Rapport Fra Sambandssjefen
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Innholdsfortegnelse RAPPORT FRA SAMBANDSSJEFEN ................................................................ 1 Jeg blir vervet til milorg..................................................................................... 3 Tungtvann........................................................................................................... 7 Milorg.s sambandssjef........................................................................................ 9 Kurer til Stockholm.......................................................................................... 11 Sambandsledelsens oppgaver........................................................................... 13 Radiosambandet med London.......................................................................... 16 Rapport fra meldeplass til «Laffen», Emma Krohg. ........................................ 18 Rapport fra Emma Krohg, f. 25.5.15................................................................ 18 Primus (Knut Haugland) .................................................................................. 20 Rapport fra Kim (Rolf Lindgaard) til Bernt (Salve Staubo). ........................... 23 Tillegg til rapport fra Kim (Rolf Lindgaard) til Bent (Salve Staubo). ............. 29 Bemerkninger til:.............................................................................................. 30 Rapport fra Kim (Rolf Lindgaard) til Bernt (Salve Staubo). ....................... 30 Stasjon (Helmer Nygaard) Erling................................................................. 32 Rapport fra Helmer Nygaard. (ERLING)......................................................... 33 Rapport fra Helmer Nygaard, forts............................................................... 33 Stasjon ENGELEN (Normann Gabrielsen).................................................. 35 Stasjon KARI (William Lorang Pallvik)...................................................... 37 Rapport over radiostasjonen "Karis" virksomhet i tiden 13/3-43 til 11/5-45. (Kari – Sture.)................................................................................................... 39 Distriktenes radiosamband. .............................................................................. 42 Salve Staubo A/S (Høvding radiofabrikk). ...................................................... 43 Eksplosjonsulykken 19. september 1943. ........................................................ 49 Våpenfabrikasjonen (Granat-Larsen)............................................................... 55 Produksjonen av LISBETH og ELSE. ............................................................. 58 Else. .................................................................................................................. 59 Episoder............................................................................................................ 59 Kontroll på Majorstuen. ................................................................................... 60 Episode på Ankertorvet.................................................................................... 61 Episoden Roar Welo......................................................................................... 62 Sambandsledelsen i fare. Edderkoppens lager blir flyttet................................ 64 En farlig transport............................................................................................. 66 Stasjon TIMIAN (Erik Ræstad). ...................................................................... 66 Sambandssjefens rapport. Fortsettelse: ............................................................ 69 "Fritt Land"....................................................................................................... 70 Våpenfabrikasjonen.......................................................................................... 72 Sverre Kjenstadli. ............................................................................................. 74 Knut Haugland: "Påsken 1945 er den tyngste jeg har opplevd." ..................... 75 Staubo, forts...................................................................................................... 77 Spiongruppen Wiedswang. Kristiansand S. ..................................................... 78 Avskrift............................................................................................................. 79 Efterretningsgruppen Anton Wiedswang (Nilsen)........................................... 83 Skipsfører Øystein Jelmert. .............................................................................. 86 Side - 3 - Sambandssjefen for Milorg`s sentralledelsen fra januar 1943 til 15 juni 1945 - 3 - Side - 1 - RAPPORT FRA SAMBANDSSJEFEN Av Salve Staubo. Den 1. september 1939 overfalt Hitler Polen, og den 2. verdenskrig var et faktum. Den 30. november s.å. overfalt Russland Finland. Den finske vinterkrig var begynt, og den kom til å vare helt til 14. mars 1940. Nervøsiteten i Norge var stor før utbruddet av Vinterkrigen, men etter Russlands overfall på Finland ble nervøsiteten her i landet påtakelig større enn før. Krigsutbruddet hadde medført nødvendige tiltak for å verne vår nøytralitet, men noe ekstraordinært ble ikke foretatt. En unntakelse var Oslo politikammer som, under ledelse av politimester Welhaven, gjennom pressen oppfordret menn over 35 år til å melde seg til «Det frivillige luftvern». Jeg gikk den gang i mitt firtiende år og var en av de mange som meldte seg til denne frivillige tjeneste. Vi gjennomgikk forskjellige kurser og fikk deretter tilpasset gassmaske og stålhjelm. Etter endt kursdeltakelse ble disse effekter oppbevart på Grønland politistasjon under hver enkelts navn og nummer. I januar 1940 fikk vi oversendt tjenestekort. Ifølge dette skulle vi ved innkallelse møte på Grønland politistasjon, men ved flyalarm skulle vi møte direkte på alarmplassen som for mitt vedkommende ble oppgitt til Fr. Nansensplass nr. 4. Det ble oppgitt at det var forbundet med straffeansvar ikke å møte. Under flyalarmen den 9. april møtte jeg på alarmplassen og etter hvert møtte hele avdelingen fulltallig, men ingen representant for myndighetene. Vi ringte derfor til Grønland politistasjon og fikk ordre om å komme dit. Her fikk vi utlevert våre effekter gassmasker og stålhjelm. Det ble så gitt ordre fra vinduet i 1. etg. om at vi skulle levere tilbake effektene og at hver enkelt skulle begi seg til sine mobiliseringsplasser. Så langt kom det ikke. Umiddelbart etter kom det kontraordre og vi beholdt våre stålhjelmer og gassmasker. Vi marsjerte deretter til Møllergt. 19. Her fikk vi utlevert grønne armbind påtrykt i gult «Hjelpepoliti». Etter et lengere opphold på nr. 19 marsjerte min avdeling tilbake til Fr. Nansensplass nr. 4. Her ble vi inndelt i vakter og sendt ut på patruljeringstjeneste i gatene omkring alarmplassen. Tyske fly strøk lavt over Rådhuset, og det ble skutt på dem med maskingeværer fra Rådhustårnet, dessverre uten hell. Det var ikke tvil om at det hersket krigstilstand. Panikkdagen den 10. april skulle jeg på vakt kl. 12. Før jeg gikk ut på gaten, inspiserte jeg tilfluktsrommet som var overfyllt av en nervøs menneskemasse. Jeg patruljerte i retning mot undergrunnsbanen da plutselig publikum veltet ut fra undergrunnen i vill panikk. De kapret hva de kunne av biler og lastebiler, og på - 1 - Side - 2 - utrolig kort tid var undergrunnen tom for folk. Det het seg at engelske krigsskip var på vei opp fjorden og at man kunne vente bombing av byen når som helst. En stor lastebil som var parkert midt i Roald Amundsensgt. hadde lasteplanet overfyllt av en nervøs menneskemasse. Jeg fremholdt det meningsløse i det rykte som verserte og beordret folkene ned fra lasteplanet i det jeg var engstelig for at de kunne skades under kjøring, så overfyllt som lasteplanet var. Jeg fortsatte deretter patruljeringen. Da jeg snudde meg umiddelbart etterpå, så jeg lastebilen kjøre med like mange folk på lasteplanet som det hadde vært før. Det viste seg at tilfluktsrommet i Fr. Nansensplass nr. 4 også var tomt. Jeg hadde inntrykk av at ryktet om bombardering av byen måte være gått ut samtidig i de to tilfluktsrom og antakelig over hele byen for øvrig. Da jeg kom hjem etter endt vakttjeneste, lå det beskjed fra min bror Helmer om at han hadde evakuert med hele sin familie til sin hytte på Einavann. Han ba meg å ta meg av vår gamle far son den gang var 78 år gammel. Jeg skulle på vakt neste morgen kl. 7, men hjalp min far med å pakke og kjørte ham og hans husholderske ut av byen, antakeligvis ved 9-tiden om aftenen. Det var intet påfallende ved trafikken på landeveien. Jeg kjørte til Einavann over Brandu/Høykorset. Etter noen få timers hvil kjørte jeg tilbake til Oslo kl. 4.30 neste morgen. Det var overhodet ingen trafikk på veien før jeg kom i nærheten av Bjerkebanen, hvor en liten avdeling norske soldater under ledelse av en kaptein som jeg kjente, oppholdt seg ved siden av veien. De var antakelig tatt til fange. Flere av mine nærmeste forlot byen i de nærmeste dager for å slutte seg til de norske styrker, og jeg følte sterk trang til å gjøre det samme. Men jeg hadde i friskt minne tjenestekortets beskjed om at det var straffbart ikke å møte opp, og dessuten husket jeg det som hadde skjedd på Grønland politistasjon, nemlig at vi hadde fått ordre om ikke å begi oss til våre mobiliseringsplasser. Jeg var i tvil og samrådet meg derfor med min svoger, redaktør Fredrik Ramm. Jeg viste ham tjenestekortet og fortalte ham om begivenhetene på Grønland politistasjon den 9. april. Jeg minnet ham også om at våre to svogere, Egil