DOCSLIB.ORG

Arbeidsnotat Nr. 9/05 Utbygging Av Digitalt Bakkenett I Norge

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Arbeidsnotat Nr. 9/05 Utbygging Av Digitalt Bakkenett I Norge Arbeidsnotat nr. 9/05 Utbygging av digitalt bakkenett i Norge - NRK og TV 2s motiver av Kjersti Lyngtun Hansen Anja Elise Øijordsbakken Husebø SNF prosjekt 1303 ”Konvergens mellom IT, medier og telekommunikasjon: Konkurranse- og mediepolitiske utfordringer” Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd SIØS – Senter for internasjonal økonomi og skipsfart SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, FEBRUAR 2005 ISSN 1503 - 2140 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. SIØS – SENTER FOR INTERNASJONAL ØKONOMI OG SKIPSFART SIØS - Senter for internasjonal økonomi og skipsfart - er et felles senter for Norges Handelshøyskole (NHH) og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF), med ansvar for undervisning, fri forskning, oppdragsforskning og forskningsformidling innen områdene skipsfartsøkonomi og internasjonal økonomi. Internasjonal økonomi SIØS arbeider med alle typer spørsmål knyttet til internasjonal økonomi og skipsfart, og har særskilt kompetanse på områdene internasjonal realøkonomi (handel, faktorbevegelser, økonomisk integrasjon og næringspolitikk), internasjonal makroøkonomi og internasjonal skattepolitikk. Forskningen ved senteret har i den senere tid vært dominert av prosjekter som har til hensikt å bidra til økt innsikt i globale, strukturelle problemer og virkninger av regional økonomisk integrasjon. Videre deltar man også aktivt i prosjekter som omhandler offentlig økonomi, nærings- og konkurransepolitikk. Internasjonal transport Et annet sentralt arbeidsområde for SIØS er internasjonal transport. På dette feltet har studier av konkurranseforholdet mellom ulike transportbærere i Europa og mulighetene for økt bruk av sjøtransport for å avlaste det landbaserte transportnettverket på kontinentet stått sentralt. Maritim forskning SIØS ser det som sin oppgave å være et bindeledd mellom den maritime næring og forskningsmiljøet ved SNF og NHH, og har gjennomført en serie prosjekter finansiert av Norges Rederiforbund, direkte rettet inn mot rederier og andre maritime bedrifter. Denne typen prosjekter har blant annet studert norske rederiers multinasjonale virksomhet, skipsbygging i Nord-Europa, og konkurransen i fergemarkedene. Kompetansebase SIØS’ kompetansebase består av forskere ved SNF og assosierte medarbeidere ved NHH, samt ledende internasjonale økonomer som er knyttet til senteret gjennom langsiktige forbindelser. I løpet av de siste årene har man ved SIØS fått frem fem doktorgrader innen internasjonal økonomi og skipsfart, og staben inkluderer for tiden doktorgradsstipendiater. Nettverk Senteret er involvert i flere større EU-prosjekter, og samarbeider med sentrale forsknings- og utdanningsinstitusjoner over hele Europa. Spesielt nær kontakt har man med London School of Economics, Handelshögskolan i Stockholm, Graduate Institute of International Studies, Geneve og University of Strathclyde, Glasgow. Den vitenskapelige staben ved SIØS deltar i flere internasjonale forskningsnettverk, og har vært blant de fremste i Europa til å ta initiativ til dannelse av nettverk. ii Utbygging av digitalt bakkenett i Norge – NRK og TV 2s motiver av Kjersti Lyngtun Hansen og Anja Elise Øijordsbakken Husebø Sammendrag Målet med utredningen er å analysere NRK og TV 2s motiver ved utbyggingen av det digitale bakkenettet. Vi identifiserer både mediepolitiske- og økonomiske motiver. I forhold til medievitenskap finner vi at hensynet til allmennkringkasting vil være sentralt for både NRK og TV 2, blant annet fordi man bruker allmennkringkastingskravene til å posisjonere seg i markedet. De økonomiske motivene har sin bakgrunn i teori om bedriftservervelse og vi identifiserer både ledelsesmotiver og profittmotiver. Ulike profittmuligheter undersøkes videre ved hjelp av teori for vertikale relasjoner, og vi finner at integrasjonen mellom NRK og TV 2 vil kunne øke profitten blant annet ved eliminering av eksternaliteter. Det er dog problematisk å prise innholdstilbudet i fjernsynsmarkedet og potensialet for profitt vil i stor grad knytte seg til tilleggstjenester. Det er vanskelig å konkludere med ett hovedmotiv, men det er ikke tvil om at NRK og TV 2 vil styrke sin posisjon i det norske fjernsynsmarkedet og kanskje vil overføre sin produsentmakt videre til distribusjonsleddet. iii Forord Denne utredningen ble sluttført før konsesjonen for utbygging av det digitale bakkenettet ble tildelt. I forbindelse med analysen av motivene til Norges Televisjon AS, som er eneste søker, har vi dessverre ikke lykkes å få informasjon og respons fra de involverte aktørene på våre henvendelser, og alle konklusjonene vi trekker vil være basert på uttalelser i media eller ha teoretisk forankring. Det ville helt klart vært en styrke dersom vi hadde kunnet basere konklusjonene på mer informasjon fra selskapene. Dette vil trolig uansett være informasjon selskapene av strategiske årsaker ikke ønsker å gi fra seg, fordi verken potensialet i det digitale bakkenettet eller regulering og andre forutsetninger er fastsatt. Siden utbyggingen har stor interesse i media har det til gjengjeld ikke vært vanskelig å finne opplysninger om denne. Vi vil gjerne takke vår veileder Hans Jarle Kind for gode og konstruktive innspill, samt oppmuntring underveis, og professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, Helge Østbye, for god hjelp og velvillighet til å dele av faget og sin kunnskap med oss. iv INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITTEL 1 .......................................................................................................................................................... 1 INTRODUKSJON .................................................................................................................................................. 1 1.1 Problemstilling.............................................................................................................................................. 1 1.2 Motiv for utredningen ................................................................................................................................... 2 1.3 Innhold og metode ........................................................................................................................................ 2 KAPITTEL 2 .......................................................................................................................................................... 5 DET NORSKE FJERNSYNSMARKEDET........................................................................................................... 5 2.1 Innledning ..................................................................................................................................................... 5 2.2 Aktører i det norske markedet....................................................................................................................... 5 2.3 Eierskap og finansiering................................................................................................................................ 8 2.4 Distribusjon................................................................................................................................................. 11 2.5 Norges Televisjon (NTV) ........................................................................................................................... 13 2.6 Oppsummering............................................................................................................................................ 14 KAPITTEL 3 ........................................................................................................................................................ 15 DET DIGITALE BAKKENETTET...................................................................................................................... 15 3.1 Innledning ................................................................................................................................................... 15 3.2 Det digitale bakkenettet............................................................................................................................... 15 3.2.1 Digitalt fjernsyn ................................................................................................................................... 16 3.2.2 Digital signaloverføring ....................................................................................................................... 18 3.3 Konvergens og nettsynergier....................................................................................................................... 20 3.4 Oppsummering............................................................................................................................................ 20 KAPITTEL 4 ........................................................................................................................................................ 21 DEN POLITISKE PROSESSEN .......................................................................................................................... 21 4.1 Innledning ................................................................................................................................................... 21 4.2 Den politiske prosessen............................................................................................................................... 21 4.2.1 Hovedtrekkene i den politiske prosessen: ...........................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Årsrapport Innholdsoversikt / NRK 2007
    07 Årsrapport INNHOLDSOVERSIKT / NRK 2007 FORORD 3 DRAMA 32 KANALER 62 Om fjernsynsdrama 33 NRK1 63 NYHETER 4 Berlinerpoplene 33 NRK2 64 Ny design og innholdsprofil 5 Utradisjonell seing 34 NRK3 64 Nye NRK2 5 Kodenavn hunter 35 NRK Super 64 Bred valgdekning 6 Størst av alt 36 NRK P1 65 Nyheter på nrk.no 6 Radioteateret 36 NRK P2 66 Nyheter på P1 8 NRK P3 66 Nyheter på P2 8 FAKTA & VITENSKAP 38 Andre kanaler 67 Osenbanden på P3 8 Faktajournalistikk i NRK 39 NRK Sport 67 Internasjonale nyheter 9 Spekter 39 NRK Jazz 67 SKUP-pris til Dagsrevyen 9 Puls — i tre kanaler 40 NRK Båtvær 67 Egenproduksjon 9 Jordmødre 40 NRK Gull 67 yr.no 41 NRK Super 67 BARN 10 Ekstremværuka 42 NRK 5.1 68 Super på tv 11 Radiodokumentaren 43 Alltid Klassisk 68 Superbarn 11 Alltid Nyheter 68 Superstore 12 MINORITETER 44 Alltid Folkemusikk 68 Super på radio 13 10 års jubilant på tv 45 NRK mP3 68 Super på nett 13 Dokumentarer om det flerkulturelle 45 P3 Urørt 68 Spiller.no 13 Norge NRK P1 Oslofjord 68 Melodi Grand Prix Jr 14 Bollywoodsommer 46 NRK Sámi Radio 69 Dokumentar og drama for 14 Kvener 46 NRK1 Tegnspråk 69 barn og unge Musikk 46 NRK Stortinget 69 Ettermiddagstilbud for unge 14 Språklig og kulturelt mangfold i NRK 47 NRK som podkast 69 Nrk.no 69 SPORT 15 LIVSSYN 48 Språkarbeid og nynorskbruk i NRK 70 Vinteridrett 16 Livssyn i faste programmer 49 Teksting av programmer 70 Sportsnyheter 16 Det skjedde i de dager 49 Sportsportalen 16 Salmer til alle tider 49 Ung sport 17 Morgenandakten på P1 49 Fotball på fjernsyn og radio 17 Mellom Himmel og jord 49 Bakrommet
    [Show full text]
  • Beretning 1938
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1938 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET , o LO 1939 ARB EID ER X E S•. \ K TIE T R Y K K ER I I HOLD FORTEG EL E Side Cenlralstyret og landsstyret ..... ...... .......... 4 Partikon toret 5 Representasjon ........ ........... ............... 5 Utvalg og komiteer ....... ..... ................... 6 Orgarusasjonsoversikt . .. .. .. 7 Agitasjonen . .. .. .. .. .. .. .. 8 Foredragsturneer . 9 Enkeltforedrag . .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 13 1ste Maidagen . ........ .... ...... ... ............... 18 Det nordiske samarbeid ........... ............... 26 Den Sosialistiske Arbeiderinternasjonale ...... .... 27 Vedlak av landsstyret .... ............... ........... 30 Conrad Mohrs Legat ............................. 33 Arbeiderbevegelsens monument ... .... ............. 33 Forhandlinger med Norges kommunistiske Parti om samling ......................... .............. 33 Arbeiderbladet . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 37 Arbeidernes Pressekontor 38 Arbeiderbevegelsens pressefond . .. .. .. 38 Det 20. århundre .................................... 38 Partipressen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 38 By- og herredslaget ......... ...................... 40 Kvinnesekretariatet . .. .. .. .. .... .. 42 Agitasjonen i hær og flåte . ........................ 45 Arbeidernes Ungdomsfylking ........................ 46 Fram-Fylkingen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 48 Sosialistisk Skolelag . ............................... 52 Arbeiderbevegelsens Arkiv ............. ......... 53 Arbeidernes Justisfond ...................... .....
    [Show full text]
  • From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (Eds.)
    From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) RIPE @ 2007 NORDICOM From Public Service Broadcasting to Public Service Media From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) NORDICOM From Public Service Broadcasting to Public Service Media RIPE@2007 Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) © Editorial matters and selections, the editors; articles, individual con- tributors; Nordicom ISBN 978-91-89471-53-5 Published by: Nordicom Göteborg University Box 713 SE 405 30 GÖTEBORG Sweden Cover by: Roger Palmqvist Cover photo by: Arja Lento Printed by: Livréna AB, Kungälv, Sweden, 2007 Environmental certification according to ISO 14001 Contents Preface 7 Jo Bardoel and Gregory Ferrell Lowe From Public Service Broadcasting to Public Service Media. The Core Challenge 9 PSM platforms: POLICY & strategY Karol Jakubowicz Public Service Broadcasting in the 21st Century. What Chance for a New Beginning? 29 Hallvard Moe Commercial Services, Enclosure and Legitimacy. Comparing Contexts and Strategies for PSM Funding and Development 51 Andra Leurdijk Public Service Media Dilemmas and Regulation in a Converging Media Landscape 71 Steven Barnett Can the Public Service Broadcaster Survive? Renewal and Compromise in the New BBC Charter 87 Richard van der Wurff Focus on Audiences. Public Service Media in the Market Place 105 Teemu Palokangas The Public Service Entertainment Mission. From Historic Periphery to Contemporary Core 119 PSM PROGRAMMES: strategY & tacticS Yngvar Kjus Ideals and Complications in Audience Participation for PSM. Open Up or Hold Back? 135 Brian McNair Current Affairs in British Public Service Broadcasting. Challenges and Opportunities 151 Irene Costera Meijer ‘Checking, Snacking and Bodysnatching’.
    [Show full text]
  • Hystad, Halvdan Ramsdal.Pdf
    Sammendrag Denne oppgaven setter søkelys på utbredelsen og bruk av internett over bredbåndstilkoblinger i norske hustander og bedrifter. I oppgaven beskrives ett paradigmeskifte for tradisjonelle formidlingsvirksomheter innen nyhets- og underholdningsmedieformidling. Internett som verktøy viser til å ha endret spillereglene i interaksjonen mellom formidlingsvirksomheter og deres kunder. Mange aktører leter etter nye, effektive og lønnsomme organisasjonsstrukturer for å møte den nye hverdagen. Utviklingstrekkene som synes klare i denne oppgaven er at man går mer og mer i retning av at produksjon og konsumpsjon av innhold i stadig større grad blir digitalisert. Samtidig er en modnet gruppe av internettbruker i ferd med å ta del i å skape sin egen nyhets og underholdningshverdag. Dette har delvis kommet som en årsak av tilgjengeligheten til internett, som er høy, og delvis ved at stadig flere produkter og tjenester orienterer seg mot internett som formidlings- og salgskanal. Oppgaven viser til en rekke eksempler på selskaper, tjenester og applikasjoner som over de siste 5 årene har vert med å prege utviklingsretningen. Videre presenteres noen konsepter og applikasjoner som kan være med å prege den fremtidige utviklingen. Avslutningsvis blir det gitt en skisse over de endringer i organisasjonsstruktur og tilordning til markedene moderne formidlingsvirksomheter i en media 2.0 hverdag kan ta inn over seg og planlegge i sine effektiviserings- og restruktureringsplaner som er aktuelle med hensyn på konjunktursvingninger som skyldes finanskrisen
    [Show full text]
  • Converged Markets
    Converged Markets - Converged Power? Regulation and Case Law A publication series of the Market power becomes an issue for European and media services and enabling services, platforms and European Audiovisual Observatory national law makers whenever market players acquire a converged services, and fi nally distribution services. degree of power which severely disturbs the market balance. In this sense, the audiovisual sector is no The eleven countries were selected for this study because exception. But this sector is different in that too much they either represented major markets for audiovisual market power may not only endanger the competitive media services in Europe, or because they developed out- parameters of the sector but may also become a threat side the constraints of the internal market, or because they had some interesting unique feature, for example to the freedom of information. It is this latter aspect the ability to attract major market players despite lacking which turns market power into a particularly sensitive an adequately sized market. issue for the audiovisual sector. National legislators and regulators backed by national courts seek solutions The third part brings in the economic background in the adapted to this problem. form of different overviews concerning audience market shares for television and video online. This data puts the This IRIS Special issue is deals with the regulation of legal information into an everyday context. market power in the audiovisual sector in Europe. The fourth and fi nal part seeks to tie together the common The fi rst part of this IRIS Special explores the European threads in state regulation of media power, to work Union’s approach to limiting media power, an approach out the main differences and to hint to some unusual still dominated by the application of competition law.
    [Show full text]
  • Høring - Opplegg for Utlysning Av Konsesjon Til Utbygging Og Drift Av Digitalt Bakke- Nett for Fjernsyn
    Dato: 8. april 2002 Høring - opplegg for utlysning av konsesjon til utbygging og drift av digitalt bakke- nett for fjernsyn Konkurransetilsynet viser til Kultur- og kirkedepartementets (KKD) høring om ovennevn- te. KKDs høringsfrist er 12. april 2002. Konkurransetilsynet har fått oversendt høringen fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD). AADs frist for merknader er 8. april 2002. De tekniske, økonomiske, juridiske og politiske problemstillingene i denne saken er omfat- tende og kompliserte. I forhold til dette vil Konkurransetilsynet påpeke at høringsnotatet kunne vært mer utfyllende og presist. Høringen består av én side der opplegget for konse- sjonsutlysningen presenteres punktvis. På flere av punktene er det rom for ulike tolkninger. Konkurransetilsynets høringssvar må ses i lys av dette. Tilsynets kommentarer til enkelte av punktene i høringen følger nedenfor. All kapasitet i de tre multipleksene som foreløpig er klargjort skal disponeres av én aktør. Konkurransetilsynet forstår vilkåret dithen at det bare skal være én aktør som får konsesjon for utbygging og drift av et digitalt bakkenett. I den daglige driften av nettet kan denne ak- tøren disponere kapasiteten blant annet ved å tildele økt kapasitet til enkelte kanaler og mindre kapasitet til andre kanaler innenfor samme multipleks, avhengig av hvilke pro- grammer som sendes og hvilken kapasitet som er nødvendig for å gi tilfredsstillende lyd- og bildekvalitet. Et mulig alternativ vil være å la flere aktører bygge og drive digitale bakkenett, eksempel- vis ved å tildele hver aktør én multipleks hver. En slik løsning ville gitt sterkere konkur- ranse om å tilby kapasitet for digitale bakkesendinger. Uten et samarbeid mellom tilbyder- ne av slik kapasitet risikerer man imidlertid at det samlede tilbudet i det digitale bakkenet- tet blir svekket i forhold til andre kringkastingsnett, at kostnadene ved utbygging blir større enn ellers og at frekvensressursene utnyttes uoptimalt.
    [Show full text]
  • The State Ownership Report 2019
    The State Ownership Report 2019 Contents The Minister’s introduction 7 Category Goal of the highest possible Scope and key figures 8 return over time and where Key issues for the State as owner 16 the State no longer has a How the State exercises its ownership 22 A sustainable portfolio for 1 rationale for its ownership long-term value creation 34 Ambita AS 42 Baneservice AS 43 Entra ASA 44 Flytoget AS 45 Giek kredittforsikring AS 46 Mesta AS 47 Category Goal of the highest possible return over time and where the State has a special 2 rationale for its ownership Aker Kværner Holding AS 50 Argentum Fondsinvesteringer AS 51 DNB ASA 52 Eksportfinans Norway ASA 53 Electronic chart centre AS 54 Equinor ASA 55 Investinor AS 56 Kommunalbanken AS 57 Kongsberg Gruppen ASA 58 Mantena AS 59 Nammo AS 60 Norsk Hydro ASA 61 Nysnø Klimainvesteringer AS 62 Posten Norge AS 63 Statkraft SF 64 Telenor ASA 65 Vygruppen AS 66 Yara International ASA 67 Category Goal of the most efficient possible attainment of 3 public policy goals Andøya Space Center AS 70 Simula Research Laboratory AS 104 Avinor AS 71 Siva – Selskapet for Industrivekst SF 105 Bane Nor SF 72 Space Norway AS 106 Bjørnøen AS 73 Statnett SF 107 Carte Blanche AS 74 Statskog SF 108 Den Nationale Scene 75 Staur gård AS 109 Andøya Space Center AS 76 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 110 Den Norske Opera & Ballett AS 76 Talent Norge AS 111 Avinor AS 77 Trøndelag Teater AS 112 Eksportkreditt Norge AS 77 Universitetssenteret på Svalbard AS 113 Enova 78 Vinmonopolet AS 114 Entur AS 79 Fiskeri- og
    [Show full text]
  • Håndbok for KOSTRA- Rapportering 2006
    70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2006 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp ved Kongsvinger: filuttrekk for KOSTRA- NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 rapportering, regnskap Telefaks: 62 88 50 30 Oktober 2006 E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er åttende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med
    [Show full text]
  • Must-Carry Rules, and Access to Free-DTT
    Access to TV platforms: must-carry rules, and access to free-DTT European Audiovisual Observatory for the European Commission - DG COMM Deirdre Kevin and Agnes Schneeberger European Audiovisual Observatory December 2015 1 | Page Table of Contents Introduction and context of study 7 Executive Summary 9 1 Must-carry 14 1.1 Universal Services Directive 14 1.2 Platforms referred to in must-carry rules 16 1.3 Must-carry channels and services 19 1.4 Other content access rules 28 1.5 Issues of cost in relation to must-carry 30 2 Digital Terrestrial Television 34 2.1 DTT licensing and obstacles to access 34 2.2 Public service broadcasters MUXs 37 2.3 Must-carry rules and digital terrestrial television 37 2.4 DTT across Europe 38 2.5 Channels on Free DTT services 45 Recent legal developments 50 Country Reports 52 3 AL - ALBANIA 53 3.1 Must-carry rules 53 3.2 Other access rules 54 3.3 DTT networks and platform operators 54 3.4 Summary and conclusion 54 4 AT – AUSTRIA 55 4.1 Must-carry rules 55 4.2 Other access rules 58 4.3 Access to free DTT 59 4.4 Conclusion and summary 60 5 BA – BOSNIA AND HERZEGOVINA 61 5.1 Must-carry rules 61 5.2 Other access rules 62 5.3 DTT development 62 5.4 Summary and conclusion 62 6 BE – BELGIUM 63 6.1 Must-carry rules 63 6.2 Other access rules 70 6.3 Access to free DTT 72 6.4 Conclusion and summary 73 7 BG – BULGARIA 75 2 | Page 7.1 Must-carry rules 75 7.2 Must offer 75 7.3 Access to free DTT 76 7.4 Summary and conclusion 76 8 CH – SWITZERLAND 77 8.1 Must-carry rules 77 8.2 Other access rules 79 8.3 Access to free DTT
    [Show full text]
  • Nordens Språk Med Røtter Og Føtter
    1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 1 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 2 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 3 Nordens språk med røtter og føtter Redigert av Iben Stampe Sletten Nord 2004: 9 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 4 Nordens språk med røtter og føtter Nord 2004:9 © Nordisk Ministerråd, København 2004 ISBN 92-893-1042-1 Forlagsredaktør: Iben Stampe Sletten Grafisk projektledelse: Kjell Olsson Design: Carl-H.K. Zakrisson, www.polytype.dk Illlustrasjoner: Ivar Gjørup, www.egoland.dk Kart: John Fowlie/studio16a Trykk: Akaprint A/S, Århus 2005 Opplag: 2000 Trykt på miljøvennlig papir som oppfyller kravene i den nordiske miljøsvanemerkeordningen. Printed in Denmark Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Store Strandstræde 18 Store Strandstræde 18 DK-1255 København K DK-1255 København K Telefon (+45) 3396 0200 Telefon (+45) 3396 0400 Telefaks (+45) 3396 0202 Telefaks (+45) 3311 1870 www.norden.org Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Det nordiske språksamarbeidet ble opprettet i 1971 som et ble opprettet i 1952 som et Det språklige fellesskapet er Nordplus språk og dermed ha samarbeidsorgan mellom de samarbeidsorgan mellom de en grunnleggende forutsetning det overordnede ansvaret for nordiske lands regjeringer. folkevalgte forsamlinger og for det folkelige, kulturelle, programmet. Styringsgruppen Ministerrådet fremlegger for- regjeringer i Danmark, Island, økonomiske og politiske samar- for Nordisk Ministerråds språk- slag til Nordisk Råds sesjoner, Norge og Sverige. Finland kom beidet i Norden. Det språk- samarbeid, Nordens språkråd, viderefører rådets rekomman- med i 1955. Færøyenes, Grøn- politiske arbeidet ved Nordisk skal arbeide med utgangspunkt dasjoner, rapporterer til Nor- lands og Ålands delegasjoner Ministerråd koordineres og i følgende målsettinger: frem- disk Råd om samarbeidets inngår i henholdsvis Danmarks ledes av en styringsgruppe som me internordisk språkforstå- resultater og leder arbeidet Rikes og Finlands delegasjoner.
    [Show full text]
  • Arbeiderbevegelsen Og Kringkastingen 1925-40. Fra Konflikt Til Samarbeid
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979. Rolf W. Hansen Arbeiderbevegelsen og kringkastingen 1925-1940. Fra konflikt til samarbeid. Arbeiderradiobevegelsen Arbeiderradiobevegelsenvarendelavmellomkrigstidensorgani serte arbeiderbevegelse, og hadde som hovedformål å ivareta arbeidernes interesser som forbrukere av radioprogram og radiomateriell. Dette at arbeiderne dannet sine egne organisa­ sjoner i stedet for å slutte seg til borgerlige organisasjonstil- bud, var uttrykk for en alminnelig tendens i 20- og 30-årenes Norge. Flere og flere aktiviteter ble politisert, og Arbeidernes Lytterforbund føyde seg inn i rekken av særorganisasjoner som Arbeidernes Idrettsforbund, Folketeaterforeningen, Ar­ beidernes Avholdslandslag og Arbeidernes Opplysningsfor­ bund. Bakgrunnen I Norge ble regulær kringkastingsvirksomhet satt i gang våren 1925 i regi av det privateide Kringkastingsselskapet A/S. Ho­ vedaksjonærer i selskapet var de tre radiofirmaene Norsk Marconikompani, Norsk Telefunken og Western Electric, og pressen var representert ved NTB. Selskapet var underlagt konsesjon fra Handelsdepartementet og skulle i henhold til konsesjonsbestemmelsene foreta utsendelser av orienterende, opplysende, kunstnerisk og oppbyggende karakter. Ved et vedtak i selskapets styre i 1925 ble det også fastslått at kringka­ stingen måtte være politisk nøytral, uten at det ble fastsatt nærmere regler om dette. Den tidlige norske kringkastingen var i første rekke et byfe- nomen. Kringkastingsselskapet fikk enerett for 5 år til å drive en eller flere sendere i en omkrets av 150 km fra Oslo, og det 119 ble etterhvert opprettet en rekke reléstasjoner i byer som Fredrikstad, Rjukan, Notodden, Hamar og Porsgrunn. Etter et par år ble det også dannet lokale kringkastingsselskaper i Bergen, Ålesund og Tromsø. I nærheten av stasjonene gikk det an å få inn programmene på relativt rimelige krystallmottake- re, men utenom disse områdene var det nødvendig med dyre lampemottakere for å kunne høre noe.
    [Show full text]
  • Telenor Norge AS Og Telenor ASA – Konkurranseloven § 29, Jf
    Mottaker Offentlighet Deres ref.: Vår ref.: 2012/0204-274 Saksbehandler: Magnus Friis Reitan Dato: 21.06.2018 Saksansvarlig: Gjermund Nese Vedtak V2018-20 – Telenor Norge AS og Telenor ASA – konkurranseloven § 29, jf. § 11 og EØS-avtalen artikkel 54 1 Sakens bakgrunn 1.1 Oversikt (1) Konkurransetilsynet viser til varsel om ileggelse av overtredelsesgebyr 23. november 2016 og Telenor Norge AS og Telenor ASA sine merknader til varsel 7. april 2017, samt øvrig korrespondanse og kontakt i saken. (2) Konkurransetilsynet har funnet at Telenor Norge AS hadde en dominerende stilling i grossistmarkedet og i sluttbrukermarkedet for mobiltjenester i Norge i perioden fra 2010 til 2014. Konkurransetilsynet har videre funnet at Telenor Norge AS utilbørlig utnyttet sin dominerende stilling i strid med konkurranseloven § 11 og EØS-avtalen artikkel 54 gjennom omlegging av prisstrukturen i Tilleggsavtale 2 til Network Norways avtale om nasjonal gjesting i Telenors mobilnett. (3) Konkurransetilsynet har funnet at Telenor Norge AS utilbørlig utnyttet sin dominerende stilling fra inngåelsen av Tilleggsavtale 2 med Network Norway AS 18. august 2010, og frem til avtalen om nasjonal gjesting mellom Telenor Norge AS og Network Norway AS opphørte 30. juni 2014. Dette tidsrommet vil i det følgende bli omtalt som «den relevante perioden». (4) På denne bakgrunn ilegger Konkurransetilsynet i medhold av konkurranseloven § 29, jf. § 11 og EØS-avtalen artikkel 54, Telenor Norge AS og Telenor ASA et overtredelsesgebyr på 788 millioner kroner. 1.2 Nærmere om partene 1.2.1 Telenor ASA (5) Telenor ASA1 er morselskapet i Telenor-konsernet.2 Konsernet tilbyr tele-, data- og medie- tjenester i Norden, Sentral- og Øst-Europa og Asia.
    [Show full text]