Historiestudentenes tidsskrift, UiO nr 2-2009 • 6. årgang • kr 50,- nordmenn og nazismen Matthew Kott og Bernt Rougthvedt: Kongsvinger: Politiutdannelse eller opplæring i folkemord? Olav Bogen: "Satans sønner": Germanske SS Norge Terje Emberland: Å stjele norsk bondeblod. Heinrich Himmler, Walther Darré, SS og den norske bonde Nicola Karcher: Den nordiske bevegelses "generalstab": Nordischer Ring og norske raseforskere Lotte Skou Holmboe: Læreraksjonen 1942 i historiografisk perspektiv 2 fortid 2-2009 ISSN 1504-1913 Trykkeri: Allkopi Redaktør: Marthe Glad Munch-Møller og Marie Lund Alveberg Redaksjonen: Johannes Due Enstad, Stig Hosteland, Øystein Idsø Viken, Mari Salberg, Maria Halle, AnetteWilhelmsen, Hanne Line Hvalby, Christoffer Kleivset, Maria Luihn, Nina-Maria Ruud, Espen Thoen. Illustrasjon og grafisk utforming: Forsideillustrasjon “Historiefagets Identitet”: “Clio”, 1689. Maler: Pierre Mignard. Bildet er lisensiert under GNU Free Documentation License, og er tidligere publisert på: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d2/ Pierre_Mignard_001.jpg Forsideillustrasjon ”Nordmenn og nazismen”: Tyske SS-menn og norske politiaspiranter på Kongsvinger. Dato ukjent (mellom august 1941 og mars 1942). Fotograf ukjent. Øyvind Holts privatarkiv. Layout: Randi Holth Skarbø Forsidebildelayout ”Nordmenn og nazismen”: Alexander Worren Kontakttelefon: 988 26 362 (Marthe Glad Munch-Møller) og 911 11 144 (Marie Lund Alveberg) E-post: [email protected] Nettside: www.fortid.no Kontaktadresse: Universitetet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 Blindern, 0315 Oslo Fortid er medlem av tidsskriftforeningen, se www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo, SiO og Norsk kulturråd Tema nr. 3/09: Imperier. Deadline: 20. august fortid 2-2009 3 innhold 6 Kongsvinger: Politiutdannelse eller opplæring i folkemord? Matthew Kott og Bernt Roughtvedt 15 Erling Fossen i krigen Geirr Olav Gram 19 Å stjele godt bondeblod Terje Emberland 29 Satans sønner Olav Bogen 35 Læreraksjonen 1942 i historiografisk perspektiv Lotte Skou Holmboe 42 Den nordiske bevegelsene generalstab Nicola Karcher Bokmeldinger 54 Nazi-Tyskland + arabisk nasjonalbevegelse = sant? Johannes Due Enstad fortid 2-2009 5 leder Fortidredaksjonen Denne utgaven av Fortid er, som leseren vil observere Gudleiv Forr, mangeårig journalist og redaktør i Dagbladet, ved å vende bladet, noe utenom det vanlige. Vi har valgt understreker journalistens behov for historiekunnskap. å lage et dobbelt temanummer med to forsider, slik at Uten dét, skriver Forr, er hun som ”en barkebåt på begi- halve bladet leses ”opp-ned”. Dette er ikke tilfeldig, for venhetenes hav”. Forrs insistering på historiefagets verdi ved å tematisere historiefagets identitet vil vi vende, snu og som grunnlag for deler av journalistens ideelle virke er dreie på – og slik å reflektere over – grunnlagsproblemer umulig ikke å sympatisere med, og vel verdt å ta med seg. i vårt eget fagfelt. Hva er egentlig historiefagets funksjon? I hvilken retning beveger faget seg, og i hvilken retning Nordmenn og nazister burde vi forsøke å styre det? Vi har ikke pretensjoner om å Geirr Olav Grams undersøkelse av okkupasjonshistorie- gi endegyldige svar, men gjennom et utvalg artikler håper debatten som fulgte i kjølvannet av Erling Fossens utfall vi å bidra til faglig refleksjon, kunnskap og innsikt i feltet. om at motstandskampen glorifiseres, binder de to temaene Samtidig handler det igjen om nordmenn og nazister, et i denne Fortid-utgaven sammen. Gram skriver at debatten emne med rik grobunn som hele tiden fornyer seg og gir om krigshistorien bidrar til en økt oppmerksomhet om opphav til forskningsmessige nyvinninger, hvilket tyde- hvilke premisser vår historieforståelse bygger på. For øvrig lig demonstreres i bidragene til temadelen nordmenn og har historien om nordmennene og nazistene vært så sen- nazismen. tral i nordmenns allmenne historiebevissthet at det gir mening å snakke om okkupasjonshistorien som et sentralt Historiefagets identitet element i det norske historiefagets identitet. Et sentralt identitetsspørsmål for historiefaget knytter seg til den globalhistoriske utfordringen, tidligere tematisert I denne delen presenterer vi interessante resultater av i Fortid 3/2006. Eldrid Mageli reiser i denne forbindelse splitter ny forskning. Spesielt oppsiktsvekkende er Matt- spørsmålet om det er mulig å skrive nasjonalstatens histo- hew Kott og Bernt Rougthvedts artikkel, der de slår fast rie i globaliseringens tid. Med Pakistan/Afghanistan som at opplæringen av norske politimenn på Kongsvinger, til eksempel understreker Mageli nødvendigheten av å over- dels under ledelse av noen av historiens største massemor- skride geografiske grenser for å tilegne seg dypere historisk dere – medlemmer av Polizei-bataillon 9, var å betrakte innsikt. som ”en førskole til utryddelseskrig”. Terje Emberland og Nicola Karcher viser i hver sin artikkel hvordan nord- I tillegg til at nasjonens historie tradisjonelt har stått i menn, som prakteksemplarer av ”den nordiske rase”, sentrum, har et gjennomgående trekk ved historiefaglig spilte en helt sentral rolle i nasjonalsosialistisk ideologi praksis vært at menn og menns handlinger så å si stjeler og fremtidsvisjoner. Heinrich Himmler dro til og med showet. En fundamental utfordring ligger således i å in- på ”rasesafari” i Gudbrandsdalen, som Emberland skriver korporere kvinnen i historieskrivningen. Norske histori- om. Karcher viser hvordan det nære samarbeidet mellom keres møte med denne utfordringen i tiden etter 1975 er tyske og norske rasetenkere og -forskere spilte en viktig tema for Caroline Elise Hals’ artikkel. rolle i utviklingen av ”den nordiske tanke”, som igjen var sentral i den nasjonalsosialistiske verdensanskuelse. Felles Knut Kjeldstadlis bidrag er på sin side mer av et fugle- for denne forskningen er at den peker utover nasjonal- perspektiv: Han tar, med utgangspunkt i Edvard Bulls staten Norges geografiske rammer i sin vektlegging av historieskrivning, til orde for en sosialhistorie som inklu- transnasjonale kjeder av årsaker og virkninger. derer innsiktene fra den språklige og kulturelle vendingen – en sosiokulturell historie. Videre skriver Ola Svein Stugu Videre drøfter Olav Bogen organisasjonen Germanske om å være seg bevisst historiens bruk. Historien brukes SS Norge, dens rolle og forholdet til Nasjonal Samling. av massemedia, politikere, propagandister og andre, til Dette forholdet var konfliktfylt, og viser hvor fragmentert forskjellige formål. For en faghistoriker er det viktig å nasjonalsosialismen i Norge var under krigen. Lotte Skou forstå historiebrukens forskjellige fasetter, enten det er Holmboe diskuterer historieskrivningen om den såkalte eksistensielt som en kilde til mening, instrumentelt som ”læreraksjonen” i 1942, der 12 000 av Norges 14 000 redskap for politisk mobilisering, eller moralsk-normativt lærere meldte seg ut av Norsk Lærersamband i protest som lærestykke. mot nazifiseringen av norsk ungdom som myndighetene søkte å iverksette. 6 artikkel politiutdannelseKongsvinger: eller opplæring i folkemord? Matthew Kott, forsker ved HL-senteret, og Bernt Rougthvedt, forfatter Under okkupasjonen vokste det frem et nytt norsk politi etter tysk modell. Politiaspirantskolen på Kongsvin- ger var selve grunnsteinen i denne omdannelsen. Under rettsoppgjøret ble bare et mindretall av de som gikk på de såkalte ”kongsvingerkursene” straffet og flere fikk fortsette i politiet. Men hva lærte man egentlig på Kongsvinger? Og hva skulle politiminister Jonas Lie bruke ”det nye norske politi” til? Denne artikkelen tar for seg forholdet mellom okkupasjonstidens ”vanlige” norske ordenspolitifolk og deres beryktede tyske kolleger – Einsatz-gruppenes bødler på Østfronten. Okkupasjon og anpassing Welhaven norske politimenn til tyskernes disposisjon. I Etter invasjonen av Norge i april 1940 var det viktig for de andre byene hvor det ble foretatt razzia, var ikke nor- de tyske okkupantene å gjenopprette ro og orden etter ske politimestere like samarbeidsvillige. Men både i Oslo den norske hærens sporadiske motstand, og i lys av den og andre byer ga tyske sikkerhetspoliti nordmennene ros: utbredte panikkstemning i sivilbefolkningen og det poli- ”Noe intermesso forekom ikke. Samarbeidet med det tiske kaos som Quislings mislykkede kuppforsøk hadde norske politi, som viste interesse for aksjonen, forløp uten skapt. Faktum er at okkupanter er forpliktet etter Haag- vanskeligheter.”6 konvensjonen av 1907 raskt å gjenopprette lov og orden. Holdningen til ledende politifolk som Welhaven skapte For å oppnå dette søkte tyskerne i denne tidlige og avgjø- en samarbeidsånd innen korpset som passet okkupantene rende fasen å samarbeide med det norske politiet. 9. april utmerket. Den 17. oktober 1940 kunne Reichskommis- hadde den norske regjering før den flyktet fra hovedsta- sar Terboven rapportere til Berlin at samarbeidet mellom den beordret politimester Kristian Welhaven til å besørge norske og tyske politifolk hittil hadde fungert smertefritt.7 at makten ble overført til de nyankomne tyske militær- myndigheter.1 Welhaven forsto det ansvar som hvilte på Til tross for dette aktive og friksjonsfrie samarbeidet had- ham, og fulgte de første tyske troppene fra Fornebu da de de de tyske okkupantene – eller mer presist SS – langt marsjerte inn i Oslo.2 høyere ambisjoner i Norge. Dette innebefattet blant an- net en restrukturering og ideologisk nyorientering av det Welhaven samarbeidet imidlertid med okkupantene langt norske