”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45 Masteroppgave i Historie Universitetet i Oslo V2009 Sigurd Bakke Styrvold Innholdsfortegnelse Innledning…..side 1 Tema og problemstillinger…..side 1 Begrensning av Tema …..side 2 Anonymisering…..side 3 Litteratur og kilder…..side 3 Metodologiske problemer…..side 5 Representativitet…..side 6 Etiske betraktninger…..side 7 Kapittel 1. Politisk strid skaper militær avdeling…..side 8 Opprinnelse og første innsats…...side 8 Serberleirene…..side 10 SS Vaktbataljon som avdeling…..side 15 Etter serberleirene…..side 18 Politisk strid innen NS…..side 19 Et fragmentert NS…..side 19 Nasjonalister vs Pangermanister…..side 23 Tyskere vs tyskere…..side 30 Terboven og von Falkenhorst……30 Omgåelse av von Falkenhorsts innflytelse/ Terbovens ”masterplan”…..32 SS – vaktbataljons reelle betydning…..35 Oppsummering av kapittelet…..side 39 Kapittel 2. Hvem var medlemmene av SS Vaktbataljon?.....side 42 Frontkjemperen vs medlemmene av SS Vaktbataljon…..side 42 Medlemmene av SS Vaktbataljon…..side 45 Økonomiske opportunister og lite motiverte NS- medlemmer…..side 52 Medlemskap i NS og andre organisasjoner…..side 52 Økonomiske motiver…..side 60 Utdannelse, sivilt arbeid, alder og andre sosiale elementer…..side 62 Mangelfullt utviklede sjelsevner og mentale problemer…..side 68 Svak korpsmoral og disiplinære problemer…..side 82 ”Utnyttelse og lureri”…..side 83 Disiplinære problemer blant mannskapene…..86 Alkoholbruk og misbruk…..87 Oppsummering av kapittelet…..side 90 Kapittel 3. SS Vaktbataljon i rettsoppgjøret og i komperasjon med lignende avdelinger i Danmark…..side 94 Rettsoppgjøret i Norge…..side 94 Rettsoppgjøret mot medlemmene av SS Vaktbataljon…..side 95 SS Vaktbataljon og frontkjemperne i rettsoppgjøret…..side 101 Danske organisasjoner.....side 103 Danske vaktkorps…..side 104 OT- vakter, Schalburgkorpset og SS- vagtbatallion Sjælland…..side 107 Oppsummering av kapittelet…..side 110 Avslutning/ Konklusjoner…..side 113 Litteraturliste Litteratur Andre kilder Vedlegg Vedlegg 1. Vaktmannskaper søkes. Vervingsannonse til SS Vaktbataljon publisert i Hamar Stiftstiende datert 12/8 - 42 Vedlegg 2. Brev fra den jugoslaviske krigsforbryterkommisjonen til den norske samme datert 10/3 - 47 Vedlegg 3. Tyskere dømt i jugoslavisk krigsrett Vedlegg 4. Forkortelser og forklaringer Innledning Denne oppgaven behandler et tema som det har vært forsket lite på hva angår forholdene i Norge under andre verdenskrig. Det er snakk om den norske SS Vaktbataljonen, eller Hirdvaktbataljonen, Vaktbataljon ”Nord” eller SS Wachtbataillions nr. 6 ”Oslo” som avdelingen på forskjellige tidspunkter ble kalt. Oppgaven kommer til å handle om denne avdelingens ideologiske og politiske bakgrunn, dens opprinnelse, kort om treningen samt om den aktive innsatsen. Jeg skal granske medlemmene av SS Vaktbataljon i komperasjon med frontkjemperne i forhold til bla sosial bakgrunn, utdanningsnivå og enkelte andre ting, og dessuten hvordan disse mennene ble behandlet i rettsoppgjøret etter krigen. Tema og problemstillinger I første kapittel skal jeg skrive om den politiske striden som førte til opprettelsen av SS Vaktbataljon. Dessuten skal jeg redegjøre for hva SS Vaktbataljons arbeidsoppgaver var, samt ikke minst hvilken tjeneste den faktisk gjorde. Jeg skal i hovedsak forsøke å finne svarene på disse spørsmålene: 1. Hvilke politiske stridsspørsmål førte til opprettelsen av SS Vaktbataljon? 2. Hvordan passet opprettelsen og benyttelsen av SS Vaktbataljon inn i NS sine planer og strategier og forholdet til den tyske okkupasjonsmakten? 3. Hvilken tjeneste utførte faktisk SS Vaktbataljon? I annet kapittel behandler jeg medlemmene i SS vaktbataljon mer på individnivå. Min hypotese er at medlemmene av SS Vaktbataljon stammet fra dårligere sosiale kår, var langt dårligere utdannet og gjorde krigstjeneste av mindre ideologiske årsaker enn frontkjemperne. Mer presist skal jeg forsøke å finne svarene på følgende spørsmål: 1. Stemmer min teori om at medlemmene av SS Vaktbataljon var fattigere, dårligere utdannet og hadde ”dårligere” sivile jobber enn frontkjemperne? 2. Finnes det holdepunkter for å hevde at medlemmene av SS Vaktbataljon var mindre ideologisk motiverte for tysk krigstjeneste enn frontkjemperne? 3. Hvorfor vervet vaktsoldatene seg til SS Vaktbataljon hvis det ikke var av ideologiske grunner? I tillegg hevder jeg at medlemmene av SS Vaktbataljon i de fleste tilfellene var svært misfornøyde med tjenesten, og at de forsøkte å komme seg ut av den eller i det minste forsøkte å gjøre så lite som overhodet mulig. Mitt inntrykk er at forholdene i avdelingen var dårlige, og jeg ønsker å undersøke både hvorfor det var slik, og ikke minst hva de dårlige forholdene gikk ut på. Jeg vil videre forsøke å finne svar på følgende spørsmål: 1. Var medlemmene av SS Vaktbataljon lojale og tjenesteivrige soldater? Eventuelt hvorfor/ hvorfor ikke? 2. Hvilke stridstemaer var det i hovedsak mellom medlemmene av SS Vaktbataljon og de tyske overordnede? I kapittel tre vil jeg skrive om rettsoppgjøret og vil undersøke bl.a. følgende: Hvordan ble medlemmene av SS Vaktbataljon straffet i rettsoppgjøret etter krigen med følgende undergrupper: 1. Var det forskjell på de som var i serberleirene og de andre? 2. Ble de straffet hardere eller mildere straffer enn frontkjemperne? 3. Hvilke tilsvarende organisasjoner fantes i Danmark, og hvilke straffer fikk medlemmene av disse? Begrensning av tema For å kunne fullføre denne oppgaven innenfor de stipulerte rammene, var det helt nødvendig å strengt begrense hvilke temaer som skulle tas opp. Siden SS Vaktbataljon er ett tema som knapt nok er behandlet i norsk historieforsking tidligere, er så å si alle aspekter ved denne avdelingen nye. Jeg måtte prioritere og valgte å konsentrere meg om avdelingens ideologiske og politiske bakgrunn, dens faktiske historie, hvem medlemmene av avdelingen var (som er hovedsaken) og deres skjebne i rettsoppgjøret i etterkant. Jeg er oppmerksom på at mange ville ha ønsket at andre temaer også ble behandlet. Det er først og fremst to temaer som det kan reises innvendinger om er utelatt. Det første er en filosofisk og moralsk diskurs rundt hvorfor helt normale og på mange måter helt gjennomsnittelige personer som i sitt vanlige liv og i sine lokalmiljøer ikke ville ha drømt om å gjøre seg skyldig i kriminalitet, langt mindre grov voldskriminalitet, i en gitt situasjon utførte handlinger av en nesten ubeskrivelig rå og brutal karakter. Fysisk og psykisk mishandling av nærmest enhver type, og til og med svært bestialske drap på helt uskyldige og forsvarsløse mennesker. Det andre temaet jeg tror mange vil savne, er fangenes skjebne i serberleirene. Jeg har i all hovedsak valgt å la disse to temaene ligge. Der jeg i det hele tatt kommer inn på dem, blir det for å illustrere enkelte poeng i forhold til vaktene, eller for å skape et inntrykk av hvilken stemning de levde under mens de gjorde sin tjeneste. Dette valget er gjort siden begge disse temaene er behandlet til dels inngående tidligere. I den utstrekning SS Vaktbataljon har vært gjenstand for forskning tidligere, har dette vært i sammenheng med forskning på russiske, polske og serbiske fanger i det omfattende leirsystemet i Norge. For å sette seg inn i disse spørsmålene, finnes det en rekke glimrende verker man kan lese. Personlig anbefaler jeg hhv Christopher R. Brownings Ordinary men. Reserve Police Batalion 101 and the Final Solution in Poland1 og Marianne Nerland Soleims Doktoravhandling Sovjetiske Krigsfanger I Norge 1941 – 1945 – antall, organisering og repatriering.2 Anonymisering I motsetning til om frontkjemperne er det tidligere skrevet svært lite om medlemmene av SS Vaktbataljon. Med unntak av Ran Lykke Hinberg, som senere falt i Hässelmann/Kaprolat – slaget på Karelen som frontkjemper i SS Skijegerbataljon, har jeg ikke kommet over navnet på en eneste vaktsoldat nevnt i enkelt tilgjengelige kilder (dette til tross for at i hvert fall rundt 30 medlemmer av SS Vaktbataljon også gjorde fronttjeneste, sannsynligvis mange flere). For landssvikssakene er det nå bestemt at arkivene skal holdes lukket i hele 80 år. Det er grunn til å tro at navnene til få, om noen, medlemmer av SS Vaktbataljon er offentlig kjent som dette. Derfor har jeg valgt å anonymisere de forskjellige vaktsoldatene til det punkt hvor den enkelte neppe kan identifiseres med mindre hans historie allerede er godt kjent. Derfor er de aktuelle vaktsoldatene bare betegnet med fornavn og initial for etternavn (i de tilfellene hvor den aktuelle har flere mellom - og etternavn er det primære etternavnet det blir henvist til). Når det gjelder personer som er allment kjent som frontkjempere eller NS – topper, som Finn Hanibal Kjelstrup, Axel Heiberg Stang, Thorvald Thronsen og Sophus Magdalon Buck Kahrs, blir de gjengitt med sitt fulle navn. Det samme gjelder tyske offiserer og tjenestemenn. Litteratur og kilder 1 Se Litteraturliste 2 Universitetet i Tromsø, 2004 Som nevnt ovenfor er dette et tema som knapt er berørt i norsk sammenheng tidligere, og dermed er det svært begrenset hvilken litteratur som foreligger om emnet. Fra det offentlige Norge finnes Justis- og Politidepartementets innstilling vedrørende landsvikoppgjøret fra 1962 og Riksadvokatens Materialsamling vedrørende Vaktbataljon SS Norge fra 1946. Begge disse publikasjonene har gitt meg viktig bakgrunnskunnskap og ført meg i riktig retning for forskningen, men har ikke vært noen stor kilde til kunnskap. Langt viktigere er Nils Christies magistergradsavhandling Fangevoktere i konsentrasjonsleire