Oppvekst Med Prislapp? Om Kommersialisering Og Kjøpepress Mot Barn Og Unge
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Norges offentlige utredninger 2001: 6 Oppvekst med prislapp? Om kommersialisering og kjøpepress mot barn og unge Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 10. november 1999 Avgitt til Barne- og familiedepartementet 15. februar 2001 Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning Oslo 2000 Til Barne- og familiedepartementet Et utvalg til å utrede tiltak for å redusere det kommersielle presset mot barn og unge ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 10. november 1999. Utvalget leverer med dette utredningen og anser arbeidet for avsluttet. Oslo, 15. februar 2001 Geir Magnus Nyborg Utvalgets leder Trond Blindheim Inger Goverud Elizabeth Hartmann Øyvind Håbrekke Tove Kjos Carin Leffler Kristoffer Nilsen Guri Thu Olsen Kolbjørn Rafoss Ole E. Tokvam Hilde Torvanger Ragnhild Brusdal Del I Sammendrag og innledning NOU 2001: 6 Kapittel 1 Oppvekst med prislapp? 5 Kapittel 1 Sammendrag 1.1 Innledning Barn og unges oppvekst er preget av et samspill mellom foreldre og en rekke andre aktører og forhold i omgivelsene. I den senere tid har barn og unges oppvekstmiljø blitt preget av en økt kommersialisering, noe som har bidratt til at barn og unge i økende grad har blitt målgruppe for kommersielle budskap. Det offentlige har en begrenset mulighet til å regulere kommersiell påvirkn- ing og dermed redusere presset mot barn og unge. Utvalget mener at de offentlige tiltak og reguleringer som er nødvendige og mulige, er desto mer viktige for å markere grenser og beskytte barn og unge som enkeltindivider og som gruppe mot typer av kommersielt press som samfunnet finner lite akseptable. Det offentlige har imidlertid store muligheter gjennom en over- ordnet fordelingspolitikk å legge til rette for et oppvekstmiljø som i mindre grad er prisgitt kommersielle aktører. Det er behov for en kontinuerlig ver- didebatt i forhold til barn og unge. Utvalget vil peke på at de enkelte samfunnsaktører har et selvstendig ans- var for å sikre barn og unge en sunn oppvekst. Foreldre må kunne forvente at det offentlige, næringslivet, mediene, skolen og de ulike fritidsaktørene påtar seg dette ansvaret med sikte på å gi barn og unge en god fysisk, psykisk og moralsk utvikling. Utvalget beskriver en oppvekst som mer og mer preges av private og offentlige tilbud som har en prislapp knyttet til seg. Barn og unge bør sikres en reell rett til gratis utdanning og et rimelig tilbud av fritidsaktiv- iteter som er tilgjengelige for alle uansett økonomi. Foreldre påtar seg hovedansvaret for å lære barn og unge å forstå og takle det kommersielle presset, men understreker skolens nøkkelrolle i formidling av nødvendig kompetanse på dette området (Vedlegg 1). Utvalget mener skolen må sikres muligheter til å bidra til denne bevisstgjøring og til å framstå som en frisone for kommersiell påvirkning i barn og unges hverdag. Utvalget peker også på den mulighet foreldre har til å organisere seg og utøve for- bruker- og påvirkningsmakt i kampen for barns rettigheter og utvikling. 1.2 Utvalgets vurderinger og anbefalinger Utvalgets strategi for å løse den komplekse oppgaven mandatet inneholder, kan i korte trekk oppsummeres som følger: • Lovverket bør fortsatt være et sentralt virkemiddel for å regulere kommer- siell påvirkning og beskytte barn og unge. Lovverket har klare begren- sninger når det gjelder å beskytte mot uønsket kommersielt press, men det har en viktig funksjon gjennom å markere grenser og påvirke hold- ninger. • Barn, unge og foreldre må dyktiggjøres og utrustes til å håndtere den NOU 2001: 6 Kapittel 1 Oppvekst med prislapp? 6 store mengden av kommersiell påvirkning de møter. • Det offentlige må prioritere barn og unge slik at de sikres «pusterom» i form av frisoner for kommersiell påvirkning i skole og barnehage. Myn- dighetene må avklare ambisjonsnivået for disse offentlige tilbudene og følge dette opp med tilstrekkelige bevilgninger. En sikker offentlig finan- siering vil være av avgjørende betydning for å redusere spillerommet for kommersiell finansiering og kommersielle budskap i disse sonene. • Foreldre og forbrukere bør ta i bruk forbrukermakten i markedet gjen- nom å stille krav til næringslivets holdninger, retningslinjer og praksis når det gjelder hensynet til barn og unge. De aktuelle delene av næringslivet oppfordres til åpenhet rundt sine retningslinjer og praksis når det gjelder hensynet til barn og unge, slik at dette kan bli en konkurransefaktor. • Utvalget erkjenner at det offentlige har en begrenset mulighet til å regul- ere kommersiell påvirkning og dermed begrense presset mot barn og unge. Utvalget understreker derfor at alle aktører har ansvar i forhold til å sikre at hensynet til barna, som en svak part, blir ivaretatt. Det gjelder foreldre, næringslivet med annonsører, produsenter og reklamebyråer, staten, skolen og de frivillige organisasjonene. 1.2.1 Det offentliges ansvar – Utvalget har vurdert å samordne ulike lovtekster om barn og unge i markedsføringsloven (Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår av 16. juni 1972) i stedet for lover som gjelder for de ulike medier, slik det er i dag. I den forbindelse er det drøftet et generelt forbud mot reklame rettet mot barn under 12 år som nytt annet ledd i markedsføringslovens § 1. Utvalget har ikke utredet alle konsekvensene av et slikt forbud og har derfor ikke konkludert. Utvalget anbefaler at det gjennomføres en egen vurdering av lovverket som skal beskytte barn og unge mot kommersiell påvirkning, hvor berørte parter og relevant kompetanse trekkes inn. Utvalget peker på ulike momenter som bør inngå i en slik utredning. – Utvalget finner at forbudet mot reklame særlig rettet mot barn i kringkast- ingsloven (Lov om kringkasting av 4. desember 1992, nr. 127), fungerer til- fredsstillende. Utvalgets flertall mener imidlertid at det er behov for en presisering av lovteksten og anbefaler at en i kringkastingslovens § 3-1 annet ledd tar ut ordet «særlig» i setningen som går på forbud mot rek- lame særlig rettet mot barn. En slik innskjerping av lovteksten vil gjøre det enklere å føre kontroll med at forbudet blir etterlevd. Mindretallet, utvalgsmedlem Tokvam, mener dagens lovtekst fungerer tilfredsstillende. – Utvalget foreslår et forbud mot reklame i lærebøker og undervisningsma- teriell i grunnskolen. – Utvalget går inn for å styrke Barneombudet og Forbrukerombudet med sikte på bedre overvåking og tilsyn med nye utfordringer i forholdet kom- mersialisering og barn/unge. – Utvalget har også vurdert det slik at forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame i markedsføringslovens § 1 annet ledd i hovedsak blir etterlevd, og finner derfor ikke grunnlag for nye forslag på dette feltet. – Utvalget ber om at det foretas en vurdering om det bør tas med bestem- melser om barn og arbeid i markedsføringsloven på linje med bestem- NOU 2001: 6 Kapittel 1 Oppvekst med prislapp? 7 melsene i arbeidsmiljøloven (Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø av 4. februar 1997 nr. 4). – Utvalget har drøftet spørsmålet om reklameavgift og fører fram en argu- mentasjon for ikke å gå inn for en slik avgift. 1.2.2 Foreldrene og foreldrenes ansvar – Foreldrene har hovedansvar for oppdragelse og omsorg for sine barn. Foreldre her til lands er svakt organisert sammenlignet med andre land i Europa og i USA. Utvalget mener det bør stimuleres til etablering av forel- dreorganiserte forbrukergrupper som kan arbeide sammen med andre aktører for å sikre barns interesser og muligheter. – Barn og unge tilbringer store deler av sin oppvekst i skole og barnehage. Foreldre har en viss kontakt med hverandre i denne fasen, men utvalget mener det bør etableres nye møteplasser og styrke de eksisterende møteplasser for foreldre i regi av skole og barnehage. – Det finnes kommunale foreldreutvalg i 130 kommuner, mens 30-40 kom- muner arbeider med oppretting av slike utvalg. Det bør legges til rette for kommunale foreldreutvalg i hver kommune med sikte på å bedre kontak- ten mellom foreldre og mellom skole og foreldre. Dette vil kunne styrkes ytterligere ved forslaget om en talsmann for barn og unge i kommunene (kapittel 16). – Utvalget ønsker å styrke Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) i utval- gets kontakt med foreldre og elever - særskilt på områder som informas- jonsvirksomhet, kursvirksomhet og rådgivningstjeneste. – For å styrke foreldres tilgang til informasjon og kontakt, mener utvalget det bør opprettes en foreldreportal på Internett. Den kan også være et sted for menings- og erfaringsutveksling, og åpne muligheter for forskjellige typer rådgivning. 1.2.3 Næringsliv og næringslivets ansvar – Det er behov for økt fokus på næringslivets egen etikk og praksis overfor barn og unge når det gjelder konsekvenser av virksomhetens produkter og markedsføring. – Reklamebransjen og annonsører utfordres til å utvikle etiske retningslin- jer slik at det dekker alle former for kommersiell påvirkning. Dette bør også gjennomføres i internasjonale retningslinjer gjennom ICC. – Det bør stimuleres til en mer formalisert frivillig kontakt mellom sentrale aktører i nærings- og samfunnsliv med sikte på utveksling av kunnskap, bedre dialog og økt bevissthet omkring kommersielt press mot barn og unge. Eksempler på viktige aktører kan være ANFO, Reklamebyråforenin- gen, Kreativt Forum, Norges Markedsføringsforbund, Forbrukerombu- det og Barneombudet. – Det oppfordres til en økt etisk debatt på produsentnivå om produktenes virkning overfor barn og unge. Det gjelder produkter som er rettet mot barn og produkter for voksne som unge på ulike måter eksponeres for eller har tilgang til. – Kunder og foreldre bør stille sterkere krav til næringslivets