Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 101697 tJMT ILOS

A V Jens Chr. Hauge

nazifisere Norge og knekke ryg­ kupantens kamp mot illegale Innledning gen vår moralsk. Det var det vepnede grupper og organisa­ Milorg var et utslag av norsk samme grunnlaget! Kampene sjoner hadde alltid meget høy vilje til å overleve som fritt mot tyskerne i Norge i 1940 var prioritet. Det var mange opp­ folk. Det var den samme overle­ en viktig forutsetning for det rullinger, det var mange falne, velsesvilje som ga seg utslag i Milorg. som kom senere. det var mange fangne. kampen mot tyskerne i Norge i Det var i løpet av okkupasjo­ Vi hadde mye å lære. Vi 1940, i Kongens og Regjeringens nens fem lange år i prinsippet hadde en herdningsprosess vi fortsettelse av kampen fra Stor­ en Milorg bygd på ideen om skulle gå igjennom. Det var stor britannia som alliert, i sjøfolke­ vepnet kamp mot Wehrmacht forskjell på Milorg i krigens nes og våre regulære styrkers også innenfra. Det var i praksis første år og i krigens siste år innsats, i nordmenns utferd fra flere Milorg. både når det gjaldt organisa­ det okkuperte Norge for å ta del Gestapo sørget for det. Det sjonsformer, holdning og herd­ i kampen ute, i Høyesteretts var Gestapos oppgave å ut­ ning, trening, utrustning, selv­ nedleggelse av sin virksomhet i rydde Milorg. Der Wehrmacht bevissthet og militær verdi. protest mot okkupasjonsmak­ hersket skulle det ikke være Det utviklet seg etter krigen tens krenkelse av retten, i den norske eller allierte våpen hver­ en Milorg-romantikk. Det var sivile holdningskampen mot ken over eller under jorden. Det forsvarskamp ren og skjær som Hitlers og Quislings forsøk på å skulle være ro og lydighet. Ok- man kunne forsone seg med,

En patrulje av hjemmestyrkene i distrikt 141 under øvelse i Modum. SNO147 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

uten militarisme og uten kom­ trosse nær sagt den alminnelige Britene hadde under hele kri­ mandorop. Det er naturligvis en opinion. Det var jo uomtvistelig gen sin oppmerksomhet festet grunnfalsk romantikk. slik at den sivile holdningskam­ på den strategiske betydningen Under jorden kjemper en når pen mot Quislings forsøk på å av Sydvest-Norge, altså avsnit­ landet og friheten er gått tapt. nazifisere landet - en avgjø­ tet Kristiansand-Stavanger, og Vi hadde tatt freden og friheten rende og imponerende sivil Nordland, der det ville være for gitt. Vi hadde ikke skjønt at kamp - vant mye mer forstå• enklest å dele Norge i to. «frihet bærer med seg strenge, else og sto langt sterkere enn Britene var i 1941 og 1942 ikke nådeløse krav», som Nordahl bruk av våpen under jorden. sterl,e nok til større operasjoner Grieg sier. Vi hadde forsørnt Milorg-pionerene ble ikke sjel­ i Vest-Europa. De var ikke vårt forsvar og tapte både fre­ den betraktet som uansvarlige sterke nok til å gå i land i den, friheten og landet, og det våghalser. De hørte ofte nok: Frankrike, men de arbeidet store antall nordmenn levde i Det kan ikke nytte! Og tenk på med offensive planer i alternati­ fem år under fremmedvelde og represaliene! ver. Det mest seriøse alternati­ fornedrelse. Ungdommen i det Vi behøver ikke å skamme vet i Norge gjaldt vel en land­ okkuperte Norge kunne ikke oss over at vi var redd for rep­ gang i Nord-Norge med det for­ kjempe åpent for Norge. De resaliene: å bringe død og for­ mål å dele Norge i to og sikre måtte gjøre det under jorden, dervelse over uskyldige sivilis­ kommunikasjonen mellom de al­ under en okkupants hæl, uten ter. Vi v-ar stolt av vår rettsstat, lierte. Denne operasjonen hadde status og kombattant vern og og vi hadde levd 125 år i fred. Vi kodenavn «Jupiter». Et annet al­ med lav virkningsgrad. skulle gjennom en lang herd­ ternativ var landgang i Nord­ Det må ikke skje igjen. Det er ning. Så sent som høsten 1942 Afrika. Vi vet at Churehill i dag vårt forsvars fremste opp­ skrev den sivile ledelse hjemme hadde Norge en god del i tan­ gave. til Regjeringen og ba den gjøre kene. Han talte om å slå til med Det kan være litt aven smak­ alt som sto i dens makt for å venstre klo i Nord-Norge. Vi vet sak hvordan man deler inn hindre terrorhandlinger som i etterhånd også at Hitler hele Milorgs historie i okkupasjons­ kunne få uhyggelige følger for tiden fryktet for at det skulle årene. Ser vi riktig stort på det, tallrike nordmenn. Det var etter komme et alliert angrep i vårt kan vi vel tale om tre hovedfa­ en kommunistisk aksjon mot land. Han kalte Norge «Sehiek­ ser i Milorgs utvikling. Den før­ i . «De norske salgebiet dieses Krieges». ste fasen var pionertiden i 1941 militære myndigheter må få I denne situasjonen var det og 42. Den andre fasen var den forbud mot å gi støtte til anslag britisk militær interesse å lange oppoverbakken og konso­ av terroristisk natur», sa Kret­ bygge opp hemmelige militære lideringen i 1943 og begynnelsen sen. Ved årsskiftet 1942/43, etter grupper i tysk-okkupert område av 1944. Den tredje fasen var Telavåg og etter Majavatn, ad­ der det kunne komme en alliert vepningen av Milorg i det siste varte som vi skal se den større operasjon utenfra. Med krigsåret og frigjøringen. sivile ledelse Regjeringen mot bakgrunn i en slik militær tan­ Milorg-tanken i det hele. kegang ønsket britene å sette Milorgs Råd var selv ikke upå• fart i oppbyggingen av Milorg i Pionerfasen 1941/42 virket. Høsten 1942 drøftet Rå• det okkuperte Norge, både i syd det om det var riktig å skyte på og i nord. Det kunne bli en ak­ Det var i denne tiden at tys­ Gestapo i selvforsvar på grunn tuell oppgave å ødelegge innen­ kerne var nær ved å vinne den av faren for represalier. ifra kommunikasjoner av alle store krigen. Wehrmaeht var Ingen krig kan jo imidlertid slag, skape uro og falle tyske tilsynelatende uovervinnelig. vinnes uten en offensiv ånd. tropper i ryggen. Det var et pro­ Det var mye pessimisme og Også i denne første tiden ble det blem for britene at de ikke mismot i det okkuperte Norge. på britisk side arbeidet i en of­ hadde så mye å rutte med hver­ Det var Milorg-pionerenes fensiv ånd og med offensive pla­ ken når det gjaldt instruktører, evige heder at deres instinkt sa ner. Ære være britene for det! radiostasjoner, våpen eller ut­ dem at det var en militær jobb å Det var ikke alltid vi på norsk styr, heller ikke fly som kunne gjøre for norsk ungdom også i side forsto betydningen av de dra inn på drop-operasjoner. det okkuperte Norge etter ne­ raids som britene gjorde mot Det ble dog sendt inn ea 20 derlaget i 1940, selvom tysker­ Vestlandet og Nord-Norge, og ekspedisjoner fra Storbritannia nes militærmakt var overvel­ heller ikke når de sendte sine til det okkuperte Norge i løpet dende, og at de hadde mot til å agenter hjem på oppdrag. av 1941 og 1942. Det var ekspe- SNO 149 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

To patri.oter som begge falt: Odd Kjell Starheim og Arne L(wdal.

disjoner planlagt og utrustet av med den nyetablerte Milorg­ sjon. I spissen for en stor SOE, men med norsk personell, ledelsen i Oslo oppnådde han at gruppe, som også omfattet sjø­ de som i etterhånd har fått nav­ major Arne Laudal, en fremra­ folk, hadde han satt ut for å net Linge-gutter. gende norsk offiser, reiste til kapre et antall tyske skip i en De kom med båt og bare i Sørlandet for å overta stillingen tysk konvoihavn i Rogaland. liten utstrekning med fly. Det som distriktsjef i Milorg, kamu­ Operasjonen mislyktes, og han ble lagt opp depoter med våpen flert som arbeidsinspektør ved kapret Tromøsund for å komme i øygarden både på Vestlandet Fiskaa Verk. tilbake til England. Tromøsund og i Nordland. I januar 1942 kom Starheim var praktisk talt over da et tysk Farsund-gutten Odd Kjell tilbake, denne gang fra luften, i fly fant en åpning i den britiske Starheim kom til Sørlandet alle­ den første droppe-operasjon fra luftbeskyttelsen. rede i januar 1941 med ubåt. fly som SOE utførte i Norge. Da Birger Sjøberg, en annen le­ Hans ekspedisjon hadde kode­ han denne gang skulle tilbake derskikkelse, førte ekspedisjo­ navnet «Cheese». Hans oppdrag til Storbritannia skjedde det ved nene Archer og Heron til Vefsn­ var å bygge opp en militær or­ at han ledet kapringen av l{yst­ området i Nordland og ledet ganisasjon som kunne angripe båten Galtesund og seilte over oppbyggingen aven militær or­ tyskerne i ryggen ved britisk med den. ganisasjon i dette strategisk in­ landgang i Sørvest-Norge eller Odd Kjell Starheim er en ly­ teressante område. Sjøberg falt ved tyske operasjoner mot Stor­ sende skikkelse, en ung kristen i kamp med tyskerne i 1944. britannia. idealist, sjømann, patriot og en Arbeidet med de militære I løpet av kort tid fikk Star­ fremragende leder. Han falt i gruppene ble forsert. Det var en heim bygget ut en ganske stor 1943 da han kom tilbake fra en alminnelig følelse i nord og i organisasjon. Gjennom kontakt meget dristig tredje ekspedi- syd at det hastet. SNO 151 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Parallelt med de lokale initia­ gang mot den innstilling som der Den norske regjering. Det tivene fra britene oppsto det i britene og de nordmenn som ar­ var kanskje her utenriksminis­ 1941 et Milorg på initiativ av beidet med dem hadde av offen­ ter Trygve Lie hadde hatt et norske militære. Dette første siv natur. Det er sagt at kaptein råd å gi. Milorg var i ganske stor gTad Jon Rognes karakteriserte do­ l England nådde så brevet fra tenkt som en skygge av våre kumentet fra Rådet som mili­ Milorgs Råd langsomt frem til demobiliserte hæravdelinger og tær søndagsskole. Dokumentet Den norske regjering i London. som mye aven beredskapsorga­ var rettet til Hans Majestet Det ga opphav til stor opphis­ nisasjon. Når en invasjon nær• Kongen via den norske kaptein selse med en rekke møter i For­ met seg, ville tiden være inne til på Shetland og den norske svarsrådet og i Regjeringen. en rask samling av styrkene for øverstkommanderende for Hæ• Det må nok sies at Regjerini"en innsats. Det var stor usikkerhet ren i England. ble meget mistenksom over at om de retningslinjer man burde Brevet fikk en merkelig presentasjonen var sendt til følge, og det var stor avstand skjebne. SOE tok hånd om doku­ Hans Majestet Kongen istedet­ mellom det okkuperte Norge og mentet og sendte svar tilbake til for til Rcgjeringen, og at det ble Storbritannia i mer enn en for­ Milorgs Råd om sitt syn på Mil­ sagt at Milorg ville stille sine stand. orgs oppgaver og rolle under de styrker til rådighet for et indre Organisasjonene måtte jo et­ forskjellige faser av krigen. Det styre. Men gjennom debatten i ter hvert møte hverandre, og var et'meget veloverveid me­ Forsvarsrådet fikk dette enkle det ble også i stor utstrekning morandum når man ser det i brevet, som lett kunne ha hav­ en integrasjon, men ikke uten lys av den senere utvikling. Jeg net i bunken sammen med hun­ friksjoner. Det skulle ta noen tid tviler på om SOE noen gang dre andre brev, en betydning før det også ble et «meeting of sendte et så stort og gjennomar­ som avsenderne neppe noen minds». beidet policy direktiv til noen gang hadde drømt om. Det kom Siden de norske offiserene var hemmelige grupper i tysk­ til å utløse et konstitusjonelt en meget utsatt gruppe, ble Mil­ okkupert område. Svaret byg­ vedtak om Milorg som den org gradvis nødt til å sette inn get på en offensiv tankegang og fjerde forsvarsgren og ga Mil­ et flertall sivile ledere. På øst­ var et kursus i militære realite­ org en plass i det fri Norges landet gjorde Knut Møyen i ter. Vi kan kanskje regne med vepnede styrker. siste del av 1941 og første at britene i all hemmelighet Forsvarsrådets vedtak 20. no­ halvår av 1942 en gjerning som rådførte seg noe med den nor­ vember 1941 sa bl.a.: organisator og inspirator, som ske utenriksminister Trygve etter min mening sakner side­ Lie før svaret gikk. «Regjeringen anerkjenner Mil­ stykke. Da svaret kom tilbake til det org i Norge og dets lederskap. Allerede i juni 1941 søkte det okkuperte Norge, var det stor Milorg skal stå direkte under norske Milorg-Rådet å presen­ tilfredshet hos . Milorgs Råd. den øverkommanderende for tere seg for norske myndigheter Svaret kom «fra England». Rå• den norske hær i Storbritannia. i England. l et brev anmodet det var vel ikke helt klar over Alle som deltar i kampen for Rådet om at Milorg måtte bli hvem i England svaret kom fra, frihet i Norge blir oppfordret til anerkjent. Det utviklet visse men det var heller ikke så inter­ å innordne seg under Milorg, 0i" retningslinjer og ba om myn­ essant. Det kastet adskillig lys de skal betraktes som stående dighetenes råd. Det var litcn inn i okkupasjonens mørke og under militær kommando. villskap og mye ansvarsbevisst­ ga klare profesjonelle direkti­ Denne sak har vært forelagt het i de retningslinjene Rådet ver: Skulle Milorg ha betydning, for Hans Majestet Kongen som trakk opp. De var skeptisk mot sa svaret, måtte det organiseres er enig med Regjeringen.» innsending av våpen og mili­ og trenes til bunns. Milorg tære øvelser i det okkuperte måtte få inn sine våpen selvom Det er historisk interessant at Norge på det daværende tids­ de ikke skulle brukes med det da denne saken ble behandlet i punkt noe som åpenbart måtte samme, ellers ville det ikke bli Forsvarsrådet, var det vel bare falle SOE tungt for brystet. Men noen effektiv militær organisa­ utenriksminister Trygve Lie Milorg hadde et potensiale på sjon. Når Rådet talte om at som kunne ha noen anelse om at mange tusen mann. Det måtte Milorg skulle stå til rådighet brevet fra Milorgs Råd allerede SOE legge vekt på. for et innenlandsk styre, på• hadde vært omhyggelig besvart Da brevet kom til England, pekte svaret at Milorg som mi­ av SOE for et halvt år siden. støtte Rådets forsiktige tanke- litær styrke måtte sortere un- Det hører også med til egen- SNO 153 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

To Milorg pionerer: Olaf Heiset og Knut Møyen. (Fotografert som liIeren etler frigjøringen.)

arten i historiens gang under ger som gikk frem av «svaret Arbeidet hadde delvis vært dre­ krig og okkupasjon, at svaret fra England» kom til uttrykk i vet i forsert tempo og var kom­ fra SOE nok nådde tilbake til det første direktivet fra Milorgs met farlig nær overflaten. Da Milorgs Råd høsten 1941, men sentralledelse til distriktsjefene den allierte invasjon gikk mot det forble helt ukjent for de i Milorg, utarbeidet i begynnel­ Nord-Afrika og ikke imot kommende ledere for Milorg. sen av 1942 av Rolf Eriksen og N orge, kom Milorg i stor fare. Brevet forsvant med Milorg­ J ens Henrik Nordlie. Det er ikke lett å få omeletten lederne av 1941. De ble delvis I siste del av 1942 begynte Ge­ tilbake i egget. arrestert og delvis måtte de stapos motoffensiv for alvor Gestapo kom på sporet og slo rømme ut av landet, noen til med opprullingene. Ingen hadde til på Vestlandet, i Nordland, på England. Det er dog ikke til å ta jo mye erfaring i illegal teknikk Sørlandet og også på Østlandet. feil av at de viktigste tankegan- og arbeide i okkupert område. Mye av det som var bygget opp SNO 155 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Norske patrioter i den (tjske særdomstol «SS und Polizeige1'icht NORD" i Kristincllllldvcien i Oslo. Bildet er tatt 27. august 1[142. Fem mann ble dømt til døden og sklltt på Trandum.

lå i ruiner. Opprullingene kostet Det sier noe når jeg forteller at ter Telavåg og Majavatn hadde mange liv og mye ulykker. Arne i 1941 og 1942 var det 1--3 gjort et visst inntrykk. De res­ Laudal var av dem som ble tatt Milorg radiostasjoner på luften. surser som London hadde å og senere skutt. Det ble neppe sendt over 100 sette inn var også meget be­ Vi sier i dag at 1941 og 1942 telegrammer fra Norge til grenset. Det norske teater var en pionertid og at det var en Home Station (1 den siste fasen hadde en meget lav prioritet i læretid. Vi måtte gjennom dette var det sammenligningsvis 69 krigføringen. for å herde oss, og det var mye radiostasjoner på luften og tra­ 1 tillegg skulle vi gjennom en mer vi skulle gå gjennom før fikken utgjorde 5000 telegram­ innbyrdes strid som nærmet Milorg kunne bli en virkelig mi­ mer). seg innbyrdes krig: litær organisasjon. Det som Den sivile ledelse gikk mot skjedde var ikke unyttig, og det hele Milorg-ideen. var ikke forgjeves. Våre tap var Kommunistene gikk mot hele tap i en alliert krig mot Hitler Den lange oppoverbakken hjemmefronten og ville føre og nazismen. 1943 og begynnelsen av 1944 krig etter jugoslavisk mønster. Det er vanskelig å gi dere tall Den sivile ledelse røk til over­ for Milorg-gruppenes størrelse i Denne annen fase var etter mål uklar med Regjeringen om denne fase. Det var ikke få min mening den hardeste og politiske og administrative mann i rullene. Det ble regnet vanskeligste i Milorgs historie. spørsmål i forbindelse med fri­ med et potensiale på 20 000 Etter opprullingene i 1942 var gjøringen. mann. Det var en del våpen fra det, når sant skal sies, ikke all­ Milorgs ledelse og Forsvarets felttoget i 1940, og det ble bragt tid lett å fylle kadrene. Det var overkommando slet hardt for å inn en del våpen. Det meste ingen kø ved rekrutteringskon­ finne frem til rasjonelle løsnin­ gikk tapt under opprullingene. torene. Gestapos represalier et- ger for Milorgs videre arbeid. SNO 157 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Milorgs råd hadde i slutten av gen mot Milorg og Milorg­ årsskiftet 1942/43, inntok han på 1942 utarbeidet for Forsvarets ideen. Den sivile ledelse karak­ ny en aktiv plass i Milorg og ble overkommando en rekke sen­ teriserte Milorg-tanken som etter kort tid Rådets formann trale problemstillinger om Mi­ uansvarlig, påsto at det her da Ole Berg måtte reise. Han lorg og utkast til holdninger ville bli spørsmål om det rene var en fremragende formann. og grunnsetninger. Det var lagt barnekorstog. Rådets passus Han hadde svar å gi. Han ~, mye arbeide i denne fremstillin­ om Milorgs nasjonale betyd­ skapte nytt mot og nytt humør Ir gen som senere kom til å hete ning ble oppfattet som en for­ og styrket troen på at det Mil­ Partisan-brevet. Jeg vet hva jeg nærmelse mot den sivile kamp, org drev med var av betydning. f snakker om, for jeg førte den som hadde vært ført med så (Som story-teller hadde han jo selv i pennen. Det var ingen vill­ stor fremgang i 1942. ikke sin like!) Ennå før han var skap, i denne studie, nei. Kon­ Forbitrelsen var stor i Mil­ kommet inn i Rådet som for­ klusjonen lød: orgs ledelse, så meget mer som mann, ble han var på striden og Rådet mente at det var forelagt skapte kontakt mellom ledende «l. Rådet finner det over­ utkastet for den ledende mann i folk på den sivile side, Ferdi­ veiende sannsynlig at vold­ den sivile ledelse på forhånd og nand Schjeldrup og Hans Hal­ somheten av fiendtlige rep­ ikke fått noe innvendinger. Al­ vorsen, og representanter for resalier mot sivilbefolknin­ dri har vel forvirringen og split­ Milorgs råd, Ola Brandstorp og gen vil stige med omfanget telEien vært farligere. meg selv. Det var i mars/april av medvirkningen til Milorg. På motsatt side anklaget 1943. Gjennom grundige drøftel­ 2. Under bestemte forutsetnin­ kommunistene hele den norske ser ansikt til ansikt rundt bor­ ger antar rådet at Milorg hjemmefronten, fordi den var det ble motsetninger og mis­ kan gjøre en innsats av mili­ passiv og fordi den ikke førte en tenksomhet borte. Grunnlaget tær betydning for invasjons­ geriljakamp etter jugoslavisk ble lagt for et nytt samarbeide, hæren. , mønster. ikke bare mellom den sivile le­ 3. En reisning av frivillige I april 1943 godkjente Milorgs delse og Rådet, men mellom nordmenn bak fiendens lin­ råd at kontoret til arbeidstje­ hele det sivile miljø og Milorg­ jer har nasjonal betydning nesten i Pilestredet skulle miljøet. I sin tur ledet dette til ved siden av den rent mili­ sprenges i luften for å støtte at Milorg kom i nær kontakt tære. hjemmefrontens sivile kamp med den ruvende skikkelse, Tor 4. Den endelige avgjørelse av mot Quislings lov om nasjonal Skjønsberg, på den sivile siden. spørsmålet om og i hvilken arbeidsinnsats. Det hadde her Innbyrdeskrigen hadde vart i utstrekning Milorg settes inn vært endel svikt i holdnings­ 3-4 måneder, men det var mer under alliert invasjon, må fronten. Det sier kanskje noe enn nok. Omtrent samtidig med treffes av våre ansvarlige når jeg sier at Rådet kjente at den sivile ledelse og Milorgs myndigheter i UK etter en dette vedtak som et skille i ti­ råd hadde funnet hverandre, samlet vurdering av vinning den, men SL kunne bare gjen­ kom Statsministerens svar på og tap.» nomføre aksjonen i samarbeide kretsens attakk på Milorg. Det lød slik: Det het et sted i brevet at med Oswalds gruppe. SL var på Rådet var klar over hvilken be­ sin side representert ved den tydning det hadde for fremtiden fremragende motstandsman­ «Regjeringen har alltid tatt av­ at landet får beholde sine le­ nen Kai Holst. stand fra terrorhandlinger og dende menn, men det har også Det gikk bra! Det ble slått bro planløs partisanvirksomhet. betydning for fremtiden at fol­ over kløften hurtigere enn man Hjemmefrontens brev reiser ket kan finne styrke og selvre­ kunne trodd at det var mulig spørsmål om hvorledes nord­ spekt i vissheten om at befriel­ etter det som hadde hendt. menn hjemme kan yte den mest sen ikke bare var en gave fra Rivningen ble avløst av et effektive støtte under en even­ andre, men også et resultat av samarbeid mellom den sivile og tuell invasjon. Dette spørsmål egen innsats. den militære siden som man al­ er for tiden under behandling. Før det kom noe svar til Mi­ dri tidligere hadde hatt, og som Synspunktene hjemmefra vil bli lorg fra Forsvarets overkom­ stadig ble utviklet videre i posi­ gjenstand for samvittighetsfull mando, ble Rådet kjent med at tiv retning til krigens slutt. overveielse.» den sivile ledelse hjemme Olaf Heiset spilte her en kort, hadde utarbeidet et brev til Re­ men betydningsfull rolle. Da I mai 1943 møtes så represen­ gjeringen og advart Regjerin- han kom ut av tysk fengsel ved tanter for Milorg og Forsvarets SNO 159 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

overkommando samt militærin• spektøren i Stockholm i Sverige for å klargjøre retningslinjene for samarbeide. Folkene fra England, fra Norge, og fra Stockholm satt sammen i dage­ vis og gjorde et nyttig arbeide. I Milorgs historie var motet i Kjøpmannabro en milesten. Her var ikke noe spørsmål om å oppgi Milorg-ideen. Her var spørsmål om å klargjøre sam­ virkeformene mellom hjemme og ute for løsninger aven felles oppgave. Så gjorde man noe man ikke hadde gjort for, llem­ lig reiste tilbake hver til sitt med et felles grunnlag og en felles filosofi for sitt arbdde og med det faste forsett å holde kanalene åpne. Det var ikke uten betydning at sjefen fur FO 4, Bjarne Øen, gjennolU dette møtet fikk en personlig kontakt med Milorg-lederne hjemme. Det traff seg så heldig [lt fol­ kene fra Forsvarets overkom­ mando og Milorg gjennom mø­ tet Kjøpmannabro kunne bringe informasjon om spors­ To farlige fiender: Reiehskommisær for Norge mål tilbake til den sivile ledelse (fol'1'e8t) og Gestaposjefen SS ObcrFihrer Heinrieh Fehlis (bak i Norge, som bidro til å avklare Terboven). i noen grad problemene mellom Regjeringen og den sivile le­ sine premisser, og tok inn i både av instruktører, instruk­ delse. hjemmestyrkene visse mindre sjonsmateriell og radiosam­ Både Milorg og den sivile le­ kommunistiske enheter våren band. Den offensive ånd gav seg delse vendte seg mot kommu­ 1945 på betingelse av at de i denne tiden for Norges ved­ nistenes nye krigspolitikk. Mi­ fulgte Milorgs retningslinjer og kommende helst uttrykk i fritt­ lorgs ambisjon var å bli en del skulle være underkastet vanlig stående sabotasjehandlinger av det norske forsvaret. Kam­ disiplin. som f.eks. tungtvannsoperasjo­ pen hjemme måtte gå inn i en I november 1943 kunne Milorg nen mot Rjukan. større sammenheng og styres og Kretsen sende en felles frem­ Den lange oppoverbakken i av ansvarlige militære myndig­ stilling om sitt syn på krigspoli­ 1943 og 1944 var likevel en av­ heter ute. Vi måtte være beredt tikken til Regjeringen i London. gjørende og avklarende tid. Det på å ta våre ofre i kampen, men Milorgs filosofi fra brevet i slut­ var da Milorg vokste frem til en vi ønsket ikke å begi oss inn i en ten av 1942 fikk her full tilslut­ fast organisasjon som så kunne selvbestaltet gerilja- og sabota­ ning, i en fremstilling som na­ bli væpnet i siste fase. Den mili­ sjelinje etter jugoslavisk opp­ turligvis også handlet om andre tære verdi var lav i denne tiden, skrift. Det var helt på det rene ting. men Milorg var et potensial - at de allierte som vi samarbei­ Det gjorde det ikke lettere en militær ressurs - som kunne det med i Storbritannia ikke øn­ denne tiden at Norge hadde en utnyttes når tiden var inne. sket det. Kommunistene ble stå• meget lav prioritet i den allierte Jeg gir min hyllest til dem ende isolert. Milorg hadde hatt strategien. Kreftene var satt inn som førte arbeidet videre etter et samarbeide med kommunis­ på andre fronter og krevde alle en fast linje i denne vanskelige tiske militære grupper i 1942 på ressurser. SOE hadde lite å gi tiden. Ofte hadde de ikke forbin- SNO 161 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

deise oppad. Ofte måtte de late Sommeren 1944 hadde gene­ ske. Gjennom et stort antall som om de hadde mer kontak­ ral Thorne disse styrkene til rå• hemmelige radiostasjoner over ter enn det de virkelig hadde for dighet på hærsiden: hele landet kunne denne styrin­ å holde motet oppe i rekkene. gen også bli en realitet. Direkti­ - To britiske divisjoner, den 50. Det var sterke krav om instruk­ vet inneholdt likevel en ikke divisjon og den 52. divisjon. tører og instruksjonsmateriell ubetydelig delegasjon til di­ - Den norske brigade i Skott­ fra Milorg-soldatene. Det var striktssjefene - Milorgs styrke land. svikt i radiosamband i London - og la vekt på å forklare en - Hjemmestyrkene i Norge. som kunne skape atskillig en­ tankegang like meget som å gi - De norske polititroppene somhetsfølelse. Milorgs sentral­ detaljerte regler. Det var dette Sverige. ledelse var uten radiosamband direktivet Forsvarets overkom­ med London i over et halvt år i Det var særlig den 52. britiske mando satte i verk da skjebnens 1943. Når distriktene krevde in­ divisjon som skulle være sentral store hjul begynte å rulle i mai struktører og våpen, var det ved gjennomføringen aven al­ 1945. ofte bare papirer man hadde å liert frigjøringsoperasjon til Milorgs ledelse hjemme var gi dem, direktivet for organisa­ Norge. Selv om det var den al­ meget opptatt av det de kalte sjon og for trening, direktivet lierte planen at de skulle slå legitimasjonsproblemet. Milorg for forsiktighet, papir og papir. tyskerne sønder og sammen i var allerede fra 1941 anerkjent Det gir et glimt av aktivitets­ Europa og tvinge dem til kapi­ som en del av Norges forsvar. nivået mellom Milorg i Norge tulasjon der, måtte det jo en Det var greit nok, men det og England, at de illegale ra­ militær operasjon til for å fri­ gjaldt at Milorg ville bli aner­ diostasjoner som holdt forbin­ gjøre Norge med 350-400000 kjent som militær styrke av folk delse, varierte i tall mellom 3 og tyskere i Festung N orwegen. i Norge når den trådte fram. 13. Det ble sendt ca. 200 tele­ Det ble gitt høyere prioritet Hjemmeledelsen ønsket meget grammer over hemmelige sta­ på forsyninger til Milorg. Alle­ å få hjem til okkuperte Norge sjoner i denne fasen fra mili­ rede i begynnelsen av 1944, da en eller flere fremstående offi­ tære grupper i Norge og til krigen i Frankrike var vel un­ serer som kunne bli en slags «home station» i London. Tallet derveis, vendte situasjonen seg norsk Tito. Olaf Heiset og på Milorg-folk - Milorg-poten­ radikalt. Det ble SHAEF Policy Bjarne Øen var nok i manges sialet - økte vel i denne tiden at Milorg skulle utrustes og tre­ tanker. Hjemmeledelsen var mot ca. 30 000. nes slik at de kunne bli en norsl{ også meget opptatt av å få Bat­ hjemmestyrke som de allierte tledress til alle Milorg-folkene virkelig kunne gjøre bruk av. slik at de ville se ut som ordent­ Væpningen av Milorg. De allierte hadde nå også res­ lige soldater. Frigjøringen sursene til, og først og fremst Det ble faktisk planlagt et ho­ flykapasitet til, å forsyne Mi­ vedkvarter i Nordmarka for en Eisenhower og hans stab for­ lorg med våpen og utstyr fra hel militærmisjon. Planen utså tidlig i 1944 at det kunne bli luften. hadde kodenavnet Octave med bruk for hjemmestyrkene i kri­ Det ble i denne situasjonen alternative baser i Nordmarka gens siste fase, men de hadde lagt mye arbeide og stor omhu i og Sørmarka. Men prosjektet ikke mye ressurser å avse til utarbeidelsen av et nytt grunn­ ble skrinlagt fordi det tyske sik­ væpning og utrustning av Mil­ leggende direktiv for Milorg un­ kerhetspolitiet ble for aktive i org., eller tid til å tenke på der tre alternativer: skogsområdene rundt Oslo. Norge. Invasjon, tysk tilbaketrek­ Det så en tid ut til at Milorg Eisenhower hadde organisert ning og tysk kapitulasjon. Ut­ skulle få Battledresser. Norsk­ et hovedkvarter for planleggin­ kast ble utarbeidet i Norge og amerikaneren Georg Vetlesen, gen av frigjøringen av Norge i godkjent av så vel Forsvarets som arbeidet sammen med For­ Edinburgh i Skottland. Sjefen overkommando som SOE under svarets overkommando og SOE, var den britiske generalen Sir Milorg-sjefens besøk i London hadde gjennom sine forbindel­ Andrew Thorne. I hans allierte sommeren 1944, og så utsendt til ser greid å fremtrylle 50000 stab var det både briter og ame­ distriktssjefene i Milorg i sep­ Battledresser. De gikk alle sam­ rikanere, mens nordmennene tember 1944. Den militære sty­ men til Frankrike uten pardon var knyttet til den allierte sta­ ringen av Milorg lå fast i norske etter den tyske motoffensiven i ben med en militær misjon un­ og allierte militære myndighe­ Ardennerne for å bøte på tapene der general Strugstad. ters hånd. Det var et felles øn- der. SNO 163 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Milorg sett fra Victoria Terrasse (Gestapos hovedkvarter) Milorg sett fra London:

Du ...-tw,14 ...... rtl'OI'I,. att a.l' 810l! die ~

IIItU8eoU.. l III M~'" bai, bit. 81011 1. nrga'l,"Mn JaårI 1. t.D ~ at.ht. g.lD4art. 4n w1ehtitoten

O.. ...".. ,W ...11 fia .01' U"orgetr.hn: ... 111U...... U ...

2)

,> ... ,.u~ ...... loU ,... lle su ,.il __ ...... al' t.Moc oder IIoltau • at• ..."...... 11 .. aaw..,. lill 41. !111\J!P!I!I\.1Htioll ill . .... • .,. Pl .. 1i .... I.. ~ DU .toMrh.ih- ,.U_l ...... ttu.ptt ...... ba latlt,n JIIIIII!e.....u 1IIn, .. tIIlMØ"'''''' ...... lnittaUn l1Å lIl.. t.IItI1tt ~ aNlUtt. bliten. He­

.. ba 418 IllUt.,...... "... 1 ...... lO jass .ld ..11M .. ala fIIbraTH1' Ul"" ..,mr_nd dure!'- .....It bat..... 1hrI QrIøI _ III "Ua4analll Uut deh

o-..a _dt ...... ,.., tUht, .... fut tD all.n ;:rten

Sild- ad 11 U.l~ J'Uhrar 04er U.'arlllårer d.r 1'11!· tlrcrøui_Uoa .artnt... a1M, U. tine ..hr oder ... n1.;'1'

BJ'OIH o.folgeen.ft htnter dell babal:l. )i. Zahl il ..r It..

En siden av manuskriptet til et strengt hemmelig foredrag Dette kartet hang i krigsrommet i Forsvarets Overkom­ som politigeneralen Rediess holdt for høyere tyske militære mando, Avd. 4 i London. De sorte prikkene er radiostasjoner. og sivile sjefer, formodentligSNO i begynnelsen av 1944. De skraverte områ.dene er så.kalte baser. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Så ble det ingen norsk TUo, og begynte å få en realistisk ka­ imidlertid den tid over da Mil­ det ble knikkers og armbind og rakter. Organisasjonen forand­ org bare skulle være en organi­ Stengun - heldigvis! Legitima­ ret karakter. En kjerne var på sasjon i beredskap. SHAEF sjonsproblemet viste seg å være feltfot i celler og baser. Trefnin­ trakk opp retningslinjer for et av de tenkte problemer som ger mellom tyskerne og Milorg SOE og for Milorg om sabotasje ikke materialiserte seg i virke­ i Eggedal og i Matrefjellene på som var av så stor betydning at lighetens verden. Vestlandet viste at det var en den skulle gjennomføres. Det Høsten 1944 og våren 1945 organisasjon med hold i. (Under gjaldt f.eks. ødeleggelse av gikk det en sammenhengende forhøret av generaloberst Fal­ drivstoffer, i særlig grad til un­ alliert flyoperasjon fra Storbri­ kenhorst i 1945 etter frigjørin­ dervannsbåter. Da Milorg-sje­ tannia til Norge, en luftbro av gen sa han bl.a. følgende om fen var i London juli/august, fly som skulle væpne og ruste ut Milorg: «... 1m Jahre 1940 fikk han fullmakt til å sam­ de norske hjemmestyrker og glaube ich ware Milorg kein Er­ tykke i sabotasjeaksjoner som bringe instruktører og befal fra folg beschieden gewesen, dage­ lå klart innenfor SHAEF-direk­ England til Norge. Det dreide gen 1945 in vollsten Umfange.») tivets ramme. Skillet mellom de seg samlet om over 1000 flyav­ Moralen og selvbevisstheten rene SOE-aksjoner og Milorg­ ganger. Vi kan vel regne med at hadde vært stigende i Milorg. aksjoner ble i virkeligheten 60% av dem fant frem til må• før den allierte invasjonen i borte og et samvirke trådte i lene og leverte sin last. Norge Fral'lkrike. Det var utålmodig• stedet. var et vanskelig land å fly til, het i rekkene over at man ikke I mars 1945 gjennomførte Mil­ langt borte, høye fjell, mye dår• fikk «gjøre mer». Våren 1944 org etter alliert direktiv, og lig vær, mye Flak. hadde den sivile og militære med stor innsats også av perso­ Gjennom hele krigen og alle hjemmefront for første gang neIl fra England, en samlet sa­ år var Milorg en norsk og en gått sammen til angrep med pa­ botasje mot nord/sydgående alliert organisasjon på samme roler og sprengstoff. Det gjaldt jernbane med sikte på å sinke tid. Det har kanskje vært en ten­ Quislings forsøk på å utskrive hjemføringen av tyske divisjo­ dens til å se Milorg som noe tre årsklasser a v norsk ungdom ner til kontinentet. 1.100 mann norsk-norsk. I virkeligheten var til arbeidstjeneste, noe hjem­ var i aksjon en og samme natt det vel få deler av det norske mefronten så på med største al­ og sprengte broer og kuttet forsvar som var så sammenve­ vor. jernbaneskinner på hundrevis vet med de allierte operasjoner Quisling led et ydmykende av steder. Det ble sagt etter kri­ som Milorg var. Væpningen i nederlag, både i nordmenns- og gen at tyskerne slo alarm. De 1944 og 45 kostet 35 allierte fly tyskeres øyne. trodde dette var signalet til en og 200 allierte flygere og mann­ Helt til slutten av 1944 holdt alliert operasjon utenfra. skaper. den allierte ledelse i SHAEF Det var vel først og fremst Luftbroen og alle droppene strengt i tøylene, mer og mer den tyske motoffensiven i brakte inn våpen og utstyr til redde for lokale selvstartede Ardennerne som hadde fått 30.-40.000 mann. Noe av det reisninger som de ikke kunne SHAEF til å forandre signalene. havnet hos tyskerne, men ikke støtte, men som de fikk mye Det Milorg kan gjøre for å sinke mye. Det kom inn 200 instruktø­ kritikk for at de lot i stikken. tyske styrker på vei fra Norge rer og befal som kunne for­ Når det fra Milorgs side ble til Tyskland ville bli «highly sterke Milorg som en militær fremhevet at det jo måtte være appreciated». Eisenhower holdt organisasjon.!) Antall hemme­ a v betydning å sinke de tyske ord. Han var generøs i sin takk lige radiostasjoner landet over divisjonene som kom nordfra og for hjelpen. økte til nærmere 70. Det gikk skulle til kontinentet, sa SHAEF Under kampene med tyskerne 5.000 telegrammer fra det okku­ at de skulle ta hånd om de tyske i Frankrike fikk de allierte øy­ perte Norge til London i denne divisjoner når de kom til konti­ nene opp for hva hjemmestyr­ siste fasen. I skog og fjell på• nentet. ker kunne gjøre for å beskytte gikk en intens trening som nå Helt fra sommeren 1944 var både militære og sivile anlegg

I) Det var ikke så lett å få frigjort gen i 1940: En intendant på Ringe­ høylydt og ropte: «Men hvorfor?» dette befalet. De var mobiliserings­ rike fikk pågang av frivillige og le­ Intendanten svarte: Dere er jo gale. disponert til DK-staber etc. Da Mi­ verte ut både uniformer og våpen en Jeg kan da ikke ta av mobiliserings­ lorg-sjefen klaget til Forsvarssje­ lang stund. Men så sa han stopp til beholdningene!» fen, kronprins Olav, over dette, tross for at det lå all verdens utstyr svarte han med en historie fra kri- i hyllene. De frivillige protesterte SNO 169 'J! Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

;~'> 'j· f~·I··'.·. " mot ødeleggelse under tysk til­ baketrekning. Det viste seg at relativt små styrker kunne redde ganske store verdier når de grep inn i en flytende og ner­ vøs situasjon, som den der her­ sket under tilbaketrekningen. Beskyttelsesoppgaven tiltrakk seg en intens oppmerksomhet både hos SOE i London og hos Milorg i Norge. Det lå klart nok en ganske spesiell motivasjon i dette å verne om havner, jern­ banebroer, kraftverk, industri­ bedrifter ved å attakere tyske avdelinger som hadde til opp­ gave å ødelegge. I desember 1944 gikk det ut et stort direktiv fra Milorgs sentralledelse til di­ striktssjefene. Fra London ble det sendt inn spesialister som skulle lede dette arbeidet i vikti­ gere havner. Jeg tar vel heller ikke feil når jeg sier at det for Sabotasjc mot tyske forsyningcr av drifstoJf ltugust 19·111 i SOll. major Tronstad var en spesiell motivasjon for hans ekspedi­ sjon hjem at han skulle være med å forsvare Hydros indu­ strianlegg i Øvre Telemark. Han sprang ut over Hardanger­ vidda for å ta en samlet ledelse over Milorg-styrkene i dette sentrale industriområdet. Da Tronstad falt like før frigjørin­ gen, mistet Norge en sønn som også ville ha hatt noe vesentlig å gi, faglig og moralsk, ved gjenreisningen av landet i fred.

Frigjøringen

Det viste seg at kampen i Europa mot tyskerne tok lenger tid og var hardere å vinne enn de allierte hadde trodd. Den 50. divisjon ble først tatt fra gene­ ral Thorne og sendt til fronten i Frankrike. Etter tyskernes motoffensiv i Ardennerne gikk selve kjernen i den allierte fri­ gjøring'soperasjonen for Norge, den britiske 52. divisjon, samme Sabotasje mot tysk IWITCScntcr ved styring av jernbanetrafikken vei. Den norske brigade i Skott­ 11/. nW1"8 1945 som ledd i i!t:n storc jernbane,mbotltsjen. land - vel den mest profesjo- SNO 173 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

En l/'Opp av hjemmestyrkene i distrikt 18, Oslo, rykker inn }id Ake/'shus. B.II!llIill!JclI i bakg/'ullnen er senere blitt Norges hjem mcj'/'Ontniuseum. nelle hæren het vi noen gang har hatt - var meget, meget mis­ fornøyd med at den ikke fikk lov til å dra til Frankrike for å slåss mot tyskerne. Det var en meget vanskelig sak for den norske regjering. Brigadens in­ stinkt var jo i seg selv riktig og verdifullt. På den annen side kunne den norske regjering ikke risikere at krigen tok slutt i Tyskland uten at det fanLes en norsk regulær hærenhet SOln kunne settes inn. Derfor måtte brigaden til sin store grem­ melse bli i Skottland. Våren 1945 hadde bC'nel'al Thorne bare sin egen shb, den norske brigade i Skullland, hjemmestyrkene og plJli li trop­ pene i Sverige til rådighet. Når han skulle planlegge på det grunnlag, kunne han ikke sette seg høyere mål enn aL ha Il ved en tysk kapitulasjoll "kulle sende det norske fall:illjm'm­ kompaniet til Sola \'t~d Stavan­ ger. Med atskillig sans [Ul' gal­ 15000 Milorg-folk, som nii hekr Hjem /Hes/yrkene, defilerer fo/' genhumor kalte general Thorne Kongen 9. juni 19.'15. SNO 175 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Han sa da at han hadde merket seg at det var mange væpnede sivilister som tok sin oppgave med stort alvor. Han takket for det, men han uttalte også at ti­ den vel nå kunne være inne til å sende dem hjem. Han fikk da høre at de væpnede sivilister \ var en vesentlig del av hans overordnede general Thornes l styrker, 5 ganger så mange som hans Røde Djevler. Urquhart takket mange ganger for den nennsomme rådgivning som han hadde nytt godt av. Det ble hjemmestyrkene som 7. og 8. mai trådte først frem i det tyskokkuperte Norge for å markere norsk og alliert autori­ tet. Det var i første omgang ikke så lett å få general Bøhme på Lillehammer og hans stabs­ sjef general Hølter til å aksep­ tere dette, men de forsto i løpet a v natten til den 8. mai at de v

farlig, ja noe i retning aven umulighet! Dersom norske og allierte myndigheter ute, og ansvarligc ledere hjemme ikke gradvis hadde funnet frem til samar­ beide om et enhetlig Milorg som til slutt kunne bli en samlet hjemmestyrke, ville vi sikkert ha opplevd forskjelligartede gruppering, kanskje i innbyrdes strid. SOE/OSS ville ha kjørt sitt løp og de ville ikke ha manglet rekrutter hverken ute eller hjemme. Kommunistene ville ha hatt en gylden sjanse til å ta hånd om ung norsk patriotisme og lede den i sin retning. Regjerin­ gen ute, og Den sivile ledelse hjemme, som til tider hadde folt seg litt nervøs over «denne Mi­ lorg» ville ha merket at det ikhc var så enkelt i en fart å gjlm­ skape et lovlig norsk styre i et fritt Norge uten å ha en lojal samlet hjemmestyrke som sitt maktgrunnlag. Ser vi saken fra et alliert synspunkt, og holder oss til del som skjedde i krigens siste fase, var det nok heller ikke så dumt å ha ca. 40.000 vepnede hjemme­ styrker «An ort und Stelle» i Norge. De allierte hadde, tross sin knusende seier og sine over­ veldende styrker problemer med å få frem regulære styrker til den siste operasjonen som var avvepning og hjemsendelse Den britiske øverskommanderende jOl' den allierte jrigjøringsope­ av 350.000 tyskere og frigjøring rasjonen til Norge: General Sir AndreI<' Thol"1le. av Norge. Hjemmestyrkene var skapt - at befrielsen ikke bare frem­ Høyesterettsadvokat Jens ved norsk/alliert samarbeide, sto som en gave fra andre, men Christian H,wge holdt den 25. ja, men det var en norsk styrke også som et resultat av egen J"ebruar 1985 J"oredrag i Oslo Mi· og Norge som stilte den. De ut­ innsats. Nordmenn kan kanskje litære Samlund med tittelen gjorde tallmessig faktisk majo­ finne noen styrke og selvrespekt MILORG. NMT er glad J"or å riteten av den allierte sjefen Sir i det. kunne gjøl'e loredraget tilgjen· Andrew Thorne's styrker. gdig for sille lesere sammell Sammen med våre vepnede med et tilJ"ørt billedmateriale. styrker ute bidro Milorg til - Det er et vesentlig bidrag til og nå tror jeg at jeg har lov å vår vitell om begivenhetene bruke ordene fra Partisanbre­ som førte til dannelsen a v vet som Milorgs Råd sendte Re­ MILORG og til de ulike faser j gjeringen ved årsskiftet 1942/43 organisasjonens virksomhet, SNO179 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

fortalt av den som selv var sjef Som forsvarsminister var han t'or MILORG fra 1943 til 1945. en av veiviserne ved Norges NMT vil sørge for at et sær· orientering til NATO. trykk av Hauges artikkel kan Hauge har vært nestformann nå også dem som ikke er abon· i styret for Kongsberg Våpenfa· nenter, derunder de yngre geo brikk og Raufoss Ammuni­ nerasjoner som ikke har opp­ sjonsfabrikker, og bidratt til å levd den tyske okkupasjonen el­ sikre betydelige produksjons­ h~r frigjøringen. oppgaver for norsk industri. Det skulle ikke være nødven­ Han var drivkraften til oppret­ dig nled noen nærInere presen­ telsen av Norges Hjeinmefront­ tasjon av Hr.adv. Jens Cllr. nIl/Sel/In, og er en fremtre­ Hauge i NMT. La det allikel'el dend(! t;tlsmann for forsvarssa­ være nevnt at lJan er tødt i 1915, ken og 1'01' d(!t vestlige le11esl'or­ Cand Jur l'nt 1937 og var :!8 år Sl',U". NMT l'il j lorbindelse med da han kom inn i ll'delsen a v dell p

Kustartilleri Bofors kustartillerisystem omfaltar stationiIfa och mobila kanoner i 75 och 120 mm kaliber. Kanonerna år robust byggda, enkla att anvånda och har mycket stor elduthållighet. Forutom konventianell ammunition linns sårskild sjomålsammunition som okad verkan. I Bofors

180 SNO