DOCSLIB.ORG

Hovedartikkel

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hovedartikkel DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGåVE Studieprogram: MHIMAS Vårsemesteret, 2014 Åpen Forfattar: Gunnar Dyrseth ………………………………………… (signatur forfatter) Rettleiar: Jan Bjarne Bøe Tittel: Lagnaden til politiinspektør Hans Jakob Skaar Pedersen – Ei drøfting av historiebruk under kunnskapsløftet Engelsk tittel: The fate of policeiinnspector Hans Jakob Skaar Pedersen- a discussion of the history of use under the norwegian Curriculum Emneord: Historiedidaktikk, Sidetal: ………………… historiemedvit, historiebruk, forteljing, Hans Jacob Skaar Pedersen, landssvik, + vedlegg/anna: ……… rettsoppgjer Stavanger, Ullandhaug 16.05/2014 1 Forord Å arbeide med ei masteroppgåve er som min rettleiar Jan Bjarne tidleg i studiet sa: ”å gå inn i dei mørkaste dalar og klatre dei høgaste fjell.” Det er det verkeleg. Takk til Marie Smith Solbakken og Nils Rune Langeland som fekk meg på sporet av Skaar Pedersen-saka. Den største takk til min rettleiar Jan Bjarne Bøe, som den tålmodige sjela du er, takk for gode og naudsynte kommentarar og moralsk støtte. Den eg likevel har mest å takka er Trude. Du er den akademiske og sjelelege klippa mi. Ei jente som alltid backar meg, og gir dei rette råda. Ullandhaug, mai 2014 Gunnar Dyrseth 2 Innhald Forord....................................................................................................................................................... 2 Innhald ................................................................................................................................................ 3 Del 1: Innleiing. .................................................................................................................................... 5 1.1 Presentasjon av oppgåva .................................................................................................... 5 1.2 Val av tema................................................................................................................................ 6 1.3 Arbeidet med oppgåva......................................................................................................... 7 1.4 Problemformulering:............................................................................................................ 7 1.5 Disposisjon................................................................................................................................ 8 1.6 Kvifor skal ein arbeide med historiebruk i handsamning av emne innføre den andre verdskrigen?.............................................................................................................. 9 1.7 Sentrale omgrep for oppgåva..........................................................................................12 1.7.2 Forteljing ...............................................................................................................................14 1.7.3 Historiefaget og kunnskapsløftet...................................................................................15 1.8 Historiografi og landsvikoppgjeret. .................................................................................17 Del 2. Lagnaden til politifullmektig Hans Jakob Skaar Pedersen.................................21 2.1 Kva er Hans Jakob Skaar Pedersen saka? ..................................................................22 2.2 Kva for samfunn skjer denne saka i? ...........................................................................29 2.2.1 Stavanger - Noregs München?.......................................................................................30 2.2.2 Stavanger under krigen – illegale radiosendarar, drap og sabotasjeaksjonar. 30 2.2.3 Kva er statspolitiet?.........................................................................................................32 2.3 Det juridiske grunnlaget i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv ..........36 Del 3: Ulike forteljingar om SP - Historiebruken....................................................................39 3.1 Erling Ueland (1976) – Eit forssvarskrift til inga nytte. ...........................................43 Hovudsyn. .......................................................................................................................................48 3.2 Sven Egil Omdal (2003) – Ein av dei tre stavangermennene..................................49 Hovudsyn ........................................................................................................................................54 3.3 Asbjørn Jaklin (2011) – Ein av dei 25 dødsdømde.....................................................54 3 Hovudsyn ........................................................................................................................................62 3.4 Erik Veum (2012) – Den ansvarlige(?)...........................................................................63 Hovudsyn ........................................................................................................................................68 Del 4. Historiedidaktisk drøfting. .................................................................................................69 4.1 Læreplanen, kva for mål og kvifor?.................................................................................70 4.1.2 Grunnleggjande ferdigheiter...........................................................................................71 4.1.3 Kompetansemål...................................................................................................................72 4.1.4 innhaldet i undervisning om Skaar Pedersen......................................................73 4.2 Å lese historia om Skaar Pedersen. ..............................................................................74 4.3 Å skrive historia om Skaar Pedersen som forteljing.............................................75 4.4 Forteljinga til bruk i undervisning....................................................................................76 4.5 Teoretiske omgrep og korleis kan ein lese forteljinga om Skaar Pedersen? ......77 4.5.1 Korleis kan ein lese Skaar Pedersen som forteljing? ........................................81 4.6 Den alternative forteljinga...................................................................................................83 4.7 Kjeldeforteljinga.....................................................................................................................84 4.8 Eit forslag til korleis kan ein arbeide med historiebruk i klasserommet ............86 4.8.1 Å arbeide med Skaar Pedersen som prosjektarbeid og den alternative forteljinga........................................................................................................................................88 Konklusjon og vidare perspektiv. .................................................................................................90 Litteratur................................................................................................................................................93 4 Del 1: Innleiing. 1.1 Presentasjon av oppgåva Eg skal i denne masteroppgåva sjå nærare på historia til og historiebruken om Hans Jacob Skaar Pedersen (1903-1946), politifullmektig i Statspolitiet i Stavanger (1943- 45), som etter at den andre verdskrigen tok slutt vart arrestert, dømd og avretta for tortur og landssvik. Det teoretiske ramma for oppgåva er henta frå historiedidaktikk og er sentrert om omgrepa historiebruk og historiemedvit. Den normative ramma er gjeldande læreplan kunnskapsløftet for historie VG3 studieforberedande utdanningsprogram1(heretter KL06). Saka om Skaar Pedersen er tidligare presentert i ulike historiske framstillingar. I denne masteroppgåva ønsker eg å drøfta korleis ein kan nytte denne saka, slik den er og slik den er framstilt, på ein konstruktiv måte i undervisning. Målsettinga er å vise korleis fortida er ein konstruksjon, framstilt i ei samtid, lest i ei notid. Oppgåva har tre problemfelt. 1. Gje ei framstilling av historia til Skaar Pedersen. 2. Skildre historiebruken i historiske framstillingar. 3. Skildre korleis ein praktisk kan arbeide med denne casen i undervisningssamanheng. For det er ein skilnad mellom å forstå kva det er som skapte den historiske personen Hans Jacob Skaar Pedersen og kvifor han vart dømd, og korleis han er fortolka og brukt i språklege samanhengar i dag. Eg vil i denne oppgåva vise til saka sine normative verdiar - korleis den er framstilt (historiebruk), og kan brukast som forteljing. Målet med er ikkje å gje ei juridisk reinvasking eller lage ei djup deskriptiv analyse. Ved å vise til historia og historiebruken i forteljinga(ne) om Skaar Pedersen ønsker eg å syne ulike måtar å forstå forteljingar om fortida som konstruksjonar. Ved å ta utgangspunkt den historiebruken som ligg til og i dei ulike framstillingane, vil ein kunne nytte denne historiske casen til å øve elevar i vidaregåande i å utøve ein metakunnskap om historiefaget. 1 Utdanningsdirektoratet 2014: http://www.udir.no/kl06/HIS1-02/Hele/ 5 1.2 Val av tema ”Snakk med besteforeldre om korleis dei opplevde krigen…”, stod det ein gong på ei lekse eg fekk på ungdomsskulen. Det kunne eg ikkje. To av mine besteforeldre er døde, to andre er fødd under og etter krigen og hugsa han ikkje. Det er difor ingen eg kunne freiste å spør om kva som hende under krigen. I mangel på intime fang, der eg kunne sitte å høyre om historier frå dei dramatiske åra, møtte eg den gjennom bøker og film. Interessa har vore vekslande. Frå å vere fasinert over det militære Tyskland som gutunge, til ein interesse over
Load more

Recommended publications
  • Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)
    Knut Kristian Langva Døscher German Reprisals in Norway During the Second World War Master’s thesis in Historie Supervisor: Jonas Scherner Trondheim, May 2017 Norwegian University of Science and Technology Preface and acknowledgements The process for finding the topic I wanted to write about for my master's thesis was a long one. It began with narrowing down my wide field of interests to the Norwegian resistance movement. This was done through several discussions with professors at the historical institute of NTNU. Via further discussions with Frode Færøy, associate professor at The Norwegian Home Front Museum, I got it narrowed down to reprisals, and the cases and questions this thesis tackles. First, I would like to thank my supervisor, Jonas Scherner, for his guidance throughout the process of writing my thesis. I wish also to thank Frode Færøy, Ivar Kraglund and the other helpful people at the Norwegian Home Front Museum for their help in seeking out previous research and sources, and providing opportunity to discuss my findings. I would like to thank my mother, Gunvor, for her good help in reading through the thesis, helping me spot repetitions, and providing a helpful discussion partner. Thanks go also to my girlfriend, Sigrid, for being supportive during the entire process, and especially towards the end. I would also like to thank her for her help with form and syntax. I would like to thank Joachim Rønneberg, for helping me establish the source of some of the information regarding the aftermath of the heavy water raid. I also thank Berit Nøkleby for her help with making sense of some contradictory claims by various sources.
    [Show full text]
  • Nasjonal Samling Og Partiets Ordførere I Tromsø 1940 Til 1945 I
    Roy-Arne Knudsen Nasjonal Samling og partiets Roy-Arne Knudsen Roy-Arne ordførere i Tromsø 1940 til 1945 Undertittel Masteroppgave i Master i historie Veileder: Jonas Scherner Masteroppgave Trondheim, mai 2017 Nasjonal Samling og partiets ordførere i Tromsø 1940 til 1945 i Tromsø Nasjonal Samling og partiets ordførere NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges I Forord Arbeidet med denne masteravhandlingen har vært en langvarig og lærerik prosess, og jeg vil takke alle som har gitt uvurderlig hjelp for å muliggjøre prosjektet. Takk til min veileder professor Jonas Scherner ved NTNU for raske og konkrete tilbakemeldinger. Under kildeinnsamlingen bidro de ansatte ved Riksarkivet i Oslo og særlig Johanne Lunga ved Tromsø kommunale arkiv med sin ekspertise. Dette lettet i stor grad et krevende arbeid. Jeg vil rette en stor takk til Bjørn E. Andreassen og Lise Robertsen for gode råd og støtte underveis. En ekstra takk går til Bjørn som i tillegg har lest korrektur. Takk til Joakim for kyndig datahjelp. På fem år med studier har jeg blitt kjent med mange flotte mennesker både ved UiT og NTNU, som på hver sin måte har bidratt til både et sosialt og faglig godt miljø. I denne sammenhengen går en spesiell takk til Therese, Eirik og Tobias. Oppmuntring fra familien ved Rune, Elisabeth og Kay-Espen har vært motiverende og til stor hjelp. Takk til Silje for tålmodighet, oppmuntring og enestående støtte. II Innhold Kapittel 1: Innledning ................................................................................................................. 1 1.1 Tema og problemstilling ................................................................................................... 1 1.2. Kilder ............................................................................................................................... 2 1.3.
    [Show full text]
  • Landssvikoppgjøret 6 Det Store Oppgjøret 9 Landssvikarkivet 12 Innholdet I Landssviksakene
    3/09 */'03."4+0/'3"3*,4"3,*7"3&/ 5FNB-BOETTWJLPQQHKSFU /BSWFTFOLJPTLFO 4FMTLBQFUGPS/PSHFT7FMlS [arkiv] magasinet Arkivmagasinet er Arkivverkets faglige tidsskrift og retter seg mot et bredt, historieinteressert publikum. Arkivmagasinet skal være et orienterende og debattskapende tidsskrift som medvirker til å utbre kunnskap om arkivenes egenart og deres viktige rolle i samfunnet. Arkivmagasinet ønsker å stimulere til økt interesse for og bruk av arkivmateriale i Riksarkivet, statsarkivene og Samisk arkiv. Redaktør Leif Thingsrud I redaksjonen 6 Det store oppgjøret Nina Hveem Carlsen, Knut Johannessen, Oddleif Lian, Per Kristian Ottersland, Hege Brit Randsborg og Lisabet Risa Reprofoto Odd Amundsen, Riksarkivet Anne Karin Jåsund, Statsarkivet i Stavanger Redaksjonens adresse Riksarkivet, se bakre omslag Design Agendum See Design Prepress og trykk 07 Gruppen AS ISSN 0801-5449 Bidrag til neste utgave må være i redaksjonen før 15.12.2009. Løssalg: kr 40 Årsabonnement (3 nr.): kr 100 Offentlige institusjoner, museum o.l.: gratis Opplag: 3000 Giro: 7874.06.45802 Forsidebilde: Quisling i lagmannsretten. Original i Riksarkivet (DA-34 Gyldendal norsk forlag, Ka – Verden i bilder,eske 11, mappe 3, 8/45 Quislingsaken). Bildet er gjengitt med tillatelse fra Gyldendal norsk forlag. Indre omslag: Den norske legion. 1. bataljons avreise fra Drammen 30. Juli 1941. Original i Riksarkivet (PA-1209 NTBs krigsarkiv, Ui – Nasjonal Samling m.m., eske 199 nr. 346). 2 Innhold 6 Det store oppgjøret 15 Landssvikmateriale i statsarkivene 26 Landssviksaken mot Knut Hamsun 35 Selskapet for Norges vel 200 år TEMA: LAnDssvIkoPPgjøRET 6 Det store oppgjøret 9 Landssvikarkivet 12 Innholdet i landssviksakene. Mange tynne mapper, få tykke 15 Landssvikmateriale i statsarkivene 18 60 år, og hva nå? Innsyn i landssviksaker 21 Landssviksakene og de SS-frivillige.
    [Show full text]
  • Jødeforfølgelsene Under Den Annen Verdenskrig: Et Mørkt Kapittel I Statistikkens Historie?
    Statistikk og historie Et mørkt kapittel i statistikkens historie? Jødeforfølgelsene under den annen verdenskrig: Et mørkt kapittel i statistikkens historie? Selv om det skal handle om statistikk, må vi begynne med en bokstav. Vi starter med den tiende bokstaven i alfabetet, med J. Det er en moderne bokstav, det rike og presise latinske språket trengte den ikke, og den fantes ikke i den engelske Bibelen fra 1611. Shakespeare brukte J-en en eneste gang. Har vi virkelig bruk for en bokstav Shakespeare klarte seg uten? For 67 år sida satt det en mann på et departementskontor i Oslo og tegnet, han tegnet J-er i bordkalenderen sin. Slike kalendere fins ennå, de står i en liten ringperm av svartlakkert blikk på skrivebordet og har et ark for hver dag. Det var på baksida av november 27., torsdag, 1941, 11. måned, 48. uke, årets dager: 331-34, årets rentedager: 327-33, han skrev J-er. Tre stykker tegnet han, en var fire, en var tre og en var to centimeter høy. Det ble diskutert litt fram og tilbake hvor stor den skulle være, men Politidepartementet besluttet at en J på to centi- meter var passe. Den 20. desember 1941 sendte departementet et brev til Johs. Krogstie A/S, Stempelfabrik & Gravøranstalt, Storgaten nr. 9 i Oslo: «Herved bestilles 700 stk. stempler, forsynt med en 2 cm. høy bokstav «J». Bestillingen bes effektuert så snart som mulig.»1 Alt den 5. januar 1942 var de 700 J-ene ferdige, og stempelfabrikanten sendte regning på 67 øre per J, i alt 469 kroner. Den 13.
    [Show full text]
  • Actions Against the Jews in Norway During the War*
    ACTIONS AGAINST THE JEWS IN NORWAY DURING THE WAR* Oskar Mendelsohn Oslo The deportations of Jews from Norway in 1942 within three days, should deliver radios they and 1943 represent the climax of a series of still had in their possession. actions by both the Germans and the NS (Nas- The German police, in May 1940, also com- jonal Samling, "National United Action", po- manded the local Norwegian police to prepare litical Nazi party founded 1933), beginning lists of members in the Jewish communities in in the summer of 1941 and appearing more Oslo and Trondheim. Investigations were made clearly as a part of a consistent anti-Jewish by the German police in the spring of 1940 policy from the outset of 1942. More sporadic about Germans, Czechoslovakians and others of actions had, however, already occurred from Jewish origin from the Continent, even in the very first days of the German occupation. their places of origin, about their situation and They began in the middle of May 1940 when behaviour. The purpose was to find out what the Norwegian police, on order from the Ger- could be important for the treatment of those man police, confiscated radios belonging to Jews by the German police in Norway. Jewish Jews. This occurred before Administrasjonsrå- organizations in Oslo were ordered to hand det (Administrative Council of officials loyal over membership lists, and, in August of the to the Norwegian constitution, April 15 — Sep- same year, the German police demanded from tember 25, 1940, appointed by the Supreme the Jewish community in Oslo lists of Jews Court) was informed and was able to remon- who were not affiliated to the community.
    [Show full text]
  • Wartime Atrocities and the Politics of Treason in the Ruins of the Japanese Empire, 1937-1953
    Wartime Atrocities and the Politics of Treason in the Ruins of the Japanese Empire, 1937-1953 The Harvard community has made this article openly available. Please share how this access benefits you. Your story matters Citation Lawson, Konrad. 2012. Wartime Atrocities and the Politics of Treason in the Ruins of the Japanese Empire, 1937-1953. Doctoral dissertation, Harvard University. Citable link http://nrs.harvard.edu/urn-3:HUL.InstRepos:9795484 Terms of Use This article was downloaded from Harvard University’s DASH repository, and is made available under the terms and conditions applicable to Other Posted Material, as set forth at http:// nrs.harvard.edu/urn-3:HUL.InstRepos:dash.current.terms-of- use#LAA © 2012 – Konrad Mitchell Lawson Some Rights Reserved This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial 3.0 Unported License. To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by-nc/3.0/ iii Dissertation Advisor: Professor Andrew Gordon Konrad Mitchell Lawson Wartime Atrocities and the Politics of Treason in the Ruins of the Japanese Empire, 1937-1953 ABSTRACT This dissertation explores the relationship between violence and betrayal in retribution against military and police collaborators who helped maintain Japan’s wartime occupations up until its defeat in 1945. Looking at the approaches taken in the colonies of British Asia, postwar treason trials in the Philippines, and Chinese Communist approaches in wartime and postwar Shandong province, this study argues that the laws and rhetoric of treason were deeply flawed tools for confronting the atrocities of war. At the very moment that war crimes trials were defining a set of acts that constituted crimes against all humanity, around the world thousands of individuals who helped perpetrate them were treated as primarily guilty of crimes against the nation.
    [Show full text]
  • Alta Bataljon
    NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1998: 12 Alta bataljon Rapport fra et utvalg nedsatt av Sosial- og helsedepartementet januar 1997 Avgitt til Sosial- og helsedepartementet 3. juni 1998 STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1998 Til Sosial- og helsedepartementet Utvalget ble nedsatt i januar 1997 med sikte på å vurdere rettighetene til krigspen- sjon for deltakerne i Alta bataljon, spesielt i lys av de gjeldende forskningsresul- tatene angående psykiske senskader. Arbeidet skulle ifølge mandatet ha vært avsluttet pr 31. desember 1997. Denne fris- ten er blitt overskredet med fem måneder. Det er særlig to grunner til dette. For det første gikk utvalget ut med et tilbud til alle gjenlevende veteraner fra Alta bataljon som var bosatt i Finnmark og enkelte andre steder, om en omfattende helseunder- søkelse utført av spesialister i psykiatri og allmennmedisin. For det andre engasjerte utvalget Statistisk sentralbyrå til å utarbeide et statistisk materiale til belysning av levealderen m m for deltakerne i Alta bataljon sammenlignet med en tilsvarende gruppe ikke-krigsdeltakere. Analysen av datamaterialet fra disse undersøkelsene har tatt lenger tid enn forutsatt. Med tanke på at saken gjaldt et omstridt spørsmål som har versert i en årrekke og som har opptatt veteranene og mange etterlatte i lang tid, la utvalget vekt på å få un- dersøkt alle aspekter som kunne tenkes å være av betydning for deltakernes pen- sjonsrettigheter. En del av utvalgets medlemmer og noen av de impliserte legene gjennomførte i au- gust 1997 en befaring i stridsområdet nord for Narvik. Befaringen ble lagt opp og ledet av oberstløytnant Hans Børsheim ved Krigsskolen Linderud. Også oberstløyt- nant S E L Ramberg, Alta bataljons siste sjef, deltok i befaringen.
    [Show full text]
  • En Norsk Motstandsmann I Møte Med Det Nazistiske Terrorveldet, 1940-1945
    EN NORSK MOTSTANDSMANN I MØTE MED DET NAZISTISKE TERRORVELDET, 1940-1945 Masteroppgave i historiedidaktikk Ruth Helen Fiskå Stokkeland Våren 2017 1 2 Forord Jeg har nå kommet til veis ende med masteroppgaven, og kan se tilbake på to spennende og lærerike år. Jeg har skrevet om det feltet innenfor historie som ligger mitt hjerte nærmest, historien om den norske motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig. Oppgaven har gitt meg mulighet til å ta et dypdykk i min bestefars opplevelser som offiser, motstandsmann og fange. Dette har vært et lærerikt og gripende og prosjekt, og jeg er takknemlig for all hjelp jeg har fått underveis. Først og fremst vil jeg takke min far for alle historiene han har fortalt om sin far som døde i tysk konsentrasjonsleir, 23.01.1944. Han har også vært til stor hjelp underveis i skriveprosessen. Jeg vil også takke min mann, mor og svigerforeldre som har passet barn og gjort en kjempeinnsats for at jeg skulle få mulighet til å skrive. Veilederen min, Nils Rune Langeland, fortjener også en stor takk for mange gode tilbakemeldinger og tips til hvordan jeg kunne bruke historien om bestefaren min i dette prosjektet. I ærbødighet til ofrene for nazismen ønsker jeg å belyse deres lidelsesreise gjennom det nazistiske straffesystemet på en ny måte. Det er så mange hendelser, tanker, betraktninger og opplevelser som har blitt borte i skapelsen av en felles fortelling om «krigen». Jeg vil vri fokuset bort fra den store allmenngyldige fortellingen om den norske motstanden under felttoget og okkupasjonsårene. En fortelling som handler om mot, helter, sabotasje, flukt, fangenskap og lidelse.
    [Show full text]
  • Nådeløse Nordmenn Metoderapport for SKUP-Prisen 2015
    Eirik Veum Nådeløse nordmenn Metoderapport for SKUP-prisen 2015 Tre bokutgivelser som viste at ondskapen også kan være norsk 22. oktober 2012: Nådeløse nordmenn – Statspolitiet 1941-1945. 4. november 2013: Nådeløse nordmenn – Hirden 1933-1945. 13. november 2014: Nådeløse nordmenn – Gestapo 1940-1945. NRK Dagsrevyen v/Eirik Veum Pb 8500, Majorstua 0340 OSLO Tlf: 9623 7277 Innledning Oslo, fredag 9. februar 1945. En buss kjører sakte gjennom morgenstille, mørklagte og snødekte Oslo-gater. Bussen har svingt ut fra Victoria Terrasse og har satt kursen mot Akershus festning. Klokken er passert 05.00 og byen er fortsatt rolig. Det er få andre bilister og fotgjengere ute. Bussen tilhører Ordenspolitiet i Oslo og det er en av deres sjåfører som sitter bak rattet. Fremst i bussen er en gruppe på 20 tjenestemenn fra Statspolitiet med hver sin rifle. De er alle norske statsborgere og har på seg norske politiuniformer. Den eldste tjenestemannen er 41 år. Yngstemann er 19. Alle tilhører Statspolitiets avdeling i Oslo, men det er ikke så mange som opprinnelig er Oslo-borgere. De fleste kommer fra byer og tettsteder i Buskerud, Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Bakerst i kjøretøyet sitter ni unge menn. De har medvirket eller vært aktive i motstandsarbeid. Alle er blitt funnet skyldige til dødsstraff av en særdomstol noen timer tidligere og nå skal de skytes. I løpet av natten har flere av dem blitt banket opp og mishandlet av de norske statspolititjenestemennene og bærer preg av å ha fått hardhendt behandling. Flere av de dødsdømte har blodige sår og hevelser i ansiktet. Like før klokken 05.30 kjører politibussen inn på festningsområdet.
    [Show full text]
  • Political Religion’
    Ideological Incorrectness beyond ‘Political Religion’ Discourse on Nazi Ideology among Scandinavian National Socialist Intellectuals 1933-1945 Rebecca Wennberg Royal Holloway University of London Thesis submitted for the degree of Doctor of Philosophy History Royal Holloway University of London September 2015 1 Declaration of Authorship I, Rebecca Wennberg, hereby declare that this thesis and the work presented in it is entirely my own. Where I have consulted the work of others, this is always clearly stated. Signed: ______________________ Date: ________________________ 2 Abstract The concept ‘political religion’ has become the epitome of the ‘ideological turn’ in Holocaust research: the idea of the Nazi regime’s aim to replace Christianity and let its ideology function as a ‘political religion’. But the heretical nature of National Socialism that has increasingly found its way into contemporary research remains untheorised in this context. This study seeks to address this gap by introducing the concept of ‘ideological incorrectness’ – a first step towards a re-theorisation of ‘political religion’ that acknowledges the ideological divergence and the transgressive mindset so characteristic of the Nazis. With ideological divergence in mind, this thesis approaches Nazi ideology not from its ‘generic’ centre in Nazi Germany, but from its political peripheries. Combining analyses from archival material with text based research it examines a selected group of Danish and Norwegian National Socialists who went from being leaders of small, sectarian and pan-Germanic movements in their respective home countries throughout the 1930s, to becoming high-ranked SS men following the Nazi occupation of Denmark and Norway on 9 April 1940. The study reveals that contrary to the notion that National Socialism functioned as a substitute religion for Christianity, their hostility towards Christian confessionalism made them reject the idea of a ‘political religion’.
    [Show full text]
  • Nazifisering, Kollaborasjon, Motstand
    Nazifisering, kollaborasjon, motstand En analyse av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (Næringsdepartementet), 25. september 1940 - 8. mai 1945 Kjetil Braut Simonsen Avhandling for ph.d.-graden Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo 2016 Nazifisering, kollaborasjon, motstand En analyse av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (Næringsdepartementet), 25. september 1940 - 8. mai 1945 Avhandling for ph.d.-graden Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo 2016 © Kjetil Braut Simonsen Forord: Arbeidet med denne avhandlingen ble påbegynt høsten 2012, og har vært gjennomført i løpet av en treårsperiode – med en 5 måneders pappapermisjon klemt inn mellom de aktive arbeidsperiodene. Prosjektet har foregått innenfor rammen av prosjektet Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt: Norge i et komparativt perspektiv (DIMNO) som er institusjonelt forankret ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i Oslo. Å skrive avhandling er et møysommelig og tidkrevende arbeid, som kan være oppslukende og ensomt. For meg har det siste i liten grad vært tilfellet. Jeg har vært så heldig å være tilknyttet et aktivt og et hyggelig miljø – faglig så vel som sosialt. Mange har bistått prosjektet – indirekte eller direkte, og på ulike måter. Mange fortjener derfor takk. Jeg vil aller først rette en stor takk til min veileder ved Institutt for Arkeologi, konservering og historie, professor Øystein Sørensen. Øystein har bistått med kyndige tilbakemeldinger og andre former for støtte gjennom hele forskningsprosessen. Dette har vært avgjørende både for min selvtillit som historiker og for fremdriften i prosjektet. Jeg vil også rette en stor takk til alle medlemmene av DIMNOs forskergruppe.
    [Show full text]
  • GESTAPO Tysk Politi I Norge 1940-45
    Berit Npkleby GESTAPO Tysk politi i Norge 1940-45 ^ASCHEHOUG; INNHOLD Innledning 9 Kapitulasjon og kaos // • Nattlig tur til Lillehammer • I Himmlers klær • Stikk av! • BdS Nor- wegen/Furulund • KdS Oslo • KdS Stavanger • KdS Bergen • Mislykket flukt • Marine med bondeanger • KdS Trondheim • KdS Narvik • Noen kom seg unna Rammer 23 • Organisasjonskart 1945: BdS Norwegen • SS- og politi-titler Det tyske politiet 25 • Tysk politi til Norge • Klar til innsats • Fehlis og hans politi • Sipo-orga- nisasjonen i Norge • Grensepolitiet • Ordenspolitiet • Rediess, Himmlers mann i Norge • Det norske Statspolitiet Sipo og tidlig norsk motstand 38 • Kampen om media • Kino og ukerevyen • Kongepropaganda • Tysk- fiendtlighet • Norsk politi • Tidlige motstandsformer og Sipos mottrekk • Motstand og straff Fengsel og tortur 53 • Arrestasjon og fengsling • Gestapo-sjefens X-fangeliste • Der sitter våre menn • Tortur som forhørsmetode • Skjerpet forhør • En del av systemet • Djevelsk fantasi • Sipos fengsler og fangeleirer i Norge Ramme 72 • Øverland: Våre menn Kommandørdistriktene 73 KdS Tromsø/Narvik 1940-45 • Sipo-kommandørene i nord • Gestapo i Tromsø • Narvik, fra Aussendienststelle til kommandørsete • Grensepost og Aussendienststelle Kirkenes • Fengsler og fangeleirer ved Kirkenes • Krigsforbryterne Karstens, Rackow og May • Aussendienststelle Ham- merfest • Aussendienststelle Svolvær • Aussendienststelle Bodø 8 GESTAPO • KdS Trondheim 1940—45 • Sipo-kommandørene i Trondheim • Gesta- po på Misjonshotellet • Negativt spill • Nielson og hans menn • Aussen-
    [Show full text]