DOCSLIB.ORG

Nord-Norgesadministrasjonen En Fellesadministrasjon for Nord-Norge 9

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nord-Norgesadministrasjonen En Fellesadministrasjon for Nord-Norge 9 Institutt for historie og religionsvitenskap Nord-Norgesadministrasjonen En fellesadministrasjon for Nord-Norge 9. april – 9.juni 1940 — Andreas Løhre Nybrott Masteroppgave i HIS-3900 30. mai 2014 Forord I forbindelse med arbeidet med denne oppgaven er det flere jeg vil takke for deres bidrag. Først vil jeg rette en takk til min veileder Hallvard Tjelmeland for faglige råd og den oppfølgingen jeg har fått i arbeidet med masteroppgaven. Deretter vil jeg takke Einar-Arne Drivenes for å ha kommet med ideen til oppgaven. Til slutt vil jeg takke masterstudentene ved institutt for historie og religion for korrekturlesing, god tilbakemelding og et godt studiemiljø. Til slutt – alle eventuelle feil og mangler i denne oppgaven er helt og holdent mine egne. i ii Innholdsfortegnelse Forord .................................................................................................................................................. i Innholdsfortegnelse .......................................................................................................................... iii Kapittel 1: Introduksjon .................................................................................................................... 1 1.1 Innledning: ................................................................................................................................. 1 1.2 Oppgavens problemstilling: ....................................................................................................... 2 1.2.1 Begrepet Nord-Norgesadministrasjonen: ............................................................................ 2 1.2.2 Avgrensning: ........................................................................................................................ 3 1.2.3 Tidsperspektiv: .................................................................................................................... 3 1.2 Tidligere forskning og litteratur: ................................................................................................ 3 1.3 Kilder og metode: ....................................................................................................................... 5 Kapittel 2: Norge blir dratt med i den europeiske storkrigen........................................................ 9 2.1 Andre verdenskrig: ..................................................................................................................... 9 2.2 Krigen i Norge 9. april – 9. juni 1940 ...................................................................................... 10 2.3 Krigen i Nord-Norge 9. april – 9. juni 1940: ............................................................................ 12 2.4 Oppsummering: ........................................................................................................................ 14 Kapittel 3: Etableringen av Nord-Norgesadministrasjonen og dens oppgaver .......................... 16 3.1 Krigens første dager: ................................................................................................................ 16 3.2 Fylkesmann Gabrielsen tar over Nord-Norgesadministrasjonen: ............................................ 19 3.3 Administrasjonen oppgaver: .................................................................................................... 21 3.3.1 Næringsliv: ........................................................................................................................ 22 3.3.2 Finans: ............................................................................................................................... 23 3.3.3 Sikkerhet: .......................................................................................................................... 25 3.6 Oppsummering: ........................................................................................................................ 25 Kapittel 4: Kringkastingens og pressens rolle i Nord-Norge ....................................................... 27 4.1 Kringkastingen i Norge frem til krigen: ................................................................................... 27 4.2 Kringkastingen i Nord-Norge: .................................................................................................. 28 iii 4.3 Kringkastingen i 9. april 1940: ................................................................................................. 28 4.4 Delingen mellom Nord- og Sør-Norge: .................................................................................... 29 4.5 Et redskap for Nord-Norgesadministrasjonen: ......................................................................... 30 4.5.1 Administrasjon: ................................................................................................................. 31 4.5.2 Kringkastingens andre oppgaver: ...................................................................................... 33 4.6 NRK overtar kringkastingen: ................................................................................................... 36 4.7 Aviser i Nord-Norge: ................................................................................................................ 37 4.8 Pressesensur: ............................................................................................................................ 40 4.9 Oppsummering: ........................................................................................................................ 42 Kapittel 5: Nord-Norgesadministrasjonen og næringslivet ......................................................... 44 5.1 Næringslivet i Nord-Norge: ...................................................................................................... 45 5.2 Import og eksport til og fra Nord-Norge: ................................................................................. 47 5.3 Transport: ................................................................................................................................. 52 5.4 Fisket: ....................................................................................................................................... 57 5.5 Landbruk: ................................................................................................................................. 60 5.6 Industri i Nord-Norge: .............................................................................................................. 64 5.7 Oppsummering: ........................................................................................................................ 67 Kapittel 6: Tiltak angående helse, politiet og sikkerhet ................................................................ 68 6.1 Helsevesenet: ............................................................................................................................ 68 6.1.1 Medisiner: .......................................................................................................................... 69 6.1.2. Militær sanitet: ................................................................................................................. 71 6.2 Provisoriske politifullmakter: ................................................................................................... 71 6.3 Vaktstyrker: .............................................................................................................................. 73 6.4 Postkontroll: ............................................................................................................................. 74 6.5 Fare fra luften: .......................................................................................................................... 75 6.6 Evakuering: .............................................................................................................................. 78 6.7 Oppsummering: ........................................................................................................................ 79 iv Kapittel 7: Regjeringen ankommer Tromsø – nedleggelsen av Nord- Norgesadministrasjonen .................................................................................................................. 80 7.1 Ankomsten til Tromsø: ............................................................................................................. 80 7.2 Tromsø blir hovedstad: ............................................................................................................. 82 7.3 Nedleggelse av Nord-Norgesadministasjonen: ........................................................................ 84 7.4 Lokalbefolkningens holdninger til regjeringen: ....................................................................... 85 7.5 Avreise til England: .................................................................................................................. 90 7.6 Oppsummering: ........................................................................................................................ 92 Kapittel 8: Oppsummering og konklusjon ..................................................................................... 94 8.1 Redegjørelse av felttoget i Norge: ............................................................................................ 94 8.2 Etableringen av Nord-Norgesadministrasjonen og dens oppgaver: ......................................... 95 8.3 Kringkastingens og pressens rolle i Nord-Norge: .................................................................... 96 8.4
Load more

Recommended publications
  • Arbeidsnotat Nr. 9/05 Utbygging Av Digitalt Bakkenett I Norge
    Arbeidsnotat nr. 9/05 Utbygging av digitalt bakkenett i Norge - NRK og TV 2s motiver av Kjersti Lyngtun Hansen Anja Elise Øijordsbakken Husebø SNF prosjekt 1303 ”Konvergens mellom IT, medier og telekommunikasjon: Konkurranse- og mediepolitiske utfordringer” Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd SIØS – Senter for internasjonal økonomi og skipsfart SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, FEBRUAR 2005 ISSN 1503 - 2140 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. SIØS – SENTER FOR INTERNASJONAL ØKONOMI OG SKIPSFART SIØS - Senter for internasjonal økonomi og skipsfart - er et felles senter for Norges Handelshøyskole (NHH) og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF), med ansvar for undervisning, fri forskning, oppdragsforskning og forskningsformidling innen områdene skipsfartsøkonomi og internasjonal økonomi. Internasjonal økonomi SIØS arbeider med alle typer spørsmål knyttet til internasjonal økonomi og skipsfart, og har særskilt kompetanse på områdene internasjonal realøkonomi (handel, faktorbevegelser, økonomisk integrasjon og næringspolitikk), internasjonal makroøkonomi og internasjonal skattepolitikk. Forskningen ved senteret har i den senere tid vært dominert av prosjekter som har til hensikt å bidra til økt innsikt i globale, strukturelle problemer og virkninger av regional økonomisk integrasjon. Videre deltar man også aktivt i prosjekter som omhandler offentlig
    [Show full text]
  • Beretning 1938
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1938 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET , o LO 1939 ARB EID ER X E S•. \ K TIE T R Y K K ER I I HOLD FORTEG EL E Side Cenlralstyret og landsstyret ..... ...... .......... 4 Partikon toret 5 Representasjon ........ ........... ............... 5 Utvalg og komiteer ....... ..... ................... 6 Orgarusasjonsoversikt . .. .. .. 7 Agitasjonen . .. .. .. .. .. .. .. 8 Foredragsturneer . 9 Enkeltforedrag . .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 13 1ste Maidagen . ........ .... ...... ... ............... 18 Det nordiske samarbeid ........... ............... 26 Den Sosialistiske Arbeiderinternasjonale ...... .... 27 Vedlak av landsstyret .... ............... ........... 30 Conrad Mohrs Legat ............................. 33 Arbeiderbevegelsens monument ... .... ............. 33 Forhandlinger med Norges kommunistiske Parti om samling ......................... .............. 33 Arbeiderbladet . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 37 Arbeidernes Pressekontor 38 Arbeiderbevegelsens pressefond . .. .. .. 38 Det 20. århundre .................................... 38 Partipressen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 38 By- og herredslaget ......... ...................... 40 Kvinnesekretariatet . .. .. .. .. .... .. 42 Agitasjonen i hær og flåte . ........................ 45 Arbeidernes Ungdomsfylking ........................ 46 Fram-Fylkingen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 48 Sosialistisk Skolelag . ............................... 52 Arbeiderbevegelsens Arkiv ............. ......... 53 Arbeidernes Justisfond ...................... .....
    [Show full text]
  • Militære Veivalg 1940- 45 En Undersøkelse Av De Øverste Norske Militære Sj Efers Valg Mellom Motstand Og Samarbeid Under Okkupasjonen 1
    Kapittel8 Militære veivalg 1940- 45 En undersøkelse av de øverste norske militære sj efers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen 1 Lars Borgersrud2 Under en samtale tillot jeg meg å spørre ham so m gammel kamerat: «Er det fo r sent å gå sammen med Tyskl and mot England?>> Spørsmålet var uttrykk fo r mitt syn på hvordan utviklingen burde vært. Kon torsjefi Forsvarsdepartementet, major F.H Kjelstrup, 3 til statsråd B. Ljungberg 9· april I940 Mange nordmenn deltok i motstandskampen 1940-45, særlig på slutten av krigen. D et var annerledes i begynnelsen. Kri gslitteraturen gir inn­ trykk av at særlig offiserene var aktive, og at motstandskampen for deres del var en fortsettelse av felttoget i 1940. Men ser vi nærmere på motstanden i det okkuperte Norge, og særlig i den første tiden, så er førstei nntrykket et helt annet. Vi treffer på sjøfolk, arbeidere og funksjonærer innen transport og industri, håndverkere, 1 Militære veivalg 194D-1945er basen på en seminarrappon som ble present en ved lnstitun for sammen­ liknende poli tikk, Unive rsitetet i Bergen, 23.3· 98. 2 Lars Borgersrud, dr. philos . (Universitetet i Oslo 1995), har skrevet bl. a. Nødvendig innsats, 1997, Wol!weberorganisasjonen i Norge, 1995, Unngå å irritere fienden, 1981, og væ n bidragsyte r og redak­ sjonsko nsulent i N onk krigsleksikon 194D-1945 (Oslo 1995) Fra et samtidig manuskript som ble funnet i NS' arkiver av kaptein i FO 2 , Finn Nagell, og oversendt generalmajor Halvor Hansson i Forsvarets O verkommando 13. 12. 4 5· Han sendte den videre til Undersøkelseskommisjonen av 1945 (UK).
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • NTLEDELSEN Som Nevnt L94l Dannet Nygaardsr.Ord Arbeiderpartiets Blt Under {.Oh* Andre Regjering I R935
    80 7. HJEMMEFRONTLEDELSEN som nevnt l94l dannet Nygaardsr.ord Arbeiderpartiets blt under {.oh* andre regjering i r935. særrig ustabire og.uåårsiktrige poritist"'ø.rr"ra.-ni"tten hans hje hos de medremmer rå som nevnt som uu åi*u...o.0.n-.n som kontrorerte sen hos en gruppe generalstaben, videre Halvorsr næringrivsfort *,n rråJåe konrrolr ordenvernet, ou", o"'n'ititære vaktstyrker, sikkerhetsstyrkene of r.-uun"vaktene heiyesten gruppe og dessuten giorde en nazister seg gierdende. Sanimen rådmann med medremrå uu iiimurerordenen gikk de med planer om Øystein statskupp. Det skuile ga no"r.-å. Arbeiderparti rederne l^ a"tbre krart at Schjelder hadde innrån ,å pa et slmarbeid krefter Det *"a ,tlutre poritiske for nærin v' fremgå t"no"tr"n. on-,trng Hjemrnefronrila"rr"n tyske okkupasjonen under den T i_g 3u konespondanr"n-n'"ton, Hjemmefrontredersen Londonregieringen. Haakon Lie og noen år ti skririer i aof"n;,ig:rø"rrar,, om for et heryreside kupp: fiykten den bank 1928. H "Fryhen Arbeiderp for kupp.-praner ilengte inn i konsentrasjonsreirene. "samlingsprogram", I utkost tir den gang som nu ,]torn"'iå* på Grini iåren--rgls, au og der bre Halvorsen fremstående medtemri, * Arbeiderportiet H;#n;t og Kommunist_ seg sfyre i hadde sal beslutning Enheten i kampen und3r krigen har skapt enhet også i hampen etter tu{en den nasjonate enhet åe, * ,,"rli[* ;;r;;;;;å;##],n*,, krigen. som omgås med etementer Hvem st kunp-pranerfor å hindre enfri demåkratisiunikring. slik tendens tir kippmokeri"i strid Enlwer Den vel **a r-årg^ cr:åi"', og demorcratiske Jorfatning må Hart bekjenpes.
    [Show full text]
  • Nordens Språk Med Røtter Og Føtter
    1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 1 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 2 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 3 Nordens språk med røtter og føtter Redigert av Iben Stampe Sletten Nord 2004: 9 1_NO(1-74) nordisk (tryk7) 23/06/05 15:01 Side 4 Nordens språk med røtter og føtter Nord 2004:9 © Nordisk Ministerråd, København 2004 ISBN 92-893-1042-1 Forlagsredaktør: Iben Stampe Sletten Grafisk projektledelse: Kjell Olsson Design: Carl-H.K. Zakrisson, www.polytype.dk Illlustrasjoner: Ivar Gjørup, www.egoland.dk Kart: John Fowlie/studio16a Trykk: Akaprint A/S, Århus 2005 Opplag: 2000 Trykt på miljøvennlig papir som oppfyller kravene i den nordiske miljøsvanemerkeordningen. Printed in Denmark Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Store Strandstræde 18 Store Strandstræde 18 DK-1255 København K DK-1255 København K Telefon (+45) 3396 0200 Telefon (+45) 3396 0400 Telefaks (+45) 3396 0202 Telefaks (+45) 3311 1870 www.norden.org Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Det nordiske språksamarbeidet ble opprettet i 1971 som et ble opprettet i 1952 som et Det språklige fellesskapet er Nordplus språk og dermed ha samarbeidsorgan mellom de samarbeidsorgan mellom de en grunnleggende forutsetning det overordnede ansvaret for nordiske lands regjeringer. folkevalgte forsamlinger og for det folkelige, kulturelle, programmet. Styringsgruppen Ministerrådet fremlegger for- regjeringer i Danmark, Island, økonomiske og politiske samar- for Nordisk Ministerråds språk- slag til Nordisk Råds sesjoner, Norge og Sverige. Finland kom beidet i Norden. Det språk- samarbeid, Nordens språkråd, viderefører rådets rekomman- med i 1955. Færøyenes, Grøn- politiske arbeidet ved Nordisk skal arbeide med utgangspunkt dasjoner, rapporterer til Nor- lands og Ålands delegasjoner Ministerråd koordineres og i følgende målsettinger: frem- disk Råd om samarbeidets inngår i henholdsvis Danmarks ledes av en styringsgruppe som me internordisk språkforstå- resultater og leder arbeidet Rikes og Finlands delegasjoner.
    [Show full text]
  • The Know Norwaybook
    International and Comparative Studies in Education and Public Information Norway is a country of winter darkness and midnight sun, advanced technology, small towns and a few cities. It has a big The Know NORWAY Book government sector, free education and Background for Understanding the Country and Its People health services, and a modern and dynamic private sector. Pakistan and Afghanistan Edition Norway is home to large communities of Pakistani, Afghan and other immigrants and refugees. Norway is one of the world’s richest and most egalitarian societies. The country’s beauty has made tourism a major income-earner, and fishing, shipping and shipbuilding industries are still important. In the last generation, North Sea oil and gas production has made Norway one of the world’s largest oil exporters – and the Norwegians are now nicknamed “the blue-eyed sheikhs”. PRINTED IN PAKISTAN Mr.Books Atle Hetland Mr.Books Sang-e-Meel Sang-e-Meel The Know NORWAY Book Background for Understanding the Country and Its People Pakistan and Afghanistan Edition Atle Hetland Published in 2010 by Mr. Books Publishers and Booksellers, Islamabad, Pakistan www.mrbook.com.pk ISBN 969-516-166-9 This book, or part thereof, may not be reproduced in print or electronlic form without the permission from the author. Sections may, however, be reproduced for internal use by educational and research institutions and organizations, with reference given to the book. Copyright © Atle Hetland 2010 All rights reserved Author: Atle Hetland English Language and Editorial Consultant: Fiona Torrens-Spence Graphic Artist and Design: Salman Beenish Views expressed and analyses in this publication are those of the author.
    [Show full text]
  • The Forgotten Army
    The Forgotten Army The Norwegian Army-in-exile 1940-1945 Malik Christoffer Olsen Spring 2020 Master's thesis in Peace and Conflict Studies, Department of Archeology, Conservation and History, University of Oslo Word Count: 33590 All of us who, by the game of destiny, would become the main actors during the war years will someday be brought before the court of history. This verdict of history is unlikely to be the same as the one we are inclined to render today. The picture of what has happened in these years is incomplete and will continue to be so, but out of all this obscurity rises today and will always rise the image of men who had their own time’s and will have the future’s esteem and love. — Otto Ruge at the funeral of Carl Gustav Fleischer, 23 October 19451 1 “General Fleischers siste ferd”, ​Arbeiderbladet​, 24 October 1945 (my translation). 1 Summary Having been forced to leave Norway in early June 1940, Norwegian authorities decided to continue the fight against the Germans from the UK. The policy the Government settled on, however, was to contribute to the war effort primarily by making use of the naval and air forces at its disposal. Meanwhile, the Army would be given a low priority, barely having reached a size of 4,000 by the end of the war. This thesis looks at the decisions and factors that influenced the creation, organisation and employment of the Norwegian Army-in-exile. The questions it seeks to answer is why the Army remained numerically small in size, why it was barely used in combat operations and whether this was a continuation of Norwegian defence policy in the interwar years.
    [Show full text]
  • Arbeiderbevegelsen Og Kringkastingen 1925-40. Fra Konflikt Til Samarbeid
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979. Rolf W. Hansen Arbeiderbevegelsen og kringkastingen 1925-1940. Fra konflikt til samarbeid. Arbeiderradiobevegelsen Arbeiderradiobevegelsenvarendelavmellomkrigstidensorgani serte arbeiderbevegelse, og hadde som hovedformål å ivareta arbeidernes interesser som forbrukere av radioprogram og radiomateriell. Dette at arbeiderne dannet sine egne organisa­ sjoner i stedet for å slutte seg til borgerlige organisasjonstil- bud, var uttrykk for en alminnelig tendens i 20- og 30-årenes Norge. Flere og flere aktiviteter ble politisert, og Arbeidernes Lytterforbund føyde seg inn i rekken av særorganisasjoner som Arbeidernes Idrettsforbund, Folketeaterforeningen, Ar­ beidernes Avholdslandslag og Arbeidernes Opplysningsfor­ bund. Bakgrunnen I Norge ble regulær kringkastingsvirksomhet satt i gang våren 1925 i regi av det privateide Kringkastingsselskapet A/S. Ho­ vedaksjonærer i selskapet var de tre radiofirmaene Norsk Marconikompani, Norsk Telefunken og Western Electric, og pressen var representert ved NTB. Selskapet var underlagt konsesjon fra Handelsdepartementet og skulle i henhold til konsesjonsbestemmelsene foreta utsendelser av orienterende, opplysende, kunstnerisk og oppbyggende karakter. Ved et vedtak i selskapets styre i 1925 ble det også fastslått at kringka­ stingen måtte være politisk nøytral, uten at det ble fastsatt nærmere regler om dette. Den tidlige norske kringkastingen var i første rekke et byfe- nomen. Kringkastingsselskapet fikk enerett for 5 år til å drive en eller flere sendere i en omkrets av 150 km fra Oslo, og det 119 ble etterhvert opprettet en rekke reléstasjoner i byer som Fredrikstad, Rjukan, Notodden, Hamar og Porsgrunn. Etter et par år ble det også dannet lokale kringkastingsselskaper i Bergen, Ålesund og Tromsø. I nærheten av stasjonene gikk det an å få inn programmene på relativt rimelige krystallmottake- re, men utenom disse områdene var det nødvendig med dyre lampemottakere for å kunne høre noe.
    [Show full text]
  • Nasjonal Samling Og Partiets Ordførere I Tromsø 1940 Til 1945 I
    Roy-Arne Knudsen Nasjonal Samling og partiets Roy-Arne Knudsen Roy-Arne ordførere i Tromsø 1940 til 1945 Undertittel Masteroppgave i Master i historie Veileder: Jonas Scherner Masteroppgave Trondheim, mai 2017 Nasjonal Samling og partiets ordførere i Tromsø 1940 til 1945 i Tromsø Nasjonal Samling og partiets ordførere NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges I Forord Arbeidet med denne masteravhandlingen har vært en langvarig og lærerik prosess, og jeg vil takke alle som har gitt uvurderlig hjelp for å muliggjøre prosjektet. Takk til min veileder professor Jonas Scherner ved NTNU for raske og konkrete tilbakemeldinger. Under kildeinnsamlingen bidro de ansatte ved Riksarkivet i Oslo og særlig Johanne Lunga ved Tromsø kommunale arkiv med sin ekspertise. Dette lettet i stor grad et krevende arbeid. Jeg vil rette en stor takk til Bjørn E. Andreassen og Lise Robertsen for gode råd og støtte underveis. En ekstra takk går til Bjørn som i tillegg har lest korrektur. Takk til Joakim for kyndig datahjelp. På fem år med studier har jeg blitt kjent med mange flotte mennesker både ved UiT og NTNU, som på hver sin måte har bidratt til både et sosialt og faglig godt miljø. I denne sammenhengen går en spesiell takk til Therese, Eirik og Tobias. Oppmuntring fra familien ved Rune, Elisabeth og Kay-Espen har vært motiverende og til stor hjelp. Takk til Silje for tålmodighet, oppmuntring og enestående støtte. II Innhold Kapittel 1: Innledning ................................................................................................................. 1 1.1 Tema og problemstilling ................................................................................................... 1 1.2. Kilder ............................................................................................................................... 2 1.3.
    [Show full text]
  • Archived Content Information Archivée Dans Le
    Archived Content Information identified as archived on the Web is for reference, research or record-keeping purposes. It has not been altered or updated after the date of archiving. Web pages that are archived on the Web are not subject to the Government of Canada Web Standards. As per the Communications Policy of the Government of Canada, you can request alternate formats on the "Contact Us" page. Information archivée dans le Web Information archivée dans le Web à des fins de consultation, de recherche ou de tenue de documents. Cette dernière n’a aucunement été modifiée ni mise à jour depuis sa date de mise en archive. Les pages archivées dans le Web ne sont pas assujetties aux normes qui s’appliquent aux sites Web du gouvernement du Canada. Conformément à la Politique de communication du gouvernement du Canada, vous pouvez demander de recevoir cette information dans tout autre format de rechange à la page « Contactez-nous ». CANADIAN FORCES COLLEGE / COLLÈGE DES FORCES CANADIENNES CSC 29 / CCEM 29 MDS RESEARCH PROJECT / PROJET DE RECHERCE DE LA MED “NETWORK CENTRIC WARFARE – NORWEGIAN CHALLENGES” By / par Maj / capc Tohmas Brevick - Norwegian Army This paper was written by a student attending La présente étude a été rédigée par un stagiaire the Canadian Forces College in fulfilment of one du Collège des Forces canadiennes pour of the requirements of the Course of Studies. satisfaire à l'une des exigences du cours. The paper is a scholastic document, and thus L'étude est un document qui se rapporte au contains facts and opinions which the author cours et contient donc des faits et des opinions alone considered appropriate and correct for que seul l'auteur considère appropriés et the subject.
    [Show full text]
  • Ifsinfo0196 .Pdf (1.762Mb)
    IFS Info 1/1996 Sven G .. Holtsmark Great Power Guarantees or Sman State Cooperation? Atlanticism ami !European Regionalism in Norwegian !Foreign Policy, 1940m 1945 Introduction . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 5 Prewar Norwegian attitudes to Nordic and European regional cooperation ................................... 6 Sunuuer I 940: reorientation ofNorwegian foreign policy attitudes ................................................. 7 Trygve Lie and the introduction ofthe "Atlantic Policy" ................................................................. 8 Wladyslaw Sikorski and the idea ofa Central European Confederation ......................................... 8 The Nordic alternative ............................................................................................................... I 0 The Soviet Union in Norwegian wartime foreign policy planning .................................................. 13 Conclusion: great power guarantees or small power cooperation? ............................................... I 6 Notes ........................................................................................................................................ I9 IFS Into 1/96 3 Introduction the three great powers which were likely to play leading roles in Europe after the war. The policy formulation which started soon after Until the Second World War, Norway was a the Norwegian government's arrival in London in country with limited foreign policy
    [Show full text]