DOCSLIB.ORG

Virkelige Kjempere”

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Virkelige Kjempere” ”Virkelige kjempere” Statspolitiets Bergensavdeling 1941-1945 Sivert Haugejorden Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2016 I Copyright Sivert Haugejorden 2016 ”Virkelige kjempere” Sivert Haugejorden http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Forord Jeg vil gjerne takke min veileder Guri Hjeltnes for god støtte og oppfølging i prosessen som har ledet frem til denne masteroppgaven. En stor takk går også til Kjetil Braut Simonsen og Øystein Hetland som har lest utkast og kommet med mange verdifulle innspill. Jeg vil også takke Riksarkivet i Oslo for stor hjelpsomhet i kildearbeidet og raske svar på mine mange henvendelser. Sivert Haugejorden Oslo, mai 2016 III Forkortelser RA – Riksarkivet STB – Statsarkivet i Bergen HL-senteret – Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter Stapo – Statspolitiet Grepo - Grensepolitiet UP – Utrykningspolitiet NSDAP – Nationalsozialistiche Deutsche Arbeiterpartei SA – Sturmabteilung SS – Schutzstaffel RSHA – Reichssicherheitshauptamt Sipo – Sicherheitspolitzei Gestapo – Geheime Staatspolizei SD – Sicherheitsdienst HSSPF – Höhere SS- und Polizeifürer NSKK - Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps KdS - Kommandeur der sipo und des SD NS – Nasjonal Samling NSUF – Nasjonal Samlings Ungdomsfylking K.O. - NS Kamporganisasjon NSS – Norges SS GSSN – Germanske SS Norge LO – Landsorganisasjonen i Norge IV V VI VII VIII IX Innholdsfortegnelse 1 Statspolitiets Bergensavdeling: en innledning og presentasjon ............................. 1 1.1 Problemstillinger ............................................................................................................................ 2 1.2 Oppgavens grunnlag og avgrensning ....................................................................................... 5 1.3 Oppgavens struktur ....................................................................................................................... 5 1.4 Teoretisk utgangspunkt ............................................................................................................... 6 1.5 Metode ................................................................................................................................................ 8 1.6 Kilder og kildekritiske utfordringer ........................................................................................ 9 1.7 Forskningsstatus ........................................................................................................................... 10 1.8 Hensyn til personvern ................................................................................................................. 12 2 Fra statspoliti til statspoliti: kontinuitet? ..................................................................... 14 2.1 Politikultur før 1940 ................................................................................................................... 14 2.2 Statspolitiet av 1932 .................................................................................................................... 16 2.3 Fra statspoliti til utrykningspoliti .......................................................................................... 18 2.4 Tysk okkupasjon og en politietat etter SS’ modell............................................................ 20 2.5 Opprettelsen av okkupasjonens statspoliti ........................................................................ 24 2.5.1 Utrykningspolitiet og overvåkningspolitiet forenes ............................................................. 27 2.6 Et politisk politi ............................................................................................................................. 29 2.7 Oppsummering: et statspoliti av ny type ............................................................................. 31 3 Mannskapsstyrken ved Statspolitiets Bergensavdeling .......................................... 34 3.1 De førkrigsansatte ........................................................................................................................ 35 3.1.1 Faneflukt?................................................................................................................................................ 37 3.1.2 Avansement og utdanning ............................................................................................................... 39 3.2 Krigspoliti ........................................................................................................................................ 43 3.2.1 Lokal tilknytning og alder ................................................................................................................ 45 3.2.2 Ansettelse og frafall ............................................................................................................................ 46 3.2.3 Avansement og utdanning ............................................................................................................... 48 3.3 De uøvde ........................................................................................................................................... 50 3.3.1 Lokal tilknytning, alder og yrkesbakgrunn ............................................................................... 51 3.3.2 Ansettelse og frafall ............................................................................................................................ 52 3.3.3 Avansement og utdanning ............................................................................................................... 55 3.4 Fallende standard? ....................................................................................................................... 58 3.5 Oppsummering: brudd med tradisjonelle politinormer ................................................ 59 4 Medlemskap og engasjement i Nasjonal Samling blant de ansatte ...................... 62 4.1 NS før okkupasjonen .................................................................................................................... 62 4.2 Tysk okkupasjon og politifolk til partiet .............................................................................. 63 4.3 Førkrigsmedlemmene ................................................................................................................. 66 4.4 Partiengasjement .......................................................................................................................... 67 4.5 Førkrigsmedlemskap i NS som faktor i avansement ....................................................... 69 4.6 Oppsummering: Bergensavdelingen og NS ......................................................................... 70 5 Hirdfolk og SS-menn .............................................................................................................. 73 5.1 Nasjonal Samlings Hird ............................................................................................................... 73 5.2 Norge får sitt SS ............................................................................................................................. 74 5.3 Hirden inn i Statspolitiet ............................................................................................................ 77 5.4 SS-menn ............................................................................................................................................ 79 X 5.5 Fra Hirden til SS ............................................................................................................................. 83 5.6 Oppsummering: politiske aktivister ...................................................................................... 83 6 På tysk side i verdenskrigen: krigsfrivillige ved Bergensavdelingen ................. 86 6.1 Nordmenn i tysk krigstjeneste ................................................................................................. 86 6.2 Frontkjempere ved Bergensavdelingen ............................................................................... 88 6.3 Politikompaniene ......................................................................................................................... 90 6.4 Vunnet for SS-tanken? ................................................................................................................. 92 6.5 Oppsummering: ideologisk motiverte frivillige ................................................................ 94 7 Samarbeidet med det tyske sikkerhetspolitiet ........................................................... 96 7.1 Tysk sikkerhetspoliti i Norge ................................................................................................... 96 7.2 Tidlig samarbeid ........................................................................................................................... 97 7.3 Sambandsmennene ................................................................................................................... 100 7.3.1 SkJerpet forhør .................................................................................................................................... 102 7.4 Med Sipo i det daglige ............................................................................................................... 106 7.5 Bergensavdelingens rolle i arrestasjonen av norske jøder ........................................ 108 7.6 Oppsummering: Karl Marthinsens ambisjoner innfridd ...........................................
Load more

Recommended publications
  • Dagene I Nürnberg Og OL-Stadion I Berlin
    [36] SØNDAG 3. MARS2013 [PÅ SØNDAG] MASSEMORDERNE PÅ EKEBERG: Reinhard Heydrich – sjef for det tysk politi og sikkerhetstjeneste – på inspeksjon av æreskirkegården på Ekeberg den 4. septem- ber 1941. På bildet er han flankert av gestaposjefen Heinrich Müller og den norske gestaposjefen Heinrich Fehlis. Foto: Norges Hjemmefrontmuseum Tegningene etterlot ingen tvil om at her skulle det gjenskapes en atmosfære av parti- dagene i Nürnberg og OL-Stadion i Berlin. r kistene legges i to lag ovenpå hverandre selsdag og årsdagen for angrepet på Nor- Heydrich mante til mer brutalitet og på grunn av plassmangel. Og, det fort- ge, var blant de faste begivenhetene som håndfast omgang med nordmennene. satte å strømme inn med drepte Hitler- ble markert stort på Ekeberg. Under sli- FAKTA Knapt 3000 tyskere nådde å bli begra- soldater. ke seremonier ble det gjerne også fore- vet på Ekeberg før krigen var slutt i mai Etter at de hengende hagene var an- tatt høytidelige medaljeoverrekkelser, ÆRESKIRKEGÅRDEN 1945. I fredsdagene ble det ene trappe- lagt, og trappene bygd oppover i land- forteller Berit Nøkleby. h Æreskirkegården ble tatt i bruk løpet forsøkt sprengt. De nazistiske skapet, kjørte lastebiler fra Wehrmacht i monumentene ble fjernet, men ellers TREKORS MED MØNER av tyskerne i juni 1940. De første skytteltrafikk fra kirkegårder i Oslo og åra etter 1945, ble den holdt i gikk livet – og døden – sin vante gang. omegn. Virksomheten foregikk i ly av SS-sjefen Heinrich Himmler dro også orden av tyske krigsfanger. UT AV BYEN nattemørket – nordmennene skulle ikke sporenstreks til den tyske «Ehrenfried- h Høsten 1952 ble den besluttet få gleden av å se kistene med hundrevis hof» under et langt besøk i Norge i febru- fjernet.
    [Show full text]
  • Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)
    Knut Kristian Langva Døscher German Reprisals in Norway During the Second World War Master’s thesis in Historie Supervisor: Jonas Scherner Trondheim, May 2017 Norwegian University of Science and Technology Preface and acknowledgements The process for finding the topic I wanted to write about for my master's thesis was a long one. It began with narrowing down my wide field of interests to the Norwegian resistance movement. This was done through several discussions with professors at the historical institute of NTNU. Via further discussions with Frode Færøy, associate professor at The Norwegian Home Front Museum, I got it narrowed down to reprisals, and the cases and questions this thesis tackles. First, I would like to thank my supervisor, Jonas Scherner, for his guidance throughout the process of writing my thesis. I wish also to thank Frode Færøy, Ivar Kraglund and the other helpful people at the Norwegian Home Front Museum for their help in seeking out previous research and sources, and providing opportunity to discuss my findings. I would like to thank my mother, Gunvor, for her good help in reading through the thesis, helping me spot repetitions, and providing a helpful discussion partner. Thanks go also to my girlfriend, Sigrid, for being supportive during the entire process, and especially towards the end. I would also like to thank her for her help with form and syntax. I would like to thank Joachim Rønneberg, for helping me establish the source of some of the information regarding the aftermath of the heavy water raid. I also thank Berit Nøkleby for her help with making sense of some contradictory claims by various sources.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • Viktorgruppa En Studie Av Norske Frontkjemperes Flukt Fra Rettsoppgjøret I 1945
    Viktorgruppa En studie av norske frontkjemperes flukt fra rettsoppgjøret i 1945 Erik Øien Masteroppgave HIS4090 60 studiepoeng Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk fakultet Universitet i Oslo VÅR 2019 Etter at freden kom til Norge i 1945, ble tusenvis av nordmenn tiltalt for landssvik og satt inn i fengsel og fangeleire. Dette er historien om de første som rømte, om deres svenske medhjelpere og hvordan de organiserte ei fluktrute gjennom Skandinavia med mål om å komme seg til trygghet i Sør-Amerika. Det er også historien om hvordan rømlingenes planer slo feil, hvordan de ble arrestert, og hvordan Viktorgruppa la grunnlaget for en senere fluktvirksomhet som skulle vise seg å være langt mer effektiv. Forord Jeg skylder en stor takk til veileder Terje Emberland for hjelpsomme tilbakemeldinger, nådeløse prioriteringer og svært mye god hjelp til tross for dårlig tid, i tillegg til gode samtaler og spennende historier om norske nazister. Anki Furuseth fortjener også en hjertelig takk for sine bidrag, både gjennom en svært god bok og utlån av litteratur og kildemateriale. Uten henne ville denne oppgaven aldri vært mulig å skrive. Også Tore Pryser, Heléne Lööw og personalet ved Riksarkivet i Oslo skal ha takk for svar på vanskelige spørsmål. Takk til Henriett Røed, Jord Johan Herheim Nylenna og mamma for gjennomlesing og gode innspill. En spesiell takk går til kameratene på skift 2, som har holdt ut med skriving på jobben gjennom alt for mange nattskift. Tusen takk til Kaja, for all hjelp og tålmodighet med rot og bøker overalt, og for at du orker å høre på lange historier om obskure nazister.
    [Show full text]
  • London-Regjeringen Og Deportasjonen Av De Norske Jødene
    London-regjeringen og deportasjonen av de norske jødene Hvilken informasjon hadde London- regjeringen om jødeforfølgelsen i Norge, og hva gjorde de for å berge jødene fra Norge? Karoline Kvile Masteroppgaven i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2017 UNIVERSITETET I OSLO MASTERGRADSSTUDIUM I HISTORIE MASTEROPPGAVE SEMESTER: Høstsemester 2017 FORFATTER: Karoline Kvile VEILEDER: Guri Hjeltnes TITTEL PÅ MASTEROPPGAVE: London-regjeringen og deportasjonen av de norske jødene EMNEORD/STIKKORD: London-regjeringen, jødeforfølgelsen i Norge, informasjon og tiltak SIDETALL MED KILDEHENVISNINGER: 85 OSLO …………11. november 2017……………………………………. DATO/ÅR Forord Det er mange som fortjener en takk for sine bidrag til at denne masteroppgaven har blitt til. Tusen takk til de instanser og personer jeg henvendte meg til med tanke på innhenting av data, kilder og faktaopplysninger. Jeg vil rette en særlig takk til Riksarkivet, som har hjulpet meg så godt det var mulig. Jeg ble møtt med stor velvilje og interesse hos de ansatte på Riksarkivet, og alle delte villig av sine kunnskaper. Takk til veilederen min, Guri Hjeltnes, som svarte på mulige og umulige spørsmål og loset meg trygt gjennom arbeidet med oppgaven. Videre, takk til min fantastiske mamma som har hjulpet meg gjennom tøffe og tunge stunder under arbeidet med min masteroppgave. Takk, mamma, for at du dyttet meg fremover slik at det var mulig for meg å gjennomføre min masteroppgave. Avslutningsvis, tusen hjertelig takk til min samboer og barn som, mens jeg har arbeidet meg gjennom masterstudiet, har levd i et kaos av dokumenter og med en samboer og mor som tidvis mentalt har befunnet seg alle andre steder enn hos familien.
    [Show full text]
  • The Influence of German National Socialism and Italian Fascism on the Nasjonal Samling, 1933–1936
    fascism 8 (2019) 36-60 brill.com/fasc Norwegian Fascism in a Transnational Perspective: The Influence of German National Socialism and Italian Fascism on the Nasjonal Samling, 1933–1936 Martin Kristoffer Hamre Humboldt University of Berlin and King’s College London [email protected] Abstract Following the transnational turn within fascist studies, this paper examines the role German National Socialism and Italian Fascism played in the transformation of the Norwegian fascist party Nasjonal Samling in the years 1933–1936. It takes the rivalry of the two role models as the initial point and focusses on the reception of Italy and Germany in the party press of the Nasjonal Samling. The main topics of research are therefore the role of corporatism, the involvement in the organization caur and the increasing importance of anti-Semitism. One main argument is that both indirect and direct German influence on the Nasjonal Samling in autumn 1935 led to a radi- calization of the party and the endorsement of anti-Semitic attitudes. However, the Nasjonal Samling under leader Vidkun Quisling never prioritized Italo-German rivalry as such. Instead, it perceived itself as an independent national movement in the com- mon battle of a European-wide phenomenon against its arch-enemies: liberalism and communism. Keywords Norway – Germany – Italy – Fascism – National Socialism – transnational fascism – Nasjonal Samling – Vidkun Quisling © Martin Kristoffer Hamre, 2019 | doi:10.1163/22116257-00801003 This is an open access article distributed under the terms of the prevailing cc-by-nc license at the time of publication. Downloaded from Brill.com09/28/2021 09:35:40AM via free access <UN> Norwegian Fascism in a Transnational Perspective 37 In October 19331 – five months after the foundation of the party Nasjonal Sam- ling [NS; National Unity]2 – Norwegian merchant Johan Wilhelm Klüver sent a letter from Tientsin in China addressed to the NS headquarters in Oslo.
    [Show full text]
  • Hovedartikkel
    DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGåVE Studieprogram: MHIMAS Vårsemesteret, 2014 Åpen Forfattar: Gunnar Dyrseth ………………………………………… (signatur forfatter) Rettleiar: Jan Bjarne Bøe Tittel: Lagnaden til politiinspektør Hans Jakob Skaar Pedersen – Ei drøfting av historiebruk under kunnskapsløftet Engelsk tittel: The fate of policeiinnspector Hans Jakob Skaar Pedersen- a discussion of the history of use under the norwegian Curriculum Emneord: Historiedidaktikk, Sidetal: ………………… historiemedvit, historiebruk, forteljing, Hans Jacob Skaar Pedersen, landssvik, + vedlegg/anna: ……… rettsoppgjer Stavanger, Ullandhaug 16.05/2014 1 Forord Å arbeide med ei masteroppgåve er som min rettleiar Jan Bjarne tidleg i studiet sa: ”å gå inn i dei mørkaste dalar og klatre dei høgaste fjell.” Det er det verkeleg. Takk til Marie Smith Solbakken og Nils Rune Langeland som fekk meg på sporet av Skaar Pedersen-saka. Den største takk til min rettleiar Jan Bjarne Bøe, som den tålmodige sjela du er, takk for gode og naudsynte kommentarar og moralsk støtte. Den eg likevel har mest å takka er Trude. Du er den akademiske og sjelelege klippa mi. Ei jente som alltid backar meg, og gir dei rette råda. Ullandhaug, mai 2014 Gunnar Dyrseth 2 Innhald Forord....................................................................................................................................................... 2 Innhald ................................................................................................................................................ 3 Del 1: Innleiing. ...................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Nasjonal Samling Og Partiets Ordførere I Tromsø 1940 Til 1945 I
    Roy-Arne Knudsen Nasjonal Samling og partiets Roy-Arne Knudsen Roy-Arne ordførere i Tromsø 1940 til 1945 Undertittel Masteroppgave i Master i historie Veileder: Jonas Scherner Masteroppgave Trondheim, mai 2017 Nasjonal Samling og partiets ordførere i Tromsø 1940 til 1945 i Tromsø Nasjonal Samling og partiets ordførere NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges I Forord Arbeidet med denne masteravhandlingen har vært en langvarig og lærerik prosess, og jeg vil takke alle som har gitt uvurderlig hjelp for å muliggjøre prosjektet. Takk til min veileder professor Jonas Scherner ved NTNU for raske og konkrete tilbakemeldinger. Under kildeinnsamlingen bidro de ansatte ved Riksarkivet i Oslo og særlig Johanne Lunga ved Tromsø kommunale arkiv med sin ekspertise. Dette lettet i stor grad et krevende arbeid. Jeg vil rette en stor takk til Bjørn E. Andreassen og Lise Robertsen for gode råd og støtte underveis. En ekstra takk går til Bjørn som i tillegg har lest korrektur. Takk til Joakim for kyndig datahjelp. På fem år med studier har jeg blitt kjent med mange flotte mennesker både ved UiT og NTNU, som på hver sin måte har bidratt til både et sosialt og faglig godt miljø. I denne sammenhengen går en spesiell takk til Therese, Eirik og Tobias. Oppmuntring fra familien ved Rune, Elisabeth og Kay-Espen har vært motiverende og til stor hjelp. Takk til Silje for tålmodighet, oppmuntring og enestående støtte. II Innhold Kapittel 1: Innledning ................................................................................................................. 1 1.1 Tema og problemstilling ................................................................................................... 1 1.2. Kilder ............................................................................................................................... 2 1.3.
    [Show full text]
  • Den Norske SS Vaktbataljon 1942 – 45
    ”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45 Masteroppgave i Historie Universitetet i Oslo V2009 Sigurd Bakke Styrvold Innholdsfortegnelse Innledning…..side 1 Tema og problemstillinger…..side 1 Begrensning av Tema …..side 2 Anonymisering…..side 3 Litteratur og kilder…..side 3 Metodologiske problemer…..side 5 Representativitet…..side 6 Etiske betraktninger…..side 7 Kapittel 1. Politisk strid skaper militær avdeling…..side 8 Opprinnelse og første innsats…...side 8 Serberleirene…..side 10 SS Vaktbataljon som avdeling…..side 15 Etter serberleirene…..side 18 Politisk strid innen NS…..side 19 Et fragmentert NS…..side 19 Nasjonalister vs Pangermanister…..side 23 Tyskere vs tyskere…..side 30 Terboven og von Falkenhorst……30 Omgåelse av von Falkenhorsts innflytelse/ Terbovens ”masterplan”…..32 SS – vaktbataljons reelle betydning…..35 Oppsummering av kapittelet…..side 39 Kapittel 2. Hvem var medlemmene av SS Vaktbataljon?.....side 42 Frontkjemperen vs medlemmene av SS Vaktbataljon…..side 42 Medlemmene av SS Vaktbataljon…..side 45 Økonomiske opportunister og lite motiverte NS- medlemmer…..side 52 Medlemskap i NS og andre organisasjoner…..side 52 Økonomiske motiver…..side 60 Utdannelse, sivilt arbeid, alder og andre sosiale elementer…..side 62 Mangelfullt utviklede sjelsevner og mentale problemer…..side 68 Svak korpsmoral og disiplinære problemer…..side 82 ”Utnyttelse og lureri”…..side 83 Disiplinære problemer blant mannskapene…..86 Alkoholbruk og misbruk…..87 Oppsummering av kapittelet…..side 90 Kapittel 3. SS Vaktbataljon i rettsoppgjøret og i komperasjon med lignende avdelinger i Danmark…..side 94 Rettsoppgjøret i Norge…..side 94 Rettsoppgjøret mot medlemmene av SS Vaktbataljon…..side 95 SS Vaktbataljon og frontkjemperne i rettsoppgjøret…..side 101 Danske organisasjoner.....side 103 Danske vaktkorps…..side 104 OT- vakter, Schalburgkorpset og SS- vagtbatallion Sjælland…..side 107 Oppsummering av kapittelet…..side 110 Avslutning/ Konklusjoner…..side 113 Litteraturliste Litteratur Andre kilder Vedlegg Vedlegg 1.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • Landssvikoppgjøret 6 Det Store Oppgjøret 9 Landssvikarkivet 12 Innholdet I Landssviksakene
    3/09 */'03."4+0/'3"3*,4"3,*7"3&/ 5FNB-BOETTWJLPQQHKSFU /BSWFTFOLJPTLFO 4FMTLBQFUGPS/PSHFT7FMlS [arkiv] magasinet Arkivmagasinet er Arkivverkets faglige tidsskrift og retter seg mot et bredt, historieinteressert publikum. Arkivmagasinet skal være et orienterende og debattskapende tidsskrift som medvirker til å utbre kunnskap om arkivenes egenart og deres viktige rolle i samfunnet. Arkivmagasinet ønsker å stimulere til økt interesse for og bruk av arkivmateriale i Riksarkivet, statsarkivene og Samisk arkiv. Redaktør Leif Thingsrud I redaksjonen 6 Det store oppgjøret Nina Hveem Carlsen, Knut Johannessen, Oddleif Lian, Per Kristian Ottersland, Hege Brit Randsborg og Lisabet Risa Reprofoto Odd Amundsen, Riksarkivet Anne Karin Jåsund, Statsarkivet i Stavanger Redaksjonens adresse Riksarkivet, se bakre omslag Design Agendum See Design Prepress og trykk 07 Gruppen AS ISSN 0801-5449 Bidrag til neste utgave må være i redaksjonen før 15.12.2009. Løssalg: kr 40 Årsabonnement (3 nr.): kr 100 Offentlige institusjoner, museum o.l.: gratis Opplag: 3000 Giro: 7874.06.45802 Forsidebilde: Quisling i lagmannsretten. Original i Riksarkivet (DA-34 Gyldendal norsk forlag, Ka – Verden i bilder,eske 11, mappe 3, 8/45 Quislingsaken). Bildet er gjengitt med tillatelse fra Gyldendal norsk forlag. Indre omslag: Den norske legion. 1. bataljons avreise fra Drammen 30. Juli 1941. Original i Riksarkivet (PA-1209 NTBs krigsarkiv, Ui – Nasjonal Samling m.m., eske 199 nr. 346). 2 Innhold 6 Det store oppgjøret 15 Landssvikmateriale i statsarkivene 26 Landssviksaken mot Knut Hamsun 35 Selskapet for Norges vel 200 år TEMA: LAnDssvIkoPPgjøRET 6 Det store oppgjøret 9 Landssvikarkivet 12 Innholdet i landssviksakene. Mange tynne mapper, få tykke 15 Landssvikmateriale i statsarkivene 18 60 år, og hva nå? Innsyn i landssviksaker 21 Landssviksakene og de SS-frivillige.
    [Show full text]
  • Jødeforfølgelsene Under Den Annen Verdenskrig: Et Mørkt Kapittel I Statistikkens Historie?
    Statistikk og historie Et mørkt kapittel i statistikkens historie? Jødeforfølgelsene under den annen verdenskrig: Et mørkt kapittel i statistikkens historie? Selv om det skal handle om statistikk, må vi begynne med en bokstav. Vi starter med den tiende bokstaven i alfabetet, med J. Det er en moderne bokstav, det rike og presise latinske språket trengte den ikke, og den fantes ikke i den engelske Bibelen fra 1611. Shakespeare brukte J-en en eneste gang. Har vi virkelig bruk for en bokstav Shakespeare klarte seg uten? For 67 år sida satt det en mann på et departementskontor i Oslo og tegnet, han tegnet J-er i bordkalenderen sin. Slike kalendere fins ennå, de står i en liten ringperm av svartlakkert blikk på skrivebordet og har et ark for hver dag. Det var på baksida av november 27., torsdag, 1941, 11. måned, 48. uke, årets dager: 331-34, årets rentedager: 327-33, han skrev J-er. Tre stykker tegnet han, en var fire, en var tre og en var to centimeter høy. Det ble diskutert litt fram og tilbake hvor stor den skulle være, men Politidepartementet besluttet at en J på to centi- meter var passe. Den 20. desember 1941 sendte departementet et brev til Johs. Krogstie A/S, Stempelfabrik & Gravøranstalt, Storgaten nr. 9 i Oslo: «Herved bestilles 700 stk. stempler, forsynt med en 2 cm. høy bokstav «J». Bestillingen bes effektuert så snart som mulig.»1 Alt den 5. januar 1942 var de 700 J-ene ferdige, og stempelfabrikanten sendte regning på 67 øre per J, i alt 469 kroner. Den 13.
    [Show full text]