DOCSLIB.ORG

Actions Against the Jews in Norway During the War*

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Actions Against the Jews in Norway During the War* ACTIONS AGAINST THE JEWS IN NORWAY DURING THE WAR* Oskar Mendelsohn Oslo The deportations of Jews from Norway in 1942 within three days, should deliver radios they and 1943 represent the climax of a series of still had in their possession. actions by both the Germans and the NS (Nas- The German police, in May 1940, also com- jonal Samling, "National United Action", po- manded the local Norwegian police to prepare litical Nazi party founded 1933), beginning lists of members in the Jewish communities in in the summer of 1941 and appearing more Oslo and Trondheim. Investigations were made clearly as a part of a consistent anti-Jewish by the German police in the spring of 1940 policy from the outset of 1942. More sporadic about Germans, Czechoslovakians and others of actions had, however, already occurred from Jewish origin from the Continent, even in the very first days of the German occupation. their places of origin, about their situation and They began in the middle of May 1940 when behaviour. The purpose was to find out what the Norwegian police, on order from the Ger- could be important for the treatment of those man police, confiscated radios belonging to Jews by the German police in Norway. Jewish Jews. This occurred before Administrasjonsrå- organizations in Oslo were ordered to hand det (Administrative Council of officials loyal over membership lists, and, in August of the to the Norwegian constitution, April 15 — Sep- same year, the German police demanded from tember 25, 1940, appointed by the Supreme the Jewish community in Oslo lists of Jews Court) was informed and was able to remon- who were not affiliated to the community. strate. At a later inquiry conducted by the This additional demand may have been con- council, the Regierungspräsident (chief ad- nected with the order from Auswärtiges Amt ministative officer) Delbrügge in the Reichs- (the Ministry of Foreign Affairs) in Berlin to kommissariat (wartime Nazi German political the Reichskommissariat to compile complete administration of occupied Norway) stated that lists. It was Legationsrat (councillor of lega- the German authorities were forced to handle tion) Rademacher from Auswärtiges Amt, who the Jewish question internationally, and that was after the number of Jews in Norway, their the authorization for the confiscation was found properties, and industries and business enter- in a decree from the Führer. The action was prises where the Jews had decisive influence. repeated in July 1941 when Untersturmführer It is quite evident from documents in Yad Böhm (American equivalent: a 2nd lieutenant, Vashem archives in Jerusalem that Auswär- Böhm was a subordinate officer of the Gestapo tiges Amt also tried to obtain information office in Norway for Jewish affairs) gave or- on the number of Jews in Copenhagen and der to Det Mosaiske Trossamfund (the Je- Stockholm. Other organizations, too, became wish congregation) in Oslo that the Jews, involved in this. On March 24, 1941 "Reichs- vereinigung der Juden in Deutschland" sent a letter to the Jewish community in Oslo. * The article is a slightly expanded version of a Attached to the letter, was a questionnaire about lecture held at the First Nordic Congress of the number of Jews in Norway, divided into Jewish Studies, Stockholm 1975. "Glaubens- und Rassenjuden" (Jews of faith 27 and Jews by race), specified in four age groups were not Norwegian citizens were deprived of and also according to employment. Only the their licenses to practice medicine. In the Germans themselves could be interested in this autumn of 1941, a couple of Jewish lawyers type of information. Certainly not the Jews were deprived of their licenses. About the same in Germany. The declared purpose was to ob- time, Minister of Justice, Riisnæs, sent a con- tain a statistical survey of the Jewish popula- fidential order to the provincial governors tion in all European countries. This type of about making an inventory of all real Jewish statistical survey was obtainded, and is found in property. The personnel in the provincial of- the minutes of the Wannsee-Conference of fices were ordered to give information about January 20, 1942 on "Die Endlösung der Ju- persons they knew were of Jewish descent. denfrage" (Final Solution). Accompanying the He also suggested, to the Ministry of Agri- minutes is a letter, dated March 2, 1942, from culture, that Jews should be prevented from the chief of the German Reich Security police buying real estate. In 1941 and 1942 the Min- and Security service (S.D.), Heydrich to Un- istry of the Interior sent a questionnaire to terstaatssekretär (deputy permanent undersec- all national, regional and local, authorities retary) Luther in the Auswärtiges Amt (Foreign about employees of "Aryan" descent. In some Office). According to this letter, Norway is cases Jews were dismissed. estimated as having 1300 of Europe's 11 mil- In the summer of 1941, the head of the lion Jews. Church and School Ministry, Skancke, wrote In the spring of 1940, actions also occurred two letters, dated June 13 and August 13, in various cities around the country — in wanting the Bishop of Oslo, Berggrav, to com- Kristiansand, Moss and Fredrikstad — and ment on a change in the marital legislation, posters proclaiming "Jüdisches Geschäft" (Jew- a change that would entail a prohibition of ish shop) were put up by the local German mixed marriages with Jews, (and with Lapps) authorities wanting to draw the attention of and their descendants in as far as the third their own soldiers. The posters posted on Je- generation. Bishop Berggrav responded to the wish shops in Moss, were, however, written letter on behalf of all the bishops. They oppos- in Norwegian. The inhibitants of Moss and ed this type of prohibition from a Christian even the NS in Moss protested to the highest point of view and protested against Norwegian German authorities, asking why the text was citizens being classified as inferior human in Norwegian when it was intended for Ger- beings. A few months before the church had man soldiers. The matter was dropped tempo- clearly indicated its position. Dean Fjellbu (af- rarily and then taken up again in 1941 when ter the war bishop in Trondheim), with the the Reichskommissariat began to compile lists support of all the clergy in Trondheim, pro- of Jewish firms. Lists had already been set tested against the German plan to deprive all up on the local level in the summer of 1940, Jews in Trondheim of their homes, and and now they were to be compiled on the cent- threatened to alarm the whole country if the ral level by the Reichskommissariat. New, Jews were placed in a category for themselves. more extensive and complete lists were prepared The most well-known protest of this kind in the winter of 1941/42. The various de- is, most likely, that of the church November partments in the Reichskommissariat worked 10, 1942. Antisemitic propaganda had become independently of each other in order to com- wilder and wilder in Norwegian radio and pile lists, thereby, providing much extra work. newspapers and culminated in the autumn of In a monthly report for March 1942, the dep- 1942. It is interesting to note that a number artment for Wirtschaftspropaganda (econom- of Norwegian newspapers immediately prior to ic propaganda) in the Reichskommissariat the deportation on November 26 published confirmed that the lists this time were based anti-Jewish declarations once made by Martin on information from the NS. Luther. The protest of the church against per- A few actions against the Jews were attempt- secution of the Jews created an international ed by the NS after the Party (which had sensation and was the subject of many reports forfeited credit under Administrasjonsrådet) in the Ministry of Foreign Affairs in Berlin. had been restored to a political instrument by The ministry considered this protest so im- the Reichskommissar (Reich commissioner) in portant that a statement on it (this time from September 1940. Jewish doctors (refugees) who a newspaper in Geneva, "L'Essor") was in 28 person submitted not only to the Minister of and left this to the Norwegian authorities in- Foreign Affairs, but to the Minister of the stead. Interior, the Minister of Propaganda and to The resolution did not have any immediate several party organizations. Less well known consequences. Its significance was more a mat- is it that the protest of the legitimate leader- ter of principle. The decree issued by Jonas ship of the Norwegian Church, the bishops, Lie, Minister of Police, on February 10, 1942, the teachers of the theological faculties and regarding the identification of Jewish persons of 25 religious communities and other Christian through the indication of the letter "J" in organizations, was sent for comment to the their identification cards, contributed far more bishops installed by NS. The responses from to the predicament the Jews found themselves the Nazi bishops are not filed in the Ministry in. It is evident from a rough draft of a letter of Church and School, but the responses from to the chief of the Norwegian State Police four bishops, however, are registred in the (Statspolitiet), Marthinsen (October 27, 1942) journal. The Nazi bishop of Bergen stated that the Ministry of Police had, on October that he found imprisonment of the Jews to 10, 1941, been approached by Befehlhaber der be entirely proper. In a number of issues of Sicherheitspolizei and des SD (the commander "Norske Nyheter" in London from February in chief of the German Security police and 4, 1943, it is said that the same bishop con- Security service in Norway) on this matter. cluded that the Jews were "the plague bacteria The chief of the Norwegian Security police of society".
Load more

Recommended publications
  • Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)
    Knut Kristian Langva Døscher German Reprisals in Norway During the Second World War Master’s thesis in Historie Supervisor: Jonas Scherner Trondheim, May 2017 Norwegian University of Science and Technology Preface and acknowledgements The process for finding the topic I wanted to write about for my master's thesis was a long one. It began with narrowing down my wide field of interests to the Norwegian resistance movement. This was done through several discussions with professors at the historical institute of NTNU. Via further discussions with Frode Færøy, associate professor at The Norwegian Home Front Museum, I got it narrowed down to reprisals, and the cases and questions this thesis tackles. First, I would like to thank my supervisor, Jonas Scherner, for his guidance throughout the process of writing my thesis. I wish also to thank Frode Færøy, Ivar Kraglund and the other helpful people at the Norwegian Home Front Museum for their help in seeking out previous research and sources, and providing opportunity to discuss my findings. I would like to thank my mother, Gunvor, for her good help in reading through the thesis, helping me spot repetitions, and providing a helpful discussion partner. Thanks go also to my girlfriend, Sigrid, for being supportive during the entire process, and especially towards the end. I would also like to thank her for her help with form and syntax. I would like to thank Joachim Rønneberg, for helping me establish the source of some of the information regarding the aftermath of the heavy water raid. I also thank Berit Nøkleby for her help with making sense of some contradictory claims by various sources.
    [Show full text]
  • Hovedartikkel
    DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGåVE Studieprogram: MHIMAS Vårsemesteret, 2014 Åpen Forfattar: Gunnar Dyrseth ………………………………………… (signatur forfatter) Rettleiar: Jan Bjarne Bøe Tittel: Lagnaden til politiinspektør Hans Jakob Skaar Pedersen – Ei drøfting av historiebruk under kunnskapsløftet Engelsk tittel: The fate of policeiinnspector Hans Jakob Skaar Pedersen- a discussion of the history of use under the norwegian Curriculum Emneord: Historiedidaktikk, Sidetal: ………………… historiemedvit, historiebruk, forteljing, Hans Jacob Skaar Pedersen, landssvik, + vedlegg/anna: ……… rettsoppgjer Stavanger, Ullandhaug 16.05/2014 1 Forord Å arbeide med ei masteroppgåve er som min rettleiar Jan Bjarne tidleg i studiet sa: ”å gå inn i dei mørkaste dalar og klatre dei høgaste fjell.” Det er det verkeleg. Takk til Marie Smith Solbakken og Nils Rune Langeland som fekk meg på sporet av Skaar Pedersen-saka. Den største takk til min rettleiar Jan Bjarne Bøe, som den tålmodige sjela du er, takk for gode og naudsynte kommentarar og moralsk støtte. Den eg likevel har mest å takka er Trude. Du er den akademiske og sjelelege klippa mi. Ei jente som alltid backar meg, og gir dei rette råda. Ullandhaug, mai 2014 Gunnar Dyrseth 2 Innhald Forord....................................................................................................................................................... 2 Innhald ................................................................................................................................................ 3 Del 1: Innleiing. ...................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Nasjonal Samling Og Partiets Ordførere I Tromsø 1940 Til 1945 I
    Roy-Arne Knudsen Nasjonal Samling og partiets Roy-Arne Knudsen Roy-Arne ordførere i Tromsø 1940 til 1945 Undertittel Masteroppgave i Master i historie Veileder: Jonas Scherner Masteroppgave Trondheim, mai 2017 Nasjonal Samling og partiets ordførere i Tromsø 1940 til 1945 i Tromsø Nasjonal Samling og partiets ordførere NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges I Forord Arbeidet med denne masteravhandlingen har vært en langvarig og lærerik prosess, og jeg vil takke alle som har gitt uvurderlig hjelp for å muliggjøre prosjektet. Takk til min veileder professor Jonas Scherner ved NTNU for raske og konkrete tilbakemeldinger. Under kildeinnsamlingen bidro de ansatte ved Riksarkivet i Oslo og særlig Johanne Lunga ved Tromsø kommunale arkiv med sin ekspertise. Dette lettet i stor grad et krevende arbeid. Jeg vil rette en stor takk til Bjørn E. Andreassen og Lise Robertsen for gode råd og støtte underveis. En ekstra takk går til Bjørn som i tillegg har lest korrektur. Takk til Joakim for kyndig datahjelp. På fem år med studier har jeg blitt kjent med mange flotte mennesker både ved UiT og NTNU, som på hver sin måte har bidratt til både et sosialt og faglig godt miljø. I denne sammenhengen går en spesiell takk til Therese, Eirik og Tobias. Oppmuntring fra familien ved Rune, Elisabeth og Kay-Espen har vært motiverende og til stor hjelp. Takk til Silje for tålmodighet, oppmuntring og enestående støtte. II Innhold Kapittel 1: Innledning ................................................................................................................. 1 1.1 Tema og problemstilling ................................................................................................... 1 1.2. Kilder ............................................................................................................................... 2 1.3.
    [Show full text]
  • Landssvikoppgjøret 6 Det Store Oppgjøret 9 Landssvikarkivet 12 Innholdet I Landssviksakene
    3/09 */'03."4+0/'3"3*,4"3,*7"3&/ 5FNB-BOETTWJLPQQHKSFU /BSWFTFOLJPTLFO 4FMTLBQFUGPS/PSHFT7FMlS [arkiv] magasinet Arkivmagasinet er Arkivverkets faglige tidsskrift og retter seg mot et bredt, historieinteressert publikum. Arkivmagasinet skal være et orienterende og debattskapende tidsskrift som medvirker til å utbre kunnskap om arkivenes egenart og deres viktige rolle i samfunnet. Arkivmagasinet ønsker å stimulere til økt interesse for og bruk av arkivmateriale i Riksarkivet, statsarkivene og Samisk arkiv. Redaktør Leif Thingsrud I redaksjonen 6 Det store oppgjøret Nina Hveem Carlsen, Knut Johannessen, Oddleif Lian, Per Kristian Ottersland, Hege Brit Randsborg og Lisabet Risa Reprofoto Odd Amundsen, Riksarkivet Anne Karin Jåsund, Statsarkivet i Stavanger Redaksjonens adresse Riksarkivet, se bakre omslag Design Agendum See Design Prepress og trykk 07 Gruppen AS ISSN 0801-5449 Bidrag til neste utgave må være i redaksjonen før 15.12.2009. Løssalg: kr 40 Årsabonnement (3 nr.): kr 100 Offentlige institusjoner, museum o.l.: gratis Opplag: 3000 Giro: 7874.06.45802 Forsidebilde: Quisling i lagmannsretten. Original i Riksarkivet (DA-34 Gyldendal norsk forlag, Ka – Verden i bilder,eske 11, mappe 3, 8/45 Quislingsaken). Bildet er gjengitt med tillatelse fra Gyldendal norsk forlag. Indre omslag: Den norske legion. 1. bataljons avreise fra Drammen 30. Juli 1941. Original i Riksarkivet (PA-1209 NTBs krigsarkiv, Ui – Nasjonal Samling m.m., eske 199 nr. 346). 2 Innhold 6 Det store oppgjøret 15 Landssvikmateriale i statsarkivene 26 Landssviksaken mot Knut Hamsun 35 Selskapet for Norges vel 200 år TEMA: LAnDssvIkoPPgjøRET 6 Det store oppgjøret 9 Landssvikarkivet 12 Innholdet i landssviksakene. Mange tynne mapper, få tykke 15 Landssvikmateriale i statsarkivene 18 60 år, og hva nå? Innsyn i landssviksaker 21 Landssviksakene og de SS-frivillige.
    [Show full text]
  • Jødeforfølgelsene Under Den Annen Verdenskrig: Et Mørkt Kapittel I Statistikkens Historie?
    Statistikk og historie Et mørkt kapittel i statistikkens historie? Jødeforfølgelsene under den annen verdenskrig: Et mørkt kapittel i statistikkens historie? Selv om det skal handle om statistikk, må vi begynne med en bokstav. Vi starter med den tiende bokstaven i alfabetet, med J. Det er en moderne bokstav, det rike og presise latinske språket trengte den ikke, og den fantes ikke i den engelske Bibelen fra 1611. Shakespeare brukte J-en en eneste gang. Har vi virkelig bruk for en bokstav Shakespeare klarte seg uten? For 67 år sida satt det en mann på et departementskontor i Oslo og tegnet, han tegnet J-er i bordkalenderen sin. Slike kalendere fins ennå, de står i en liten ringperm av svartlakkert blikk på skrivebordet og har et ark for hver dag. Det var på baksida av november 27., torsdag, 1941, 11. måned, 48. uke, årets dager: 331-34, årets rentedager: 327-33, han skrev J-er. Tre stykker tegnet han, en var fire, en var tre og en var to centimeter høy. Det ble diskutert litt fram og tilbake hvor stor den skulle være, men Politidepartementet besluttet at en J på to centi- meter var passe. Den 20. desember 1941 sendte departementet et brev til Johs. Krogstie A/S, Stempelfabrik & Gravøranstalt, Storgaten nr. 9 i Oslo: «Herved bestilles 700 stk. stempler, forsynt med en 2 cm. høy bokstav «J». Bestillingen bes effektuert så snart som mulig.»1 Alt den 5. januar 1942 var de 700 J-ene ferdige, og stempelfabrikanten sendte regning på 67 øre per J, i alt 469 kroner. Den 13.
    [Show full text]
  • Wartime Atrocities and the Politics of Treason in the Ruins of the Japanese Empire, 1937-1953
    Wartime Atrocities and the Politics of Treason in the Ruins of the Japanese Empire, 1937-1953 The Harvard community has made this article openly available. Please share how this access benefits you. Your story matters Citation Lawson, Konrad. 2012. Wartime Atrocities and the Politics of Treason in the Ruins of the Japanese Empire, 1937-1953. Doctoral dissertation, Harvard University. Citable link http://nrs.harvard.edu/urn-3:HUL.InstRepos:9795484 Terms of Use This article was downloaded from Harvard University’s DASH repository, and is made available under the terms and conditions applicable to Other Posted Material, as set forth at http:// nrs.harvard.edu/urn-3:HUL.InstRepos:dash.current.terms-of- use#LAA © 2012 – Konrad Mitchell Lawson Some Rights Reserved This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial 3.0 Unported License. To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by-nc/3.0/ iii Dissertation Advisor: Professor Andrew Gordon Konrad Mitchell Lawson Wartime Atrocities and the Politics of Treason in the Ruins of the Japanese Empire, 1937-1953 ABSTRACT This dissertation explores the relationship between violence and betrayal in retribution against military and police collaborators who helped maintain Japan’s wartime occupations up until its defeat in 1945. Looking at the approaches taken in the colonies of British Asia, postwar treason trials in the Philippines, and Chinese Communist approaches in wartime and postwar Shandong province, this study argues that the laws and rhetoric of treason were deeply flawed tools for confronting the atrocities of war. At the very moment that war crimes trials were defining a set of acts that constituted crimes against all humanity, around the world thousands of individuals who helped perpetrate them were treated as primarily guilty of crimes against the nation.
    [Show full text]
  • Alta Bataljon
    NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1998: 12 Alta bataljon Rapport fra et utvalg nedsatt av Sosial- og helsedepartementet januar 1997 Avgitt til Sosial- og helsedepartementet 3. juni 1998 STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1998 Til Sosial- og helsedepartementet Utvalget ble nedsatt i januar 1997 med sikte på å vurdere rettighetene til krigspen- sjon for deltakerne i Alta bataljon, spesielt i lys av de gjeldende forskningsresul- tatene angående psykiske senskader. Arbeidet skulle ifølge mandatet ha vært avsluttet pr 31. desember 1997. Denne fris- ten er blitt overskredet med fem måneder. Det er særlig to grunner til dette. For det første gikk utvalget ut med et tilbud til alle gjenlevende veteraner fra Alta bataljon som var bosatt i Finnmark og enkelte andre steder, om en omfattende helseunder- søkelse utført av spesialister i psykiatri og allmennmedisin. For det andre engasjerte utvalget Statistisk sentralbyrå til å utarbeide et statistisk materiale til belysning av levealderen m m for deltakerne i Alta bataljon sammenlignet med en tilsvarende gruppe ikke-krigsdeltakere. Analysen av datamaterialet fra disse undersøkelsene har tatt lenger tid enn forutsatt. Med tanke på at saken gjaldt et omstridt spørsmål som har versert i en årrekke og som har opptatt veteranene og mange etterlatte i lang tid, la utvalget vekt på å få un- dersøkt alle aspekter som kunne tenkes å være av betydning for deltakernes pen- sjonsrettigheter. En del av utvalgets medlemmer og noen av de impliserte legene gjennomførte i au- gust 1997 en befaring i stridsområdet nord for Narvik. Befaringen ble lagt opp og ledet av oberstløytnant Hans Børsheim ved Krigsskolen Linderud. Også oberstløyt- nant S E L Ramberg, Alta bataljons siste sjef, deltok i befaringen.
    [Show full text]
  • En Norsk Motstandsmann I Møte Med Det Nazistiske Terrorveldet, 1940-1945
    EN NORSK MOTSTANDSMANN I MØTE MED DET NAZISTISKE TERRORVELDET, 1940-1945 Masteroppgave i historiedidaktikk Ruth Helen Fiskå Stokkeland Våren 2017 1 2 Forord Jeg har nå kommet til veis ende med masteroppgaven, og kan se tilbake på to spennende og lærerike år. Jeg har skrevet om det feltet innenfor historie som ligger mitt hjerte nærmest, historien om den norske motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig. Oppgaven har gitt meg mulighet til å ta et dypdykk i min bestefars opplevelser som offiser, motstandsmann og fange. Dette har vært et lærerikt og gripende og prosjekt, og jeg er takknemlig for all hjelp jeg har fått underveis. Først og fremst vil jeg takke min far for alle historiene han har fortalt om sin far som døde i tysk konsentrasjonsleir, 23.01.1944. Han har også vært til stor hjelp underveis i skriveprosessen. Jeg vil også takke min mann, mor og svigerforeldre som har passet barn og gjort en kjempeinnsats for at jeg skulle få mulighet til å skrive. Veilederen min, Nils Rune Langeland, fortjener også en stor takk for mange gode tilbakemeldinger og tips til hvordan jeg kunne bruke historien om bestefaren min i dette prosjektet. I ærbødighet til ofrene for nazismen ønsker jeg å belyse deres lidelsesreise gjennom det nazistiske straffesystemet på en ny måte. Det er så mange hendelser, tanker, betraktninger og opplevelser som har blitt borte i skapelsen av en felles fortelling om «krigen». Jeg vil vri fokuset bort fra den store allmenngyldige fortellingen om den norske motstanden under felttoget og okkupasjonsårene. En fortelling som handler om mot, helter, sabotasje, flukt, fangenskap og lidelse.
    [Show full text]
  • Nådeløse Nordmenn Metoderapport for SKUP-Prisen 2015
    Eirik Veum Nådeløse nordmenn Metoderapport for SKUP-prisen 2015 Tre bokutgivelser som viste at ondskapen også kan være norsk 22. oktober 2012: Nådeløse nordmenn – Statspolitiet 1941-1945. 4. november 2013: Nådeløse nordmenn – Hirden 1933-1945. 13. november 2014: Nådeløse nordmenn – Gestapo 1940-1945. NRK Dagsrevyen v/Eirik Veum Pb 8500, Majorstua 0340 OSLO Tlf: 9623 7277 Innledning Oslo, fredag 9. februar 1945. En buss kjører sakte gjennom morgenstille, mørklagte og snødekte Oslo-gater. Bussen har svingt ut fra Victoria Terrasse og har satt kursen mot Akershus festning. Klokken er passert 05.00 og byen er fortsatt rolig. Det er få andre bilister og fotgjengere ute. Bussen tilhører Ordenspolitiet i Oslo og det er en av deres sjåfører som sitter bak rattet. Fremst i bussen er en gruppe på 20 tjenestemenn fra Statspolitiet med hver sin rifle. De er alle norske statsborgere og har på seg norske politiuniformer. Den eldste tjenestemannen er 41 år. Yngstemann er 19. Alle tilhører Statspolitiets avdeling i Oslo, men det er ikke så mange som opprinnelig er Oslo-borgere. De fleste kommer fra byer og tettsteder i Buskerud, Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Bakerst i kjøretøyet sitter ni unge menn. De har medvirket eller vært aktive i motstandsarbeid. Alle er blitt funnet skyldige til dødsstraff av en særdomstol noen timer tidligere og nå skal de skytes. I løpet av natten har flere av dem blitt banket opp og mishandlet av de norske statspolititjenestemennene og bærer preg av å ha fått hardhendt behandling. Flere av de dødsdømte har blodige sår og hevelser i ansiktet. Like før klokken 05.30 kjører politibussen inn på festningsområdet.
    [Show full text]
  • Political Religion’
    Ideological Incorrectness beyond ‘Political Religion’ Discourse on Nazi Ideology among Scandinavian National Socialist Intellectuals 1933-1945 Rebecca Wennberg Royal Holloway University of London Thesis submitted for the degree of Doctor of Philosophy History Royal Holloway University of London September 2015 1 Declaration of Authorship I, Rebecca Wennberg, hereby declare that this thesis and the work presented in it is entirely my own. Where I have consulted the work of others, this is always clearly stated. Signed: ______________________ Date: ________________________ 2 Abstract The concept ‘political religion’ has become the epitome of the ‘ideological turn’ in Holocaust research: the idea of the Nazi regime’s aim to replace Christianity and let its ideology function as a ‘political religion’. But the heretical nature of National Socialism that has increasingly found its way into contemporary research remains untheorised in this context. This study seeks to address this gap by introducing the concept of ‘ideological incorrectness’ – a first step towards a re-theorisation of ‘political religion’ that acknowledges the ideological divergence and the transgressive mindset so characteristic of the Nazis. With ideological divergence in mind, this thesis approaches Nazi ideology not from its ‘generic’ centre in Nazi Germany, but from its political peripheries. Combining analyses from archival material with text based research it examines a selected group of Danish and Norwegian National Socialists who went from being leaders of small, sectarian and pan-Germanic movements in their respective home countries throughout the 1930s, to becoming high-ranked SS men following the Nazi occupation of Denmark and Norway on 9 April 1940. The study reveals that contrary to the notion that National Socialism functioned as a substitute religion for Christianity, their hostility towards Christian confessionalism made them reject the idea of a ‘political religion’.
    [Show full text]
  • Nazifisering, Kollaborasjon, Motstand
    Nazifisering, kollaborasjon, motstand En analyse av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (Næringsdepartementet), 25. september 1940 - 8. mai 1945 Kjetil Braut Simonsen Avhandling for ph.d.-graden Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo 2016 Nazifisering, kollaborasjon, motstand En analyse av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (Næringsdepartementet), 25. september 1940 - 8. mai 1945 Avhandling for ph.d.-graden Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo 2016 © Kjetil Braut Simonsen Forord: Arbeidet med denne avhandlingen ble påbegynt høsten 2012, og har vært gjennomført i løpet av en treårsperiode – med en 5 måneders pappapermisjon klemt inn mellom de aktive arbeidsperiodene. Prosjektet har foregått innenfor rammen av prosjektet Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt: Norge i et komparativt perspektiv (DIMNO) som er institusjonelt forankret ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i Oslo. Å skrive avhandling er et møysommelig og tidkrevende arbeid, som kan være oppslukende og ensomt. For meg har det siste i liten grad vært tilfellet. Jeg har vært så heldig å være tilknyttet et aktivt og et hyggelig miljø – faglig så vel som sosialt. Mange har bistått prosjektet – indirekte eller direkte, og på ulike måter. Mange fortjener derfor takk. Jeg vil aller først rette en stor takk til min veileder ved Institutt for Arkeologi, konservering og historie, professor Øystein Sørensen. Øystein har bistått med kyndige tilbakemeldinger og andre former for støtte gjennom hele forskningsprosessen. Dette har vært avgjørende både for min selvtillit som historiker og for fremdriften i prosjektet. Jeg vil også rette en stor takk til alle medlemmene av DIMNOs forskergruppe.
    [Show full text]
  • GESTAPO Tysk Politi I Norge 1940-45
    Berit Npkleby GESTAPO Tysk politi i Norge 1940-45 ^ASCHEHOUG; INNHOLD Innledning 9 Kapitulasjon og kaos // • Nattlig tur til Lillehammer • I Himmlers klær • Stikk av! • BdS Nor- wegen/Furulund • KdS Oslo • KdS Stavanger • KdS Bergen • Mislykket flukt • Marine med bondeanger • KdS Trondheim • KdS Narvik • Noen kom seg unna Rammer 23 • Organisasjonskart 1945: BdS Norwegen • SS- og politi-titler Det tyske politiet 25 • Tysk politi til Norge • Klar til innsats • Fehlis og hans politi • Sipo-orga- nisasjonen i Norge • Grensepolitiet • Ordenspolitiet • Rediess, Himmlers mann i Norge • Det norske Statspolitiet Sipo og tidlig norsk motstand 38 • Kampen om media • Kino og ukerevyen • Kongepropaganda • Tysk- fiendtlighet • Norsk politi • Tidlige motstandsformer og Sipos mottrekk • Motstand og straff Fengsel og tortur 53 • Arrestasjon og fengsling • Gestapo-sjefens X-fangeliste • Der sitter våre menn • Tortur som forhørsmetode • Skjerpet forhør • En del av systemet • Djevelsk fantasi • Sipos fengsler og fangeleirer i Norge Ramme 72 • Øverland: Våre menn Kommandørdistriktene 73 KdS Tromsø/Narvik 1940-45 • Sipo-kommandørene i nord • Gestapo i Tromsø • Narvik, fra Aussendienststelle til kommandørsete • Grensepost og Aussendienststelle Kirkenes • Fengsler og fangeleirer ved Kirkenes • Krigsforbryterne Karstens, Rackow og May • Aussendienststelle Ham- merfest • Aussendienststelle Svolvær • Aussendienststelle Bodø 8 GESTAPO • KdS Trondheim 1940—45 • Sipo-kommandørene i Trondheim • Gesta- po på Misjonshotellet • Negativt spill • Nielson og hans menn • Aussen-
    [Show full text]