Louise-Older-St ... Eisk-Kultur-15-06-2017
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
ANS Summer 2020.Pdf
1 ANGLO-NORSE REVIEW THE ANGLO-NORSE SOCIETY – LONDON Patrons: H.M.Queen Elizabeth II H.M King Harald V Hon. President: H.E. The Norwegian Ambassador. Chairperson: Dr Marie Wells web: www.anglo-norse.org.uk NORSK-BRITISK FORENING-OSLO Hon.President: H.E. The British Ambassador. Chairman: Michael Brooks Editor: Marie Wells Oslo contact: Elisabeth Solem [email protected] [email protected] Contents Page Editorial 4 XU: Norway’s Secret Sevice during WW II. Sir Richard Dales 4 Elverhøi in 2020. John Bridgeman 9 How I come to be Living in the UK/Norway. The Editor 13 From Ice Cream and Chocolate to Fish & Chips – the Export of Natural Ice from Norway to Britain. Per Norseng 14 From Runners to Wheels. Winter Communications in Norway in the 19th Century. Bjarne Rogan, 19 First Year Report of an Anglo-Norse Scholarship-Holder at NTNU. Hamish Hay 23 Innovation in Salmon Farming Compiled by Tim Gilbert 26 Front cover: Memorial to Arvid Storsveen, Arvid Storsveens Plass at the corner of Hasselhaugveien and Prestegårdsveien, Blindern, Translations of Recent Non-Crime Norwegian Oslo. Photo Kari Anne Rand Fiction. The Editor 28 2 3 Editorial in the reception of Hotel Continental in Oslo, half of which had been taken over by the Nazis, so he was in a good position to eavesdrop. One of the few stories he did pass First and most important, I hope that all our members, their families on to his children was that on the evening of 7 May 1945 a man in plus fours entered and loved ones are well, and have avoided, or survived Covid-19. -
CM} Rapportserle J'.T;POLARINS~' NR
6-11W.....8.-... ~ NORSK POLARINSTITUTT CM} RAPPORTSERlE J'.t;POLARINS~' NR. 54 OSLO 1989 TORE GJELSVIK: PLACE-NAMES OF HEIMEFRONTFJELLA AND LINGETOPPANE, DRONNING MAUD LAND, ANTARCTICA NORSK POLARINSTITUTT RAPPORTSERlE NR. 54 OSLO 1989 TORE GJELSVIK: PLACE-NAMES OF HEIMEFRONTFJELLA AND LINGETOPPANE, DRONNING MAUD LAND, ANTARCTICA Tore Gjelsvik Norsk Polarinstitutt Rolfstangveien 12 1330 OSLO LUFTHAVN PLACE-NAMES OF HEIMEFRONTFJELLA AND LINGETOPPANE, DRONNING MAUD LAND, ANTARCTICA The mountain range Heimejrontfjella,in western Dronning Maud Land, is named in honour of the national resistance organizationswhich opposed the Nazi occupation of Norway from 1940 to 1945. These organizations had various functions: Milorg (the Military Resistance Organization) established secret military groups; Sivorg (the Civil Resistance Organization) was a conglomerate of groups, encouraging and guiding opposition to the Norwegian Nazi Party by organizing civil disobedience, the production of illegal (free) newspapers, and aiding imprisoned patriots and their families. Abbreviations such as HL (Heimefrontleiinga), KK (Koordinasjonskomiteen) and SL (Sentralledelsen) refer to the central bodies in charge of these activities. XV was the name of the largest organization for military intelligence, the most important and dangerous illegal activity during the occupation. The various geographic units in Heimefrontfjella are named after some of the many members of these organizations that made outstanding contributions to the Resistance. Many of them were arrested, tortured, confined in jails or concentration camps and even executed. Jf fortunate, they were able to escape to England or Sweden when hunted by the Gestapo. Particular attention is given to the pioneers of the Resistance. The Ungetoppane mountains (map sheets Schirmacheroasen (L4) and Starheimstind (M4» are named in honour of the members of a company of Norwegian commandos operating behind German lines in Norway during the Second World War. -
Alta Bataljon
NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1998: 12 Alta bataljon Rapport fra et utvalg nedsatt av Sosial- og helsedepartementet januar 1997 Avgitt til Sosial- og helsedepartementet 3. juni 1998 STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1998 Til Sosial- og helsedepartementet Utvalget ble nedsatt i januar 1997 med sikte på å vurdere rettighetene til krigspen- sjon for deltakerne i Alta bataljon, spesielt i lys av de gjeldende forskningsresul- tatene angående psykiske senskader. Arbeidet skulle ifølge mandatet ha vært avsluttet pr 31. desember 1997. Denne fris- ten er blitt overskredet med fem måneder. Det er særlig to grunner til dette. For det første gikk utvalget ut med et tilbud til alle gjenlevende veteraner fra Alta bataljon som var bosatt i Finnmark og enkelte andre steder, om en omfattende helseunder- søkelse utført av spesialister i psykiatri og allmennmedisin. For det andre engasjerte utvalget Statistisk sentralbyrå til å utarbeide et statistisk materiale til belysning av levealderen m m for deltakerne i Alta bataljon sammenlignet med en tilsvarende gruppe ikke-krigsdeltakere. Analysen av datamaterialet fra disse undersøkelsene har tatt lenger tid enn forutsatt. Med tanke på at saken gjaldt et omstridt spørsmål som har versert i en årrekke og som har opptatt veteranene og mange etterlatte i lang tid, la utvalget vekt på å få un- dersøkt alle aspekter som kunne tenkes å være av betydning for deltakernes pen- sjonsrettigheter. En del av utvalgets medlemmer og noen av de impliserte legene gjennomførte i au- gust 1997 en befaring i stridsområdet nord for Narvik. Befaringen ble lagt opp og ledet av oberstløytnant Hans Børsheim ved Krigsskolen Linderud. Også oberstløyt- nant S E L Ramberg, Alta bataljons siste sjef, deltok i befaringen. -
Vår Kamp Er Kronet Med Seier 50-Årsjubileet for Frigjøringen I 1945 Utstilling I Universitetsbiblioteket I Oslo
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Vår kamp er kronet med seier 50-årsjubileet for frigjøringen i 1945 Utstilling i Universitetsbiblioteket i Oslo Utfyllende opplysninger til de enkelte temaer i montrene 1. Tysk overfall. Den 9. april 1940 startet det tyske angrep på Norge. Tyske enheter angrep samtidig Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik. Til tross for at angrepet kom overraskende og det norske forsvaret var dårlig forberedt, møtte angriperne betydelig motstand flere steder i landet. Oslo kapitulerte om ettermiddagen 9. april, men da hadde kongen og regjeringen reist til Hamar. General von Falkenhorst var øverstkommanderende for Wehrmacht i Norge. Proklamasjonen som var trykt i Tyskland, ble slått opp 10. april. 2. Militær motstand. Det ble sendt ut mobiliserings innkallelser i noen distrikter selv om det rådet en viss forvirring om det forelå mobiliseringsordre eller ikke. Til tross for hjelp fra britiske tropper, var det ikke mulig å stanse fienden. I slutten av april måtte motstanden i Sør-Norge oppgis. I nord raste kampene videre. Narvik, et særlig viktig strategisk mål, ble gjenerobret. Men 1. juni ga vestmaktene den norske regjeringen beskjed om at de straks ville trekke seg ut av Nord-Norge. Kampen måtte oppgis. I det siste statsråd på norsk jord 7. juni ble det vedtatt at kongen og regjeringen skulle ta sete utenfor Norge og fortsette kampen for Norges frigjøring. 3. Nyordning. Quisling og Terboven. Den 9. april om kvelden banet Quisling seg vei til NRK og leste opp en erklæring der han utropte seg selv til leder av landets nye nasjonale regjering. 24. april beordret Hitler Josef Terboven til rikskommissær i det besatte Norge. -
ANGLO-NORSE REVIEW the ANGLO-NORSE SOCIETY – LONDON Patrons: H.M.Queen Elizabeth II H.M King Harald V Hon
1 ANGLO-NORSE REVIEW THE ANGLO-NORSE SOCIETY – LONDON Patrons: H.M.Queen Elizabeth II H.M King Harald V Hon. President: H.E. The Norwegian Ambassador. Chairperson: Dr Marie Wells web: www.anglo-norse.org.uk NORSK-BRITISK FORENING-OSLO Hon.President: H.E. The British Ambassador. Chairman: Michael Brooks Editor: Marie Wells Oslo contact: Elisabeth Solem [email protected] [email protected] Contents Page Editorial 4 XU: Norway’s Secret Sevice during WW II. Sir Richard Dales 4 Elverhøi in 2020. John Bridgeman 9 How I come to be Living in the UK/Norway. The Editor 13 From Ice Cream and Chocolate to Fish & Chips – the Export of Natural Ice from Norway to Britain. Per Norseng 14 From Runners to Wheels. Winter Communications in Norway in the 19th Century. Bjarne Rogan, 19 First Year Report of an Anglo-Norse Scholarship-Holder at NTNU. Hamish Hay 23 Innovation in Salmon Farming Compiled by Tim Gilbert 26 Front cover: Memorial to Arvid Storsveen, Arvid Storsveens Plass at the corner of Hasselhaugveien and Prestegårdsveien, Blindern, Translations of Recent Non-Crime Norwegian Oslo. Photo Kari Anne Rand Fiction. The Editor 28 2 3 Editorial in the reception of Hotel Continental in Oslo, half of which had been taken over by the Nazis, so he was in a good position to eavesdrop. One of the few stories he did pass First and most important, I hope that all our members, their families on to his children was that on the evening of 7 May 1945 a man in plus fours entered and loved ones are well, and have avoided, or survived Covid-19. -
Fra Krønike Til Disputas
Historiestudentenes tidsskrift, UiO Nr 2/2012 9. årgang kr 65,- FRA KRØNIKE TIL DISPUTAS Aslak Kittelsen og Hanne Line Hvalby: Intervju med Fredrik W. Thue; Peter Burke: The Rise of ‘Secret History’; Jan Eivind Myhre: Verdens ordning i historiefaget: Om å sortere og klassifisere; Håkon Daniel Myhre: Kristendommens spredning i det romerske imperiet, fra dens begynnelse til keiser Konstantins toleranseedikt i år 313; Øystein Rian: Styringen av historieskrivingen i dansketida; Aslak Kittelsen: Amsterdam som innvandrerby på 1600-tallet; Marius Korsnes: Nyttig kunnskap i aust og vest: Kan omgrepet nyttig kunnskap gjere oss klokare på kvifor Vesten gjekk frå resten?; Odd Arvid Storsveen: Historien som nasjonsdanner – om Henrik Wergelands Norges Konstitutions Historie; Johannes Due Enstad: Mektig myte, nødvendig myte: Beleiringen av Leningrad i sovjetisk og postsovjetisk historiografi; Helge Jensehaugen: The Turkish Military Operations in Cyprus in July and August 1974: Legal in Principle, Illegal in Consequence. ISSN 1504-1913 Trykkeri: 07 Gruppen Redaktører: Henriette Mikkelsen Hoel og Aslak Kittelsen Temaredaksjonen: Henriette Mikkelsen Hoel, Nils Holta, Hanne Line Hvalby og Aslak Kittelsen Redaksjonen: Martin Foyn Bjerknes, Didrik Dyrdal, Martin Ellingsrud, Jostein Fjeld Eriksen, Henriette Mikkelsen Hoel, Nils Holta, Hanne Line Hvalby, Miriam Finset Ingvaldsen, Caroline Juterud, Dag Jostein Juvkam, Aslak Kittelsen, Kristin Li, Mali Kristine Lunde, Espen Thoen, Linn Anette Lund Thorsen, Magnus Aasrum Illustrasjon og grafisk utforming: Forsideillustrasjon: «History at the Hand of Man» av Janne Skeie Olsen Baksideillustrasjon: «Once Upon a Time» av Janne Skeie Olsen Portrett av Fredrik W. Thue: Janne Skeie Olsen Layout: Randi Holth Skarbø Kontakttelefon: 417 63 779 (Henriette Mikkelsen Hoel) og 934 41 162 (Aslak Kittelsen) E-post: [email protected] Nettside: http://www.fortid.no/ Kontaktadresse: Universitet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. -
Hågkomstresor Till Norge I Spåren Av Den Norska Förintelsen Innehåll
HÅGKOMSTRESOR TILL NORGE I SPÅREN AV DEN NORSKA FÖRINTELSEN INNEHÅLL FÖRORD 3 KARTOR ÖVER BESÖKSMÅL 4 HISTORISK BAKgrund– 5 NORGE ÅREN 1940–1945 BRODERFOLK I OFREDSTID: 10 SVENSK-NORSKA RELATIONER GRUPPER SOM FÖLL OffER 15 FÖR NAZISTISK IDEOLOGI OCH NAZISTISKT STYRE I NORGE EFTER BEFRIELSEN 25 BESÖKSMÅL 29 KÄLLOR 49 Kompendiet är sammanställt av Anna Florén, programchef, Voksenåsen. © Forum för levande historia samt Voksenåsen 2019 Projektledare: Stefan Andersson Redaktör: Sara Larsson Faktagranskning: Lars Hansson Pedagog: Marcel Rådström Grafisk form: Geektown kommunikationsbyrå ISBN 978-91-86261-72-6 Omslag: Vidkun Quisling (i förgrunden t.h.) utses av rikskommissarie Josef Terboven (längst t.v.) till ministerpresident i NS-regeringen. Akershus fästning den 1 februari 1942. HÅGKOMSTRESOR TILL NORGE - FORUM FÖR LEVANDE HISTORia – VOKSENÅSEN 2 FÖRORD MYNDIGHETEN FORUM FÖR LEVANDE HISTORIA och det förandet. (Ku2018/01169/DISK) Traditionellt går svensk-norska samarbetscentret Voksenåsen sådana resor oftast till Polen. Vi vill med detta i Oslo vill med detta kompendium inspirera material visa på Norge som alternativt resmål för lärare och elever att studera vad som utspelades svenska skolgrupper i kraft av den geografiska i det ockuperade Norge under andra världskriget. och kulturella närheten mellan länderna. Förutom Motstånd är en central del av denna historia. själva ockupationshistorien ger en sådan resa goda Men hit hör också människors anpassning till möjligheter att studera historiebruk och förstå ockupanterna för att överleva vardagen under de skeenden som sätter demokrati och mänskliga nationalsocialistisk diktatur, liksom olika former rättigheter ur spel. av medlöperi. Ett avgörande skeende är deporta- R ESOR TILL NORGE ÄR OCKSÅ tionen av de norska judarna till Förintelseläger möjliga att genomföra i det ockuperade Polen år 1942. -
Ynglingatal Str. 4 – Omskrivningen “Viljes Borg” Som Dateringskriterium
Ynglingatal str. 4 – omskrivningen “viljes borg” som dateringskriterium Av Claus Krag Dateringen av kvadet Ynglingatal har i perioder vært livlig diskutert, helt siden 1890-årene. Det er vanskelig å finne sikre kriterier for en datering, særlig om man ser bort fra sagatekstene som kvadet er over- levert sammen med. Men mulige anakronismer i innholdet kan gi visse holdepunkter. I artikkelen diskuteres først “de fire elementene” som dateringskriterium, i forlengelse av den debatt som allerede har funnet sted. Dernest analyseres uttrykket vilja byrgi (str. 4) som skaldeken- ning sammenholdt med tilsvarende kenninger i diktningen forøvrig. Dette ses så i lys av selve “vilje”-begrepet og utviklingen av det i kris- ten middelalder. Samlet blir konklusjonen at kvadet tidligst kan være fra 1100-tallet. Hvor gammelt er kvadet Ynglingatal (heretter Y.tal)? Stammer det virkelig fra Tjo- dolv den kvinverske i annen halvdel av 800-tallet? P.A. Munch ga uttrykk for at kva- det hadde trekk som kunne gjøre en mistenksom – “en saadan kunstig Sammensæt- ning af et Slægtregister, som det omtalte”, var hans karakteristikk (1873, 2: 374). Men Munch endte likevel med ikke å trekke den tradisjonelle datering av kvadet i tvil. Først Sophus Bugge satte fart i diskusjonen om Y.tals alder. Det skjedde i 1894, da han utga sin epokegjørende avhandling, Bidrag til den ældste Skaldedigtnings Historie. Bugges oppfatning var at Y.tal var blitt diktet av en annen Tjodolv, rundt midten av 900-tallet, og i England. Dette siste forklarte de spor av kristen og irsk innflytelse Bugge mente å finne i kvadet. Etter dette fulgte det flere bidrag: Finnur Jónsson (1895) og Gustav Storm (1899) argumenterte begge energisk mot Bugge, og samtidig for at kvadet var av rent “nordisk” og “gammelgermansk” ånd.