DOCSLIB.ORG

Etterord Og Forklaringer Til Steffens Dagbok Av

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Etterord Og Forklaringer Til Steffens Dagbok Av ETTERORD OG FORKLARINGER TIL STEFFENS DAGBOK Øystein Nilsen Haugesund hadde tre aviser i 1940, alle med tydelig dagbok, måtte avisenes redaksjoner også møte hos de politisk farge. Haugesunds Avis støttet Venstre, Hauge- tyske lokale myndigheter for å få instrukser og kritikk. sunds Dagblad var Høyreavis, mens Haugarland Arbei- Det var strenge restriksjoner på hva det kunne skrives derblad1 representerte Arbeiderpartiet. om når det gjaldt militære forhold. Det fi kk redaktør De tyske okkupasjonsmyndighetene innførte ikke Steffens merke etter at han 30. mai på lederplass kriti- forhåndssensur av avisene etter invasjonen 9. april. Det serte tyskernes bombing av Bodø. Som straff ble avisen var altså ikke slik at hvert avisnummer måtte godkjen- nektet å komme ut en uke. nes før det gikk i trykken. Det ble likevel ført streng De tyske myndighetene tvang Vidkun Quisling til kontroll. Etter at Hitlers mann, rikskommissær Terbo- å gå av bare seks dager etter at han 9. april hadde gjort ven, overtok styret av de okkuperte områdene rundt 20. statskupp gjennom kringkastingen. Fram til sommeren april 1940, ble det straks opprettet en ”Presseabteilung” ser det ikke ut til at okkupasjonsmyndighetene la hind- i Oslo. Presseavdelingen sørget for at fortrolige dagsor- ringer i veien for avisredaktørene når det gjaldt omtalen dener ble sendt rundt til avisene. Her sto det hva de ikke av Quisling. I Oslo var det fl ere kretser og personer fi kk skrive om, og hvordan redaksjonene skulle omtale som kunne tenke seg å fylle tomrommet etter Quisling bestemte begivenheter. Som vi ser av Elias Steffens’ og lede en tyskvennlig regjering. En av de ivrigste var Denne lappen var det eneste som kom ut av Haugaland Arbeiderblad 31. mai 1940. Årsaken til den tyske kommandantens forbud var notisen dagen før om den tyske bombingen av Bodø. Avisen fi kk komme ut igjen noen dager senere. 26 utenrikskommentatoren Victor Mogens. Redaktør Stef- len og brøler til publikum med høy røst: ”Hva pokkeren fens siterte 8. mai noe Mogens selv like før hadde skre- er det dere sitter og brøler etter – kryper dere ikke alle vet om Quisling: ” (…) hva skal en si om den mann, sammen kanskje?” Roses ord hadde ingen virkning på som vil benytte sitt lands dypeste ulykke til – med publikum, som bare lo enda voldsommere. fremmede bajonetters hjelp – å gjennomføre et poli- tisk program og system som har fått folkets dom ved et FORKLARINGER TIL DAGBOKTESTEN valgnederlag uten sidestykke i vårt lands historie.” Og Omtalen gjelder personenes, posisjon i 1940. 20. mai trykker Haugarland Arbeiderblad et Oslobrev Arbeidsleiren i Ølen – 21. juli der Quisling blir omtalt som ”en ynkelig person og yn- Det norske Administrasjonsråd, som fram til 25. sep- kelig papirpolitiker”. tember 1940 styrte de okkuperte områdene i Norge etter Redaktøren kritiserte norske kvinner som innlot seg at Quisling hadde måttet gå av 15. april, opprettet et en med tyske soldater. 16. mai skriver han at i Kopervik frivillig arbeidstjeneste som blant annet skulle hjelpe til skal det fi nnes en ”opprenskningsklubb” som truer med med å bygge opp igjen det som var ødelagt under krigs- å gripe inn dersom noen av byens damer fortsetter å handlingene om våren. Det ble opprettet arbeidsleire innlate seg med utlendinger. ”Våre medlemmer er over- både i Ølen og Sandeid våren 1940. Fra høsten 1940 alt,” sto det på plakater som blir slått opp på stolpene. begynte NS-myndighetene å skrive ut ungdom til ob- I løpet av sommeren 1940 bestemte Hitler at ligatorisk arbeidstjeneste. han likevel ville satse på Quisling og hans parti. 25. A.U.F.s landsmøte – 28. august september ble alle politiske partier unntatt Nasjonal Arbeidernes ungdomsfylkingholdt landsmøte i Oslo Samling forbudt. Samtidig ble det utnevnt statsråder, i slutten av august 1940. Etter at Arbeiderbladet of- de fl este NS-medlemmer, som var direkte underlagt fentliggjorde en resolusjon fra møtet, der det blant an- rikskommissær Terboven. Fra nå av var Haugarland net forekom en skarp kritikk av Quisling, ble avisen Arbeiderblad ikke lenger organ for Arbeiderpartiet, stanset for godt. Ragna Værås fra Haugesund AUL del- men fortsatte å komme ut til 15. februar 1941. Hauge- tok på landsstyremøtet. sunds Avis og Haugesunds Dagblad holdt det gående Bertelsen, Othar Frode – 2. juli ut 1942 da de ble slått sammen under navnet Hauge- Bankbokholder. En av fi re representanter innvalgt for sundspressen. partiet Nasjonal Samling i Haugesund bystyre i 1934. Noen uker før Haugarland Arbeiderblad gikk inn, Hotell Bristol - 10. april trykket redaktøren i en humorspalte en tekst som ty- Hotell på kaien i Smedesundet 90. Det tyske konsulatet delig viser hvordan han oppfattet situasjonen i Norge holdt til i bygningen. på slutten av 1940. Vi er på en revyscene, der tidens Engel, Frantz-Wilhelm – 8. mai meste kjente revyartist, Einar Rose, kryper over sce- Tjenestemann ved det norske konsulatet i Haugesund i nen, noe publikum synes er ustyrtelig morsomt. Mens slutten av 1930-årene. Han var aktiv i Turnforeningen latterbrølet er på det høyeste, vender Rose seg mot sa- i Haugesund. 27 Eriksen, Sigurd – 10. april forbund. Haugarland Arbeiderblad holdt til i Sjømanns- Frilansjournalist i Haugesunds Avis. Når han møtte for forbundets hus i Strandgata 69. redaktøren på møtene med tyskerne, skyldtes det kan- Leverås, Ivar – 10. april skje at han behersket tysk så godt. Forretningsfører i Haugarland Arbeiderblad i 1940. Gauden, Godtfred – 10. april Lie, Sigurd – 21. juli Journalist i Haugarland Arbeiderblad. Den eneste i Ordfører i 1940. Representerte Høyre. Han drev da redaksjonen utenom Steffens. sakførerforretning. Senere sjef for Haugesunds Spare- Hansen, Bernhard – 1. mai bank. Var en av lederne i Marcus Thranes arbeiderbevegelse Lunde, Gudbrand – 26. september rundt 1850. Arrestert og dømt til langvarig fengsels- Kommissarisk statsråd for kultur 25. september 1940. straff. Tilbrakte sine siste leveår i Haugesund. Arbei- Kulturminister i Quislings regjering i februar 1942. derpartiet reiste en bauta ved hans grav på Christine Lundervold, Frank – 19. august Elisabeths gravlund som har blitt bekranset 1. mai. Privatpraktiserende lege i Haugesund. Henriksen, Ingolf – 10. april Lloyd George, David – 22. juli Leder for ”Løsarbeiderforeningen”, en av Haugesunds Britisk politiker. Statsminister under 1. verdenskrig. største fagforeninger. Han ble arrestert av tyskerne Laastad, Bjarne – 11. april i 1942 og satt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen Laastad var i 1940 formann på Ford-verkstedet Hauge- resten av krigen. sunds Auto som hadde lokaler i Strandgata 85. En av de Hertugen av Windsor – 22. juli fremste i den militære motstandsbevegelsen i Haugesund. Edvard 8. ble konge i England 1936, men abdiserte Opsahl, T. Hjalmar – 10. april samme året fordi han ville gifte seg med en fraskilt Drev konfeksjonsfabrikk på Vormedal. Viste tidlig at amerikansk kvinne. Fikk etter abdikasjonen tittelen han støttet Hitler. Allerede i 1938 hendte det at han hei- hertug av Windsor. ste hakekorsfl agget i stedet for det norske. Hofmo, Rolf – 20. mai Pedersen, Olav Aalvik – 26. september Leder for Arbeidernes idrettsforbund (A.I.F.) i Overrettssaksfører. Representant i bystyret for NS ved 1930-årene. valget i 1934. Etter at Høyesterett hadde nedlagt sine Høegh-Omdahl, Hans jr. – 22. juli embeter i desember 1940, innsatte kommissarisk stat- Journalist i Haugesunds Dagblad. sråd, justisminister Sverre Riisnæs, 10 NS-vennlige Klausstrand, Johanne - brev 24. februar 1941 høyesterettsdommere. En av disse var Aalvik. Syerske. Arbeiderpartipolitiker. Aktiv i arbeiderkvin- Presidentskapet nelaget i Haugesund. Etter at Regjeringen og kongen våren 1940 hadde fl yk- Kristiansen, Ingvar – 9. april tet nordover og senere til Storbritannia, innledet Stor- Formann i Haugesund Arbeiderparti i 1940. Han var tingets presidentskap i juni forhandlinger med tyske sekretær i Haugesundsavdelingen av Norsk Sjømanns- representanter som ville ha en ny tyskvennlig regjering. 28 Presidentskapet gikk langt i å ville avsette Kong Haa- Sjømennenes hus – 9. april kon og Nygaardsvoldregjeringen, men Terboven brøt Strandgata 69 ble kjøpt av Haugesundsavdelingen av forhandlingene 25. september. Norsk Sjømannsforbund i 1935. Her fi kk også Haugar- Radiosendinger fra England – 14. april land Arbeiderblad og Arbeiderpartiet lokaler. Det er uklart hvilken norsk stemme i BBC Steffens her Stange, Richard – 14. april sikter til. Olav Rytter ble sendt til London fra Stock- Faktor i Haugesunds Dagblad. Arbeiderpartipolitiker. holm 16. april. Han talte over BBC først fra 19. april. Tvedt, Ingvald - brev 24. februar 1941 Dermed kan det ikke være Rytter Steffens sikter til. Fagforeningsmann og arbeiderpartipolitiker. Men før det hadde BBC sendt egne BBC Norwegian Tuastad, Nils Henrik News med dårlig oversettelse og uttale. Redaksjonssekretær i Haugesunds Dagblad. Senere I dagene etter 19. april kom det kritikk mot at for stor museumsstyrer. optimisme preget sendingene – ”Om ikkje lenge vil den Valvik, Peter – 12. april djerve norske heren og dei britiske og franske herstyrkane Mangeårig redaktør i høyreavisen Haugesunds Dag- rykkje inn i dei hersette områda.” BBC fortsatte å skjøn- blad. nmale situasjonen etter at folk i Norge skjønte at situasjo- Vedeler, Georg – 21. juli nen for nordmennene og de allierte var svært vanske lig. Skipsingeniør. Medlem av Nasjonal Samling i Bergen En rapportør fra det okkuperte Norge skriver at ”slike fra stiftelsen i 1933. Etter uroen i partiet i 1937 gled han taler som den, den norske minister i London, eller den ut av NS. Han meldte
Load more

Recommended publications
  • Så Å Si Sant 5Mai2013
    Så å si sant Tysk propaganda i Norge under 1. verdenskrig Espen Nævestad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Våren 2013 1 © Espen Nævestad 2013 Tittel: Så å si sant: Tysk propaganda i Norge under 1. verdenskrig Forfatter: Espen Nævestad http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 2 Forord Det norske terra incognita 1914-18 er en tidsreise verdt. Jeg traff både sjøuhyrer, ville og enøyde – ubåter, kolonitropper og dr. Aall. Jeg takker for følget og ønsker fortiden «på gjensyn». Jeg hadde tanker om en tur i den retning da jeg kom i kontakt med veileder Ola Teige og Nik. Brandal, to av de tre forfatterne av boken om den multimislykte spionen Alfred Hagn, og de penset meg inn på sporet til Bundesarchiv og Politisches Archiv i Berlin og alt stoffet som finnes der om Tysklands propaganda i Norge under 1. verdenskrig. Arkivene svulmer, men ingen bryr seg. Takk til Ola og Nik.! Ola ledet meg mildt videre, utenom spioner, bombekofferter og miltbrannbakterier, inn blant krigsstemte, forurettede tyskere og deres norske hjelpere, en broket skare av mer eller mindre mistilpassede, oversette intellektuelle med høye idealer og lave inntekter. Det er noe eget med andre menneskers hemmeligheter. Historiens ironi har latt stiftelsen Fritt Ord flytte inn i Uranienborgveien 2, der den tyske og senere sovjetiske legasjon holdt til. Huset ville vært et monument for norsk offentlighet også uten Fritt Ord. Tyskerne følte seg under 1. verdenskrig urettmessig utestengt fra norsk offentlighet og iverksatte derfor et massivt og enestående forsøk på å komme til orde, med nær sagt alle midler og stort sett forgjeves.
    [Show full text]
  • Minnevarde Over Falne Frontkjempere I Bamble
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 INGEN NAR FREM TIL FULL STORHET UTEN FØRST A HA FORARGET MENGDEN. Nr. 8 - 1983 - 32. årgang Løssalg kr. 5,- ccTELEMARK ARBEIDERBLAD» MED STORT OPPSLAG OM VARDEN I TELEMARK: l Minnevarde over falne frontkjempere i Bamble ET DRØYT GEVÆRSKUDD FRA MINNE-BAUTAEN OVER SKAUGUTTA I GONGE-LEIREN sak de trodde på, gjorde også vi vinterkrigen for å bekjempe hor­ frontkjempere det. Og på samme dene fra øst, og som en naturlig måte en har valgt å minnes disse, konsekvens av dette meldte jeg må vi få lov til å minnes våre meg som frontkjemper da jeg falne kamerater. Dessuten ble korn hjem og fant forholdene vår minne-bauta bygd opp lenge som de var. SjØl var jeg ute fra før det i det hele tatt var på tale 1941 og krigen ut i Kaukasus­ å reise noen bauta for skaugut- området ,og opplevde mange har­ tene, fastslår Rosland som kan de tØrninger. fortelle at minnevarden er bygd - Og måtte stå til ansvar når opp gjennom år ved hjelp av du korn hjem? stein hentet fra området i nær- - Ja, jeg sonet mine fire år heten av østre Engvann hvor som vel var gjennomsnittet av varden er plassert. Enkeltnavn hva ,en fikk i rettsoppgjøret, ver­ på noen av de falne frontkjem- ken mer eller mindre. perne er i tillegg hogd inn i - FØler du deg urettferdig fjellet ved siden av varden. behandlet? - Dere gjenlev'ende skjem- - Nei, jeg bærer på ingen mes ikke over å ha deltatt på måte nag, men synes nok at det tyskernes side når dere på denne som skjemmet oppgjøret mest måten har gått inn for å minnes var den faste berammede de falne med bauta og fast treff straffeutmåling, uansett hvilke hvert år? motiver en hadde.
    [Show full text]
  • 50 År Siden Drapet På Vi;M~;;E~~B;D;~' Professor Ragnar Skaneke
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nr. 6 - 1998 46. årgang 50 år siden drapet på Vi;m~;;e~~b;d;~' professor Ragnar Skaneke . mann eJ:?n. «Folk og Lanch offentliggjør hans rystende anldageskrift - VIdkun QUIslIng skrevet noen dager før skuddene smalt på Akershus Festning Knut Hamsun var en god venn av Fedrelandslagets Den 28. august 1948 - altså for 50 år siden - ble pro- antyding til bevisoppgaver f?n:nann, Victor. Mogens. Venn~kap~t kjølnet imidler: fiessor Ra nar Skancke skutt av daværende makthave- f~a .påtalemyndighetens tid 1.1940, da ~Ictor Mog~ns gIkk tIl ~arde ang:e~ pa l . bØgdl SIde. Mm forsvarer, h.r.adv. NaSjonal SamlIng og partIets Fører, VIdkun Qmslmg. res eie er. C A 'T' d·l f k o d ·d l o d oh·· Jorstensen, go tar tI - Fedrelandslagets ormann Øns et pa en ti se v a S e l v «ga d e» non menn k a lte d e t e t d rap, e tter a a l bl· l. o . ta e es utnmgen og utta er overta Quislmgs plass, og sammen med sme ands- studert den utrednmg domfelte skrevet par dager før atJ·eg etter hans mening ikke f db· fl h 'T' b f of· k ;+1 d ren er em øy an .ler oven or a remme sm sa ,- h an sk u Il e d ø. E t an klages k rljt mot e menn som kan tenkes å bli stillet i klas- d h . k ··1 V·dk Q. l· f · d k Il " er an, 1 ster motsetmng tI l un ms mg, rem- dømte ham flra llvet, - og som en gang s u e Øve rett se med Quisling og Hagelin h .
    [Show full text]
  • Frå Raseideolog Til Milorg-Mann Oliver H. Langeland Sin Politisk-Ideologiske Bakgrunn
    Frå raseideolog til Milorg-mann Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn Lena Tveit Saur Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie, IAKH Universitetet i Oslo Haust 2015 1 2 Frå raseideolog til Milorg-mann. Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn 3 Bilde: Oliver H. Langeland av Andreas Hauge Henta frå Milorg D13 i Kamp av Kjell Sørhus © Lena Tveit Saur 2015 Frå raseideolog til Milorg-mann. Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn Lena Tveit Saur http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 4 Samandrag I løpet av karriera som strekte seg over fleire tiår hadde Langeland tre ulike rollar. Han var ein høgreaktivistisk føredragshaldar som var alvorleg bekymra for den vesteuropeiske befolkninga sin undergang, distriktssjef i Milorg-D13, og til slutt ein motstandar av landssviksoppgjeret og av embetsmenn han hevda var tyskvenlege og Arbeidarpartiet. I løpet av 1930-talet byrja han å fokusere meir på befolkningsutviklinga i Vest-Europa og den kommande undergangen til den kvite rase. Langeland vart på denne tida ein populær og ettertrakta føredragshaldar og skribent, både blant konservative høgreaktivistar og nasjonalsosialistar i Noreg, men også nazistane i Tyskland fekk høyre om den norske «befolkningseksperten» Oliver H. Langeland. Hausten 1940 var dette ein mann dei tyske okkupantane ville ha tak i. 5 6 Forord Hausten 2013 starta eg Prosjekt-Langeland. Då eg kom i gang med masteroppgåva visste det seg at den kom til å bli ein god del meir utfordrande enn eg hadde trudd. Vil først rette ei stor takk vegledar Terje Emberland, som har komme med mange spennande innspel til oppgåva, lån av bøker og gode tilbakemeldingar Eg vil også takke dei som har vore meir engasjert enn meg til tider når det har gått litt tregt.
    [Show full text]
  • «Det Glade Vanvids Følger»
    «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Våren 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 I © Eivind Foldøy Grutle 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Forord Mellomkrigstiden var en dramatisk, uoversiktlig og polarisert periode i norsk historie. Å skrive om høyreradikalisme i mellomkrigstiden er derfor en spennende, men til tider frustrerende oppgave. Jeg ønsker med denne masteroppgaven å bidra til å oppklare og rydde opp. Samtidig håper jeg at oppgaven også kan legge et grunnlag for økt interesse og videre utforskning av norsk høyreradikalisme på 1920-tallet, et felt i norsk historie som fortjener mer oppmerksomhet. Når oppgaven nå står ferdig vil jeg takke min veileder Odd Arvid Storsveen for motivasjon, konstruktive tilbakemeldinger og gode samtaler. Jeg vil også takke min historieinteresserte far for å ha lest gjennom oppgaven og gitt tilbakemelding i sluttfasen. Sist men ikke minst vil jeg takke min kjære Karen for gjennomlesning, motivasjon og tålmodighet. Blindern, 3. mai 2018. III IV Sammendrag Denne oppgaven tar for seg høyreaktivismen som en høyreradikal strømning mellom 1923 og 1930. Høyreaktivismen blir definert etter fem kjennetegn. 1. At den var antimarxistisk og nasjonalistisk. 2. At den bygget på et ønske om økonomisk innstramming og begrensning av statens rolle i økonomien. 3. At den hadde ønsker om å dempe klassemotsetninger 4. At den var antiparlamentarisk og en hadde en autoritær tilbøyelighet 5. At den hadde en viss nærhet til etablert borgerlig politikk.
    [Show full text]
  • Julekatalog 2020 Omslag
    Bokvennen julen 2020 18 90 Antikvariatet i sentrum - vis à vis Nasjonalgalleriet Bøker - Kart - Trykk - Manuskripter Johan Falkberget Bjarne -1903 Henrik Ibsen Falkbergets andre bok med Fru Inger til Østeraad -1857 foromslag. («Pris kr. 0,80.») En meget pen utgave av Ibsens Nr. 148 - kr. 9.000,- tredje bok. Nr. 178 - kr. 45.000,- Knut Hamsun Dronning Tamara -1903 I det sjeldne originalbindet. Nr. 169 - kr. 25.000,- Pan -1894 En pen utgave Af løjtnant Thomas Glahns papirer. Nr. 168 - kr. 14.500,- Jonas Lie Den Fremsynte -1870 En sjeldenhet i originalbind. Nr. 197 - kr. 10.000,- Bokvennen julen 2020 Innhold: Julen 5 Barne- og billedbøker 7 Satire, karikatur og humor 13 Folkelesning 15 Skjønnlitteratur 17 Filosofi og religion 29 Friluftsliv. Sport 31 Historie. Land og riker. Reiser 35 Kulturhistorie 37 Kunst og arkitektur 41 Lokalhistorie 46 Mat og drikke 48 Naturhistorie- og vitenskap 50 Personhistorie 52 Polar 53 Forsideillustrasjonen er omslaget til det Gammel varia 54 russiske folkeeventyret Колобок / Kolobok / Brev 60 Pepperkakemannen, en versjon av det norske eventyret «Pannekaka». Katalogens nr. 80 Kr. 1.450,- NORLIS ANTIKVARIAT AS Universitetsgaten 18, 0164 Oslo norlis.no - 22 20 01 40 - [email protected] Åpningstider (til 20. des.): Mandag - Lørdag 10 - 18 Søndag: 12 - 18 Bestillingene blir ekspedert i den rekkefølge de innløper. Bøkene kan hentes i forretningen, eller tilsendes. Porto tilkommer. Betaling med Vipps foretrekkes (kostnadsfritt). Sikker betaling med kort på tilsendt lenke, kr. 35,- Faktura etter avtale (e-post/EHF kr. 65,- eller papir kr. 85,-). Ingen rabatter på katalog-objekter. Våre kart, trykk og manuskripter har merverdiavgift beregnet i henhold til merverdiavgiftsloven § 20 b og er ikke fradragsberettiget som inngående avgift.
    [Show full text]
  • Nordeuropaforum Aufsätze
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Directory of Open Access Journals Schirmorganisation der Nordischen Bewegung: Der Nordische Ring und seine Repräsentanten in Norwegen* Nicola Karcher Zusammenfassung Der 1926 gegründete Nordische Ring hatte zum Ziel, alle Gruppierungen der Nordischen Bewegung zu sammeln und den von Hans F. K. Günther konzipierten Nordischen Gedan- ken zur herrschenden Ideologie in Deutschland zu machen. Bis zur Gleichschaltung durch Eingliederung in die Nordische Gesellschaft 1936 konnte der Nordische Ring nicht nur weit reichende Kontakte zu adeligen und völkischen Kreisen, sondern auch zur NSDAP aufbauen. Daneben spielte die von Günther forcierte Zusammenarbeit mit norwegischen Rassenforschern eine wichtige Rolle für die Zielsetzung des Nordischen Ringes, der hoff- te, den Nordischen Gedanken langfristig auch in Norwegen und den anderen skandinavi- schen Ländern etablieren zu können. Dieser Beitrag untersucht die Entstehung und Ent- wicklung des Nordischen Ringes bis zu seiner Gleichschaltung mit besonderem Augenmerk auf die Verbindungen zu norwegischen Rassenforschern. Summary Nordischer Ring [Nordic Ring], founded in 1926, aimed to unite all groups in the Nor- dic Movement and to make the Nordic Thought, drafted by Hans F. K. Günther, to the leading ideology in Germany. Until the enforced political conformity of Nordischer Ring through incorporation into Nordische Gesellschaft [Nordic Society] in 1936, Nordischer Ring was able to build up far-reaching contacts not only to völkisch circles and among the nobility, but also to the NSDAP. In addition, the collaboration, ad- vanced by Günther, of Norwegian researchers on the topic of race played an important role for the goals of Nordischer Ring, which hoped, in a long term perspective, to be able to establish the Nordic Thought in Norway and the other Scandinavian countries.
    [Show full text]
  • Vi Er Ingen Kuusinen-Regjering" - Vidkun Quislings 6-Dagersregjering
    “Vi er ingen Kuusinen-regjering" - Vidkun Quislings 6-dagersregjering Jon-Rune Olsen Svenning Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2019 1 Sammendrag Jeg har i denne oppgaven studert Vidkun Quislings statskupp og omstendighetene rundt det 9. april. Det er lagt stort fokus på å undersøke regjeringen som ble dannet, hvem den i realiteten besto av, og hva den forsøkte å utrette politisk i dens 6 dager før den ble erstattet av Administrasjonsrådet. Målet med oppgaven er å komme nærmere inn på motivasjonene bak regjeringen og dens foretak. 2 Forord Skrivingen av denne masteroppgaven har vært en utfordrende men svært lærerik opplevelse. Jeg kunne ikke gjort det foruten akademisk veiledning fra Øystein Sørensen, Marita Martinussen og Gaute Lund Rønnebu. I tillegg har støtte fra familie og venner vært avgjørende for å holde motivasjonen oppe i dette tilsynelatende uendelige foretaket. Takk til alle som har bidratt til utførelsen av denne oppgaven. 3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ….......................................................................................................................s.6 1.1 Problemstilling.................................................................................................................s.6 1.2 Avgrensning.....................................................................................................................s.6 1.3 Litteratur..........................................................................................................................s.7
    [Show full text]
  • Nordeuropaforum Aufsätze
    Schirmorganisation der Nordischen Bewegung: Der Nordische Ring und seine Repräsentanten in Norwegen* Nicola Karcher Zusammenfassung Der 1926 gegründete Nordische Ring hatte zum Ziel, alle Gruppierungen der Nordischen Bewegung zu sammeln und den von Hans F. K. Günther konzipierten Nordischen Gedan- ken zur herrschenden Ideologie in Deutschland zu machen. Bis zur Gleichschaltung durch Eingliederung in die Nordische Gesellschaft 1936 konnte der Nordische Ring nicht nur weit reichende Kontakte zu adeligen und völkischen Kreisen, sondern auch zur NSDAP aufbauen. Daneben spielte die von Günther forcierte Zusammenarbeit mit norwegischen Rassenforschern eine wichtige Rolle für die Zielsetzung des Nordischen Ringes, der hoff- te, den Nordischen Gedanken langfristig auch in Norwegen und den anderen skandinavi- schen Ländern etablieren zu können. Dieser Beitrag untersucht die Entstehung und Ent- wicklung des Nordischen Ringes bis zu seiner Gleichschaltung mit besonderem Augenmerk auf die Verbindungen zu norwegischen Rassenforschern. Summary Nordischer Ring [Nordic Ring], founded in 1926, aimed to unite all groups in the Nor- dic Movement and to make the Nordic Thought, drafted by Hans F. K. Günther, to the leading ideology in Germany. Until the enforced political conformity of Nordischer Ring through incorporation into Nordische Gesellschaft [Nordic Society] in 1936, Nordischer Ring was able to build up far-reaching contacts not only to völkisch circles and among the nobility, but also to the NSDAP. In addition, the collaboration, ad- vanced by Günther, of Norwegian researchers on the topic of race played an important role for the goals of Nordischer Ring, which hoped, in a long term perspective, to be able to establish the Nordic Thought in Norway and the other Scandinavian countries.
    [Show full text]
  • Nordmenn Og Nazismen
    Historiestudentenes tidsskrift, UiO nr 2-2009 • 6. årgang • kr 50,- nordmenn og nazismen Matthew Kott og Bernt Rougthvedt: Kongsvinger: Politiutdannelse eller opplæring i folkemord? Olav Bogen: "Satans sønner": Germanske SS Norge Terje Emberland: Å stjele norsk bondeblod. Heinrich Himmler, Walther Darré, SS og den norske bonde Nicola Karcher: Den nordiske bevegelses "generalstab": Nordischer Ring og norske raseforskere Lotte Skou Holmboe: Læreraksjonen 1942 i historiografisk perspektiv 2 fortid 2-2009 ISSN 1504-1913 Trykkeri: Allkopi Redaktør: Marthe Glad Munch-Møller og Marie Lund Alveberg Redaksjonen: Johannes Due Enstad, Stig Hosteland, Øystein Idsø Viken, Mari Salberg, Maria Halle, AnetteWilhelmsen, Hanne Line Hvalby, Christoffer Kleivset, Maria Luihn, Nina-Maria Ruud, Espen Thoen. Illustrasjon og grafisk utforming: Forsideillustrasjon “Historiefagets Identitet”: “Clio”, 1689. Maler: Pierre Mignard. Bildet er lisensiert under GNU Free Documentation License, og er tidligere publisert på: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d2/ Pierre_Mignard_001.jpg Forsideillustrasjon ”Nordmenn og nazismen”: Tyske SS-menn og norske politiaspiranter på Kongsvinger. Dato ukjent (mellom august 1941 og mars 1942). Fotograf ukjent. Øyvind Holts privatarkiv. Layout: Randi Holth Skarbø Forsidebildelayout ”Nordmenn og nazismen”: Alexander Worren Kontakttelefon: 988 26 362 (Marthe Glad Munch-Møller) og 911 11 144 (Marie Lund Alveberg) E-post: [email protected] Nettside: www.fortid.no Kontaktadresse: Universitetet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008
    [Show full text]
  • Making Memories the Politics of Remembrance in Postwar Norway and Denmark
    Department of History and Civilization Making Memories The Politics of Remembrance in Postwar Norway and Denmark Clemens Maier Thesis submitted for assessment with a view to obtaining the degree of Doctor of History and Civilization of the European University Institute July 2007 EUROPEAN UNIVERSITY INSTITUTE Department of History and Civilization Making Memories The Politics of Remembrance in Postwar Norway and Denmark Clemens Maier Thesis submitted for assessment with a view to obtaining the degree of Doctor of History and Civilization of the European University Institute Examining Board: Professor Bo Stråth (EUI) Professor Heinz-Gerhard Haupt (EUI) Professor Anette Warring (Roskilde University) Professor Øystein Sørensen (University of Oslo) © 2007, Clemens Maier No part of this thesis may be copied, reproduced or transmitted without prior permission of the author Maier, Clemens, (2007), Making Memories: The Politics of Remembrance in Postwar Norway and Denmark European University Institute DOI: 10.2870/37104 TABLE OF CONTENTS INTRODUCTION................................................................................................................... - 1 - MEMORY, HISTORY AND COMPARISON................................................................... - 15 - 1. Collective Memory Versus History Culture ................................................................ - 15 - 2. Comparing Memory Cultures ..................................................................................... - 35 - I. THE ORIGIN AND AGENTS OF BASIC NARRATIVES
    [Show full text]
  • Jul-Larsen.Pdf
    Kristoffer Jul-Larsen Vurderende stemmer Litteraturkritikk og litteraturformidling i norsk radio 1925–2000 Avhandling til vurdering for graden philosophiae doctor 2 Takk Jeg står i takknemlighetsgjeld til mennesker og institusjoner som har muliggjort dette arbeidet. Sissel Furuseth var min veileder frem til hun flyttet til Universitetet i Oslo. Hennes veiledning ga meg den helt nødvendige motstand, støtte og frihet til at prosjektet skulle få en meningsfull retning, og som leser er hun uovertruffen. Hun ledet også forskningsprosjektet Norsk litteraturkritikks historie 1870–2010 – verdiforvaltning og mediering som finansierte min stipendiatperiode og dessuten resulterte i en fantastisk bokutgivelse. Anders Skare Malvik var vennlig og modig nok til å ta på seg oppgaven å lose arbeidet i havn. Hans raske tilbakemeldinger med innsiktsfulle og praktiske innspill har vært essensielle for ferdigstillingen av dette arbeidet som har skjedd parallelt med andre oppgaver. Jeg er også svært takknemlig overfor Det humanistiske fakultet ved NTNU som fant ekstra midler til Anders’ veiledning. Mine kolleger i det kritikkhistoriske prosjektet bidro med viktige innspill til prosjektets tilnærming til kritikken, samt nødvendig historisk kontekst. Takksigelser sendes til Irene Iversen, Trond Haugen, Thorstein Norheim og Eirik Vassenden for entusiastiske, produktive og lærerike arbeidsseminarer. At Jahn Holljen Thon ikke lenger kan motta min takk er usigelig trist. Kjell-Lars Berge leste og vurderte en uferdig versjon av avhandlingen, våren 2019. Jeg er redd han ikke vil si seg fornøyd med i hvilken grad jeg har tatt hans kommentarer til følge, men avhandlingen ble like fullt klart forbedret av hans agonistiske lesning. Mine kolleger på NTNU tok godt imot en flyktig bergenser.
    [Show full text]