DOCSLIB.ORG

Bygningsarbeideren #3 2008

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Bygningsarbeideren #3 2008 BYGNINGSARBEIDEREN Nr. 3-2008, 6. årgang • Utgitt av Oslo Bygningsarbeiderforening • e-post: [email protected] Returadresse: Møllergata 24 • 0179 Oslo Kampanje for solidaransvar se s. 10-11 Side 8 Side 12 Side 16 10–11, 14–15 Kranulykke i Skanska Internasjonalt Useriøst Sosial dumping i Armeringssentralen i Australia Aktuelt 2 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2008 Leder Bruk foreningens hjemmeside: Det er ikke slik at det vi har er bra nok, www.bygningsarbeider.no men alternativet kan bli verre ☛ Odd Magnar Solbakken I følge statistisk sentralbyrå har norske lønnstakere i faglige rettigheter går de konsekvent og prinsipielt i snitt fått 30 prosent bedre kjøpekraft i dag enn de hadde mot. i 2000. Det ser også ut til å bli en vekst i kjøpekraften for I Ohio i USA har Kongsberg Automotive en kabelfa- 2008. Men skyene er mørke. I Europa ellers og ikke brikk. Fabrikken krevde 40 prosent lønnsreduksjon for minst i USA har folk det mye vanskeligere økonomisk de ansatte på golvet. Ellers ble det truet med utflagging Sykepenger enn nordmenn flest. I USA har spekulasjon og grådig- til Mexico. Fagforeningen nekta å godta dette (noe som het i bank- og finansvesenet kjørt flere finansinstitusjo- ellers ville brakt timelønnen ned til 9 dollar, som er om- ner i grøfta, mens lederne har tatt ut lønn i 100-millio- trent den lovbestemte minstelønnen i USA) og bedrif- Grunnbeløpet (1G) i Folketrygden er fra ners klassen. Tusener på tusener av vanlige folk kastes ten gikk til lockout og bussa inn streikebrytere i form av 1.mai 2008 kr. 70.256,- ut av husene sine og får ikke solgt sine boliger, som de innleid arbeidskraft. Dette er lovlig i følge amerikansk ikke lenger bor i. Dette vil også kunne påvirke norsk arbeidsrett. Frp er også for å få større adgang til å ta inn Maksimal utbetaling av sykepenger er økonomi. Statistisk sentralbyrå mener at konjunktur- nye arbeidere ved individuelle eller kollektive plas- toppen ble passert rundt årsskiftet. Næringslivets in- soppsigelser. 6G eller kr. 421.536,- vesteringer går ned og boligbygginga har nesten stop- pet opp med fare for permitteringer og oppsigelser. Heldigvis er det slik at folk i dette landet kan stemme Omregnet gir dette kr. 8.106,46 pr. uke. Renta øker og prisene stiger noe. Dette er som skapt for akkurat som de sjøl vil. Og bra er det! Men det kan alli- Beregnet etter 7,5 timers dag gir dette krisemaksimering fra Siv Jensen & co. Partiet for folk kevel være slik at økt bensinavgift og noen elendige veis- flest. I sommer ble bensinavgiften hevet med fem og ti tubber ikke er det viktigste her i verden. Men jeg sier ikke kr. 216,17 pr. time. Styret øre. Kanskje ikke taktisk lurt fra regjeringa, for Frp og de med det at det er uviktig. borgerlige brukte det for hva det var verdt. Men får vi Frp og Høyrepolitikken satt ut i praksis er jeg stygt redd En virkelighet til ettertanke for at det vil koste arbeidsfolk veldig mye mer enn det I ferien sakset jeg følgende fra Aftenposten: den økte bensinavgiften vil koste de fleste av oss. Ikke • I Indonesia betyr en 10 prosents økning i risprisene bare i kroner og ører, men også i tapte faglige rettighe- at to millioner flere mennesker blir fattige. ter. • I Malaysia økte drivstoffprisene med 41 prosent i Foreningens mai. Frp er prinsipielt mot sentrale lønnsforhandlinger. Alt • I Bangladesh koster en to-kilossekk med ris nå halv- studiestøtte bør foregå på bedriftsnivå. Streikeretten skal begrenses. parten av den daglige inntekten til en fattig familie. Partiet var i 2003 med på å kutte i dagpengene til de ar- • I Nepal er antall mennesker som lever i akutt fattig- Medlemmer kan søke støtte fra foreningen beidsløse som ga opptil dom doblet til 8 millioner på grunn av økte levekost- 20 000 kroner mindre inntekt. Frp og de borgerlige nader. Prisen for hvete, ris og linser økte med 40 pro- på inntil kr 5.000,- per studieår. Det må være stemte for å avtale 13 timers arbeidsdag og 60 timers sent 1. kvartal i år. relevant utdanning innen eller nær beslek- uke. Bondevikregjeringa ønska økt bruk av midlertidige • I Somalia har prisen for ris og vegetabilsk olje økt tede områder, i forhold til foreningens fag- ansettelser. Fagforeningsfradraget vil falle bort i følge med 150 prosent det siste året. Mais har økt med områder. Frp. Siv og Erna i regjering neste høst vil igjen sette ar- 300-400 prosent. beidsmiljøloven under hardt press. • På Vestbredden bruker palestinerne nesten 60 pro- I tillegg har LO eget utdanningsfond. Vi sent av sin inntekt på mat. hjelper gjerne til med søknaden. Vi skal også huske på at alle tiltak som den rødgrønne • På landsbygda i El Salvador har befolkningen nå Søknader og spørsmål rettes til Liv Bjerk- regjeringa tross alt har satt i gang (tiltakspakke nr 2 ut- bare råd til halvparten av den maten de kunne kjøpe næs i foreningen. arbeides nå) i kampen mot sosial dumping har møtt for halvannet år siden. hard motstand fra både NHO, Høyre og Frp. Med unn- God høst! tak av å styrke arbeidstilsynet. Alle tiltak som øker de Oslo Bygningsarbeiderforening • Sentralbord 22 99 47 40 • Telefaks 22 99 47 41 BYGNINGSARBEIDEREN Du kan nå hver enkelt direkte: Vi tar gjerne i mot innlegg. De kan skrives for hånd på A4 ark, og Børre Hagen ................. 22 99 47 51 Julia Maliszewska ......... 92 68 68 10 Roy Pedersen................. 22 99 47 43 sendes/leveres på foreningens kontorer. Stoff må være undertegnet ✆..................................... 92 03 95 79 ✉ .......... [email protected] ✆ ..................................... 93 02 75 92 ✉ ....... [email protected] ✉ ........... [email protected] med navn, og artikkelen bør ikke være lenger enn en A4 side Kjell Skjærvø................. 22 99 47 54 (maskinskrevet). Vi tillater oss å rette opp skrivefeil før stoffet trykkes. Iren Stegen .................... 22 99 47 45 ✆ ..................................... 99 43 33 43 Stein Måreng ................. 22 99 47 49 ✉[email protected] ✉ .......... [email protected] ✆ ..................................... 92 02 14 37 ✉ ........ [email protected] Redaksjonen: Jonas Bals, Tim Robinson, Tor Mostue, Roy Pedersen, Jan Peter Lyngstad........ 22 99 47 46 Liv Bjerknæs ................. 22 99 47 44 ✆ ..................................... 93 20 26 17 ✉ [email protected] Tove Myrvold................. 22 99 47 42 Odd Magnar Solbakken, Vidar Lund og Petter Vellesen. ✉.......... [email protected] ✉[email protected] Odd Magnar Solbakken 22 99 47 47 ✆ Layout: John Erik Melby ............ 91 16 62 81 ..................................... 90 75 41 04 Zhanna Furunes ........... 91 88 15 42 Nr 1 Arktrykk as, Mysen ✉........ [email protected] ✉ ....... [email protected] ✉..... [email protected] Trykk: Nr1 Trykk as Jonas Bals ...................... 92 08 04 70 PetterVellesen............... 22 99 47 48 ✉ ........ [email protected] ✆ ..................................... 93 20 43 23 Hjemmeside: www.bygningsarbeider.no ✉ ....... [email protected] Kontoradresse: Møllergaten 24, 0179 Oslo. Telefon: 22 99 47 40. Telefaks: 22 99 47 41. Kontorets åpningstider: Mandag – torsdag 8.00 – 16.00. Fredag 8.00 – 13.30. Sommertid: 15. mai til 15. september, kontoret stenger kl 15.00 hver dag. E-post offisielt til foreningen: [email protected] Foreningen: Leder: Roy Pedersen. Nestleder: Børre Hagen. Sekretær: Stein Måreng. Ungdomsleder: Morten Rønningen. Styremedlemmer: Harald Braaten, Magne Solfjeld, Terje Larsen, Arne Berntsen, Arne Sveen, Kåre Thorkildsen og PetterVellesen. Vararepresentanter: Finn Moe, Ronny Løkkevik, Hasse Boquist og Anders Melin. Oppmålere: Børre Hagen, Jan Peter Lyngstad, Stein Måreng, PetterVellesen og John Erik Melby. Ombud: Odd Magnar Solbakken. Studieleder: Børre Hagen. Forretningsfører: Liv Bjerknæs. Kartotek: Tove Myrvold. Regnskap: Iren Stegen. Ombud for polske arbeidere: Julia Maliszewska. Ombud for baltiske arbeidere: Jonas Bals, Ina Holmstad, Zhanna Furunes. Ombud: Kjell Skjærvø. BYGNINGSARBEIDEREN 3-2008 3 E I A R B D E R S F O G R Europas Sosiale Forum N E I N N I G N medlemmer, i 2007 mistet de nesten Y G B 130 000. Også de andre hoved- ★ O S L O ★ sammenslutningene har sett et med- lemsras de siste par årene, og utvik- lingen er ikke sær-svensk – for eksempel skjer det samme i Dan- Siden forrige gang har mark. styret vedtatt og jobbet I boka Tilbake til start? fra 2007 skriver historiker Harald Berntsen at med følgende: arbeiderbevegelsen på mange måter er tilbake der den begynte, og igjen ✓ Sammen med 18 foreninger i Os- må forholde seg til en motpart som lofjordkonferansen jobbet med ikke anerkjenner fagforeningene. I aksjonen for solidaransvar. noen bransjer er dette tydeligere enn Underskriftslister på norsk, lat- i andre; vår egen bransje er ett ek- visk, litauisk og polsk kan fortsatt sempel, hotell- og restaurantnæ- bestilles eller hentes i foreningen. ringen er et annet. Også dette kom tydelig frem under forumet. I den av- ✓ Utarbeidet analyser og deltatt i sluttende demonstrasjonen på lør- møter for å avklare konsekvensene dagen, som samlet 15 000 mennes- av EF-domstolens avgjørelser i ker, var mange samlet under parolen «Forsvar Malmø 26.» Parolen siktet til forhold til tiltak mot sosial dum- I demonstrasjonen var mange samlet under parolen «Forsvar Malmø 26» ping. de 26 streikevaktene fra den syndika- listiske fagforeningen SAC, som i be- Mellom 17. og 21. september deltok seg mye om interne, svenske forhold, ✓ Avklart endringer i byggfagover- gynnelsen av november skal for ret- foreningen på Europas Sosiale Fo- ettersom motstanden mot å organi- enskomsten angående akkordar- ten. Restaurantarbeiderne er siktet rum i Malmø. Forumet, som samlet sere papirløse arbeidere inntil nylig beid. Foreningen går inn for at ak- for «ulydighet mot ordensmakten,» over 10 000 deltagere, var særlig pre- har vært stor i det svenske LO. Men kordtariffene skal være etter at de nektet å oppløse en blo- get av de mange angrepene på fagbe- diskusjonen handlet ikke bare om minstelønnstariffer, at § 4 skal kade utenfor sushi-restauranten Iza- vegelsen de siste par årene. Fagfore- hvordan fagforeningene skal møte gjelde for alt akkordarbeid med kaya Koy i Malmø i desember 2006.
Load more

Recommended publications
  • Beretning 1938
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1938 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET , o LO 1939 ARB EID ER X E S•. \ K TIE T R Y K K ER I I HOLD FORTEG EL E Side Cenlralstyret og landsstyret ..... ...... .......... 4 Partikon toret 5 Representasjon ........ ........... ............... 5 Utvalg og komiteer ....... ..... ................... 6 Orgarusasjonsoversikt . .. .. .. 7 Agitasjonen . .. .. .. .. .. .. .. 8 Foredragsturneer . 9 Enkeltforedrag . .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 13 1ste Maidagen . ........ .... ...... ... ............... 18 Det nordiske samarbeid ........... ............... 26 Den Sosialistiske Arbeiderinternasjonale ...... .... 27 Vedlak av landsstyret .... ............... ........... 30 Conrad Mohrs Legat ............................. 33 Arbeiderbevegelsens monument ... .... ............. 33 Forhandlinger med Norges kommunistiske Parti om samling ......................... .............. 33 Arbeiderbladet . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 37 Arbeidernes Pressekontor 38 Arbeiderbevegelsens pressefond . .. .. .. 38 Det 20. århundre .................................... 38 Partipressen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 38 By- og herredslaget ......... ...................... 40 Kvinnesekretariatet . .. .. .. .. .... .. 42 Agitasjonen i hær og flåte . ........................ 45 Arbeidernes Ungdomsfylking ........................ 46 Fram-Fylkingen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 48 Sosialistisk Skolelag . ............................... 52 Arbeiderbevegelsens Arkiv ............. ......... 53 Arbeidernes Justisfond ...................... .....
    [Show full text]
  • Landsmøtet I Det Norske Arbeiderparti
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.02 Side 145 Landsmøtet i Det norske Arbeidarparti 1933. Eit referat. TRYGVE BØE BAKGRUNN og stortingspresident Gustav Natvig – Pedersen, som var I 1933 reviderte Arbeidarpartiet programmet sitt i formann i Stavanger Arbeidarparti på denne tida. Han ser moderat retning. Tanken om å gjera revolusjon blei lagd ut til å ha vore mellom dei som gjekk inn for det bort for godt, og partiet gjekk inn for å komma til makta framlegget som landsstyret la på bordet. Ein av grunnane ved hjelp av parlamentarismen. Landsstyret hadde alt mot til dette kan ha vore at ein annan Stavanger - mann, Nils slutten av 1932 send ut framlegg til nytt prinsipprogram Norheim, satt i landsstyret og hadde dermed vore med på til høyring i partilaga, og partilaget i Stavanger kom med å utarbeida denne programrevisjonen. innspel til dette. Lokalt i Stavanger kom det til ein debatt om denne programrevisjonen. Det blei utarbeidd eit eige I 1933 var Gustav Natvig-Pedersen formann i Stavanger framlegg som var venstreradikalt og framleis revolu - Arbeidarparti og i Stavanger Sosialistlag. I Sosialistlaget sjonært, i motsetnad til det som kom frå landsstyret. Dei hadde framlegget blitt vedtatt utan merknader 1, og venstreradikale her kom gjerne frå AUF-laget Østkanten Natvig - Pedersen la fram forslaget også i styret i Arbeiderungdomslag, med støtte frå legen Eyvin Dahl, Stavanger Arbeidarparti. Her blei det gjort framlegg om som gjekk over til kommunistane etter andre verdskrig. På heller å gå inn for det radikale framlegget, som altså kom den andre sida hadde ein, som me skal sjå, også dei som frå Eyvin Dahl 2 , og som var redaksjonelt utforma av ein støtta programrevisjonen, deriblant lektor, seinare rektor komite sett saman av medlemmar frå Østkanten 145 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.02 Side 146 Arbeidarungdomslag (heretter Østkanten AUL).
    [Show full text]
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner
    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • Hvem Bør Ha Stemmerett?
    Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898-1919 Johannes Hoff Masteroppgave i europeisk kultur IDE4890 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 I II Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898- 1919 Av Johannes Hoff Masteroppgave i europeisk kultur IDE4890 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 III Copyright Johannes Hoff 2019 Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898- 1919 Johannes Hoff http://www.duo.uio.no Trykk: Allkopi IV Sammendrag Forskningen på stemmerettens historie har i liten grad belyst hvorfor fattigunderstøttede borgere fikk stemmeretten suspendert i Norge. Det er først i forbindelse med hundreårsmarkeringen av opphevelsen i 2019 at denne delen av stemmerettsdebatten har blitt undersøkt nærmere. Suspensjon av fattigunderstøttede er forbundet med forestillingen om hva som gjør en borger egnet og kvalifisert stemmeretten. I denne studien har jeg undersøkt hvorfor fattigunderstøttede fikk stemmeretten suspendert med utgangspunkt i hvordan politisk kompetanse ble fortolket og diskutert i stortingsdebattene om paragraf 52 d i perioden 1898-1919. Studien viser at paragraf 52 d hadde en betydelig rolle for partiet Venstres legitimering av alminnelig stemmerett for menn i 1898. Høyre mente at alminnelig stemmerett var et brudd med Grunnlovens bestemmelser. Venstre brukte innføringen av paragraf 52 d til å fremstille innføringen av allmenn stemmerett som en forlengelse av grunnlovstradisjonen. En lignende situasjon oppstod da Venstre sammen med Arbeiderdemokratene forsøkte å oppheve suspensjonsbestemmelsen i 1916. Studien viser at de politiske aktørene som ønsket å forandre stemmeretten i 1898 og 1916 fortolket stemmerettstradisjonen på en slik måte at forandringen ikke fremstod som brudd med de aksepterte holdninger omkring stemmeretten.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti Og 1905
    Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike.
    [Show full text]
  • TID RIFT INNHOLD BIND 71 E&
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 HlS1~ORISK HISTORISK TIDSSKRIFT BIND 71 NUMMER 2 TID RIFT INNHOLD BIND 71 e&.. NUMMER 2~ 1992 ARTIKLER Forsvarsminister Quisling og den indre militære sikkerheten Ar Nils Ivar Aga.\' Bankkrise, bankstruktur og bankpolitikk i Norge i mellomkrigstiden Av Helge W Nordl'ik DOKTORDISPUTAS The United States and the Cold War in the High North Opposisjoner til Rolf Tamnes Førsteopponent Geir Lundes/ad Annenopponent Helge ø. Pharo Et tilsvar fra Ro!f Tamnes NYE BØKER - MELDINGER Berge Furre: Soga om Lars Oftedal, Politikerenlars Oftedal Av RolfDanielscll Berge 'Furre: So!!a om Lars OftedaL Al' Sem! T. O/1e~Jad - Jan Eivind Myhre: Oslo bys historie, Dind 3.liO'lI.. ,. ... Av Finn Erhard Johannessen Knut Kjelstadli: Oslo bys historie, bind 4, Den delireb,. Al' Ola Svein Srugu Fritz Hodne: God Handel. Norges Haliide:IstaiDdsFolålll Al' Per Fuglum MEDDELSER Arkivutdanning ved Universitetet i Oslo Historikerdage~e i Tromsø Innkomne bøker til HT. desember 1991- SNO UNIVERSITETSFORLAGET Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 122 Forord det i andre kan være nok med mer summariske presentasjoner. Det viktigste er at bøkene blir kjent gjennom Historisk tidsskrift, som har et informasjonsansvar overfor fagfeller landet over. Vi vil med dette be om ARTIKLER kollegers hjelp til å skjøtte denne oppgaven. Et nasjonalt fagtridsskrift som vårt må reflektere det som skjer i det norske historikermiljøet. I tillegg bør det bidra til å holde norske HISTORISK TIDSSKRIFT 2/1992 - ISSN 0018-263x historikere ajour med fagutviklingen utenfor vår snevre krets. Dessuten bør vi vise interesse for den faglige gehalt eller kvalitet i samfunnets bruk av vårt fag: i skolen, i media, og f.eks.
    [Show full text]
  • Brother's Keeper 7
    20 jul 2017 Den yngre Fredrikshaldske slekt Stang Side 1 1. Generasjon 1. Thomas Andersen, f. ca 1660 (sønn av Anders Tomesen), d. 1725 (før 1 okt). "Hvor han skriver seg fra, vites ikke, og det er heller ikke meget sannsynlig at hans herkomst noensinne vil kunne bringes på det rene, dertil er navnet for alminnelig, og savnet av kirkebøker, skifteprotokoller og andre hjelpemidler for Fredrikshald dessverre altfor følelig" . Thomas Andersen dukket opp i Fredrikshald omkring 1700 og søkte og fikk borgerskap i byen 12 april 1704 som nyansatt skipper på skibet "Norske Bjørn" av Fredrikshald og derfor måtte ha sitt skipperborgerskap i orden. Han seilte som skipper i mange år, fortrinnsvis mellom Fredrikshald og England. Ved krigsbegivenhetene i 1716 fikk han titel som løitnant i det "frivillige kompani" og er nevnt for at han 3 og 4 juli 1716 under svenskenes angrep på Fredrikshald førte kommandoen over byens "defensionspram" og med dens kanoners kraftige ild jaget svenskene bort fra torget. Han fikk en erstatning på 350 riksdaler for at huset hans brant ned under krigen, Etter krigen vendte han tilbake til sitt gamle yrke som skipper, på "Dorothea Maria" av Fredrikshald, som vanligv is seilte til La Rochelle med trelast - da hans gamle skip var gått tapt. Thomas Andersen regnes som stamfar for den yngre Fredikshaldske slekt Stang. Gift 6 aug 1706 v/ kongelig bevilling, med Gjertrud Cathrine Christensdatter Bähr, f. 166? i Fredrikshald (datter av Christian Bähr og Margrethe NN), skifte 24 mar 1754 som "gammel og skrøbelig", d. ca. 1754 trolig mer enn 90 år gml. Hun fikk 19.
    [Show full text]
  • Et Konkret Resultat Av Arbeiderbevegelsens Skandina­ Viske Samarbeid Var De Norsk-Svenske Grensestevnene I Halden, Meråker Og Arvika I 1914
    76 Et konkret resultat av arbeiderbevegelsens skandina­ viske samarbeid var de norsk-svenske grensestevnene i Halden, Meråker og Arvika i 1914. Den skandinaviske samarbeidskomitéen fant 1914 som et egnet tidspunkt til å fremme de skandinaviske arbeidernes felles interesser og til minnet om den 100-årige freden mellom de skandi­ naviske folkene. Stevnene ble da også i stor grad freds­ demonstrasjoner. Artikkelen tar for seg bakgrunnen og forarbeidet til arrangementene og viser deres betydning for det skandinaviske samarbeidet generelt. Martin Grass «... den starkaste brygga mellan nordens folk for fredligt arbete .. De skandinaviska arbetar- och fredsmotena sommaren 1914 Till 8:e skandinaviska arbetarkongressen som avholls i Stock­ holm den 2—4 september 1912 hade Norsk arbeidsmandsfor- bunds avdeling 191, Follum bruk, låmnat in en motion dar man fdreslog «att foranstalta om ett skandinaviskt arbetar- mote på gransen mellan Norge och Sverige år 1915». Någon egentlig motivering for detta forslag foreligger inte. Man ut- tryckte endast en forvissning om «den stora betydelse ett så­ dant mote kan få for Skandinaviens arbetande folk». Men vi kan nog utgå ifrån att motionårerna tankte «jubileumsfira» den svensk-norska arbetarsolidaritet som hade manifesterats under unionsupplosningen 1905. På forslag av det utskott (nr III) som hade att bereda de internationella (huvudsakligen skandinaviska) frågorna gav kongressen sitt bifall med «sym­ pati for motionens syfte» men hånskot frågan till «huvud- styrelserna i de skandinaviska lånderna». Den korta debatt som redovisas i protokollet gållde inte sakfrågan eller forslagets intentioner utan det organisatoriska ansvaret for det fore- slagna arbetarmotet. Utskottet hade i sitt utlåtande enbart nåmnt de socialdemokratiska huvudstyrelserna som ansvari- ga.
    [Show full text]
  • Falconbridge Bok-Engelsk-20E.Pdf
    FALCONBRIDGE NIKKELVERK 1910-1929-2004 AN INTERNATIONAL COMPANY IN NORWAY 1 Foreword 3 PART 1: PIONEERING, PROFIT AND PROTEST 7 1. The road to Kristiansand 9 2. The plant and the process 18 3. Turbulent times 1914-1926 32 4. The scandal and the consequences 49 PART 2: A SUBSIDIARY IN A CANADIAN COMPANY 56 5. Falconbridge takes over 58 6. On the brink of collapse 67 7. Expansion in the 1930s 75 8. A new Canadian refinery? 89 9. Occupied and isolated 1940-1945 102 PART 3: THE KRISTIANAND REFINERY 1945-73, STRATEGIC STOCKS, GROWTH AND SOCIAL DEMOCRACY 114 10. Curtailed expansion 117 11. Falconbridge and the strategic stocks 1952-1962 135 12. Expansion and industrial co-operation 143 13. Ripe for change, Falconbridge in the 1960s 161 PART 4: CRISES AND EXPANSION 1973-2004 175 14. Survival and innovation in a changing market 1973-82 177 15. Cancer and the external environment, Falconbridge’s new challenges 192 16. Creating a competitive subsidiary 205 17. Nickel and knowledge, Falconbridge 1910-1929-2004 218 Endnotes 227 2 FOREWORD I was both flattered and full of enthusiasm when asked to write a book on the history of Falconbridge in Kristiansand, especially as I had spent my early childhood in the small mining town of Falconbridge in Canada, where my father worked as an engineer. The history of the nickel refinery in Kristiansand contains elements of drama, international politics and perhaps even more importantly: demonstrates how advanced industrial culture and competence was patiently built up. Kristiansands Nikkelraffineringsverk was established in 1910. Today, the original plant no longer exists and the refining process has been reorganised so that the workers now have quite a different working day from their predecessors.
    [Show full text]
  • Communism and Social Democracy Part Ii
    COMMUNISM AND SOCIAL DEMOCRACY PART II VOL. IV—2 G A HISTORY OF SOCIALIST THOUGHT: Volume IV, Part II COMMUNISM AND SOCIAL DEMOCRACY 1914-1931 BY G. D. H. COLE LONDON MACMILLAN & CO LTD NEW YORK • ST MARTIN’S PRESS 1961 Copyright © G. D. H. Cole 1958 First Edition 1958 Reprinted 1961 MACMILLAN AND COMPANY LIMITED London Bombay Calcutta Madras Melbourne THE MACMILLAN COMPANY OF CANADA LIMITED Toronto ST MARTIN’S PRESS INC Neiv York PRINTED IN GREAT BRITAIN CONTENTS PART II PAGE T h e P r in c i p a l C h a r a c t e r s v ii CHAP. X III. F r a n c e , 1914-1931 4 5 7 XIV. Belgium and Switzerland 500 XV. Holland, Scandinavia, and Finland 512 X VI. Spain and Portugal 535 X V II. Russia from t h e N e w Economic Policy to t h e F iv e - y e a r P l a n 554 X V III. The Ukraine 605 XIX. P o l a n d , 1914-1931 615 XX. The Weimar Republic, 1922-193 i 630 X X I. Great Britain to the Fall of the Second L a b o u r G o v e r n m e n t , 1 9 2 6 -1 9 3 1 667 XXII. The Battle of the Internationals, 1922-1931 680 XXIII. The United States : Canada 715 XXIV. L a t i n A m e r ic a , 1914-1931 750 XXV. The Rise, Fall, and Renaissance o f C o m ­ munism in China 775 XXVI.
    [Show full text]
  • «Stem Op Mod Bolsjevik-Flommen!»
    «Stem op mod bolsjevik-flommen!» Konkurrerende politiske partiers reaksjon på Det norske Arbeiderparti ved stortingsvalget 1921 Christoffer Bergvoll Moulson Masteroppgave i Historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Vår 2017 1 Forord Det er med en spesiell følelse når jeg nå skriver det som setter punktum for to års arbeid. Arbeidet med oppgaven har bydd på både opp og nedturer og har påvirket meg mer enn hva jeg hadde forventet. Prosessen har vært interessant og givende, samt til tider svært frustrerende. Følelsen jeg sitter igjen med er likevel at det mest av alt, på godt og vondt, har vært lærerikt. Da dette prosjektet nå er ved veis ende er det flere personer jeg ønsker å takke. Først og fremst vil jeg takke min veileder Øystein Sørensen. Gjennom hele prosessen har du bidratt med tips og råd, samt motivasjon. Samtidig har din faglige veiledning vært uvurderlig da du har hjulpet meg fremover der jeg ellers ville ha blitt stående fast. Dette er jeg veldig takknemlig for. Jeg vil også få takke ansatte ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Riksarkivet og Universitetsbiblioteket. Her har jeg blitt godt ivaretatt gjennom hele prosessen og hjelpen har aldri vært langt unna når det har vært nødvendig. Til slutt ønsker jeg å takke min samboer Idunn Belsom som har bidratt med korrekturlesning og utallige samtaler om tema. I tillegg har du gjort en kjempeinnsats for å tilrettelegge for meg slik at jeg har kunnet komme i mål med dette arbeidet. Uten deg ville ikke dette ha vært mulig. 2 3 Sammendrag Det norske Arbeiderparti stilte til stortingsvalget i 1921 som seksjon av Den kommunistiske internasjonale og med Moskva-tesene som offisiell politikk.
    [Show full text]