DOCSLIB.ORG

Håndbok for KOSTRA- Rapportering 2006

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Håndbok for KOSTRA- Rapportering 2006 70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2006 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp ved Kongsvinger: filuttrekk for KOSTRA- NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 rapportering, regnskap Telefaks: 62 88 50 30 Oktober 2006 E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er åttende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med økonomidataene for å fremskaffe kommunale og fylkeskommunale produktivitets- og kostnadsindikatorer, samt at det lages nøkkeltall for kommunale og fylkeskommunale prioriteringer og dekningsgrader. Håndboken omfatter kun informasjon vedrørende rapportering av økonomidata. For ytterligere informasjon om KOSTRA vises det blant annet til: • Kommunal- og regionaldepartementet sin hjemmeside: http://www.kostra.dep.no • Statistisk sentralbyrå sin hjemmeside: http://www.ssb.no/kostra/ Rapporteringshåndboken er utarbeidet av førstekonsulent Anne Brit Thorud, førstekonsulent Bjørn Kjellin og førstesekretær Randi Strand. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger, oktober 2006. Øystein Olsen Innhold Forord................................................................................................................... 1 1. Innledning ........................................................................................................ 5 1.1. Definisjoner ................................................................................................................................ 5 1.2. Hvilke regnskapsrapporter skal leveres for regnskapsåret 2006?............................................... 6 Kommuner og fylkeskommuner.............................................................................................................. 6 Interkommunale selskaper....................................................................................................................... 6 1.3. Aktuelle frister for rapporteringen i 2007................................................................................... 7 1.4. Endringer i arter og funksjoner fra 2005 til 2006....................................................................... 7 1.5. Egen rapportering av Økonomiske oversikter utgår................................................................... 7 2. Kommuner .....................................................................................................12 2.1. Filbeskrivelse for regnskapsåret 2006 ...................................................................................... 12 2.2. Bevilgningsregnskapet ............................................................................................................. 14 Gyldige funksjoner, regnskapsåret 2006 ............................................................................................... 14 Utgåtte funksjoner fra regnskapsåret 2005 til 2006 ..............................................................................15 Gyldige arter, regnskapsåret 2006......................................................................................................... 16 Utgåtte arter fra regnskapsåret 2005 til 2006 ........................................................................................ 18 Ingen utgåtte arter.................................................................................................................................. 18 Gyldige arter i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet .............................................................. 18 Konsernregnskap................................................................................................................................... 18 2.3. Balanseregnskapet .................................................................................................................... 20 Gyldige kapitler, regnskapsåret 2006.................................................................................................... 20 Gyldige sektorer, regnskapsåret 2006 ................................................................................................... 21 Logiske kombinasjoner av kapitler og sektorkoder............................................................................... 22 3. Fylkeskommuner...........................................................................................24 3.1. Filbeskrivelse for regnskapsåret 2006 ...................................................................................... 24 3.2. Bevilgningsregnskapet ............................................................................................................. 26 Gyldige funksjoner, regnskapsåret 2006 ............................................................................................... 26 Utgåtte funksjoner fra regnskapsåret 2005 til 2006 ..............................................................................27 Gyldige funksjoner kun i driftsregnskapet ............................................................................................ 27 Gyldige arter, regnskapsåret 2006......................................................................................................... 28 Utgåtte arter fra regnskapsåret 2005 til 2006 ........................................................................................ 30 Ingen utgåtte arter.................................................................................................................................. 30 Gyldige arter i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet .............................................................. 30 Konsernregnskap................................................................................................................................... 30 3.3. Balanseregnskapet .................................................................................................................... 32 Gyldige kapitler, regnskapsåret 2006.................................................................................................... 32 Gyldige sektorer, regnskapsåret 2006 ................................................................................................... 33 Utgåtte kapittel fra regnskapsåret 2005 til 2006 ..................................................................................... 34 Utgåtte sektorer fra regnskapsåret 2005 til 2006 .................................................................................... 34 Logiske kombinasjoner av kapitler og sektorkoder............................................................................... 34 4. Særbedrifter...................................................................................................36 4.1. Filbeskrivelse for regnskapsåret 2006 ...................................................................................... 36 4.2. Bevilgningsregnskapet ............................................................................................................. 38 Funksjoner for kommunale foretak og interkommunale selskaper ....................................................... 38 Gyldige funksjoner, regnskapsåret 2006 ............................................................................................... 38 2 Utgåtte funksjoner fra regnskapsåret 2005 til 2006 ..............................................................................39 Gyldige funksjoner kun i driftsregnskapet ............................................................................................ 39 Funksjoner for fylkeskommunale foretak og interkommunale selskaper ............................................. 40 Gyldige funksjoner, regnskapsåret 2006 ............................................................................................... 40 Utgåtte funksjoner fra regnskapsåret 2005 til 2006 ..............................................................................41 Gyldige funksjoner kun i driftsregnskapet ............................................................................................ 41 Gyldige arter, regnskapsåret 2006......................................................................................................... 42 Utgåtte arter fra regnskapsåret 2005 til 2006 ........................................................................................ 44 Ingen utgåtte arter.................................................................................................................................. 44 Gyldige arter i henholdsvis drifts-
Load more

Recommended publications
  • Årsrapport Innholdsoversikt / NRK 2007
    07 Årsrapport INNHOLDSOVERSIKT / NRK 2007 FORORD 3 DRAMA 32 KANALER 62 Om fjernsynsdrama 33 NRK1 63 NYHETER 4 Berlinerpoplene 33 NRK2 64 Ny design og innholdsprofil 5 Utradisjonell seing 34 NRK3 64 Nye NRK2 5 Kodenavn hunter 35 NRK Super 64 Bred valgdekning 6 Størst av alt 36 NRK P1 65 Nyheter på nrk.no 6 Radioteateret 36 NRK P2 66 Nyheter på P1 8 NRK P3 66 Nyheter på P2 8 FAKTA & VITENSKAP 38 Andre kanaler 67 Osenbanden på P3 8 Faktajournalistikk i NRK 39 NRK Sport 67 Internasjonale nyheter 9 Spekter 39 NRK Jazz 67 SKUP-pris til Dagsrevyen 9 Puls — i tre kanaler 40 NRK Båtvær 67 Egenproduksjon 9 Jordmødre 40 NRK Gull 67 yr.no 41 NRK Super 67 BARN 10 Ekstremværuka 42 NRK 5.1 68 Super på tv 11 Radiodokumentaren 43 Alltid Klassisk 68 Superbarn 11 Alltid Nyheter 68 Superstore 12 MINORITETER 44 Alltid Folkemusikk 68 Super på radio 13 10 års jubilant på tv 45 NRK mP3 68 Super på nett 13 Dokumentarer om det flerkulturelle 45 P3 Urørt 68 Spiller.no 13 Norge NRK P1 Oslofjord 68 Melodi Grand Prix Jr 14 Bollywoodsommer 46 NRK Sámi Radio 69 Dokumentar og drama for 14 Kvener 46 NRK1 Tegnspråk 69 barn og unge Musikk 46 NRK Stortinget 69 Ettermiddagstilbud for unge 14 Språklig og kulturelt mangfold i NRK 47 NRK som podkast 69 Nrk.no 69 SPORT 15 LIVSSYN 48 Språkarbeid og nynorskbruk i NRK 70 Vinteridrett 16 Livssyn i faste programmer 49 Teksting av programmer 70 Sportsnyheter 16 Det skjedde i de dager 49 Sportsportalen 16 Salmer til alle tider 49 Ung sport 17 Morgenandakten på P1 49 Fotball på fjernsyn og radio 17 Mellom Himmel og jord 49 Bakrommet
    [Show full text]
  • Arbeidsnotat Nr. 9/05 Utbygging Av Digitalt Bakkenett I Norge
    Arbeidsnotat nr. 9/05 Utbygging av digitalt bakkenett i Norge - NRK og TV 2s motiver av Kjersti Lyngtun Hansen Anja Elise Øijordsbakken Husebø SNF prosjekt 1303 ”Konvergens mellom IT, medier og telekommunikasjon: Konkurranse- og mediepolitiske utfordringer” Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd SIØS – Senter for internasjonal økonomi og skipsfart SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, FEBRUAR 2005 ISSN 1503 - 2140 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. SIØS – SENTER FOR INTERNASJONAL ØKONOMI OG SKIPSFART SIØS - Senter for internasjonal økonomi og skipsfart - er et felles senter for Norges Handelshøyskole (NHH) og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF), med ansvar for undervisning, fri forskning, oppdragsforskning og forskningsformidling innen områdene skipsfartsøkonomi og internasjonal økonomi. Internasjonal økonomi SIØS arbeider med alle typer spørsmål knyttet til internasjonal økonomi og skipsfart, og har særskilt kompetanse på områdene internasjonal realøkonomi (handel, faktorbevegelser, økonomisk integrasjon og næringspolitikk), internasjonal makroøkonomi og internasjonal skattepolitikk. Forskningen ved senteret har i den senere tid vært dominert av prosjekter som har til hensikt å bidra til økt innsikt i globale, strukturelle problemer og virkninger av regional økonomisk integrasjon. Videre deltar man også aktivt i prosjekter som omhandler offentlig
    [Show full text]
  • Samfunnsøkonomisk Analyse Av Kollektivtransportens Inntektsgrunnlag
    Samfunnsøkonomisk analyse av kollektivtransportens inntektsgrunnlag Alternativ finansiering av transport i by – Delrapport 4 Bård Norheim TØI rapport 767/2005 TØI rapport 767/2005 Samfunnsøkonomisk analyse av kollektivtransportens inntektsgrunnlag Alternativ finansiering av transport i by – Delrapport 4 Bård Norheim Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0492-9 Papirversjon ISBN 82-480-0493-7 Elektronisk versjon Oslo, juni 2005 Samfunnsøkonomiske analyser av alternative finansieringspakker Forord Transportøkonomisk institutt (TØI) har siden 2003 arbeidet med prosjektet ”Alternative finansieringsformer for lokal persontransport” (ALTFIN). Prosjektet er finansiert av Samferdsels- departementet gjennom Program for Overordnet Transportforskning (POT). Målsettingen med prosjektet ALTFIN er å analysere gevinstene ved å etablere spleiselag i norske byområder basert på en kombinasjon av ulike statlige og lokale finansieringsordninger og med ulike føringer for virkemiddelbruken. For å kunne vurdere gevinstene av alternative finansieringsordninger, er det viktig å få en god beskrivelse av dagens finansieringsordninger, og ikke minst hvordan disse har utviklet seg de siste årene. Det er tidligere
    [Show full text]
  • Annual Report 2019 DIRECTORS’ CORPORATE FINANCIAL 2 YEAR 2019 REPORT GOVERNANCE STATEMENTS HOME
    DIRECTORS’ CORPORATE FINANCIAL YEAR 2019 REPORT GOVERNANCE STATEMENTS HOME Annual report 2019 DIRECTORS’ CORPORATE FINANCIAL 2 YEAR 2019 REPORT GOVERNANCE STATEMENTS HOME Gassco secures energy supplies GASSCO ANNUAL REPORT 2019 DIRECTORS’ CORPORATE FINANCIAL 3 YEAR 2019 REPORT GOVERNANCE STATEMENTS HOME FRODE LEVERSUND President and CEO Norwegian gas in a time of change Gassco secures energy supplies for Europe. We do this together with and on behalf of many important players on the Norwegian continental shelf (NCS). Safe, reliable and efficient operation is always our priority, and safety always comes first. It is gratifying to note that virtually all HSE indicators moved in the right direction during 2019. An absence of gas leaks provides an important example of this. We also again achieved good gas deliveries from the NCS, providing some 107 billion standard cubic metres (scm) of natural gas to the UK and continental Europe. That nevertheless represented some reduction from 2018. One reason for this decline is that we implemented an extensive maintenance programme on the transport network during the year. That work safeguards the integrity and safety of our gas deliveries for the future. GASSCO ANNUAL REPORT 2019 DIRECTORS’ CORPORATE FINANCIAL 4 YEAR 2019 REPORT GOVERNANCE STATEMENTS HOME Engagement with the climate expanded The first gas infrastructure on the throughout Europe in 2019 and set the NCS was constructed 43 years ago. A agenda. The world population is growing well-functioning and ever more extensive and ever more energy is needed. At the transport system has grown up. This has same time, greenhouse gas (GHG) been crucial for Norway’s position as one emissions must be reduced.
    [Show full text]
  • Sak 1: Mål Og Indikatorer for Måloppnåelse Og Effektiv Drift I
    Sak 1: Mål og indikatorer for måloppnåelse og effektiv drift i heleide selskaper der staten har en samfunnsmessig begrunnelse eller et sektorpolitisk mål med eierskapet Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om heleide selskaper der staten har en samfunnsmessig begrunnelse for eller et sektorpolitisk mål med eierskapet, benytter mål og indikatorer for måloppnåelse og effektiv drift og rapporterer med bakgrunn i disse. Videre er det vurdert i hvilken grad departementene følger opp og vurderer samfunnsmessige effekter eller sektorpolitisk måloppnåelse og effektiv drift i selskapene. Som eier skal staten utarbeide et tydelig mål for eierskapet, fastsette vedtekter og velge styre, samt følge opp statens forventninger. Staten kan også benytte virkemidler som sektorspesifikk lovgivning, konsesjoner, statlige tilsyn og finansielle virkemidler som tilskudd, kjøp av tjenester og brukerfinansiering. Valg av styringsvirkemidler og selskapsform setter rammer for selskapets virksomhet og for statens eieroppfølging. Selskapets styre skal utarbeide klare mål og strategier innenfor rammene av selskapets vedtekter og rapportere om oppnåelse av disse til eier. Flere av Riksrevisjonens tidligere undersøkelser har vist at staten i liten grad benytter eierdialogen til å følge opp de samfunnsmessige effektene eller den sektorpolitiske måloppnåelsen som ligger til grunn for eierskapet. Undersøkelsene har også vist at det er behov for å styrke selskapenes arbeid med å fastsette mål og indikatorer som gjør det mulig å vurdere måloppnåelse og effektiv drift. Studier foretatt av blant annet Sørensen og Rattsø og Direktoratet for forvaltning og IKT har pekt på lignende utfordringer. For å tydeliggjøre statens mål med eierskapet i det enkelte selskap har den statlige selskapsporteføljen siden 2006 vært inndelt i fire kategorier.
    [Show full text]
  • Report on Railway Accident with Freight Car Set That Rolled Uncontrolledly from Alnabru to Sydhavna on 24 March 2010
    Issued March 2011 REPORT JB 2011/03 REPORT ON RAILWAY ACCIDENT WITH FREIGHT CAR SET THAT ROLLED UNCONTROLLEDLY FROM ALNABRU TO SYDHAVNA ON 24 MARCH 2010 Accident Investigation Board Norway • P.O. Box 213, N-2001 Lillestrøm, Norway • Phone: + 47 63 89 63 00 • Fax: + 47 63 89 63 01 www.aibn.no • [email protected] This report has been translated into English and published by the AIBN to facilitate access by international readers. As accurate as the translation might be, the original Norwegian text takes precedence as the report of reference. The Accident Investigation Board has compiled this report for the sole purpose of improving railway safety. The object of any investigation is to identify faults or discrepancies which may endanger railway safety, whether or not these are causal factors in the accident, and to make safety recommendations. It is not the Board’s task to apportion blame or liability. Use of this report for any other purpose than for railway safety should be avoided. Photos: AIBN and Ruter As Accident Investigation Board Norway Page 2 TABLE OF CONTENTS NOTIFICATION OF THE ACCIDENT ............................................................................................. 4 SUMMARY ......................................................................................................................................... 4 1. INFORMATION ABOUT THE ACCIDENT ..................................................................... 6 1.1 Chain of events ...................................................................................................................
    [Show full text]
  • Lillehammer Olympic Park
    LILLEHAMMER OLYMPIC PARK Olympic City: Lillehammer Country: Norway Edition of the Games: 1994 Winter Olympic Games Preliminary remarks As you may have seen, two governance cases are dedicated to Lillehammer. Reasons that support this choice are twofold. First, Lillehammer hosted two editions of the Games. If the latter built upon the former to deliver great Games, it also produced its own legacy and consequently, structures to deal with it. Second, as legacy is about both venues and facilities at one side and education, knowledge transfer and experience sharing at the other side, two different cases were necessary to encompass various ways Lillehammer manages its Olympic legacy(ies). Inherited from the 1994 Games, the Lillehammer Olympic Park is a structure run by the municipality of Lillehammer that takes care of the majority of Olympic venues and events. The Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre is an emanation of the Norwegian Sports Federation and Olympic and Paralympic Committee and is a direct legacy of the YOG. Obviously, many bridges and crossovers exist between these structures and collaboration and common understanding are key. The big picture also encloses the Norwegian Top Sports Centre of the Innland region dedicated to elite athletes (Olympiatoppen Innlandet), the University, the Olympic Legacy Studies Centre as well as the remaining Olympic venues run by other municipalities or private companies. With all these partners involved in managing Lillehammer’s Olympic legacy, clusters (venues, events, training, research, etc.) facilitate organisation and legacy management. Toolkit: Keeping the Flame Alive – Lillehammer Olympic Park 1 World Union of Olympic Cities 2019 HOW LEGACY GOVERNANCE STARTED IN LILLEHAMMER Since 1990 Lillehammer & Oppland https://www.olympiaparken.no/en/ • • • WHEN WHERE WEB ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… “The XVII Winter Olympics did not exist.
    [Show full text]
  • Orgnr Orgnr Bedrift Juridisk Navn Avdeling Besøksadresse Landsforening Forbund Avtale 912899535 914579899 Agder Buss AS Avd
    Orgnr Orgnr bedrift Juridisk navn Avdeling Besøksadresse Landsforening Forbund Avtale 912899535 914579899 Agder Buss AS avd. Tvedestrand Grendstølveien 40 NHO Transport YTF Bussbransjeavtale-YS 912899535 913057597 Agder Buss AS hovedkontor Bjoråvegen 72 NHO Transport YTF Bussbransjeavtale-YS 945968915 973132784 AS Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap Avd. Fagernes Jernbanevegen 7 NHO Transport YTF Bussbransjeavtale-YS 816061652 971769726 AS Snertingdal Auto Snertingdalveien 1741 NHO Transport YTF Bussbransjeavtale-YS 954653137 972229881 Boreal Bane AS Avd Gråkallbanen Vognhallveien 1B NHO Transport YTF Bussbransjeavtale-YS 979437218 919388382 Boreal Buss AS Avd Mo I Rana Midtre gate 13 NHO Transport YTF Bussbransjeavtale-YS 979437218 974886243 Boreal Buss AS Avd Alta Bjørn Wirkolasvei 11 NHO Transport YTF Bussbransjeavtale-YS 979437218 999093590 Boreal Buss AS Avd Andøy Industriveien 5 NHO Transport YTF Bussbransjeavtale-YS 979437218 974330814 Boreal Buss AS Avd Buss Bolleveien 3 NHO Transport YTF Bussbransjeavtale-YS 979437218 918157182 Boreal Buss AS Avd Elnesvågen Tornesvegen 108 NHO Transport YTF Bussbransjeavtale-YS 979437218 874170542 Boreal Buss AS Avd Finnsnes Ringveien 5 NHO Transport YTF Bussbransjeavtale-YS 979437218 974309254 Boreal Buss AS Avd Hafrsfjord Treskevieen 5 NHO Transport YTF Bussbransjeavtale-YS 979437218 974064022 Boreal Buss AS Avd Hammerfest Rossmollgata 86 NHO Transport YTF Bussbransjeavtale-YS 979437218 973187163 Boreal Buss AS Avd Harstad Fjordgata 8 NHO Transport YTF Bussbransjeavtale-YS 979437218 974886332
    [Show full text]
  • Nå Kommer El-Bussene
    yNr. 6 Desekmber 2013e – 58. årgasng TItDSSKRrIFT FORa ANSATTE IfNNEN iGODS-k OG PERSOk NTRAFIKK Nå kommer El-bussene Med tro Arbeidstidens Med buss på Biogass utfordringer i Tyrkia God jul og godt nytt år! Redaktør: Espen Selmer-Torgersen [email protected] Miljøsatsing – et spørsmål om vilje F I denne utgaven av Yrkestrafikk, den siste i politiske ledelse, regjering og Storting, også o t o : 2013, har jeg valgt å legge fokus på to evner å se konstruktivt og ikke så rent lite T h o reportasjer som er av mer teknisk karakter. pragmatisk på hva som er de beste løsning - m a s Reportasjene handler om busser og laste - ene for en mer miljøvennlig og effektiv B o r s biler, biogass og elektriske motorer. Det kollektivtrafikk. Utover i landet burde mål - t a d betyr at det også handler om utslipp av setningen være at bussen – fremfor noen – E c k h CO2, miljøhensyn og nye løsninger for er førstevalget når landets innbyggere skal o f fremtidens transport. forflytte seg. f Da jeg begynte i jobben som redaktør Vanskelig å oppnå? Ja. Verdt å forsøke? for snart ett år siden, ble jeg rakst gjort opp - Absolutt. merksom på satsingen – eller kravene – om I de store byene er bildet kanskje mer hybridbusser i kollektivtrafikken i Tromsø. sammensatt. Likevel er ikke jeg i tvil om hva En satsing som har satt både sjåførers og pas - jeg har størst tro på: Bussen har mange for - sasjerers sikkerhet, trygghetsfølelse og godvilje trinn – innkjøpsprisen sett opp mot trikker på prøve. Det er vel liten tvil om at de bus - og T-bane er bare en av disse.
    [Show full text]
  • Snfmrapport Nr. 52/00
    61)5$33257 15 .2671$'61./(5 )25 /2.$/( 587(5 DY 7RP (OGHJDUG RJ )URGH .ULVWLDQVHQ SNF-prosjekt nr. 4190 Kostnadsnøkler for lokale ruter Prosjektet er utført på oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet og Samferdselsdepartementet STIFTELSEN FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING BERGEN, FEBRUAR 2001 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. ISBN 82-491-0083-2 ISSN 0803-4036 ,QQKROGVIRUWHJQHOVH 6LGH '(/$1$/<6($9/2.$/(%,/2*%c7587(5 6$00(1'5$* 0c/6(71,1*2*233/(**)25678',(1 1.1 KORT OM KOSTNADSNØKLER FOR LOKALE RUTER..................................7 1.2 LOKALE RUTER, OMFANG OG FORDELING AV KOSTNADER OG TILSKUDD...8 1.3 FORPROSJEKT. ...............................................................................12 1.4 NORMATIVITET OG METODEPRINSIPP. ................................................13 1.5 ORGANISERINGEN AV RAPPORTEN.....................................................16 29(56,.729(57,'/,*(5(678',(5 $1$/<6(5$00(2*0(72',6.(87)25'5,1*(5 3.1 INNLEDNING....................................................................................32 3.2 KRAV TIL NØKKELVARIABLER.............................................................34 3.3 MÅLEMETODEN - SÅRBARHET FOR DATAFEIL OG LOKAL TILPASNING.....36 (VWLPHULQJVIHLONQ\WWHWWLOVYDNKHWHURJIHLOLGDWDJUXQQODJHW 5HVXOWDWHQHVSnYLUNHOLJKHWIRUORNDOHWLOSDVQLQJHU .RQVHNYHQVHUIRUYXUGHULQJDYDQDO\VHUHVXOWDWHQH 3.4 FORHOLDET
    [Show full text]
  • Annual Report on Form 20-F ANNUAL REPORT /2012 Annual Report on Form 20-F
    ANNUAL REPORT /2012 Annual Report on Form 20-F ANNUAL REPORT /2012 Annual Report on Form 20-F The Annual Report on Form 20-F is our SEC filing for the fiscal year ended December 31, 2012, as submitted to the US Securities and Exchange Commission. The complete edition of our Annual Report is available online at www.statoil.com/2012 © Statoil 2013 STATOIL ASA BOX 8500 NO-4035 STAVANGER NORWAY TELEPHONE: +47 51 99 00 00 www.statoil.com Cover photo: Ole Jørgen Bratland Annual report on Form 20-F Cover Page 1 1 Introduction 3 1.1 About the report 3 1.2 Key figures and highlights 4 2 Strategy and market overview 5 2.1 Our business environment 5 2.1.1 Market overview 5 2.1.2 Oil prices and refining margins 6 2.1.3 Natural gas prices 6 2.2 Our corporate strategy 7 2.3 Our technology 9 2.4 Group outlook 10 3 Business overview 11 3.1 Our history 11 3.2 Our business 12 3.3 Our competitive position 12 3.4 Corporate structure 13 3.5 Development and Production Norway (DPN) 14 3.5.1 DPN overview 14 3.5.2 Fields in production on the NCS 15 3.5.2.1 Operations North 17 3.5.2.2 Operations North Sea West 18 3.5.2.3 Operations North Sea East 19 3.5.2.4 Operations South 19 3.5.2.5 Partner-operated fields 20 3.5.3 Exploration on the NCS 20 3.5.4 Fields under development on the NCS 22 3.5.5 Decommissioning on the NCS 23 3.6 Development and Production International (DPI) 24 3.6.1 DPI overview 24 3.6.2 International production 25 3.6.2.1 North America 27 3.6.2.2 South America and sub-Saharan Africa 28 3.6.2.3 Middle East and North Africa 29 3.6.2.4 Europe and Asia
    [Show full text]
  • Výzva Na Predloženie Pripomienok V Súlade S Článkom 1 Ods
    12.7.2012 SK Úradný vestník Európskej únie C 204/15 INFORMÁCIE TÝKAJÚCE SA EURÓPSKEHO HOSPODÁRSKEHO PRIESTORU DOZORNÝ ÚRAD EZVO Výzva na predloženie pripomienok v súlade s článkom 1 ods. 2 časti I protokolu 3 k Dohode medzi štátmi EZVO o zriadení dozorného úradu a Súdneho dvora k štátnej pomoci týkajúcej sa možnej pomoci pre spoločnosti AS Oslo Sporveier a AS Sporveisbussene v Nórsku (2012/C 204/04) Rozhodnutím č. 123/12/COL z 28. marca 2012, ktoré je uvedené v autentickom jazyku za týmto zhrnutím, Dozorný úrad EZVO začal konanie podľa článku 1 ods. 2 časti I protokolu 3 k Dohode medzi štátmi EZVO o zriadení dozorného úradu a Súdneho dvora. Nórskym orgánom bola táto skutočnosť oznámená prostred­ níctvom kópie tohto rozhodnutia. Dozorný úrad EZVO týmto oznamuje štátom EZVO, členským štátom EÚ a zainteresovaným stranám, aby predložili svoje pripomienky k predmetnému opatreniu v lehote jedného mesiaca odo dňa uverejnenia tohto oznámenia na adresu: EFTA Surveillance Authority Registry Rue Belliard/Belliardstraat 35 1040 Bruxelles/Brussel BELGIQUE/BELGIË Tieto pripomienky sa oznámia nórskym orgánom. Zainteresované strany, ktoré predložia pripomienky, môžu písomne s uvedením dôvodov požiadať o dôverné zaobchádzanie s údajmi o ich totožnosti. ZHRNUTIE Chronológia Odvetvie miestnej autobusovej dopravy v Nórsku sa riadi zákonom o obchodnej doprave z roku 2002 ( ďalej len „CTA“) a nariadením o obchodnej doprave z roku 2003 (ďalej len „CTR“). CTA aj CTR zrušili predchádzajúce právne predpisy, ktoré boli v podstate podobné. Tento legislatívny rámec okrem iného stanovuje systém koncesií, ktoré sú nevyhnutné pre podniky na to, aby mohli byť poverené poskytovaním verejných autobusových služieb a poveruje územnosprávne jednotky, ako napríklad mesto Oslo, zodpoved­ nosťou za vykompenzovanie tých podnikov, ktoré prevádzkujú neziskové trasy.
    [Show full text]