DOCSLIB.ORG

Nordens Språk Med Røtter Og Føtter

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nordens Språk Med Røtter Og Føtter 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 1 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 2 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 3 Nordens språk med røtter og føtter Redigert av Iben Stampe Sletten Nord 2004: 9 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 4 Nordens språk med røtter og føtter Nord 2004:9 © Nordisk Ministerråd, København 2004 ISBN 92-893-1042-1 Forlagsredaktør: Iben Stampe Sletten Grafisk projektledelse: Kjell Olsson Design: Carl-H.K. Zakrisson, www.polytype.dk Illlustrasjoner: Ivar Gjørup, www.egoland.dk Kart: John Fowlie/studio16a Trykk: Akaprint A/S, Århus 2005 Opplag: 2000 Trykt på miljøvennlig papir som oppfyller kravene i den nordiske miljøsvanemerkeordningen. Printed in Denmark Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Store Strandstræde 18 Store Strandstræde 18 DK-1255 København K DK-1255 København K Telefon (+45) 3396 0200 Telefon (+45) 3396 0400 Telefaks (+45) 3396 0202 Telefaks (+45) 3311 1870 www.norden.org Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Det nordiske språksamarbeidet ble opprettet i 1971 som et ble opprettet i 1952 som et Det språklige fellesskapet er Nordplus språk og dermed ha samarbeidsorgan mellom de samarbeidsorgan mellom de en grunnleggende forutsetning det overordnede ansvaret for nordiske lands regjeringer. folkevalgte forsamlinger og for det folkelige, kulturelle, programmet. Styringsgruppen Ministerrådet fremlegger for- regjeringer i Danmark, Island, økonomiske og politiske samar- for Nordisk Ministerråds språk- slag til Nordisk Råds sesjoner, Norge og Sverige. Finland kom beidet i Norden. Det språk- samarbeid, Nordens språkråd, viderefører rådets rekomman- med i 1955. Færøyenes, Grøn- politiske arbeidet ved Nordisk skal arbeide med utgangspunkt dasjoner, rapporterer til Nor- lands og Ålands delegasjoner Ministerråd koordineres og i følgende målsettinger: frem- disk Råd om samarbeidets inngår i henholdsvis Danmarks ledes av en styringsgruppe som me internordisk språkforstå- resultater og leder arbeidet Rikes og Finlands delegasjoner. har følgende hovedoppgaver: else, styrke kunnskapen om innenfor de forskjellige emne- Rådet består av 87 medlemmer. 1) fungere som sakkyndig organ språkene i Norden, fremme områder. Samarbeidet koordi- Nordisk Råd er initiativtagende for Nordisk Ministerråd og demokratisk språkpolitikk og neres av samarbeidsministrene og rådgivende og har kontrol- Nordisk Råd når det gjelder språksyn i Norden, styrke de som er utpekt av det enkelte lerende oppgaver i det nordiske nordiske språkspørsmål og nordiske språkenes stilling i lands regjering. Ministerrådet samarbeidet. Nordisk Råds nordisk språkpolitikk, 2) funge- og utenfor Norden. I Nordisk holder møter i forskjellige organer er plenarforsamlingen, re som samarbeidsorgan for Råd, de nordiske parlamentenes sammensetninger, avhengig presidiet og utvalgene. de nordiske språknemndene og samarbeidsorgan, har Kultur- av hvilke spørsmål som skal utenlandslektorene, 3) fungere og utdannelsesutvalget ansva- behandles. som styringsgruppe for det ret for spørsmål som vedrører tverrgående støtteprogrammet språksamarbeidet. 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 5 Innhold Forord / Nordens språkråd 9 Nettutgaven av «Nordens språk med røtter og føtter» / Iben Stampe Sletten 11 Oversikt over nettmaterialets oppbygning 12 Presentasjon av artikler 13 Nordisk språkhistorie 13 Nåtidens røtter i fortiden 13 Det mangfoldige Norden 14 Hver mann sitt språk – dialekter i dag 15 Det engelske språk – trussel eller ressurs? 16 Språk i bevegelse – men hvor går det hen? 17 Nordiske språk i fortid og nåtid / Arne Torp 19 Språka i Norden: Tre familier – mange språk 23 Den indoeuropeiske språkfamilien 27 Stamtremodell og nordiske språk 30 Den germanske språkgruppa 31 Den germanske lydforskyvinga 32 Arveord, lånord og importord 33 Skandinavia: Ulike språk eller bare dialekter? 35 Avstandsspråk 36 Standardspråk 40 Dialektkontinua og standardspråk innafor det germanske språkområdet 41 Tre eller fem språk? 43 Hvorfor bokmål og nynorsk? 44 Moderne nordiske språk 44 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 6 Stamtremodellen om igjen 46 Tjukk l 49 Mjuke konsonanter 49 Skarre-r 49 Historisk inndeling av nordiske språk etter bølgemodellen 52 Fra urnordisk til vikingtid 52 Runeskrifta 52 Østnordisk og vestnordisk 52 I høgmellomalderen: nordnordisk og sørnordisk 56 Nyere tid: øynordisk og skandinavisk 59 Hvorfor er skandinavisk og øynordisk avstandsspråk? 60 Forskjellig bøying 60 Forskjellig uttale 65 Orda betyr mest for forståelsen 66 Er stamtremodellen moden for skraphaugen? 68 Den skandinaviske nabospråksforståelsen – et hovedelement i den nordiske samkjensla 70 Nabospråksforståelsen i fare? 73 Litteratur 74 Internett 74 Finsk / Kaisa Häkkinen 75 Finsk og dets slektninger 75 Finnenes forhistorie 76 Finske dialekter 76 Faser i det finske språkets historie 79 Oldtidsfinsk og middelalderfinsk 79 Gammel skriftfinsk 80 Eldre nåfinsk 80 Nåfinsk 81 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 7 Lydstruktur i nåfinsk 82 Grunnleggende morfologiske trekk 84 Hovedtrekk i syntaksen (setningslæren) 90 Ordforrådet 91 Finsk i dag og i morgen 94 Litteratur 95 Internett 95 Samiske språk / Mikael Svonni 97 Det samiske bosettingsområdet og samiske språk 97 Historiske kontakter 98 Perioden fra år 4000 til år 2000 før vår tidsregning 99 Perioden fra år 2000 før vår tidsregning til år 1000 99 Antall som snakker samisk 100 Oppbygningen av samisk 101 Bøyning av verb 101 Stadieveksling 102 Kasus 102 Avledning av ord 103 Tempus og modus 104 Skrivemåte og språklyd 105 Skriftspråk 106 Språkets situasjon i samfunnet 107 Lovgivning 107 Samisk i undervisningen 108 Samisk i mediene 109 Litteratur og musikk 109 Samfunnet ellers 110 Litteratur 111 Internett 111 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 8 Kalaallisut – grønlandsk / Carl Christian Olsen 113 Forholdet mellom tale- og skriftspråk 113 Grønlandske dialekter 116 Karakteristika ved kalaallisut 117 Et agglutinerende språk 117 Et ergativt språk 117 Morfologiske forhold 118 Kasusforhold 120 Personendelser 121 Enklitiske endelser 122 Hovedverb og hjelpeverb 122 Utviklingen av kalaallisut som skriftspråk 123 Standardgrønlandsk 124 Lånord og fremmedord 125 Språkets status 126 Litteratur 127 Internett 127 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 9 Forord Nordens språk med røtter og føtter er et fellesnordisk lærebokprosjekt. I år 2000 tok Nordisk Ministerråds språkpolitiske referansegruppe initiativ til utarbeidelsen av en nordisk språkhistorie rettet mot ele- ver i videregående skole. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med nordspråk, en sammenslutning av nordiske morsmålslærere og lærere som underviser i et nordisk språk som fremmedspråk. Steen Svava Olsen ble tilknyttet som prosjektleder, mens den ende- lige redaksjon ble overdratt til Iben Stampe Sletten. Nordens språkråd* vil gjerne takke nordspråk for samarbei- det og særlig Iben Stampe Sletten for en overordentlig stor og helt avgjørende innsats i prosjektets siste fase. Med dette utgivelsesprosjektet er det hensikten å styrke især unge menneskers refleksjon over språkets betydning og å øke bevisst- heten om at det i Norden finnes et særlig språklig og kulturelt fel- lesskap betinget av historiske og politiske forhold. Målet er å styrke interessen både for det fellesnordiske perspektivet og for den språk- lige siden av morsmålsundervisningen. * Nordens språkråd ble etablert 1. januar 2004 til erstatning for Nordisk Ministerråds språkpolitiske referansegruppe og Nordisk språkråd. 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 10 10 Forord Nordens språk med røtter og føtter utgis på svensk, norsk, dansk, fær- øysk og islandsk som undervisningsbok for den videregående skole i alle de nordiske land – og er dessuten tilgjengelig på internett fra Nordisk Ministerråds nettportal: www.nordskol.org. Her ligger videre et omfattende materiale av kortere diskuterende artikler på dansk, svensk og norsk om for eksempel nordisk språk og kultur, om dialekters status i forskjellige land og om små språks stilling og fremtid i en globaliseringstid. Nettmaterialet kan man enkelt få overblikk over ved å lese nedenstående introduksjon, hvor de enkelte artikler presenteres. Dette materialet vil løpende kunne utvides med nye artikler, oppgaver osv. Nordens språkråd håper at lærere på alle nivåer vil forstå å ut- nytte både boken og nettmaterialet i en undervisning som kan bidra til å realisere det språklige fellesskapet i hele Norden slik befolk- ningene ønsker. November 2004 for Nordens språkråd Gu∂rún Kvaran formann 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 11 IBEN STAMPE SLETTEN Nettutgaven av «Nordens språk med røtter og føtter» Du kan få adgang til en utvidet versjon av Nordens språk med røtter og føtter fra Nordisk Ministerråds nettportal: www.nordskol.org. Nettmaterialet består delvis av bokens fire artikler (kapittel 2), del- vis av en rekke språkhistoriske og språkpolitiske artikler, som er tematisk gruppert i kapitlene 3–7. I kapittel 3 vises det fra forskellige vinkler hvordan fortiden er til stede i nåtidens språkbruk. Kapittel 4 handler om sammenhengen mellom språk og kulturell identitet. Kapittel 5 ser på bruken av dia- lekter og deres status i dag, mens kapittel 6 diskuterer hvordan språ- kene i Norden påvirkes av kontakten med engelsk. Endelig diskute- res de nordiske språks fremtid i en globaliseringstid i kapittel 7. Nedenfor står en oversikt over nettutgaven av Nordens språk med røtter og føtter samt en kort presentasjon av artiklenes innhold. Alle artikler i kapittel 2 er tilgjengelige på islandsk, færøysk, norsk, svensk og dansk, mens de kortere
Load more

Recommended publications
  • Arbeidsnotat Nr. 9/05 Utbygging Av Digitalt Bakkenett I Norge
    Arbeidsnotat nr. 9/05 Utbygging av digitalt bakkenett i Norge - NRK og TV 2s motiver av Kjersti Lyngtun Hansen Anja Elise Øijordsbakken Husebø SNF prosjekt 1303 ”Konvergens mellom IT, medier og telekommunikasjon: Konkurranse- og mediepolitiske utfordringer” Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd SIØS – Senter for internasjonal økonomi og skipsfart SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, FEBRUAR 2005 ISSN 1503 - 2140 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. SIØS – SENTER FOR INTERNASJONAL ØKONOMI OG SKIPSFART SIØS - Senter for internasjonal økonomi og skipsfart - er et felles senter for Norges Handelshøyskole (NHH) og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF), med ansvar for undervisning, fri forskning, oppdragsforskning og forskningsformidling innen områdene skipsfartsøkonomi og internasjonal økonomi. Internasjonal økonomi SIØS arbeider med alle typer spørsmål knyttet til internasjonal økonomi og skipsfart, og har særskilt kompetanse på områdene internasjonal realøkonomi (handel, faktorbevegelser, økonomisk integrasjon og næringspolitikk), internasjonal makroøkonomi og internasjonal skattepolitikk. Forskningen ved senteret har i den senere tid vært dominert av prosjekter som har til hensikt å bidra til økt innsikt i globale, strukturelle problemer og virkninger av regional økonomisk integrasjon. Videre deltar man også aktivt i prosjekter som omhandler offentlig
    [Show full text]
  • Beretning 1938
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1938 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET , o LO 1939 ARB EID ER X E S•. \ K TIE T R Y K K ER I I HOLD FORTEG EL E Side Cenlralstyret og landsstyret ..... ...... .......... 4 Partikon toret 5 Representasjon ........ ........... ............... 5 Utvalg og komiteer ....... ..... ................... 6 Orgarusasjonsoversikt . .. .. .. 7 Agitasjonen . .. .. .. .. .. .. .. 8 Foredragsturneer . 9 Enkeltforedrag . .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 13 1ste Maidagen . ........ .... ...... ... ............... 18 Det nordiske samarbeid ........... ............... 26 Den Sosialistiske Arbeiderinternasjonale ...... .... 27 Vedlak av landsstyret .... ............... ........... 30 Conrad Mohrs Legat ............................. 33 Arbeiderbevegelsens monument ... .... ............. 33 Forhandlinger med Norges kommunistiske Parti om samling ......................... .............. 33 Arbeiderbladet . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 37 Arbeidernes Pressekontor 38 Arbeiderbevegelsens pressefond . .. .. .. 38 Det 20. århundre .................................... 38 Partipressen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 38 By- og herredslaget ......... ...................... 40 Kvinnesekretariatet . .. .. .. .. .... .. 42 Agitasjonen i hær og flåte . ........................ 45 Arbeidernes Ungdomsfylking ........................ 46 Fram-Fylkingen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 48 Sosialistisk Skolelag . ............................... 52 Arbeiderbevegelsens Arkiv ............. ......... 53 Arbeidernes Justisfond ...................... .....
    [Show full text]
  • Arbeiderbevegelsen Og Kringkastingen 1925-40. Fra Konflikt Til Samarbeid
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979. Rolf W. Hansen Arbeiderbevegelsen og kringkastingen 1925-1940. Fra konflikt til samarbeid. Arbeiderradiobevegelsen Arbeiderradiobevegelsenvarendelavmellomkrigstidensorgani serte arbeiderbevegelse, og hadde som hovedformål å ivareta arbeidernes interesser som forbrukere av radioprogram og radiomateriell. Dette at arbeiderne dannet sine egne organisa­ sjoner i stedet for å slutte seg til borgerlige organisasjonstil- bud, var uttrykk for en alminnelig tendens i 20- og 30-årenes Norge. Flere og flere aktiviteter ble politisert, og Arbeidernes Lytterforbund føyde seg inn i rekken av særorganisasjoner som Arbeidernes Idrettsforbund, Folketeaterforeningen, Ar­ beidernes Avholdslandslag og Arbeidernes Opplysningsfor­ bund. Bakgrunnen I Norge ble regulær kringkastingsvirksomhet satt i gang våren 1925 i regi av det privateide Kringkastingsselskapet A/S. Ho­ vedaksjonærer i selskapet var de tre radiofirmaene Norsk Marconikompani, Norsk Telefunken og Western Electric, og pressen var representert ved NTB. Selskapet var underlagt konsesjon fra Handelsdepartementet og skulle i henhold til konsesjonsbestemmelsene foreta utsendelser av orienterende, opplysende, kunstnerisk og oppbyggende karakter. Ved et vedtak i selskapets styre i 1925 ble det også fastslått at kringka­ stingen måtte være politisk nøytral, uten at det ble fastsatt nærmere regler om dette. Den tidlige norske kringkastingen var i første rekke et byfe- nomen. Kringkastingsselskapet fikk enerett for 5 år til å drive en eller flere sendere i en omkrets av 150 km fra Oslo, og det 119 ble etterhvert opprettet en rekke reléstasjoner i byer som Fredrikstad, Rjukan, Notodden, Hamar og Porsgrunn. Etter et par år ble det også dannet lokale kringkastingsselskaper i Bergen, Ålesund og Tromsø. I nærheten av stasjonene gikk det an å få inn programmene på relativt rimelige krystallmottake- re, men utenom disse områdene var det nødvendig med dyre lampemottakere for å kunne høre noe.
    [Show full text]
  • Telenor Norge AS Og Telenor ASA – Konkurranseloven § 29, Jf
    Mottaker Offentlighet Deres ref.: Vår ref.: 2012/0204-274 Saksbehandler: Magnus Friis Reitan Dato: 21.06.2018 Saksansvarlig: Gjermund Nese Vedtak V2018-20 – Telenor Norge AS og Telenor ASA – konkurranseloven § 29, jf. § 11 og EØS-avtalen artikkel 54 1 Sakens bakgrunn 1.1 Oversikt (1) Konkurransetilsynet viser til varsel om ileggelse av overtredelsesgebyr 23. november 2016 og Telenor Norge AS og Telenor ASA sine merknader til varsel 7. april 2017, samt øvrig korrespondanse og kontakt i saken. (2) Konkurransetilsynet har funnet at Telenor Norge AS hadde en dominerende stilling i grossistmarkedet og i sluttbrukermarkedet for mobiltjenester i Norge i perioden fra 2010 til 2014. Konkurransetilsynet har videre funnet at Telenor Norge AS utilbørlig utnyttet sin dominerende stilling i strid med konkurranseloven § 11 og EØS-avtalen artikkel 54 gjennom omlegging av prisstrukturen i Tilleggsavtale 2 til Network Norways avtale om nasjonal gjesting i Telenors mobilnett. (3) Konkurransetilsynet har funnet at Telenor Norge AS utilbørlig utnyttet sin dominerende stilling fra inngåelsen av Tilleggsavtale 2 med Network Norway AS 18. august 2010, og frem til avtalen om nasjonal gjesting mellom Telenor Norge AS og Network Norway AS opphørte 30. juni 2014. Dette tidsrommet vil i det følgende bli omtalt som «den relevante perioden». (4) På denne bakgrunn ilegger Konkurransetilsynet i medhold av konkurranseloven § 29, jf. § 11 og EØS-avtalen artikkel 54, Telenor Norge AS og Telenor ASA et overtredelsesgebyr på 788 millioner kroner. 1.2 Nærmere om partene 1.2.1 Telenor ASA (5) Telenor ASA1 er morselskapet i Telenor-konsernet.2 Konsernet tilbyr tele-, data- og medie- tjenester i Norden, Sentral- og Øst-Europa og Asia.
    [Show full text]
  • Objektivitet I Massmedier
    OBJEKTIVITET I MASSMEDIER 1977 STATSVETENSKAPLIG TIDSKRIFT REDAKTIONSSEKRETERARE OCH ANSVARIG UTGIVARE Torbjörn Vallinder, Lund Redaktionsutskott: Redaktionssekreteraren samt professorerna Nils Stjernquist och Håkan Strömberg, Lund Biträdande redaktionssekreterare Lennart Lundquist, Lund Tidskriftens ombud vid de statsvetenskapliga institutionerna Pär-Erik Back, Umeå Leif Lewin, Uppsala Sören Holmberg, Göteborg Gunnar Wallin, Stockholm Tidskriften utkommer med fyra häften om året och tryckes med bidrag från Statens råd för samhällsforskning Prenumeration sker hos Statsvetenskaplig Tidskrifts expedition, Lund (postgiro nr 27 95 65-6) Prenumerationspriset för 1977 är 58,80 kr inkl. moms. Pris för enstaka häfte 17,65 inkl. moms. Universitetsstuderande erhåller abonnemang till nedsatt pris efter hänvändelse till vederbörande lärare Expeditionens och redaktionens adress: Fack, 220 05 Lund 5, tel. (046) 12 41 00 ankn. 616 Eftertryck av; tidskriftens artiklar och övriga innehåll utan angivande av källan förbjudes. Lund i januari 1977 FAHLBECKSKA STIFTELSEN INNEHÅLL 169 173 195 203 213 217 ÖVERSIKTER OCH MEDDELANDEN Massmedieforskning i Norden I. Av Kai Kronvall 223 Massmedieforskning i Norden II. Av Torbjörn Vallinder. 224 Massmedieforskning i Sverige. Av Erik Nordahl Svendsen 226 230 231 237 238 241 243 . 245 Objektivitet i massmedier Svenska TidningsutgivarefÖreningens kommitté för masskommunikationsforskning (MASSK) och Sveriges Radio anordnade den 25 januari 1977 i Stockholm en konferens orh objektivitet i press, radio och TV. Föredrag hölls därvid av i tur och ordning utbildningsledare Kjeld Veirup, Dan­ marks Radio, Köpenhamn, professor Göran Her- merén, Filosofiska instutionen, Lunds universi­ tet, professor Jörgen Westerståhl, Statsvetenskap­ liga instutionen, Göteborgs universitet, docent Bengt Nerman, Journalisthögskolan, Stockholm, fil. dr Dan Lundberg, Sveriges Radio/PUB, Stock­ holm, fil. lic. Jan Magnus Fahlström, Dagens Ny­ heters ledaravdelning, Stockholm.
    [Show full text]
  • Med Hjartet På Rette Staden Staden På Rette Med Hjartet
    : Kringkastingsringen Postboks Grønland KRING K ASTINGSRINGEN 50 ÅR. 50 ASTINGSRINGEN - MED HJARTET PÅ RETTE STADEN • KRINGKASTINGSRINGEN 50 ÅR 1955 - 2005 - 1955 .5,1*.$67,1*6 5,1*(1 • 3/2005 kringkastingsringframside.indd 1 17-09-05 16:55:19 Kringkastingsringen © 2005 Boka er trykt med tilskot frå Norsk kulturfond, Sandefjord og Sandar Mållags legat, Anne Røflo og Alf Andre Longvas Fond og Oslo Nye Sparebanks Fond. Tr ykk: GAN Grafisk Omslag: Øystein Vidnes Typografi og ombrekking: Tormod Strømme ISBN 82-90645-08-2 Med hjartet på rette staden Kringkastingsringen 50 år 1955-2005 Redigert av Tormod Strømme og Marit Aakre Tennø Særnummer av Kringom 3/2005 Kringkastingsringen 2005 Føreord Med hjartet på rette staden «Med hjartet på rette staden» heiter ein riktig å nytta jubileumsåret til å samla trå- serie som går på NRK 1 på laurdagskvel- dane i arbeidet til Kringkastingsringen dei den. I beste sendetid sender den største siste 50 åra. fjernsynskanalen i Noreg ein serie teksta på Men festskriftet er ikkje berre eit histo- nynorsk. Det får ikkje mykje merksemd, risk skrift. Like viktig som å sjå bakover er verken positiv eller negativ. Og kvifor det å peika framover og gje kunnskap og skulle det få det? Er det ikkje like naturleg kveik til vidare arbeid. I festskriftet har fag- at NRK skal teksta programma på nynorsk folk skrive om språk i media. Korleis stoda som på bokmål? I dag kanskje, men det har er for nynorsk, samisk og dialektar i pressa ikkje kome av seg sjølv. Om ikkje Kring- og kringkastinga. Og fleire av dei kjende kastingsringen hadde teke til orde mot riks- nynorskstemmene frå radio og fjernsyn målspropagandaen på femtitalet og kravd fortel om sine erfaringar.
    [Show full text]
  • I Privatretten Utgitt Av Institutt for Privatrett Ved Universitetet I Oslo Nr
    Nytt i privatretten Utgitt av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo Nr. 1/2019 – 21. årgang 1/2019 Nr. ARBEIDSRETT pet Norwegian Air Norway AS (NAN) er arbeidsgiver for dem. Kravet var begrunnet i ulovlig innleie, jf. Plassering av arbeidsgiveransvar i konsern arbeidsmiljøloven (aml.) § 14‑12 (1), og i læren om – HR-2018-2371-A Norwegian arbeidsgiveransvar på særskilt grunnlag. Den langvarige og konfliktfylte omstruktureringen Saken gjaldt spørsmålet om arbeidsgiveransvar for danner bakgrunnen for tvisten. De tillitsvalgte ble andre selskaper i et konsern enn dem arbeidstakerne først involvert fra høsten 2013, da det hadde vært arbei‑ formelt var ansatt i. Tvisten gjaldt piloter og kabin‑ det en tid med omstruktureringen. Pilotene ble først personell tilknyttet konsernet som gjerne kalles «fly‑ virksomhetsoverdratt til NAN i november 2013, mens selskapet Norwegian». Opprinnelig ble flyvirksom‑ det pågikk megling om revisjon av pilotenes tariffav‑ heten drevet av det som i dag er konsernets morselskap, tale og en rettstvist om deres pensjonsordning. Kabin‑ Norwegian Air Shuttle ASA (NAS), og arbeidstaker‑ personellet ble virksomhetsoverdratt til CSN i mars ne var ansatt der. Etter internasjonal satsning og ut‑ 2014, parallelt med deres tariffoppgjør, der uenigheten videlser av flyflåten ble det besluttet å omdanne til en blant annet gjaldt om NAS skulle være part i avtalen. konsernstruktur, inndelt i ulike virksomhetsområder. Pilotene ble virksomhetsoverdratt på nytt i mars 2015, Flyvirksomheten drives nå av selskaper med driftstil‑ fra NAN til PSN, mens de var i streik og etter at fag‑ latelser knyttet til ulike land (air operator certificates, foreningen hadde varslet søksmål om at NAS var reell AOC).
    [Show full text]
  • 'Ways of Speaking' on Norwegian Radio 1935-1980
    Ways of Speaking on Norwegian Radio 1935-1980 A Study of Text Norm Evolution WENCHE VAGLE Within research on media discourse, the in- radio texts that have been produced and terest in the historical dimension has been transmitted up through the decades. The growing over the last decade or so. There radios text norms is an indirect route to is an awareness that mass media genres the social settings and functions that this change over time. However, empirical re- medium has fostered, and ultimately to its search on historical shifts in meaning pat- cultural significance. If genres are the terns in mass media discourse is just begin- drive belts from the history of society to ning to emerge. A minute part of this fresh the history of language (Bakhin, quoted ground will be covered in this article, from Fairclough 1992:126), then the his- which reports from an on-going research tory of a society can be surveyed through project on text conventions in radio discourse. the evolution of its genre system, as it is More precisely, the issue to be addressed is articulated by shifts in communicative pat- the unfolding of ways of speaking on terns. Norwegian public service radio in the pe- This article will present the over-all riod 19351980, which roughly covers the scope of a project with the working title era of The Norwegian Broadcasting Cor- Diachronic Shifts in Radio Discourse. Lin- porations (NRK) broadcasting monopoly guistic Interaction and Time-Space Trans- in Norway. What was referred to as text con- formations in Norwegian Radio 1935- ventions above can be rendered more tech- 1980.
    [Show full text]
  • Radio I Alderdommen
    Radio i alderdommen - En kvalitativ studie av radioens plass og betydning i eldres hverdag Masteroppgave i medievitenskap Kari Hørsand Nesheim Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Vår 2008 Forord Av mine fem år som student ved Universitetet i Bergen har det siste året på mastergraden vært det desidert beste. Dette ikke bare fordi jeg har fått jobbet med et selvstendig forskningsprosjekt hvor jeg selv har lagt premissene for arbeidet, men også mye takket være et svært godt miljø blant masterstudentene. Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke gjengen på pauserommet for et veldig morsomt år med mange fruktbare og mindre fruktbare diskusjoner og samtaler. En spesiell takk går her til Maria. En stor takk går selvfølgelig også til Helge Østbye, som har vært en tålmodig og dyktig veileder. Jeg vil også takke informantene, som tok vel imot meg, og gav raust av sin tid. Videre vil jeg takke Linda og Anita, som tok seg tid til å lese korrektur. Info-guttene må heller ikke glemmes, som har trådt til med teknisk assistanse ved behov. Sist, men ikke minst, vil jeg få takke Bestemor og hennes trofaste Philips radio (som avbildet på forsiden), som satte meg på ideen om å skrive om eldres radiobruk. Mor og far skal også ha en stor takk! Kari Hørsand Nesheim Bergen, 13. mai 2008 i Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING.................................................................................................................. 1 2 TIDLIGERE FORSKNING SOM KAN BELYSE ELDRES RADIOBRUK ............ 3 2.1 ELDRE OG RADIO
    [Show full text]
  • Kunstnerne Har Grunn Til Bekymring Knut Erik Friis Kunstnerne Hevder De Kan Miste Store Inntekter Om Forslag Til Ny Åndsverklov Blir Vedtatt
    Dagens Næringsliv | Torsdag 11. mai 2017 51 På nattbordet Kunstnerne har grunn til bekymring Knut Erik Friis Kunstnerne hevder de kan miste store inntekter om forslag til ny åndsverklov blir vedtatt. Etter min vurdering har de grunn til bekymring. Innlegg Irina Eidsvold- Tøien Alder: 46 Stilling: Partner, konsulent PWC – Du er kjent som korrupsjonsjeger og skal snart tiltre som gravesjef i Drammens Tidende. Men hva har omponister, du på nattbordet? skuespillere og – Heh heh. Jeg jobber hjemme filmregissører idag, så da kan jeg tjuvkikke på hevder at hva som ligger der. kunstnerne kan – Nærhet til kildene. Dette er det miste store beste. Kinntekter om forslag til ny – Der ligger det... seks bøker, åndsverklov blir vedtatt. ja. Styreleder i komponistforenin- – Leser du dem parallelt? Og gen, Jørgen Karlstrøm, mener handler de om det samme eller er enkelte bestemmelser i Dersom serien «tar av» (slik som «Skam» har gjort) og selges til andre land, vil serien gi inntekter til det en spredning? regjeringens forslag til ny selskapet – ikke rettighetshaverne. Etablerte og velfungerende forvaltningsorganisasjoner vil måtte – Jeg leser dem parallelt, ja. Det åndsverklov vil medføre at betale vederlag til kringkastingsselskapet, ikke opphavere og utøvere. Foto NRK er litt spredning, men alle er de inntekter tas fra kunstnere og ganske lettleste. gis til arbeidsgiverne og at havsrett som er nødvendig for at Bestemmelsen det er eller ble brukt på nye plattfor- – Hva ligger øverst? forslaget vil undergrave ansettelsesforholdet skal mest strid om har ikke mer, ga det nye inntekter også – Robert M. Pirsigs «Kunsten å kunstnernes kontroll over egne realiseres overdras til arbeidsgi- vært på høring, skriver for kunstneren, ikke bare vedlikeholde en motorsykkel».
    [Show full text]
  • Mediefakta 2/2013 Informasjon Fra
    mediefakta 2/2013 Informasjon fra www.medienorge.uib.no Norges største mediekonsern Hvilke medieselskaper er Norges største, målt etter omsetning Norge? Hvilke medier eier de, og hvem er de selv eid av? Hvordan ble de ulike selskapene etablert, og hvil- ken historie har de? Dette er noe av det du får svar på i dette nyhetsbrevet. Du finner omtaler av flere mediekonsern på www.medienorge.uib.no/fakta. Mediekonsern fordelt på type virksomhet i Norge 2012 TV 2 Gylden- Polaris Schibsted Egmont Gruppen Telenor Amedia NRK Bonnier MTG Get dal Media Papiraviser X (X) X X Nyheter på X X X x(X) X X X nett TV-kanaler X X (X) x X X X x TV/film- X x (x) x X x X x produksjon TV- (X) (X) X (X) X X distribusjon Nett- TV/video- x X X x x X X x strømming Radio (x) x X X x Magasin/ x X (x) x X ukepresse Bøker X X X X Kinodrift X (X) Film- X X distribusjon Musikk- x strømming Merk: X = Til stede med datterselskaper; (X) = Til stede med minoritetseid selskap; x = Virksomhet av liten betydning Kilder: Selskapene Schibsted Forretningsområdet mediehus omfatter også Schibsted Media Group er det Schibsted Forlag, det femte største forlagshu- største mediekonsernet i Norge set i Norge. og blant de tre største i Nor- Online rubrikk den. Selskapet har røttene sine De siste årene har annonseportaler på inter- i avisbransjen, men har med tiden vokst seg ut nett – online rubrikk – seilt opp som et hoved- over både avismediet og landegrensene.
    [Show full text]
  • Nord-Norgesadministrasjonen En Fellesadministrasjon for Nord-Norge 9
    Institutt for historie og religionsvitenskap Nord-Norgesadministrasjonen En fellesadministrasjon for Nord-Norge 9. april – 9.juni 1940 — Andreas Løhre Nybrott Masteroppgave i HIS-3900 30. mai 2014 Forord I forbindelse med arbeidet med denne oppgaven er det flere jeg vil takke for deres bidrag. Først vil jeg rette en takk til min veileder Hallvard Tjelmeland for faglige råd og den oppfølgingen jeg har fått i arbeidet med masteroppgaven. Deretter vil jeg takke Einar-Arne Drivenes for å ha kommet med ideen til oppgaven. Til slutt vil jeg takke masterstudentene ved institutt for historie og religion for korrekturlesing, god tilbakemelding og et godt studiemiljø. Til slutt – alle eventuelle feil og mangler i denne oppgaven er helt og holdent mine egne. i ii Innholdsfortegnelse Forord .................................................................................................................................................. i Innholdsfortegnelse .......................................................................................................................... iii Kapittel 1: Introduksjon .................................................................................................................... 1 1.1 Innledning: ................................................................................................................................. 1 1.2 Oppgavens problemstilling: ....................................................................................................... 2 1.2.1 Begrepet Nord-Norgesadministrasjonen: ...........................................................................
    [Show full text]