DOCSLIB.ORG

Telenor Norge AS Og Telenor ASA – Konkurranseloven § 29, Jf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Telenor Norge AS Og Telenor ASA – Konkurranseloven § 29, Jf Mottaker Offentlighet Deres ref.: Vår ref.: 2012/0204-274 Saksbehandler: Magnus Friis Reitan Dato: 21.06.2018 Saksansvarlig: Gjermund Nese Vedtak V2018-20 – Telenor Norge AS og Telenor ASA – konkurranseloven § 29, jf. § 11 og EØS-avtalen artikkel 54 1 Sakens bakgrunn 1.1 Oversikt (1) Konkurransetilsynet viser til varsel om ileggelse av overtredelsesgebyr 23. november 2016 og Telenor Norge AS og Telenor ASA sine merknader til varsel 7. april 2017, samt øvrig korrespondanse og kontakt i saken. (2) Konkurransetilsynet har funnet at Telenor Norge AS hadde en dominerende stilling i grossistmarkedet og i sluttbrukermarkedet for mobiltjenester i Norge i perioden fra 2010 til 2014. Konkurransetilsynet har videre funnet at Telenor Norge AS utilbørlig utnyttet sin dominerende stilling i strid med konkurranseloven § 11 og EØS-avtalen artikkel 54 gjennom omlegging av prisstrukturen i Tilleggsavtale 2 til Network Norways avtale om nasjonal gjesting i Telenors mobilnett. (3) Konkurransetilsynet har funnet at Telenor Norge AS utilbørlig utnyttet sin dominerende stilling fra inngåelsen av Tilleggsavtale 2 med Network Norway AS 18. august 2010, og frem til avtalen om nasjonal gjesting mellom Telenor Norge AS og Network Norway AS opphørte 30. juni 2014. Dette tidsrommet vil i det følgende bli omtalt som «den relevante perioden». (4) På denne bakgrunn ilegger Konkurransetilsynet i medhold av konkurranseloven § 29, jf. § 11 og EØS-avtalen artikkel 54, Telenor Norge AS og Telenor ASA et overtredelsesgebyr på 788 millioner kroner. 1.2 Nærmere om partene 1.2.1 Telenor ASA (5) Telenor ASA1 er morselskapet i Telenor-konsernet.2 Konsernet tilbyr tele-, data- og medie- tjenester i Norden, Sentral- og Øst-Europa og Asia. Mobilvirksomhet er Telenor-konsernets hovedinntekt, med ca. 200 millioner mobilabonnenter og egen mobilvirksomhet i 12 land. 1 Org.nr. 982 463 718, adresse Snarøyveien 30, 1360 Fornebu. 2 I dette varselet vil henvisning til Telenor-konsernet omfatte alle selskap som direkte eller indirekte kontrolleres av Telenor ASA. 2 (6) Forgjengeren til Telenor-konsernet er Telegrafverket (senere Televerket). Telegrafverket ble etablert i 1855 som et statlig eid monopol med oppgave å drive telefon- og telegrafvirksomhet i Norge. Telenor-navnet ble innført i 1995 etter at Televerket ble omdannet til et statlig aksjeselskap i 1994. Selskapet ble børsnotert i 2000 som Telenor ASA. Den norske staten er fremdeles majoritetseier i Telenor ASA, med en aksjeandel på 54 prosent. (7) Telenor ASA har siden 2006 vært utpekt av ekommyndighetene som eneste tilbyder med sterk markedsstilling i grossistmarkedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett i Norge. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet3 har derfor pålagt Telenor ASA særskilte forpliktelser, herunder å gi tilgang til selskapets mobilnett på nærmere angitte vilkår.4 (8) Foruten å være den klart største mobiltilbyderen i Norge, er Telenor-konsernet gjennom sine datterselskaper også den ledende norske leverandøren av fasttelefoni, bredbånd til privat- og bedriftskunder, og av en rekke grossisttjenester innen tele. Telenor-konsernets driftsinntekter i Norge i 2017 var om lag 25,9 milliarder kroner.5 (9) Sentrale heleide datterselskaper av Telenor ASA i Norge er Telenor Norge AS (omtales nærmere nedenfor), Canal Digital Norge AS (TV-leverandør via satellitt og kabel), Telenor Inpli AS (leverandør av nettverkstjenester) og Norkring AS (eier og driver av bakkebasert kringkasting for TV og radio). Telenor-konsernet eier videre 33,33 prosent av kringkastingsselskapet RiksTV AS. 1.2.2 Telenor Norge AS (10) Telenor Norge AS6 tilbyr mobiltelefoni, mobilt bredbånd, fast bredbånd og fasttelefoni, med tilknyttede produkter og tjenester til privat- og bedriftskunder. Dette tilbys gjennom merkevarene Telenor, Talkmore, og Dipper.7 I grossistmarkedet tilbyr Telenor Norge AS blant annet tilgang til overføringskapasitet, bredbåndsnett og mobilnett.8 (11) Telenor Norge AS er eid av Telenor Mobile Holding AS (50,4 prosent) og Telenor Networks Holding AS (49,6 prosent), som begge er heleide datterselskaper av Telenor ASA. (12) Ved utgangen av 2009 overtok Telenor Telecom Solutions AS selskapene Telenor Mobil AS, Telenor Bedrift AS og Telenor Privat AS.9 Det fusjonerte selskapet endret navn til Telenor Norge AS (heretter Telenor).10 (13) Frem til overtakelsen var det Telenor Mobil AS som eide og drev Telenor-konsernets mobilnett i Norge.11 Referanser til Telenor vil i vedtaket også omfatte forgjengeren Telenor Mobil AS, der det er relevant. Videre vil referanser til Telenor ASAs status som tilbyder med sterk markedsstilling i grossistmarkedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett, som omtalt i avsnitt (7), også gjøre seg gjeldende for Telenor. (14) Telenors driftsinntekter i 2016 var om lag 24,7 milliarder kroner.12 3 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er tilsynsmyndighet for tilbydere av post- og teletjenester. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet het Post- og Teletilsynet frem til 1. januar 2015. I dette varselet benyttes Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som betegnelse, også der det vises til vedtak og prosesser som gjelder for perioden da navnet var Post- og teletilsynet. 4 Se nærmere om reguleringen i kapittel 4.3. 5 Jf. Telenor Group Årsrapport 2017, s. 60. Beløpet gjelder segment «Norge» og utelater segmentene «Broadcast», «Øvrige Virksomheter» og «Elimineringer». I Telenor Group Årsrapport 2015, s 62, som var siste årsrapport hvor Telenor rapporterte all omsetning i Norge, var omsetningen i Norge på 32,5 milliarder kroner. 6 Org. nr. 976 967 631, adresse Snarøyveien 30, 1360 Fornebu. 7 For en fullstendig oversikt over Telenors sluttbrukerprodukter se www.telenor.no. 8 For en fullstendig oversikt over Telenors grossistprodukter se www.telenorwholesale.no. 9 Jf. Telenor Group Årsrapport 2009 s. 105, fotnote 1. 10 Jf. Telenor Group Årsrapport 2009 s. 105, fotnote 1, og kunngjøring i Brønnøysundregisteret 17. desember 2009. 11 Telenor Mobil AS var heleid av Telenor Mobile Holding AS som igjen var heleid av Telenor ASA. 12 Jf. omsetningstall hentet fra årsregnskap i Brønnøysundregisteret. 3 1.3 Nærmere om øvrige foretak 1.3.1 Tele2 Norge AS (opphørt) (15) Tele2 Norge AS13 (heretter Tele2) ble etablert i 1995 som et heleid datterselskap av Tele2 Sverige AB, og var en del av Tele2-konsernet.14 (16) Tele2 leverte tjenester innen mobiltelefoni, fasttelefoni og mobilt bredbånd i Norge til privat- og bedriftskunder. Tele2 kjøpte i september 2007 halvparten av aksjene i Mobile Norway AS (omtalt nedenfor). Mobile Norway AS ble da et fellesforetak mellom Tele2 og Network Norway AS (omtalt nedenfor), med det formål å samarbeide om å bygge et tredje mobilnett i Norge. (17) Tele2 Sverige AB inngikk 21. juli 2011 avtale med de største aksjonærene i Network Norway AS om erverv av 66,65 prosent av aksjene i Network Norway AS. Tele2-konsernet overtok dermed kontroll over Network Norway AS og over fellesforetaket Mobile Norway AS. (18) Tele2-konsernet har følgelig drevet virksomhet i Norge gjennom Tele2, og senere også Network Norway AS og Mobile Norway AS. TeliaSonera AB overtok Tele2 i 2015, se avsnitt (24). Etter oppkjøpet opphørte Tele2-konsernets virksomhet i Norge. Tele2 ble omgjort til TeliaSonera AS, og merkevaren Tele2 ble lagt ned i løpet av 2015. (19) Driftsinntektene til Tele2 var i 2014 ca. 1,5 milliarder kroner.15 1.3.2 Network Norway AS (opphørt) (20) Network Norway AS16 (heretter Network Norway) ble opprettet i 2005, og leverte mobilabonnement og andre mobile kommunikasjonsløsninger i Norge til privat- og bedriftskunder. (21) Network Norway startet utbyggingen av et tredje mobilnett i Norge gjennom selskapet Mobile Norway AS. Som nevnt i avsnitt (16) inngikk Network Norway og Tele2 samarbeid om utbyggingen i 2007, og Tele2 kjøpte 50 prosent av aksjene i Mobile Norway AS. (22) Konsernet Network Norway bestod av Network Norway AS, med merkenavnene Network Norway og One Call, og dets heleide datterselskap Lebara AS, med merkenavnet Lebara (senere MyCall).17 I tillegg eide Network Norway som nevnt halvparten av aksjene i nettutbyggingsselskapet Mobile Norway AS. (23) Som nevnt i avsnitt (17) ble Network Norway kjøpt av Tele2 Sverige AB i 2011, og ble dermed en del av Tele2-konsernet. (24) TeliaSonera AB og Tele2 Sverige AB avtalte 4. juli 2014 at TeliaSonera AB skulle erverve samtlige aksjer i Tele2 og Network Norway. Konkurransetilsynet tillot foretaks- sammenslutningen på vilkår, herunder at immaterielle rettigheter knyttet til foretaksnavnet og varemerket Network Norway ble solgt til Ice Communication Norge AS (heretter Ice). Salget skulle også omfatte samtlige kunder under varemerket Network Norway, og basestasjoner mv. tilhørende Mobile Norway.18 TeliaSonera AB overtok Network Norways merkevarer One Call og MyCall. (25) Network Norways totale driftsinntekter i 2014 var om lag 2,2 milliarder kroner.19 13 Tele2 Norge AS hadde org.nr. 974 534 703. 14 Tele2 Sverige AB er igjen heleid av Tele2 AB. Tele2 AB er morselskap i Tele2-konsernet, som tilbyr mobiltelefoni, fasttelefoni, mobilt bredbånd og fast bredbånd, og har virksomhet i syv land i Europa, i tillegg til Kasakhstan. 15 Jf. omsetningstall hentet fra årsregnskap i Brønnøysundregisteret. 16 Network Norway hadde org.nr. 983 714 463. 17 Network Norway kjøpte One Call og Lebara i desember 2007. 18 Se Konkurransetilsynets vedtak V2015-1, av 5. februar 2015. 19 Jf. omsetningstall hentet fra årsregnskap i Brønnøysundregisteret. 4 1.3.3 Mobile Norway AS (opphørt) (26) Mobile Norway AS20 (heretter Mobile Norway), tidligere
Load more

Recommended publications
  • Arbeidsnotat Nr. 9/05 Utbygging Av Digitalt Bakkenett I Norge
    Arbeidsnotat nr. 9/05 Utbygging av digitalt bakkenett i Norge - NRK og TV 2s motiver av Kjersti Lyngtun Hansen Anja Elise Øijordsbakken Husebø SNF prosjekt 1303 ”Konvergens mellom IT, medier og telekommunikasjon: Konkurranse- og mediepolitiske utfordringer” Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd SIØS – Senter for internasjonal økonomi og skipsfart SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, FEBRUAR 2005 ISSN 1503 - 2140 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. SIØS – SENTER FOR INTERNASJONAL ØKONOMI OG SKIPSFART SIØS - Senter for internasjonal økonomi og skipsfart - er et felles senter for Norges Handelshøyskole (NHH) og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF), med ansvar for undervisning, fri forskning, oppdragsforskning og forskningsformidling innen områdene skipsfartsøkonomi og internasjonal økonomi. Internasjonal økonomi SIØS arbeider med alle typer spørsmål knyttet til internasjonal økonomi og skipsfart, og har særskilt kompetanse på områdene internasjonal realøkonomi (handel, faktorbevegelser, økonomisk integrasjon og næringspolitikk), internasjonal makroøkonomi og internasjonal skattepolitikk. Forskningen ved senteret har i den senere tid vært dominert av prosjekter som har til hensikt å bidra til økt innsikt i globale, strukturelle problemer og virkninger av regional økonomisk integrasjon. Videre deltar man også aktivt i prosjekter som omhandler offentlig
    [Show full text]
  • Beretning 1938
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1938 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET , o LO 1939 ARB EID ER X E S•. \ K TIE T R Y K K ER I I HOLD FORTEG EL E Side Cenlralstyret og landsstyret ..... ...... .......... 4 Partikon toret 5 Representasjon ........ ........... ............... 5 Utvalg og komiteer ....... ..... ................... 6 Orgarusasjonsoversikt . .. .. .. 7 Agitasjonen . .. .. .. .. .. .. .. 8 Foredragsturneer . 9 Enkeltforedrag . .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 13 1ste Maidagen . ........ .... ...... ... ............... 18 Det nordiske samarbeid ........... ............... 26 Den Sosialistiske Arbeiderinternasjonale ...... .... 27 Vedlak av landsstyret .... ............... ........... 30 Conrad Mohrs Legat ............................. 33 Arbeiderbevegelsens monument ... .... ............. 33 Forhandlinger med Norges kommunistiske Parti om samling ......................... .............. 33 Arbeiderbladet . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 37 Arbeidernes Pressekontor 38 Arbeiderbevegelsens pressefond . .. .. .. 38 Det 20. århundre .................................... 38 Partipressen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 38 By- og herredslaget ......... ...................... 40 Kvinnesekretariatet . .. .. .. .. .... .. 42 Agitasjonen i hær og flåte . ........................ 45 Arbeidernes Ungdomsfylking ........................ 46 Fram-Fylkingen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 48 Sosialistisk Skolelag . ............................... 52 Arbeiderbevegelsens Arkiv ............. ......... 53 Arbeidernes Justisfond ...................... .....
    [Show full text]
  • Nordens Språk Med Røtter Og Føtter
    1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 1 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 2 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 3 Nordens språk med røtter og føtter Redigert av Iben Stampe Sletten Nord 2004: 9 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 4 Nordens språk med røtter og føtter Nord 2004:9 © Nordisk Ministerråd, København 2004 ISBN 92-893-1042-1 Forlagsredaktør: Iben Stampe Sletten Grafisk projektledelse: Kjell Olsson Design: Carl-H.K. Zakrisson, www.polytype.dk Illlustrasjoner: Ivar Gjørup, www.egoland.dk Kart: John Fowlie/studio16a Trykk: Akaprint A/S, Århus 2005 Opplag: 2000 Trykt på miljøvennlig papir som oppfyller kravene i den nordiske miljøsvanemerkeordningen. Printed in Denmark Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Store Strandstræde 18 Store Strandstræde 18 DK-1255 København K DK-1255 København K Telefon (+45) 3396 0200 Telefon (+45) 3396 0400 Telefaks (+45) 3396 0202 Telefaks (+45) 3311 1870 www.norden.org Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Det nordiske språksamarbeidet ble opprettet i 1971 som et ble opprettet i 1952 som et Det språklige fellesskapet er Nordplus språk og dermed ha samarbeidsorgan mellom de samarbeidsorgan mellom de en grunnleggende forutsetning det overordnede ansvaret for nordiske lands regjeringer. folkevalgte forsamlinger og for det folkelige, kulturelle, programmet. Styringsgruppen Ministerrådet fremlegger for- regjeringer i Danmark, Island, økonomiske og politiske samar- for Nordisk Ministerråds språk- slag til Nordisk Råds sesjoner, Norge og Sverige. Finland kom beidet i Norden. Det språk- samarbeid, Nordens språkråd, viderefører rådets rekomman- med i 1955. Færøyenes, Grøn- politiske arbeidet ved Nordisk skal arbeide med utgangspunkt dasjoner, rapporterer til Nor- lands og Ålands delegasjoner Ministerråd koordineres og i følgende målsettinger: frem- disk Råd om samarbeidets inngår i henholdsvis Danmarks ledes av en styringsgruppe som me internordisk språkforstå- resultater og leder arbeidet Rikes og Finlands delegasjoner.
    [Show full text]
  • Arbeiderbevegelsen Og Kringkastingen 1925-40. Fra Konflikt Til Samarbeid
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979. Rolf W. Hansen Arbeiderbevegelsen og kringkastingen 1925-1940. Fra konflikt til samarbeid. Arbeiderradiobevegelsen Arbeiderradiobevegelsenvarendelavmellomkrigstidensorgani serte arbeiderbevegelse, og hadde som hovedformål å ivareta arbeidernes interesser som forbrukere av radioprogram og radiomateriell. Dette at arbeiderne dannet sine egne organisa­ sjoner i stedet for å slutte seg til borgerlige organisasjonstil- bud, var uttrykk for en alminnelig tendens i 20- og 30-årenes Norge. Flere og flere aktiviteter ble politisert, og Arbeidernes Lytterforbund føyde seg inn i rekken av særorganisasjoner som Arbeidernes Idrettsforbund, Folketeaterforeningen, Ar­ beidernes Avholdslandslag og Arbeidernes Opplysningsfor­ bund. Bakgrunnen I Norge ble regulær kringkastingsvirksomhet satt i gang våren 1925 i regi av det privateide Kringkastingsselskapet A/S. Ho­ vedaksjonærer i selskapet var de tre radiofirmaene Norsk Marconikompani, Norsk Telefunken og Western Electric, og pressen var representert ved NTB. Selskapet var underlagt konsesjon fra Handelsdepartementet og skulle i henhold til konsesjonsbestemmelsene foreta utsendelser av orienterende, opplysende, kunstnerisk og oppbyggende karakter. Ved et vedtak i selskapets styre i 1925 ble det også fastslått at kringka­ stingen måtte være politisk nøytral, uten at det ble fastsatt nærmere regler om dette. Den tidlige norske kringkastingen var i første rekke et byfe- nomen. Kringkastingsselskapet fikk enerett for 5 år til å drive en eller flere sendere i en omkrets av 150 km fra Oslo, og det 119 ble etterhvert opprettet en rekke reléstasjoner i byer som Fredrikstad, Rjukan, Notodden, Hamar og Porsgrunn. Etter et par år ble det også dannet lokale kringkastingsselskaper i Bergen, Ålesund og Tromsø. I nærheten av stasjonene gikk det an å få inn programmene på relativt rimelige krystallmottake- re, men utenom disse områdene var det nødvendig med dyre lampemottakere for å kunne høre noe.
    [Show full text]
  • Objektivitet I Massmedier
    OBJEKTIVITET I MASSMEDIER 1977 STATSVETENSKAPLIG TIDSKRIFT REDAKTIONSSEKRETERARE OCH ANSVARIG UTGIVARE Torbjörn Vallinder, Lund Redaktionsutskott: Redaktionssekreteraren samt professorerna Nils Stjernquist och Håkan Strömberg, Lund Biträdande redaktionssekreterare Lennart Lundquist, Lund Tidskriftens ombud vid de statsvetenskapliga institutionerna Pär-Erik Back, Umeå Leif Lewin, Uppsala Sören Holmberg, Göteborg Gunnar Wallin, Stockholm Tidskriften utkommer med fyra häften om året och tryckes med bidrag från Statens råd för samhällsforskning Prenumeration sker hos Statsvetenskaplig Tidskrifts expedition, Lund (postgiro nr 27 95 65-6) Prenumerationspriset för 1977 är 58,80 kr inkl. moms. Pris för enstaka häfte 17,65 inkl. moms. Universitetsstuderande erhåller abonnemang till nedsatt pris efter hänvändelse till vederbörande lärare Expeditionens och redaktionens adress: Fack, 220 05 Lund 5, tel. (046) 12 41 00 ankn. 616 Eftertryck av; tidskriftens artiklar och övriga innehåll utan angivande av källan förbjudes. Lund i januari 1977 FAHLBECKSKA STIFTELSEN INNEHÅLL 169 173 195 203 213 217 ÖVERSIKTER OCH MEDDELANDEN Massmedieforskning i Norden I. Av Kai Kronvall 223 Massmedieforskning i Norden II. Av Torbjörn Vallinder. 224 Massmedieforskning i Sverige. Av Erik Nordahl Svendsen 226 230 231 237 238 241 243 . 245 Objektivitet i massmedier Svenska TidningsutgivarefÖreningens kommitté för masskommunikationsforskning (MASSK) och Sveriges Radio anordnade den 25 januari 1977 i Stockholm en konferens orh objektivitet i press, radio och TV. Föredrag hölls därvid av i tur och ordning utbildningsledare Kjeld Veirup, Dan­ marks Radio, Köpenhamn, professor Göran Her- merén, Filosofiska instutionen, Lunds universi­ tet, professor Jörgen Westerståhl, Statsvetenskap­ liga instutionen, Göteborgs universitet, docent Bengt Nerman, Journalisthögskolan, Stockholm, fil. dr Dan Lundberg, Sveriges Radio/PUB, Stock­ holm, fil. lic. Jan Magnus Fahlström, Dagens Ny­ heters ledaravdelning, Stockholm.
    [Show full text]
  • Med Hjartet På Rette Staden Staden På Rette Med Hjartet
    : Kringkastingsringen Postboks Grønland KRING K ASTINGSRINGEN 50 ÅR. 50 ASTINGSRINGEN - MED HJARTET PÅ RETTE STADEN • KRINGKASTINGSRINGEN 50 ÅR 1955 - 2005 - 1955 .5,1*.$67,1*6 5,1*(1 • 3/2005 kringkastingsringframside.indd 1 17-09-05 16:55:19 Kringkastingsringen © 2005 Boka er trykt med tilskot frå Norsk kulturfond, Sandefjord og Sandar Mållags legat, Anne Røflo og Alf Andre Longvas Fond og Oslo Nye Sparebanks Fond. Tr ykk: GAN Grafisk Omslag: Øystein Vidnes Typografi og ombrekking: Tormod Strømme ISBN 82-90645-08-2 Med hjartet på rette staden Kringkastingsringen 50 år 1955-2005 Redigert av Tormod Strømme og Marit Aakre Tennø Særnummer av Kringom 3/2005 Kringkastingsringen 2005 Føreord Med hjartet på rette staden «Med hjartet på rette staden» heiter ein riktig å nytta jubileumsåret til å samla trå- serie som går på NRK 1 på laurdagskvel- dane i arbeidet til Kringkastingsringen dei den. I beste sendetid sender den største siste 50 åra. fjernsynskanalen i Noreg ein serie teksta på Men festskriftet er ikkje berre eit histo- nynorsk. Det får ikkje mykje merksemd, risk skrift. Like viktig som å sjå bakover er verken positiv eller negativ. Og kvifor det å peika framover og gje kunnskap og skulle det få det? Er det ikkje like naturleg kveik til vidare arbeid. I festskriftet har fag- at NRK skal teksta programma på nynorsk folk skrive om språk i media. Korleis stoda som på bokmål? I dag kanskje, men det har er for nynorsk, samisk og dialektar i pressa ikkje kome av seg sjølv. Om ikkje Kring- og kringkastinga. Og fleire av dei kjende kastingsringen hadde teke til orde mot riks- nynorskstemmene frå radio og fjernsyn målspropagandaen på femtitalet og kravd fortel om sine erfaringar.
    [Show full text]
  • I Privatretten Utgitt Av Institutt for Privatrett Ved Universitetet I Oslo Nr
    Nytt i privatretten Utgitt av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo Nr. 1/2019 – 21. årgang 1/2019 Nr. ARBEIDSRETT pet Norwegian Air Norway AS (NAN) er arbeidsgiver for dem. Kravet var begrunnet i ulovlig innleie, jf. Plassering av arbeidsgiveransvar i konsern arbeidsmiljøloven (aml.) § 14‑12 (1), og i læren om – HR-2018-2371-A Norwegian arbeidsgiveransvar på særskilt grunnlag. Den langvarige og konfliktfylte omstruktureringen Saken gjaldt spørsmålet om arbeidsgiveransvar for danner bakgrunnen for tvisten. De tillitsvalgte ble andre selskaper i et konsern enn dem arbeidstakerne først involvert fra høsten 2013, da det hadde vært arbei‑ formelt var ansatt i. Tvisten gjaldt piloter og kabin‑ det en tid med omstruktureringen. Pilotene ble først personell tilknyttet konsernet som gjerne kalles «fly‑ virksomhetsoverdratt til NAN i november 2013, mens selskapet Norwegian». Opprinnelig ble flyvirksom‑ det pågikk megling om revisjon av pilotenes tariffav‑ heten drevet av det som i dag er konsernets morselskap, tale og en rettstvist om deres pensjonsordning. Kabin‑ Norwegian Air Shuttle ASA (NAS), og arbeidstaker‑ personellet ble virksomhetsoverdratt til CSN i mars ne var ansatt der. Etter internasjonal satsning og ut‑ 2014, parallelt med deres tariffoppgjør, der uenigheten videlser av flyflåten ble det besluttet å omdanne til en blant annet gjaldt om NAS skulle være part i avtalen. konsernstruktur, inndelt i ulike virksomhetsområder. Pilotene ble virksomhetsoverdratt på nytt i mars 2015, Flyvirksomheten drives nå av selskaper med driftstil‑ fra NAN til PSN, mens de var i streik og etter at fag‑ latelser knyttet til ulike land (air operator certificates, foreningen hadde varslet søksmål om at NAS var reell AOC).
    [Show full text]
  • 'Ways of Speaking' on Norwegian Radio 1935-1980
    Ways of Speaking on Norwegian Radio 1935-1980 A Study of Text Norm Evolution WENCHE VAGLE Within research on media discourse, the in- radio texts that have been produced and terest in the historical dimension has been transmitted up through the decades. The growing over the last decade or so. There radios text norms is an indirect route to is an awareness that mass media genres the social settings and functions that this change over time. However, empirical re- medium has fostered, and ultimately to its search on historical shifts in meaning pat- cultural significance. If genres are the terns in mass media discourse is just begin- drive belts from the history of society to ning to emerge. A minute part of this fresh the history of language (Bakhin, quoted ground will be covered in this article, from Fairclough 1992:126), then the his- which reports from an on-going research tory of a society can be surveyed through project on text conventions in radio discourse. the evolution of its genre system, as it is More precisely, the issue to be addressed is articulated by shifts in communicative pat- the unfolding of ways of speaking on terns. Norwegian public service radio in the pe- This article will present the over-all riod 19351980, which roughly covers the scope of a project with the working title era of The Norwegian Broadcasting Cor- Diachronic Shifts in Radio Discourse. Lin- porations (NRK) broadcasting monopoly guistic Interaction and Time-Space Trans- in Norway. What was referred to as text con- formations in Norwegian Radio 1935- ventions above can be rendered more tech- 1980.
    [Show full text]
  • Radio I Alderdommen
    Radio i alderdommen - En kvalitativ studie av radioens plass og betydning i eldres hverdag Masteroppgave i medievitenskap Kari Hørsand Nesheim Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Vår 2008 Forord Av mine fem år som student ved Universitetet i Bergen har det siste året på mastergraden vært det desidert beste. Dette ikke bare fordi jeg har fått jobbet med et selvstendig forskningsprosjekt hvor jeg selv har lagt premissene for arbeidet, men også mye takket være et svært godt miljø blant masterstudentene. Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke gjengen på pauserommet for et veldig morsomt år med mange fruktbare og mindre fruktbare diskusjoner og samtaler. En spesiell takk går her til Maria. En stor takk går selvfølgelig også til Helge Østbye, som har vært en tålmodig og dyktig veileder. Jeg vil også takke informantene, som tok vel imot meg, og gav raust av sin tid. Videre vil jeg takke Linda og Anita, som tok seg tid til å lese korrektur. Info-guttene må heller ikke glemmes, som har trådt til med teknisk assistanse ved behov. Sist, men ikke minst, vil jeg få takke Bestemor og hennes trofaste Philips radio (som avbildet på forsiden), som satte meg på ideen om å skrive om eldres radiobruk. Mor og far skal også ha en stor takk! Kari Hørsand Nesheim Bergen, 13. mai 2008 i Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING.................................................................................................................. 1 2 TIDLIGERE FORSKNING SOM KAN BELYSE ELDRES RADIOBRUK ............ 3 2.1 ELDRE OG RADIO
    [Show full text]
  • Kunstnerne Har Grunn Til Bekymring Knut Erik Friis Kunstnerne Hevder De Kan Miste Store Inntekter Om Forslag Til Ny Åndsverklov Blir Vedtatt
    Dagens Næringsliv | Torsdag 11. mai 2017 51 På nattbordet Kunstnerne har grunn til bekymring Knut Erik Friis Kunstnerne hevder de kan miste store inntekter om forslag til ny åndsverklov blir vedtatt. Etter min vurdering har de grunn til bekymring. Innlegg Irina Eidsvold- Tøien Alder: 46 Stilling: Partner, konsulent PWC – Du er kjent som korrupsjonsjeger og skal snart tiltre som gravesjef i Drammens Tidende. Men hva har omponister, du på nattbordet? skuespillere og – Heh heh. Jeg jobber hjemme filmregissører idag, så da kan jeg tjuvkikke på hevder at hva som ligger der. kunstnerne kan – Nærhet til kildene. Dette er det miste store beste. Kinntekter om forslag til ny – Der ligger det... seks bøker, åndsverklov blir vedtatt. ja. Styreleder i komponistforenin- – Leser du dem parallelt? Og gen, Jørgen Karlstrøm, mener handler de om det samme eller er enkelte bestemmelser i Dersom serien «tar av» (slik som «Skam» har gjort) og selges til andre land, vil serien gi inntekter til det en spredning? regjeringens forslag til ny selskapet – ikke rettighetshaverne. Etablerte og velfungerende forvaltningsorganisasjoner vil måtte – Jeg leser dem parallelt, ja. Det åndsverklov vil medføre at betale vederlag til kringkastingsselskapet, ikke opphavere og utøvere. Foto NRK er litt spredning, men alle er de inntekter tas fra kunstnere og ganske lettleste. gis til arbeidsgiverne og at havsrett som er nødvendig for at Bestemmelsen det er eller ble brukt på nye plattfor- – Hva ligger øverst? forslaget vil undergrave ansettelsesforholdet skal mest strid om har ikke mer, ga det nye inntekter også – Robert M. Pirsigs «Kunsten å kunstnernes kontroll over egne realiseres overdras til arbeidsgi- vært på høring, skriver for kunstneren, ikke bare vedlikeholde en motorsykkel».
    [Show full text]
  • Mediefakta 2/2013 Informasjon Fra
    mediefakta 2/2013 Informasjon fra www.medienorge.uib.no Norges største mediekonsern Hvilke medieselskaper er Norges største, målt etter omsetning Norge? Hvilke medier eier de, og hvem er de selv eid av? Hvordan ble de ulike selskapene etablert, og hvil- ken historie har de? Dette er noe av det du får svar på i dette nyhetsbrevet. Du finner omtaler av flere mediekonsern på www.medienorge.uib.no/fakta. Mediekonsern fordelt på type virksomhet i Norge 2012 TV 2 Gylden- Polaris Schibsted Egmont Gruppen Telenor Amedia NRK Bonnier MTG Get dal Media Papiraviser X (X) X X Nyheter på X X X x(X) X X X nett TV-kanaler X X (X) x X X X x TV/film- X x (x) x X x X x produksjon TV- (X) (X) X (X) X X distribusjon Nett- TV/video- x X X x x X X x strømming Radio (x) x X X x Magasin/ x X (x) x X ukepresse Bøker X X X X Kinodrift X (X) Film- X X distribusjon Musikk- x strømming Merk: X = Til stede med datterselskaper; (X) = Til stede med minoritetseid selskap; x = Virksomhet av liten betydning Kilder: Selskapene Schibsted Forretningsområdet mediehus omfatter også Schibsted Media Group er det Schibsted Forlag, det femte største forlagshu- største mediekonsernet i Norge set i Norge. og blant de tre største i Nor- Online rubrikk den. Selskapet har røttene sine De siste årene har annonseportaler på inter- i avisbransjen, men har med tiden vokst seg ut nett – online rubrikk – seilt opp som et hoved- over både avismediet og landegrensene.
    [Show full text]
  • Nord-Norgesadministrasjonen En Fellesadministrasjon for Nord-Norge 9
    Institutt for historie og religionsvitenskap Nord-Norgesadministrasjonen En fellesadministrasjon for Nord-Norge 9. april – 9.juni 1940 — Andreas Løhre Nybrott Masteroppgave i HIS-3900 30. mai 2014 Forord I forbindelse med arbeidet med denne oppgaven er det flere jeg vil takke for deres bidrag. Først vil jeg rette en takk til min veileder Hallvard Tjelmeland for faglige råd og den oppfølgingen jeg har fått i arbeidet med masteroppgaven. Deretter vil jeg takke Einar-Arne Drivenes for å ha kommet med ideen til oppgaven. Til slutt vil jeg takke masterstudentene ved institutt for historie og religion for korrekturlesing, god tilbakemelding og et godt studiemiljø. Til slutt – alle eventuelle feil og mangler i denne oppgaven er helt og holdent mine egne. i ii Innholdsfortegnelse Forord .................................................................................................................................................. i Innholdsfortegnelse .......................................................................................................................... iii Kapittel 1: Introduksjon .................................................................................................................... 1 1.1 Innledning: ................................................................................................................................. 1 1.2 Oppgavens problemstilling: ....................................................................................................... 2 1.2.1 Begrepet Nord-Norgesadministrasjonen: ...........................................................................
    [Show full text]