Fra Krønike Til Disputas
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Historiestudentenes tidsskrift, UiO Nr 2/2012 9. årgang kr 65,- FRA KRØNIKE TIL DISPUTAS Aslak Kittelsen og Hanne Line Hvalby: Intervju med Fredrik W. Thue; Peter Burke: The Rise of ‘Secret History’; Jan Eivind Myhre: Verdens ordning i historiefaget: Om å sortere og klassifisere; Håkon Daniel Myhre: Kristendommens spredning i det romerske imperiet, fra dens begynnelse til keiser Konstantins toleranseedikt i år 313; Øystein Rian: Styringen av historieskrivingen i dansketida; Aslak Kittelsen: Amsterdam som innvandrerby på 1600-tallet; Marius Korsnes: Nyttig kunnskap i aust og vest: Kan omgrepet nyttig kunnskap gjere oss klokare på kvifor Vesten gjekk frå resten?; Odd Arvid Storsveen: Historien som nasjonsdanner – om Henrik Wergelands Norges Konstitutions Historie; Johannes Due Enstad: Mektig myte, nødvendig myte: Beleiringen av Leningrad i sovjetisk og postsovjetisk historiografi; Helge Jensehaugen: The Turkish Military Operations in Cyprus in July and August 1974: Legal in Principle, Illegal in Consequence. ISSN 1504-1913 Trykkeri: 07 Gruppen Redaktører: Henriette Mikkelsen Hoel og Aslak Kittelsen Temaredaksjonen: Henriette Mikkelsen Hoel, Nils Holta, Hanne Line Hvalby og Aslak Kittelsen Redaksjonen: Martin Foyn Bjerknes, Didrik Dyrdal, Martin Ellingsrud, Jostein Fjeld Eriksen, Henriette Mikkelsen Hoel, Nils Holta, Hanne Line Hvalby, Miriam Finset Ingvaldsen, Caroline Juterud, Dag Jostein Juvkam, Aslak Kittelsen, Kristin Li, Mali Kristine Lunde, Espen Thoen, Linn Anette Lund Thorsen, Magnus Aasrum Illustrasjon og grafisk utforming: Forsideillustrasjon: «History at the Hand of Man» av Janne Skeie Olsen Baksideillustrasjon: «Once Upon a Time» av Janne Skeie Olsen Portrett av Fredrik W. Thue: Janne Skeie Olsen Layout: Randi Holth Skarbø Kontakttelefon: 417 63 779 (Henriette Mikkelsen Hoel) og 934 41 162 (Aslak Kittelsen) E-post: [email protected] Nettside: http://www.fortid.no/ Kontaktadresse: Universitet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 Blindern, 0315 Oslo. Fortid er medlem av tidsskriftforeningen, se http://www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo, SiO og Norsk kulturråd. Fortid 2/12 3 INNHOLD 05 Leder Aslak Kittelsen og Henriette Mikkelsen Hoel 06 Intervju med Fredrik W. Thue Aslak Kittelsen og Hanne Line Hvalby Historiografi 13 Peter Burke: The Rise of ‘Secret History’ 18 Jan Eivind Myhre: Verdens ordning i historiefaget: Om å sortere og klassifisere 25 Håkon Daniel Myhre: Kristendommens spredning i det romerske imperiet, fra dens begynnelse til keiser Konstantins toleranseedikt i år 313 31 Øystein Rian: Styringen av historieskrivingen i dansketida 38 Aslak Kittelsen: Amsterdam som innvandrerby på 1600-tallet 43 Marius Korsnes: Nyttig kunnskap i aust og vest: Kan omgrepet nyttig kunnskap gjere oss klokare på kvifor Vesten gjekk frå resten? 50 Odd Arvid Storsveen: Historien som nasjonsdanner – om Henrik Wergelands Norges Konstitutions Historie 57 Johannes Due Enstad: Mektig myte, nødvendig myte: Beleiringen av Leningrad i sovjetisk og postsovjetisk historiografi 61 Helge Jensehaugen: The Turkish Military Operations in Cyprus in July and August 1974: Legal in Principle, Illegal in Consequence. Bokmeldinger 68 Christoffer Kleivset: Vekst og velstand – Global edition 70 Martin Ellingsrud: Respektabel forskningsressurs for Spania-historikere 72 Morten Haave: Flerdimensjonale agenthistorier 74 Espen Thoen: Sondering om tid og dypdykk i DNA: Genetikkens rolle i historiefaget 76 Kjetil Torsteinsen: Borgerkrigen: Nordmenn i kamp for Amerikas Forente Stater 1861–1865 77 Kjetil Torsteinsen: Landforsvarets krigsplaner under den kalde krigen Fortid 2/12 5 LEDER Redaksjonen ved Aslak Kittelsen og Henriette Mikkelsen Hoel Hva er historie? Hvordan skal vi tilnærme oss fortida? nylig i Oslo, der han blant annet holdt en forelesning om Hvordan skal vi utøve faget vårt? Disse spørsmåla, og renessansen som en hybridkultur mellom den antikke mange til, har historikere stilt seg helt siden de begynte kulturen og den europeiske middelalderkulturen, et tema å gi lyd fra seg på rundt 500 år før vår tidsregning. I vårt han snart utgir bok om. historiografinummer presenterer vi et knippe tekster som kan gi inspirasjon til egen tenkning rundt hvordan man Ellers byr vi også denne gangen på et rikt utvalg av bidrag kan skrive historie. både fra studenter og vitenskapelig ansatte. For eksempel har professor Jan Eivind Myhre skrevet en tekst om I «Historikeren» har vi for anledningen intervjuet Fredrik sortering og kategorisering i historiefaget og i vitenskapen W. Thue, post.doc. ved UiO og velkjent for de fleste generelt. Vår verdensforståelse som mennesker er basert masterstudenter fra seminarene i grunnemnet HIS4010 på at vi kan forenkle virkeligheta ved å lage modeller og (Historiske grunnlagsproblemer: teori og historiografi). kategorier for å skape en orden som kanskje ikke er der. Da vi møtte ham, var det ikke Hayden White eller den Men som Myhre viser er ikke dette alltid så enkelt. tyske historismen som var emnet, men snarere Thues egen vei til historiefaget, og hans egen opplevelse av de Dessuten tar masterstudent Helge Jensehaugen oss med forandringene som har skjedd i universitetsmiljøet, som til Kypros. Middelhavsøya er stadig delt mellom to stater han sjøl følte de siste etterdønningene av, og som han også som ikke er på talefot, og Lefkosía (Nikosia) er den siste har skrevet en del om. delte hovedstaden i verden. Med Jensehaugen får vi litt innsikt i hvordan denne situasjonen oppsto. Professor Denne gangen er vi også så heldige at vi har fått med et bidrag Øystein Rian forteller oss om kongedømmets styring fra Peter Burke, professor emeritus ved Emmanuel College av historieskrivningen i dansketida, og Marius Korsnes ved Universitetet i Cambridge. Hans tekst, «The Rise of har kastet et historiografisk blikk på den teknologiske Secret History», handler om oppkomsten av «hemmelige» utviklinga i Europa og Kina. historier på 1600- og 1700-tallet – det vil si avsløringer (eller påståtte avsløringer) av hemmeligheter. Burke var Dette, og mer til, kan dette bladet by deg på. God lesning! 6 Fortid 1/12 ”« Universitetshistoriker og historiograf – intervju med Fredrik W. Thue ASLAK KITTELSEN OG HANNE LINE HVALBY, MASTERSTUDENTER I HISTORIE, UNIVERSITETET I OSLO Fredrik W. Thue (f. 1965) skrev hovedoppgava Empirisme og demokrati i 1992 om Arne Næss og hans rolle i oppbyggingen av Institutt for samfunnsforskning (ISF), og skrev nylig bindet 1945-1975: Den store transformasjonen i nibindsverket om Universitetet i Oslo sammen med Kim G. Helsvig. Mange masterstudenter i historie kjenner ham nok også som den engasjerende foreleseren i emnet ”Historiske grunnlagsproblemer: teori og historiografi” ved UiO. Intervju 7 redrik Thue møter oss i Niels Henrik Abels hus skrevet. På historie betydde faktisk det noe, og her ble på Blindern en deilig vårdag. Vi rusler ned i man tatt hvis man skrev dårlig. Det syntes jeg var bra. Fsolveggen mellom Akademika og Georg Sverdrups Men jeg slet med å finne formen da jeg selv skulle begynne hus, setter oss ned, og begynner å prate sammen. Det blir å skrive hovedfag, det syntes jeg var vanskelig. en lang samtale om den blide post.doc.ens erfaringer fra akademia. Du skrev hovedoppgave om Arne Næss og hans rolle i utviklinga av Hvorfor valgte du å studere historie? samfunnsvitenskapene?3 – Den enkle forklaringen er at det var ganske tilfeldig. – Ja, jeg skrev om en pionérfase hvor Institutt for ”« Jeg begynte å studere statsvitenskap her i Oslo, rett etter samfunnsforskning ble etablert som en spydspiss for nye gymnaset. Men jeg syntes det var kjedelig å fortsatt bo i former for samfunnsvitenskap etter krigen. Det var et Oslo, så jeg ville flytte på meg. Jeg syntes også at det var felt som var perifert i historiefaget, forsåvidt, og det var mange karrieristiske AUF-ere på det faget, det var liksom knapt noen som hadde gjort noe på det før. Det var et ikke noe for meg. Jeg ville flytte til Bergen, og tenkte at: nybrottsarbeid som stilte vel så store krav til mine to andre «sammenliknende politikk, det må være fint.» Men så fag, filosofi og statsvitenskap. Så jeg har vel båret preg fant jeg ut at jeg ikke kunne gå tilbake til statsvitenskap av ikke å ha vært noen utpreget «historiker-historiker». hvis jeg tok mellomfag i sammenliknende politikk, så jeg Historie har vært et ståsted for meg for å håndtere spørsmål tenkte at «jeg må først teste om jeg liker meg i Bergen, så som trekker i retning av forskjellige fag. Og så har jeg jeg må studere et eller annet fag som jeg kan fylle inn. For holdt på med historiske studier av andre fag. Det har vært en statsviter må det jo være fint å ta historie». Så jeg tok veldig gøy. Det ligger en frihet i det å være historiker og historie grunnfag. finne sin form selv. Det har jeg likt. Men det har tatt litt Og så tok jeg historie mellomfag, uten at jeg klarer helt for mye tid til tider, hehe. å rekonstruere hvorfor, og plutselig ble jeg headhuntet av en entusiastisk Odd-Bjørn Fure. Han hadde en oppgave han På hvilken måte har det tatt for mye tid? ville jeg skulle skrive, eller rettere en idé til å søke et stipend – Jeg brukte lang tid på både hovedoppgaven og doktor- der fristen hadde gått ut for tre dager siden. Jeg manglet helt avhandlingen. Det er vel vanskelig å snakke seg unna. et tredje grunnfag, og jeg holdt på å jobbe i studentavisa Studvest. Så hev jeg meg rundt, da, og lot som om jeg var Det tenker vi er godt å høre for flere. nesten ferdig med hele cand. mag.-graden min, hvilket var – På én måte er jeg en håpløs overgangsfigur mellom to blank løgn. Jeg fikk stipendet, og så måtte jeg ta filosofi i en akademiske regimer. For nå skal man jo bli ferdig tidlig. fei. Da var på en måte løpet lagt, det ble historie, men det er Jeg var del av den siste generasjonen som holdt på med jo mulig at det finnes et par grunner til, da. disse forferdelig lange sakene. På doktoravhandlingen tror jeg det hadde litt å si at jeg skulle prøve å toppe det jeg Ja, ja visst.