Minnevarde Over Falne Frontkjempere I Bamble
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Så Å Si Sant 5Mai2013
Så å si sant Tysk propaganda i Norge under 1. verdenskrig Espen Nævestad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Våren 2013 1 © Espen Nævestad 2013 Tittel: Så å si sant: Tysk propaganda i Norge under 1. verdenskrig Forfatter: Espen Nævestad http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 2 Forord Det norske terra incognita 1914-18 er en tidsreise verdt. Jeg traff både sjøuhyrer, ville og enøyde – ubåter, kolonitropper og dr. Aall. Jeg takker for følget og ønsker fortiden «på gjensyn». Jeg hadde tanker om en tur i den retning da jeg kom i kontakt med veileder Ola Teige og Nik. Brandal, to av de tre forfatterne av boken om den multimislykte spionen Alfred Hagn, og de penset meg inn på sporet til Bundesarchiv og Politisches Archiv i Berlin og alt stoffet som finnes der om Tysklands propaganda i Norge under 1. verdenskrig. Arkivene svulmer, men ingen bryr seg. Takk til Ola og Nik.! Ola ledet meg mildt videre, utenom spioner, bombekofferter og miltbrannbakterier, inn blant krigsstemte, forurettede tyskere og deres norske hjelpere, en broket skare av mer eller mindre mistilpassede, oversette intellektuelle med høye idealer og lave inntekter. Det er noe eget med andre menneskers hemmeligheter. Historiens ironi har latt stiftelsen Fritt Ord flytte inn i Uranienborgveien 2, der den tyske og senere sovjetiske legasjon holdt til. Huset ville vært et monument for norsk offentlighet også uten Fritt Ord. Tyskerne følte seg under 1. verdenskrig urettmessig utestengt fra norsk offentlighet og iverksatte derfor et massivt og enestående forsøk på å komme til orde, med nær sagt alle midler og stort sett forgjeves. -
Etterord Og Forklaringer Til Steffens Dagbok Av
ETTERORD OG FORKLARINGER TIL STEFFENS DAGBOK Øystein Nilsen Haugesund hadde tre aviser i 1940, alle med tydelig dagbok, måtte avisenes redaksjoner også møte hos de politisk farge. Haugesunds Avis støttet Venstre, Hauge- tyske lokale myndigheter for å få instrukser og kritikk. sunds Dagblad var Høyreavis, mens Haugarland Arbei- Det var strenge restriksjoner på hva det kunne skrives derblad1 representerte Arbeiderpartiet. om når det gjaldt militære forhold. Det fi kk redaktør De tyske okkupasjonsmyndighetene innførte ikke Steffens merke etter at han 30. mai på lederplass kriti- forhåndssensur av avisene etter invasjonen 9. april. Det serte tyskernes bombing av Bodø. Som straff ble avisen var altså ikke slik at hvert avisnummer måtte godkjen- nektet å komme ut en uke. nes før det gikk i trykken. Det ble likevel ført streng De tyske myndighetene tvang Vidkun Quisling til kontroll. Etter at Hitlers mann, rikskommissær Terbo- å gå av bare seks dager etter at han 9. april hadde gjort ven, overtok styret av de okkuperte områdene rundt 20. statskupp gjennom kringkastingen. Fram til sommeren april 1940, ble det straks opprettet en ”Presseabteilung” ser det ikke ut til at okkupasjonsmyndighetene la hind- i Oslo. Presseavdelingen sørget for at fortrolige dagsor- ringer i veien for avisredaktørene når det gjaldt omtalen dener ble sendt rundt til avisene. Her sto det hva de ikke av Quisling. I Oslo var det fl ere kretser og personer fi kk skrive om, og hvordan redaksjonene skulle omtale som kunne tenke seg å fylle tomrommet etter Quisling bestemte begivenheter. Som vi ser av Elias Steffens’ og lede en tyskvennlig regjering. En av de ivrigste var Denne lappen var det eneste som kom ut av Haugaland Arbeiderblad 31. -
50 År Siden Drapet På Vi;M~;;E~~B;D;~' Professor Ragnar Skaneke
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nr. 6 - 1998 46. årgang 50 år siden drapet på Vi;m~;;e~~b;d;~' professor Ragnar Skaneke . mann eJ:?n. «Folk og Lanch offentliggjør hans rystende anldageskrift - VIdkun QUIslIng skrevet noen dager før skuddene smalt på Akershus Festning Knut Hamsun var en god venn av Fedrelandslagets Den 28. august 1948 - altså for 50 år siden - ble pro- antyding til bevisoppgaver f?n:nann, Victor. Mogens. Venn~kap~t kjølnet imidler: fiessor Ra nar Skancke skutt av daværende makthave- f~a .påtalemyndighetens tid 1.1940, da ~Ictor Mog~ns gIkk tIl ~arde ang:e~ pa l . bØgdl SIde. Mm forsvarer, h.r.adv. NaSjonal SamlIng og partIets Fører, VIdkun Qmslmg. res eie er. C A 'T' d·l f k o d ·d l o d oh·· Jorstensen, go tar tI - Fedrelandslagets ormann Øns et pa en ti se v a S e l v «ga d e» non menn k a lte d e t e t d rap, e tter a a l bl· l. o . ta e es utnmgen og utta er overta Quislmgs plass, og sammen med sme ands- studert den utrednmg domfelte skrevet par dager før atJ·eg etter hans mening ikke f db· fl h 'T' b f of· k ;+1 d ren er em øy an .ler oven or a remme sm sa ,- h an sk u Il e d ø. E t an klages k rljt mot e menn som kan tenkes å bli stillet i klas- d h . k ··1 V·dk Q. l· f · d k Il " er an, 1 ster motsetmng tI l un ms mg, rem- dømte ham flra llvet, - og som en gang s u e Øve rett se med Quisling og Hagelin h . -
Frå Raseideolog Til Milorg-Mann Oliver H. Langeland Sin Politisk-Ideologiske Bakgrunn
Frå raseideolog til Milorg-mann Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn Lena Tveit Saur Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie, IAKH Universitetet i Oslo Haust 2015 1 2 Frå raseideolog til Milorg-mann. Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn 3 Bilde: Oliver H. Langeland av Andreas Hauge Henta frå Milorg D13 i Kamp av Kjell Sørhus © Lena Tveit Saur 2015 Frå raseideolog til Milorg-mann. Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn Lena Tveit Saur http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 4 Samandrag I løpet av karriera som strekte seg over fleire tiår hadde Langeland tre ulike rollar. Han var ein høgreaktivistisk føredragshaldar som var alvorleg bekymra for den vesteuropeiske befolkninga sin undergang, distriktssjef i Milorg-D13, og til slutt ein motstandar av landssviksoppgjeret og av embetsmenn han hevda var tyskvenlege og Arbeidarpartiet. I løpet av 1930-talet byrja han å fokusere meir på befolkningsutviklinga i Vest-Europa og den kommande undergangen til den kvite rase. Langeland vart på denne tida ein populær og ettertrakta føredragshaldar og skribent, både blant konservative høgreaktivistar og nasjonalsosialistar i Noreg, men også nazistane i Tyskland fekk høyre om den norske «befolkningseksperten» Oliver H. Langeland. Hausten 1940 var dette ein mann dei tyske okkupantane ville ha tak i. 5 6 Forord Hausten 2013 starta eg Prosjekt-Langeland. Då eg kom i gang med masteroppgåva visste det seg at den kom til å bli ein god del meir utfordrande enn eg hadde trudd. Vil først rette ei stor takk vegledar Terje Emberland, som har komme med mange spennande innspel til oppgåva, lån av bøker og gode tilbakemeldingar Eg vil også takke dei som har vore meir engasjert enn meg til tider når det har gått litt tregt. -
«Det Glade Vanvids Følger»
«Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Våren 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 I © Eivind Foldøy Grutle 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Forord Mellomkrigstiden var en dramatisk, uoversiktlig og polarisert periode i norsk historie. Å skrive om høyreradikalisme i mellomkrigstiden er derfor en spennende, men til tider frustrerende oppgave. Jeg ønsker med denne masteroppgaven å bidra til å oppklare og rydde opp. Samtidig håper jeg at oppgaven også kan legge et grunnlag for økt interesse og videre utforskning av norsk høyreradikalisme på 1920-tallet, et felt i norsk historie som fortjener mer oppmerksomhet. Når oppgaven nå står ferdig vil jeg takke min veileder Odd Arvid Storsveen for motivasjon, konstruktive tilbakemeldinger og gode samtaler. Jeg vil også takke min historieinteresserte far for å ha lest gjennom oppgaven og gitt tilbakemelding i sluttfasen. Sist men ikke minst vil jeg takke min kjære Karen for gjennomlesning, motivasjon og tålmodighet. Blindern, 3. mai 2018. III IV Sammendrag Denne oppgaven tar for seg høyreaktivismen som en høyreradikal strømning mellom 1923 og 1930. Høyreaktivismen blir definert etter fem kjennetegn. 1. At den var antimarxistisk og nasjonalistisk. 2. At den bygget på et ønske om økonomisk innstramming og begrensning av statens rolle i økonomien. 3. At den hadde ønsker om å dempe klassemotsetninger 4. At den var antiparlamentarisk og en hadde en autoritær tilbøyelighet 5. At den hadde en viss nærhet til etablert borgerlig politikk. -
Julekatalog 2020 Omslag
Bokvennen julen 2020 18 90 Antikvariatet i sentrum - vis à vis Nasjonalgalleriet Bøker - Kart - Trykk - Manuskripter Johan Falkberget Bjarne -1903 Henrik Ibsen Falkbergets andre bok med Fru Inger til Østeraad -1857 foromslag. («Pris kr. 0,80.») En meget pen utgave av Ibsens Nr. 148 - kr. 9.000,- tredje bok. Nr. 178 - kr. 45.000,- Knut Hamsun Dronning Tamara -1903 I det sjeldne originalbindet. Nr. 169 - kr. 25.000,- Pan -1894 En pen utgave Af løjtnant Thomas Glahns papirer. Nr. 168 - kr. 14.500,- Jonas Lie Den Fremsynte -1870 En sjeldenhet i originalbind. Nr. 197 - kr. 10.000,- Bokvennen julen 2020 Innhold: Julen 5 Barne- og billedbøker 7 Satire, karikatur og humor 13 Folkelesning 15 Skjønnlitteratur 17 Filosofi og religion 29 Friluftsliv. Sport 31 Historie. Land og riker. Reiser 35 Kulturhistorie 37 Kunst og arkitektur 41 Lokalhistorie 46 Mat og drikke 48 Naturhistorie- og vitenskap 50 Personhistorie 52 Polar 53 Forsideillustrasjonen er omslaget til det Gammel varia 54 russiske folkeeventyret Колобок / Kolobok / Brev 60 Pepperkakemannen, en versjon av det norske eventyret «Pannekaka». Katalogens nr. 80 Kr. 1.450,- NORLIS ANTIKVARIAT AS Universitetsgaten 18, 0164 Oslo norlis.no - 22 20 01 40 - [email protected] Åpningstider (til 20. des.): Mandag - Lørdag 10 - 18 Søndag: 12 - 18 Bestillingene blir ekspedert i den rekkefølge de innløper. Bøkene kan hentes i forretningen, eller tilsendes. Porto tilkommer. Betaling med Vipps foretrekkes (kostnadsfritt). Sikker betaling med kort på tilsendt lenke, kr. 35,- Faktura etter avtale (e-post/EHF kr. 65,- eller papir kr. 85,-). Ingen rabatter på katalog-objekter. Våre kart, trykk og manuskripter har merverdiavgift beregnet i henhold til merverdiavgiftsloven § 20 b og er ikke fradragsberettiget som inngående avgift. -
Nordeuropaforum Aufsätze
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Directory of Open Access Journals Schirmorganisation der Nordischen Bewegung: Der Nordische Ring und seine Repräsentanten in Norwegen* Nicola Karcher Zusammenfassung Der 1926 gegründete Nordische Ring hatte zum Ziel, alle Gruppierungen der Nordischen Bewegung zu sammeln und den von Hans F. K. Günther konzipierten Nordischen Gedan- ken zur herrschenden Ideologie in Deutschland zu machen. Bis zur Gleichschaltung durch Eingliederung in die Nordische Gesellschaft 1936 konnte der Nordische Ring nicht nur weit reichende Kontakte zu adeligen und völkischen Kreisen, sondern auch zur NSDAP aufbauen. Daneben spielte die von Günther forcierte Zusammenarbeit mit norwegischen Rassenforschern eine wichtige Rolle für die Zielsetzung des Nordischen Ringes, der hoff- te, den Nordischen Gedanken langfristig auch in Norwegen und den anderen skandinavi- schen Ländern etablieren zu können. Dieser Beitrag untersucht die Entstehung und Ent- wicklung des Nordischen Ringes bis zu seiner Gleichschaltung mit besonderem Augenmerk auf die Verbindungen zu norwegischen Rassenforschern. Summary Nordischer Ring [Nordic Ring], founded in 1926, aimed to unite all groups in the Nor- dic Movement and to make the Nordic Thought, drafted by Hans F. K. Günther, to the leading ideology in Germany. Until the enforced political conformity of Nordischer Ring through incorporation into Nordische Gesellschaft [Nordic Society] in 1936, Nordischer Ring was able to build up far-reaching contacts not only to völkisch circles and among the nobility, but also to the NSDAP. In addition, the collaboration, ad- vanced by Günther, of Norwegian researchers on the topic of race played an important role for the goals of Nordischer Ring, which hoped, in a long term perspective, to be able to establish the Nordic Thought in Norway and the other Scandinavian countries. -
Vi Er Ingen Kuusinen-Regjering" - Vidkun Quislings 6-Dagersregjering
“Vi er ingen Kuusinen-regjering" - Vidkun Quislings 6-dagersregjering Jon-Rune Olsen Svenning Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2019 1 Sammendrag Jeg har i denne oppgaven studert Vidkun Quislings statskupp og omstendighetene rundt det 9. april. Det er lagt stort fokus på å undersøke regjeringen som ble dannet, hvem den i realiteten besto av, og hva den forsøkte å utrette politisk i dens 6 dager før den ble erstattet av Administrasjonsrådet. Målet med oppgaven er å komme nærmere inn på motivasjonene bak regjeringen og dens foretak. 2 Forord Skrivingen av denne masteroppgaven har vært en utfordrende men svært lærerik opplevelse. Jeg kunne ikke gjort det foruten akademisk veiledning fra Øystein Sørensen, Marita Martinussen og Gaute Lund Rønnebu. I tillegg har støtte fra familie og venner vært avgjørende for å holde motivasjonen oppe i dette tilsynelatende uendelige foretaket. Takk til alle som har bidratt til utførelsen av denne oppgaven. 3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ….......................................................................................................................s.6 1.1 Problemstilling.................................................................................................................s.6 1.2 Avgrensning.....................................................................................................................s.6 1.3 Litteratur..........................................................................................................................s.7 -
Nordeuropaforum Aufsätze
Schirmorganisation der Nordischen Bewegung: Der Nordische Ring und seine Repräsentanten in Norwegen* Nicola Karcher Zusammenfassung Der 1926 gegründete Nordische Ring hatte zum Ziel, alle Gruppierungen der Nordischen Bewegung zu sammeln und den von Hans F. K. Günther konzipierten Nordischen Gedan- ken zur herrschenden Ideologie in Deutschland zu machen. Bis zur Gleichschaltung durch Eingliederung in die Nordische Gesellschaft 1936 konnte der Nordische Ring nicht nur weit reichende Kontakte zu adeligen und völkischen Kreisen, sondern auch zur NSDAP aufbauen. Daneben spielte die von Günther forcierte Zusammenarbeit mit norwegischen Rassenforschern eine wichtige Rolle für die Zielsetzung des Nordischen Ringes, der hoff- te, den Nordischen Gedanken langfristig auch in Norwegen und den anderen skandinavi- schen Ländern etablieren zu können. Dieser Beitrag untersucht die Entstehung und Ent- wicklung des Nordischen Ringes bis zu seiner Gleichschaltung mit besonderem Augenmerk auf die Verbindungen zu norwegischen Rassenforschern. Summary Nordischer Ring [Nordic Ring], founded in 1926, aimed to unite all groups in the Nor- dic Movement and to make the Nordic Thought, drafted by Hans F. K. Günther, to the leading ideology in Germany. Until the enforced political conformity of Nordischer Ring through incorporation into Nordische Gesellschaft [Nordic Society] in 1936, Nordischer Ring was able to build up far-reaching contacts not only to völkisch circles and among the nobility, but also to the NSDAP. In addition, the collaboration, ad- vanced by Günther, of Norwegian researchers on the topic of race played an important role for the goals of Nordischer Ring, which hoped, in a long term perspective, to be able to establish the Nordic Thought in Norway and the other Scandinavian countries. -
Nordmenn Og Nazismen
Historiestudentenes tidsskrift, UiO nr 2-2009 • 6. årgang • kr 50,- nordmenn og nazismen Matthew Kott og Bernt Rougthvedt: Kongsvinger: Politiutdannelse eller opplæring i folkemord? Olav Bogen: "Satans sønner": Germanske SS Norge Terje Emberland: Å stjele norsk bondeblod. Heinrich Himmler, Walther Darré, SS og den norske bonde Nicola Karcher: Den nordiske bevegelses "generalstab": Nordischer Ring og norske raseforskere Lotte Skou Holmboe: Læreraksjonen 1942 i historiografisk perspektiv 2 fortid 2-2009 ISSN 1504-1913 Trykkeri: Allkopi Redaktør: Marthe Glad Munch-Møller og Marie Lund Alveberg Redaksjonen: Johannes Due Enstad, Stig Hosteland, Øystein Idsø Viken, Mari Salberg, Maria Halle, AnetteWilhelmsen, Hanne Line Hvalby, Christoffer Kleivset, Maria Luihn, Nina-Maria Ruud, Espen Thoen. Illustrasjon og grafisk utforming: Forsideillustrasjon “Historiefagets Identitet”: “Clio”, 1689. Maler: Pierre Mignard. Bildet er lisensiert under GNU Free Documentation License, og er tidligere publisert på: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d2/ Pierre_Mignard_001.jpg Forsideillustrasjon ”Nordmenn og nazismen”: Tyske SS-menn og norske politiaspiranter på Kongsvinger. Dato ukjent (mellom august 1941 og mars 1942). Fotograf ukjent. Øyvind Holts privatarkiv. Layout: Randi Holth Skarbø Forsidebildelayout ”Nordmenn og nazismen”: Alexander Worren Kontakttelefon: 988 26 362 (Marthe Glad Munch-Møller) og 911 11 144 (Marie Lund Alveberg) E-post: [email protected] Nettside: www.fortid.no Kontaktadresse: Universitetet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 -
Making Memories the Politics of Remembrance in Postwar Norway and Denmark
Department of History and Civilization Making Memories The Politics of Remembrance in Postwar Norway and Denmark Clemens Maier Thesis submitted for assessment with a view to obtaining the degree of Doctor of History and Civilization of the European University Institute July 2007 EUROPEAN UNIVERSITY INSTITUTE Department of History and Civilization Making Memories The Politics of Remembrance in Postwar Norway and Denmark Clemens Maier Thesis submitted for assessment with a view to obtaining the degree of Doctor of History and Civilization of the European University Institute Examining Board: Professor Bo Stråth (EUI) Professor Heinz-Gerhard Haupt (EUI) Professor Anette Warring (Roskilde University) Professor Øystein Sørensen (University of Oslo) © 2007, Clemens Maier No part of this thesis may be copied, reproduced or transmitted without prior permission of the author Maier, Clemens, (2007), Making Memories: The Politics of Remembrance in Postwar Norway and Denmark European University Institute DOI: 10.2870/37104 TABLE OF CONTENTS INTRODUCTION................................................................................................................... - 1 - MEMORY, HISTORY AND COMPARISON................................................................... - 15 - 1. Collective Memory Versus History Culture ................................................................ - 15 - 2. Comparing Memory Cultures ..................................................................................... - 35 - I. THE ORIGIN AND AGENTS OF BASIC NARRATIVES -
Jul-Larsen.Pdf
Kristoffer Jul-Larsen Vurderende stemmer Litteraturkritikk og litteraturformidling i norsk radio 1925–2000 Avhandling til vurdering for graden philosophiae doctor 2 Takk Jeg står i takknemlighetsgjeld til mennesker og institusjoner som har muliggjort dette arbeidet. Sissel Furuseth var min veileder frem til hun flyttet til Universitetet i Oslo. Hennes veiledning ga meg den helt nødvendige motstand, støtte og frihet til at prosjektet skulle få en meningsfull retning, og som leser er hun uovertruffen. Hun ledet også forskningsprosjektet Norsk litteraturkritikks historie 1870–2010 – verdiforvaltning og mediering som finansierte min stipendiatperiode og dessuten resulterte i en fantastisk bokutgivelse. Anders Skare Malvik var vennlig og modig nok til å ta på seg oppgaven å lose arbeidet i havn. Hans raske tilbakemeldinger med innsiktsfulle og praktiske innspill har vært essensielle for ferdigstillingen av dette arbeidet som har skjedd parallelt med andre oppgaver. Jeg er også svært takknemlig overfor Det humanistiske fakultet ved NTNU som fant ekstra midler til Anders’ veiledning. Mine kolleger i det kritikkhistoriske prosjektet bidro med viktige innspill til prosjektets tilnærming til kritikken, samt nødvendig historisk kontekst. Takksigelser sendes til Irene Iversen, Trond Haugen, Thorstein Norheim og Eirik Vassenden for entusiastiske, produktive og lærerike arbeidsseminarer. At Jahn Holljen Thon ikke lenger kan motta min takk er usigelig trist. Kjell-Lars Berge leste og vurderte en uferdig versjon av avhandlingen, våren 2019. Jeg er redd han ikke vil si seg fornøyd med i hvilken grad jeg har tatt hans kommentarer til følge, men avhandlingen ble like fullt klart forbedret av hans agonistiske lesning. Mine kolleger på NTNU tok godt imot en flyktig bergenser.