DOCSLIB.ORG

Beretning 1938

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1938 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET , o LO 1939 ARB EID ER X E S•. \ K TIE T R Y K K ER I I HOLD FORTEG EL E Side Cenlralstyret og landsstyret ..... ...... .......... 4 Partikon toret 5 Representasjon ........ ........... ............... 5 Utvalg og komiteer ....... ..... ................... 6 Orgarusasjonsoversikt . .. .. .. 7 Agitasjonen . .. .. .. .. .. .. .. 8 Foredragsturneer . 9 Enkeltforedrag . .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 13 1ste Maidagen . ........ .... ...... ... ............... 18 Det nordiske samarbeid ........... ............... 26 Den Sosialistiske Arbeiderinternasjonale ...... .... 27 Vedlak av landsstyret .... ............... ........... 30 Conrad Mohrs Legat ............................. 33 Arbeiderbevegelsens monument ... .... ............. 33 Forhandlinger med Norges kommunistiske Parti om samling ......................... .............. 33 Arbeiderbladet . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 37 Arbeidernes Pressekontor 38 Arbeiderbevegelsens pressefond . .. .. .. 38 Det 20. århundre .................................... 38 Partipressen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 38 By- og herredslaget ......... ...................... 40 Kvinnesekretariatet . .. .. .. .. .... .. 42 Agitasjonen i hær og flåte . ........................ 45 Arbeidernes Ungdomsfylking ........................ 46 Fram-Fylkingen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 48 Sosialistisk Skolelag . ............................... 52 Arbeiderbevegelsens Arkiv ............. ......... 53 Arbeidernes Justisfond ...................... ...... 54 Stortingsgruppens beretning . .. .. .. .. .. ........... 57 1938. Det er fremforalt den spente internasjonale situasjon som har preget året 1938. Fasciststatenes ekspansjoner og voldspolitikk har stadig satt freden i fare, og Europa har gang på gang stått på randen av en krig. Under slike vanskelige og usikre forhold har det vært en lykke for arbeidsfolket i landet vårt, at arbeiderregjeringen fortsatt har hatt ledelsen og initiativet i norsk politikk. Det rike og omfattende opbyggingsarbeidet er fprt videre ved nye tiltak på det økonomiske, sosiale og kulturelle område. Arbeiderregjeringens sterke stilling i folket er befestet gjennem det store arbeidet den har gjort. Efter foretatt uravstemning blandt medlemmene blev Det norske Arbeiderparti tilsluttet Sosialistisk Arbeiderinternasjonale fra 1. mai 1938. Dermed kom partiet automatisk med, også formelt, i det faste nordiske sam­ arbeidet. Den nordiske samarbeidskomiteens møte blev for fprste gang på mange år holdt i Oslo i midten av mai, og Norge har i 1938 hatt sekretariatet for den nordiske samarbeidskomiteen. Da det ikke har vært noe valg i 1938 har agitasjons- og organisasjons­ ' arbeidet utelukkende tatt sikte på å bygge ut og å stabilisere og styrke parti­ organisasjonene. Hovedvekten i agitasjonsarbeidet har vært lagt på de distrikter hvor organisasjonene enda er svake, og gjennem foredragsturneer, møter og annet agitasjonsarbeid er det i disse distrikter gjort et omfattende arbeid. Det er i året kommet til 232 nye foreninger og over 10 000 nye medlemmer, så partiet idag har 170 889 medlemmer i 3 719 foreninger. Partipressens stilling er også bedret betydelig. I slutten av året blev det startet to nye partiaviser i Sogn og Fjordane, et fylke hvor vi tidligere ikke hadde aviser. Også de andre organisasjoner i arbeiderbevegelsen har hatt en rik frem­ gang og vekst i 1938. Det gjelder fagorganisasjonen hvis medlemstall nå nærmer sig 350 000, og det gjelder partiets ungdomsorganisasjon, Arbeider­ nes Ungdomsfylking. En tilsvarende vekst kan en konstatere også i våre for­ skjellige kulturorganisasjoner. Samarbeidet mellem de forskjellige organisasjoner i norsk arbeiderbeve­ gelse har vært tillitsfullt og godt. Centralstyret og landsstyret. Sammensetning. Centralstyret valgt på landsmØtet 22.-24. mai 1936: Oscar Torp, for­ mann, Magnus Nilssen, varaformann, Einar Gerhardsen, sekretær, Martin Tl'anmæl redaktØr, Olav Hindahl, Eugen Johannessen, Trygve Lie, Eugen Pettersen, Osvald Johnsen, Ingvald Haugen. Valgt av Kvinnesekretariatet er Sigrid Syvertsen og Johanne Reutz. Gunnar Sand valgt av Ungdoms­ fylkingens centralstyre. Johan Nygaardsvold tiltrer centralstyret i den tid hm1 opholder sig i Oslo. Varamenn: Alfred Ljøner, Neimi Lagerstrøm, Halvard Manthey Lange, Arnfinn Vik, Birger Bergersen, Per Lie og Herman Stordalen. Suppleanter {or Kvinnesekretariatets representanter er Rachel Grepp og Lilly Hervig og for Ungdomsfylkingen� representant: Trygve Bratteli. Landsstyrets Øvrige medlemmer: Magnus Johansen, Østfold, Valdemar Nielsen, Akershus, Oscar Nilssen, Hedmark, Egil Hernæs, Opland, Karl Nedberg, Buskerud, Carl Gulbrandsen, Vestfold, Johan Magnussen, Tele­ mark, Aani Rystad, Aust-Agder, Aasmund Kulien, Vest-Agder, G. Natvig Pedersen, Stavanger, 1. K. Hognestad, Rogaland, Nils Langhelle, Bergen, Hans Kvam, Sogn- og Fjordane, M. Landstad, MØre og Romsdal, Johan Nygaardsvold, Sør-Trøndelag, Ole Øisang, Trondheim, Wilhelm Flotvik, Nord-Trøndelag, Andreas Moan, Nordland, Halvdan Vasshaug, Nordland, Gitta Jønsson, Troms, P. Rabbås, Finnmark. Kristian Mugaas, Hordaland, meldte sig ut av partiet i april. FØrste varamann, Olav Watnebryn, Drammen,. rykket op som fast medlem av landsstyret. Varamenn: Ida Nordahl, Nord-Trøndelag, Albert Vang, Østfold, Jens Steffensen, Nordland, Martin Smeby, Opland, Kr. Fjeld, Hedmark, Bertrand Bakke, Rogaland, Harald Skutvik, Møre og Romsdal. Møter. Centralstyret har holdt 24 møter. I disse møter er det behandlet 383 saker. Dessuten hal' Centralstyret holdt fellesmØter med stortingsgruppen, gruppens styre, regjeringens medlemmer og med Landsorganisasjonens sekre­ tariat. I alt er det holdt 7 fellesmØter og i <lisse møter behandlet 11 saker. Landsstyret har vært samlet til møter 2 ganger og behandlet 31 saker. I alt er det holdt 33 møter og det er behandlet 425 saker. FØrste LandsstyremØte blev holdt 9.-10. januar. Landsstyret behandlet da regnskaper og budgetter, vedtok bestemmelse om den økonomiske ledelse 5 av de forskjellige partiinstitusjoner, tok stilling til spørsmålet om organisa­ torisk samling med det kommunistiske parti, utformet innstilling om å melde partiet inn i Sosialistiske Arbeiderinternasjonale, og opnevnte komite til å utarbeide forslag til nytt prinsipielt program og arbeidsprogram. Det blev holdt fellesmøte med regjeringens medlemmer, hvor aktuelle opgaver i for­ bindelse med statsbudgettet blev drøftet. Landsstyret holdt igjen møte i dagene 7.-8.-9. oktober. I dette møte deltok regjeringens medlemmer, stortingsgruppens styre, partiets fiskeri­ komite og arbeidsutvalget i partiets jordbrukskomite. Til møtet var gitt ad­ gang for partiets redaktører. Landsstyret behandlet beretning for 1937, for­ slag til omlegging av kontingentordningen i partiet blev besluttet forelagt fylkes- og kretspartiene til uttalelse. Det blev vedtatt plan for agitasjons­ virksomheten fram til stortingsvalget 1940. Videre blev behandlet partiets nærmeste opgaver i forbindelse med det nye forslag til statsbudgett, partiets utenrikspolitikk, partiets forhold til Bondepartiet og Venstre, partiets stilling til Norsk Bonde- og Småbrukerlag og Norges Fiskarlag. Dessuten blev be­ handlet spørsmålet om kommunevalgperioden efter at stortingsvalgperioden var forlenget til 4 år. Partikontoret. Partikontorets personale har vært parti ekretær Einar Gerhardsen, Hjal­ mar Dyrendahl, organisasjonssekretær, Thina Thorleifsen og Aase Lionæs, kvinnesekretærer, Bjarne Borgan, kommunalsekretær. Det øvrige personale ved kontoret har vært kassererske felles for partiet og forlaget, 2 kontor­ damer, 1 centralborddame felles med Oplysningsforbundet og en visergutt. Representasjon. Partiet var innbudt til Den faglige Internasjonales representantskaps­ møte i Oslo 17.-18. mai. Oscar Torp og Einar Gerhardsen møtte. På Sosialistiske Arbeiderinternasjonales eksekutivmøte 29. mai i Brussel deltok Finn Moe og i Eksekutivkomiteens møte i Brussel 18. oktober deltok Einar Gerhardsen og Finn Moe. Ved Tsjekko-Slovakias Arbeiderpartis 60 års jubileum 4.-6. juni repre­ senterte Finn Moe partiet. Ved åpningen av den spanske nasjonalforsamling - cortez - deltok Einar Gerhardsen som representant for partiet. I den nordiske samarbeidskomiteens konferanse i Oslo 15.-17. mai var partiet representert ved Oscar Torp, Johan Nygaardsvold, Magnus Nilssen, Einar Gerhardsen, Halvdan Koht, Trygve Lie og Fr. Monsen. På Arbeidernes faglige Landsorganisasjons kongress var partiet repre­ sentert ved Oscar Torp, Einar Gerhardsen og Sigrid Syvertsen. På Arbeidernes Avholdslandslags landsmøte deltok Oscar Torp og Einar Gerhardsen. Partiet har vært representert på landsmøtene i disse forbund: Norsk Sjømannsforbund og Norsk Jernbaneforbund ved Einar Gerhard­ sen, Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund ved Oscar Torp, Norsk Arbeids­ mannsforbund ved Oscar Torp og Einar Gerhardsen. 6 Centralstyret har vært representert på årsmøtene i disse fylkes- og krets­ partier: Nordmøre: Hjalmar Dyrendahl. Rogaland: Oscar Torp. Vest­ Agder: Oscar Torp. Akershus: Eugen Johannessen. Vestfold: Einar Ger­ hardsen. Hedmark: Bjarne Borgan. Opland: Oscar Torp. Østfold: Einar Gerhardsen. Hordaland: Halvard M. Lange. Sunnmøre: Bjarne Borgan. Namdal: Aldor Ingebrigtsen. Søndre Salten: Magnus Johansen. Aust-Agder: Einar Gerhardsen. Søndre Helgeland: Bjarne Borgan. Nordre Helgeland: Bjarne Borgan. Telemark: Bjarne Borgan. Lofoten og Vesterålen: Bjarne Borgan. Nord-Troms: Bjarne Borgan. Sør-Trøndelag: Sverre Støstad. Sogn og Fjordane: Einar Gerhardsen. Utvalg og komiteer. Centralstyrets representanter
Recommended publications
  • Arbeidsnotat Nr. 9/05 Utbygging Av Digitalt Bakkenett I Norge

    Arbeidsnotat Nr. 9/05 Utbygging Av Digitalt Bakkenett I Norge

    Arbeidsnotat nr. 9/05 Utbygging av digitalt bakkenett i Norge - NRK og TV 2s motiver av Kjersti Lyngtun Hansen Anja Elise Øijordsbakken Husebø SNF prosjekt 1303 ”Konvergens mellom IT, medier og telekommunikasjon: Konkurranse- og mediepolitiske utfordringer” Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd SIØS – Senter for internasjonal økonomi og skipsfart SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, FEBRUAR 2005 ISSN 1503 - 2140 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. SIØS – SENTER FOR INTERNASJONAL ØKONOMI OG SKIPSFART SIØS - Senter for internasjonal økonomi og skipsfart - er et felles senter for Norges Handelshøyskole (NHH) og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF), med ansvar for undervisning, fri forskning, oppdragsforskning og forskningsformidling innen områdene skipsfartsøkonomi og internasjonal økonomi. Internasjonal økonomi SIØS arbeider med alle typer spørsmål knyttet til internasjonal økonomi og skipsfart, og har særskilt kompetanse på områdene internasjonal realøkonomi (handel, faktorbevegelser, økonomisk integrasjon og næringspolitikk), internasjonal makroøkonomi og internasjonal skattepolitikk. Forskningen ved senteret har i den senere tid vært dominert av prosjekter som har til hensikt å bidra til økt innsikt i globale, strukturelle problemer og virkninger av regional økonomisk integrasjon. Videre deltar man også aktivt i prosjekter som omhandler offentlig
  • Landsmøtet I Det Norske Arbeiderparti

    Landsmøtet I Det Norske Arbeiderparti

    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.02 Side 145 Landsmøtet i Det norske Arbeidarparti 1933. Eit referat. TRYGVE BØE BAKGRUNN og stortingspresident Gustav Natvig – Pedersen, som var I 1933 reviderte Arbeidarpartiet programmet sitt i formann i Stavanger Arbeidarparti på denne tida. Han ser moderat retning. Tanken om å gjera revolusjon blei lagd ut til å ha vore mellom dei som gjekk inn for det bort for godt, og partiet gjekk inn for å komma til makta framlegget som landsstyret la på bordet. Ein av grunnane ved hjelp av parlamentarismen. Landsstyret hadde alt mot til dette kan ha vore at ein annan Stavanger - mann, Nils slutten av 1932 send ut framlegg til nytt prinsipprogram Norheim, satt i landsstyret og hadde dermed vore med på til høyring i partilaga, og partilaget i Stavanger kom med å utarbeida denne programrevisjonen. innspel til dette. Lokalt i Stavanger kom det til ein debatt om denne programrevisjonen. Det blei utarbeidd eit eige I 1933 var Gustav Natvig-Pedersen formann i Stavanger framlegg som var venstreradikalt og framleis revolu - Arbeidarparti og i Stavanger Sosialistlag. I Sosialistlaget sjonært, i motsetnad til det som kom frå landsstyret. Dei hadde framlegget blitt vedtatt utan merknader 1, og venstreradikale her kom gjerne frå AUF-laget Østkanten Natvig - Pedersen la fram forslaget også i styret i Arbeiderungdomslag, med støtte frå legen Eyvin Dahl, Stavanger Arbeidarparti. Her blei det gjort framlegg om som gjekk over til kommunistane etter andre verdskrig. På heller å gå inn for det radikale framlegget, som altså kom den andre sida hadde ein, som me skal sjå, også dei som frå Eyvin Dahl 2 , og som var redaksjonelt utforma av ein støtta programrevisjonen, deriblant lektor, seinare rektor komite sett saman av medlemmar frå Østkanten 145 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.02 Side 146 Arbeidarungdomslag (heretter Østkanten AUL).
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner

    Stortinget Stemmerett for Kvinner

    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
  • Bygningsarbeideren #3 2008

    Bygningsarbeideren #3 2008

    BYGNINGSARBEIDEREN Nr. 3-2008, 6. årgang • Utgitt av Oslo Bygningsarbeiderforening • e-post: [email protected] Returadresse: Møllergata 24 • 0179 Oslo Kampanje for solidaransvar se s. 10-11 Side 8 Side 12 Side 16 10–11, 14–15 Kranulykke i Skanska Internasjonalt Useriøst Sosial dumping i Armeringssentralen i Australia Aktuelt 2 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2008 Leder Bruk foreningens hjemmeside: Det er ikke slik at det vi har er bra nok, www.bygningsarbeider.no men alternativet kan bli verre ☛ Odd Magnar Solbakken I følge statistisk sentralbyrå har norske lønnstakere i faglige rettigheter går de konsekvent og prinsipielt i snitt fått 30 prosent bedre kjøpekraft i dag enn de hadde mot. i 2000. Det ser også ut til å bli en vekst i kjøpekraften for I Ohio i USA har Kongsberg Automotive en kabelfa- 2008. Men skyene er mørke. I Europa ellers og ikke brikk. Fabrikken krevde 40 prosent lønnsreduksjon for minst i USA har folk det mye vanskeligere økonomisk de ansatte på golvet. Ellers ble det truet med utflagging Sykepenger enn nordmenn flest. I USA har spekulasjon og grådig- til Mexico. Fagforeningen nekta å godta dette (noe som het i bank- og finansvesenet kjørt flere finansinstitusjo- ellers ville brakt timelønnen ned til 9 dollar, som er om- ner i grøfta, mens lederne har tatt ut lønn i 100-millio- trent den lovbestemte minstelønnen i USA) og bedrif- Grunnbeløpet (1G) i Folketrygden er fra ners klassen. Tusener på tusener av vanlige folk kastes ten gikk til lockout og bussa inn streikebrytere i form av 1.mai 2008 kr. 70.256,- ut av husene sine og får ikke solgt sine boliger, som de innleid arbeidskraft.
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet

    Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis

    For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis

    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
  • Hvem Bør Ha Stemmerett?

    Hvem Bør Ha Stemmerett?

    Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898-1919 Johannes Hoff Masteroppgave i europeisk kultur IDE4890 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 I II Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898- 1919 Av Johannes Hoff Masteroppgave i europeisk kultur IDE4890 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 III Copyright Johannes Hoff 2019 Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898- 1919 Johannes Hoff http://www.duo.uio.no Trykk: Allkopi IV Sammendrag Forskningen på stemmerettens historie har i liten grad belyst hvorfor fattigunderstøttede borgere fikk stemmeretten suspendert i Norge. Det er først i forbindelse med hundreårsmarkeringen av opphevelsen i 2019 at denne delen av stemmerettsdebatten har blitt undersøkt nærmere. Suspensjon av fattigunderstøttede er forbundet med forestillingen om hva som gjør en borger egnet og kvalifisert stemmeretten. I denne studien har jeg undersøkt hvorfor fattigunderstøttede fikk stemmeretten suspendert med utgangspunkt i hvordan politisk kompetanse ble fortolket og diskutert i stortingsdebattene om paragraf 52 d i perioden 1898-1919. Studien viser at paragraf 52 d hadde en betydelig rolle for partiet Venstres legitimering av alminnelig stemmerett for menn i 1898. Høyre mente at alminnelig stemmerett var et brudd med Grunnlovens bestemmelser. Venstre brukte innføringen av paragraf 52 d til å fremstille innføringen av allmenn stemmerett som en forlengelse av grunnlovstradisjonen. En lignende situasjon oppstod da Venstre sammen med Arbeiderdemokratene forsøkte å oppheve suspensjonsbestemmelsen i 1916. Studien viser at de politiske aktørene som ønsket å forandre stemmeretten i 1898 og 1916 fortolket stemmerettstradisjonen på en slik måte at forandringen ikke fremstod som brudd med de aksepterte holdninger omkring stemmeretten.
  • Det Norske Arbeiderparti Og 1905

    Det Norske Arbeiderparti Og 1905

    Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike.
  • Et Konkret Resultat Av Arbeiderbevegelsens Skandina­ Viske Samarbeid Var De Norsk-Svenske Grensestevnene I Halden, Meråker Og Arvika I 1914

    Et Konkret Resultat Av Arbeiderbevegelsens Skandina­ Viske Samarbeid Var De Norsk-Svenske Grensestevnene I Halden, Meråker Og Arvika I 1914

    76 Et konkret resultat av arbeiderbevegelsens skandina­ viske samarbeid var de norsk-svenske grensestevnene i Halden, Meråker og Arvika i 1914. Den skandinaviske samarbeidskomitéen fant 1914 som et egnet tidspunkt til å fremme de skandinaviske arbeidernes felles interesser og til minnet om den 100-årige freden mellom de skandi­ naviske folkene. Stevnene ble da også i stor grad freds­ demonstrasjoner. Artikkelen tar for seg bakgrunnen og forarbeidet til arrangementene og viser deres betydning for det skandinaviske samarbeidet generelt. Martin Grass «... den starkaste brygga mellan nordens folk for fredligt arbete .. De skandinaviska arbetar- och fredsmotena sommaren 1914 Till 8:e skandinaviska arbetarkongressen som avholls i Stock­ holm den 2—4 september 1912 hade Norsk arbeidsmandsfor- bunds avdeling 191, Follum bruk, låmnat in en motion dar man fdreslog «att foranstalta om ett skandinaviskt arbetar- mote på gransen mellan Norge och Sverige år 1915». Någon egentlig motivering for detta forslag foreligger inte. Man ut- tryckte endast en forvissning om «den stora betydelse ett så­ dant mote kan få for Skandinaviens arbetande folk». Men vi kan nog utgå ifrån att motionårerna tankte «jubileumsfira» den svensk-norska arbetarsolidaritet som hade manifesterats under unionsupplosningen 1905. På forslag av det utskott (nr III) som hade att bereda de internationella (huvudsakligen skandinaviska) frågorna gav kongressen sitt bifall med «sym­ pati for motionens syfte» men hånskot frågan till «huvud- styrelserna i de skandinaviska lånderna». Den korta debatt som redovisas i protokollet gållde inte sakfrågan eller forslagets intentioner utan det organisatoriska ansvaret for det fore- slagna arbetarmotet. Utskottet hade i sitt utlåtande enbart nåmnt de socialdemokratiska huvudstyrelserna som ansvari- ga.
  • Nordens Språk Med Røtter Og Føtter

    Nordens Språk Med Røtter Og Føtter

    1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 1 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 2 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 3 Nordens språk med røtter og føtter Redigert av Iben Stampe Sletten Nord 2004: 9 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 4 Nordens språk med røtter og føtter Nord 2004:9 © Nordisk Ministerråd, København 2004 ISBN 92-893-1042-1 Forlagsredaktør: Iben Stampe Sletten Grafisk projektledelse: Kjell Olsson Design: Carl-H.K. Zakrisson, www.polytype.dk Illlustrasjoner: Ivar Gjørup, www.egoland.dk Kart: John Fowlie/studio16a Trykk: Akaprint A/S, Århus 2005 Opplag: 2000 Trykt på miljøvennlig papir som oppfyller kravene i den nordiske miljøsvanemerkeordningen. Printed in Denmark Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Store Strandstræde 18 Store Strandstræde 18 DK-1255 København K DK-1255 København K Telefon (+45) 3396 0200 Telefon (+45) 3396 0400 Telefaks (+45) 3396 0202 Telefaks (+45) 3311 1870 www.norden.org Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Det nordiske språksamarbeidet ble opprettet i 1971 som et ble opprettet i 1952 som et Det språklige fellesskapet er Nordplus språk og dermed ha samarbeidsorgan mellom de samarbeidsorgan mellom de en grunnleggende forutsetning det overordnede ansvaret for nordiske lands regjeringer. folkevalgte forsamlinger og for det folkelige, kulturelle, programmet. Styringsgruppen Ministerrådet fremlegger for- regjeringer i Danmark, Island, økonomiske og politiske samar- for Nordisk Ministerråds språk- slag til Nordisk Råds sesjoner, Norge og Sverige. Finland kom beidet i Norden. Det språk- samarbeid, Nordens språkråd, viderefører rådets rekomman- med i 1955. Færøyenes, Grøn- politiske arbeidet ved Nordisk skal arbeide med utgangspunkt dasjoner, rapporterer til Nor- lands og Ålands delegasjoner Ministerråd koordineres og i følgende målsettinger: frem- disk Råd om samarbeidets inngår i henholdsvis Danmarks ledes av en styringsgruppe som me internordisk språkforstå- resultater og leder arbeidet Rikes og Finlands delegasjoner.
  • Arbeiderbevegelsen Og Kringkastingen 1925-40. Fra Konflikt Til Samarbeid

    Arbeiderbevegelsen Og Kringkastingen 1925-40. Fra Konflikt Til Samarbeid

    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979. Rolf W. Hansen Arbeiderbevegelsen og kringkastingen 1925-1940. Fra konflikt til samarbeid. Arbeiderradiobevegelsen Arbeiderradiobevegelsenvarendelavmellomkrigstidensorgani serte arbeiderbevegelse, og hadde som hovedformål å ivareta arbeidernes interesser som forbrukere av radioprogram og radiomateriell. Dette at arbeiderne dannet sine egne organisa­ sjoner i stedet for å slutte seg til borgerlige organisasjonstil- bud, var uttrykk for en alminnelig tendens i 20- og 30-årenes Norge. Flere og flere aktiviteter ble politisert, og Arbeidernes Lytterforbund føyde seg inn i rekken av særorganisasjoner som Arbeidernes Idrettsforbund, Folketeaterforeningen, Ar­ beidernes Avholdslandslag og Arbeidernes Opplysningsfor­ bund. Bakgrunnen I Norge ble regulær kringkastingsvirksomhet satt i gang våren 1925 i regi av det privateide Kringkastingsselskapet A/S. Ho­ vedaksjonærer i selskapet var de tre radiofirmaene Norsk Marconikompani, Norsk Telefunken og Western Electric, og pressen var representert ved NTB. Selskapet var underlagt konsesjon fra Handelsdepartementet og skulle i henhold til konsesjonsbestemmelsene foreta utsendelser av orienterende, opplysende, kunstnerisk og oppbyggende karakter. Ved et vedtak i selskapets styre i 1925 ble det også fastslått at kringka­ stingen måtte være politisk nøytral, uten at det ble fastsatt nærmere regler om dette. Den tidlige norske kringkastingen var i første rekke et byfe- nomen. Kringkastingsselskapet fikk enerett for 5 år til å drive en eller flere sendere i en omkrets av 150 km fra Oslo, og det 119 ble etterhvert opprettet en rekke reléstasjoner i byer som Fredrikstad, Rjukan, Notodden, Hamar og Porsgrunn. Etter et par år ble det også dannet lokale kringkastingsselskaper i Bergen, Ålesund og Tromsø. I nærheten av stasjonene gikk det an å få inn programmene på relativt rimelige krystallmottake- re, men utenom disse områdene var det nødvendig med dyre lampemottakere for å kunne høre noe.
  • Ifsinfo0196 .Pdf (1.762Mb)

    Ifsinfo0196 .Pdf (1.762Mb)

    IFS Info 1/1996 Sven G .. Holtsmark Great Power Guarantees or Sman State Cooperation? Atlanticism ami !European Regionalism in Norwegian !Foreign Policy, 1940m 1945 Introduction . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 5 Prewar Norwegian attitudes to Nordic and European regional cooperation ................................... 6 Sunuuer I 940: reorientation ofNorwegian foreign policy attitudes ................................................. 7 Trygve Lie and the introduction ofthe "Atlantic Policy" ................................................................. 8 Wladyslaw Sikorski and the idea ofa Central European Confederation ......................................... 8 The Nordic alternative ............................................................................................................... I 0 The Soviet Union in Norwegian wartime foreign policy planning .................................................. 13 Conclusion: great power guarantees or small power cooperation? ............................................... I 6 Notes ........................................................................................................................................ I9 IFS Into 1/96 3 Introduction the three great powers which were likely to play leading roles in Europe after the war. The policy formulation which started soon after Until the Second World War, Norway was a the Norwegian government's arrival in London in country with limited foreign policy