Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Nr. 6 - 1998 46. årgang 50 år siden drapet på Vi;m~;;e~~b;d;~' professor Ragnar Skaneke . mann eJ:?n. «Folk og Lanch offentliggjør hans rystende anldageskrift - VIdkun QUIslIng skrevet noen dager før skuddene smalt på Akershus Festning Knut Hamsun var en god venn av Fedrelandslagets Den 28. august 1948 - altså for 50 år siden - ble pro- antyding til bevisoppgaver f?n:nann, Victor. Mogens. Venn~kap~t kjølnet imidler: fiessor Ra nar Skancke skutt av daværende makthave- f~a .påtalemyndighetens tid 1.1940, da ~Ictor Mog~ns gIkk tIl ~arde ang:e~ pa l . bØgdl SIde. Mm forsvarer, h.r.adv. NaSjonal SamlIng og partIets Fører, VIdkun Qmslmg. res eie er. C A 'T' d·l f k o d ·d l o d oh·· Jorstensen, go tar tI - Fedrelandslagets ormann Øns et pa en ti se v a S e l v «ga d e» non menn k a lte d e t e t d rap, e tter a a l bl· l. . o . ta e es utnmgen og utta er overta Quislmgs plass, og sammen med sme ands- studert den utrednmg domfelte skrevet par dager før atJ·eg etter hans mening ikke f db· fl h 'T' b f of· k ;+1 d ren er em øy an .ler oven or a remme sm sa ,- h an sk u Il e d ø. E t an klages k rljt mot e menn som kan tenkes å bli stillet i klas- d h . k ··1 V·dk Q. l· f · d k Il " er an, 1 ster motsetmng tI l un ms mg, rem- dømte ham flra llvet, - og som en gang s u e Øve rett se med Quisling og Hagelin h . ... ·11· ·1 kn·· k N · h h ·ll d ' evet sm pOSItive mnstI mg tI et tys aZlstis or- og rettfi en d 19 et er tI an s. men at domsresultatet for M bl·l l kk· f ·f mitt vedkommende må bli geo ogens e tI ta t etter o upasJonen, men fl un- «Folk og Land» er i besittelse av brev og guldnede som for Fuglesang og Stang. net. . . . saksdokumenter fra professor Skanckes rystende _ Han mente videre at det Hans antl-NS-holdmnger velde tyngre enn hans skjebne, - og spesielt tror vi anklageskriftet vil inter­ ikke var nødvendig med Tysklands-vennlighet. .. essere alle våre lesere. noen inngående behandling Det var den 17. august 1940, etter at VIdkun Qms- av de enkelte tiltaleposter ling hadde overgitt styringen til Administrasjonsrå• begrunnet dette bl.a. med å likesom det ikke var nød- det, at Knut Hamsun skrevet brev til Victor Mogens, henvise til de politiske parti- vendig å føre forsvarsvitner. som har vært lite omtalt etter okkupasjonen. Et brev ers og en rekke næringsor- Etter et par kortvarige som viser Knut Hamsuns sterke tro på Vidkun Quis­ ganisasjoners oppfordring konferanser. begynte så ling, - også gjennom en tid da stormen raste verst om til befolkningen i august rett.sforhandhn?e?e .den 7. Nasjonal Samlings Fører. 1940 om å etablere samar- mal 1946 og paglkk l hele 9 Det har lykkes Folk og Land å få tak i en kopi av bel·de med okkupas,ions- dager. Je a måtte herunder .. . '~ b . det lange brevet, som VI gjengIr en del av. makten. Dette - sammen helt alene vareta mItt for- . .. med en rekke andre omsten- svar. Alle subjektive mo- Forts. Side 4 digheter syntes meg å være menter til belysning av min avgjørende beviser for at handlemåte ble hånlig avvist folket som helhet mente at av retten. Min forsvarer krigen var slutt. (Min davæ- kom - i løpet av de 9 dager - Norske barn med tysk rende forsvarer H.r. advokat bare med 3 korte bemerk­ Mauritz vil kunne bevitne at ninger samt til slutt en for- Han skriver: jeg fremholdt dette for ret- svarstale hvori han påpeker far ble erklært statsløse - Ved politiavhør ijuni 1945 ten.) Rettsformannen at «aktor har hatt en lett og på «Åpent marked» tilbudt svenskene fikk jeg den meddelelse at bemerket at han ikke hadde oppgave med å angripe jeg ville bli tiltalt etter noe kjennskap til alt dette og Skancke, for han har ikke De norske myndigheter har Sverige. strl.paragraf 86 og 98. Jeg at det forelå «skjellig grunn gjort stort for å forsvare hittil ment at omkring 250 Sammen med konsentra­ erklærte da at jeg var av den til mistanke» hvorpå fengs- seg», (Jfr. Verdens Gang 17. tyskerbarn ble sendt til sjonsleirfanger fikk de plass oppfatning at det ikke var lingkjennelse ble avsagt. mai 1946). . Tyskland under okkupasjo- i de «hvite busser» og ført til krig mellom Norge og Tysk- Det har senere VIst seg at nen, men så sent som i 1948 Malmø i juli 1945, hvor bar- land etter juni 1940. Som TiltalebeslutningSNO mot tiltalebeslutningen i virke- registrerte F.N. minst 600 na ble avluset og nærmest følge derav mente jeg at jeg Skancke var lovstridig ligheten var lovstridig slik at norske barn i Tyskland. Som på «åpent marked» tilbudt ikke var skyldig etter en slik et forsvar i. ve~e~tlige pu~k - kjent oppsto det i fredsdage- potensielle svenske adoptiv­ tiltale. Den samme erklæ- Han måtte selv føre sitt ter var prInSIpielt umuhg. ne en heftig debatt om disse foreldre. ring ga jeg til politiet i form forsvar (Jfr. adv. 0vergaards uttalel- skulle sendes hjem, og det De bor idag i Sverige og aven skriftelig «egenerklæ- se av 26. april 1948. A. 1-3). hele endte opp med en offi- føler seg fortsatt sviktet og ring» datert 21. desember 19 dagers rettsforhand- siell beslutning om at dette på det dypeste krenket. 1945. Hnger hadde forsvareren måtte gjøres. En av dem som var med å Ved forhørsretten i slut- ordet 3 ganger Rettens fremgangs- l b l d k· b til korte bemerkninger. måte ved sakens Fra sikre kilder har Fo k eseg e eres s Je ne var ten av juni 1945 erklærte jeg og Land imidlertid fått opp- den svenske lege Torsten påny at jeg mente at krigen Den 6. mars 1946 får jeg så behandling lovstridig lyst at minst 10 av disse ble Arneus som i august 1945 for Norges vedkommende oversendt en tiltalebeslut- plukket ut av rekkene og i sluttet i juni 1940 og ning uten noen som helst Forts. side 2 .. all hemmelighet sendt til Forts. side 7 .. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SIDE 2 FOLK og LAND NR. 6 -1998

50 år siden drapet på professor Ragnar Skancke ... Forts. fra side 1

Lagmannen - en av hoved- kastet Høyesterett anken og H.r.advokat Øver- Tilstander som er alvorlig samvittighetsspørs­ mennene for «retts- tilføyde at den ikke finner gaard anklager retten uverdig for en retsstat mål at de har vært med på å oppoløret» opptråtte både noen formildende omstedig-" flb t" felle en dødsdom, som de nå somal anklager og dommer. heter. - Dagen etter (altsao tor stra ar torsøm- Såvidt vites har det aldri blir avskåret fra å rette på, o O' . 28. mars 1947) meddelte melig forhold vært bestridt at retten ved slik som deres overbevis- Nar sa hertIl ko.~er at tIl- min daværende forsvarer behandlingen av gjenoppta- ning tilsier dem. ta1 tes h e le su b~e ktIve opp- meg, at hans oppdrag er Lagmannsretten forkastet kelsess aker skIlI a være ta - D et er nme . l' Ig at' gjenopp- fatning a.v for h o Id ene un d e~ endt i og med høyesteretts- med 3 dommere uten messig besatt pao samme tage l se rna o ventes a o fO a en h domsmenn oien- o d h b d dl' okkupaSjonen, . er som l behandlingen og at han rei- al mate som en rett som ar mere ut re tanven e se l l e he e «rettsoppgjøret» lorØV- ser på påskeferie den føl- opptakelsesbeoiæring.al avsagt d en angrepne d om. lan d SSVI'k sa k er enn t'l+I le 11 e t rig, ble skjøvet til side, - var gende dag. (30. mars 1947 I to skrivelser til lagmanns- Imidlertid har den nye lov har vært i saker hvor vår ~ulighete.ne for et forsvar var Palmesøndag.) Han retten av 24. og 25. juli 1947 av 21. februar 1947 om ret- straffeprosesslov gjelder Ikke særhg store. Lagman- overleverte meg en benåd- støtter adv. 0vergaard helt tergang i landssviksaker i uten de mange innskrenk­ nen - som selv var en av ningssøknad på 4 korte lin- ut min begjæring om gjen- paragraf 30 siste ledd, åpnet ninger som gjelder i lands­ hov~dm.ennene for den sær- jer, som jeg dog ikke sendte. nopptagelse og anklager en adgang for rettens faste sviksaker. Her skal pekes på 10vgIvmng som «rettsopp- samtidig retten for forsøm- dommere til å bestemme om noen av disse: gjøret» blir fremmet etter - Retten spurte ikke den melig forhold m.h.t. saken. domsmenn skal tilkalles. Påtalebegjæring eller sik- opptrådte i retten både som dødsdømte om Samtidig bringer han også Dette er i virkeligheten et telse får en siktet eller tiltalt anklager og dommer på han trengte juridisk inn spørsmålet om Norge brudd på norsk lovs system. ofte ikke se. l enkelte tilfelle samme tid, hvilket må ha bistand. var i krig med Tyskland Men det som er verre er at forekommer ikke siktelse og forledet ham til å begå visse . etter 10. juni 1940. (Kapitu- denne adgang i praksis blir i de s~ktelser sor,n f?rekom- lovstridige handlinger. At Da jego var klar over at dom- lasjonsdokumentet. _ Høsten gjort til regel. Det har neppe mer. gIS det aldn ~hk~ opp­ rettens fremgangsmåte ved m~n pa en re~ke punkter va: 1947 og begynnelsen av vært lovgiverens menmg. lysnmger at de gIr SIktede sakens behandling var lov- unktIg, satte leg meg ~ore pa 1948 medgikk derpå til Bestemmelsen er i det hele den orientering han trenger stridig er påvist i adv. 0ver- e?en hånd a utar~eI~e en bevis opptagelse og annen tatt betenkelig - i særdeles- for i detaljer å kunne forbe­ gaards uttalelse av 26. april gjenoppta~elsesbegj~nng, tilretteleggelse av saken. het i saker hvor dødsdom er rede sitt forsvar. 1948. Forholdet rammes som ble mnsendt . tIl lag- Den 26. april 1948 leverer avsagt. For Høyesterett er Så er den rettslige forun­ bl.a. av strpl.s paragraf 331 mannsretten l. ~pr~l 1947. så advokat 0vergaard inn det nylig blitt vedtatt en lov dersøkeise sløyfet. Dette er og 338 samt domstollovens Da den~e begjæn~g.:ar sin utførlige uttalelse angå- om at det i slike saker skal den mest betydningsfulle paragr. 200. (En 0!fentlig k?mmet l stand uten Joundlsk ende gjenopptagelsesbegjæ- delta 9 dommere og kreves mangel - så betydningsfu~l, tjenestemann som gjør seg bIstand var den pa fl~re ringen. Uttalelsen er delt i to et flertall 6 mot 3. I saker at det har vært lært, (SkeIe skyldig i forsømmelig eller måter mangel.full. Begjæ- avsnitt, A og B. Avsnitt A om gjenopptagelse går man Str.pros. 1939 bd. Il s. 65) at et annet utilbørlig forhold ringen o~ gje~opptagels.e gjelder ankepunktene i min den motsatte vei sk1ønt disse denne forsømmelse. må under rettergang - kan straf- ble følgelIg avsl~tt 28. apnl begjæring av 12. mai 1947 saker u~der de ?a~ær~nde ansees. som en u~etI~g~t fes med bøter og hel~ ell~r ~947. I mello~tIde~ ~adde og avsnitt B omhandler omstendIgheter S~VISSt Ikke annulasj~nsgrunn pa lmje delvis ileg.ges erstatnmg tIl jeg hatt enl~d~I~g tI.I a stu- spørsmålet om Norge deltok er mindre betydnmgsfulle. I med de l ~trpl. paragr. 393 den skadehdende.) dereoen del jundisk lI.tte~a~ur i krigen etter 10. juni 1940 min sak uttalte f.eks. lag- nr. 2 særskilt oppr~gnede. o? fatt en ~el an~en jundisk samt min subjektive oppfat- mannsretten at de opplys~ Under den rettslIge ~orun­ Dødsstraff: Og lag­ bIstand, shk at jeg den .12. ning av dette spørsmål. Den ninger som er framskaffet l dersøkeise hvor den SIktede mannsretten kunne ikke mai 1947 kunne. se.nde mn 5. juni 1948 forkaster lag- anledning gjenopptag~lses- e~ tils~e~e, ~il ~an få an~ed­ anbefale benådning en fornyet begjænng om mannsretten med 3 domme- begjæringen «kan muhgens mng tIl a bh kjent med mn­ gjenopptagelse. - Retten, re uten domsmenn min stille domfelte i et noe gun- holdet av de vitneprov som Forsvareren toet sine hen­ som ~adde plikt til ~ s~ø~e begjæring, idet den bl.a. stigere lys og i noen grad vil b~i brukt .mot. ha:n' han der, og leverte den døds­ om jeg trengte JU~ldiSk uttaler at den ikke finner det avdempe lagmannsrettens kan fa anlednmg tIl pa stedet dømte en benådningssøk• bi~tand: ga overhodet m~en nødvendig å gå inn på adv. syn på enkelte sider ved til- å kunne få korrigert dem nad på 4 korte linjer. veIlednmg eller op~lys.mfo1g. 0vergaards uttalelser i taltes virksomhet». ved selv eller ved forsvarer På ~gen hå~d fant jeg Im.ld- detalj. Utførig begrunnelse De 3 faste dommere opp- å stille spØ~s~ål. - ~g frem: Domsresultatet i lagmanns- lertld ut at jeg kunne b.egjæ- herfor ble ikke gitt. Saken rettholdt til tross herfor foralt han VII fa tId tIl etterpa retten var dødsstraff og ret- re fors.varer oppnevnt l hen- påankes til Høyesteretts dødsdommen skjønt den å tenke over hva han kan ten uttalte i tillegg at den hold ~Il strpl. I?ar~graf 102, kjæremålsutvalg som i kjen- mulighet jo ikke er uteluk- an~ør~ til. sitt for~var. Det ikke kunne anbefale benåd- men j.eg fant tIl a ?egynone neIse av 19. august 1948 gir ket at de 4 legdommere kun- skjer Ikke l landssvIksaker. ning. med mgen som vIl~e pat~ sin tilslutning til lagmanns- ne finne at de nye beviser Når så tiltalebeslutningen Saken blir påanket til seg oppdraget. AdSNO pnvat vel rettens uttalelse og forøvrig eller kjennsgjerninger for kommer (i normale saker) er Høyesterett, og min davæ- fikk jeg gjort en henvendel- avfeier hele saken på 10-12 deres vedkommende må den bygget på det materialet rende forsvarer fant det mer- se til hr.r.adv. J. 0~e~ga~d: linjer. Kjennelsen er avsagt føre til at dødsstraff ikke som er kommet fram under kelig nok ikke nødvendig å som erklærte seg vIl hg tIl a av 3 dommere slik at dødss- kan anvendes. _ En døds- den rettslige forundersøkel- anke hverken over saksbe- . c d h d l . være mm lorsvarer. dommen såvel i lagmanns- straff er da blitt stående me se hvor tiltalte ar e tatt. hand~mg eller lovanve~del- Begjæring av oppnevnel- retten som Høyesterett er 3 mot 4 stemmer. Derfor kan bevisoppgave se shk at oa~ken kun gj~ldt ~e ~v forsvarer ble osendt 9. opprettholdt med 3 st. Etter Så lenge denne uheldig~ sløyfes ved .forkynnelse av ~traffeutmah~g~n. Da ~eg jum 1947 og ette~ pale~g fra dette gjensto for meg kun å ordning eksisterer, bør l tiltalebeslutnmgen for alm~ Ikke selv er junst h.adde jeg Høyesteretts kJære~alsut- søke benådning og slikt hvert fall de som vil avslå innelig lagmannsrett. Men l dessverr~ de~gafo1g I~~ de~ valg oppnevn~r. sa lag- andragende ble innsendt 21. gjenopptagelse ikke unnlate landssviksaker hvor forun- nødvendIge mnslkt tIl a gn- mannsretten 9. juh 1947 ad- august 1948. å ta tilbørlig hensyn til at det pe mn. vokat 0vergaard som min for flertallet kan bety et Den 27. mars 1947 for- forsvarer. Forts. side 7 .. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

NR. 6 -1998 FOLK og LAND SIDE 3 -FOLKog LAND- Og dette har vi Dommene UAVHENGIG AVIS I flere dommer fra rettsopp­

Ansv. redaktør: gjøret etter krigen er det i KJELL BLiCH SCHREINER ventet på så lenge skjerpende retning tatt hen­ Adresse: Postboks 3239 Elisenberg, 0208 Oslo. syn til at domfelte var en

Redaktø ren treffes etter avtale. Johs. Myhrens bok har sett dagens lys velansett og lovlydig person som ved sitt plattfrie eksem- Abonnement: Pr. år kr. 160,- (i omslag kr. 200,-, utland kr. 240,-). Giro: 0808.5164504 Nå er den kommet. F.E. Hvistendahl fra rettssal pel hadde forledet andre ... Abonnement (10 nummer i året) løper til det oppsies skriftlig. Annonserforskuddsbetales med kr. 2,- pr. spalte mm. Minstepris kr. 100,-. Boken vi lenge har ventet og fangeleir under okkupa- Jeg har ofte tenkt at en på: «Skyldig - Uskyldig», sjonen. slik form for justis må skade Utgiver: INSTITUTT FOR NORSK OKKUPASJONSHISTORIE skrevet av den kjente skole- Forfatteren var under kri- selve rettsbevisstheten i et ...______.... mann Johs. Myhren. gen medlem av NS. Han samfunn. Det er som om Dessverre kom den for fikk sin dom som de andre kirurger skulle begynne å sent til at vi fikk med noen NS-ere, men ble akseptert fjerne organer fordi de ikke utførlig anmeldelse i dette fullt og helt som lærer og feiler noe. LA OSS SPENNE BUEN nummer, men neste gang som rektor ved Vinstra Jon Leikvam, overlege Det var 8 oktober 1947 at lærer Nils Vikdal startet utgivelsen av siU 1iI· kommer den. Helt sikkert. Gymnas p.g.a. sin organisa- ______le skrift «Skolenytt» som fikk en slik rivende utvikling. Det «illegale» Vår medarbeider har imid- sjonsevne, ærlighet og store blad ble hamret side for side på skrivemaskin, stensilert og spredt lertid truffet forfatteren, som fagkunnskap som cand.phi­ først i hundre, så i tusen eksemplarer. forteller at boken hans er 101. Hans samfunnsmessige Parolen BudSkapet om bladet gikk som en fanfare over landet, og de for- bygget på en artikkelsam- innsats i skole og idrettsliv fu.lgte i fe~gsler og fangeleirer bepynt~ igjen å løfte ~od.et og faUe ling med det formål å være står det en del om på bakre siden 1945 hap. Endelig v~r det da noen so~ va~et a !ale. «~oma m~dt I mot». så saklig som mulig. omslagsside, og det er «Med løgn skal landet byg- Hvem var sa denne mann, ~lls VIkdall ~rls.tlansund. Jo, en av de _ Emnet i seg selv nemlig imponerende hva han har ges og ikke med sannhet mange som ble offer for den blmde utrenskmg I lærerstanden, og som . ' 1945 C' d·l b ti d d • uten å være medlem av Nasjonal Samling tok hele reUsoppgjøret r~tts~pp~øret etter ,att l stan tI oest~ or em ø es». under behandling på bred fronl. Det skulle mot og kampglede til deUe, gjer lkkje dette lett, under- han h~ h.att a gjøre med. ------og ingen av delene manglet streker han, - for emnet er Undervlsnmgsdepartemen- o· l h • • o • k' l l dd kk '11' Od b k operaer pa NatlOna teatret Nummer eUer nummer ble sendt ut Avslørmger pa avslørmger Jens e a og ve er tI lVS tet og gymnasra et ru te o, d bl'k fulgte, og disse ga sjokkbølger i by og bygd. sterke anti- og sympatier. hans kompetanse flere gang- pa en gang me pu. l. ums- Snart ble skriftet hans for lite. Tirsdag 15 juni 1948, altså for femti Johs. Myhren forsikrer at er, og han har vært engasjert rekord ved 33 forestlllmger. år siden, trådte så «8 MAI» frem på kampplassen som trykt avis. Det boken ikke rØper noen bit- i arbeidet med å godkjenne . Kultur- og Folkeopplys­ var et kjempeløft. Opplaget øket jevnt og sikkert, medarbeiderstaben terhet overfor politiske mot- lærebøker under ny struktur. nmgsdepartementet har vOkst~ 00g innholdet ble mer og mer al~sidig. Til tross alle vansker, standere fra okkupasjonens Lektorlaget brukte ham som le~ge vært oppmerksomme trass I han og terror steg opplaget raskt til hele 10300 eksemplarer, og år, _ tvert om prØver han å foredragsholder og som l!a at kulturlandet Norge blad~t ko~ ut hver uke. . legge fakta på bordet og leder for seminarer m.m. lkke har en fast se.ene, og Nils VIkdal la med deUe det grunnlag VI andre senere har bygget b d . 'kk . fi d' M hr t k lOt ved statsmaktenes hjelp skal 'd o A ok' 'kk k' d t' tt fd t e nver l espISS n 1ge y en er e e sempe pa a VI Vt.11FeOreLKPaO'G vLAaNrsDa Uer d I dett Jennerhen brie davtls~n ~dder en IdI navn4e6 fortolkninger. Blant dem samfunnet hadde bruk for, den grimme elling nå bli en I . n er e e navn ar a e na na en a er av h h' l ~ ff . d b k o 'dl' skjønn ny svane år. som ar ~u pet 10 atteren og gjor e ru av, ogsa tI 1- . Som andre kamporganer har FOLK OG LAND vært ute i hardt vær. med å finne frem til kilder gere NS-ere når de hadde La oss også notere oss Særlig ille var det helt i begynnelsen av 70-årene da unge «opprøre- fremhever han Knut Baard- sonet sin straff. hva operasanger Henry Alf re» fant vegen til redaksjonen hvor de søkte å peile avisen inn på en seth i Stange og Jon Sand på Hans bok, «Skyldig- skrev i «Fritt Folk» den 13. helt annen kurs enn den Nils Vikdal hadde lagt opp til. Hemnes. Uskyldig» er nå på plass i januar 1944: . Hadde ikke ~eteraner .fra N.asjonal.Samling Ungdomsfylking grepet Bokens illustrasjoner står Boktjenesten, hvorfra den «Som mangeårig for- mn den gang, vl~le det bllU aVlsen~ rum. .. utmerket til teksten, og nyt- kan bestilles. mann i Norsk Operafor- Veteranen.e !Ikk stablet frem frisk kaP.ltal og ~ertll ny r~daktør. ~et ter seg av de tragikomiske .. (Se bokfortegnelse bund, og stifter og formann i var Rolf Christiansen - ~nder o~kup.asJo~en kjent f~r sme .1!I0dlg~ tegninger/tekster av Thomas side 11.) NkS l" tfi b d h . fremstøt mot enhver tysk mnblandmg I NaSjonal Samlmgs politikk. Na . ~rs . o. lS ~r un, ar Jeg var hans krav at FOLK OG LAND måUe være en partipolitisk uavhengig l arev!s l. skrift og t~le for- avis uten tilknytning partipolitiske partier av noe slag. • • søkt a gjøre meg tll tals- Siden hans tid har 7 redaktører slitt FOLK OG LANDs redaksjons- Allerede 11944 vedtok kulturtInIfet mann/o~ ~e kolleg~r i Nor- krakk. 6 ge hVls tlllltsmann Jeg er. Tallet på abonnenter svinger og bladet fører en hard kamp for å få at en fast operasf1ene skulle b,vlflfes Den gang i fredstid gjor- fylt hullene etter. qamle trofaste lesere som ett~r hvert f~lI~r b~rt. li J 66 de våre myndigheter ingen- Abonnenter som I arrekker har støttet opp om aVisen og gitt mspua- o . . ting for å støtte oss. Idag, i sjon til stadig større innsats. Et ledd i kampen var det løfte vi i januar hsa ladngt tIlbakkre VI klan husk~ h «~I'P1 er,Bael n har v~krt total~ krigstid, gjøres alt hva gjø- ga leserne om en utvidelse av FOLK OG LAND i minst halvparten av de ar et vært ange og uro l USVl. ant mus l ere pa k flO o tøtt h' l 10 utgave! de får for sine bladpenger. Vi har allerede holdtSNO løftet vårt. forbindelse me~ politikernes dl:n ene siden og teateifolk ~e:ns~: ~ a,:ultu;e~gtiyeJ:~ Denne maned er det 6. gang FOLK OG LAND kommer ut som en 12 debatter omkring en fast pa den annen er denne l øl l? l . l SI'd ers aVIS,. d.v.s. 4'dSI er ut over de t van I'Ige. A'visens pro dk'u sJonsu t'fgl· operascene l. landet vart. o skjønne kunstart nærmest se vfi ge 1ge p ass l so en». te~ er noaturli~vis steget ~etraktelig eUer utvidelsen, og vi legger ikk~ Først under okkupasjo- sett på som en slags grim Og det var det. skjul pa at VI er avhengige av ven~e gaver og nye abonnenter for a nen ble det slutt på de ende- elling. Men at det skulle Freden kom - og den ~un~e de~ke dem. ~el~sagt ~unn~ ~I øke bladpengene, men av hensyn løse diskusjoner, _ etter at være behov for opera er nå påbegynte realisering av til vare mmstepensJonister gjør VI Ikke del. Kl' . 1944 l f d l' o fl o era lanen sto et Siden I stedet appellerer vi til alle som makter det å tegne minst 2 nye u turtmget l s o ast en e 19 gatt opp or noen p p " pp. abonnenter, eller yte oss KR. 400 i vennegaver som tilsvarer blad- at planene o~ en operasce- hve~ . har ,PohtIkerne fortsatt pengene for disse. ne skulle reah~eres. S~st ifJor (1943) kunne ~anglmgen, ~ og nar dette Et godt resultat vil også vise lesernes sterke fordømmelse av de Det var pa dette møte Natwnaltheatret glede seg mnlegg skrives dumper vandalister som herjet våre kontorer i sine forsøk på å kneble det vi programdirektør Karl over flere fulle hus ved sin meldingen inn, om at plane­ har igjen ar ytringSfrihet i landet vårt. La oss spenne buene: Vår kamp Aagaard 0stvig redegjorde Butteiflyforestilling, - ikke å ne om en fast operascene for sannhet og reU går videre! for saken, og bl.a. uttalte: forglemme da vi oppførte tre ennå en gang er droppet. • Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SIDE4 FOLK og LAND NR. 6 -1998

Elverumsfullmakten Vis oss en bedre mann enn Vidkun Quisling Forts. fra side l Av John Sand (i Aftenposten 27. juni -98) Knut Hamsun skriver: og Europa. Quisling i denne mellom- Ifølge Aftenposten skal Norge yte bidrag til noe som «De tys.ke ~yndighete~ har Nu kunde det kanskje stund har sikret sig ryggstød benevnes «Verdenshukommelse». I den forbindelse lis- erklært Ikke a ha noget Imot være Vidkun Quislings tur. hos norske og tyske ved­ ter riksantikvar Herstad opp noen dokumenter som vel å få osaklige henvendelser. Jeg vet ingen annen i Norge, kommende og nu tar makten ~ o 'k . dk' k h' . Jeg gar ut fra at heller ikke Gjør De? straks, så vilde vel De og ansees lor a være VI tIge o umenter 1 nors Istone. h d . '1' . . De ar et, og Jeg VI gjeme Jeg ser nok at Arbeider- mange andre svare: Gud fri Blant demo er «Elverumsfullmakten»,o som nksant!kva-. spørre D em b ent ut: S er D e bl ad et sparoh' uro VIS Q'ms- oss. M en om Q ms . l'mg gjor-. ren synes a mene er ett blant noen fa andre «verneverdI- . l' d" . . l' .. .. nogen annen utveI enn at mgs a mIll1strasJon mnlØ- de det allikevel og Gud ikke ge» dokumenter. ~ftenposten gjengIr en faks~mIle av Vidkun Quisling overtar res. Hvad for en uro? Innbil- fridde oss? Om kort tid vilde noe som l~s.eren m~ oppfatte so~ et statsrettslIg doku- makten i Norge straks? Med ler bladet sig at Tranmæls forhåbentlig massen av fol­ ment. A~ sa ~kke er tIlfellet, fr~m~ar av Johan Nygaard~- jubel fra somme og mot- menighet atter kan mobilise- ket finne sig i det, - vi vilde i v~lds ~nn~nngsbok «Norge 1. k~Ig» ~vor samme faks~- stand fra andre, men mottar res for opptøyer? Visstnok all fall være kvitt den stats­ m~le gjengIS, men med den VI~tIge tilføyelsen a\faksI- eller tar makten straks. Vi er det så at de marxistiske rettslige nedverdigelse Nor­ mIlen ~r et kladdoppsett: I NatIOnen 05.02.-88 papekt: kommer neppe forbi ham. ledere tar til å stikke nesen ge er ført op i, vi vilde øie­ forøvng ambassadør Enk Braadland at det var galt a De synes ikke Quisling er op igjen fra sine rottehuller blikkelig kjenne at det ble kalle «Elverumsfullmakten» for «en fullmakt i vanlig politiker. Det var Rolf som de skjulte sig i den 9. regjert, vi vilde se at noget statsrettslig form». Den statsrettslærde professor dr.juris Thommesen som opprinne- april, de skal jo prøve å red- ble gjort. Frede Castberg hevdet flere ganger at det under Elve- lig lanserte denne mening, de sine «bein». Men tramper Har Administrasjonsrådet rumsmøtet 9. april 1940 ikke ble vedtatt noen ekstraor- og den er ikke helt gal. tyskerne i gulvet, vil de pis- fått oss ut av Folkenes For­ dinær fullmakt til regjeringen, se bl.a. Castberg: «Juri- Saken er at Quisling er trende pile tilbake til skjulet. bund, eller skal Mowinkel diske stridsspørsmål...» s. 57: «Nå kan man etter min noget, er meget. Det sies at bønderne skal ivei igjen, denne gang uten mening ikke si at Elverumsfullmakten ble vedtatt av En politiker av ordinær kvie sig for å akseptere Hambro? Stortinget. Det faktiske forhold er at den beslutning som norsk sort behøver ikke Quisling. Såvidt jeg som Mangler vi for tiden for­ ble foreslått av Stortingets president, overhodet ikke ble være noget videre. Hambro bonde og jordbruker forstår, fatningsmessig myndighet satt under votering.» Til Undersøkelseskommisjonen av er et bra eksempel. Quisling vilde det bli til den visse til å avvikle denne affære, 1945 sa Hambro at han unnlot å foreta votering fordi er mere enn politiker. Han er vinning nettop for bøndene skulde vi ikke da prøve å bli han var redd for at representanten Førre ville reise en en tenker, en konstruktiv at hans styreform i nærings- myndig? sterk motstand om det kom til votering, jfr. her profes- ånd. Har De satt Dem litt livet blev landets. Vi vilde få Vi må ha en regjering. sor dr.philos. Ole Kristien Grimnes i «Veien inn i kri- inn i det system han har våre rimelige priser for våre Men når Quislings navn gen» s. 100: «Også enkelte av de stortingsmenn som utarbeidet i detaljer, eller har produkter, vi vilde ikke risi- nevnes, svarer dere andre: deltok på Elverumsmøtet sier i ettertid at fullmakten De ikke giddet? De fleste kere en gang til landbruks- Gud fri oss. ikke ble vedtatt eller at den ikke hadde rettskraft.» gidder ikke, men det er synd streiken fra i vår, i det hele Gamle venn: Vis oss da for disse fleste. Hvorom all- tatt vilde Norges modernæ- en bedre. En av våre lesere forteller at han etter å ha Etter å ha ting er, hadde Quisling fått ring endog særlig tilgodese- Jeg husker ham (Quis- lest John Sands innlegg i Aftenposten 27. juni gikk ut den støtte han tren~te den es. Men bønderne er et lang- ling) fra den gang han og skrev av teksten på den «historieplaketten» som står gang han etablerte SIg som somt folkeferd, de trenger avslørte norske borgeres på veggen av Eilert Sundtsgate 21 i Oslo: regjering, så vilde han ha tid på sig. Mange har vel komplott mot sitt eget land. regjert til nu, i fire måneder, også sine betenkligheter ved Klar og fast, intet veltaleri, ,------, og vi vilde kanskje alle i hop å slippe til en mann som tunge fakta, det ene efter det vært ham takknemlig idag. kanskje vilde regjere uten å andre, som bomber. Om nu De, Victor ha Herrens Salvede i spis- I alle år siden har han SELSKAPET FOR OSLO BYS VEL Mogens, får Fedrelandslaget sen. ufortrødent arbeidet for sin op, og «Aftenposten» får sitt Endelig var det visst stats- og samfundside under lag op og Arbeiderpartiet nogen såkalte nasjonalsocia- den verste motstand - og gir sitt, blir det da ikke akkurat listisksinnede som møtte op ikke op. Under den aller Her bodde 1910-35 det samme som før med par- og motsatte sig støtte til aller verste form for mot­ c. J. Hambro tivalg og parlamentarisme Quisling. De betyr visst ikke stand, men gir ikke op. 1885 - 1964 og klassestrid og terror på stort for andre enn sig selv Venlig hilsen SNOarbeidsplassen og kapp- er jeg redd, og det vilde jo Knut Hamsun Stortingspresident sprang etter politiske være mest for sig selv de Nørholm, 17. august 1940. President i Folkeforbundet «bein»? arbeidet, hvis de var ute Jeg spør fordi jeg synes efter plasser i den nye ord­ Sjefredaktør i Morgenbladet det driver mot det gamle, ning. (Hamsun mener her kanskje foreløbig litt mode- Victor Mogens & Co. Red. Utformet rert, men mot det samme på antagelse) Sett brandslangen en annen måte. på dem neste gang og få Elverumsfullmakten Men nu er det jo at den dem vekk. Så kommer de 9. april 1940 nye tid er over oss, vi rår med det samme ut for litt ikke oss selv mere, vi må vask. Litt rengjøring. '--______---' innstille oss efter Tyskland Om jeg sa: Jeg håper Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

NR. 6 -1998 FOLK og LAND SIDES Små glimt 'ra «Den gang ... » Vi ønsket ikke et tysk nederlag

Fra vår eldste abonnent, født ved årsskiftet, har vi fått et men fryktet en total tysk seier brev hvor hun ber oss «stå på», - spesielt av hensyn til Ukient dokument fra Rolf Fuglesang om Norges stilling i fredens Europa de unge som daglig blir 'J pådyttet usannheter og fal- .. nk . b . l h"l l) H 'lk 'k l" k h Id' . k N . k 't b dO' Folk og Land er 19)e ommet 1 eSltte se av et 1tt1 VI en utenn spo ltIS o mng mnto aSJo- s e VI nes yr om var mn- . . . l l S l' f l l bl' 1933 sats under okkupasjonen. ukjent dokument fra mInIster Rolf Jørgen Fug esangs na am mg ra grunn egge sen avevege sen 1 I brevet forteller hun også etterlatte papirer, som vil fenge manges interesse. og til okkupasjonen i 1940? litt om sine opplevelser og Det dreier seg om Nasjonal Samlings utenrikspoli- 2) Hva var Norges holdning til et Europa etter en inntrykk fra de svunne tider: tikk, der han blir stilt følgende to spørsmål: (spørs- tysk seier og hvilken stilling ville Norge få i et sådant «Jeg hadde en onkel som målstiller er ikke navngitt) Europa? var på Stortinget i 18 år, og som før første verdenskrig I sitt svar - datert Oslo den på Folkeforbundets side, mellom stormaktene om gjennom alle år hadde gått strevet sterkt for å få bygget 18. mars 1972, skriver Rolf med andre ord, bli trukket besettelsen av Norge, skjed- inn for, ikke ville kunne opp forsvaret. Han og mine Jørgen Fuglesang: inn på denne ene siden i de nettopp det som vi hadde bestå om den ble søkt eta­ foreldre syntes det var en Stormaktsoppgjøret, uten fryktet. Norge ble krigsskue- blert ved vold og makt og skam at staten bevilget sam­ Til spørsmål 1: Partiets mulighet for å stille seg plass og ble et hærtatt land undertrykkelse - den ville me sum til forsvaret som til utenrikspolitiske standpunkt neutralt til konflikten. tynget av de svære omkost- allene ha livets mulighet om målsaken. De snakket om var betinget av følgende fak- ninger okkupasjonen førte den ble bygget opp av fri og England som blokkerte kys­ med seg. suverene nasjoner i frivillig torer: ·· F k .. VOart stand pun k t ut f ra d'Isse ten vår, og slaget ved Lyng­ 1. B ol sJevlsmen. ry ten lor f kt V årt mål som norske samarbeid. ·· a orer: Ør og propagandaen mot at d en M os k va-dmgerte . patrioter måtte i denne situa- Samtidig så vi på Tysk­ russerne. På skolen lærte vi kommunismen skulle vin- 1. Samarbeid med alle mak- sjon bli å søke så snart som land som bollverket mot «Terje Vigen». ne frem med sine bestre­ ter og bevegelser i Europa mulig å gjenvinne vår stil- Sovjetsamveldet og bolsje­ En natt drømte jeg, ja, belser på å gjennomføre som inntok et klart anti­ ling som en fri og selvsten- vismen. Som et ledd i bestre­ hadde nærmest mareritt. den kommunistiske revo- kommunistisk standpunkt. dig nasjon. For å få opphevet beIsene på å styrke vår stil­ Utallige russere kom opp lusjonen i de vest-euro- 2. Hevde en absolutt neutra- vår status som et erobret land ling overfor et seirrikt Tysk­ bakken til oss. Inne i haven peiske land, opprette pro- litet i stormaktskonflikten, okkupert ved krig, måtte vi land mente vi det var riktig satte de opp kors og de kors­ letariatets diktatur i disse om mulig få en sådan søke å få sluttet en foreløbig gjennom en frivillig innsats festet oss. Redselen var så land eller riktigere neutralitet uttrykkelig fred med okkupanten og på østfronten å gjøre en aktiv stor at jeg ennu drømmer uttrykt; bringe Europa inn anerkjent og garantert av oppnå en full anerkjennelse innsats for å værne Europa den drømmen, som vel under Sovjetisk herre- stormaktene. som en fri og suveren stat, mot «faren fra øst». senere fikk betydning for dømme. Vi så det slik, at 3. Sette vårt forsvar istand til som midlertidig måtte tåle en På bakgrunn av denne mitt veivalg ... dette ville bety slutten på å verge vår neutralitet. tysk besettelse så lenge stor- faren, ønsket vi ikke et tysk Dagliglivet den gang var vår europeis~e sivilisasJon 4. Tre ut av Folkeforbundet krigen varte. nederlag, vi ønsket en tysk å dyrke grønnsaker - mest og k~ltur, pa ~lt hv~ VI ut som et ledd i våre bestre- Med henblikk på en tysk seier - men fryktet en total poteter, plukke bær i sko­ fra vart europeiske livssyn beIser på å hevde vår neu- seier - som i de første krigsår tysk seier. Det vi helst så gen, fiske til daglig behov, satte høyt og trodde på. tralitet. måtte fortone seg som en som utgangen på krigen var samle ved for vinteren, 0.1. 2. Faren for en ny storkrig meget sterk mulighet, gjaldt en forhandling5fred mellom Og slik ble vi glade i natu­ 5. Aktivt gå inn for å hindre det for Norge å oppnå en så Tyskland og Vestmaktene, mellom de europeiske utbruddet aven ny stor­ ren. stormaktene, særlig mel­ sterk utgangsposisjon som som kunne hindre at Europa En venn av familien vår krig ved å søke å skape en mulig for å sikre Norges stil- ble oversvømmet fra øst. Da lom Tyskland og Frankri­ avspenning og forsoning var gift med en tysk dame kelEngland. ling i den europeiske nyord- Vestmaktene proklamerte sitt og vi ble venninder. Jeg mellom stormaktene, sær• ning som fra tysk side ble krav om betingelsesløs over­ 3. Den overhengende faren besøkte hennes familie i lig mellom England og proklamert som et av de tys- givelse, så vi dette som et for at vårt land ved en ny Tyskland og fant at de var Tyskland. ke krigsrnål. klart politisk feilgrep fra europeisk innbyrdskrig «alle tiders». Arbeidssom­ 6. Gå inn for opprettelsen av Vi næret en viss frykt for Vestmaktenes side, som ville ville bli trukket inn i stor­ me, kristelig og vennlige. en europeisk samarbeids­ hva man fra tysk side la i for- bringe store deler av vest- og maktsoppgjøret, bli krigs­ Jeg syntes de var bedre enn ordning. Et sådant samar­ muleringer som «Grossger- sydøst-europa inn under sov­ skueplass. andre jeg møtte og besluttet beid måtte bygges orga­ manisches Reich». «En eu- jetisk herredømme. Vi så det at når mine barn ble «store» 4. Det faktum, at SNOFolkefor- nisk opp på fri og selv­ ropeiske nyordning under slik, at Vestmaktene derved skulle de først til Tyskland bundet - etter at Italia og stendige nasjoner som fri­ tysk førerskap» O.S.V. Tysk- medvirket til å utlevere store for å lære deres sprog og Tyskland trådte ut - foran- villig gikk inn for et nært land var en stormakt, og til deler av Vest-Europa inn levemåte og dernest til Eng- dret karakter fra et folke- europeisk samarbeid og alle tider når det gjelder stor- under sovjetisk herredømme. land og lære deres skikker. nes forbund til en allianse oppga bare så meget av maktspolitikken, var vi klar Vi så det slik, at Vestmaktene Så da krigen kom var min for den ene part i stor- sin suverenitet og selv­ over at «appetitten øker derved medvirket til å utle- datter i Schwerin, og vi fant maktskonflikten. Videre stendighet som var nød­ mens man spiser». vere store deler av Vest­ det trygt nok til at hun kun- det faktum at ethvert med- vendig for løsningen av Vår politiske linje måtte Europa til bolsjevismen, ne bli og få sin eksamen. lem av forbundet var trak- de felles oppgaver. derfor bli, så sterkt som uten at dette var noen militær Men så en dag kom tele- tatforpliktet til å delta i mulig å understreke nødven­ nødvendighet, tvertimot. gram: «Datter dødssyk». sanksjoner like til krig, Spørsmål 2: digheten av at en europeisk Dette var vårt standpunkt forpliktet til å tåle gjen­ I og med 9. april 1940, da samarbeidsordning, som vi i under hele sluttfasen av kri- Forts. side 11 .. nommarsj og besettelse, Tyskland vant kappløpet henhold til vårt program gen. • Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SIDE 6 FOLK og LAND NR. 6 -1998 Barbra Ring formidlet sladder og Dobbeltmoralen i mennesken~s historie • o. har hatt mange forkledmnger felte szne dommer pa basls av dem A",{,S,imtaJ som bare i Sovjetunionen ______produserte ca. 60 millioner Barbra Ring, denne elskeli- «At jeg og mange andre har heller ikke gått rundt I slutten av januar sente Ole skrotter. Så lever da de gam­ ge damen som ga oss alle de hadde sett med stor sympati disse årene og bare hatet og Seierst~d i Lar:ik følgende le symbolene videre, og kan kjære barnebøkene, ble i på Quisling da han i begyn- spredt usanne rykter og levd korte mnlegg tIl. Aftenpos- være i full overensstemmelse eldre år dessverre, en uhyre nelsen av 30-årene begynte på løgner. Det er jo nemlig tens dabattredaksJon: med de verdier som kan bli selvopptatt dame. Vi vil tro å gjøre propaganda for å få den store forskjellen at dere - Det forundrer m~g at alle lansert innenfor en slik kom­ at hun dypt angret meget av ungdommen interessert i å går rundt og lever på hat og symbo.ler med en Vl.SS bak- misjon. At den i dagens sam- det hun skrev l· sl·ne sl·ste . N" . h .. kt·· grunn l den tyske nasJonalso- funnsmessige «lapskaus» reIse orges lorsvar,o sa Jeg evn, mens VIo. er l a IV mn- Sla. l·Isme (mer eIl er mm. d re bl·are er s ag l l u ften, se det er leveår, og da særlig hennes ingenting om!» A, nei, kjæ- sats og søker a berge tIngene fl kt rt b tt t) f en annen sak. avskjedsbok: «Mellom ven- re Barbra Ring, du gjorde så go~t vi kan. Og ik.ke okan ~:a:et eav :er;; g~oba~: i~~~ Dobbeltmoralens viktig- ner og fiender». n?k ikke det.. Så la~gt gikk det ve ber:ektes at V! vager vandringspolitikken, _ som ste kjennetegn er at en og Den var hjerterå i sin dm rettferdskJ~nsle Ikke. noe for v~rt syn pa dette på litt lengere sikt vil utslette samme handling blir behand- omtale aven lang rekke Hun hadde l februar 1945 folks fremtId. de europeiske folkene; _ at let forskjellig på bakgrunn mennesker, helt uten forstå- sendt et brev til en kjent av Jeg kan berolige Dem disse skal kriminaliseres. av hvem som har utført den. else av mennesker som kun- seg, hvor hun skrev: «Kan- med «at den i utrolig grad Mens - på den annen side Hensiktsmessigheten er her ne hatt krav på den, samti- skje det virkelig har lykkes brutale og kyniske Jonas Lie symboler med tilknytning til det avgjørende. Et lite dig som hun i boken boltrer Riisnæs og Lippestad å støt- ikke tenker på å gjøre noe marxist/leninismen og den eksempel på denne dobbelt­ seg i henrykt kurtise over te opp Jonas Lie, du vet vel som kan berøve Dem sti- globale kommunismens moralen finner vi i Aften­ lidelser i «redselsårene». at han nu vil ha Quislings pendiet fra Ibsen-Bjørnson- «velsignelser» nesten aspire- posten den 20. januar -98 på Hva kjente den kjære Bar- plass? Og R. og L. er hans fondet, og heller ikke på å rer til en plass i den nye s. 17. Temaet er «vold, mas­ bra Ring til lidelser? Hun drabanter. Han ville være beslaglegge den leilighet kommisjonens verdiregister. sakrer og tortur». øverst på boltret seg i danske gave- enda verre. Han er brutal og etter flyktninger som De Her spiller øyensynlig de siden i den første setningen pakker og i et miljø som kynisk i en utrolig grad. Det bebor i Svaldveien 4, til kvantitative resultater på kan vi lese følgende: «Hva ingen materiell nød kjente. sies at han røkte cigar og lo tross for at han nyter å over- bakgrunn av to «ismers» gjør at mennesker begår gru­ Hver liten uskyldig samtale og så på noen gisler ble være henrettelser, røkende aktiviteter ingen rolle. somme forbrytelser i land med noen tyskere ble til skutt. Han er tysk lakei tvers sigar (sigar røker jeg forres- Dobbeltmoralen i men- som Bosnia, Rwanda, Alge­ alvorlig livsfare. Det intel- igjennom. Og de gjennom- ten aldri) og leende. De som neskenes historie har hatt rie, Kambodsja og Tysk­ lektuelle Oslo fant en uhyre skuer ham. Men bruker ham har opplevd forrige verdens- mange forkledninger. Ikke land»? Men Russland og stimulans i disse årene. De til sine ærende.» «Det krig og etterpå opplevde minst dette århundre har hatt Kina skal ikke nevnes, for nøt sin egen daglige tilvæ- sies ... » - selv Barbra Ring hvorledes de mange krigs- meget dyktige politiske det er ikke hensiktsmessig. reise, krydret med større var blant de mennesker som løgner ble avslørt har sikkert designers. Tyskerne har fått på pukke- len i bortimot hele dette eller mindre opplevelser, formidlet sladder og lyttet til også hørt mer om meg; at Innlegget ble returnert århundre, så de har hevd på å hvis disse tangerte sirkelen. den, og felte sin dom på jeg var løpt over til russerne, med denne begrunnelse: være vår nyere histories En liten freidig bemerkning basis av den. hadde hengt meg som sinn- _ Jeg tror nesten De må «Priiglknaben». var kanskje dets bidrag i Hennes brev ble besla- syk, skutt meg, tatt til fange, forklare hva De sikter til når Det har vært så mye prat dagens kamp, godt kamu- glagt og havnet på politipre- var fordrukken osv., osv. ja, De i 2. avsnitt skriver at om å gjøre opp med fortiden flert, men det ble en dags sidentens, Jonas Lie's bord. da. «symboler med tilknytning i det senere. Her gjelder det krigsrebusunderholdning, Han - skrev til henne 16. Både min hustru og jeg til marxist/leninismen og den også kun bestemte folk og som kvikket dem opp, - den- april 1945, noen uker før vil gjeme minnes Dem som globale kommunismens vel- bestemte mennesker. Det er ne billige form for patriotisk han tok sitt liv bl.a.: den hyggelige Barbra Ring, signeiser nesten aspirerer til aldri snakk om at verdens­ sinnelag som lyste opp de «Jeg har dessverre ingen slik som hun var i Liibeck en plass i den nye kommisjo- kommunismen og deres lak- små belivete sammenkom- grunn til å tro at dette brev og før hennes sinn ble for- nens verdiregister». eier gjennom dette århundre ster disse år var så rike på. er et falsum, men det ga giftet av denne forferdelige helt frem til idag, at disse De speilet seg i hverandre meg foranledning til en del massepsykose. Vi ønsker Ole Seierstad svarer: folkene nå skal ha et sådant og kjente ingen annen ver- betraktninger. Jeg hadde Dem alt godt, god helse og - Jo, det skal jeg forklare. oppgjør. Her gjelder også den enn den lille de selv nemlig den gang i Liibeck god bedring. Den internasjonale kom- dobbeltmoralens hensikts- beveget seg i. (det var under et nordisk Deres Jonas Lie munisme har kledd seg i en messighet uttrykt i spesielt Jo, jeg tror Barbra Ring møte i tredveårene) det inn- ny «kappe»; samt at den var oppnevnte syndebukker. Jeg dypt skulle angre sin siste trykk at det var oppstått en Senere heter det i Barbra med og vant en verdenskig er så gammel at jeg måtte bok, som ble skrevet under viss gjensidig sympatiSNO mel- Rings bok: «Jonas Lie tok for over 50 år siden. Den nye pugge utenat noe som vi kal- inntrykkene umiddelbart lom Dem på den ene side og sitt usle liv på Skallum». «kappen» heter internasjonal te Luthers forklaring. under og etter okkupasjo- min hustru og meg på den Bortsett fra hva der måtte humanistisk solidaritet. Un- Her er min. nen, uten at hun fikk revi- annen. Men det kan jo være være å si om Lie, jeg kjen- der denne «kappen» har de dert disse, da så meget sene- at det bare var vi som hadde ner for lite til ham, så har greid å gjemme bort sine Min beste hilsen re ble åpenbart og stillet i sympati for Dem og ikke dette brev noe patetisk over gamle menneskeslakterier Ole Seierstad rette lys. omvendt. De må altså ha seg. At Barbra Ring offent- .------, Hun kom en gang i sam- forandret Dem adskillig i liggjorde det in extenso tror Stalin, den store graver, «Verdens billigste krigs­ tale med noen tyskere på disse år, - jeg kan nemlig jeg har hatt en annen virk­ likviderte ti ganger, hun­ innsats er å undertegne «Palmen». Kjente fra før forsikre Dem om at min ning, eller vil få det i etterti­ dre ganger må mange appeller og strikke strøm- krigsutbruddet, som nå hustru og jeg lever like den, enn forfatterinnen har kommunister som Hitler. per. spurte henne litt ut om Quis- rolig, harmonisk og likever- forutsatt. (Leopold Trepper) (Anders Lange) ling. Her skriver hun bl.a.: dig som noensinne. Men vi • Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

NR. 6 - 1998 FOLK og LAND SIDE 7

~~~~~~~~~~ som ikke er kommet fram utredning A s. 3-6 er det av prestisjehensyn har vært ha innsett nødvendigheten 50 år siden drapet på grunn av tiltaltes uforbe- helt klarlagt; engstelig for å gjøre noen- av et sådant. redthet. 1. at dette punkt ble glemt somhelst innrømmelse på Men det grunnlovstridige på professor Først etter at dom var falt, under rettsforhandlingene dette punkt. Men her er det «rettsoppgjør» som nå fin­ Ragnar Skancke ble jeg oppmerksom på den og således overhodet - spørsmål om menneskeliv ner sted har intet med rett og betydning de kunne ha hatt. ikke er behandlet og da burde vel prestisjen rettferdighet å gjøre. Det er i Forts. fra side 2 Men på grunn av regelen 2. at jeg ikke har hatt noen komme i annen rekke. virkeligheten et politisk om at det for Høyesterett som helst befatning med Under enhver omstendighet oppgjør med temmelig ikke kan gjøres gjeldende de handlinger som jeg burde forholdet ha medført umoralske grunnmotiver. dersøkeisen er slØyfet, og nye omstendigheter som her er tiltalt for. at retten hadde uttalt seg Oslo, 23. august 1948 hvor rettergan?e~ fØlger vedrører forhold under Tiltalepunktet er dessuten mere positivt m.h.t. spørs- R.S. Skancke. meddomsrettspnnsIppet, skyldspørsmålet - som jo er i opplagt strid med prinsip- målet om benådning. Det er (sign.) skulle konsekvensen vær~ at sakens kjerne - blir gjenopp- pene i strpl. paragr. 342, 344 nemlig en umenneskelig strpl. p~agr. 367 s~al gjel- tagelse det eneste rettsmid- og 375, - tross herfor er jeg tortur å la en mann gå i 2 1/4 ,------­ de, -. slIk at «ved tIltalebe- del til å søke å få rettet på dømt for dette tiltalepunkt, år med dødsdom hengende slutnmgens for.kynnelse skal manglene. Derfor står gjen- og dette har skadet meg over hodet på seg, og så der meddeles tIltalt~ en opp- opptagelsessaker i betyd- meget, da det her gjelder ovenikjØpet få den tillegg­ TV-PROGRAM g~ve over ?e bevIser, so~ ning ikke tilbake for retts av- noen av kirkens fremste stortur som det betyr å skul­ patalemyndIgheten akter a gjøreiser på andre trinn i menn. Adv. 0vergaard me- le gå å vente i dagevis på OMSKANCKE føre». saken. I min sak er det ner at man ut ifra behand- utfallet aven benådnings- Slik b~viso?pgave ~ore- påvist at minst 15 punkter i lingen av dette punkt kan søknad. Det har vært skrevet Et NRK-program om kommer Ikk~ I l~ndssvIksa~ dommen er uriktige og trekke slutninger til sakens i avisene - og vi dødsdømte dødsstraff kommer på k~r. Jeg har 1 mm. sak aldn derav er 3 punkter i direkte behandling overhodet, noe får også høre det bl.a. av fjernsynet denne fatt. se noen ?eVlsoppgave strid med åpenbare kjens- som hans uttalelse i sin hel- fengselsprester o.a. - at det måned, - antagelig 28. fra tIltalemyndIgheten. gjerninger (j fr. adv. 0ver- het også beviser. er vår egen skyld når vi må august. Når tiltalebeslutningen er gaards utt. A) Retten har Istrpl. paragr. 331 heter sitte i årevis med dødsdom, Saken mot Ragnar forkynt, skal forsvareren ikke kunnet imøtegå dette. det: «Retten våker på hvis vi ikke stadig søkte om Skancke skal her bely­ «ufortøvet på hensiktsmes- embets vegne over sakens gjenopptagelse kunne vi ha ses, forhåpentlig slik sig måte ... inntre i overleg- fullstendige opplysning», og vært skutt for lenge siden. den virkelig foregikk. ging med tiltalte». (Strpl. «En krenkelse av rett etter strpl. paragr. 338 skal Vi på «den annen paragr. 293). - På grunn av tiltalte ha fått adgang til å og rettferdighet» side» har jo ikke de de forannevnte sløyfete ret- uttale seg om han har noe å Et «rettsoppgjør» som tergangss kri tt rnao... lorsvare- Retten avfeier det hele bemerke.» Det er helt åpen- beste erfaringer med rens gjennomgae• o l se med·l tI - med tåket utenomsnakk. bart at retten her ved sin for- avføder en slik NRK-programmer som talte bli dessto grundigere - Hertil kommer så at adv. sømmeise også er kommet i kynisme tre år etter gjelder oss. punkt for punkt. Den skal jo 0vergaard også har anklaget skade for å ha overtrått de krigens opphør Til orientering: Pro­ bl.a. bringe på det rene om retten for straffbare forsøm- sistnevnte bestemmelser i er modent for revisjon tiltalte har vitner og beviser meIser, hvilket retten heller straffeprosessloven. fessor Ragnar Skancke han kan anføre til sin fordel. ikke kan imøtegå. Adv. Alt dette burde retten ved Dets prestisje er ikke lenger ligger begravet på 0vergaard kaller rettens for- gjenopptagelsessakens nevneverdig - det er sunket familiens gravsted i hold for «en krenkelse av behandling ha innrømmet ned til å bli et verktøy i hen- Ås. Skancke fikk bare 2 rett og rettferdighet» (jfr. istedenfor å søke å forsvare dene på en liten gruppe hat- 1...-______---1 timer til å forberede hans utt. A s. 3). Retten at det i visse tilfeller kan og hevngjerrige personer. saken med sin forsvarer avfeier bare det hele med være berettiget å dømme en Jeg tror derfor at det kunne ~~~~~~~~~~ tåket utenomsnakk. Man må mann uhørt. En rett kan ikke bli en landsgagnlig gjeming Helt uforberedt til en 9 vel være enig i at det er suverent sette visse deler av om en stortingsrepresentant Norske barn med ... dagers lagmannsrett. uverdig for en rettsstat at loven ut av kraft eller overse ville påtale (om mulig i Forts. fra side l rettinstansene opprettholder dem. Det tilkommer Stor­ Stortinget) at retten i en 15 punkter i dommen dødsdomsak har forsømt er uriktige, derav 3 i en dødsdom over et men- tinget å gi lover og å overvå• arbeidet i svensk forsvars neske utelukkende i den ke at rettsinstansene holder sine embetsplikter ved å ha Lubeckavdeling. direkte strid med åpenba• fremmet saken på grunnlag re kjennsgjerninger. hensikt å dekke over det seg til de gitte lover. «Det kom ikke på tale å faktum at retten har gjort aven lovstridig tiltalebeslut­ sende barna til Norge», I mitt tilfelle besto hele seg skyldig i flere straffbare Umenneskelig tortur å ning og satt gjeldende lov til skrev han i et notat til den saksforberedelsen i et par forhold m.h.t. saken. Et av side (se adv. 0vergaards utt. la en mann gå svenske utledningskommi­ timers konferanse med for- tilfellene er så opplagt at det A s. 2), samt ved grov uakt­ sjon i september 1945. svareren, som på forhånd overhodet ikke er gjenstand 2 1/4 år med dødsdom somhet å ha forsømt å sørge Av et notat fremgår at en var sterkt opptatt med andre for diskusjon. DetSNO gjelder over hodet på seg for sakens fullstendige opp­ norsk gjenforeningsoffiser i saker. Jeg kom således helt tiltalebeslutningens pkt. 17 lysning. Lubeck og en prest ved den uforberedt til lagmannsretts- under avsnittet om kirken. De dødsdømte får selv Det som kom til å følge norske sjømannsmisjon i behandlingen og har ikke en Det lyder: skylden, endog av feng­ ville ikke bare renske luften, Hamburg var enige. gang hatt sjanse til å kunne Etter prestenes embets- selsprester, for at de må men også bidra til å begren­ Etter Folk og Lands kilde ivareta mitt forsvar. nedleggelse i april 1942 ble sitte med dødsdom i se «rettsoppgjørets skade­ ble barna erklært statsløse, Under slike omstendighe- flere av dem avhentet av årevis. virkninger - som allerede er dette til tross for at mødre­ ter må vel enhver skjønne at statspolitiet og avhørt. store nok. Et «rettsoppgjør» nes navn og adresser sto det i en stor og innviklet sak Omtr.samt. (7.-8. april) ble 5 De hadde blitt hurtigere på grunnlag av de lover som avlivet hvis de ikke hadde skrevet på journalkortene som min vil komme til å av «Kristent Samråd's 7 var gjeldende her i landet som fulgte med barna. foreligge en rekke beviser medlemmer arrestert og satt søkt om gjenopptakelse av før krigen ville selvsagt sin sak. Kortene forsvant eller ble og kjennsgjerninger av be- inn på Bredtveit. være det riktige og også de tilintetgjort ved ankomst tydning for forsvaret, men I advokat 0vergaards Det er lett å forstå at retten såkalte «landssvikere» ville Sverige. • Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SIDE 8 FOLK og LAND NR. 6 -1998 Ole Wilhelm Kluwer og hans volds­ gjeng praktiserer reinspikka nazisme Attersyn Av Tore Elg

I «Folk og Land» nr. 5 påpe- Kr. Skrette imidlertid Ole Wilhelm Khi- Somme var gamle, andre var unge -, ker «NS-barn» den virk- wer forlengst visste. I avis- somhet lektor Ole Wilhelm ikke anmeldt til politiet. innlegget oppgir han således men alle var bom etter same mor! Kltiwer driver ved sine for- (uth. av undertegnede) navnet på voldsgruppen. En Alle tala med nordisk tunge, søk på nedrakking av egne Våre foreldre bekreftet opplysning som vel setter alle var runnen av Noregs jord! og andre NS-barns foreldre. ved slik unnfallenhet at de fart i politiets etterforskning. Og difor var det at hugen vår brende Jeg er enig med vedkom- er dumme nazister som ikke I samme avisinnlegg gir då Noreg sin lagnad ein vårmorgen vende -, mende i at bladet vårt ikke står for noe annet enn vete- Ole Wilhelm Kltiwer støtte då flya gjekk nord med brak og med dunder, bør ofre noen stor plass på ran romantikk og historiei- til voldsgruppen og dens då «Norge» og «Eidsvoll» ved Narvik sokk ned, hans underlige utspill som dyllisering. «opprydningsarbeide». Han og ånda frå Eidsvoll for alvår gjekk under -, dømmer Kltiwer selv. På Vi støtter selvsagt Moni- nytter VI-formen og jeg den annen side er det viktig tor for et slikt sunt oppryd- antar at VI-ene er ham selv broten var Noregs fridom ogfred! at leserne også får et «bilde» ningsarbeide». (uth. av og de to andre ledere av av lektorens omgåelse av undertegnede) Sitat slutt. «Foreningen av norske NS- Ja, Noreg sin fred ogfridom var broten, sannhet og virkelighet, og Vitebegjærlig av natur, - barn». men folket sin vilje var vinglande roten! også til hans støtte og nær- og som aktiv gransker og Imidlertid har jeg fått for­ Dei meinte leia varframleis den rette -, het til voldsmenn som går bruker av INOs bibliotek og ståelsen av at en av disse, at andre skulde ha skylda for dette, løs på hus og eiendommer. hjelpemidler - dro jeg fra nemlig B.B., ikke går god Vi meinte grunnen var galen kos, Jeg går hurtig på sak, - og mitt hjemsted i fredelige for Monitor-støtten og for­ og såg oss om etter ein betre los! ber leserne notere seg et Hardanger til Oslo for å søkene på rasering av INO­ Dei stod og speia mot hav, og såg avsnitt av Ole Wilhelm Klti- undersøke saken. biblioteket der de 70/80 åri- wers innlegg i «Aftenpos- Resultatene var skrem- ge medarbeidere i INO dit mannen med gullsekken hadde drege. ten» lØrdag 14. april: mende og avdekket forhold arbeidet. Heller ikke tror jeg Vi meinte landet vårt endå låg «For noen måneder siden som så visst ikke må forties. hun aksepterer foreningens der det i tusenår hadde lege! ble INOS lokaler i Tiede- Det viste seg at hærverket nederdrektige angrep på mands gate invadert gjen- på INOs lokaler ble politian- våre foreldre, deriblant også Så stod vi då saman i åra dei vande, nom vinduene og rasert av meldt, noe også forsikrings- hennes far som var blant de då stridsmenn frå sØr hadde hersett landet. den anti-nazistiske gruppen selskapene krever i slike ivrigste tillitsmenn i våre Men norrønegreina av Odins ætt Monitor. saker. virksomheter. En uredd åtte då Noreg med odelsrett! Ino-ittene la dermed ned INO ante ikke på denne kjemper som (i følge sin virksomhet i dette offisi- tid hvem som sto bak den «Norsk Krigsleksikon 1940- Fridomen måttefrå grunnen byggast, elle lokalet. Angrepene ble kriminelle handling noe 45») under okkupasjonen tufta på orden, rettferd og fred! ______«gjorde det klart at han Europas grenser mot aust måtte tryggast! ønsket et selvstendig Norge «Tvikløyvingstrollet» sku' søkkast ned! Samlast vi skulde frå fjell og til fjære, El V e rumsfullmal{ te n un~{e Qu~:~~~~del~~~~er for after å reise vårt Noregs ære! nøyer seg ikke med «Aften­ Endelig har jeg sett den. ling ble nedstemt i Odels- posten» til sitt grums. For en Omsider så stiltest då Helheims-stormen. Aftenposten har, den 4. juni, tinget og forelagt Kongen i tid siden fikk jeg lånt et I auster stod Ulven med blodraudt gap. gjengitt den i faksimile i stadsråd den 5. april 1940. rundskriv han hadde forfat­ anledning minneverdige (Odel st. prop. 64). Da så tet. Der satte han igjen nazi­ Vest ut i havet låg Midgardsormen. skrifter i norsk historie. Du Hambro la frem sitt forslag stemplet på INO. Begge to ropa på hemn og drap! verden som den ruver: til Elverumsfullmakt fire da- Her signaliseres ytterlige- Og no, som så ofte i gamal tid, «Presidenten gikk videre ger senere, møtte forslaget re hans omgåelse av virke­ stod bispen mannen med gullsekken bi! ut fra at Stortinget gir regje- så sterk motstand, særlig fra ligheten, for er det ikke rein­ Kløyvingskreftene vart ossfor sterke, ringen en generalfullmakt til Førre, at forslaget ikke ble spikka nazisme Kltiwer og dei skjemde vår ære og sulka vårt merke. inntil det tidspunkt kommer tatt opp til votering. På godt hans gjeng selv praktiserer Hovdingenfell som einfrægdarmann. at presidentskapet i overens- norsk trakk Hambro sitt for- der de gjennom sine forsøk Andre vart fengsla og lyst i bann. stemmende med regjeringen slag. SNOpå å tilintetgjøre motpartens innkaller til møte igjen å Elverumsfullmakten er storsamling av okkupasjons­ ivareta rikets anliggender ikke vedtatt, men den la litteratur viser deres syn på - Så står vi vel ang rande, skjemd og slagen? med Stortingets fullmakt til grunnlaget for de provisor- ytringsfriheten. Ja, slik kjem somme og spØr! å treffe de nødvendige av- iske anordninger som lands- Stalin sendte uønskede Å nei! Vi vandra då same vegen gjøreiser og beføyelser (så svikoppgjØret bygger på. forfattere til Sibir, Adolf som Hauge og Lofthus har vandrafør! følger noe utydelig som ser Hvis arkivaren i Stortinget Hitler arrangerte bokbål Slik gjekk det så ofte med pioneren -, ut til å være skrevet som en klarer å få El verumsfull- over bøker forfattet av hans han kjempa for riket, men kom ikkje inn. tilføyelse)>>. makten innstilt som et av motstandere - og nå opple- Ved grensa møtte han barrieren I desember 1939 ble det Norges viktigste historiske ver vi altså en kopiering av nedsatt en komitee som dokumenter, er det absurde sistnevnte, - med den for- -- Men etter kjem andre av Odins ætt-, skulle utarbeide «åtgerder oppnådd. skjell at ødeleggelse smi dle- stridsmenn for fridom og fred og rett! når krig truet eller når krig Rolv Olsen ne denne gang er stein og oppsto». Komiteens innstil- 2540 TOLGA maling. • Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

NR. 6 -1998 FOLK og LAND SIDE 9 1944 Hva «Norsk krigsleksikon 1940-45» siste krigssommer (Cappelen 1959) skriver om Ragnar Skancke

Skancke, Ragnar (Sigvald) Som komrnissarisk stats- med å sette inn mottiltak. (1890-1948) råd, senere minister i Kirke- Forsøkene på å formalise­ og undervisningsdep., satt re NS-regimets innflytelse i NS-politiker, Komrnisa- Skancke med ansvaret for kirken, i skolen og i læreror• risk statsråd i Kirke- og NS'nyordning av kirke, sko- ganisasjonene førte til full undervisningsdep. fra 25.09. le og universitet. Både til- kirkestrid og lærerstid i 1940, Kirke og undervis- hengere og motstandere av 1942. I denne striden var det ningsminister i Quislings NS-regimet oppfattet disse langt mer pågående aktører regjering fra 01.02. 1942 til områdene som avgjørende på NS-siden enn Skancke, frigjøringen, dømt til døden i viktige, det gjaldt spesielt men han tok fullt ansvar for 1946, henrettet i 1948. kontrollen over skole og NS-styrets offensiv. Bisper, Skancke ble professor i undervisning. Skancke for- prester og lærere ble suspen­ ~.,...."...,..,....,.,.,...,.",.,.-=~ elektroteknikk ved NTH i søkte å gjennomføre sin opp- dert og avsatt, NS-folk ble 1923, og markerte seg som gave på en aktiv måte. Men satt inn i deres sted. Det var pioner i radarforskningen. samtidig ønsket han å unngå ikke Skancke som tok initiati- . Han meldte seg inn i NS i provokasjoner. Sammen lik- vet til å deportere en stor 1933. Quisling utnevnte ham net med mange andre leden- gruppe lærere til Finnmark, til arbeidsminister i sin de NS-medlemmer, var han og han var også uenig i kuppregjering 09.04. 1940, ikke spesielt tyskvennlig. deportasjonen. men Skancke holdt seg i Men når han møtte motvilje Trondheim og unngikk å ta og motstand i det norske Skancke fikk en påfallende kontakt. samfunnet, nølte han ikke hard dom i rettsoppgjøret ------, etter krigen. Ved siden av ham var det bare Quisling og OM RAGNAR SKANCKES Hagelin av den politiske ledelsen i NS som fikk døds­ straff. Etter at Høyesterett BANEMENN hadde stadfestet dommen i Ord fra tidligere redaktør Odd Melsom, 1958-73 mars 1947, forsøkte Skancke . . . å få saken gjenopptatt. Det ~en pe~s?nhg dypt ~ehgløse ~epunktene og det hjelper ble fremlagt mange n e kirkeffilll1ster kom l embe- Ikke om de etter at døds- b· d t bl t tt Y dets medfør til å spille en dommen var felt gjorde et ~vlsi °t e. e a o~ rye hovedrolle i den kirke- og tafatt forsøk på å få ham vlbn~ dO~ an~ger: ~ ~r lærerstrid som biskop Berg- benådet. For de visste like ar el e me ~enopp . e - grav med stilltiende under- godt som de dommere som se~ ble en avskrift av kapltu­ støtteise av okkupasjons- avsa dommen at det var blitt laSJonsavtalen av 10.06. makten satte igang for å en prestisjesak. 1940. første gan? dokumen­ ramme Quisling og hans Det skal heller ikke stik- tert l r;t~soppg)øret. ~ens nasjonale regjering. Det er kes under stol at kong Haa- saken paglkk, endret khmaet Sol, sommer og ungdommelig glede i den upolitiske, liten tvil om at Skancke ble kon i statsråd nektet benåd- i oppgjøret seg også betrak­ . . . Å trukket inn i det som utspilte ning. Et par statsråder dis- telig. Det ble reist høylydte krzstellg~ ungdomslelr. ret er 1944, - men ~ngdom- seg uten engang å være ori- senterte, men statsministe- krav om benådning, bl.a. i men er lkke nettopp preget av sult og daglzg terror entert på forhånd. Berggrav ren selv, Einar Gerhardsen opprop undertegnet av fra de «grønnkledte», slik det så ofte ble utbasunert og det presteskap som slut- stemte mot benådning. Pro- mange prester og lærere. fra sendingene i London radio. SNOtet opp om ham må da også fessor Skancke ble så hen- Men alle søknader om øverst ser vi sogar det norske flagg vaie friskt og bære hovedskylden for det rettet høsten 1948, som det benådning ble avslått. ••• o jeg åpent vil kalle drapet på siste norske dødsoffer. En- Skancke ble, som den siste i vakkert l lelren, tll.t~oss for pastandene om strenge professor Skancke. De sØr- hver krig var da forlengst det norske rettsoppgjøret, straffer for flagghelsmg. get for storparten av ankla- slutt. • henrettet 28.08. 1948. •

«Folk og Land»: En avis ulik alle andre - Frisk - Uredd - Meningsfylt Har du betalt bladpengene? Innbetalingskupong følger dette nummer! Enig eller ikke? Avisen for den selvtenkende: «Folk og Land» SIDE 10 FOLK og LAND NR. 6 - 1998 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

To bøker anmeldt av E. L. Levevilkår under den tyske okkupasjon av Norge Hjemmefront og utefront Signaturen «E.L.» har i de senere år vært en av FOLK OG LAND's de og kraft., - bygget på en rikholdig dokumentasjon. Denne gang mest produktive bidragsytere.Han har her utfoldet alle sine store gir vi plass for hans omtaler av to bøker, begge forfattet av profes­ evner som skribent, og i brev til redaksjonen finner vi til stadighet sor Anders Chr. Gogstad, utgitt på Alma Mater Forlag AlS. lesernes anerkjennelse av ham, - og gleden over hans artiklers tyng- Bok 1 - Tittel: «Helse og hakekors» gende: var minst 150.000 i «tysker- «Pr. 31.12.1987 var det arbeid», de fleste frivillige i Dette er en bok om helsepo- den norske okkupasjonsfor- registrert 10.795 krigspen- tyskledete industri- og litikk og okkupasjonspoli- valtningen. sjonister med invalidepen- anleggsbedrifter eller i halv- tikk, og om vår helse under Kapitel Il. Yrkesorganisa- sjon og 7.043 med enkepen- militære enheter som orga- krigen. Den gir en omfat- sjonene: Den norske Læge- sjon. 8.364 av disse var til- nisasjon Todt og Speer i tende skildring av hva som forening under kommisarisk delt sjømenn og 5.159 mili- Norge. hendte med helsevesenet i ledelse. Videre omtales Den tærpersoner. Utbetalingene Skodvin oppgir at i juli disse årene, og av hvordan norske Tannlegeforening og utgjorde ca. 729 millioner 1943 regner Reichskommis- helsetjenesten ble organi- Norges Apotekerforening, kr. i 1987. sar med at det arbeidet til- sert. Vi følger skjebnen til samt sykepleierne under En særlig utsatt gruppe sammen 110.729 personer fagforeningene for leger, okkupasjonen. som har vært helt upåaktet i for de viktigste rent tyske sykepleiere, tannleger og Kapitel Ill. De store helse- denne sammen heng er de oppdragsgiverne, Wehr- apotekere, og ser på rollene politiske fremstøt: Raseteo- vel 6000 menn og kvinner macht, Einsatzgruppe til ulike sentrale personer i rier og helsepolitikk. Vernet som vendte hjem etter front- Wiking i Organisation Todt helsevesenet på begge sider. om folkeætten. Legemangel te Riksting, og håp om sene- tjeneste på tysk side. Det og Organisation Speer, AlS Helsevesenet var en viktig og arbeidsplikt. Universite- re fredsslutning med Tysk- kan neppe være tvil om at Nordag og I. G. Farbenin­ brikke i dragkampen mel- tet stenges. Felttoget mot land. Dette skapte uro i tys- som gruppe betraktet har dustri (<

NR. 6 -1998 FOLK og LAND SIDE 11 ALTMULIG-TJENESTEN

Som en spesiell service til noe eller noen - og så meget, merker a kr. 3.50 - for vide- våre abonnenter tilbyr vi på meget annet. resendelse av eventuelle eks. Inger Cesilie Strids kiev: "M/S Theklas denne plass gratis annonser svar. (Navn og adresse må himmelferd» ...... kr. 218,- for, nær sagt, alle tjenester. Tjenesten omfatter ikke oppgis ekspedisjonen) Avi- ...... eks. Vidkun Quisling: Russland og Vi (Innbundet) . kr. 285,- Eksempler: KjØp og salg firmaer eller foretningsmes- sen påtar seg ikke noe ...... eks. Vidkun Quisling: Russland og Vi (Heftet) '" .... kr. 150,- av antikvariske (brukte) sige formål, og gjelder bare ansvar utover annonsering­ bøker og blader, - eller kan- abonnenter som har betalt en...... eks. Odd Melsom: På nasjonal uriaspost ...... kr. 50,- skje brev, diplomer, uni- sine bladpenger. I løpet av sommeren er ...... eks. Knut Steenstrup: Dilemma ...... , ... '" ...... '" ... kr. 50,- formsdeler/merker fra okku- Ønsker du å være ano- kommet inn følgende ...... eks. Sundra Sand: Hva er Kristen Samling? ...... kr. 5,- pasjonstiden. Gjennom alt- nym i annonsen kan du mer- annonser som hører inn ...... eks. Sundra Sand: Noen enrindringer fra tiden mulig-tjenesten kan du få ke den med Bill.mrk. Vi under tjenesten, og som bør omkring Vidkun Quislings siste dager ...... kr. 5,- vennekontakter, du kan gjø- ordner da resten, men i til- følges opp av andre: ...... eks. Roald A. Nielsen: "Solbris Ohoil" ...... kr. 50,- re en byttehandel, etterlyse felle må du vedlegge 2 fri- ...... eks. Anna Kientopf: Det fredsfiendtlige trauma ..... kr 50,- · ..... eks. Hans Gervik: Refleksjoner etter 50 år ...... kr. 50,- · ..... eks. Ståle Fagerland: Et navn til låns ...... kr. 220,- 17 år en strabasiøs ferd til TIL SALGS: Gulbrand · ..... eks. Johs Myhren: Skyldig - uskyldig? ...... kr. 100,- Lunde-bøkene kullgrubene på Svalbard, 1------1 «Norøne skaldekvad» hvor de hadde kjøpt et 3 bøker med hans taler og Legg til kr. 20,· for forsendelser ved forskuddsbetaling til: av Hallvard Tveiten. nedlagt felt. Lederen, artikler: Bøkene selges Postgiro 0807-5.15.02.89. Bankgiro 6063.05.00926 eller ved En godbit for interesserte, «Jeppe» omkom (frøs ihjel) samlet. sjekk i kontanter eller frimerker. (Ellers porto og oppkravsgebyr.) Centralforlaget 1942. Bud over kr. 300,-. Ved etter at de andre i gruppen bud oppgi Bill.Mrk. 11 til var reist hjem til Bergen. I alt bestilles for kr...... som betales slik: «1814» ekspedisjonen. Skribent ønsker nærmere - en bok skrevet i 1941 opplysninger om ferden. med tanke på utgivelse 2.utgave av Full anonymitet loves. Navn: ...... samme år, men forbudt av «Russland og vi» Skriv noen ord til Bill. Mrk. Kulturdepartementet. For­ Den første utgave av Vid­ 13, Folk og Land. Adresse: ...... fatter: Bernt A. Nissen. kun Quislings bok: «Russ­ land og vi» kom i 1930 på Forsker søker Postnr.: ...... Sted: ...... « Frendefolk» Jacob Dybwads forlag: Opplysninger om Carl Lie L..-______---l av Joakim Ihlen og Bertil Dette er 2.utgave som kom som oppholdt seg i Bergen .--______---, Kugelberg. Et streiflys over i 1941. Pent bind som sel­ under okkupasjonen. Utgi­ forholdet mellom Norge og ges for bud over kr. 225,-. ver av bl.a. «Norges-pos­ JOHS. MYHREN: Sverige under okkupasjo­ Ved bud; oppgi Bill.Mrk. 12 ten». Fortell litt om han, - nen. Aschehoug Forlag. til ekspedisjonen. og oppgi gjerne årstallet ccSkyldig - uskyldig»? De tre bøker selges samlet han døde. for høyeste bud over kr. Kan du hjelpe? Skriv til Bill. Mrk. 14, Folk Artikkelsamling om etterkrigsoppgjeret i 250,-. I 1945 hadde en flokk og Land. Norge. Ved bud; oppgi Bill.Mrk. 10 NSUF-gutter i alderen 15- Pris: Kr. 100,- til vår ekspedisjon. FORHANDLAR: Boktjenesten, FOLK og LAND Det forutsettes at bøker, blader o.l. som selges gjennom altmulig-tjenesten sendes mot Postboks 3239 Elisenberg, 0208 Oslo oppkrav, hvis ikke armen ordning med kjøper er inngått.

romerske keisere sørget for gladiatorkam­ per og lignende forestillinger som kunne Små glimt ... Forts. fra side 5 Sportsidioten Full av tvil, men i ytringsfrihetens navn, oppta folket. Fra mitt hjemsted måtte Senere i Hamburg opple- gir vi plass for et innlegg som ble sendt oss Og eksemplet ble fulgt opp av Stalin & jeg reise med toget via Oslo. vet jeg, kanskje det første midt under VM-mesteskapet i fotball. Co. Det gjorde en sovjetisk sportsidiot lite Var helt ukjent der, men løp store flyangrepet rettet mot Innsenderen svarer her på spørsmålet: at han levde i kummerlige kår og alltid risi­ på statstsråden, kaptein sivile. Alt var lyst som om «Hva er en sportsidiot?» kerte å havne i en tvangsarbeidsleir, når Irgens. Jeg klaget min nød dagen. Neste dag reiste jeg Vedkommende skriver: han bare visste at hans landsmenn ble ver­ og han var straks villig til å gjennom hele bydeler hvor - Det er en mann som kan alle verdens- densmestere på alle områder i idretten. For SNOen sportsidiot er det jo viktigst av alt. hjelpe. En ung tysker ville hver eneste boligblokk, alt, mestere og deres prestasjoner utenat, men også gi meg sin billett, men var ruiner. Også i Tyskland aldri har lest en bok av Hamsun. Men også i Vest-Europa, og kanskje det ordnet seg. ble dette med jødene hem- Han er tilstede på alle idrettsstevner, spesielt i vårt eget, lille land har utvikling­ På sykehuset hvor min meligholdt for alle som ikke men går aldri i teater. Han kan diskutere en gått i samme retning. datter var innlagt lå det pasi- direkte var berørt. Når noen alle idrettsgrener, men vet ingenting om de Også her gir en stor del av folket blaffen enter som var ofre fra bom- fra nabolaget reiste, ble det politiske begivenheter hjemme eller ute ... i hvordan makthaverne styrer landet, bare be~n~ep. E~ liten 8-10 år~ sagt at de skulle flytte til Og litt etter litt blir det flere og flere slik det seirer på idrettsarenaene rundt om. smaplke grat og ropte pa andre bosteder. «sportsidioter» ... mamma. I en annen seng lå Selv så jeg, - og ser frem- Det er et farlig tegn. Min kone påstår at jeg på et felt er ver­ hennes mor uten å kunne deles ikke forskjell på jøder Alt fra gammel tid av visste statsledere densmester. Som kverulant. Hva hun nå røre seg. Hvor grusomt hun og andre. • hvor lett det er å regjere et folk som har mener med det? måtte ha det. idrett som høyeste interesse. Selv de KK i Aust-Agder Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 B L A

D RETURADRESSE: BOKS 32 39 ELISENBERG - 0208 OSLO

NR. 6 -1998 Da ((Rio de Janeiro" ble senket KUNT HAMSUN Sørlendingenes hjelp vil alltid huskes SKAL FRIFINNES Den første tyske militærbe- Aldri har kapellet tidligere skjenke dem trøst i deres graveise etter invasjonen 9. rummet en slik deltagerska- tunge smerte. april 1940 fant sted i Aren- re, skåret ut av selve tiden, Ved din grav vil jeg heller Meldingen om at Knut Hamsuns familie vur­ dal. som .den der he~ lot seg ikke forsømme - som kom~ derer å få gjenopptatt rettsaken mot vår store Det var e.n av de o~om- ovemsle av det stIlle orgel- mandant for. troppene I forfatter vil forårsake storm her hjemme. ne fra «Rio de JaneIro», brus. Arendal- a bnnge denne by . . Oberschtitse Ernst Buchvald En av Arendals prester, vår dype takk for hva den Allerede n~ strømmer k~m~.entarene mn til fra Blankensee i Branden- Armann Bergh, forrettet på også har gjort også for deg. landets aViser, og selv VII VI I neste nummer burg, som her ble stedt til tysk. Først ble sunget «So Vi tyske soldater vil aldri av FOLK OG LAND bringe flere enkeltheter hvile. En avdeling tyske sol- nimmt da meine Hande» (Så glemme det. Jeg takker også om dette følsomme tema. dater med Arendals kom- ta da mine hender») og pastoren for de vakre ord, I «VG» leser vi at tidligere programdirektør mendant, Rittmeister sangen steg sterkt og klar fra som han har talt til oss. Vi i NRK Yngvar Ustvedt går imot en gjenopp- Schmidt Wesenthal i spis- de unge struper. hilser deg for siste gang her takels~ av saken ' s~n, fulgte avdøde på hans Presten talte så over på den norske jord, mellom _ Landssvikop~gjøret er et historisk opp- SIste ferd. Johs.3.16. - Hvorledes alle de tyske og engelske graver . Dagsavisen «Vestlandske er elsket av Gud samt over skal du finne hvile i dette gjør som Hamsun var en del av. Det er helt Tidende», byens HØyreavis, ordene «Den som tror på gjestfrie land. Så vil jeg urimelig å kreve saken gjenopptatt fordi han skrev disse ord om begra- meg, vil jeg gi evig liv». håpe at engang vil også din er en stor forfatter. Om saken kommer opp velsen: Han sluttet med disse ord: hustru få sitter her ved din på ny, må alle de andre sakene også prøves - Tunge tanker kan gro - Vi følger i dag en av grav og vete den med sine på nytt. Hamsun var en nazist. Det er ingen fram hos oss i denn~ ti~, ~it- eders kamer~ter til graven. tårel; tvil om det, sier Yngvar Ustvedt til «VG». terhet kan etse seg mn I sm- Det er tungt .a være borte fra Savel kommandanten Ivan Kristoffersen en av Nord-Norges stør- nene, - mens de tyske solda- fedreland, sme foreldre og som hver enkelt av den opp- ' ter på sin side lengter mot de man ellers har kjær. Dog satte avdeling kastet derpå ste samfunn~de~attanter mener ~n ny Ham­ hjem og kjære, som de for- vet vi, at en kjenner ham, en skuffe jord over kisten, sun-rettsak VII reise flere spørsmal. lot for å dra over hav til Jesus. Jesus tar ham til seg, - hvoretter den høytidsstemte Til «VG» utaller han. fremmed land. Men bak kir- alt er godt hos ham, ikke ceremoni var til ende. . kegårdens gitterport er det sant? Det er godt å komme Hviler han enn i fremmed - Det kan være gode grunner for at lands- ikke rum for krigens split- til Gud for å få det evige liv. land, - en vakrere jordeferd svik-saken reises på nytt. Knut Hamsun ble tende følelser: for tankenes Amen. Kisten ble så båret til kan en soldat neppe få. gjenstand for en svært kontroversiell psykia- opprør eller hJerte~es fie?d- graven av 6 soldater. Ved . . trisk undersøkelse. Det ville absolutt være skap. Her hører krigens and graven brakte kommandan- Da «Rio de JaneIro» ble . t tå d ·d k å opp, ti overfor døden er vi ten avdøde en siste hilsen senket utenfor Lillesand om m eressan ~røve enne SI en av sa en p alle like, - den er menneske- med disse ord: morgenen den 8. april (på nytt, mener Kristoffersen. nes forsoner, som krever - Vi står idag ved en veg til Bergen), ble overle- - Spørsmålet vil være på hvilket juridisk ærbødig overgivelse av oss kamerats båre ved en grav i vende ført til Lillesand grunnlag en slik straffesak skal reises. Det alle. Norge. Du Buchvald, er i sykehus. De fikk en god og har jeg ingen klar formening om, sier Kristof- I det vakre kapell var en forveien gått den vei, som kjærlig behandling av leger fersen. æresvekt oppstillet og snart enhver soldat er beredt til å og søstre, - og fra befolk- Men han advarer mot å gi Knut Hamsun _ fyltes o benkeradene av de g~. Du har h~ldt din ed til ningen vanket det også tross hans store forfatterskap _ noen form for feltgra. dm fører og dItt folk og har blomster. . Det ga en egen forunder- beseglet din troskap med Overlevende soldater fra særbehandling 50 år etter dommen. - Skal lig stemning å se disse unge døden. Vi vet atSNO du ikke er skipet har senere besøkt Knut Hamsuns sak prøves på nytt, må det få menn sitte der med geværpi- død, - vi vet at du lever. På byen, - og takket for red- konsekvenser for en rekke andre saker. pene som sihouetter mot det dette hellige sted tenker vi ningsdåd og all den hjelp de Mange slektninger og parørende til lands- lys som brøt seg vei gjen- idag på din hustru og på din fikk. • svik-dømte sitter fortsatt igjen med sår. De nom farvede glassvinduer. familie og ber Herren må ha de samme rettigheter som Hamsuns familie når det gjelder rettssikkerhet.

Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie Adresse: POSTBOKS 3239 ELISENBERG, 0208 OSLO