Alta Bataljon

NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1998: 12 Alta bataljon Rapport fra et utvalg nedsatt av Sosial- og helsedepartementet januar 1997 Avgitt til Sosial- og helsedepartementet 3. juni 1998 STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1998 Til Sosial- og helsedepartementet Utvalget ble nedsatt i januar 1997 med sikte på å vurdere rettighetene til krigspensjon for deltakerne i Alta bataljon, spesielt i lys av de gjeldende forskningsresultatene angående psykiske senskader. Arbeidet skulle ifølge mandatet ha vært avsluttet pr 31. desember 1997. Denne fris- ten er blitt overskredet med fem måneder. Det er særlig to grunner til dette. For det første gikk utvalget ut med et tilbud til alle gjenlevende veteraner fra Alta bataljon som var bosatt i Finnmark og enkelte andre steder, om en omfattende helseunder- søkelse utført av spesialister i psykiatri og allmennmedisin. For det andre engasjerte utvalget Statistisk sentralbyrå til å utarbeide et statistisk materiale til belysning av levealderen m m for deltakerne i Alta bataljon sammenlignet med en tilsvarende gruppe ikke-krigsdeltakere. Analysen av datamaterialet fra disse undersøkelsene har tatt lenger tid enn forutsatt. Med tanke på at saken gjaldt et omstridt spørsmål som har versert i en årrekke og som har opptatt veteranene og mange etterlatte i lang tid, la utvalget vekt på å få un- dersøkt alle aspekter som kunne tenkes å være av betydning for deltakernes pen- sjonsrettigheter. En del av utvalgets medlemmer og noen av de impliserte legene gjennomførte i au- gust 1997 en befaring i stridsområdet nord for Narvik. Befaringen ble lagt opp og ledet av oberstløytnant Hans Børsheim ved Krigsskolen Linderud. Også oberstløyt- nant S E L Ramberg, Alta bataljons siste sjef, deltok i befaringen. - Oberstløytnant Børsheim har også velvilligst gjennomgått kapitlene 6 og 7 i utredningen. Utvalget benytter med dette anledningen til å takke for den bistanden som er gitt. Utvalget legger med dette fram resultatene av sine undersøkelser. Innstillingen avgis enstemmig. Oslo, 3. juni 1998 Kolbjørn Øygard Leder Bjørn Egge Einar Fjelldahl Halvor Opgård Annelise Rochmann Vera Torkildsen Lars Weisæth Liv Wisnes Haugen Sekretær Ottar Vold NOU 1998: 12 Kapittel 1 Alta bataljon 3 KAPITTEL 1 Sammendrag - hovedpunkter og konklusjoner 1.1 UTVALGETS MANDAT Utvalgets mandat hadde følgende ordlyd: 1. Utvalget skal vurdere om det historiske grunnlagsmaterialet for Alta bataljon er så riktig og fullstendig som det er mulig å få det, eller om det foreligger feil eller nye opplysninger som er egnet til å rokke ved grunnlaget for konklusjonene i Eitinger-utvalget. Dernest bes konklusjonene vurdert i lys av det faktum som legges til grunn og de medisinske forskningsresultater angående psykiske senskader (PTSD). 2. Arbeidet skal være ferdig innen 31.12.1997. 1.2 UTVALGETS SAMMENSETNING Alta-utvalget har hatt følgende sammensetning: Leder: Pensjonert fylkeslege Kolbjørn Øygard, Sauda Medlemmer: Generalmajor Bjørn Egge, Oslo Pensjonist Einar Fjelldahl, Øksfjord Pensjonist Halvor Opgård, Alta Professor dr. med. Lars Weisæth, Oslo Rådgiver Liv Wisnes Haugen, Oslo Kontorsjef Annelise Rochmann, Asker Rådgiver Vera Torkildsen, Oslo Sekretær: Rådgiver Ottar Vold, Oslo. 1.3 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Utvalgets mandat var todelt, og gikk ut på å: – vurdere riktigheten av det historiske grunnlagsmaterialet som konklusjonene i Eitinger-rapporten var basert på – vurdere konklusjonene i lys av at det faktum som legges til grunn og de gjeldende forskningsresultatene angående psykiske skader. Utvalget har innledningsvis (kapittel 2 punkt 1) gjort rede for bakgrunnen for at Eit- inger-utvalget i sin tid ble nedsatt. Deretter er det redegjort for grunnene til at Alta bataljons veteranforening har vært kritisk til den del av rapporten som gjaldt det nevnte utvalgets vurdering av bataljonens krigsinnsats. Et av de viktigste ankepunk- tene i denne sammenheng var at det i Eitinger-rapporten var lagt til grunn for lave tapstall. Det nærværende utvalget har videre (kapittel 2 punkt 2) gitt en nærmere beskrivelse av hva Eitinger-utvalgets arbeid gikk ut på. Det er blant annet redegjort for muligheten for å gi krigspensjon selv om en sak ikke kan godtas ut fra Eitinger- utvalgets "presumsjonsvurdering". I kapittel 3 er det gitt en oversikt over de aktuelle lovene om krigspensjonering, med spesielt søkelys på kravet til årsakssammenheng i militærloven av 1946. Det NOU 1998: 12 Kapittel 1 Alta bataljon 4 sentrale i denne sammenheng er de problemene som oppstår ved vurderingen av muligheten for årsaksmessig sammenheng mellom krigspåkjenningen og en psykisk lidelse som manifesterte seg mange år etter krigen. - Samme sted er det også gitt en kortfattet oversikt over Eitinger-utvalgets opplegg for og forslag til en ny administrativ praksis. Forslaget ble bifalt av Sosialdepartementet i 1989. Det nærværende utvalget besluttet å foreta en helseundersøkelse (jf kapittel 4) av de gjenlevende veteranene fra Alta bataljon som var bosatt i Vest-Finnmark. Undersøkelsen var i første rekke ment å danne grunnlag for en vurdering av helsetil- standen generelt hos et representativt utvalg av veteranene, og en ville dessuten søke å avdekke eventuelle spor etter krigsskader av fysisk og særlig psykisk art hos dem som ble undersøkt. I praksis har den også ført til at det er fremmet et ikke ube- tydelig antall krav om ny vurdering av saker som tidligere var avslått, og til at det er fremmet en del nye krav. Kapitlet inneholder blant annet en redegjørelse for metodebruken ved den psykiatriske undersøkelsen som utvalget iverksatte, og dessuten en beskrivelse av stridsmiljøet og av de psykiske belastningene veteranene ble utsatt for. Det er også foretatt en statistisk undersøkelse av den gjennomsnittlige levealderen for medlemmene av bataljonen sammenlignet med dødeligheten for menn i samme aldersgrupper som ikke deltok i felttoget i 1940. Denne undersøkelsen er utført i samarbeid med Statistisk sentralbyrå. (Kapittel 4.) I dødelighetsundersøkelsen ble levealderen for Alta-bataljonens veteraner sammenlignet med tre kontrollgrupper: – menn bosatt i Vest-Finnmark i 1960, født i bostedskommunen – menn bosatt i Vest-Finnmark 1960, født i annen Finnmarks-kommune – menn bosatt utenfor fylket i 1960, født i Finnmark. Det ble ikke påvist noen sikre forskjeller i dødeligheten. Den foreløpige tolkningen av dette funnet er at det ikke er grunn til å anta at det har vært en økt forekomst av alvorlig legemlig sykdom blant krigsveteranene i Alta-bataljonen. Det er særlig med tanke på vurderingen av om veteranenes samlede krig- spåkjenninger kunne sies å komme opp i en grad som svarer til krigspensjoner- ingslovenes begrep "usedvanlig hard påkjenning", at dette resultatet er av interesse. Bakgrunnen for den endringen i krigspensjoneringslovgivningen i 1968 som førte til vedtakelsen av tilleggsloven, var nemlig at det var påvist økt dødelighet og legemlig sykelighet hos visse grupper av krigsdeltakere (overlevende fra konsen- trasjonsleirene og krigsseilere) som hadde vært utsatt for spesielt alvorlige og lang- varige krigspåkjenninger. I kapittel 4 er det videre gitt en beskrivelse av mannskapenes utdannelse samt av oppvekstforhold og levekår rent generelt i Finnmark før krigen. Dessuten er det gitt en generell beskrivelse av mannskapenes helsetilstand før, under og etter felttoget i 1940. Utvalget valgte også å se nærmere på deltakernes samlede påkjenninger under krigen og okkupasjonen, ikke bare på de generelle påkjenningene begrenset til felttoget i 1940 som Eitinger-utvalget la til grunn for sine vurderinger (jf kapittel 9). Det viste seg nemlig at en stor del av deltakerne var utsatt for større eller mindre belastninger i løpet av krigsårene, ut over selve krigsdeltakelsen i 1940, og at disse belastningene etter all sannsynlighet har bidratt avgjørende til at diagnosen post- traumatisk stressyndrom kunne stilles hos mange av de undersøkte. Den avgjørende ekstrabelastningen i denne sammenheng skyldtes det som skjedde i kjølvannet av tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark høsten 1944. Mange av Alta-veteranene fulgte oppfordringene fra norske myndigheter i Storbritannia om å motsette seg evakueringen. De drog til skogs eller til fjells, og NOU 1998: 12 Kapittel 1 Alta bataljon 5 ble liggende i dekning i gammer og huler - ofte i mange måneder utover vinteren 1944-45. En del av folkene sluttet seg etter hvert også til de norske militære styrkene som begynte å opptre i området på dette tidspunkt. Mange av deltakerne i Alta bataljon hadde følgelig to kollektive belastningsop- plevelser når en ser krigsårene i sammenheng. Dette utgjør utvalgets kanskje mest interessante funn, og innebærer at Alta bataljon skiller seg fra andre avdelinger. Den kommer dermed også i en annen stilling enn eksempelvis IR 16, som ellers er ansett for å ha vært utsatt for omtrent de samme påkjenningene som Alta bataljon under felttoget i 1940 . Et annet belastningsforhold, som også kom fram under helseundersøkelsen i Finnmark, var de forholdene som befolkningen i Finnmark (og Nord-Troms) var henvist til å leve under i de første etterkrigsårene. I dette området manglet fullstendig den regionale infrastrukturen som stod til disposisjon for befolkningen i resten av landet under gjenreisningsperioden. Dette innebærer at vilkårene for tilheling av eventuelle psykiske skader som følge av påkjenningene under krigen i 1940 og den etterfølgende okkupasjonen, må antas å ha vært dårligere i Finnmark enn andre steder i landet.1 Det kanskje mest sentrale problemet både for Eitinger-utvalgets

Load more