DOCSLIB.ORG

Den Norske SS Vaktbataljon 1942 – 45

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Den Norske SS Vaktbataljon 1942 – 45 ”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45 Masteroppgave i Historie Universitetet i Oslo V2009 Sigurd Bakke Styrvold Innholdsfortegnelse Innledning…..side 1 Tema og problemstillinger…..side 1 Begrensning av Tema …..side 2 Anonymisering…..side 3 Litteratur og kilder…..side 3 Metodologiske problemer…..side 5 Representativitet…..side 6 Etiske betraktninger…..side 7 Kapittel 1. Politisk strid skaper militær avdeling…..side 8 Opprinnelse og første innsats…...side 8 Serberleirene…..side 10 SS Vaktbataljon som avdeling…..side 15 Etter serberleirene…..side 18 Politisk strid innen NS…..side 19 Et fragmentert NS…..side 19 Nasjonalister vs Pangermanister…..side 23 Tyskere vs tyskere…..side 30 Terboven og von Falkenhorst……30 Omgåelse av von Falkenhorsts innflytelse/ Terbovens ”masterplan”…..32 SS – vaktbataljons reelle betydning…..35 Oppsummering av kapittelet…..side 39 Kapittel 2. Hvem var medlemmene av SS Vaktbataljon?.....side 42 Frontkjemperen vs medlemmene av SS Vaktbataljon…..side 42 Medlemmene av SS Vaktbataljon…..side 45 Økonomiske opportunister og lite motiverte NS- medlemmer…..side 52 Medlemskap i NS og andre organisasjoner…..side 52 Økonomiske motiver…..side 60 Utdannelse, sivilt arbeid, alder og andre sosiale elementer…..side 62 Mangelfullt utviklede sjelsevner og mentale problemer…..side 68 Svak korpsmoral og disiplinære problemer…..side 82 ”Utnyttelse og lureri”…..side 83 Disiplinære problemer blant mannskapene…..86 Alkoholbruk og misbruk…..87 Oppsummering av kapittelet…..side 90 Kapittel 3. SS Vaktbataljon i rettsoppgjøret og i komperasjon med lignende avdelinger i Danmark…..side 94 Rettsoppgjøret i Norge…..side 94 Rettsoppgjøret mot medlemmene av SS Vaktbataljon…..side 95 SS Vaktbataljon og frontkjemperne i rettsoppgjøret…..side 101 Danske organisasjoner.....side 103 Danske vaktkorps…..side 104 OT- vakter, Schalburgkorpset og SS- vagtbatallion Sjælland…..side 107 Oppsummering av kapittelet…..side 110 Avslutning/ Konklusjoner…..side 113 Litteraturliste Litteratur Andre kilder Vedlegg Vedlegg 1. Vaktmannskaper søkes. Vervingsannonse til SS Vaktbataljon publisert i Hamar Stiftstiende datert 12/8 - 42 Vedlegg 2. Brev fra den jugoslaviske krigsforbryterkommisjonen til den norske samme datert 10/3 - 47 Vedlegg 3. Tyskere dømt i jugoslavisk krigsrett Vedlegg 4. Forkortelser og forklaringer Innledning Denne oppgaven behandler et tema som det har vært forsket lite på hva angår forholdene i Norge under andre verdenskrig. Det er snakk om den norske SS Vaktbataljonen, eller Hirdvaktbataljonen, Vaktbataljon ”Nord” eller SS Wachtbataillions nr. 6 ”Oslo” som avdelingen på forskjellige tidspunkter ble kalt. Oppgaven kommer til å handle om denne avdelingens ideologiske og politiske bakgrunn, dens opprinnelse, kort om treningen samt om den aktive innsatsen. Jeg skal granske medlemmene av SS Vaktbataljon i komperasjon med frontkjemperne i forhold til bla sosial bakgrunn, utdanningsnivå og enkelte andre ting, og dessuten hvordan disse mennene ble behandlet i rettsoppgjøret etter krigen. Tema og problemstillinger I første kapittel skal jeg skrive om den politiske striden som førte til opprettelsen av SS Vaktbataljon. Dessuten skal jeg redegjøre for hva SS Vaktbataljons arbeidsoppgaver var, samt ikke minst hvilken tjeneste den faktisk gjorde. Jeg skal i hovedsak forsøke å finne svarene på disse spørsmålene: 1. Hvilke politiske stridsspørsmål førte til opprettelsen av SS Vaktbataljon? 2. Hvordan passet opprettelsen og benyttelsen av SS Vaktbataljon inn i NS sine planer og strategier og forholdet til den tyske okkupasjonsmakten? 3. Hvilken tjeneste utførte faktisk SS Vaktbataljon? I annet kapittel behandler jeg medlemmene i SS vaktbataljon mer på individnivå. Min hypotese er at medlemmene av SS Vaktbataljon stammet fra dårligere sosiale kår, var langt dårligere utdannet og gjorde krigstjeneste av mindre ideologiske årsaker enn frontkjemperne. Mer presist skal jeg forsøke å finne svarene på følgende spørsmål: 1. Stemmer min teori om at medlemmene av SS Vaktbataljon var fattigere, dårligere utdannet og hadde ”dårligere” sivile jobber enn frontkjemperne? 2. Finnes det holdepunkter for å hevde at medlemmene av SS Vaktbataljon var mindre ideologisk motiverte for tysk krigstjeneste enn frontkjemperne? 3. Hvorfor vervet vaktsoldatene seg til SS Vaktbataljon hvis det ikke var av ideologiske grunner? I tillegg hevder jeg at medlemmene av SS Vaktbataljon i de fleste tilfellene var svært misfornøyde med tjenesten, og at de forsøkte å komme seg ut av den eller i det minste forsøkte å gjøre så lite som overhodet mulig. Mitt inntrykk er at forholdene i avdelingen var dårlige, og jeg ønsker å undersøke både hvorfor det var slik, og ikke minst hva de dårlige forholdene gikk ut på. Jeg vil videre forsøke å finne svar på følgende spørsmål: 1. Var medlemmene av SS Vaktbataljon lojale og tjenesteivrige soldater? Eventuelt hvorfor/ hvorfor ikke? 2. Hvilke stridstemaer var det i hovedsak mellom medlemmene av SS Vaktbataljon og de tyske overordnede? I kapittel tre vil jeg skrive om rettsoppgjøret og vil undersøke bl.a. følgende: Hvordan ble medlemmene av SS Vaktbataljon straffet i rettsoppgjøret etter krigen med følgende undergrupper: 1. Var det forskjell på de som var i serberleirene og de andre? 2. Ble de straffet hardere eller mildere straffer enn frontkjemperne? 3. Hvilke tilsvarende organisasjoner fantes i Danmark, og hvilke straffer fikk medlemmene av disse? Begrensning av tema For å kunne fullføre denne oppgaven innenfor de stipulerte rammene, var det helt nødvendig å strengt begrense hvilke temaer som skulle tas opp. Siden SS Vaktbataljon er ett tema som knapt nok er behandlet i norsk historieforsking tidligere, er så å si alle aspekter ved denne avdelingen nye. Jeg måtte prioritere og valgte å konsentrere meg om avdelingens ideologiske og politiske bakgrunn, dens faktiske historie, hvem medlemmene av avdelingen var (som er hovedsaken) og deres skjebne i rettsoppgjøret i etterkant. Jeg er oppmerksom på at mange ville ha ønsket at andre temaer også ble behandlet. Det er først og fremst to temaer som det kan reises innvendinger om er utelatt. Det første er en filosofisk og moralsk diskurs rundt hvorfor helt normale og på mange måter helt gjennomsnittelige personer som i sitt vanlige liv og i sine lokalmiljøer ikke ville ha drømt om å gjøre seg skyldig i kriminalitet, langt mindre grov voldskriminalitet, i en gitt situasjon utførte handlinger av en nesten ubeskrivelig rå og brutal karakter. Fysisk og psykisk mishandling av nærmest enhver type, og til og med svært bestialske drap på helt uskyldige og forsvarsløse mennesker. Det andre temaet jeg tror mange vil savne, er fangenes skjebne i serberleirene. Jeg har i all hovedsak valgt å la disse to temaene ligge. Der jeg i det hele tatt kommer inn på dem, blir det for å illustrere enkelte poeng i forhold til vaktene, eller for å skape et inntrykk av hvilken stemning de levde under mens de gjorde sin tjeneste. Dette valget er gjort siden begge disse temaene er behandlet til dels inngående tidligere. I den utstrekning SS Vaktbataljon har vært gjenstand for forskning tidligere, har dette vært i sammenheng med forskning på russiske, polske og serbiske fanger i det omfattende leirsystemet i Norge. For å sette seg inn i disse spørsmålene, finnes det en rekke glimrende verker man kan lese. Personlig anbefaler jeg hhv Christopher R. Brownings Ordinary men. Reserve Police Batalion 101 and the Final Solution in Poland1 og Marianne Nerland Soleims Doktoravhandling Sovjetiske Krigsfanger I Norge 1941 – 1945 – antall, organisering og repatriering.2 Anonymisering I motsetning til om frontkjemperne er det tidligere skrevet svært lite om medlemmene av SS Vaktbataljon. Med unntak av Ran Lykke Hinberg, som senere falt i Hässelmann/Kaprolat – slaget på Karelen som frontkjemper i SS Skijegerbataljon, har jeg ikke kommet over navnet på en eneste vaktsoldat nevnt i enkelt tilgjengelige kilder (dette til tross for at i hvert fall rundt 30 medlemmer av SS Vaktbataljon også gjorde fronttjeneste, sannsynligvis mange flere). For landssvikssakene er det nå bestemt at arkivene skal holdes lukket i hele 80 år. Det er grunn til å tro at navnene til få, om noen, medlemmer av SS Vaktbataljon er offentlig kjent som dette. Derfor har jeg valgt å anonymisere de forskjellige vaktsoldatene til det punkt hvor den enkelte neppe kan identifiseres med mindre hans historie allerede er godt kjent. Derfor er de aktuelle vaktsoldatene bare betegnet med fornavn og initial for etternavn (i de tilfellene hvor den aktuelle har flere mellom - og etternavn er det primære etternavnet det blir henvist til). Når det gjelder personer som er allment kjent som frontkjempere eller NS – topper, som Finn Hanibal Kjelstrup, Axel Heiberg Stang, Thorvald Thronsen og Sophus Magdalon Buck Kahrs, blir de gjengitt med sitt fulle navn. Det samme gjelder tyske offiserer og tjenestemenn. Litteratur og kilder 1 Se Litteraturliste 2 Universitetet i Tromsø, 2004 Som nevnt ovenfor er dette et tema som knapt er berørt i norsk sammenheng tidligere, og dermed er det svært begrenset hvilken litteratur som foreligger om emnet. Fra det offentlige Norge finnes Justis- og Politidepartementets innstilling vedrørende landsvikoppgjøret fra 1962 og Riksadvokatens Materialsamling vedrørende Vaktbataljon SS Norge fra 1946. Begge disse publikasjonene har gitt meg viktig bakgrunnskunnskap og ført meg i riktig retning for forskningen, men har ikke vært noen stor kilde til kunnskap. Langt viktigere er Nils Christies magistergradsavhandling Fangevoktere i konsentrasjonsleire
Load more

Recommended publications
  • Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)
    Knut Kristian Langva Døscher German Reprisals in Norway During the Second World War Master’s thesis in Historie Supervisor: Jonas Scherner Trondheim, May 2017 Norwegian University of Science and Technology Preface and acknowledgements The process for finding the topic I wanted to write about for my master's thesis was a long one. It began with narrowing down my wide field of interests to the Norwegian resistance movement. This was done through several discussions with professors at the historical institute of NTNU. Via further discussions with Frode Færøy, associate professor at The Norwegian Home Front Museum, I got it narrowed down to reprisals, and the cases and questions this thesis tackles. First, I would like to thank my supervisor, Jonas Scherner, for his guidance throughout the process of writing my thesis. I wish also to thank Frode Færøy, Ivar Kraglund and the other helpful people at the Norwegian Home Front Museum for their help in seeking out previous research and sources, and providing opportunity to discuss my findings. I would like to thank my mother, Gunvor, for her good help in reading through the thesis, helping me spot repetitions, and providing a helpful discussion partner. Thanks go also to my girlfriend, Sigrid, for being supportive during the entire process, and especially towards the end. I would also like to thank her for her help with form and syntax. I would like to thank Joachim Rønneberg, for helping me establish the source of some of the information regarding the aftermath of the heavy water raid. I also thank Berit Nøkleby for her help with making sense of some contradictory claims by various sources.
    [Show full text]
  • Vsvs Årsmelding for 2017 Utgitt 25. Feb 2018
    VestreVestre StabekkStabekk VelVel ÅRSBERETNINGÅrsberetning 2010 2017 Husk Årsberetning 2010 vårinnsamling 3. - 11. mai Velkommen til Årsmøte 15. mars kl. 19.00 Etter den formelle delen av årsmøtet vil det bli lett servering med ost og vin – og première på filmen «Stabekkfilmen – et lite stykke norgeshistorie» Innkalling til Årsmøte på Stabekk kino 31. mars kl. 19 Innkalling til Årsmøte påse Stabekkside 3 kino 31. mars kl. 19 se side 3 www.vestrestabekkvel.no www.vestrestabekkvel.no www.vestrestabekkvel.no Styret i Vestre Stabekk Velkommen til årsmøtet i Vestre Stabekk Vel Bjørn Authén bor i Øyvind Kristensen Styremedlemmene kan Løkkeveien og har bor i Åsliveien og kontaktes på e-post Torsdag 15. mars 2018 sittet i styret i 7 år. har sittet i styret i [email protected] Bjørn følger spesielt 10 år. Øyvind har eller ved å skrive til med på utbygging ansvar for kontakten i Kulturhuset Stabekk kino kl 19.00 Vestre Stabekk Vel, på Stabekk og med Renova i for- Telenor Arena. bindelse med vår- Postboks 130, 1321 Stabekk. Vellets bygg- rydding og skrotinn- tekniske råd giver. samling, er VSVs Se også vellets nettside: Bjørn er med i representant i www.vestrestabekkvel.no Til behandling på årsmøtet: gruppen «Et bedre Bærum Velforbund. Stabekk». MELD DEG INN! 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden. Benytt vedlagt giro for å betale medlemskontingenten på 300 kr. 2. Valg av to representanter til å underskrive protokollen. Inger Eide bor i Kenneth Grimley Send også e-post til Skogveien og har bor i Gamle 3. Referat fra årsmøtet for 2016 tas til etterretning.
    [Show full text]
  • Nazifisering, Kollaborasjon, Motstand
    Nazifisering, kollaborasjon, motstand En analyse av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (Næringsdepartementet), 25. september 1940 - 8. mai 1945 Kjetil Braut Simonsen Avhandling for ph.d.-graden Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo 2016 Nazifisering, kollaborasjon, motstand En analyse av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (Næringsdepartementet), 25. september 1940 - 8. mai 1945 Avhandling for ph.d.-graden Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo 2016 © Kjetil Braut Simonsen Forord: Arbeidet med denne avhandlingen ble påbegynt høsten 2012, og har vært gjennomført i løpet av en treårsperiode – med en 5 måneders pappapermisjon klemt inn mellom de aktive arbeidsperiodene. Prosjektet har foregått innenfor rammen av prosjektet Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt: Norge i et komparativt perspektiv (DIMNO) som er institusjonelt forankret ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i Oslo. Å skrive avhandling er et møysommelig og tidkrevende arbeid, som kan være oppslukende og ensomt. For meg har det siste i liten grad vært tilfellet. Jeg har vært så heldig å være tilknyttet et aktivt og et hyggelig miljø – faglig så vel som sosialt. Mange har bistått prosjektet – indirekte eller direkte, og på ulike måter. Mange fortjener derfor takk. Jeg vil aller først rette en stor takk til min veileder ved Institutt for Arkeologi, konservering og historie, professor Øystein Sørensen. Øystein har bistått med kyndige tilbakemeldinger og andre former for støtte gjennom hele forskningsprosessen. Dette har vært avgjørende både for min selvtillit som historiker og for fremdriften i prosjektet. Jeg vil også rette en stor takk til alle medlemmene av DIMNOs forskergruppe.
    [Show full text]
  • Thesis.Pdf (7.048Mb)
    Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Lyktes Nasjonal Samlings kommuneprosjekt? Nasjonal Samling, tysk okkupasjonsmakt og norske nazifiserte institusjoners nyordning av kommunal forvaltning i Hamar, Fredrikstad og Tromsø 1940 – 1945 Ørnulf Wikstrand Andresen Avhandling levert for graden doctor philosophiae - mai 2020 Innholdsfortegnelse Bilde- og figuroversikt ............................................................................................................................ 5 Tabelloversikt .......................................................................................................................................... 6 Forkortelser ............................................................................................................................................. 7 Forord ...................................................................................................................................................... 8 1 Innledning ....................................................................................................................................... 9 1.1 Tema og problemstillinger ...................................................................................................... 9 1.2 Avgrensninger ....................................................................................................................... 13 1.3 Forskningslitteratur og artikler .............................................................................................. 14 1.3.1 Hovedfagsoppgaver
    [Show full text]
  • Virkelige Kjempere”
    ”Virkelige kjempere” Statspolitiets Bergensavdeling 1941-1945 Sivert Haugejorden Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2016 I Copyright Sivert Haugejorden 2016 ”Virkelige kjempere” Sivert Haugejorden http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Forord Jeg vil gjerne takke min veileder Guri Hjeltnes for god støtte og oppfølging i prosessen som har ledet frem til denne masteroppgaven. En stor takk går også til Kjetil Braut Simonsen og Øystein Hetland som har lest utkast og kommet med mange verdifulle innspill. Jeg vil også takke Riksarkivet i Oslo for stor hjelpsomhet i kildearbeidet og raske svar på mine mange henvendelser. Sivert Haugejorden Oslo, mai 2016 III Forkortelser RA – Riksarkivet STB – Statsarkivet i Bergen HL-senteret – Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter Stapo – Statspolitiet Grepo - Grensepolitiet UP – Utrykningspolitiet NSDAP – Nationalsozialistiche Deutsche Arbeiterpartei SA – Sturmabteilung SS – Schutzstaffel RSHA – Reichssicherheitshauptamt Sipo – Sicherheitspolitzei Gestapo – Geheime Staatspolizei SD – Sicherheitsdienst HSSPF – Höhere SS- und Polizeifürer NSKK - Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps KdS - Kommandeur der sipo und des SD NS – Nasjonal Samling NSUF – Nasjonal Samlings Ungdomsfylking K.O. - NS Kamporganisasjon NSS – Norges SS GSSN – Germanske SS Norge LO – Landsorganisasjonen i Norge IV V VI VII VIII IX Innholdsfortegnelse 1 Statspolitiets Bergensavdeling: en innledning og presentasjon
    [Show full text]
  • Rettsoppgjørets Behandling Av Deportasjonen Av Jødene Fra Norge
    Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under okkupasjonen 1940-1945 Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) er et forsk- nings-, dokumentasjons- og formidlingssenter med fokus på Holocaust, andre folkemord og på minoriteters vilkår i moderne samfunn. HL-senterets publikasjoner – bøker, temahefter og en skriftserie – behandler aspekter ved senterets temaområder. For mer informasjon om publikasjoner, se http://www.hlsenteret.no/ Heftene utdyper emner fra senterets virksomhet. Nr. 1: Einhart Lorenz og Lynn Feinberg: Jødisk motstand og andre reaksjoner på Holocaust Nr. 2: Irene Levin: Flukten Nr. 3: Einhart Lorenz: Leirene Nr. 4: Cora Alexa Døvig: Minoritet i Norge. Tre imigranter forteller Nr. 5: Izabela Dahl og Einhart Lorenz: Jødene i Polen Nr. 6: Claudia Lenz: «Adgang til riket» Nr. 7: Bjarte Bruland: Det norske Holocaust. Forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene Nr. 8: Tone Njølstad Slotsvik: Katolikker i Norge 1905–1930. En minoritet i nasjonalstatens tid Nr. 9: Einhart Lorenz: Jødisk historie, kultur og identitet. Mangfoldet i jødedommen Nr. 10: Vibeke Kieding Banik: Sionisme: ideologi, organisering og praksis Nr. 11: Anton Weiss-Wendt: Raphael Lemkin and the UN Genocide Convention Nr. 12: Anton Weiss-Wendt: Raphael Lemkin og FNs folkemordkonvensjon Nr. 13: Kjetil Braut Simonsen: Antisemittisme, innvandringsfiendtlighet og rasetenkning i norsk bondebevegelse, 1918–1940. Nr. 14: Maria Rosvoll og Natasha Bielenberg: Antisiganisme, stereotypier og diskriminering av rom Nr. 15: Per Johan Isdahl: Liv uten livets rett. Nazistenes medisinske massedrap på mennesker med mentale funksjonshemminger 1939 til 1945 Christopher S. Harper Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under okkupasjonen 1940-1945 HL-senterets temahefte nr.
    [Show full text]
  • Politi ... Bearbeidelse
    Politiets fortidsbearbeidelse Okkupasjonshistorien i det norske politiets egne framstillinger 1945–2015 Jo S. Refseth Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Vår 2016 ii Politiets fortidsbearbeidelse Okkupasjonshistorien i det norske politiets egne framstillinger 1945–2015 iii © Jo S. Refseth 2016 Politiets fortidsbearbeidelse Jo S. Refseth http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo iv Forord Denne masteroppgaven har blitt til som en del av prosjektet Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt: Norge i et komparativt perspektiv, som startet opp ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) våren 2012. Det har vært utrolig lærerikt å arbeide i tilknytning til dette prosjektet. Jeg vil takke for at jeg har fått muligheten, og for hjelpen og støtten jeg har fått av alle på HL-senteret underveis. En stor takk går til veilederen min Terje Emberland. Jeg setter stor pris på arbeidet han har lagt ned i å lese og kommentere mine utkast. En spesiell takk går til Kjetil Simonsen og Øystein Hetland, som har lest kapittelutkast og gitt tilbakemeldinger. Hjelpen har vært uvurderlig. Takk også til Ane Ingvild Støen og Per Ole Johansen for inspirasjon og oppmuntring. Jeg vil også takke Riksarkivet og spesielt alle på Norges Hjemmefrontsmuseum for god hjelp i arbeidet med å finne fram til kilder. Takk til Oddmund Dahle og Tore Røkke i Norsk Politihistorisk Selskap for skjulte kilder og super kaffe. Jeg har også blitt tatt godt imot på Politihøgskolens bibliotek, og setter pris på mine samtaler med Birgitte Ellefsen og Sissel Hvam Laheld.
    [Show full text]
  • Krig — Okkupasjon — Motstand Verdal 1940- 1945
    fl Nasjonalbiblioteket Oslo VERDALSBOKA KRIG — OKKUPASJON — MOTSTAND VERDAL 1940- 1945 AV MORTEN VE I MO UTGITT AV MOTSTANDSGRUPPEN 1940-1945, VERDAL VERDAL 1987 Sats og trykk: Verdal Grafiske A/S Innbinding: Steinkjer Trykkeri A/S ISBN 82-991340-0-5 Innhold KRIG — OKKUPASJON — MOTSTAND Side Forord....................................................................................................................... 9 Orientering fra bygdeboknemnda ........................................................................ 10 Innledning ................................................................................................................ 11 KRIG — ÅRET 1940 .................................................................................................. 15 Krig i Verdal ............................................................................................................. 15 Dagene 9.-21. april 1940 ..................................................................................... 21 Søndag 21. april 1940 .......................................................................................... 49 Ei viktig bru faller (Tysk beretning) ................................................................... 99 Britenes innsats ....................................................................................................... 104 Sivile sjåfører i kampsonen .................................................................................. 113 Regimentsjefens tale .............................................................................................
    [Show full text]