DOCSLIB.ORG

Thesis.Pdf (7.048Mb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Thesis.Pdf (7.048Mb) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Lyktes Nasjonal Samlings kommuneprosjekt? Nasjonal Samling, tysk okkupasjonsmakt og norske nazifiserte institusjoners nyordning av kommunal forvaltning i Hamar, Fredrikstad og Tromsø 1940 – 1945 Ørnulf Wikstrand Andresen Avhandling levert for graden doctor philosophiae - mai 2020 Innholdsfortegnelse Bilde- og figuroversikt ............................................................................................................................ 5 Tabelloversikt .......................................................................................................................................... 6 Forkortelser ............................................................................................................................................. 7 Forord ...................................................................................................................................................... 8 1 Innledning ....................................................................................................................................... 9 1.1 Tema og problemstillinger ...................................................................................................... 9 1.2 Avgrensninger ....................................................................................................................... 13 1.3 Forskningslitteratur og artikler .............................................................................................. 14 1.3.1 Hovedfagsoppgaver ....................................................................................................... 18 1.3.2 Utenlandsk litteratur med relevans for avhandlingen .................................................... 19 1.3.3 Artikler .......................................................................................................................... 19 1.4 Kilder og kildegransking ....................................................................................................... 21 1.4.1 Riksarkivet..................................................................................................................... 22 1.4.2 NS-arkivet, Universitetet i Bergen ................................................................................ 23 1.4.3 Kommunesektorens interesse og arbeidsgiver-organisasjon (KS) ................................ 24 1.4.4 Hamar, Fredrikstad og Tromsøs kommunale arkiv ....................................................... 24 1.5 Pressen under okkupasjonen ................................................................................................. 25 1.6 Anonymitet, personvern og landssvikeroppgjøret ................................................................. 28 1.7 Nazifisering, kollaborasjon og motstand ............................................................................... 29 1.8 Komparasjon ......................................................................................................................... 34 1.9 Det tyske overfallet på Norge, statskupp og Administrasjons-rådet ..................................... 35 1.10 Josef Terboven og Reichskommissariat ................................................................................ 36 1.11 Innenriksdepartementet ......................................................................................................... 40 1.12 Nyordning .............................................................................................................................. 45 1.13 Introduksjon av byene ........................................................................................................... 48 1.13.1 Hamar ............................................................................................................................ 49 1.13.2 Fredrikstad ..................................................................................................................... 52 1.13.3 Tromsø........................................................................................................................... 55 2 Nasjonal Samling og nyordningen................................................................................................ 59 2.1 Forordning om endringer i de norske kommunelovene av 10. juni 1938 ............................. 63 2.2 Ideologiske spenninger og korrupsjonsanklager i NS ........................................................... 73 2.3 Nasjonal Samlings partiprogram - et ideologisk verktøy ...................................................... 78 2.4 Nasjonal Samlings forhold til den norske statsforvaltning .................................................... 83 2.5 Oppsummering ...................................................................................................................... 85 3 Nasjonal Samlings propagandavirksomhet ................................................................................... 87 3.1 Propaganda i praksis: Lokale aktiviteter ............................................................................... 94 1 3.2 Hamar .................................................................................................................................... 95 3.3 Fredrikstad ............................................................................................................................. 96 3.4 Tromsø .................................................................................................................................. 97 3.5 Oppsummering .................................................................................................................... 101 4 Nye NS-organisasjoner ............................................................................................................... 104 4.1 Nasjonal Samling Personalkontor for Offentlig Tjeneste.................................................... 104 4.2 Nasjonal Samlings Personalkontor ...................................................................................... 106 4.3 Departementenes sambandsmenn og Fagkartoteket i Innenriksdepartementet ................... 108 4.4 Hirdens organisering, ideologi og etterretningstjeneste ...................................................... 110 4.5 Frontkjempere og frontsøstre .............................................................................................. 114 4.6 Oppsummering .................................................................................................................... 116 5 Statspolitiet og andre politimyndigheter ..................................................................................... 119 5.1 Hamar og Hedmark (Oppland) fylke ................................................................................... 126 5.2 Fredrikstad og Østfold fylke (Aust-Viken) ......................................................................... 129 5.3 Tromsø og Troms fylke ....................................................................................................... 131 5.4 Oppsummering .................................................................................................................... 135 6 Nyordningen og dens følger for ledelse av fylke og kommune .................................................. 139 6.1 Arbeidstjenesten (AT) - arbeidsmobilisering ...................................................................... 144 6.2 Fylkesmannens rolle ............................................................................................................ 147 6.3 Fylkesmenn i Hedmark ....................................................................................................... 149 6.4 Fylkesmenn i Østfold .......................................................................................................... 156 6.5 Fylkesmenn i Troms ............................................................................................................ 159 6.6 Fylkesførers rolle ................................................................................................................. 162 6.7 Fylkesførerne i Hedmark (Oppland) ................................................................................... 164 6.8 Fylkesførerne i Østfold (Aust-Viken) ................................................................................. 169 6.9 Fylkesførerne i Troms ......................................................................................................... 175 6.10 Oppsummering .................................................................................................................... 180 7 Kommunal ledelse og forvaltning i Hamar ................................................................................ 185 7.1 Kommuneforvaltningen 1938 og 1939 ................................................................................ 186 7.2 Krigsutbruddet 9. april og kommunalforvaltning 1940 i Hamar ......................................... 188 7.3 Nyordning ............................................................................................................................ 196 7.4 Oppnevninger, dissenser og personalsaker i kommunen..................................................... 209 7.5 Matauk og velferdstiltak ...................................................................................................... 216 7.6 Forsyning ............................................................................................................................. 218 7.7 Helse ...................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Krigen Mot Ryssarna I Vin­ Också En Utmarkelse Av Den Fin­ Det Er Imidlertid Tre Artikler Om Program.» Kultur
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 UAVHENGIG AVIS Nr.6 - 1992 - 41. årgang Finsk godgjøreIse KULTUR ER BASISVARE, til utenlandske IKHESTORMARKEDPRODUKT Jeg har skummet dagens A v Frederik Skaubo med overskrift: Rambo eller krigsdeltagere Morgenblad og bl.a. merket Rimbaud? hvor han angriper Efter 50 år får de svenska sol­ ersattning på knappt 1.500 kro­ meg datoen, 8. mai, som jo så selv om avskaffelse av familien det syn at staten (myndighe­ dater som frivilligt hjiilpte Fin­ nor får alla frivillige utlanningar absolutt gir grunn til ettertanke. var oppført på kommunistenes tene) også har noe ansvar for land i krigen mot ryssarna i vin­ också en utmarkelse av den fin­ Det er imidlertid tre artikler om program.» kultur. Han er såvisst ikke opp­ ter och fortsattningskriget 1939- ska staten. Ersattningen ar mera et annet viktig emne, jeg her fes­ Et fenomen idag er f.eks. at tatt av kultur som identitets­ 45 ekonomisk ersattning. en symbolisk gest av Finland tet meg ved. Hver for seg avkla­ mens Høyre med pondus pro­ fremmende, tradisjonsbevaren­ Det var i samband med det som i år firar sitt 75-års jubi­ rende, tildels avslørende i for­ klamerer en politikk bygget på de, kvalitetsskapende og estetisk årliga firandet av veterandagen i leum. bindelse med vårt kultursyn. De «det kristne verdigrunnlag ... og etisk oppdragende. Nesten Finland som regeringen fattade Framfor allt fOr de ester som er dessuten aktuelle også når vil forholdet for de flestes ved­ mer anarkistisk enn liberal går beslut om att hedra de 5.000 frivilligt deltog i striderna på denne avis kommer ut.
    [Show full text]
  • Nasjonal Samlings Ideologiske Utvikling 1933- 1937
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Ja takk, begge deler” - en analyse av Nasjonal Samlings ideologiske utvikling 1933- 1937 Robin Sande Masteroppgave Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 12. desember 2008 1 Forord Arbeidet med denne oppgaven tok til i mars 2008. Ideen fikk jeg imidlertid under et utvekslingsopphold i Berlin vinteren 2007/08. Fagene ”Politische Theorie und Geschichte am Beispiel der Weimarer Republik” og ”Politische Philosophien im Kontext des Nationalsozialismus” gjorde meg oppmerksom på at Nasjonal Samling må ha vært noe mer enn bare vertskap for tyske invasjonsstyrker. Hans Fredrik Dahls eminente biografi om Quisling: En fører blir til, vekket interessen ytterligere. Oppgaven kunne selvfølgelig vært mye mer omfattende. Det foreligger uendelige mengder litteratur både om liberalistisk elitisme og spesielt fascisme. Nasjonal Samlings historie kunne også vært behandlet mye mer inngående dersom jeg hadde hatt tid til et mer omfattende kildesøk. Dette gjelder også persongalleriet i Nasjonal Samling som absolutt hadde fortjent både mer tid og plass. Fremtredende personer som Johan B.Hjorth, Halldis Neegård Østbye, Gulbrand Lunde og Hans S.Jacobsen kunne hver for seg utgjort en masteravhandling alene. En videre diskusjon av de dominerende ideologiske tendensene i Nasjonal Samling kunne også vært meget intressant. Hvordan fortsatte den ideologiske utviklingen etter 1937 og frem til krigen, og hvordan fremsto Nasjonal Samling ideologisk etter den tyske invasjonen? Desverre er dette spørsmål som jeg, eller noen andre, må ha til gode. For å levere oppgaven på normert tid har det vært nødvendig å begrense omfanget av oppgaven.
    [Show full text]
  • Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)
    Knut Kristian Langva Døscher German Reprisals in Norway During the Second World War Master’s thesis in Historie Supervisor: Jonas Scherner Trondheim, May 2017 Norwegian University of Science and Technology Preface and acknowledgements The process for finding the topic I wanted to write about for my master's thesis was a long one. It began with narrowing down my wide field of interests to the Norwegian resistance movement. This was done through several discussions with professors at the historical institute of NTNU. Via further discussions with Frode Færøy, associate professor at The Norwegian Home Front Museum, I got it narrowed down to reprisals, and the cases and questions this thesis tackles. First, I would like to thank my supervisor, Jonas Scherner, for his guidance throughout the process of writing my thesis. I wish also to thank Frode Færøy, Ivar Kraglund and the other helpful people at the Norwegian Home Front Museum for their help in seeking out previous research and sources, and providing opportunity to discuss my findings. I would like to thank my mother, Gunvor, for her good help in reading through the thesis, helping me spot repetitions, and providing a helpful discussion partner. Thanks go also to my girlfriend, Sigrid, for being supportive during the entire process, and especially towards the end. I would also like to thank her for her help with form and syntax. I would like to thank Joachim Rønneberg, for helping me establish the source of some of the information regarding the aftermath of the heavy water raid. I also thank Berit Nøkleby for her help with making sense of some contradictory claims by various sources.
    [Show full text]
  • 02 Barren States
    02 ChildrenWW2 12/5/05 5:14 pm Page 71 –4– Meant to be Deported Lars Borgersrud In Norway, World War II resulted in 10,000–12,000 children of German fathers and Norwegian mothers. During the first months after the end of the war, Norwegian political authorities took on what they saw as an urgent task: to develop a judicial framework to regulate the national status and citizenship of these chil- dren, officially labelled ‘war children’. This chapter aims to describe the process through which their national status and citizenship was established and to outline some important effects of that process on the condition of war children’s upbringing. The process started with a proposal to deport the children, a proposal which influenced events in significant ways, even if it was not carried out. The social-affairs authorities were faced with acute problems when thousands of single mothers and their children were left without any means of support once the German administration was dismantled after the armistice. However, when the topic of war children and their mothers was raised in the press and in public opinion, concerns for their maintenance were seldom voiced. Rather, the discus- sion was characterized by massive demands that the children and their mothers be deported to Germany, their real fatherland. Many senior civil servants and politi- cians held similar opinions. However, several practical and moral problems made such a plan difficult to implement. To present proposals as to what should be done, the Norwegian government appointed a fast-track committee, the War Child Committee.
    [Show full text]
  • Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited
    Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited Stenius, Henrik; Österberg, Mirja; Östling, Johan 2011 Link to publication Citation for published version (APA): Stenius, H., Österberg, M., & Östling, J. (Eds.) (2011). Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited. Nordic Academic Press. Total number of authors: 3 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 Download date: 01. Oct. 2021 nordic narratives of the second world war Nordic Narratives of the Second World War National Historiographies Revisited Henrik Stenius, Mirja Österberg & Johan Östling (eds.) nordic academic press Nordic Academic Press P.O. Box 1206 SE-221 05 Lund, Sweden [email protected] www.nordicacademicpress.com © Nordic Academic Press and the authors 2011 Typesetting: Frederic Täckström www.sbmolle.com Cover: Jacob Wiberg Cover image: Scene from the Danish movie Flammen & Citronen, 2008.
    [Show full text]
  • Abbreviations Used in Notes and Bibliography
    Abbreviations Used in Notes and Bibliography AUA-M Air University Archive, Maxwell Air Force Base, Alabama ANL Archives Nationales Luxembourg BaB Bundesarchiv Berlin BaMF Bundesarchiv Militärarchiv Freiburg BaZnsA Bundesarchiv Zentralnachweisestelle Aachen GHM German History Museum Berlin HsaD Hauptstaatsarchiv Düsseldorf HasH Hauptstaatsarchiv Hannover HSaM Hessisches Staatsarchiv Marburg HStAWi Hauptstaatsarchiv Wiesbaden HIADL Hoover Institute Archives, Stanford Library, Daniel Lerner Collection IWML Imperial War Museum London IfZM Institut für Zeitgeschichte München IMTN International Military Tribunal Nuremberg LaSaar Landesarchiv Saarland LaSpey Landesarchiv Speyer LWVH Landeswohlfahrtsverband Hessen MHAP Military Historical Archive, Prague NAA National Archives of Australia NAL National Archives Kew Gardens, London NAW National Archives Washington D.C. OKaW Österreichisches Kriegsarchiv Wein ÖStA Österreichisches Staatsarchiv Vienna PMGO Provost Marshall General’s Office (U.S.A) SaL Staatsarchiv Ludwigsburg SaW Staatsarchiv Würzburg SAB State Archive Bydgoszcz, Poland TBJG Elke Frölich, Die Tagbücher von Joseph Goebbels: Im Auftrag des Institute für Zeitsgeschichte und mit Unterstützung des Staatlichen Archivdienstes Rußlands. Teil II Dikate 1941–1945 (Münich 1995–1996). WLC Weiner Library Collection 191 Notes Introduction: Sippenhaft, Terror and Fear: The Historiography of the Nazi Terror State 1 . Christopher Hutton, Race and the Third Reich: Linguistics, Racial Anthropology and Genetics in the Third Reich (Cambridge 2005), p. 18. 2 . Rosemary O’Kane, Terror, Force and States: The Path from Modernity (Cheltham 1996), p. 19. O’Kane defines a system of terror, as one that is ‘distinguished by summary justice, where the innocence or guilt of the victims is immaterial’. 3 . See Robert Thurston, ‘The Family during the Great Terror 1935–1941’, Soviet Studies , 43, 3 (1991), pp. 553–74.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • Modernism and Fascism in Norway by Dean N. Krouk A
    Catastrophes of Redemption: Modernism and Fascism in Norway By Dean N. Krouk A dissertation submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Scandinavian in the Graduate Division of the University of California, Berkeley Committee in charge: Professor Mark Sandberg, Chair Professor Linda Rugg Professor Karin Sanders Professor Dorothy Hale Spring 2011 Abstract Catastrophes of Redemption: Modernism and Fascism in Norway by Dean N. Krouk Doctor of Philosophy in Scandinavian University of California, Berkeley Professor Mark Sandberg, Chair This study examines selections from the work of three modernist writers who also supported Norwegian fascism and the Nazi occupation of Norway: Knut Hamsun (1859- 1952), winner of the 1920 Nobel Prize; Rolf Jacobsen (1907-1994), Norway’s major modernist poet; and Åsmund Sveen (1910-1963), a fascinating but forgotten expressionist figure. In literary studies, the connection between fascism and modernism is often associated with writers such as Ezra Pound or Filippo Marinetti. I look to a new national context and some less familiar figures to think through this international issue. Employing critical models from both literary and historical scholarship in modernist and fascist studies, I examine the unique and troubling intersection of aesthetics and politics presented by each figure. After establishing a conceptual framework in the first chapter, “Unsettling Modernity,” I devote a separate chapter to each author. Analyzing both literary publications and lesser-known documents, I describe how Hamsun’s early modernist fiction carnivalizes literary realism and bourgeois liberalism; how Sveen’s mystical and queer erotic vitalism overlapped with aspects of fascist discourse; and how Jacobsen imagined fascism as way to overcome modernity’s culture of nihilism.
    [Show full text]
  • Why Adolf Hitler Spared the Judges: Judicial Opposition Against the Nazi State
    The rule of law, constitutionalism and the judiciary Why Adolf Hitler Spared the Judges: Judicial Opposition Against the Nazi State By Hans Petter Graver Abstract The Nazi regime had loyal judges who willingly transformed the liberal German law into an instrument of oppression, discrimination and genocide. This was achieved without substantially interfering with the operation of the courts and without applying disciplinary measures on the judges. But, not all judges were congenial servants of the regime—some resisted in their capacity as judges. Based on case-studies and existing literature, this Article distinguishes between two different lines of judicial opposition to those in power: Between opposition taking place in the open and opposition in secret, and between opposition within what is accepted by those in power as being within the law and opposition that is in breach of the law. The Article then seeks to explain the deference the regime gave to judicial by employing institutional theory and the concept of path dependence. Germany was deeply embedded in the Western legal tradition of emphasis on law as an autonomous institution with an independent judiciary. Dr. Hans Petter Graver is a Professor and previous Dean at the University of Oslo. The author would like to thank Stephen Skinner, David Fraser, and Dina Townsend for their helpful comments. The article is based on a public lecture held at St. Mary’s College, Durham UK, while the author was a fellow at the Institute of Advanced Study, University of Durham from October to December 2016. 846 German Law Journal Vol. 19 No. 04 A.
    [Show full text]
  • Nasjonal Samlings Bruk Av Ritualer Og Historiske Symboler 1933-45
    PÅ NASJONAL GRUNN - Nasjonal Samlings bruk av ritualer og historiske symboler 1933-45 Masteroppgave i samtidshistorie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Historisk filosofisk fakultet, Universitetet i Oslo, levert av Jimi Thaule, våren 2007 1 Forord Først og fremst vil jeg takke min veileder Øystein Sørensen, både for uvurderlig hjelp i skriveprosessen, hjelp med å finne det nødvendige materialet og for å ha hjulpet meg å finne den rette vinklingen på temaet. Jeg vil også takke Hans Fredrik Dahl som hjalp meg å finne litteratur om Nasjonal Samlings medievirksomhet og kultursyn. Jeg vil i tillegg takke Janne Waage Berset og Sissel Eun Kyung Aune for den støtten de har gitt meg, og for å ha lest gjennom oppgaven og kommet med spørsmål, tips og rettelser. En takk også til Radioarkivet ved NRK som har hjulpet meg med både stoff og oppmuntringer underveis. Jeg vil også nevne det slovenske industribandet Laibach, som gjennom sin "retrogardisme" vekket min interesse for autoritær symbolbruk og estetikk. Til slutt vil jeg også rette en stor takk til mine besteforeldre, Liv og Laurids Pedersen, som gjennom oppmuntringer og støtte gjennom mange år har gjort meg i stand til å gjennomføre studiene. Denne oppgaven hadde vært umulig å skrive uten dem. 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 1.1 Tema og problemstilling 5 1.2 Metode og definisjoner 7 1.3 Hvorfor symboler og ritualer 13 1.4 Utvalg av møter 13 2 Historiesynet i Nasjonal Samling 15 2.1 Historiske røtter 15 2.2 Fascistiske myter 18 2.3 Nasjonal kontinuitet 23 2.4 Raseideologi 24 3 Perioden 1933-1940 26 3.1 Møter i perioden 26 3.2 Tidlige aktiviteter 27 3.3 Partiprogrammet fremlegges 29 3.4 Det 2.
    [Show full text]
  • I Lys Av Solkorset
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 Forsidebildet er hentet fra avisa Klassekampen, 1981. I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Innledning 0.0. Bakgrunn........................................................................................... 1 0.1. Emne og problemstillinger ............................................................... 2 0.2. Kilder og bakgrunnslitteratur............................................................ 3 0.3. Forskning og teorier ......................................................................... 5 0.4. Personlig ståsted .............................................................................. 6 1. Programmene 1.0. Programserien .................................................................................. 9 1.1. Program1: Parti eller sekt?................................................................ 11 1.2. Program 2: Solkors og hakekors ...................................................... 13 1.3. Program 3: Statsakt, statsmakt – siste akt ....................................... 17 1.4. Program 4: Det lange oppgjøret ...................................................... 20
    [Show full text]
  • Bacheloroppgave I Historie LHIS370 Karina Eieland
    Kandidatnummer: 2304 Sidebaner som del av norsk jernbanestrategi Setesdalsbanen som eksempel Karine Narvestad Eieland Bacheloroppgave i historie, våren 2021 LHIS370 Universitetet i Stavanger Institutt for kultur- og språkvitenskap I Kandidatnummer: 2304 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning ............................................................................................................................. 1 1.1 Bakgrunn .......................................................................................................................... 2 2.0 Den norske jernbaneutbygginga på 1800-tallet .................................................................... 6 2.1 Stambane – sidebane: en begrepsavklaring ...................................................................... 6 2.2 Hovedbanen – den første jernbanen i landet .................................................................... 7 2.3 Jernbanepolitikken i 1860- og 70-åra ............................................................................... 8 2.3.1 "Det norske system" ................................................................................................... 9 2.4 Jernbanepolitikken i 1880- og 90-åra ............................................................................. 11 2.4.1 Veien mot et statlig jernbanesystem ........................................................................ 11 3.0 Setesdalsbanen ................................................................................................................... 13 3.1 Setesdal før jernbanen
    [Show full text]