men i dette som i så mange andre tilfeller av større verdi. I den senere tid er det også gikk småpartene tapt når gårder blev lagt inn telefon i begge sakristiene. liggende øde. I nyere tid var Sørums- Kristian Lieung presten eneste eier like til det benefiserte godset blev solgt til opsitterne.

Torbjørnsrud Denne gården er ikke nevnt i gammel- Gårdshistorie inntil 1647 norske kilder, men går nok tilbake til tiden I et arkivskap på biblioteket i Sørumsand før Manndauen allikevel. I skattelistene for ligger det et manuskript med denne underbruk ("ødeplasser") finner vi nemlig overskriften. Det er skrevet av den senere helt fra 1594 "Thorbiørnnrud" som navn på professor i historie, Andreas Holmsen. På et skogstykke, og da dette er et gårdsnavn omslaget står det "TIL BIND III". Et og ikke et oprinnelig marknavn, er det klart usignert brev til "Hr. cand. filol. Andreas at eiendommen ikke er blitt kalt så mens Holmsen, Oslo" er med blyant datert "juli den lå ubygd. Men så svært stor gård har 44". Dette er to år etter at første bind av det vel knapt vært her i gammelnorsk tid - bygdebok for Sørum var utgitt, og det har vel ikke vært annet enn en liten optimismen stor med tanke på en snarlig halvgård. Den blev efter Mannedauen utgivelse av bind to og tre, det siste med liggende øde til langt ut i 1600-årene. Kom gards- og slektshistorien. først inn i matriklen som bebodd bruk efter Fordi vi nå står foran realisering av 1647 (1665). bygdebokprosjektet, vil vi gjerne trykke Andreas Holmsens manuskript med Eierforhold kommentarer fra andre bygdehistorikere Hørte som de andre ødegårdene på disse her i Artikler fra Blaker og Sørum kanter til Sørums prestebol, men var ikke historielag. Og vi velger den rekkefølgen kommet under presten ennu i 1393, hvis som Holmsen selv valgte, nemlig etter den da ikke skulde være med i Rødeboka stigende matrikkelnummer. Denne gang er under et annet, nu tapt navn. Vi finner den vi kommet fram til gardsnummer 21, 22, heller ikke i prestejordebøkene fra 1575 23, 24 og 25. eller 1624, men ved matrikuleringen 1666 er prestens eiendomsrett på det rene. Siden alle de andre gårdene her omkring var Hollesjø prestebolsgods, kan det nok tenkes at Var sikkerlig bare en mindre halvgård i presten simpelthen hadde tilkjent sig hele gammelnorsk tid, og ble som de andre grunnen i denne delen av bygda, så alle gårdene i nabolaget her liggende øde efter gårdene som blev tatt op her, kom under Manndauen. Nevnt som underbruk alt i ham. T. blev iallfall benefisert gods og derfor også leilendingsbruk helt til i forrige eiendomsforholdet kan være her som nevnt århundre. ved Thorbjørnsrud.

Simarud Fosserud Var kanskje ikke mer enn en enkelt Om denne gården gjelder ikke det samme halvgård i gammelnorsk tid, men i så fall som er sagt om de andre gårdene her i temmelig stor - på minst 14 øyresbol. Blev strøket. Navnet kan stamme fra likevel liggende øde efter Manndauen og gammelnorsk tid, men den kan også godt blev først skattlagt som bebodd bruk i være kommet op i nyere tid, og vi har 1590-årene. Skylda var 1575 bare 3 høns - ingen garanti for at det er gammelt, for vi den karakteristiske underbruksavgiften på finner det først i og med at gården i 1616 Romerike, men 1624 er den kommet op i blev matrikulert som et bebodd bruk. ½ skpd tunge, som siden blev stående til Navnet kan da godt være satt på dengang, matrikkelrevisjonen i 1836. og gården kan ha kommet op ved rydning innenfor Nesleruds grunn. Det vilde jo Eierforhold også forklare at den blev liggende til Sørum prestebol hadde i 1393 14 øyresbol Sørums prestebol, som det er nevnt alt i i "Sigmundarrud", og det er jo all grunn til 1616. Skylda var da ikke 3 høns som å tro at det var hele gården. Dette er et av vanlig av gamle underbruk, men 2 mange vidnesbyrd om at gårdene her i kalvskinn - en skyld som godt kunne settes dette strøket tidlig kom under en godseier, på helt nye bruk. 1624 er skylda den som gav dem i sin helhet til kirken. En så samme, men 1647 er den kommet op i 5 stor gave som 14 øyresbol kom ikke gjerne lpd tunge, som siden blev stående. Gården fra en vanlig bonde, og dreiet det sig om fortsatte også å være benefisert gods. gjeldsbetaling til kirken, kom beløpene Andreas Holmsen gjerne inn i flere porsjoner - altså som flere, mindre parter av gården. Hvordan nu St.Hans-kveld med Vølneberg dette kan være, så var iallfall Sørumsprestene i nyere tid eneste eiere av vel og historielaget gården, og den fikk samme skjebne som Klarer du å feire St.Hans uten å være i det benefiserte godset ellers. nærheten av vann, inviterer vi deg til Vølneberg gamle skole fredag 23. juni klokka 17.00. Neslerud Det blir St.Hans-bål og trekkspill-musikk, Gården er ikke nevnt i gammelnorske og grillen står klar om du bare har med deg kilder, men må allikevel ha blitt tatt op noen kjøttstykker å grille. Det blir også første gang da, for navnet - som jo er et salg av kaffe og kringle dersom det skulle gårdsnavn - blir brukt om eiendommen smake. mens den lå som underbruk i slutten av 1500-årene (1594). Den er altså som de Jan Erik Horgen, som er ansatt som andre gårdene her blitt liggende øde efter redaktør for den nye bosettings- og den store manndauen. Kom inn i matriklen næringshistorien i Sørum, vil fortelle om som bebodd bruk i begynnelsen av 1600- arbeidet så langt og hva bygdefolket sjøl årene. Skylda var da 5 lpd tunge, før 3 kan bidra med for å gjøre bøkene så høns. korrekte som mulig. Historielaget viser fram den gamle skolestua ferdig restaurert, Eierforhold og Vølneberg vevring viser fram Lå til Sørums prestebol efter jordeboka eksempler på sitt arbeid. 1624 og senere, men oprinnelsen til Trygve Sæther Omvisning på Skansen Bøhler/Aasgaard/Grindbakken og Jenshus, Blaker Skanses Venner arrangerer en gammel, nedlagt husmannsplass. Videre omvisning på Skansen søndag 9. juli og kommer vi forbi Olastua hvor Ola ”Baier” søndag 13. august . Begge dager er det bodde. I føle et gammelt sagn skal det ha frammøte klokka 14.00 ved oppslagstavla ligget et kloster på Julton. Spesielle ved inngangen til området. Ikke minst krydderplanter kan tyde på litt av hvert. for medlemmer av historielaget som ikke Fra Julton går vi videre om Hellesjø og har besøkt dette unike kulturminnet i ”Børstua” tilbake til utgangspunktet. Sørum tidligere, anbefaler vi disse Leif Mathisen omvisningene på det varmeste! Nytt museumsbygg ved Tertitten på Sørumsand Bli med historielaget på tur! Jeg er blitt bedt om å skrive litt om det Ønsker du å bli bedre kjent med kultur- planlagte museumsbygget ved Tertitten. minner i Sørum, er det knapt noen bedre Den opprinnelige tanken bak dette bygget, måte å starte på enn den store bussturen en tanke som vi har holdt fast ved, er at ”Kjenn din bygd”. Den går i år av stabelen bygget skal gi grunnlag for mer virksomhet lørdag 9. september, og påmelding må ved museumsjernbanen. gjøres til Kulturkontoret innen mandag 4. Det er et siktemål at en museums- september. Lørdag 9. september møter du bygning skal kunne holde åpent fire til fem fram ved biblioteket på Sørumsand klokka dager i uken i sesongen 1. mai - 1. 11.00. september. Museumsbygningen skal legge Vil du ta Sørums severdigheter litt til rette for utstillinger, magasinering og nærmere i øyesyn, får du ta beina fatt og restaurering av Stiftelsen Urskog-Hølands- bli med på en av våre rusleturer. Den første banens samlinger. Det samme gjelder i år arrangerte vi 10. mai til Ting-stedet i andre relevante gjenstander innenfor ut- Egnerfjellet. Hvordan det forløp kan du stillingenes temakrets. Vi har ikke kommet lese nærmere om et annet sted i dette så langt at vi har et ferdig utstillings- nummeret av Artikler. Her skal vi konsept i bygningen ennå, og før det har presentere deg for to andre spennende jeg liten lyst til å røpe enkeltheter. Men det turalternativer denne sommeren. er en bærende ide bak ustillingen at den skal oppfordre til deltakelse og nys- Nattevandring til Kikutodden gjerrighet. Prinsippet bak museumsbanen Nytt av året er det at historielaget inviterer Tertitten har hele tiden vært den levende til nattevandring. Lørdag 24. juni møtes vi tekniske interesse, som har sørget for at på parkeringsplassen ved Bingsfossen mange har lagt ned tusenvis av dugnads- klokka 21.00. Vi går kultur- og naturstien timer for å bevare dette kulturminnet. Vi til Hammeren, Taterstien over Hammers- vil at den nye museumsbygningen skal fjellet og Bæregsfjellet ned til Kikutodden, ivareta disse tradisjonene, ved at det legges hvor vi regner med å kunne få med oss opp til utstillingsstasjoner som kan med- soloppgangen samtidig som vi tar oss en føre deltakelse fra den enkelte besøkende. kafferast og litt mat. Ta med litt niste og litt For å gi ett eksempel: Vi ser for oss ekstra varme klær. Dersom det blir muligheten for at publikum skal få kunne vedvarende regn, avlyses turen. prøve å feste noen skinnelengder, for derved å få et inntrykk av hva det var å Rusletur til Julton være jernbanearbeider i gamle dager. Onsdag 16. august møtes vi klokka 18.30 Betjening av “damplokomotivsimulator” er på Bøhlertaiet. Vi følger den gamle kjerre- et annet eksempel. Kanskje utstillingen kan vegen til Julton. På turen passerer vi forbi benyttes i opplæringen av nytt personell den gamle vanndammen til grenda ved Urskog-Hølandsbanen? Nordsveen fra stokkebåtkomitéen ble Arkitektonisk idé invitert til å ta del i forprosjektgruppen. Hva kan Tertitten og Sørum vinne på at det reises en museumsbygning? - I dag reiser opp i mot 10 000 mennesker årlig med banen. I tillegg besøker mange banen utenfor “åpningstid”, dvs. på dager hvor det ikke kjøres tog. Banen har lite i form av et organisert tilbud til disse. Enkelte omvisninger på stasjonsområdet arrangeres. Det er liten mulighet til å tilby opplevelser utenom forhåndsavtalte omvisninger. Det er således et stort Utstillingen bør bestå av både en fast del publikumstilfang som ikke utnyttes i og et areal som er disponert for dagens situasjon. Her tenkes spesielt på vandreutstillinger av mer bred tematisk turister på jakt etter heldagsdagsaktiviteter. bredde. Den faste utstillingens hovedtema Sørumsand ligger forholdsvis nært både er samferdsel. Utstillingen kan grunnfestes Oslo og Gardermoen. Tertitten har idag med tre hovedpillarer: Kommunikasjonen åpent et relativt begrenset antall dager, og på skinner (Tertitten, Urskog-Hølands- en museumsbygning med et spennende banen), sjøverts kommunikasjon i stein- innhold og en profesjonell bemanning vil alderen (stokkebåtfunnet i Sørum 1996) og kunne fange inn flere publikummere enn fergetransporten ved Blakersund i Sørum det vi kan i dag. Det er vanskelig, og fra middelalderen frem til 1920-årene. risikabelt, å komme med prognoser for Utstillingen vil vektlegge ressursbruk hvor mange flere besøkende man ser for knyttet til samferdsel. Temaet gir etter vår seg, men opp i mot 30.000-40.000 burde oppfatning et springbrett for dagsaktuelle ikke være noen umulighet i en femårs- og debattskapende sideutstillinger, både av horisont. Disse besøkende vil gi positive kulturhistorisk og kunstnerisk art. ringvirkninger for det lokale næringsliv. Dette punktet var nok tusenårs- Ved at museumsbygningen brukes som komiteen i Sørum enige i da de bestemte at utgangspunkt for rundreiser i kommunen - bygningen skal være kommunens tusenårs- et konsept vi har tenkt mye på - vil det sted. Dette var selvsagt en stor ære for oss også bidra til å synliggjøre mer av Sørums på Tertitten. Nå var det riktignok slik at det kulturarv. Denne er etter min private er en kombinasjonsløsning mellom oppfatning noe vel hemmelig for stokkebåt- og Tertittenmuseum som ble utenforstående - og det bør den langt fra vedtatt. Ved Urskog-Hølandsbanen synes være! vi det er en god idé at bygningen skal Foreløpig er museumsbygget på fungere som et kulturbygg sentrert rundt forprosjektstadiet. Det er opprettet en egen Sørums mest sentrale kulturminner, og vi prosjektgruppe bestående av folk fra vil gjøre vårt ytterste for å tilrettelegge for Urskog-Hølandsbanen, en arkitekt, repre- tusenårs-komitéens idé om en sentanter fra Akershus fylkeskommune og kombinasjons-løsning. Det trengs nok Sørum kommue. Akershus fylkesmuseum likevel en del presisering av i hvilken form er også involvert i prosessen. Hovedmålet man skal markere stokke-båten, om det er med forprosjektet er å legge et realistisk den ekte båten, om det en kopi etc. grunnlag for at museumsbygget kan stå Arbeidet med stokkebåten innebærer også ferdig sommeren 2003. Arbeidet skal et aktivt samarbeid med lokalt nærings- og munne ut i en rapport høsten 2000, hvor organisasjonsliv og Sørum kommune, noe det bl.a. er utarbeidet et endelig arkitekt- vi tok et første steg på veien med da Dag utkast. Et hovedmål med utkastet er at det på en lite kostnadskrevende måte skal bensinstasjonen, som til tross for at den kunne gjøres om til en byggemelding. Et tydelig er markert med Shell-skilt fortsatt budsjett og en finansieringsplan for heter ”Gulfen” lokalt i Blaker. Nå vil bygningen vil også presenteres, likeså en Sørum kommune nedlegge Blaker fremdriftsplan med startdato og byggeslutt. Aldersheim. Og styret i Høgskolen for Sist men ikke minst er det svært viktig å Akershus har besluttet å sentralisere all lage en plan for hvordan bygningen kan undervisning til en nybygget høgskole i drives. Dette innebærer en analyse av Lillestrøm. Det var nok en skuffelse for bemanningsbehovet, et svært sentralt møte-arrangørene at både ordfører Hans moment innen planleggingen av slike Marius Johnsen, som var på tjenestereise i bygg. Nord-Norge og varaordfører Ivar Egeberg, Eyvind Bagle som hadde fått noe viktigere å gjøre på kort varsel, ikke var til stede. Men de var representert ved sine partifeller Kjell Hermann (A) og Harald Stokstad (SP). Hva vil vi med Blaker? Den siste stilte med bare tre timers for- Det var spørsmålet Blaker Skanses Venner varsel. Den første hadde også en dobbelt- hadde reist for et åpent møte i det flotte funksjon som sittende styremedlem i styret auditoriet i Nansenbygget på Blaker for Høgskolen i Akershus. Hans hoved- Skanse onsdag 10. mai. Til å innlede hadde poeng var at en sentralisering av høgskolen foreningen invitert kunstneren Guttorm til Lillestrøm ikke nødvendigvis behøvde å Guttormsgård, som i vel ti år har hatt bety nedlegging av under-visningstilbudet Blaker som hovedbase for sin virksomhet på Skansen. Det er bare 12 minutter med etter at han sammen med kollegaen Søren tog og et enkelt tastetrykk mellom Blaker Ubisch kjøpte Blaker Meieri. og Lillestrøm. Harald Stokstad gjorde et Guttormsgård gav en levende og nummer av at Blaker Skanse hadde vært personlig framstilling av hvordan det med helt til finalen når det gjaldt valg av hadde seg at han havnet i bygdesenteret tusenårssted i Sørum, og at tusenårs- ved floden. Et senter som etter at broene komitéen på det nærmeste hadde forpliktet over Glomma ved Rånåsfoss og seg til å markere Skansen i forbindelse Sørumsand ble bygget på 1920-tallet har med 100-årsjubiléet for opphevelsen av kommet i bakleksa fordi grunnlaget for unionen med Sverige i 2005. Til dette plasseringen var ferdselen over Glomma repliserte Guttorm Guttormsgård at støtte ved Blaker-sund, et av de viktigste til Kruttårnet eller andre byggverk på sundstedene på mellomriksveien til Blaker Skanse var vel og bra, men ikke det Sverige. Forsvaret av sundstedet var nok Skansen trengte akkurat nå. Han etterlyste i den viktigste grunnen til at den stedet vilje både hos kommunen, fylket og stjerneformede jordfestningen som inngikk staten til å markere et annerledes innhold i i den såkalte Glomma-linjen ble lagt undervis-ningstilbudet på Skansen. Som nettopp her i 1680-årene.Jernbanen som eksempel på dette trakk han fram den ble anlagt i 1860-årene fikk naturlig nok en unike tekno-logien som ble benyttet på stasjon på Blaker, men verken på sundferga, som ble drevet fram av Sørumsand eller Rånåsfoss. Foruten strømmen i elva. meieriet, det eneste i Norge som maktet å Tidligere leder av Blaker Skanses produsere en spiselig Camembert-ost, var Venner, Odd Sars-Olsen, var opptatt av å det i følge Guttorms-gård to frisører og bevare festningen som et unikt militær- fem butikker i Blaker. To overnattings- historisk kulturminne. Han var skeptisk til steder var det også. det nye verkstedet, og mente tida var inne Nå er til og med postkontoret til å rive de mest moderne byggene på nedlagt, de eneste dagligvarene selges fra Skansen. Også hoppbakken burde vekk, mente han, og henviste til Kjell Magnussen På grunnlag av innleggene på møtet for videre arbeid med å ta vare på det vil styret i Blaker Skanses Venner nedsette opprinnelige festningsanlegget. Han var et utvalg til å arbeide videre med planene også skeptisk til at Blaker Skanses Venner om å skape et aktivt bygdesentrum i skulle engasjere seg generelt i utviklingen Blaker. Flere navn ble nevnt som aktuelle av Blaker som tettsted. deltakere i ei slik gruppe. Foruten de som I likhet med Kjell Hermann trodde allerede er nevnt ovenfor også Arild Odd Skullerud at det var feil strategi å Tolfsen. Det blir spennende å se om de spørre hva Statsbygg har for planer etter en gode ønsker kan materialisere seg. eventuell utflytting av høgskolen. Inntil det Svein Sandnes motsatte har skjedd skal vi ta det som en selvfølge at høgskolen blir værende på Skansen, mente han, og kunne gjennom studier av høgskolens annonsering i dags- Med lokale briller på ”Sørum pressen dokumentere at Blaker i 1999 på under okkupasjonen 1940-45” en helt annet måte enn i 1997 og 1998 hadde lagt vekt på miljøfaktorene rundt studietilbudet i sine annonser. Det ble også pekt på at tilbudet er populært, med langt flere søkere enn det som kan opptas. John Bjarne Moe kunne med erfaring fra et tilsvarende prosjekt i Buskerud, der en gammel kraftstasjon var blitt omgjort til kurs- og konferansesenter for energispørsmål, se helt unike mulig- heter til å realisere noe slikt også på Skansen. Med nærheten til energimiljøet på Rånåsfoss og med så velholdte lokaler trodde han dette ville være en mulighet. Guttormsgård var begeistret for tanken, men minnet ham på at designmiljøet ikke har de samme økonomiske støttespillerne som energiverkene. I det hele tatt ble svært mye av oppmerksomheten på møtet rettet mot høgskolens framtid, og det var unektelig litt underlig at skolens ledelse og lærer- personale ikke var representert på møtet. Skolens avtroppende vaktmester, Rune Brakestad, hadde imidlertid med seg et forslag til utvikling av Blaker som var litt annerledes. Han ville etablere en 18-hulls golfbane på Fossmoen og Svarstad-myra. Og i tilknytning til denne andre tilbud som rideskole, fotballtrening, overnatting, restaurant, m.m. Forslaget ble nok møtt av skepsis fra mange av møtedeltakerne, men Brakestad fikk honnør for å ha tatt innkallingen til møtet på alvor. Ved markedsføring av boka ”Sørum under Krig kan ikke ses isolert fra okkupasjonen 1940-45”, anfører politikk. Men når det i Tyskland Blaker og Sørum historielag at hadde vært omveltninger som hvordan dagliglivet forandret seg førte til at bare ett parti var for den enkelte gjennom erklært lovlig, betydde det krigsårene, er sett med lokale diktatur med nazisme som briller. Av forhold som er kommet ideologi. Etter med til overmål og forhold som Administrasjonsrådets fratreden ikke er berørt i boka, får en det 26. september 1940 og de i 1937 inntrykk at ikke alle lokale øyne demokratisk valgte bak brillene har sett skarpt nok. kommunestyrene fratrådte i januar Kapitlene i boka om krigens 1941, var Nasjonal Samling forløp i Norge 9. april – 10. juni eneste tillatte parti i Norge. 1940, den tyske Nødvendigheten av kontakt med okkupasjonsmakts besettelse av okkupanten for det sivile Sørum og Blaker og senere samfunnet var erkjent. I tilstedeværelse i bygdene, tidlig kommunene var det bedre å ha motstandsgruppe, i tysk norske borgere kjent med lokale fangenskap og Milorgs forhold til vervene i virksomhet, synes å være eksakt forvaltningen, enn om personer dokumentarlitteratur. For fra okkupasjonslandet skulle hatt okkupasjonens innvirkning på det posisjoner som kontaktformidlere sivile samfunn og beboerne i våre med innbyggerne enkeltvis. to bygder, er det tydelig ikke lagt listen så høyt dokumentarisk sett. Tilbakeskuende Utsynet til tiden fra 1. september Boka har ikke klart å holde en nøytral linje 1939 – da 2. verdenskrig brøt ut – i jevnføringen av de forskjellige og 9. april 1940, har vært for politiske partiene som var aktive i snevert. Det har virket til – ikke førkrigstiden, med Nasjonal minst – å gi inntrykk av at Samling. I kapitlet Forspill til 9. befolkningen i Sørum og Blaker april er det et presist utsyn til var uberørt av at den norske mellomkrigstidas Europa, unntatt handelsflåten var involvert i for Norges del. Som krigen fra 1. september 1939. Det tidspunktangivelse for Vidkun er også et savn at boka så lite Quislings stiftelse av Nasjonal forbinder krigsårene og Samling, er 1933 ikke nøyaktig maidagene 1945 med nærmeste nok. Når også brukes de hele tida som fulgte. årstallene 1931 – 33 for de to rene mindretallsregjeringene av Bondepartiet, må det for alle andre lesere enn faghistorikere være vanskelig å kunne se disse regjeringer som bestående av regjeringsmedlemmer fra bare ett parti. Peder Kolstad ble statsminister da Hvordan gikk bygdesamfunnene Bondepartiet dannet regjering Blaker og Sørum etter Arbeiderpartiets 12/5-1931, og han var i vervet til overtakelse av regjeringsansvaret? Boka han døde 5/3-1932. Jens Hunseid nærmer seg forklaringen når den i kapitlet fra samme parti tok over fra 14/3- ” Sivil motstand” siterer fra ”Sosiologisk 1932 og var statsminister til analyse” i Asbjørn Fossens bok ”Hjemme- Bonde-partiregjeringen gikk av styrkene og Nasjonal Samling Sørum og 3/3-1933. Vidkun Quisling var Aurskog-Høland 1933-47”. Hans bok forsvarsminister i begge disse søker først og fremst etter sammenhengen regjeringene, men det var i mai med at personer i næringslivet og det 1933 han stiftet Nasjonal politiske liv i disse kommuner tok Samling. Johan Ludvig medlemskap i Nasjonal Samling i Mowinckel hadde gått på sin krigsårene. I tilbakeblikket kommer han tredje stats-ministerperiode med inn på at Sørum hadde hatt et stabilt ren Venstre-regjering, etter borgerlig styre før krigen og at mot- Hunseidregjeringens fratreden, og setningene nellom arbeiderbevegelsen og den regjeringen satt til 20/3-1935. de borgerlige ikke var stor. Derav kunne Så nevnes at Nasjonal Samling ved utledes forholdsvis lav prosent av NS- stortingsvalget i 1933 fikk 27.850 stemmer medlemmer. Mye tyder på at det var et på landsbasis. Av disse 10 stemmer i annet politisk klima i Sørum enn i Aurskog Blaker og 9 i Sørum. I 1936 fikk partiet 11 og Blaker, ved å forklare at Blaker hadde stemmer i Blaker mens stemmetallet økte langt færre NS-medlemmer enn Aurskog til 35 i Sørum. Partiet oppnådde ikke med at klassemotsetningene i Blaker var representasjon på Stortinget. Etter mindre. Arbeiderbevegelsen her var mindre fraksjonstrid ble kretsen omkring Vidkun radikal enn i Aurskog. Ledelsen i Blaker Qvisling liten Det nevnes at han møtte var også mer pragmatiske og mindre Adolf Hitler i Tyskland i 1939. uforsonlige enn i Aurskog, hevder Fossen. Boka følger ikke opp det politiske Fra Blakerhold kan det være på sin omskiftet som skjedde ved tiltredelse av plass med et kort historisk tilbakeblikk Johan Nygaardsvolds regjering 20/3-1935. også på hvordan Blakers kulturliv i Innen kriseforliket mellom Arbeiderpartiet mellomkrigstida var forenet. Mellom det og Bondepartiet, som muliggjorde en ren frilynte Blaker Ungdomslag og Blaker Arbeiderpartiregjering, hadde Bondepartiet Arbeiderungdomslag kunne det være noe måttet ta avstand fra at Vidkun Qvisling motsetninger etter det gamle begrepet om påvirket Bondepartiregjeringen til å krenke standsbevissthet. Men for sangkoret Arbeiderbevegelsen ved å bruke militære Fossegrimen, Blaker Musikklag, Blaker mot arbeiderne i Menstadkonflikten i 1931. Idrettslag og Fjuk Sportsklubb gikk det Med den nye regjeringen begynte en helt på interesser og anlegg. utvikling for en samfunnsform med bedre I ”Forspillet til 9. april” er det gjort sosiale ordninger. Reformene for utjevning rede for at sympatien i opinionen i brakte reduksjon i arbeidsløsheten. Den Skandinavia og hele Vest-Europa var på preget 1930-årene som det sentrale Finlands side da Sovjetsamveldet – nær problemet. Tyskland, som etter nazistenes etter at Tyskland satte i gang storkrigen maktovertakelse hadde gått inn for en sterk ved å angripe sine nærmeste naboland – opprustning som ledd i å få bukt med gikk til angrep på sitt naboland Finland. arbeidsløsheten, var ikke eksempel for Den såkalte ”Vinterkrigen” vakte i likhet Norge. Landet hadde ikke økonomisk med krigshandlingene for øvrig i Europa bærekraft til både å heve den sosiale sterke inntrykk over alt i Norge. Samtale- velferden og å øke den militære emne var mye at i felten var kulda en beredskapen. faktor som endte liv i et omfang som konkurrerte med våpnene. Kulda rammet altså ikke organisert fra bondehold. Det er mest angrepssiden. med varer som ikke produseres i norsk En betydelig tilskyndelse til den jordbruk. Prisen på ubrent kaffe var fra 500 norske hjelpen til Finland da, var at det i til 800 kroner pr. kilo. Helmelk stod i kr. forbindelse med Holmenkollrennene 1940 1,- pr. liter. ble arrangert en ”Holmenkollens Finlands- Sørum og Blaker, som på den tiden dag” mandag 4. mars 1940. På grunn av hadde fire meierier, hadde en betydelig del vedtaket om ikke konkurranser med i forsyningen av melk til Oslo-området. idrettsutøvere fra krigførende land, var den Høsten 1941 kunne merkes at reservene i utenlandske deltakelse i Holmenkoll- matvareberedskapen fra 1939 hadde tatt rennene det året bare fra Sverige. NRK, slutt. Nedgangen i melkeproduksjonen som også sendte den ekstra renndagen, skyldtes at tilskudd av fórcellulose ikke hadde en oppfordring til alle radiolyttere oppveiet importert kraftfór. (Tabell s. 101). om å yde sitt bidrag til Finland ved å betale Dette, og ikke børshandel med en særskilt radioavgift – stor eller liten – til melk, var årsaken til knappheten som nærmeste bank. (Programheftet for resulterte i arbeidskonflikten som fikk Holmenkollrennene 1940). I ettertid er det betegnelsen ”Melkestreiken”. Streiken ikke lett å sondere mellom de forskjellige begynte 3. sept. 1941 blant arbeiderne ved norske politiske partienes styrke i Akers mek. Verksted og skyldtes at opinionen mot Sovjetsamveldet under bedriftens melkerasjoner hadde uteblitt. Vinterkrigen fra 30. november 1939 til 13. Den 10. sept. erklærte Reichskommisar mars 1940. Terboven ”sivil unntagelsestilstand“ i Oslo, Aker, Bærum og Asker. Det med-førte en Daglig liv under krigen rekke arrestasjoner og henrettelse av Rolf Under dette kapitlet er behandlet: Tyske Wickstrøm og Viggo Hansteen. Dette rekvisjoner i Sørum, blendingen, dramaet i hovedstadsområdet, var en av rasjoneringen, svatebørshandel, jakt og beskjedene det norske folk oppfattet som våpen, økonomiske forhold, forlystelser og hvor hensynsløst okkupanten kunne fare moro. Rasjoneringen er grundig behandlet fram. for tiden fra den ble satt i kraft fra Bruk av skogens ressurser i krigs- begynnelsen av september 1939 til krigens årene synes å ha medført større problemer i slutt i 1945. Men som en følge av krigen, Sørum kommune enn i Blaker kommune. varte rasjoneringen av en del viktige Som en betydelig skogeier hadde Blaker matvarer til i 1952 og bygningsmaterialer kommune et etablert apparat for avvirkning og biler til 1960. Noe av dette og annet i av tømmer og ved. Og ellers var det i dette kapittel må ses i nøyere sammenheng Blaker flere sager basert på omsetning av med primærnæringene jord- og skogbruk, trelast. Da okkupasjonen medførte som boka behandler i neste kapittel. kvantumspålegg for skogsprodukter av Svartebørshandelen. Det er satt opp offentlige instanser, kunne Blaker – i en liste over varer og priser hentet fra boka betraktning av forannevnte struktur – ”Fra bondens jord til borgers bord”, men lettere tilnærmet fylle kvotene enn Sørum. uten å ha med noen oversikt over datidas Men generelt var det slik at de fleste skog- normalpriser til sammenligning. Med er eierne så med uvilje på tvangslevering. Det heller ikke forfatternavn og sitat av ble sett på som en tvilsom foredling av forfatterens kommentarer. Bokas forfatter skurtømmer at noe gikk til lemme- er Simon Flyen. Han forklarer at enkelte produksjon for tyskerbrakker. Som det Oslo-hoteller og restauranter var møte- hadde utviklet seg, var det dog nødvendig steder for selgere og kjøpere, og at med brakkeleire for at okkupasjonsmakten mellommenn ble sittende igjen med det kunne trekke sine troppemannskaper ut av meste av fortjenesten. Svartebørsen var skoler og andre steder, som ble heftet i sivile oppgaver. I den første tiden etter Rettsoppgjøret hadde som punkt 6: krigshandlingene, var det også en oppgave Økonomisk landssvik. Det gjaldt grove med skaffelse av husvære til erstatning for tilfeller og uavhengig av medlemsskap i alt sådant som gikk tapt ved bombingen av Nasjonal Samling. Men alle innbyggerne byer og tettsteder. Foreløpig, inntil kom inn under seddelinnløsningen i permanent gjenoppbygging etter krigen, september 1945. Bortsett fra et mindre var også denne dekning flere steder med fribeløp, ble seddelmengden redusert ved brakker. fastsatt bytteforhold mellom gamle og nye I de senere årene av okkupasjonen pengesedler. 40 % av de innleverte gamle ble det mer av tyske anlegg med militært sedler ble holdt tilbake på sperret riks- fortegn. Dette kunne merkes av økningen i konto. påleggene om tømmerkvantum, selv om det avgjort var et stort sivilt behov. Det Sivil motstand: Kirke, skole og idrett særegne med cellulose til dyrefór, er om- Beskrivelsen av den sivile motstanden er i handlet i boka. Noe som virket tl ekstra boka fordelt på to kapitler, slik at ”Kirke- stort behov av papir, var at innførsel av fronten” og ”Skolefronten” behandles i ett hamp, jute og sisal stoppet da krigen kom, og ”Idrettsfronten” særskilt. Innlednings- så alt fra sekker til tauverk og selvbinder- tekstene til de to kapitlene forklarer ut- tråd måtte lages av papir. Alle stiftet snart fyllende hvilke nazistiske framstøt det bekjentskap med papirsekken for 50 kilo samlede sivile hold skulle motstå. poteter. Den første store folkebevegelsen Med øks og bågasag foregikk mot ”nyordningen” var det idrettens hogsten i skogene, også av veden som organisasjoner og de aktive idrettsutøverne nærmest måtte heldekke brenselbehovet til som trakk i gang. Idrettsstreiken kom husoppvarming for landets befolkning da umiddelbart etter at Departementet for kull og koks ble mangelvare. All hogst av Arbeidstjeneste hadde sendt ut forord- virke til ved og knott, bidro til at det var ningen av 21. november 1940 om uoverkommelig å drive ut nok tømmer til å organisasjon av idretten etter nazistisk oppfylle påleggskvantum. Med påvisning modell. Da hadde på nasjonalt plan av dette forhold kunne Skogrådet og ord- idrettskonkurranser vært drevet siden føreren tilbakevise sentrale myndigheters opphøret av krigshandlingene 10. juni klageframstøt mot Sørums skogbrukere. 1940. Flere sommeridretter hadde vært i Gardene i Sørum og Blaker består gang. Norges Fotballforbund hadde av jord og skog. Det er tilfelle også med de arrangert Cupmesterskapet 1940. Vestre og fleste av småbrukene. Det er oppgitt Østre Romerike fotballkretser hadde normalpriser i krigsårene for noen kretsserier sommeren og høsten 1940, og sortimenter av tømmer, men ikke for jord- lagene i Sørum og Blaker var med. Boka bruksprodukter. Dermed kan beretningen omtaler ikke aktiv idrett sommeren og om rommeligheten med kontante penger i høsten 1940, men har fyldig med om de ”Dagligliv under krigen” trenge tilføyelser. hemmelige illegale idrettsstevner 1941-45. Sparebankene ble av primærnæringsfolk Likeledes er det gitt plass til historien om mest brukt, også i krigsårene, til samlingen av Norges Landsforbund for ivaretakelse av penger for produktene. Idrett og Arbeidernes Landsforbund. Gjennom okkupasjonsårene hadde tyskerne Det forholdet var i stadig positiv trukket ut av Norges Bank 11,3 milliarder utvikling etter at sosialminister K.O. kroner. Seddelomløpet steg fra 600 Bergsvik i Johan Nygaardsvolds regjering i millioner før krigen til 3 milliarder mot 1935 fikk oppnevnt Sosialdepartementets slutten av krigen. Utenom okkupasjons- komité til å komme med forslag til statens kontoen steg statsgjelden fra 1,5 til 6,4 stilling til idrettsarbeidet og til den milliarder. situasjon som forelå i norsk idrett. Derfor kan det være til undring at det, etter landkommuner, var at førstelæreren ved sentensen om at AIFs Rolf Hofmo inngikk kirkekretsens skole i hvert sogn som regel et for AIF relativt ydmykende forlik med hadde klokkerstillingen som bistilling. Av generalsekretær Asbjørn Halvorsen i en liste fra Nasjonal Samling, Romerike – Norges Fotballforbund, ikke forklares om inntatt i to av Asbjørn Fossens bøker – går noen følger for norsk idrett. det fram at blant lærerne som i 1942 ble Okkupasjonen påskyndet nok utpekt for å sendes til Kirkenes, var flere samlingsbestrebelsene, slik at de to lærere med gjøremål også ved kirker. forbund kunne opptre som enhet fra 13. I avsnitt om folkeskoler i Blaker september 1940, og ”Idrettsfronten” ble kommune står: ”I 1941 var det tilløp til omfattende ved at de tidligere sær- skolestreik ved Haugtun skole. Foreldre forbundene sendte brev til de lokale med barn fra tidligere Fossum krets klaget idretts-lagene straks etter at den over lang skoleveg og ville ha saken departementale forordningen av 21. behandlet i skolestyret. Klagen ble avvist, november om ”nyordningen” av idretten men pussig nok fikk foreldrene medhold ble kjent. Etter frigjøringen i 1945 gjenstod av skoledirektøren. Problemet ble løst ved såpass mye av praktiske detaljer å ordne at å ta i bruk Fossum gamle skole. konstituerende idrettsting i Norges Lærermangel hindret tydeligvis ikke en Idrettsforbund først kunne holdes i februar slik løsning. Fossum skole ble etter en 1946. kortere periode igjen nedlagt og Boka burde hatt med at det innen skolekretsen opphørte.” Forholdet var at kommunen har vært et idrettslag tilsluttet Fossum skole ble tatt i bruk igjen allerede i Arbeidernes Idrettsforbund, nemlig Sørum 1940. Grunnen var at busskjøringen av Arbeideridrettslag som ble sammensluttet elever fra Fossum krets til Haugtun måtte med Sørum Idrettslag høsten 1945. Med opphøre etter restriksjoner for bilkjøring burde også vært de frilynte ungdomslagene som følge av drivstoffsituasjonen etter Blaker Ungdomslag og Frogner Ungdoms- krigsutbruddet. Lærerpersonalet ved lag som drev allsidig ungdomsvirksomhet, Fossum skole som fulgte storskolen i 1938 herunder noe idrett. 25. februar 1942 var og småskolen i 1939 til Haugtun, gikk turen kommet til ensretting av det frivillige tilbake til Fossum skole. Fossum ungdomsvirke under ”nyordningen”. skolekrets ble opprettholdt til i 1947. De Begge bygdelagene stilte seg solidariske samme lærerkrefter ved Fossum skole ble med styret i Romerike Ungdomsforbund da igjen med til Haugtun skole. Aksjonen i som straks nedla sine verv. 1941 fra foreldre med barn i Fossum krets, ”Kirkefronten” ved Kristent samråd kan skyldes at barn fra øvre del av kretsen og ”Skolefronten” ved lærere og foreldre måtte gå til Haugtun, for at alle barn i hadde langvarig kamp mot de nazistiske skolepliktig alder i Fossum kunne få myndigheter, og tilspissingen av kampen skoleplass. for begge var sammenfallende i tid. Boka Odd Skullerud har under ”Fra Kristent samråd til brudd med NS-staten”, fått inn at biskopene la Årsmøte og sommerstevne ned sine embeter etter bispemøtet 23.-24. februar 1941. Det var ett år senere – 1942. i Romerike historielag Dette riktige årstallet er kommet inn i Vi minner om at det tirsdag 6. juni er omtalen av arbeidet til menighetene i årsmøte i Romerike historielag. Som Blaker, Frogner og Sørum. Der nevnes at medlem av Blaker og Sørum historielag sogneprestene Ole Lunder i Sørum og har du møte- og talerett på møtet. For Anton Martin Stenseth Kleppestø i nærmere informasjon, se siste utgave av Aurskog-Blaker stilte seg solidariske med Skytilen, som også inneholder alle biskopene. En ordning lenge i bruk i årsmøtepapirer. Søndag 20. august arrangerer vært plassert en varslingsvarde på dette Romerike historielag sitt tradisjonsrike stedet. I følge sagnet skal det ogswå ha sommerstevne. I år er det Ullensaker vært et tingsted her, hvor saker av felles historielag som er lokal arrangør, og interesse for befolkningen i området ble møtestedet er på Jessheim. Også her finner tatt opp til behandling og avgjørelse. du mer informasjon i siste utgave av Terrenget har imidlertid endret Skytilen. karakter ved at relativt store mengder stein er fjernet og benyttet til byggeprosjekter på Varsel om kontingentkrav gårdene i området. Før NATO-anlegget ble Når Artikler nr. 3 sendes ut til etablert på 1950-tallet var det en rund flate medlemmene, er det fortsatt ca. 50 som ca. 8 meter i diameter på stedet. Blaker og ennå ikke har betalt sin kontingent på Kr. Sørum historielag har kontaktet arkeolog 100,- for 2000. Vi vil i løpet av sommeren R. Henriksen i Akershus fylke for å få råd sende ut en purring til disse i egen om eventuell rehabilitering. utsendelse. Dersom kontingent ikke blir Vi spaserte videre til rasteplassen betalt i løpet av sommeren, vil utsendelsen på NATO-toppen, der det ble pause med av Artikler nr. 4, som er planlagt 21. august kaffe, medbrakt niste og sosialt samvær. bli stoppet. Turen fortsatte etter pausen ned stien til Svartputtvegen og nedover inn til snuplassen ved enden av vegen. Oppe i fjellsiden her ligger det et Vellykket rusletur til eldgammelt overnattingssted som kalles tingstedet i Egnerfjellet ”nattlosjiet”. Dette er anlagt av naturen Ved starten fra Vølneberg skole klokka selv, og består av en stor fjellhylle som står 18.30 var det møtt fram 13 deltakere fra ut fra fjellsiden med et hulrom under som hele bygda. Leif Mathisen to deltakerne gir plass til overnatting og ly for uvær for med opp til Svartputtvegen. Der tok vi inn 2-3 personer. Stedet ble besiktiget og ble på stien mot Kolstad. Leif fortalte at vi her ansett for fortsatt å kunne anvendes. Det var inne på en meget gammel ferdselsåre kan med sikkerhet sies at ”nattlosjiet” var i mellom Sørum og Ullensaker via Egner. bruk så sent som i begynnelsen av forrige Det kan godt være en oldtidsveg, selv om århundre. Det ble da benyttet av jegere dette ikke kan sies med sikkerhet. som var på spilljakt om våren. Slik jakt ble Vi tok av stien mot øst og kom opp imidlertid forbudt fra 1926. til aksjehytta i Holstadfjellet. Dette var ei Turen gikk nå videre sydover langs hytte som ble bygd ulovlig under krigen og Svartputtvegen ned til ”Haukebua”, som som stod ferdig påsken 1943. Hytta ble satt ligger tett inntil den nye vegen. opp av sju gutter fra Såkroken, og var ment ”Haukebua”, som nå for lengst er borte, som et sted å arrangere fester under krigen, var satt opp med tre vegger der den fjerde noe som da var forbudt. Hytta ble flittig veggen var en bratt fjellvegg. Her var brukt til dette formålet både under og etter ildstedet inne ved fjellveggen, og helt fram krigen. Under siste del av okkupasjonen til begynnelsen av forrige århundre kunne ble hytta også brukt av hjemmestyrkene til en se at fjellveggen over ildstedet var svart våpenopplæring og i en periode også som av sot. Navnet ”Haukebua” antas å ha skjulested for Milorg-personell fra direkte sammenheng med den person som Ullensaker. Hytta er nå flyttet til Vestfold, satte opp bua. Dette antas å være en ætling og naturen er i ferd med å slette alle spor. av ”Haukefamilien” som på slutten av Turen fortsatte fram til NATO- 1800-tallet bodde på Yngsætra i Nes. Den vegen opp til NATO-installasjonene på mest kjente av ”Haukene” var Jon Hauk, toppen av fjellet. Her ble det orientert om som hadde mange barn, hvorav tre eller at det stor sannsynlighet i eldre tider har fire sønner. Familien var viden kjent som tømmerhoggere og jegere der sagnet kan departementet er klageorgan for de vedtak fortelle at Haukekarene ikke tok det så som fattes av Riksantikvaren. nøye med å holde seg til jakttidene. Den I samsvar med dette ble stokke- siste beboer i Haukebua skal imidlertid ha båten via Fetsund lensemuseum 20. juni vært en kvinne som het Magnhild. Hun 1997 fraktet til Sjøfartsmuséet på Bygdøy, skal ha nedstammet fra tjenestefolk på hvor den fortsatt ligger. Oppmerksomme gården Aasgård i Sørum. Sørum-sokninger fikk med seg at funnet Vi fortsatte forbi Flahytta og måtte bety noe da de ved påsketider 1998 torvmyra som var i bruk fram til ca. 1945. fikk telefonkatalogen for Akershus, der Det ble bådet stukket torv og kjørt myrjord stokkebåten prydet forsida, fulgt opp av fra området både til Sæther- og Flaen- følgende tekst på side 3: gårdene. Det ble fortalt at et lagerhus for ”Mens Makedonerkrigen ennå torv, som fortsatt stod på myra, under raste, gled en 11 meter lang stokkebåt krigen ble brukt som danselokale av langs Glommas bredder. Om båten fraktet ungdommen i området. krigere eller ble brukt til mer fredelig Kåre Sæther transport, kan vi bare spekulere på. Denne stokkebåten, som ble funnet ved Bingen i Sørum kommune, ble brakt i trygg Lederens spalte forvaring på Norsk Sjøfartsmuseum sommeren 1997. Stokkebåten er den eldste Forsommeren 1993 dukket det opp en båt som er funnet i Norge, Ifølge C14- grovt tilhogd tømmerstokk av elve- datering er den nesten 2200 år gammel. mudderet like ved der Rømua renner ut i Båten er laget av en svær eikestokk som Glomma. Mange registrerte nok dette uten har vært omkring 1 meter i diameter nede å tenke nærmere over det, men Halvard ved bakken. Greinene på treet viser at den Evensen syntes formen på stokken var så enorme eika ikke hadde stått alene, så det spesiell at han tok en prøve av stokken som måtte ha vært en stor skog langs Glomma ble sendt Norsk Sjøfartsmuseum for på denne tiden. Båten konserveres nå ved aldersdatering. Det ble tatt 14C-prøver av Norsk Sjøfartsmuseum, hvor den senere stokken, og den ble datert til ca. 170 år før også vil bli stilt ut.” Kristi fødsel, Norges foreløpig eldste I Sørum kommune ble det 21. båtfunn. august 1997 nedsatt en stokkebåtkomité Kulturminneloven gir beskyttelse hvor historielaget var representert med Dag av kulturminner både på land og under Nordsveen som sekretær. Komitéen ryddet vann. Kulturminner som er eldre enn år opp i navne-forvirringen ved å foreslå 1537 er automatisk fredet. For skipsfunn Sørumbåten som offisielt navn på landets av båter som er eldre enn 100 år gamle, har eldste båtfunn. Dette ble vedtatt av staten som hovedregel eiendomsretten. De kommunestyret 17. juni 1999. statlige, fylkeskommunale eller Når det gjelder spørsmålet om å få kommunale organer som kommer i be- båten plassert i Sørum, har imidlertid ikke røring med tiltak som omfattes av komitéen hatt særlig hell med seg. Det er bestemmelsene i kulturminneloven, har særlig tre spørsmål som her er viktige: Er plikt til å sende melding om slike tiltak til det mulig å få selve originalen til Sørum, fylkeskommunen. For automatisk fredete eller må vi nøye oss med en kopi? Hvor skipsfunn er det de fem arkeologiske skal båten plasseres? Hvordan skal det lands-delsmuséene som har myndighet til bygget se ut som skal huse båten? Og et å fatte vedtak. For Akershus er dette Norsk fjerde spørsmål ligger på lur: Hvordan skal Sjøfartsmuseum på Bygdøy i Oslo. Riks- utstillingen av stokkebåten driftes? antikvaren er klageorgan for de vedtak som Skal en samle kommunen bak et muséene treffer, mens Miljøvern- krav til Norsk Sjøfartmuseum om å få Sørumbåten plassert i nærheten av Vi vil arbeide for at dette velges som funnstedet, må det utarbeides et spennende tusenårssted for Sørum kommune.” prospekt, og det må arbeides aktivt av en Da tusenårskomitéen skulle inn- samlet kommune for å fremme dette stille på valg av tusenårssted for Sørum, forslaget overfor de myndigheter som skal var det tre forslag som var mest aktuelle: avgjøre spørsmålet om framtidig plassering Et bygg for Sørumbåten, et museumsbygg av Sørumbåten. for Tertitten og Blaker Skanse. Vedtaket Stokkebåtkomitéen engasjerte som ble fattet valgte et kompromiss rådgiver i kulturvernspørsmål Tom Bloch- mellom Sørumbåten og Tertitten som Nakkerud til å utarbeide et prospekt i mars tusenårssted, det vil si at Sørumbåten burde 1998. Forslaget var to-delt; enten å bygge få sin plass i det prosjekterte museums- en egen bygning skåret inn i elvebrinken bygget til Aurskog-Hølandsbanen. på Jentoft, eller tenke samlokalisering i det På mange måter var dette et feigt planlagte nybygget for den videregående kompromiss fordi vi ikke klarte å velge skolen på Sørumsand. For det siste mellom to gode forslag. Uansett hvilket av alternativet var nok en kopi av båten mer dem som ville fått flertall, ville det være naturlig enn selve originalen. Den egne vanskelig å forsvare hvorfor alternativet bygningen ble kostnadsberegnet til ca. 3,5 ikke ble valgt. Men å plassere stokkebåten millioner kroner, mens alternativet ble i et miljø av prustende damplokomotiver kostnadsberegnet til om lag det halve. midt i jernbanemiljøet på Sørumsand er og Tom Bloch-Nakkeruds hoved- blir feil. Sørumbåten må plasseres i poeng, som ble understreket da han tilknytning til sitt naturlige miljø – elva. presenterte prospektet for kommunestyret Den kommunalt nedsatte stokke- 30. april 1998, var at Sørum med stokke- båtkomitéen har fått satt opp ei tavle ved båten har fått en unik mulighet til å selve funnstedet sommeren 1999. I en profilere seg på en annen måte enn som statusrapport fra mai 1999 anbefalte den at bygda til 91 Stomperud. ”Sørumbåten er det videre arbeidet ble overlatt til ei nå det beste utgangspunkt for å plassere arbeidsgruppe på inntil fem personer som Sørum på Norgeskartet. Båten skal bli den ”har stokkebåten som eneste fritids- knagg i hukommelsen som folk kan henge beskjeftigelse utenom familien”. Og at Sørum på. Emnet er ikke kontroversielt, stokkebåtkomitéens funksjon endres til men universelt og globalt. Sørumbåten styringsgruppe for arbeidsgruppa. skal bli et begrep og vil samle interesse Nå er denne arbeidsgruppa i gang, langt utenfor Sørums grenser.” og sjelden har det vært satt sammen en mer Historielaget behandlet spørsmålet kreativ og gjennomslagskraftig gjeng i om plassering av Sørumbåten på sitt Sørum! Harald Stokstad og Dag årsmøte i februar 1999. Bakgrunnen var at Nordsveen deltar fra stokkebåtkomitéen. styret hadde foreslått et spesialbygg for Med seg har de fått Guttorm Guttorsgaard, stokkebåten som Sørum kommunes Anders Henriksen og Truls Thommesen. tusenårssted. I strategiplanen ble følgende Dersom ikke disse gutta klarer å sikre at formulering vedtatt: ”Sørumbåten til Sørum kommune samler seg bak kravet om Sørum. Historielaget vil arbeide for at den å få Sørumbåten til Sørum, må oppgaven ca. 2150 år gamle stokkebåten som ble være umulig. funnet i Glomma ved utløpet av Rømua, Arbeidsgruppa har fått blanke ark eller eventuelt en kopi av denne, skal og fargestifter, og er fristilt fra forslag om utstilles på Sørumsand når den er ferdig samlokalisering med Tertitten. Konser- preparert. Dette forutsetter at kommunen veringen av båten vil fortsatt ta mange år må forplikte seg til å bygge et spesialbygg på Sjøfartsmuséet. For å ha noen mulighet i tilknytning til det planlagte kulturhuset. til fravriste muséet Norges eldste båtfunn, skal et samlet Sørum måtte legge fram en dristig og nyskapende løsning. Svein Sandnes ______Artikler fra Blaker og Sørum historielag redigeres av Svein Sandnes. Returadresse: Svein Sandnes Postboks 62, 1927 RÅNÅSFOSS B