VennUgst meld adresseforandring

VINDEREN HISTORIELAG ISBN 0804-3256

Postboks 90, Vinderen 0319

Arskontingent kr 100.­ Postgirokonto 0825 0409339 Bankgirokonto 5084.05.24008 14 Telefon 22 14 39 21- Per Henrik Bache Redaktor Finn Holden

INNHOLD Redakterens spalte ...... 2. omslagsside Medlemsmote 31. mai ...... 1 Anders Gogstad: Apalveien 20 - 9. april 1940 ..••..•.•.•.•..•.•.•.•.•••••.••...•••.. 2 VAre falne 1940 - 1945 - Del II...... 4 MEDLEMSBLAD FOR Finn Holden: D 13 ...... 7 Are Saastad: Motstandsgruppe pi Gaustad ...... 11 Gunnar Sonsteby: Episoder fra motstand under krigen •.•.•.....•.••••.••.. 14 Finn Holden: Den illegale presse ...... 19 . VINDEREN JEA: Fra en illegalist's liv pi Vinderen under krigen .....•••..•••••.•••.•..... 23 Slaget i Thyvannskleiva ...... 25 Finn Holden: Nazitoppmote i Hippodromen ...... 25 Finn Holden: Likvidering for oynene pi Vinderen-elever ...... •....•.•.••. 26 lllSTORIELAG Georg Stabell: Skikretsens "Jossinger" ...... 29 Arsmelding for Vinderen Historielag •...•.•.•...•.••••.•.•....•.....•...•.•.•.••.•••••••. 31 BYDEL 23 4. ARGANG NR 2/95 Sekretrerens hjorne ...... 32 REDAKT0RENSSPALTE KVELDSTUR TIL HOVED0YA Vi fortsetter her listen over falne fra bydelen, Jeg beklager meget at det ikke kom klart fram at nr. 1/95 bare inneholdt 1. del av listen. Jeg hadde Yart fjortende medlemsmpte avholdes nevnt det i redaktorens spalte, men denne var ikke lett leselig med tynn svart skrift pA blA bakgrunn. Romertallet I over listen var ogsi altfor lite. ONSDAG 31. MAl 1995 KL. 1800 Jeg vii gjenta det jeg skrev pi denne plass i forrige nr., at jeg inderlig I KLOSTERRUINENE PA HOVED0YA. hAper at ingen navn er glemt. Vi bar imidlertid med aile navn som stir pA de tre offisielle lisene, pA Ris kirke og bautaene pi Ris skole og Da starter museumslektor Harald Moberg fra Oslo Bymuseum Bemingbanen. 0yenvitneskildringen fra bombeangrepet pA Froen- UllevAI 9. april en vandring i ca 2 timer. Han forteller om pya og om klosterets 1940 forte til at en Ieser sendte inn sin skildring fra samme dag. I nr. 1/95 betydning gjennom 400 ar fra 1147. stAr det at Slemdalsvn. 49 tilhorte en tysk militaerattache. Det er ikke Mange av gardene i var bydel var klostergods paden tid. riktig. Huset tilhorte Sonja og 0ystein Hanneborg, men var leid ut til den tyske legasjon. Hvis det blir pent vrer, kan det vrere hyggelig med en etterfplgende I tillegg gjengir vi noe av foredraget til sabotor Gunnar "Kjakan" Sonsteby pi .Arsmotet i Historielaget. kveldstund pa pya hvor du nyder din medbrakte kurv og tar en senere Dette nummeret bar en del bekjentgjorelser og avisutklipp fra 1940- bat hjem. 1945, gjengitt uten kommentarer. De taler for seg selv. Med disse to numrene trodde vi at vi ville vaert ferdige med omtale av Passende bat gar fra Vippetangen kl 1640-1740-1 840 - se ruten. krigen i medlemsbladet. Men stoffet bar bare okt, slik at ogsA nr. 3/95 i Hjem igjen kommer du: kll912-1953-2042-2123-2212-2253-2350. sin helhet vii inneholde stoff fra krigen og frigjoringen. Det kommer forst og fremst til Adreie seg om dagliglivet under okkupasjonen. Hvis noen av Trikkekortet gjelder pa baten. leseme fremdeles vii komme med bidrag fra den tiden, er vi selvsagt fortsatt takknemlige. . .. : Sommerrute ) Finn Holden Gjeldl!r fra 20. mal til 20. august Mandag-fredag ' . ~~ A,.,<:- c.(' ~c.~ !'...... _.(" .. / ~(" ..._.<'Of ...... s-' -),'QQ'- "".~ .~~ ,._-.f>' "".~ .J.,QQ'- -).'Q~:~"'' "~ # ,,• ~ ~~ ¥• +o ~ ,,.~v ~ · For1.teo ------0600 0605• -- 0630 o.J..Le • avg.tng~r 06Jtr 0653 0658 0701!1 071Ja -- 0733 071f4' 073tl' 0751 0758 0808 081la -- 0833 0844' 0838' 0840 08-47 0857 0902 0912 0920 0924'

T ' ""'~srut~ 38' 40 47 57 02 12 20 24' 1838' 1840 18-47 11!157 1902 1912 1920 f!J24 ' '" 2002 2010 2017 2027 2032 2042 2047 2127 2 140 2145 2155 2202 2212 2217 5i1.te 22S7 2300 230Sx 2315 2320a 2350 2355 0009 avganger 2357 2400r• -- 0020x 0025• --

.f / (' / r- I 0. april var vi sa utmattet at vi valgte a bli hvor vi var vridd og master og ledninger slang. - komme hva som matte komme. Det kom ingen ting. 2 3 I

V ARE FALNE 1940- 1945 - DEL II Sigurd Haanes, f. 1913, deltok i kampene i Norge. Rmnte fra med bat til England, kom inn i flyvapnet og omkom i en flyulykke over England i FALT PA UTEFRONTEN 1943 . Finn Yarde Jespersen, f. 1914, deltok i kampene i Norge. Han dro videre Torleif Arentz, f. 1924, flyktet i 1941 med bat fra over Finland, Sovjet og Japan for a komme til Canada. Han ble utdannet Alesund mot Shetland, men baten forliste i et uv

Erik Engn~s , f. 1910, deltok som ambulanseflyger i Nord-Norge under Gabriel Smith, f. 1921, mmte over fra Alesund til England i 1941 i en 6 kampene i 1940. Fra 1941 fl0y han transportfly mellom Sverige og Storbri­ meter seilbat. Han ble troppssjef for en avdeling commandosoldater og fait tannia. En natt i april 1943 forsvant flyet sporl0st. i 1945 i kampene ved Walcheren i Nederland. f. Lasse Heyerdahi-Larsen, 191 2, deltok i kampene i Norge. Han var Eiliv Schje1derup Stromme, f. 1911, deltok i kampene i Norge, dro sen ere senere med pa a bygge opp Milorg og matte flykte til Sverige i 1941. Oro over til England. Han var flyger i Det norske flyvapen, senere jagerflyger i videre til England, kom med i flyvapnet og omkom ved en flyulykke over RAF og falt over Frankrike i 1942. London i 1944. Erik Sunde, f. 1918, deltok i kampene i Norge. Han dro senere i 1940 Gunnar Hoverstad, f. 1922, tok examen artium pa Ri s skole varen 1940. gjennom Finland, Sovjet, Japan til Canada. Han ble utdannet jagerflyger, og Senere flyktet han over Sovjetunionen og India til Canada, der han ble omkom i en luftkamp over Walcheren i 1944. utdannet til flyger i Little Norway. Han kom inn i Royal Air Force og fait ned over Hannover i 1943.

4 5 Jan Gert von Tangen, f. 1917, deltok i kampene i Norge, drev sen ere MILORG-D 13 illegalt arbeid og flyktet fra Alesund til England. Ble utdannet flyger og fait av Finn Holden over Frankrike under rekognosering i 1943. Da D 13 , Oslo og omegn distrikt av Hjemmestyrkene, gjorde opp regnskapet Bjorn Stray Tingulstad, f. 1914, var pa n0ytralitetsvakt 9. april. Han rei­ i 1945, viste det at «128 var d0de, flere hundre kom forshhte, nedbrutte og ste til England i 1941 . Han var utdannet flyger og deltok i konvoieskorte i utsultede fra fangeleire og andre igjen fra «eksportlandet» Sverige, dit de Atlanterhavet. I 1942 dro han i darlig v

6 7 ...... ,. man derfor a rekognosere plasser som egnet seg for «fallskjermnedkast» fra luften. hadde ikke permanente styrker For vapentjenesten i Milorg D 13 fikk kretsene rundt Kristian Aubert og forlagt i Marka. D l 3 hadde Knut M0yen stor betydning. Kristian Aubert var brannmann pa Smestad 15 slipp-plasser, avsnitt 2 Forsiktig! brannstasjon, som lenge var fast samlingssted for illegalt arbeid. Kristian hadde hele sju av dem. Aubert var dessuten formann i Vestre Aker Skiklubb og venner fra dette I februar 45 var ma1~ge slipp Livsfare! skil0permilj0et fikk i oppdrag a frakte de f0rste slipp til Oslo. «Klubben varslet. Et slipp pa Grasdals­ apenlageret er hadde sitt virkeomrade fra Majorstua til Frognerseteren og mere deler av Nord­ kollen skulle bli fraktet «over v marka. Ofte var det guttene fra nordmarksplassene Blankvannsbraten, Abbortjern bort til Stygge­ nnderminert. Fmnsvollen, Maristua, Slakteren, Tryvannsstua og 0vreseter som satte sitt dalen, ned til Langlia over Hei­ preg pa klubbens innsats i langrennssporet og hoppbakken. Vestre Aker Ski­ kampen, derfra over 0yvann, Blankvann, Skrinhytta og ned klubb var ogsa en av landets beste orienteringsklubber. Det gjorde at dens Dette ~· apenlagcr tilhe.rer norske til Stmmsdammen». Slipp­ medlemmer var enda bedre skikket til .dette oppdraget.» (Hansen). militrerc styrkcr. Det f0rste slippet denne gjengen skulle motta, var fastsatt til januar 1942. gjengen var pa 20 mann, og .\faogc nordmenn har satt Jh·et Inn for A 20 mann og 3-4 trekkhunder Ia i hytte ved Storflatan, rykket ut ved 24-tiden hver b0r pa 30-40 kilo. I hringe ·nipnen•• hit. De skal bruke~ a~ nor!like hjcmn•e~t,· rker i og ventet til det ble lyst i 32 kuldegrader og ventet pa et slipp som ikke kom. Styggedalen gikk flere av kas­ kampen for 1\orge.s frlgjHrlnK . .sene gjennom isen og havnet i Ocf er strafrbart eUer nor!'k lo~' a\ fjerne Dette ble ikke den f0rste bomturen for slippgjengene. eller Ulvende ro cg noe av lageret. elva. Ved Stmmsdammen ble Uet er landMforredrri A aogl d) ty~kf'.: cllcr Nordmarka ble f0rst ansett for a vrere lite egnet til a ta imot slipp fra britiske ,.nor~ke"" myndi"hf"h•r h~· or la,rceret liag.. r. Df'n fly. London satte lenge en grense for vapenslipp til utenfor en radius pa 30 slippet lagret i noen uker, sa som gjHr dcf blir !lllraffct cltcr norsk mlllhr.r lo't', La ~· itpocn'" Uggt"! Si ikkc Ill ef mennf':~ke km rundt Oslo. Marka la for nrer bebygde omrader og veier med fare for at baret til Holmen og over S0r­ h"a du har st•U. f 'orNraret" Orrrlwmrnando. tyske patruljer plutselig kunne dukke opp. Pa 0de vidder var det liten fare nar kedalsveien ned til Sk0yen slipp skulle mottas og vapen lagres, i Nordmarka matte sendingene fraktes Hovedgard. vekk 0yeblikkelig og fordeles pa avdelingene. Derfor hadde D 13 aldri store Fordi slipptjenesten var sa krevende, ble medlemmene av gjengene sa a si sentrale vapenlagre, bare mindre depoter i Nord- og Vestmarka, pa Hei­ bare hentet fra idrettsmilj0et. Utvalgte skil0pere sto klare til a dra ut pa et kampen og Kamphaug og i selve Oslo. 0yeblikks varsel for a alarmere gutta pa skauen nar det kom srermeldinger fra I l0pet av hele krigen klarte tyskerne bare a fa tak i fa av vapnene som D 13 London om slipp om natten. Veltrente og velbevrepnede grupper sikret slip­ disponerte over til tross for at det var mange lagre med i alt flere tusen pene og slipp-gjengene som skulle fa sendingene i sikkerhet i depotet. vapen. Tyskerne var klar over slippene. Milorgledelsen ventet derfor tyske angrep pa slippene, men oppsitterne i Marka var palitelige folk som videreformidlet Kart en mangelvare meldinger om tyske patruljer. I mars 45 slapp britiske fly containere med vapen Kart var en mangelvare under krigen, bade til fredelige turer og oriente­ og utstyr pa Oppkuvflakene. Mens slipp-gjengene lastet containerne pa ski­ ringsl0p og til Milorgs virksomhet. I Norges Geografiske Oppmaling arbei­ kjelkene, kom et tysk fly, som slapp ned fallskjermjegere ned blant de intet­ det mange som var aktive i motstandskampen. Her hadde de ansatte anled­ anende Milorg-guttene. Tyskerne skj0t rundt seg, men slipp-gjengen klarte a ning til a ta kart med hjem for bretting pa akkord til ti 0re kariet. Noen komme seg unna og fortsette med vapentransporten ned til S0rkedalen. ansatte fikk imidlertid ordnet med a fa utlevert ca. 400 Nordmarkskart for Den tyske Gestaposjefen, Siegfried Fehmer, sa etter krigen at det tyske sikker­ hjemmebretting, underforstatt at kartene ikke ville bli returnert. Kartene ble hetspolitiet meget godt visste om slippene i Nordmarka, men det «hadde ikke brakt videre til ledelsen for D 13 i Milorg. styrker nok til a kunne drive regulrer krig i Nordmarka, og det nyttet ikke a sette inn vanlige avdelinger fra . De hadde ikke trening til a se Vapenslipp februar 1945 forskjell pa partisaner og vanlige t0mmerhoggere, fiskere og turfolk, og kunne Inn til varen 1944 hadde D 13 bare mottatt fern vapenslipp, ved Harestua og ved bli lurt til stadighet. Dessuten kjente jo dere terrenget og kunne trukket dere Drammen. Samme h0st kom det flere slipp. til bake over store omrader, stukket dere vekk og lurt oss i bakhold.» Dette viser Vinteren 1945 0kte vapenslippene fra England. Da ble ogsa Marka brukt et funn etter krigen: «et tysk kart der Nordmarka var paf0rt f0lgende tekst som slippomrade fordi D 13 hadde sa stort behov for vapen og tyskerne pa tysk: Kontrollert av britiske styrker!»

8 9 Katnosa-basen MOTSTANDSGRUPPE PA GAUSTAD Proviantlisten Den siste maneden f0r krigens slutt 0kte be­ av Are Saastad 200 kg godt sm0r, 800 kg havre­ hovet for vapen og trening av «gutta pa skauen». D 13 bestemte seg for a Iegge en gryn, 200 kg byggryn, 200 kg suk­ - Det var naturlig at det ble organisert motstandsgruppe pa Gaustad. Mange base ved Katnosa. Basen Ia nrer Oslo for ker, 1800 egg, 80 kg p0lse, 100 offiserer var arbeidsledige i 30-ara, og endel jobbet hos oss. Etter krigen transport av mat og utstyr, og med viktige kg mysost, 60 kg gaudaost, 60 kg gikk mange av dem som hadde vrert aktive illegalt, over i den·norske hreren. retrett-muligheter mot Jevnaker og Adalen. roquefort, 600 kg rarekj0tt, 1500 Var gruppe hadde kodenavn 13-1-13 og var i aksjon gjennom hele krigen, Der kunne vapentjenesten ta imot fremti­ kg klippfisk, I 000 kg danske- fra 1940 til 1945. flesk, I 000 kg sa ltet tunge, 7 kas- dige slipp. Erling Nilssen forteller at Gaustad ble trukket inn i krigen allerede i april­ Karene som ble innkalt til basen, matte ser hva lkarbonade, 200 kg t0rr- dagene 1940. ordne med 14 dagers ferie pa arbeidsplassen. melk, 5 kasser vikingmelk , 2 kar- - Ved et av de f0rste flyangrepene pa Oslo ble den gamle gartnerboligen og «Holmenkollbanen hadde stortrafikk: Svrere longer fyrstikker, 2 kartonger et hj 0rne av gardsbruket truffet av en bombe. Bombingen begynte pa Ulleval karer med ski og bugnende ryggsekker trap­ kaffesurrogat, 2 kartonger teer­ Hageby og gikk i rett linje opp hit. Gartneren og kona hadde gatt i kjelleren pet opp i et slikt antall at enkelte passasjerer statning, 200 kg gmnnsakmel, 2 da flya1armen gikk, og greide seg fint. matte dra pa smilebi'tndet. Dette var nesten tonn knekkebmd, kjeks og vaske- for frekt.» artikler og 35.000 sigaretter. Gaustad heldig stilt Vapensjefene rekvirerte mat for !50 mann Det var ellers ikke trefninger med tyskerne pa Gaustad.- De sparte sosiale insti­ for 2-3 uker. Nrermere 12 tonn mat ble sendt medjernbanevogn til Stryken og tusjoner i en viss grad, sier Nilssen, som allikevel kan fortelle at R0nnevig fraktet med hest og slede til Milorgfolkene ved Katnosa. St0vler og klrer ble sykehus i Bod0 ble rekvirert som militrerhospital, og de fleste pasientene fraktet slik at karene kunne ligge ute i marka for a vrere klare til a ta imot derfra ble sendt hit. Heldigvis fulgte ogsa personalet med. Dette gjorde situa­ slipp. sjonen mindre akutt. !mens nrermet tyskerne seg. Et vapenlager ved Kamphaug ble tatt, likesa et - En annen viktig arsak til at det var bedre pa Gaustad enn mange andre annet pa Sk0yen Hovedgard med vapen til 160 mann, og flere Milorgledere steder, var jo at vi var i stand til a produsere nesten alt vi beh0vde under ble arrestert. Tyske styrker rykket mot Fyllinga, men trakk seg snart tilbake. krigen pa egen hand. Vi hadde 250 griser, 90 storfe og 15 hester, og gart­ Nyheten om den tyske kapitulasjon kom 7. mai kl. 1500 og senere pa neriet produserte ogsa store mengder mat. natten kom beskjeden om at ogsa tyskerne i Norge ville kapitulere. Neste dag Erling Nilssen var selv ansatt som utepleier, og hadde ansvaret for ett av avmarsjerte nordmennene fra basen ved Katnosa. En fredelig hverdag kunne de to store arbeidslagene som s0rget for oppvarming av sykehuset under hele begynne. . krigen. Sentralfyren slukte 20 favner ved per dag vinterstid. Omfattende motstand Alt motstandsarbeid foregikk om kvelden og natta. Den siste krigsvinteren var det flere nattlige militrennan0vrer pa ski i Nordmarka. Nilssen var aldri med pa a ta imot de bemmte slippene fra fly, men !itt tobakk fra England vanket det allikevel. Dette var kjrerkommen «bel0nning» for den hemmelige innsatsen. Noe av det mest hemmelige var vapentreningen: - J0ssinger i politiet organisette et system med tilsynelatende tilfeldig plassering av kasser rundt omkring. I disse kassene var det vapen og ammunisjon. Vi hentet det hele under svalgangen mellom BM og CM og drev pistolskyting i kjelleren un­ der den gamle D-bygningen. Etter 14 dager kom uniformert politi og hentet kassene igjen, for a bringe dem til et annet avtalt plasseringssted. Dette !dylliske Katnosa, rundt vannet lt:l foregikk om natta, og skulle det bli oppdaget, var dekket at kassene var baseomradet oppdaget av politiet og skulle beslaglegges. 11 10 - Dette gjentok seg under hele krigen. Etterhvert fikk vi de engelske sten­ Men ikke aile pa Gaustad var like fullt til a stole pa som den kvinnelige guns. Nilssen husker han ble flink til a ta geva:ret fra hverandre, og for legen. Forvalteren var kjent for a va:re «brun». Han gjorde aldri noen eksempel skjule det i buskene. vondt. Men deter klart at motstandsfolkene pa Gaustad matte va:re forsiktige. For her var storfolk ogsa. En av assistentlegene pa Gaustad ble medisinal­ SanitetsoppllEring direkt0r for tyskerne! Men det var sa:rlig pa sanitetsomradet Gaustad skulle komme til a bli vik­ En trist ting husker Erling Nilssen sa:rlig godt. En j0disk psykiater som tig. Det var mange dyktige diakoner her, og sa:rlig husker Nilssen en som het het Bernstein, hadde blitt advart om at han matte va:re pa vakt. Men en dag Sinnes. Sinnes skjulte blant annet motstandsfolk i katakombene under Gau­ fikk han telefonbeskjed fra tyskerne om a m0te et sted i byen. Uten videre ble stad ved flere anledninger. han tatt, og sendt til Tyskland. Han kom aldri tilbake. -Vi arrangerte kurs for sanitetspersonell, 20-30 fra byen om gangen, aile - Bernstein var en storartet fyr. Han gjorde mye for pasientene, og han med dekk-navn sa vi ikke skulle mpe hverandre. Til a undervise brukte vi brakte med seg mye nytt til Gaustad, minnes Nilssen. - Det var et fryktelig spesialister fra Ulleval. Den teoretiske delen hadde vi lokaler for pa DM. tap. Oppe pa Gaustadhytta gjorde vi de praktiske 0velsene; lagde sykebarer og la:tie sarforbinding og liknende. Fagforeningen Det var stor aktivitet. Gaustad-gruppa hadde for eksempel med distribu­ Nilssen har va:rt aktiv i Gaustad personalforening i aile ar. I 1929 var han til sjon av illegale aviser a gj0re, en risikabel aktivitet. Og pa gamle DM - som og med formann. Men under krigen Ia foreningsarbeidet nede: fungerte som sentral for mostandsarbeidet - hadde gruppa innmontert en -Duma huske pa at det ikke var noen normal til stand. Jeg tror unge mennes­ radiomottaker i et skap. Det var stadig agenter og andre innom og lyttet til ker idag har vanskelig for a fatte dette. Vi matte rett og slett holde kjeft og London. f0lge tyskernes diktat- og vente pa at krigen skulle ta slutt, forteller Nilssen. De siste tre arene av krigen sov Nilssen alltid med ]add pistol under Og krigen tok slutt. For fagforeningsmannen og motstandsmannen Nils­ hodeputa. Og det manglet ikke pa farefylte oppdrag: sen skulle maidagene blant annet bety et spesielt m0te: I 1944 fikk Gaustad-gruppa beskjed om a flytte et hemmelig vapenlager - Etter at var avdeling hadde inntatt Frognerseteren, og deretter den gamle fra Helseradet i byen til en bolig i Holmenkollen. Det hastet, for det var krigsskolen i Radhusgata, der hadde hatt sitt hovedkvarter, ble jeg mistanke om at lageret ville bli avsl0rt. I en slik situasjon var det bare a Ia det postert som sanitetsmann pa Bygd0y. Og en dag fikk jeg en av de nye sta til, og i turutstyr og med dekkhistorie om fellesutflukt til Marka, hentet fangene pa Grini til behandling med darlig fingre. Det var noe kjent med 20-30 mann med ryggsekker vapnene og tok dem med pa Holmenkollbanen. han, og ved na:rmere ettersyn sa jeg at det var tyskernes forhatte LO-leder. - Det hele var gjort pa en kveld, og ingen fattet mistanke. Rollene var byttet om, de som hadde va:rt undertrykt i fern ar, kunne na se sine tyranner som fanger. Men ikke aile. De nazistiske legene ble bare Seiere og tap forvist til Lofoten, og fikk f01isette a praktisere der. Samme aret fikk Nilssen alene en viktig oppgave, hvor viktig den var fikk - Som om det skulle va:re straff a bli sendt til Nord-Norge! Nilssen, som han f0rst vite senere: selv er fra Steigen i Nordland, fant det ikke rimelig at nazister ble dyttet pa - Det viste seg at det var planlagt en omfattende sabotasjeaksjon mot hans gamle landsdel. jernbanen for a hindre tyske troppetransporter. Til a sette dette i verk var det utkommandeti mange fra Sporveien, banemannskaper. Klokka 6 kvelden Viktige lrerdommer f0r ble jeg kontaktet for a skaffe 30 sykemeldinger til Holmenkollbanefolkene Tror sa Erling Nilssen at la:rdommene fra krigen huskes i dag? - innen neste morgen! Jeg visste ikke da hva det gjaldt, men vi var trent opp - Nei, jeg tror ikke deter sa stor interesse for dette na. Ungdommen ser ikke til a utf0re ordre og ikke stille un0dige sp0rsmal. hvilken betydning krigen hadde for Norge og oss som var med i den. - En assistentlege pa AK var med i gruppa var, men han var ikke a treffe. Men kanskje vii Nilssens fortelling gj0re det hele !itt mer fattbart for Kona hans var ogsa lege, og jeg matte ta sjansen pa at hun var infonneti enkelte av oss, vi som er blitt vant til a se pa tilva:relsen som vanskelig den om sin manns aktiviteter, og til a stole pa. Jeg gikk til henne og forklarte siste uka for l0nningen. situasjonen, og hun ordnet med aile sykemeldingene. Og sabotasjeaksjonen Erling Nilssen fikk kronprins Olavs deltakermedalje etter krigen, og den ble ogsa heldigvis vellykket - dagen etter sto jernbanen overalt, forteller fortjente han i h0yeste grad. Nilssen. Fra Her og Nil, internblad for Gaustad sykehus, me 2/90. 12 13 EPISODER FRA l\10TSTAND UNDER KRIGEN Jeg flyttet mesteparten av tiden mellom Gmnland og Holmenkollen. Se­ nere skulle jeg komme tilbake til Vinderen, og det var en annen anledning­ av Gunnar Sensteby det var faktisk en dramatisk historie. Det var sa at Birger Rasmussen og Viggo Akselsen fra Oslogjengen ble overrasket av en Hird-patrulje, statspoliti med Jeg trodde Vinderen historielag var et lite lag, sa jeg sa meg selv sitte borte i maskinpistol og fem-seks Hirdfolk med gevrerer. den ene delen av stua og snakke Iitt hyggelig i stua, og sa kommer jeg ned her Hva skjedde med en slik patrulje? Jo, de spurte ikke, men de skj0t, fordi og ser en sa mektig masse, det ma jo vrere litt av et historielag. Da jeg sa det de skj0nte at disse to vek unna. De hadde kommet inn i en gate like bortenfor til fruen over der, sa hun: "Du ma skjerpe deg" . denne bensinstasjonen, og plutselig sa kommer denne patruljen etter. De tar For a ga rett pa sak, sa er det jo klart at det var mange ting vi kunne ta i pistolene sine begge to, og de fors0ker a komme inn i en oppgang, men de rna l0pet av disse fern arene for femti ar siden. Det er mange interessante ting bare ta opp kampen med disse atte. To av disse tar opp gevrerene og skyter. man kunne komme inn pa, men jeg fikk beskjed om at jeg skulle holde meg Ramussen, han skj0t ned to mann, men sa fikk han et skudd rett gjennom !itt innen ornradet. Da vii jeg begynne med en liten sak. Vi har sett bensinsta­ brystkassa. Han holdt pa a stupe, men han greidde a holde seg pa bena med sjonen pa Vinderen som na er stor og flott. Er det noen som husker den i dette skuddet rett gjennom brystet. Sa skj0t Akselsen ned en annen, og der­ 1942? Da var det ikke mye bensinstasjon, det var et lite hus som holdt pa a med stakk de av. Rasmussen gar ned i gaten, klatrer over et gjerde og far falle sammen. sluppet seg ned. Deter ganske utrolig, men han slipper seg ned pa en vedsta­ bel og sa far han stavret seg tit i gaten, og der kommer en varebil. Sa sier Akselsen: "Kjm opp til Svenska R0de Korsets sykehus", der hadde jeg litt kontakt. Sa tenkte de: Der rna vi kunne fa hjelp. De kommer inn, men sa er det klart at det var gitt beskjed over hele byen: kommer det inn folk med skuddsar, sa skal det meldes til 0yeblikkelig. Hvis ikke kunne det bli en streng straff, d0dsstraff. Dade kom dit opp, sa kom de akkurat til en lege som var sa skremt av dette her, at han torde ikke ta imot. Jeg forstar hans redsel. Sa visste de at pa dette sykehuset hadde vi en liten kontakt, nemlig vakt­ mesteren, det hadde de h0rt fra et eller annet sted. Sa kommer han til stede. "Kom igjen," sa han, "jeg skal fa dere vekk herfra". Sa kj0rer de i full fart til Tor Viggo Wideme oppe i Holmenkollen. Det viste seg at Rasmussen la for d0den. Han ble vaket over av Solveig Wideme, sa han kom seg savidt. Hun vaket over ham dag og natt. Sa tenkte jeg som sa, at hvis Gestapo kommer til R0de Kors, sa far de greie pa dette her. Jeg sa til legen at na er vi n0dt til a flytte han. "Nei," sa han, "du kan ikke Vinderen bensinstasjon j@r krigen flytte ham". "Jeg vii heller flytte ham og at han d0r pa veien enn at han skal komme til Gestapo og bli torturert der, sa vi flytter ham". Dr. Hagel steen kom hver dag og pumpet ham og faktisk reddet livet pa ham. En Mercedes ved Vinderen bensinstasjon Hvor skulle man kj0re ham na? Solveig Wideme matte ikke vite hvor vi Hvis dere hadde vrert der i 1942-43, sa stod det en liten gra Mercedes der. dro, men jeg fikk fra en annen kana! h0re om Kapteinsgarden pa Vinderen, Minste type Mercedes, den var min. Den hadde en carbid-generator bakpa, bygd av kaptein Heyerdahl-Larsen i 1923 . Der bodde Else Stenvik. Hennes som kjmte pa bensin. Den er ganske utrolig, men jeg begriper ikke at ikke en mann satt i Tyskland, som Wideme. Mennene satt i Tyskland, men de stod pa. eller annen, statspoliti eller et eller annet, reagerte da han sa den bilen. Det Sa ble han overf0rt dit da, vi matte ta han i en bil da - da var han nrermest var jo ikke sa mange som kj0rte bil, ytterst fa, menjeg tror de dmmte ikke om d0ende, Han skulle heist ikke flyttes. Der ble han tatt vare pa av fru Stenvik at dette kunne vrere en med et falskt nummer, falskt alt sammen. Jeg tror de som vaket over ham, 2-3 netter igjen, og sa oljet ham og pakket klrerne. tenkte det ma vrere en nazist, som har bil og som kan kj0re, eller kanskje det er en politimann. Jeg bodde Ienger oppe i Slemdalsveien.

14 15 lnnkalling av fern arsklasser en av disse Hird-patrul­ Jeg skal ga over til 1944. Tyskerne hadde jo na tapt,_v i sa et lys i tunnelen, na jene. Vi gar opp og laser begynte de a snu. Pa denne tiden sa hadde det jo gatt fantastisk ut over Hitler oss 11111. og hans soldater i Sovjet. Men Quisling-regjeringen fant ut at nei, dette skal Da fikk jeg en liten vi da v::Ere med pa. Vi skal da skaffe soldater vi ogsa. Vi skal fa mobilisert overraskelse. Jeg hadde 75.000 mann. jo trodd, na slenger vi Disse 75 .000 som na skulle inn, det var 5 arsklasser, arsklassene 18-19- skoleveska, to minutters 20-21-22. Det var ganske fantastisk, det er fryktelig mange. En arsklasse i lunte, sa tenner den, og sa Norge dengang, vi var 3 millioner mennesker, det var 15.000. Na for tiden er gar vi. Mender var detjo en arsklasse 22.000-23.000, og man merker jo over hele landet nar en ars­ tyve mennesker som ar­ klasse blir tatt inn. Og her skul1 e det tas inn fern arsklasser. beidet overtid. Vi kunne Man kunne nesten ikke tro dette var sant, at Quisling-regjeringen ville ga ikke ta livet av aile disse, inn for det, men de gjorde det. Og de mente alvor. Nede ved Skiensfjorden det var ikke mulig. Vi var var det en i::Erer som sa til et par elever: "Ikke meld dere." Det kom for 0ret til ikke der for a ta noen liv Gestapo, og han ble stilt for standrett og skutt. Dette var alvor. Man matte tro vi. Jeg tenkte, jeg er n0dt dette kom til a skje. til a gj0re noe, sa sa jeg Man fors0kte via London radio, somjo kom hver kveld halv atte, a stoppe til Gregers: "Sett veska innkallingen. Radioene var inndratt. Jeg kan tenke meg at pa Vinderen har det der, tenn Junta, sa rar vi sikkert v

16 17 Da var den jobben gjort. Deter klart at det ble mye brak i gatene, men deter DEN ILLEGALE PRESSE klart at for holdningskampen var dette vel dig viktig. Det ble jo spredt av den av Finn Holden illegale presse. Hva skjedde sa? Jo, det var en maskin igjen som vi hadde glemt, og det var H0sten 1941 ble alle ra- . . hullkortmaskinen oppe i Norske Folk. Der ble det 0yeblikkelig satt vakt; 4 mann rundt maskinen, for de tenkte na er jo den gudskjelov berga fomvrig. Men vi fikk ny ordre at vi skulle ta denne maskinen. Vi var jo under ordre fra ;:!ff~!,::~~~~~~ Radioapparate ne inndra s 0 England. Pa denne tiden sa var det overf0rt faktisk talt til sentralledelsen for 0 0 hjemmestyrkene. Vi sa vi far pmve denne maskinen. holde radioen. Hensik- I u· ,. Ak . A'. 'R 8: . : ... ten var a hindre folk i a ;· . . j . Igjen var vi avhengig av en hjelper. Vi matte opp pa taket, vi skulle ta lytte til de norske radio- denne maskinen. Hjelperen var vaktmester i kvartalet der Akersgaten gar ned I S0, _..~r, _: .~ - ce[, OU ._.rerum. sendingene fra BBC og .' ·. · ,-· -fi :· ~ · ~:/ > .' ~ : ~"':' :~· "' ';, , : •;;<- ~ . '~ '.i:"tj -;;,;;~;,~_ · \ , Grensen, Pilestredet, Citypassasjen. Han sa "Du kan komme ned i min gard" 111 andre frie radiostasjo- >, aV!Ser S0ffi dder av a pJoarolor ik kc ljernes Ira lnndra apparatet Oil; slrafle overtre­ Sa Ia vi inni spi sesalen denne ladningen, ca I 0 kg spesialsprengstoff, hurtig­ SkfeV aV nyhetene fra lorretnlngen ellor verk.!tedet. Bu deren. Del vii o.erllg bU brukl beter. sprengstoff, for vi hadde fatt f0lelsen av at i den nbygningen der sa var det London stort sett uten Aftenposten 10. september 1941 noen sv

18 19 avis skrev «Avisen er ikke din!», en annen «Bladet er ingen museumsgjenstand. avisene. Samtidig begynte Ladet sirkulere.» Men arbeidet var livsfarlig, hundreder ble arrestert, mange «London-Nytt» a komme ut et ble torturert, henrettet eller sendt i konsentrasjonsleir. par ganger i maneden med en Okkupasjonsmakten svarte pa de illegale avisene med en forordning av 12. landsutgave som ble spredt i okt.l942 som sa at «Den som ( .. .) stort opplag. I februar 1944 rullet Gestapo 4. driver propaganda for en fiendestat eller som fremstiller, skaffer seg eller opp store deler av den illegale utbreder meddelelser eller andre ting som skader norske interesser, eller presse. Nazikilder oppgav at 5. avlytter andre enn tyske eller under tysk kontroll staende radiosendere, ( ... ) 13 1 personer ble arrestert un­ straffes med d0den, i lettere tilfelle eller nar formildende omstendigheter fore­ Jigger, med tukthus eller fengsel. » der aksjonen, sannsynligvis var det flere. Herlov Rygh, Ellen «London-NyU» Jacobsen og flere andre var al­ lerede tatt. Herlov Rygh d0de «London-Nytt» var sannsynligvis den st0rste av radioavisene. F0rste num­ etter krigen av tartur og pakjen­ mer kom ut allerede 15. september 1941, fern dager etter at radioene ble ninger under fangenskapet. inndratt i Oslo. Den begynte i en privatleilighet i Munkedamsveien, flyttet til «London-Nytt» klarte a fa ut den gamle brannvakta ved Dornkirken, senere til Snar0ya. l nesten 400 dager ialt 540 nummer i et samlet klarte «London-Nytt» a komme ut hver dag, ogsa S0ndag,julaften og nyttars­ opplag pa rundt 1.5 millioner! aften. Opplaget begynte pa 500, passerte 2000 ved arsskiftet og fortsatte a stige i 42. De f0rste arrestasjonene komi februar 42, og mange av medarbei­ derne matte flykte til Sverige. «London-Radio» Den tunge gang med radioene De fleste illegale avisene ble En av de mest aktive, Ellen Jacobsen, ble etter hvert alene igjen og flyttet virksomheten til Herlov Ryghs villa pa Holmenkollen, senere til en hytte i trykket i byene, srerlig i Oslo, Holmenkollasen. En kveld i juli 42 kom en av medarbeiderne med melding der forholdene var minst gjennomsiktige. Pa landsbygda var det flere radioer, om at flere medarbeidere var arrestert. «Aile bevis for illegal virksomhet matte en st0rre del av folket h0rte pa London, og nyhetene ble spredd fra munn til fjernes 0yeblikkelig. Fra hytta gikk en bratt skraning ned til et lite tjern. Her munn. Men noen Oslo-aviser hadde som parole: «Send avisen videre i ret­ ble meget av materiellet kastet i vannet.» (Luihn) ning fra Oslo! » Redaksjonsstaben i «London-Nytt» trykket ogsa avisen. Stensilene klarte En annen star radioavis, «London-Radio», brakte i tillegg til nyhetene ogsa bare 2000 trykk, slik at det ble alltid skrevet dobbelt sett av stensiler. Avisene kart over utviklingen pa krigsfronten med kommentarer. Avisen ble skrevet ble fraktet med sykkel ned til Ris, eller med nattvognen nedover fra Holmen­ og trykket i Oslo vest, men s0kt distribuert f0rst og fremst til Gudbrandsda­ kollen selv om vognf0reren ikke hadde tillatelse til a tamed passasjerer. len og Telemark med posten. Da postsensuren ble for omfattende, matte avi ­ Rundt 40 av medarbeiderne og distribut0rene ble tatt den gangen av Ges­ sen innstille. tapo. Men nye kom til, og «London-Nytt» flyttet videre fra sted til sted og havnet til slutt i tarnet pa Ris kirke. Kilde: Fritz Lund arbeidet i Tanum bokhandel i Oslo, men var ogsa kirketjener i Berg, John : Okkupasjonen i Oslo, temahefter om byen var, Oslo 1995. Ris kirke. Her ble det innrettet lokaler i tarnet for «London-Nytt». «Den opp­ Luihn, Hans: De illegale avisene, Oslo 1960. rinnelige oppgang til tarnet var dekket til, og et innf10kt system gjorde at man Luihn, Hans : Det fjerde vapen, Oslo 1981 . kunne komme opp i tarnet uten a ga den vanlige veien. Om kvelden kunne man ikke bruke lys, og nattestid matte folkene ta seg fram sa godt som mulig i den m0rklagte kirken.» (Luihn) Nyhetene fra London ble tatt opp via radio pa diktafon, avisen ble skrevet pa stensil, daglig trykket opp i opptil 5000 eksemplarer og distribuert fra tarnet i Ris kirke. I 1943 utnevnte Hjemmefronten Herlov Rygh til pressesjef for de illegale 20 21 ---

L . ~R I -~ EU3 :; A).J :i. ~lyh < t8_!1~· r ?(/fj..9_lil!. . · . ~~-'.~ria: :E ul r.:ll'·i ~ ::-ar be :it U .-~ _6_ ~ og :Sng.ta.-:.0. ::x: .,a:pe!l-st1llatand og fteO.sCet1n~ei.eene or snart FRA EN «ILLEGALIST»S LIV P A VINDEREN ~ ~ ~:.:~~ , ; . ~·~~·:~,'; ;;',_ s o : \ ~:~ :c.1~r t·:< C:~'·~r~~~.~~ l :~i ~,: -~ r t~~~~:ru;:~ ~ r :~t :~t :~~ 1 ~~r~~;::i~ ~~":,i,t ' '" UNDER KRIGEN . t ; . · ~,.:. 1 ~~-~;:!. l :.• t·.• ..r::~ : r.1. -~c; · assene. Alliert.e,' fl:: :"r!. ltAl19. ot~ttet l.gar operasJ1 o?lene. •red roft1ee . rui.~r.a p mbt tyli e troppa;one6Ilt ras·j nna r vl'd ~jlr;; l.a, - .'!usoie'ce . t~ for a fylle oss med frykt, brant det i oss for a gj0re noe for landet. Vi visste ar ha.r rvddet l oo.':m e.v· Dn!la,us · 'ledre 1 ~~ on til et uun:··t 2o!t":tgj#x'.es. ~ ruine. »s::.c divis:Joner s~ ti1l,.Ll&ar o ' ~j e:I!pet seilrne-u med tys .:e rne i dette a.-o'Q%!1tt, ruir g&.tt · Vi ble enige om a etablere en hernmelig avis, det var en av de motstands­ over. t 1l .=sser;;e , Rus .se · ~e ha:r 1 de siste 5 daP.-er satt over 300· o.oo ;oami ut a.v suillet 1 ·faue­ oppgaver som var enkelt a starte opp pa egen hand. Sa kom det en forordning e r , f~l;J. • 6g ' J:4pl ~s f ·drar1ugede·.:· her! i nnbef attet rw:mnere . - Ruas!lne hai hat_t· n,.v fra"'5ang .. ll og J . f or lia,J:s ,iaw'! •. - Xilen ·l.imriieHe:r. de ks ce.' st)'r:ne sari 'a.nsl'as til 35-40 ooo C!allll vSI l~rd!J& jraJ1gt saz;>en pa at l 5 .~;m b:.:ed t «KRIGENS GANG» hadde avisredaksjonen sin pa mange steder. Nar noen om r 6.d~ 'og de be&~•nner na 'a 1oyerg! se;;. under· dsn·veldige artitlei~liislo:7~n~~; lwui.dis: ~e · tropp11r i distribusjonsnettet ble arrestert eller etters0kt, matte vi flykte i all hast. En ~ g~tt orer olve. 15~ .fta: .'Rou.en · og "o ritie'~e · et:yri': er .he.r gatt-oy:~-i v~d . Vernon eHer im fram- · . ry'-c:fng pa 65';m .,;. 6 t 1ll!er ~ .' Tye':.e trlins;Jort!::olo'l!'er og ut s tn: .oplagea ':Pe '{eri'lieiden av elvli og gang vi pa timers varsel matte flytte fra en villa i Slemdalsveien, m0tte vi pa bl'ir sta dig a:'l'!:ret>e t · av jagerll:•. Allierte · fly gjorde 10rdag ·1j o.oo::utfall or; '5anbet : transport veien ut tyskere pa motorsykkel, som Jette etter huset for a ga til arrestasjon. !!:_o~ o;mer helt ina 1 B"l gia og T'hot~ JaJ!:ere .sen•·:e t ll1rdsg' over 6o . ferger tuile ;;,;· soldatett •'t'orutea 4. s t~rr e a ~r. 1o eon ble 'bru'!:t Hi' ·overlarten over elva,· Tyilk~ Redaksjon og trykkeri hadde vi i Tennisveien og i lang tid pa et guttevrerelse cr:\.e:~:e;,~i-ni:"tn~':il-~~~~ri;.-f~-~"'>~:~:~;Jit"'t.~a~~~- <>_~.r · ~A~~.~J,oQ , . .. jagerfl'Y' ble s ,-:utt .,ell ' fted&g ', 13 · fl:vpUa• el"'lrre tro?ooslilr.l'i,ger a· a·et.-1 (IJ!rt.de t mot grensen, &t, 1 · elags!.."ip o~ ·3oo fly .e overgir· eeg mest redde for, var norske angivere som kunne infiltrere avisens distribusjons­ Dl ~ r, .b E! t .rB:;~ t~ .i.: ·.· ·""' fT8.n::t ir¢r·: . - De 'Ga.hlla ':Oni: ti1 l;'llrla . fred,ag' if't~n og blc mot tiLt t med' ttor jubel . 'Vndar .'eri 'tic '.egud.iitj'e:'lestEl'··i "llotre-DanMf :-ir":en ble det' forU't o.:et et attentat mot de ledd for a utlevere dem til Gestapo. De frerreste av oss kjente etter hvert Gq\ll.).e ,, 'i -7-e't . ei.. i:ias lnge'vm" s~ ill et op .f ra ge.iJ.arieL Ge:~ dar:lndag et an.:;rep \lS Pt!r1e rr.ed .apren;; og br~nnbaooer . .. ~n:ei e.J. . E iseril)o w ~r hai bes¢1ct Paris offisielti for a be. lllJ!Ih 'med general K>!lli!;, !:o01g IIS.:•:on Avisen samarbeidet med den illegale Presseledelsen, som vi m0tte med bar sendt et ~l'a.f:U asjm1 eteleg r at.l Hl o;e:>e ral:"•l1seo1hor.er .1 anledl).in€' av d.e a,\:lierte troPJlero papirposer over hodet. Vi s0rget for a distribuere kamp-paroler og holdnings­ frarnmarsj • . - : tr9d8g.~BJ;Ig,.ep ' · 500 bO'll'befl:::r fra' It.llia,' . ~ljem~ ~ P~l!t.. og r TYa: land, O:att ~il l.0'rdag angre)? RkF 0pelfa'br11.7··cene ' i Rnsselh~im og Darmstadt.. }!o$quitos I!JI€t'6P :9Arli::l. og skapende opprop som via mange ledd ble overlevert fra Hjemmefrontens la ut llli'1er .27 fly . s~il;les .: L¢'ra.Bg B.llgl'op· i G.Jer. store . fly a tyr} ,~r . o+ji:¢!;:L 1· !-ya~~lB' •-' · • 'i>l .a·. i Rur.r , Ge15s:cl':1·rchen; Lud.vt-gsb:aven, l!ihrich "0{; SnJ.zbargen_S~n. tt· Berlin og Den tiden hadde vi det travelt med a sende ut flyveblad og bygge opp var del Hamburg og la ut :oiner . ' . :. . · · av motstanden mot mobilisering fra redaksjonen pa Vinderen. Det var aksjo­ S Fl·an·':' ri ·;:e: An:ef. i ~s.ns .e Gt· ·r ·:1:- r :1ar· s:robret-" -:Eri eJ1Con. ved.,49n :·1 taiisns :--:o gense, -6oJ'll1 V tOr Turin, Hel~. o'"r "-de t r,el le." Br iancon og Rhone er · na renset f qr t :rs'cere :r 0.,-e Se.voyen her fri­ ner pa mange plan for a hindre mobiliseringen. Til sist ble den oppgitt. s ··:arene n~ .~ i U fulLs hi11d.ig herr edebl'!e a t de 1:: -:e beb~v- er noSn .. (lp~~i;~ !t: h jelp. J.mer1~.-:11.ns! ~ e styr :.:or har Ctrobr e t. ArleeJa,vigno:-l og Can?entres og ry~: · :e r op 'iJenile:t. Rhone'i.l'\len, Toulon er be­ Vi var godt utstyrt. Stensilmaskiner og diktafoner stjal vi fra kontorer i fri dCi FlV fra.ns·.c t r op::Fi r . Det fore g~.r opr ens -=.i ngsa.:;s jonar··ve4 tl.arseil.!.e tvor t ·r a~~e !canon­ byen, og radioer bygget vi selv pa Vinderen og stjal fra tyskernes lagre pa :;;t.il l in.;o r so."":". .:-.11:u or i vir "so:fl.he t er angren.::t av allierte fly, Tya -:- e eolCa.t~r og sivil.eunhed£ .. ,.;lin EO\,))": e- :- r j. _: t ov~. r i~ re lsen til S]:'A nia bllr ::.v·,:~'f.l~c.t o ~ i:J.tc rr.ort. :a.lt :!~!' det nU tatt 23ooo Hippodromen. De norske vaktene lot oss vanligvis stjele uten a sp0rre. Sma fa:.·Lt:~l- i S ?'T.:~:l · Ti e , =. 12.ndt df."rt! flsru 7oA.ri:.1;o;;r sc: -~ ar ut::.e.lt til "siv1J.'1 t Jcqf'sta . 6 tye'-:c reserveradioer hadde vii en maurtue ved en hytte mellom Lillevann og Vok­ s :-: io sa.·: ,: ;- .-:- ~ t: ::.1 ! ~:,.~1l ~ ~-t1 ::av-nar er L ~ t e:- ~ert . - ~'l· i~ : · e.re':l e har ·:-c:::rt d:. f l ~· re bver .f'rs. Car­ cas ~ ne ~ -..· til dt.:· ·~ :::; ·r·.· i t. s is ·:~ gr.}nst=- 1 ...- o:::- :i ~ ·1 P...J. 1.~ t t:1. ~1 1 l ?.ndet s :02 til .:;us:-~ t . senkollen. Bilen var gikk pa karbid, men vi fikk ogsa bensin som ble stjalet ~t.=t.l i a : P o l~~.,., o .;.!. ~;. J i ~~: ·.G ·.-: t:- C? '..:'t:·r =v':.. ·e:- ::! C'.rdovi:.r fra ~A'e' tauT ce l YF... ln:ii~ · :o t ropyer "!".ar fra tyske lagre. Vi ble tildelt vapen, bade stengun og pistoler. Vi hadde falske -~ ·g:;t t. '.'! -::~ .; (· ':1C\' ·"'kJ.:& r·· 1 r etni il& c'' 3lb0rF.;:e. , sc.~ .!.i b~C l' i den t·fs.:c li.o·:. -:..: _,: IW9.rslir.,1on . . ~l .li art. e• fl·: i.t~r iL~ - _ :rn p tft ::anrrrmi'-.asjoner ::>; :-:stfur s vn;:-Gst illin.ter !. S.L::~:.::. -r'.. ~ :-q :. r ,"?.; ~ ::;:~ G r~ legitimasjonskort og grenseboerbevis som gjorde at vi om n0dvendig kunne ::1 U: l i :x I tn.t in o~ Ju ~~r:sla': i e . bevege oss pa 0stsiden av Glomma mot Sverige som var forbudt omrade. Ski og staver hadde vi gjemt inne mellom tette grantrrer ved Banntjern hvis ll f~ -13. ::: 1a. r-;; ::iL\1. :53.1WS .A i'I :;: ~ 7ID~B $ :i'R.Al:S : :_: a~ L~s·r DJ'.N 1R.~ tORS I:TIV . 22 23 vi ble etters0kt og matte komme oss fort avsted. Mange som var med oss, SLAGET I TRYVANNSKLEIVA matte mmme til Sverige for ikke a bli arrestert av Gestapo. Vi mistet Jens Christian Rolfsen, som bodde i Tuengen aile. Han var lenge En s0ndag i mars 1942 troppet noen utvalgte typer av den sakalte smahirden med i avisens ledelse, men klarte senere a komme seg over til England, hvor opp i Tryvannskleiva og ville stoppe treningen. De ble m0tt av handfaste han fait. · karer som ikke fant seg i overgrep fra slike undermalere, og det.utviklet seg til Det var illegal innsats d0gnet rundt, maned etter maned. Vi f0lte at vi var i regulcert handgemeng. felten hele tiden, uten pause. Heldigvis var vi unge og tenkte ikke mye pa Smahirden matte trekke seg tilbake, men de rekvirerte forsterkninger. risikoen. Vi diskuterte om vi ville klare a motsta tysk tortur. Vi kjente til det De forskanset seg i Tryvannsstua, hvor de kikket forsikti~ ut av gluggene. fordi noen av vare egne var tatt og torturert, men de hadde klart a holde tett. Fjesene forsvant hurtig ett for ett for regnet av sn0baller fra virkelig irriterte De modigste var vare foreldre. Avisarbeidet foregikk i deres hjem, og de slalamgutter. forstod risikoen. Men sa troppet storebror hird opp sammen med statspoliti i ganske anse­ Men vi ble godt tatt vare pa. Vi hadde rikelig med stjalne rasjoneringskort lige styrker. Det ble slagsmal og sammenst0t, og det vanket adskillige bla og fikk kaffe, egg, sjokolade og god hermetikk fra den illegale forsyningstje­ 0yer og blodige neser i quislingleiren. Men for a markere hvem som var her­ nesten og danskehjelpen. Sigaretter hadde vi nok av. Vi mkte Camel som rer i landet, tok quislingene med seg en del «fangem, blant annet Stella Dybwad kom med flyslepp med innlagt hilsen fra statsminister Nygaardsvold i Lon­ og flere andre. don. Trengte vi penger, var det bare a gi en melding i avisen. Fra Idrettsfrontens kamp - utdrag av j0ssingidrettens saga. Freden var vidunderlig, og vi sang: Christensen, Trygve: Marka og krigen, Oslo I 993 . Jeg 0nsker at krigen bestar ja, enna i tusener av ar. For na er gutta vare kommet hjem, og aile jentene vare stmmrner til dem. NAZITOPPM0TE PA HIPPODROMEN Ingen 0nsker noen illegalist, det er bade gledelig og trist. I 1930 ble det oppf0rt en hippodrom med innend0rs og utend0rs ridebaner Da krigen var over, var vi n0ye med ikke a sta frem. Vi regnet med at en krig mellom Vinderen og Ris skole, banen og Risalleen. Hippodromen med aile mot russerne var mulig. Forsiktigheten satt i blodet, og vi ville vcere beredt pa hestene ble tatt av tyskerne. nytt. 31 . januar 1941 holdt nazistene et m0te pa Hippodromen pa 8 arsdagen for Hitlers maktovertakelse. Til stede var Reichsfiihrer Heinrich Himmler, som Innlegget er noe forkortet. sjef for Gestapo og SS kanskje Tysklands mektigste mann under krigen. Himmler tok i ed en gruppe norske frivillige til 0stfronten. Naboene fryktet sabotasje av m0tet med mulige represalier, sa de var lettet da m0tet var over.

Hyttevegg i Nordmarka vinteren 1941 -42 24 25 LIKVIDERING FOR 0YNENE PA VINDEREN­ ELEVER 11· dommer 8 dommer av Finn Holden ved srerdomstol. ved .standrett. ~ Polltldepartementet mPddcler: . Den st.a.ndrett som er innsa.tt a.; Pa Vinderen skole var det innkvartert tyske soldater under nesten hele krigen. Den a!mlnnellge sxrdomst{)} har Reichskornmissar fur die besetzten 8. tebrua.r avsagt fJ}Igende dommer: · Elevene hadde undervisning i private hjem eller ble flyttet fra sted til sted. norwcl:'ischen Gebiete til burtlg og 1. Franz Aubert, f. 1D13. · Det siste aret hadde Vinderen skole undervisning i Farmaseytisk institutt vlrknJngsfulJ bek~mpelse · av ~ fort­ satte alvorllge mordans\a.g og sabot.asje­ 2. Asle Helland Grcpp, 25 ar gammel. 3. · Aksel Henry Hansson, fodt 1918. pa Universitetet pa Blindern, som pa denne tiden var stengt for studenter handJ!nger, ha.r a~ ffllgende dom­ 4. Ivar :Moum, fpdt 1()21. siden mange av disse var sendt til Tyskland. mer: 5. Thon-ald Ones, !odt 18f4. 1. Haa.kon Srethre, overlrege,_ Ga­ 6. "Gimna.r Sveln Anklew, fjldt 1917. Generalmajor Karl Marthinsen, sjef for under okkupasjonen, bel.sgt. 27, Oslo, er d!lmt til dl)den foi:-d.t '7. BJJlrn Hans Engenes, {~Jdt 1922. bosatte seg i en vi ll a i Blindernveien 74. 8. februar 1945 ble han skutt i bilen han har tatt ledende del I. lllegale 011:­ ganlsasjoner som· liar foresU.tt · -mord- 8 . Erik Lars<:n Bye, f!ldt 1918 ~ sin utenfor Universitetet pa Blindern da han var pa vei til Statspolitiets ho­ og · sabotasjehandllngene. . . .. Samtllge bopel Oslo. 2. Carl Ferdlnat\d GJerdrum, :·bjllye. ' .De :var satt under til tale for folgende vedkvarter i Kirkeveien. En serie skudd fra maskingevrer og maskinpistoler sterettsa.dvoknt, Arnebraatve~en" · 35, forhold: Nr;.: 1: Ford! ban . i tid en fra hpsten Vestre Aker, er df)rnt Ul dffderi · for Uke­ drepte ham pa stedet og saret sjaferen hans. 1943 t.jl or med sommcren 19h I !eden• ledes 1· ha deltatt ·· aktlvt 1 lll~ale : orga­ de stiiUng utbygde en or~nls:o.sjon ~om Det var frikvarter pa skolen slik at mange av elevene sa likvidasjonen fra nlsasjoner og bl. a. stilt forfalskede iJ~~o­ brakte fl~· ktninger fra :\orge til uttan­ plrer til dillposls]on for deres medlem­ vinduene. Likvideringen var klarert fra heyeste hold i Milorg. Her visste le­ det, o.g som utstyrle medlcmmer a v mer. ~mrnc organlsasjon mcd ma,kinpistoler delsen at tyskerne ville hevne seg, gjengjeldelsen ville komme. 3. Kaare Sundby, dlrdttjfr, Borpe­ og revoh·crc. stadvegen 13, V . Aker, er d1Jn1t tU d~J­ Tyskerne kunngjorde i avisene navnene pa 34 nordmenn som var blitt hen­ Nr. 2 Cordi han I 104.3 o~; l !l H I Oalo den for A ·11a. organ1sert Ulegale vA-pen­ rettet som represalier for attentatet. Rettssaken tok under en time. Sa ble de O&' pa a.ndre ste.der pA. Ostlnndet, blant trall!lporter og swttet flendtlig'e acen­ an net I Valdres, · tllhllrte den p;ente 34 d0dsdemte kjert til Akershus festning. Her ble 29 av dem henrettet. ter. ledel•e av en hcmmelig kommuni!ltl~k 4. Jon Asbj11rn Vlslie, advokat, Pe- terrororganlsasjon, som nrbeidet for De resterende fern bl e sen ere overfert til Mellergata 19. Her ble de funnet dcr Ankers ,·eg, Jar, er djlmt til dl)den borgerkrlg eller indre uroli&"heter 1 Jan­ da freden kom og sluppet fri . Da begynte nye problemer. Offisielt var de for a ha. tatt ledende d~l I illega.le or­ del under tedelse av den kommunlstlske ganlsasjoner og st.Ottet dem j!konomisk. sentralkomite ved Peder Furu botn. henrettet. De var stmket i Folkeregistret og fikk ikke rasjoneringskort. De Vldere er djjmt til dl)den: Nr. 3 til 8 fordi de i tidsrommet 1941 strevde i over en maned med problemene som fulgte av a vrere «ikke-perso­ 5. Kaare Andersen, fpdt 30/5 1924, tn 1944 I Oslo utbygdc og tilhorte en Oslo. hemmellg kommunistisk tcrrororganlsa.­ ner», i tillegg til de fysiske og psykiske belastningene av fangenskapet. Til 6. Ludvlg- Hansen, Cgdt 25/4 1926 sjon, som aktlrl arbeidet for borgerk.rlK Krl~lh•nsund . og lndre uroligheter I l:mdet og med­ slutt var det en i Rede Kors som kunne bevitne hvem en av fangene var, at han 7. llatu. Anderocn, fl!dt 21/12 1022 ,·lrket \'eel ~like hondlln~rcr . var i live osv. Vcstre Aker. 8. Sverre Nielsen. root 9/8 1922 I Oslo. n"ttPn (!Lnl "nonUI~tc •k~·lrlll."" "« av­ 9. Aage Martinsen, fodt 26/ 5 1915 I ..a dlldsdnm over dcm. Dommene blc bckrcflct "" s}efen for Kilde: Norge i krig, bind 6. Oslo. Po!ltlde.partementet. · 10. Aage Sf)rum, fodt 4/11 1926 1 Oslo Etter at 1\Iinisterprrsidenien badde 11. Thor Oddvar Halvorsen, fl)dt 11. a;sJA.tt ben:\dnlng, er dommene blltt oktobcr 1922 I Oslo, for A. ha deltatt fullbyrdet vcd skytnlng. I sabot.:tsjchandli""er og m-erfall. De Politidepartementet meddeler: rlomte dcltok t attentatene mot stDl- j verkene pi Alnahnt og Llllcstr,;m, pa Flyulykken sam kostet Den pagaende ekede sabotasje truer i dag livsviktige norske inter­ sUpcslelnf,.brlkkcne I Sandakcrvegen. Oslo og FcL-.und. knottrabrlkkene I esser. Deter derfor hver borgers plikt a hjelpe til med a stanse disse Sandvlka og- Franzefo.<:s, Fram Forslk· 13 mann av Churchills stab forbryterske anslag som rammer oss aile. rln~rsel~ka.p, Oslo, o" o\-e.rfallct pA. Oslo Spon·dcrs ka.s•c. livet. I betraktning av de store samfunnsverdier som star pa spill, utloves Der Hiihcre H- und l'ollzclfUhrcr Stockhc-:::: . s. : ~" ·;:.n ! n:- . (NTBl. Flylll~' kkc J: _,,,::: :<-~'Ste t . 13 Nord har stadfc•t<-1 don1mene. Relehs­ en belenning pa inntil kr. I 00.000 for den som gir opplysning som ~:a;u~ a·; C!"lurchtlls s: ...-.·::- ::v{': . :::tr , ~ a.kt kornrnis"'r fi.ir nie besetzten norwegi­ Ce:1 .st.orste forsten1t.t:c : : L ~:--:·.. ::. -·-:1. n1.el­ ferer til pagripelse av saboterer eller mordere og deres hjelpere, eller ...... , 11 <.chlct" har:tv,littct ~ru\dnln!r"· ·.-:t:"'!" Exp~~5- ~ en frn elf':: ·:- :-:::...~ ~·-.t." ho,: eC- som gir opplysning som ferer til at sabotasje eller mordanslag rettidig J\JHll·n~c'JUlt• , n ·'n1mC'I\<'J <'r fu11byrciet _,::1\!. 1\ f \n,, 11('\{"'~'. t.."'":- .·•· ·=.. · ·:: ::- ;-; :·!l~:-!L."ig \ 'f'd !"kyt niHii:' · . \ ~ u ly \~ kPn s tc~· : d, ~...... ·-.-.:.: -- ~. -:- . :-t":.C':LC'!:­ forhindres. ·i.::. rl :·,, n• r · v l'l. sl \'1'\t ' \ : : "· · •. ·. : · · l:10:: t' i \>I\

Aftenposten 9.2.1 945 Aftenposten dagen ette1; 9. februar 1945

26 27 -- VAN DR EVERS SKIKRETSENS «J0SSINGER>> av Georg Stabell Ti sma j0SSinger m0tte Jonas Lie en kalte ham for Judas - og dermed var de ni. Under idrettsstreiken var parolen for og blant de streikende f0rst a engasjere seg i et eller annet illegalt arbeid, og- bruke fritiden til idrettstrening. Men konkurranselysten fornektet seg ikke, og «J0ssing-renn» ble def ganske mange Ni sma j0ssinger ruslet opp pa slottet av etterhvert tross NS-forbud og ditto trusler. en ropte Leve Kongen - dermed var de atte. Etter det som hendte 9. april 1940, ble rimeligvis terminlisten for 1940- sesongen betydelig redusert i avslutningen. Og det var villrede om planleg­ gingen av 1941-sesongen. Innti1 parolen om idrettsstreiken paradoksalt nok Atte sma j0ssinger vandret glad i hu ga mer system i sesongopplegget. en hadde md topplue- sa var de bare sju. Foruten at Marka rundt Oslo var et virkelig fristed for de streikende, til avkobling fra okkupasjonens triste og usikre hverdag, b0d Marka pa mulig­ Sju sma j0ssinger m0tte hver sin heks, heter til a hQlde seg i form. Man kunne jo aldri vite .. .- ogsa var det dette med konkurranselysten da-. «Aile» visste at det var skirenn «et eller annet en m0tte Olga Bjoner - sa var de bare seks. sted», men heller fa visste hvor. Derfor var det NS-styrte Statspolitiet stadig pa farten, men i alt det vesentlige var denne del av j0ssingjakten forgjeves. Seks sma j0ssinger var pa veien hjem, Det ble til at langrennsgutta m0ttes omtrent hver eneste helg til en eller en hadde vrert i London - dermed var de fem. annen dyst i Nordmarka, 0stmarka og Vestmarka. Hopp- og alpine renn var vanskelig a fa til, men stort sett sa lot konkurranselysten seg tilfredsstille ogsa i disse grener. Fem sma j0ssinger ga seg til aflire, I l0pet av vintrene 1942 - 43 - 44 - 45 ble det arrangert 51 illegale lang­ da Hirden kom marsjerende - dermed var de fire. renn i Oslo-omradet. «10ssingene»s terminliste for 1942-sesongen b0d sale­ des pa 9 renn i tiden 11 / 1 til 8. mars, innbefattet Stor-Oslomesterskap pa 4x!O km og 17 krn, og med turl0p fra R0dkleiva til0rfiske pa avslutnings­ Fire sma j0ssinger vandret langt av sted, s0ndagen (hvor «Middag med skinkestek og surkal» h0rte med, if0lge jungel­ en pr0vde a na Sverige - dermed var de tre. telegrafens tekst - som et ekstra trekkplaster i en kj0ttknapp tid- !). For at verken det tyske Gestapo eller Statspolitiet skulle fa en sjanse, var Tre sma j0SSinger fikk lyst til ase blod, riktignok 1942-terminlisten noksa beskjeden, men deltakelsen i rennene var det samen intet a si p ~L Storflyere som Leif Slagtern, Gunnar Hermansen, en klemte til en frontkjemper- dermed var de to. Oscar Fredriksen, Rolf Karby, Hverven-bmdrene Rolf og Andreas, Einar Juden, Reidar Inglingstad, Oscar Johansen m.fl. m0ttes og satte preg pa top­ To sma j0ssinger satt Stille pa en plen, pen av resultatlistene. Lovende emner for Oslo- og Aker-klubbene og for og lyttet pent til Fuglesang - dermed var de en. norsk langrenn i senere og bredere sammenheng dukket ogsa opp - nevnt i fleng ved navn som ThorleifVangen, Georg og Kare T0mte, lvar Halvorsen, Erling Kristiansen, Gunnar Aamodt, Bjarne Solvang, Fredrik Li.itken, Bj . En liten j0ssing tok av sitt vers kopi, Kvikstad, Georg Stabell og Lyn-bmdrene Harsheim m.tl. sa havnet han pa Grini - sa var de atter ti. I arene 1943 og -44 var det stadig illegale renn landet rundt, hvor l0pere fra hovedstadskretsene deltok - sa langt det lot seg gj0re i «grenseboerbevisene»s Vandrevers: gjengitt etter ArbeideraviSa sommer ·45 og de n0dt0rftige kommunikasjoners tid. Vintersesongen 1945 skulle Iykkeligvis bli den siste under Gestapos og NS-medl0pernes jernhrel. Men sesongens uoffisielle langrennsmesterskap ble holdt 25. februar pa T0mte

28 29 med hele II 0 deltakere fra flere s0r-norske kretser. (Hvilket i og for seg mu­ VINDEREN HISTORIELAG - ARsM0TE 23 . 3.1995 ligens kan sees som en provokasjon? I en allmenn f0lelse av at krig og idretts­ streik na gikk mot slutten.) 170 personer var til stede pa arsm0tet i Diakonhjemmets h0gsko1esenter. Ovennevnte linjer handler altsa i det alt vesentlige om langrennsl0pernes M0tet startet med et foredrag av tid1igere sabot0r Gunnar aktiviteter under krigsarene. Uten a undervurdere noen av de andre grenene, S~nsteby om krigsarene 1940-45. Foredraget gjengis i medlemsbladet. Ia aktiviteten pa langrennsfronten likesom mer «i kortene» bade Etter foredraget var det pause med kaffe og kaker . arrangementsmessig og til praktisk nytte (i det skil0pende Milorg, som «gutta pa skauen» ). Arslllllltet begynte med at 11 Rolf Johnsen b1e valgt til m0t eleder. Aktiviteten ble imidlertid etterhvert ogsa livlig i aile s0r-norske hopper­ 21 Finn Holden ble va lgt til referent og Sigrid Solberg og sentra, pa Kongsberg, Lillehammer og L0kken - likesom ide fleste bakkene Bernt-Erik ~sguthe til a underskrive protokollen. i Oslo-omradet. Ogsa her ble det drevet til dels intens instruksjon og trening 3) Innkalling og sakliste ble godkjent. 41 Formannen viste arsmeldingen pa overhead og leste den opp. - ogsa med treningsrenn, nar anledningen b0d seg. Arsmeldi ngen b1e godkjent. J0ssing-klubben «Sn0ballen» ma ikke forbigas i krets-sammenheng. Willy Sekret~ren gjennomgikk budsjett og regnskap for 1994 og budsjett f or 1995. Dette b1e godkjent. Lorentzen var en av lederne her. Deltakere og tilskuere under kostymerenn i Debatten f0rte imid1ertid til en rekke forslag fra salen: Vossekneika ved Skjennungen trakk smil og latter frem sammen i varsola. Og medlemsvervi ng gjennom giroblanketter via Vellene, gjennom sant nok, hum0ret var en md trad i aile Sn0ballen-arrangementene. Men det gavemedlemskap etter at medlemsl iste var sendt ut til medlemmene, en 1/2 side i bladet som kan klippes ut, ble ogsa !itt alvor i sp0ken. «Sn0ballen» fikk nemlig sin betydning ogsa ide hovedmedlemskap 100 kr, husstandsmedlem 50 kr.1 0kt salg av f0rste par etterkrigsarene, da ogsa hoppingen skulle rehabiliteres i kretser og foto. 51 Innkomne saker: sekret~ren foreslo vedtektene endret fra at klubber i Oslo-omradet. s:yret skal ha 6 medlemmer til "m i nst 6 medlemmer" hvorav Appellen og iveren etter a drive (ikke illegalt, men) legalt pa flere skifront­ halvdelen skal sta pa .valg hvert ar. Formannen fores1o endring til "m inst 6, max 8 medlemmer" for a lette nedsetting av avsnitt i Marka under krigsarene kan Aker- og Oslo-kretsene vrere stolte av. underutvalg. M0telederen foreslo at "styrat skal besta av 6 Alt og aile var med pa notene, etter en melodi som hver eneste impliserte til 9 madl8lmlar hvorav halvpartan star pa valg hvart ar". spilte bade riktig og rent. Dette ble tiltradt av forsamlingen, men kan f0rst vedtas pA neste arsm0te. M0telederen foreslo im idlertid at styret kan hente inn pe r soner t il hjelp uten at de er valgt scm styremedlemmer. Pa neste arsm0te kan valgkomiteen ha klar forslag til styremedlemmer i pavente av at vedtektsendringen blir vedtatt. 6) Sekret~ren, Per Henrik Bache, og Anne-Wenche Ore og Evelyn Borchsenius sto pa valg til styret og ble gjenvalgt. Styret ble takket for arbeidet gjennom siste ar. Fra Oslo Skikrets 75 iii~ Bjarne Mjaaland og Rolf Johnsen ble gjenvalgt som medlemmer av valgkomiteen. Revisor Tore Holst ble gjenvalgt. 7) Formannen gjennomgikk arsprogrammet f or 1995 . Han nevnte at styret famlet· noe , men 0nsket a fortsette i samme spor. Vi vil fortsatt bare behandle lokalhistorisk stoff utenfra som har tilknytning til bydelen. Vi skal ha ekskursjon 31. mai til Hov~a og ha program pa Kulturminnedagen 17. september. Tilfoyelse ved redaktoren Me dlemsbladet har sa mye stoff om krigsArene at ogsa nr. 3/95 Kameratgjengen rundt Stein Eriksen som kj0rte slalam, var rundt 30-40 styk­ i sin helhet kommer til a handle om okkupasjonstiden. ker. De trente illegalt under hele krigen siden myndighetene forb0d aile kon­ Referent: Finn Holden kurranser, der ungdommer fra Birden ikke deltok. Dermed matte disse slalam­ guttene arrangere renn andre steder enn i Tryvannskleiva og R0dkleiva. Of­ Arsm0tereferatet er godkjent: test konkurrerte de i Ullevalseterbakken, men ogsa ved Linnerudkollen. I illegale, hemmelige renn her deltok opptil 30-40, bade fra Oslo-distriktet og S~~ go~ ~_.,~1-~1:_ /Y~~ fra andre kanter av landet. L0ypene var darlige, lite preparert og trakket og med kvister stukket ned som porter.

30 31 Kom med ideer tll andre arrangementer du tmsker i historielagets SEKRET.!ERENS HJ0RNE regi framover i tiden.

Siden den 20. februar har vi filtt 34 nye medlemmer Egne vervegiroer er utlagt pi alle 5 postkontorer i vir bydel. Ikke som vi 0nsker velkommen til oss. medlemmer kan melde seg inn i hlstorielaget ved A betale Arskontingent Vier derfor pr. 25. april blitt 664 medlemme i laget pi kr 100.- ogleller gi en gave pi vir postgiro-konto 0825-0409339 eller vart. bankkonto 5084.05.24008. Vi minner om at vi fra landslaget i lokalhistorie har vi fatt innbydelse til a vrere med i den tredje MINNE­ Hlper mange finner veien tll vlrt mote den 31. mal pi Hovedoya. OPPGAVE FOR ELDRE. Hvis du er f0dt i 1930 eller tidligere og vii skrive ned minner fra ditt liv for en landsomfattende minne­ Per Henrik Bache samling, kan du fa nrermere opplyshinger fra sekretreren om fremgangsma­ ten. I 1964 og 1981 kom det inn 3500 besvarelser som er samlet pa Norsk folkeminnesamling pa Blindern. Frist for innlevering er i l0pet av 1995, men ring oss heller na, sa far du i posten en praktisk rettledning med emneliste og avtaler.

Arskontingent 1995: Sjekk etter at du har fatt et 5 tall (= 1995) etter navnet pa adresselappen din. Hvis ikke, ma du selv S0rge for at 100 .-kr i arskontingent for 1995 blir STYRET I VINDEREN HISTORIELAG 1994-95 innbetalt omgaende for a unnga stopp i bladleveringen til deg. Vi har valgt a holde den samme kontingent i ar med et stramt budsjett. Vi Leder: 0yvind Gaukstad er meget takknemlig for de gaver som 47 av vare medlemmer allerede har Nestleder: Anne-Wenche Ore sendt til oss hittil i ar. Det utgj0r i dag tilsammen kr. 5875,-. Mindre og store Sekretrer/k.asserer: Per Henrik Bache gaver mottas gjerne ogsa fra andre medlemmer i manedene framover som Redaktor: Finn Holden tegn pa at du er meget forn0yd med vart tiltak. Styremedlem: Evelyn Borchsenius Bydelsutvalget og forvaltningen i var bydel har igjen skuffet med a utelate (( Solfrid Langmark oss ved kulturmiddel-utdelingen. Vi trodde vi kunne fa st0tte til disse num­ rene med krigsminner med utvidet sideantall. Dette nummer er derfor av Historielaget har tll formAl A vekke interesse og skape forstlelse for 0konomiske grunner skaret ned med 20 sider pga. manglende svar fra bydel­ vir bydels historie. Det er viktig A ta vare pl gamle minner i virt mer­ sutvalget. Det var trist. miljo som en kulturarv vi onsker A gi vldere. Laget arrangerer medlemsmoter og glr ut et medlemsblad som kom­ For de som ikke har lest vare tidligere 12 blader fra 1992-94, kan disse mer ut fire ganger i Aret. Laget onsker A arbeide aktivt for A verne og kj0pes ved henvendelse til sekretreren. merke fomminner og aile slags kulturmlnner i vir bydel. Vi vil gjeme ni flest mulig av bydelens beboere og onsker at de stotter V art medlemsblad nr 15 (3/95) er under arbeide. Det utkommer i august laget med medlemskap eller deltar i vir virksomhet. Er du interessert I med nrermere beskrivelse av vart femtende m0te s0ndag 17. september hvor virt arbeid, kan du ta kontakt med Per Henrik Bache, tlf. 22 14 39 21. vi planlegger a markere KULTURMINNEDAGEN.

32