DOCSLIB.ORG

Plutselig Skjedde Det…Ingenting - En Studie Av Publikums Opplevelse Av Sakte-TV

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Plutselig Skjedde Det…Ingenting - En Studie Av Publikums Opplevelse Av Sakte-TV Plutselig skjedde det…ingenting - en studie av publikums opplevelse av sakte-TV Elisabeth Urdal Masteroppgave i medievitenskap Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Våren 2017 Sammendrag Sakte-TV er en samlebetegnelse for TV-produksjoner av en reise, tema eller hendelse i reell tid. Uten klipping eller annen inngripen fra produsenter, fanger kameraet det som skjer i den faktiske tiden det tar, minutt for minutt. Siden 2009 har NRK produsert en rekke slike programmer som har fått høye seertall og skapt et stort engasjement hos publikum. Både norske og utenlandske medier har omtalt TV-sjangeren, og noen mener sakte-TV er en motreaksjon på andre ”raske” TV-programmer og på hverdagslivets stress. Denne studien handler om hvilke erfaringer og opplevelser publikum har med og av sakte-TV. Hvorfor velger publikum å se på sakte-TV? Hvordan ser de på sakte-TV? Og hvilke opplevelser får de av å se på sakte-TV? Studiens materiale er basert på tolv intervjuer fordelt i to aldersgrupper. Den yngste aldersgruppen er 18-29 år og den eldste gruppen er i alderen 49+. Studien viser at det er forskjeller mellom aldersgruppene, men også innad i gruppene, spesielt når det gjelder hvordan publikum har sett på sakte-TV. Det er også forskjeller på de ulike programmene. Professor Frank Aarebrots forelesningsmaratoner, som for eksempel 200 år på 200 minutter, skiller seg ut som programmer som publikum ønsker å få med seg hvert minutt av. Flere mener at disse ikke bør regnes som sakte-TV. Ellers hevder noen at jo mer man ser på sakte- TV, jo mer kan man la seg fascinere og like det man ser. Det er likevel de eldre som har sett mest sakte-TV, og også de som har sett på lengst. De unge begynner å kjede seg etter hvert, og klarer ikke å se på mer enn i en begrenset periode. Mens de unge har sett på sakte-TV hos sine foreldre eller besteforeldre, har de eldre sett det hjemme hos seg selv. Både de unge og de eldre mener at sakte-TV er såkalt ”glance-TV”, som man kan se på innimellom mens man gjør andre ting. Om det så skulle skje noe i sendingen, kan man følge mer med. Når det gjelder opplevelsene sakte-TV har gitt publikum, er det ganske likt mellom aldersgruppene. Sakte-TV kan gi en reiseopplevelse, det kan føles avslappende, det kan være tanke- og fantasifremkallende, det kan gi en ”livefølelse”, samt en nasjonalfølelse og følelse av fellesskap. Uavhengig av alder viser studien min også at det finnes ulike typer sakte-TV-seere, der man i hovedsak kan skille mellom ”de entusiastiske”, ”de likegyldige” og ”de skeptiske”. De entusiastiske ser mye sakte-TV, og diskuterer mer enn gjerne med andre om det de ser. De likegyldige er verken spesielt positive eller negative til sjangeren, og ser middels mye på sakte-TV. De skeptiske er derimot mindre begeistret for sakte-TV, og ser på konseptet som noe merkelig. De begynner fort å kjede seg og orker ikke å se på mer enn en liten stund. Takk … til min far for at du ga meg den noe sære, men fascinerende interessen for sakte-TV … til Thomas Hellum, ”sakte-TV-mannen”, for ditt smittende engasjement om temaet … til alle informantene som delte sine erfaringer og opplevelser av sakte-TV med meg … til Tone Kolbjørnsen for uvurderlig veiledning med dine alltid fornuftige små og store råd … til Ingvild for korrekturlesing i ekte ”deskestil”, og til andre som har lest 43 639 ord … til forskningsgruppen for mediebruk og publikumsstudier ved UiB for inspirerende møter … til kjernegjengen på SV-fakultetet for gode (og lange) prokrastineringspauser … til byen min, Bergen, for alt regnet som har gjort det helt ok å sitte inne på lesesalen … til mine foreldre, øvrig familie og venner for kontinuerlig oppmuntring og tro på meg … til min kjære Morten for at du er min beste venn, største heiagjeng og private kokk Innholdsliste Kapittel 1: Introduksjon ............................................................................................................. 1 1.1 Bakgrunn for tema ........................................................................................................... 1 1.2 Situasjonsbeskrivelse ....................................................................................................... 2 1.3 Problemstilling og forskningsspørsmål............................................................................ 4 1.4 Tidligere forskning ........................................................................................................... 7 1.5 Kapitteloversikt .............................................................................................................. 10 Kapittel 2: Om sakte-TV .......................................................................................................... 12 2.1 Starten på sakte-TV i NRK ............................................................................................ 12 2.2 Utvikling og spredning av sjangeren ............................................................................. 15 2.3 Sakte-TV og lignende konsepter .................................................................................... 17 2.4 Kjennetegn ved sakte-TV .............................................................................................. 21 2.5 Oppsummering ............................................................................................................... 25 Kapittel 3: Om fjernsynet ......................................................................................................... 26 3.1 TV før, nå og i fremtiden ............................................................................................... 26 3.2 Fjernsynets betydning og ulike måter å se på TV .......................................................... 29 3.3 Liveness og forestilte fellesskap .................................................................................... 33 3.4 Mediebegivenheter ......................................................................................................... 36 3.5 Oppsummering ............................................................................................................... 38 Kapittel 4: Metodisk tilnærming .............................................................................................. 39 4.1 Det kvalitative intervju .................................................................................................. 39 4.2 Utvalg og rekruttering av informanter ........................................................................... 40 4.3 Intervjuguide .................................................................................................................. 42 4.4 Intervjuetikk og metodiske utfordringer ........................................................................ 44 4.5 Pilotintervju.................................................................................................................... 46 4.6 Intervjusamtalen ............................................................................................................. 47 4.7 Transkribering og analyse .............................................................................................. 49 4.8 Oppsummering ............................................................................................................... 50 Kapittel 5: Analyse .................................................................................................................. 51 5.1 Generelle TV-vaner ....................................................................................................... 51 5.2 Hvem har sett hva av sakte-TV? .................................................................................... 55 5.3 Forskningsspørsmål 1: Hvorfor se på sakte-TV? ........................................................... 58 5.3.1 Se det andre ser ....................................................................................................... 58 5.3.2 Mer eller mindre tilfeldig ........................................................................................ 60 5.3.3 Et annerledes konsept ............................................................................................. 62 5.3.4 Oppsummering ........................................................................................................ 65 5.4 Forskningsspørsmål 2: Hvordan se på sakte-TV? ......................................................... 65 5.4.1 Lineært og sammen med andre ............................................................................... 66 5.4.2 Begrenset tidsbruk .................................................................................................. 69 5.4.3 ”Glance-TV” ........................................................................................................... 71 5.4.4 Oppsummering ........................................................................................................ 74 5.5 Forskningsspørsmål 3: Opplevelse av å se på sakte-TV ................................................ 75 5.5.1 Reiseopplevelse ....................................................................................................... 75 5.5.2 Avslappende og hypnotisk ...................................................................................... 77 5.5.3 Tanke- og fantasifremkallende ............................................................................... 81 5.5.4 ”Livefølelse” ........................................................................................................... 83 5.5.5 Nasjonalfølelse og fellesskap .................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Arbeidsnotat Nr. 9/05 Utbygging Av Digitalt Bakkenett I Norge
    Arbeidsnotat nr. 9/05 Utbygging av digitalt bakkenett i Norge - NRK og TV 2s motiver av Kjersti Lyngtun Hansen Anja Elise Øijordsbakken Husebø SNF prosjekt 1303 ”Konvergens mellom IT, medier og telekommunikasjon: Konkurranse- og mediepolitiske utfordringer” Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd SIØS – Senter for internasjonal økonomi og skipsfart SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, FEBRUAR 2005 ISSN 1503 - 2140 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. SIØS – SENTER FOR INTERNASJONAL ØKONOMI OG SKIPSFART SIØS - Senter for internasjonal økonomi og skipsfart - er et felles senter for Norges Handelshøyskole (NHH) og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF), med ansvar for undervisning, fri forskning, oppdragsforskning og forskningsformidling innen områdene skipsfartsøkonomi og internasjonal økonomi. Internasjonal økonomi SIØS arbeider med alle typer spørsmål knyttet til internasjonal økonomi og skipsfart, og har særskilt kompetanse på områdene internasjonal realøkonomi (handel, faktorbevegelser, økonomisk integrasjon og næringspolitikk), internasjonal makroøkonomi og internasjonal skattepolitikk. Forskningen ved senteret har i den senere tid vært dominert av prosjekter som har til hensikt å bidra til økt innsikt i globale, strukturelle problemer og virkninger av regional økonomisk integrasjon. Videre deltar man også aktivt i prosjekter som omhandler offentlig
    [Show full text]
  • Beretning 1938
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1938 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET , o LO 1939 ARB EID ER X E S•. \ K TIE T R Y K K ER I I HOLD FORTEG EL E Side Cenlralstyret og landsstyret ..... ...... .......... 4 Partikon toret 5 Representasjon ........ ........... ............... 5 Utvalg og komiteer ....... ..... ................... 6 Orgarusasjonsoversikt . .. .. .. 7 Agitasjonen . .. .. .. .. .. .. .. 8 Foredragsturneer . 9 Enkeltforedrag . .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 13 1ste Maidagen . ........ .... ...... ... ............... 18 Det nordiske samarbeid ........... ............... 26 Den Sosialistiske Arbeiderinternasjonale ...... .... 27 Vedlak av landsstyret .... ............... ........... 30 Conrad Mohrs Legat ............................. 33 Arbeiderbevegelsens monument ... .... ............. 33 Forhandlinger med Norges kommunistiske Parti om samling ......................... .............. 33 Arbeiderbladet . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 37 Arbeidernes Pressekontor 38 Arbeiderbevegelsens pressefond . .. .. .. 38 Det 20. århundre .................................... 38 Partipressen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 38 By- og herredslaget ......... ...................... 40 Kvinnesekretariatet . .. .. .. .. .... .. 42 Agitasjonen i hær og flåte . ........................ 45 Arbeidernes Ungdomsfylking ........................ 46 Fram-Fylkingen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 48 Sosialistisk Skolelag . ............................... 52 Arbeiderbevegelsens Arkiv ............. ......... 53 Arbeidernes Justisfond ...................... .....
    [Show full text]
  • SCMS 2011 MEDIA CITIZENSHIP • Conference Program and Screening Synopses
    SCMS 2011 MEDIA CITIZENSHIP • Conference Program and Screening Synopses The Ritz-Carlton, New Orleans • March 10–13, 2011 • SCMS 2011 Letter from the President Welcome to New Orleans and the fabulous Ritz-Carlton Hotel! On behalf of the Board of Directors, I would like to extend my sincere thanks to our members, professional staff, and volunteers who have put enormous time and energy into making this conference a reality. This is my final conference as SCMS President, a position I have held for the past four years. Prior to my presidency, I served two years as President-Elect, and before that, three years as Treasurer. As I look forward to my new role as Past-President, I have begun to reflect on my near decade-long involvement with the administration of the Society. Needless to say, these years have been challenging, inspiring, and expansive. We have traveled to and met in numerous cities, including Atlanta, London, Minneapolis, Vancouver, Chicago, Philadelphia, and Los Angeles. We celebrated our 50th anniversary as a scholarly association. We planned but unfortunately were unable to hold our 2009 conference at Josai University in Tokyo. We mourned the untimely death of our colleague and President-Elect Anne Friedberg while honoring her distinguished contributions to our field. We planned, developed, and launched our new website and have undertaken an ambitious and wide-ranging strategic planning process so as to better position SCMS to serve its members and our discipline today and in the future. At one of our first strategic planning sessions, Justin Wyatt, our gifted and hardworking consultant, asked me to explain to the Board why I had become involved with the work of the Society in the first place.
    [Show full text]
  • Ett Spöke Från Förr
    Ett spöke från förr Norsk sakte-TV och den tidiga filmens phantom rides Björn Lindell Institutionen för mediestudier Examensarbete 30 hp Filmvetenskap Filmvetenskap - kandidatkurs Höstterminen 2017 Handledare: Patrick Vonderau English title: A ghost of the past : Norwegian Slow TV and the phantom rides of early cinema Ett spöke från förr Norsk sakte-TV och den tidiga filmens phantom rides Björn Lindell Sammanfattning Denna studie jämför de nya norska tågresefilmerna inom så kallad sakte-TV (eller Slow TV) med den tidiga filmens phantom rides. I båda fallen dominerar ett förstapersonsperspektiv filmat i tågets färdriktning och uppsatsen undersöker hur likheter och skillnader i stilmässiga grepp och paketering relaterar till samtida uppfattningar kring tid och rum. Vidare utforskas om det moderna fenomenet kan ses som en återkomst av en vy-baserad filmestetik, där den så annars vanligt narrativa konstruktionens dominans förflyttas till bakgrunden. Nyckelord Slow TV, sakte-TV, phantom ride, early cinema, cinema of attractions, tågresor, narration, mediearkeologi Innehåll 1. Inledning 1 1.1 Introduktion 1 1.2 Ämnesbeskrivning 2 1.3 Tidigare forskning 3 1.4 Syfte 5 1.5 Frågeställning 5 1.6 Material, metod och begrepp 5 Metod och teoretiska begrepp 5 Upplägg 8 Uppsatsspecifika begrepp 8 2. Phantom rides 9 ​ 2.1 Definition 9 2.2 Bakgrund 10 2.3 Utveckling och stil 11 2.4 Landskap och det natursköna 12 2.5 Filmnarrativets utveckling 13 2.6 The travelling shot 14 ​ 3 Tågresor i sakte-TV 15 3.1 Inledning 15 3.2 Bergensbanen minutt for minutt 16 ​ Programmets inledning och upplägg 17 Hypnotisk framfart och panoramiska vyer 20 Korsande linjer över tid och rum 21 Slutet 22 3.3 Flåmsbana minutt for minutt 22 ​ Programmet och resan 23 3.4 Nordlandsbanen minutt for minutt 25 ​ Programmet och resan 25 4.
    [Show full text]
  • Beating a Hasty Retreat
    The Winter 2017 Winter Sunday Services Beating a hasty retreat 8 am Eucharist Towards the end of October, the BBC showed Slow television 10 am Parish Eucharist a three-part series entitled ‘Retreat: followed by refreshments Before you start researching how your Meditations from a Monastery’. The series _____________________ television can pick-up Norwegian or Czech was part of what is called ‘slow television’: a channels, let me reassure you that BBC4 has Church Open term used to describe programmes which produced its own slow television. In 2014 it Unfortunately for the time being show ordinary events, at a slow pace with no showed a three-hour tour of London’s the Church has to be kept narrator or music to distract the viewer. This National Gallery, and has since produced a closed except for during phenomenon began in Norway in 2009 with a two-hour canal trip and a series on skills such services. For details please see seven-hour train journey from Bergen to Oslo as glass blowing and the making of similar article on page 2 being screened in objects by hand. _____________________ real time, with no All of these breaks, music or Christenings, programmes keep dialogue. It might to the slow Weddings, sound about as fun television rules of as watching paint Banns of Marriage no music, no dry, but it was please contact voiceover and incredibly popular, The Revd Felix Smith everything shown with 20% of the Telephone: 01903 753653 in real time. _____________________ population of Reviewers were Norway watching at Editor divided on these least part of the The Revd Felix Smith new programmes, programme.
    [Show full text]
  • (Culture Corner) Stein Fjell Contacts
    STEIN FJELL LUTEFISK AND MEATBALL DINNER KULTURHJØRNET (CULTURE CORNER) Nancy L. Dunn, Cultural Director It's that time of the year again – when the aroma of lutefisk and meatballs, etc. wafts from Faith Church in A synopsis of all officer positions for Stein Fjell Lodge Loveland, signaling Stein Fjell's wonderful annual will be presented briefly at our October lodge meeting. It Lutefisk Dinner. Some help is is very important for all members to see the value of what still needed for workers and food these office holders do and how they impact our lodge. donations! Sign up at the October The officers plan to explain their functions, activities, and lodge meeting or call Marian the responsibilities involved. In some cases, an office at 970.225.9035. might even be shared among two or more members. It is Members really appreciate the fact that they no up to our office holders to keep our members informed, longer have to make the meatballs, and contributed active, and happy with our lodge. Participating as an office $51.00 toward the meatball fund last month – if you holder assures that our lodge will successfully continue to haven't contributed, you’ll have another opportunity in grow. So, please attend this particular meeting and bring October to help defray the cost of buying our Swedish any ideas you may have for our "stone mountain" lodge, meatballs. ourselves, and our prosperity. STEIN FJELL SCHOLARSHIPS The Scholarship Committee chairman recommends that we give one Member Scholarship and one Communi- ty Scholarship this year, for $750 each, to graduating high school seniors.
    [Show full text]
  • 161894153.Pdf
    Trillo, Derek (2017)‘The flow of life’: photographing architecture as populated spaces. Doctoral thesis (PhD), Manchester Metropolitan University. Downloaded from: http://e-space.mmu.ac.uk/621298/ Usage rights: Creative Commons: Attribution-Noncommercial-No Deriva- tive Works 4.0 Please cite the published version https://e-space.mmu.ac.uk ‘The Flow of Life’: Photographing Architecture as Populated Spaces Derek Trillo A thesis submitted in partial fulfilment of the requirements of the Manchester Metropolitan University for the degree of Doctor of Philosophy PAHC Manchester School of Art December 2017 List of Contents iii Abstract iv Acknowledgements v List of Illustrations x Preface 1 Introduction 15 Chapter One: The Craven Image: A Bifurcation of Representations 43 Chapter Two: Drawing with light 65 Chapter Three: Representing temporality and movement in photography 97 Chapter Four: Exploratory practice 126 Chapter Five: Practice-driven critiques 152 Conclusion 163 Bibliography 176 Appendices ii Abstract Many critics have highlighted the gulf between the experience of architecture and its representations via photography, suggesting a more humanistic and temporal portrayal. My research questions whether, in pursuing alternatives to conventional, commercial architectural photography, a more dynamic view can be revealed, one that is closer to the experience of encountering the built environment: episodic, temporal and in flux. I believe temporality and motion are indicative of the life of a building: both habitually omitted from traditional commercial representations. Practical and conceptual challenges directed me to techniques depicting ‘still’ and ‘moving’, that intersect with several of photography’s discourses: the evidential value of images constructed over time, the perception of movement in still photography and negotiations between description and creativity.
    [Show full text]
  • In Real Time. Notes on New Expressions of Slowness Rosanna Gangemi
    Document généré le 1 oct. 2021 01:33 ETC MEDIA --> Voir l’erratum concernant cet article In Real Time. Notes on New Expressions of Slowness Rosanna Gangemi Numéro 102, juin–octobre 2014 URI : https://id.erudit.org/iderudit/72272ac Aller au sommaire du numéro Éditeur(s) Revue d'art contemporain ETC inc. ISSN 2368-030X (imprimé) 2368-0318 (numérique) Découvrir la revue Citer cet article Gangemi, R. (2014). In Real Time. Notes on New Expressions of Slowness. ETC MEDIA, (102), 41–43. © Revue d'art contemporain ETC Media, 2014 Ce document est protégé par la loi sur le droit d’auteur. L’utilisation des services d’Érudit (y compris la reproduction) est assujettie à sa politique d’utilisation que vous pouvez consulter en ligne. https://apropos.erudit.org/fr/usagers/politique-dutilisation/ Cet article est diffusé et préservé par Érudit. Érudit est un consortium interuniversitaire sans but lucratif composé de l’Université de Montréal, l’Université Laval et l’Université du Québec à Montréal. Il a pour mission la promotion et la valorisation de la recherche. https://www.erudit.org/fr/ Maija Saksman, Don’t Touch (Sisterhood Series), 2012. Video still. Courtesy of the artist. postmodern philosophical tradition.9 These trans- formations, which engender a slightly provoca- tive radicalism in intellectual pleasure, reveal their coherence only slowly; this is why time- based art, such as video and performance, has a privileged relation to slowness. Defining the scope of what can be increasingly described as a phenomenon provides us with a limited selec- tion of propositions in which time is perceived in its immanence, without speed changes, ruptures or loops: reality exposed as it is, or as it could plausibly be.
    [Show full text]
  • Nordens Språk Med Røtter Og Føtter
    1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 1 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 2 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 3 Nordens språk med røtter og føtter Redigert av Iben Stampe Sletten Nord 2004: 9 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 4 Nordens språk med røtter og føtter Nord 2004:9 © Nordisk Ministerråd, København 2004 ISBN 92-893-1042-1 Forlagsredaktør: Iben Stampe Sletten Grafisk projektledelse: Kjell Olsson Design: Carl-H.K. Zakrisson, www.polytype.dk Illlustrasjoner: Ivar Gjørup, www.egoland.dk Kart: John Fowlie/studio16a Trykk: Akaprint A/S, Århus 2005 Opplag: 2000 Trykt på miljøvennlig papir som oppfyller kravene i den nordiske miljøsvanemerkeordningen. Printed in Denmark Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Store Strandstræde 18 Store Strandstræde 18 DK-1255 København K DK-1255 København K Telefon (+45) 3396 0200 Telefon (+45) 3396 0400 Telefaks (+45) 3396 0202 Telefaks (+45) 3311 1870 www.norden.org Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Det nordiske språksamarbeidet ble opprettet i 1971 som et ble opprettet i 1952 som et Det språklige fellesskapet er Nordplus språk og dermed ha samarbeidsorgan mellom de samarbeidsorgan mellom de en grunnleggende forutsetning det overordnede ansvaret for nordiske lands regjeringer. folkevalgte forsamlinger og for det folkelige, kulturelle, programmet. Styringsgruppen Ministerrådet fremlegger for- regjeringer i Danmark, Island, økonomiske og politiske samar- for Nordisk Ministerråds språk- slag til Nordisk Råds sesjoner, Norge og Sverige. Finland kom beidet i Norden. Det språk- samarbeid, Nordens språkråd, viderefører rådets rekomman- med i 1955. Færøyenes, Grøn- politiske arbeidet ved Nordisk skal arbeide med utgangspunkt dasjoner, rapporterer til Nor- lands og Ålands delegasjoner Ministerråd koordineres og i følgende målsettinger: frem- disk Råd om samarbeidets inngår i henholdsvis Danmarks ledes av en styringsgruppe som me internordisk språkforstå- resultater og leder arbeidet Rikes og Finlands delegasjoner.
    [Show full text]
  • Arbeiderbevegelsen Og Kringkastingen 1925-40. Fra Konflikt Til Samarbeid
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979. Rolf W. Hansen Arbeiderbevegelsen og kringkastingen 1925-1940. Fra konflikt til samarbeid. Arbeiderradiobevegelsen Arbeiderradiobevegelsenvarendelavmellomkrigstidensorgani serte arbeiderbevegelse, og hadde som hovedformål å ivareta arbeidernes interesser som forbrukere av radioprogram og radiomateriell. Dette at arbeiderne dannet sine egne organisa­ sjoner i stedet for å slutte seg til borgerlige organisasjonstil- bud, var uttrykk for en alminnelig tendens i 20- og 30-årenes Norge. Flere og flere aktiviteter ble politisert, og Arbeidernes Lytterforbund føyde seg inn i rekken av særorganisasjoner som Arbeidernes Idrettsforbund, Folketeaterforeningen, Ar­ beidernes Avholdslandslag og Arbeidernes Opplysningsfor­ bund. Bakgrunnen I Norge ble regulær kringkastingsvirksomhet satt i gang våren 1925 i regi av det privateide Kringkastingsselskapet A/S. Ho­ vedaksjonærer i selskapet var de tre radiofirmaene Norsk Marconikompani, Norsk Telefunken og Western Electric, og pressen var representert ved NTB. Selskapet var underlagt konsesjon fra Handelsdepartementet og skulle i henhold til konsesjonsbestemmelsene foreta utsendelser av orienterende, opplysende, kunstnerisk og oppbyggende karakter. Ved et vedtak i selskapets styre i 1925 ble det også fastslått at kringka­ stingen måtte være politisk nøytral, uten at det ble fastsatt nærmere regler om dette. Den tidlige norske kringkastingen var i første rekke et byfe- nomen. Kringkastingsselskapet fikk enerett for 5 år til å drive en eller flere sendere i en omkrets av 150 km fra Oslo, og det 119 ble etterhvert opprettet en rekke reléstasjoner i byer som Fredrikstad, Rjukan, Notodden, Hamar og Porsgrunn. Etter et par år ble det også dannet lokale kringkastingsselskaper i Bergen, Ålesund og Tromsø. I nærheten av stasjonene gikk det an å få inn programmene på relativt rimelige krystallmottake- re, men utenom disse områdene var det nødvendig med dyre lampemottakere for å kunne høre noe.
    [Show full text]
  • Telenor Norge AS Og Telenor ASA – Konkurranseloven § 29, Jf
    Mottaker Offentlighet Deres ref.: Vår ref.: 2012/0204-274 Saksbehandler: Magnus Friis Reitan Dato: 21.06.2018 Saksansvarlig: Gjermund Nese Vedtak V2018-20 – Telenor Norge AS og Telenor ASA – konkurranseloven § 29, jf. § 11 og EØS-avtalen artikkel 54 1 Sakens bakgrunn 1.1 Oversikt (1) Konkurransetilsynet viser til varsel om ileggelse av overtredelsesgebyr 23. november 2016 og Telenor Norge AS og Telenor ASA sine merknader til varsel 7. april 2017, samt øvrig korrespondanse og kontakt i saken. (2) Konkurransetilsynet har funnet at Telenor Norge AS hadde en dominerende stilling i grossistmarkedet og i sluttbrukermarkedet for mobiltjenester i Norge i perioden fra 2010 til 2014. Konkurransetilsynet har videre funnet at Telenor Norge AS utilbørlig utnyttet sin dominerende stilling i strid med konkurranseloven § 11 og EØS-avtalen artikkel 54 gjennom omlegging av prisstrukturen i Tilleggsavtale 2 til Network Norways avtale om nasjonal gjesting i Telenors mobilnett. (3) Konkurransetilsynet har funnet at Telenor Norge AS utilbørlig utnyttet sin dominerende stilling fra inngåelsen av Tilleggsavtale 2 med Network Norway AS 18. august 2010, og frem til avtalen om nasjonal gjesting mellom Telenor Norge AS og Network Norway AS opphørte 30. juni 2014. Dette tidsrommet vil i det følgende bli omtalt som «den relevante perioden». (4) På denne bakgrunn ilegger Konkurransetilsynet i medhold av konkurranseloven § 29, jf. § 11 og EØS-avtalen artikkel 54, Telenor Norge AS og Telenor ASA et overtredelsesgebyr på 788 millioner kroner. 1.2 Nærmere om partene 1.2.1 Telenor ASA (5) Telenor ASA1 er morselskapet i Telenor-konsernet.2 Konsernet tilbyr tele-, data- og medie- tjenester i Norden, Sentral- og Øst-Europa og Asia.
    [Show full text]
  • Thomas Hellum Interview FINAL
    “What we do is not art, it is definitely storytelling”: An interview with producer Thomas Hellum on NRK’s Minutt for minutt television series1 A seven-hour train journey from Oslo to Bergen; twenty-four hours of salmon fishing on the first day of the season; a sixty-hour marathon of psalm-singing; 134 hours aboard a coastal ferry. “Slow TV” has emerged as the label for a series of long-duration programmes showcasing Norway’s landscape and traditions, conceived in 2009 as an experiment for NRK, the national public service broadcaster. Most of the shows have attracted over one million viewers, a fifth of the Norwegian population. In 2013, Slow TV (or sakte-tv in Norwegian) was declared Word of the Year by the Norwegian Language Council, and NRK’s international publicity webpage for the series also adopts this term as its title (NRK 2014). As a brand, Slow TV is useful as a marketing tool in an era of slow cinema, slow food, and anglophone fascination with cosy Scandinavian lifestyle concepts such as hygge (see Thomson 2016). However, focusing on the ostensible slowness of the programmes tends to elide what is genuinely radical about the series: the long duration of these televisual events, and the implications of their length for their design, production, broadcasting, consumption and reception. Indeed, the interest of the producers in experimenting with duration as opposed to pace is implicit in the Norwegian name for the series: Minutt for minutt (minute by minute). In this conversation, commissioned for this theme issue of Aniki, producer Thomas Hellum explains the concept, principles and working methods behind Minutt for minutt.
    [Show full text]