DOCSLIB.ORG

Snfmrapport Nr. 52/00

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Snfmrapport Nr. 52/00 61)5$33257 15 .2671$'61./(5 )25 /2.$/( 587(5 DY 7RP (OGHJDUG RJ )URGH .ULVWLDQVHQ SNF-prosjekt nr. 4190 Kostnadsnøkler for lokale ruter Prosjektet er utført på oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet og Samferdselsdepartementet STIFTELSEN FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING BERGEN, FEBRUAR 2001 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. ISBN 82-491-0083-2 ISSN 0803-4036 ,QQKROGVIRUWHJQHOVH 6LGH '(/$1$/<6($9/2.$/(%,/2*%c7587(5 6$00(1'5$* 0c/6(71,1*2*233/(**)25678',(1 1.1 KORT OM KOSTNADSNØKLER FOR LOKALE RUTER..................................7 1.2 LOKALE RUTER, OMFANG OG FORDELING AV KOSTNADER OG TILSKUDD...8 1.3 FORPROSJEKT. ...............................................................................12 1.4 NORMATIVITET OG METODEPRINSIPP. ................................................13 1.5 ORGANISERINGEN AV RAPPORTEN.....................................................16 29(56,.729(57,'/,*(5(678',(5 $1$/<6(5$00(2*0(72',6.(87)25'5,1*(5 3.1 INNLEDNING....................................................................................32 3.2 KRAV TIL NØKKELVARIABLER.............................................................34 3.3 MÅLEMETODEN - SÅRBARHET FOR DATAFEIL OG LOKAL TILPASNING.....36 (VWLPHULQJVIHLONQ\WWHWWLOVYDNKHWHURJIHLOLGDWDJUXQQODJHW 5HVXOWDWHQHVSnYLUNHOLJKHWIRUORNDOHWLOSDVQLQJHU .RQVHNYHQVHUIRUYXUGHULQJDYDQDO\VHUHVXOWDWHQH 3.4 FORHOLDET TIL BANEGÅENDE TRANSPORT.........................................45 )\ONHVNRPPXQDOVW¡WWHWLOORNDOWUDILNNPHGWRJ 3HUVRQWUDQVSRUWPHG7EDQHRJWULNN ,117(.762*.2671$'66$00(1+(1*(5,587('5,)7 4.1 DRIFTSKOSTNAD I RUTEDRIFT. ..........................................................51 6MnI¡UNRVWQDG 'ULYVWRIINRVWQDG 9HGOLNHKROGRJDGPLQLVWUDVMRQ 6DPOHWNRVWQDGSHUYRJQNLORPHWHU %UXNDYXQGHUOHYHUDQG¡UHU .RVWQDGSHUSHUVRQNLORPHWHU 4.2 INNTEKT AV RUTEDRIFT. ...................................................................58 $QWDOOUHLVHUSHUYRJQNLORPHWHU *MHQQRPVQLWWOLJSDVVDVMHUEHWDOLQJ 7DNVWSROLWLNN 4.3 TRANSPORTVOLUM OG LØNNSOMHET I RUTEDRIFT. .............................64 '$7$*5811/$*2*7,/3$61,1*(5 5.1 INNLEDNING....................................................................................66 I 6LGH 5.2 DATAKILDENE FOR UNDERSØKELSEN. ................................................67 .RPPXQHNDUDNWHULVWLND±EDNJUXQQVYDULDEOH 6HOVNDSVGDWDIUD6WDWLVWLVN6HQWUDOE\Un 5XWHGDWDIUD1RUVN5HLVHLQIRUPDVMRQ 15, 5.3 PRODUKSJON AV ANALYSEENHETER..................................................70 6DPPHQNREOLQJDY15,RJ66%GDWD 6DPPHQNREOLQJDYVHOVNDSVWDOOPHGEDNJUXQQVGDWD 5.4 DATASETT FOR ANALYSE AV RUTEBIL.................................................76 5.5 DATASETT FOR ANALYSE AV BÅT- OG FERJERUTER..............................83 $1$/<6($9587('5,)70('%866 6.1 INNLEDNING....................................................................................88 6.2 STORBYFAKTOR: SÆRTREKK VED ”STORBY”-OMRÅDER. ......................89 6.3 SKOLESKYSS OG TILSKUDD. .............................................................96 6.4 SEPARATE ANALYSER AV KOSTNADS- OG INNTEKTSFORHOLD. ..............98 *HQHUHOWRPNRUUHODVMRQHUPHOORPDYKHQJLJHRJXDYKHQJLJHYDULDEOHU .RVWQDGVPRGHOOHU 6.5 INNTEKTSMODELLER......................................................................108 6.6 BEREGNING AV NETTOKOSTNADSFUNKSJONEN. ................................113 6.7 VOLUMMODELLER. ........................................................................116 6.8 KOSTNADSØKLER FOR RUTEBILNÆRINGEN – EN OPPSUMMERING........122 $1$/<6($9%c72*)(5-(587(5 7.1 SVAKHETER VED DATAGRUNNLAGET................................................124 7.2 FORHOLDET MELLOM AVHENGIGE OG UAVHENGIGE VARIABLE.............127 7.3 INNTEKTS- OG KOSTNADSMODELLER FOR BÅT OG FERJERUTER. .........132 )HUMHWUDILNN %nWUXWHU 7.4 IKKE GRUNNLAG FOR MENINGSFULLE NETTOKOSTNADSFUNKSJONER...139 '(/75$1632577-(1(67(1)25)81.6-216+(00('( 75$1632577-(1(67(1)25)81.6-216+(00('( 77 8.1 SPØRREUNDERSØKELSE OG DATAGRUNNLAG...................................143 8.2 PRAKTISERINGEN AV ORDNINGEN....................................................145 *RGNMHQQLQJDYEUXNHUH±UHWWLJKHWVJUXQQODJ 'LIIHUHQVLHULQJDYEUXNHUH 3UDNWLVHULQJDYNYRWHRUGQLQJHU $YJUHQVLQJLUHLVHYDOJ (JHQDQGHOHURJRSSJM¡UVIRUP <WHOVHVQLYn II 6LGH 8WQ\WWLQJVJUDGRJ¡NRQRPLVNHNVSRQHULQJ 6DPNM¡ULQJPHGPHU 8.3 ANALYSER AV TT-TJENESTEN.........................................................159 $QWDOOEUXNHUH <WHOVHVQLYn±7LOVNXGGSHULQQE\JJHURJWLOVNXGGSHUEUXNHU '(/9('/(** /,77(5$785 '$7$)/620+(7)257,/3$61,1*69$/* 10.1 MANIPULERING AV KOSTNADSSTATISTIKK.....................................175 10.2 TRANSPORTKONKURRANSE PÅ KORT OG LANG SIKT. .....................178 10.3 LOKALE MONOPOLER OG PROFITTMAKSIMERING. ..........................180 +c1'7(5,1*$96.2/(6.<66 11.1 HJEMMELSGRUNNLAGET FOR STØTTE TIL SKOLESKYSS. ................184 11.2 SKOLESKYSS OG MODELLERING..................................................186 11.3 FINANSIERING AV SKOLESKYSS: TILSKUDD ELLER KORTKJØP?........191 .20081(.$5$.7(5,67,.$ 587(%,/67$7,67,.. 13.1 AGREGERINGSNIVÅ OG KONSEKVENSER FOR VARIABELVALG..........205 13.2 SELSKAPSVARIABLENE I DATASETTET..........................................211 67$7,67,..)25,11(1/$1'6.587()$57 587('$7$)5$1256.5(,6(,1)250$6-21 15, 15.1 KJENTE FORHOLD SOM DET ER TATT HENSYN TIL. .........................221 15.2 KJENTE FORHOLD SOM DET IKKE KAN JUSTERES FOR. ...................222 15.3 STRUKTUR I DATAFILER .............................................................223 777-(1(67(1±)/*(%5(92*6355(6.-(0$ III )LJXUOLVWH 6LGH Figur 1.1 Ulike sektorers andel av fylkeskommunale tilskudd nasjonalt 1997……...........................................................................................11 Figur 1.2 Ulike sektorers andel av fylkeskommunale tilskudd 1997. ........11 Figur 5.1 Konstruksjon av datasett til analysene......................................71 Figur 5.2 Illustrasjon av selskapsregion (=selskapets dekningsområde)..76 Figur 5.3 Verdispredning for noen sentrale befolkningskarakteristika på kommune- og selskapsnivå...............................................................82 Figur 6.1 Virkning av utliggere langs by-land dimensjonen......................91 Figur 6.2 Samvariasjon mellom de to storbykriteriene. ............................96 Figur 6.3 Kostnadsmodeller. Øverst: Rapportert versus predikert kostnad ved estimering på ulike utvalgsstørrelser. Nederst: Sammenligning av ulike prediksjonsmodeller. ...............................................................106 Figur 6.4 Rapporterte og predikerte inntekter for modeller med to ulike sentralitetsmål og ved estimering utfra ulike utvalgsstørrelser.........111 Figur 6.5 Predikert og rapportert nettokostnad. Øverst: prediksjoner fra to nettokostnadsfunksjoner. Nederst: prediksjonslinjer for de 7 modellene. ......................................................................................115 Figur 6.6 Samvariasjon mellom volumprediksjoner fra modell 9L estimert utfra ulike utvalg. .............................................................................119 Figur 7.1 Inntektsmodell for båtruter, estimert fra ulike utvalgsstørrelser.139 Figur 8.1 Samvariasjon mellom andel eldre og andel TT-brukere – hele utvalget…........................................................................................165 Figur 10.1 Kort- og langsiktige konsekvenser av takstøkning. ...............179 Figur 10.2 En monopolists tilpasning med og uten produkttilskudd. ......181 Figur 10.3 Tilskuddets virkning på inntekt og gjennomsnittskostnad......183 Figur 11.1 Samspill mellom rutedrift og skoleskyss. ..............................188 Figur 11.2 Offentlige tilskudd til rutedrift henholdsvis som tilskudd og kortkjøp. ..........................................................................................193 IV 7DEHOOLVWH 6LGH Tabell 1.1 Bruttokostnad tilskuddsberettiget rutedrift og tilskudd per fylke 1997..................................................................................................10 Tabell 3.1 Nøkkeltall for Oslo Sporveier – produksjon, 1997. ..................49 Tabell 3.2 Nøkkeltall for Oslo Sporveier - kostnads og inntektsforhold, 1997……...........................................................................................50 Tabell 4.1 Hypoteser om sjåførkostnader................................................54 Tabell 4.2 Tilskudd til rutedrift i 1997. ......................................................63 Tabell 5.1 Noen hovedtall fra SSB's rutebilstatistikk................................78 Tabell 5.2 Endelig datasett sammenholdt med SSB rutebilstatistikk........80 Tabell 5.3 Volumtall (totale vognkm) for selskapene i datasettet (vognkm i 1000)……..........................................................................................81 Tabell 5.4 Persontransport med tilskudd etter antall kommuner i selskapsregionen. .............................................................................81 Tabell 5.5 Hovedtall fra SSBs statistikk for innenlandsk rutefart 1996: Lokale båtruter. Hurtigruten ikke medregnet......................................85 Tabell 5.6 Endelig datasett: Båtruter sammenholdt med SSBs statistikk for lokal rutefart 1996. ............................................................................85 Tabell 5.7 Noen hovedtall fra SSBs statistikk for innenlandsk rutefart: Fergeruter, både
Load more

Recommended publications
  • Nå Kommer El-Bussene
    yNr. 6 Desekmber 2013e – 58. årgasng TItDSSKRrIFT FORa ANSATTE IfNNEN iGODS-k OG PERSOk NTRAFIKK Nå kommer El-bussene Med tro Arbeidstidens Med buss på Biogass utfordringer i Tyrkia God jul og godt nytt år! Redaktør: Espen Selmer-Torgersen [email protected] Miljøsatsing – et spørsmål om vilje F I denne utgaven av Yrkestrafikk, den siste i politiske ledelse, regjering og Storting, også o t o : 2013, har jeg valgt å legge fokus på to evner å se konstruktivt og ikke så rent lite T h o reportasjer som er av mer teknisk karakter. pragmatisk på hva som er de beste løsning - m a s Reportasjene handler om busser og laste - ene for en mer miljøvennlig og effektiv B o r s biler, biogass og elektriske motorer. Det kollektivtrafikk. Utover i landet burde mål - t a d betyr at det også handler om utslipp av setningen være at bussen – fremfor noen – E c k h CO2, miljøhensyn og nye løsninger for er førstevalget når landets innbyggere skal o f fremtidens transport. forflytte seg. f Da jeg begynte i jobben som redaktør Vanskelig å oppnå? Ja. Verdt å forsøke? for snart ett år siden, ble jeg rakst gjort opp - Absolutt. merksom på satsingen – eller kravene – om I de store byene er bildet kanskje mer hybridbusser i kollektivtrafikken i Tromsø. sammensatt. Likevel er ikke jeg i tvil om hva En satsing som har satt både sjåførers og pas - jeg har størst tro på: Bussen har mange for - sasjerers sikkerhet, trygghetsfølelse og godvilje trinn – innkjøpsprisen sett opp mot trikker på prøve. Det er vel liten tvil om at de bus - og T-bane er bare en av disse.
    [Show full text]
  • Kollegaene Tok Affære 12 Dager På Harley Langs Route66
    t TIDSSKRIFT FOR ANSATTE INNEN r GODS- OG PERSONTRAFIKK a yrkes f i k k Nr. 1 jan./feb. 2013 58. årgang Bussjåfør utsatt for rasisme – kollegaene tok affære 12 dager på Harley langs Route66 k Tre selskaper vil Sjekk at du får rett pensjon kjøre på nord-Møre k Sjekk med forsikringsselskapet om dei har fått rette opplysninar AV Buss AS v/Atlantic AS i frå arbeidsgivar angående årsinntekt, tipser Torfinn Steine. Nettbuss Trøndelag AS Det var feil hos meg, forteller Steine og dette utgjorde 600 kro - Tide Buss AS f ner for lite kvar månad. Dette er no retta opp ved hjelp frå advo - katane i YTF. De tre som har lagt inn bud på anbudskjøring i Kristiansund er: a Medlemsskapet i YTF er vel anvendte pengar mener Steine. Averøy, Smøla og Aure kommune. Anbudet er lagt ut som ei rute - r pakke på omlag 2,4 millionar rutekilometer og inneholder skole t NHO Transport lager informasjonsbrosjyre og rutekjøring. om bussjåføryrket s Som en prøveordning er det nå ler NHO Transport på sin nettsi - å prøve et eller flere lærefag eller e mulig å bli bussjåførlærling etter de. På nettsiden kan også brosjy - få erfaring med innhold, oppgaver Vg2 Transport og logistikk, og ren lastes ned. og arbeidsmåter som karakterise - k elevene skal snart velge lærebe - Busslappen.no er godt besøkt, og rer f.eks. bussjåføryrket. Dette gir drift. NHO Transport har derfor vi har i høst registrert om lag mulighet til å få en aktuell lær - laget en egen brosjyre, som sam - 2300 besøkende pr måned. lingekandidat på besøk i bedriften r men med busslappen.no gir infor - i en uke, eller en dag fordelt over masjon om bussjåføryrket, fortel - En lærling på besøk flere uker.
    [Show full text]
  • Samordning Av Skoleskyss
    AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SAMORDNING AV SKOLESKYSS Asplan Viak H2002-028 september 2002 SAMORDNING AV SKOLESKYSS AKERSHUS FYLKESKOMMUNE UTKAST Emne: Samferdsel Kommentar: Forfattere Svånå/Furu/Harnes Nøkkelord Skoleskyss Prosjektnr 103768 Rapportnavn Samordning av skoleskyss Rapportnr H2002-028 Lagret pclef, Dokument3 Sist lagret dato: 13.08.2002-08-13 Sist lagret av: Sist skrevet ut: 01.10.2002 10:33 Asplan Viak AS Tlf: +47 67525200 Rådhustorget 5 Faks: +47 67525299 Postboks 24 E-post: [email protected] 1300 SANDVIKA Web: www.asplanviak.no Side 2 Asplan Viak AS 1. oktober 2002 Side 3 FORORD I forbindelse med Akershus fylkeskommunes arbeid med revisjon av retningslinjer for skoleskyss for både grunnskolen og for videregående skole, har det vært behov for en nær- mere gjennomgang av fakta, utviklingstrekk og potensial for effektivisering av skoleskyssen I denne rapporten er det gjort en vurdering av hva samordning vil kunne bety i forhold til effektivisering og hvilke konsekvenser dette vil ha for brukerne, dvs skoler og elever. Arbeidet har vært bredt anlagt, og potensial for samordning er vurdert ut fra følgende vink- linger: 1. Bedret samordning av skysstilbudet knyttet til felles oppsett for ferie, fridager, plan- leggingsdager og skoletider (start- og sluttidspunkt). 2. Mulighet for bedret samordning gjennom organisatoriske og tekniske virkemidler knyttet til planlegging av skysstilbudet. Akershus fylkekommune ved Tom Granquist har vært prosjektansvarlig for oppdragsgiver. Styringsgruppen for arbeidet har bestått av: § Tom Granquist, Akershus fylkekommune § Lisbeth Nylund, Akershus fylkekommune § Øyvind Breivik, Akershus fylkekommune § Jan Johannesen, Akershus fylkekommune § Jan T. Hansen, Akershus fylkekommune § Runar Hannevold, Stor-Oslo Lokaltrafikk § Henry Gaarde, Stor-Oslo Lokaltrafikk Arbeidet har blitt uført i nært samarbeid med Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) med områdesjef Inge Tomasgard og Tore Antonsen som hovedkontakter.
    [Show full text]
  • Håndbok for KOSTRA- Rapportering 2006
    70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2006 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp ved Kongsvinger: filuttrekk for KOSTRA- NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 rapportering, regnskap Telefaks: 62 88 50 30 Oktober 2006 E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er åttende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med
    [Show full text]
  • Årsberetning 2012 Lokaltrafikkhistorisk Forening 1
    Årsberetning 2012 Lokaltrafikkhistorisk forening 1 Forord Mens året 2011 var preget av den store flytteprosessen fra Avløs til våre nye depoter, har 2012 stått i konsoli- deringens navn. Vi har nå etablert oss på våre nye baser med vogner og utstyr. Rodeløkken Maskinverksted er nå blitt LTFs hovedbøl. Det er herfra LTF administreres. Samtidig er Vognhall 5 utviklet til å bli et bedre mu- seum. For publikum merkes dette først og fremst gjennom den nye foajeen. For museumsvaktene er det blitt et bedre sted å jobbe. Den store endringen har vært på museumssiden. Fra og med årsskiftet 2012/13 har Ruter formelt overtatt museet. Dette er først og fremst et teknisk spørsmål. Det er fortsatt LTF som driver museet. Våre inntekter av museumsdriften er heller ikke endret. Et resultat av at vi har fått flere baser for vår virksomhet er at det administrative arbeidet er økt. Dette be- slaglegger en betydelig del av vår kapasitet. Momsregnskap på museumstjenester bidrar også til at de admi- nistrative byrdene etter hvert er blitt betydelige. Dette er et problem siden få melder seg inn i en forening som LTF for å beregne momssatser. At Ruter nå har overtatt museet, kan hjelpe noe på dette. Å forvalte forholdet til huseierne er blitt en betydelig oppgave, og i mange tilfeller en utfordring. De årlige omkostningene til EU-kontroll, forsikring og vedlikehold sammen med dyr garasjering i Oslo har ført til at vi har måttet redusere antallet registrerte busser til et minimum. Dette er ikke heldig. Vi har i samarbeid med Ruter og KTP arbeidet med å utvikle et helt nytt museumskonsept.
    [Show full text]
  • Årsberetning for Lokaltrafikkhistorisk Forening 2011
    Årsberetning for Lokaltrafikkhistorisk forening 2011 Forord Året 2011 ble fra først til sist preget av arbeidet med å flytte fra Avløs til de nye lag- ringsstedene på Follum og Rodeløkken. Flyttingen viste at foreningen stadig vekk har en stor mobiliseringsevne når det gjelder. Dette fikk vi demonstrert overfor oss selv, men også for våre samarbeidspartnere. LTF er en partner å stole på. Det målbevisste arbeidet som LTF har nedlagt i 2011, er også verdsatt av Riksantikvaren. Men viktigst av alt: vi har endelig oppnådd et mål vi har arbeidet mot i mange år; en langt bedre og helt nødvendig sikring av vogner og utstyr. Men all virksomheten rettet mot dette ene målet har også hatt en kostnad. Annen akti- vitet er blitt liggende nede. Det ble gjort lite på Vinterbro i 2011, og heller ikke på vognrestaurering har vi hatt den ønskede framdriften. Inntektsgivende kjøring av mu- seumsmateriell har det heller ikke vært så mye av som vi kunne ønske. Istandsettel- sen av museet i Vognhall 5 er gått tregt. Det er også administrativt kostbart å holde flere lokasjoner i drift. Nå er vi spredd på fire steder; to i Oslo og to utenfor byen. Det- te er svært krevende for en forening på vår størrelse. Vi trenger som alltid flere aktive. Men særlig gjennom Rodeløkken har vi fått oss et sted hvor vi kan realisere våre pla- ner for vognistandsettelse. Stedet tilbyr oss også langt bedre kontorfasiliteter enn det Vognhall 5 kunne gjøre. Den nye virkeligheten gir oss derfor muligheter vi for få år si- den bare kunne drømme om.
    [Show full text]
  • Årsberetning 2014
    Årsberetning 2014 1 Forord 2014 har vært et år preget av mye arbeid i foreningen. Det har vært aktivitet på de fleste av våre innsatsom- råder. Uten å ha finregnet på det, har det nok sjelden vært så mange aktive i LTF som nå. Trikkegruppen har særlig vært engasjert i å få ferdigstilt Høka-vogn 249. Gruppen har også bemannet vete- ranvogntoget 70/647 som har gått første helg i måneden stort sett gjennom hele året. Særlig utfordrende ble det da Ruter og Sporveien rett før ferien ble enige om en ganske intens kjøring med veteranmateriellet i sommermånedene. Vi syntes ikke at den måten dette ble arrangert på var optimal. Til gjengjeld er det i etterkant blitt utviklet et nærmere samarbeid mellom LTF, Ruter og Sporveien. Dette har beredt grunnen for mer forutsigbare arrangementer i de kommende år. Bussgruppen har også utvist stort engasjement. Det å holde en alderstegen vognpark i drift, er både arbeids- krevende og kostbart. Fordelen med å ha et eget verksted på Rodeløkken, og ikke drive på i museet i Vogn- hall 5 som tidligere, er betydelig. Dette har økt produktiviteten betraktelig. Det tidligere problemet med å skaffe tilstrekkelig med museumsvakter er etter hvert blitt et ikke-problem. Nå er det kø for å få være museumsvakt. Butikkdriften er også blitt en suksesshistorie. Vi har en rikholdig bokhandel og annet som gjestene kan bruke penger på. Dette har tydeligvis slått an hos de besøkende. Vi registrerer en stadig økning i besøkstallet, selv om det er plass til flere i museet på åpningsdagene. Administrering av foreningen tar stadig mer ressurser.
    [Show full text]
  • Årsberetning 2019
    Årsberetning 2019 1 Forord 2019 ble året hvor Sporveismuseet for første gang forholdene med Covid-19 tillater, vil publikum få passerte ti tusen besøkende. En økning på nesten gleden av å reise med bussen. 20 % i forhold til 2018. Dette hadde ikke vært mulig uten våre trofaste museumsvakter samt alle I 2019 tok bussgruppa i mot to busser for bevaring. de andre LTF-frivillige som jobber med stadige Norgesbuss 8306 som er en 2004-modell Scania fornyelser av utstillingene. LTF ønsker at enda flere med Vest-karosseri. Schaus Buss nr 8001 som er en skal få gleden av å oppleve byens kollektivhistorie. 2006-modell Volvo 8700. Begge bussene har gått i Ny rammesøknad for nytt inngangsparti med Oslo og Akershus. Den førstnevnte representerer bedrede toalettforhold, større butikk, og ikke minst den siste generasjonen fra Norges bussproduksjon. oppholdsrom for de frivillige, er innsendt Plan- og Den sistnevnte representer det store antallet av Volvo bygningsetaten. 8700-busser som gikk i Oslo og Akershus, det ble innkjøpt rundt 350 slike busser i perioden 2004- Bussgruppa har også i 2019 vært svært aktiv med 2012. formidling, vedlikehold, restaurering og bevaring. I tillegg til kjøringer av «20 Bussringen», så har Den 28.august skulle vi etter flere års venting igjen publikum fått reise med LTFs veteranbusser på få oppleve motorvogn 70 og tilhengeren 647. I dagens busslinjer. Den 30. juni fikk de bli med Storgaten gikk det dessverre galt. I forbindelse med BFB-4649 på linje 160 mellom Oslo bussterminal og gatearbeidene der så var det lagt et klatrespor som Rykkin, den 7.juli med OS-964 på linje 21 mellom redningsskjermen til 70 satte seg fast i.
    [Show full text]
  • Håndbok for KOSTRA
    70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2007 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp Kongsvinger: ved filuttrekk for NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 KOSTRA-rapportering, Telefaks: 62 88 50 30 regnskap. E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Oktober 2007 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er niende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med
    [Show full text]
  • LO Og Bussektoren Samling Om Felles Utfordringer
    Stein Gunnes LO og bussektoren Samling om felles utfordringer LOs framtid i offentlig sektor Fafo Stein Gunnes LO og bussektoren Samling om felles utfordringer LOs framtid i offentlig sektor Fafo-notat 2004:13 © Fafo 2004 ISSN 0804-5135 Innhold Om prosjektet .................................................................................................................5 1 Innledning ....................................................................................................... 7 2 Fra «konsesjonsbaroner» til konkurranseutsetting 1986–2003 ................ 10 Fristilling, konkurranseutsetting og privatisering.......................................................10 Om kontraktstypene og utviklingen av effektivitetskontrakter og anbudskontrakter .........................................................................................................11 Politisk og næringsmessig utvikling ............................................................................12 Reguleringspolitikken i rutebilsektoren ......................................................................13 3 Arbeidstakerne ............................................................................................. 14 Kjønn .............................................................................................................................14 Kompetanse og fagopplæring .....................................................................................14 4 Tariffpolitikk ................................................................................................
    [Show full text]
  • Hel Rapporten
    TØI rapport 452/1999 Kvalitetskontrakter i Hordaland Drøfting av alternative kontraktsformer Erik Carlquist Trine Hagen Arnfinn Hoelsæter Odd I Larsen Bård Norheim Denne publikasjonen er vernet etter Åndsverklovens bestemmelser, og Transportøkonomisk institutt (TØI) har eksklusiv rett til å råde over artikkelen/rapporten, både i dens helhet og i form av kortere eller lengre utdrag. Den enkelte leser eller forsker kan bruke artikkelen/rapporten til eget bruk med følgende begrensninger: Innholdet i artikkelen/rapporten kan leses og brukes som kildemateriale. Sitater fra artikkelen/rapporten forutsetter at sitatet begrenses til det som er saklig nødvendig for å belyse eget utsagn, samtidig som sitatet må være så langt at det beholder sitt opprinnelige meningsinnhold i forhold til den sammenheng det er tatt ut av. Det bør vises varsomhet med å forkorte tabeller og lignende. Er man i tvil om sitatet er rettmessig, bør TØI kontaktes. Det skal klart fremgå hvor sitatet er hentet fra og at TØI har opphavsretten til artikkelen/rapporten. Både TØI og eventuelt øvrige rettighetshavere og bidragsytere skal navngis. Artikkelen/rapporten må ikke kopieres, gjengis, eller spres utenfor det private område, verken i trykket utgave eller elektronisk utgave. Artikkelen/rapporten kan ikke gjøres tilgjengelig på eller via internett, verken ved å legge den ut på nettet, intranettet, eller ved å opprette linker til andre nettsteder enn TØIs nettsider. Dersom det er ønskelig med bruk som nevnt i dette avsnittet, må bruken avtales på forhånd med TØI. Utnyttelse av materialet i strid med Åndsverkloven kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0116-4 Oslo, november 1999 Forord Hordaland fylkesting har vedtatt at “prinsippet om kvalitetskontrakter” skal legges til grunn ved oppretting av avtaler for all kollektivtrafikk i Hordaland fra 1.
    [Show full text]
  • Ekspressbussene En Gjennomgang Av Utvikling Og Rammevilkår 2005-2016
    03.11.2017 Ekspressbussene En gjennomgang av utvikling og rammevilkår 2005-2016 svein thompson STAKEHOLDER AS Innhold Sammendrag ....................................................................................................................................... 2 Om rapporten ..................................................................................................................................... 4 Ekspressbussbransjen ......................................................................................................................... 5 Telemark Bilruter AS – et eksempel ................................................................................................ 7 Trafikkutvikling ................................................................................................................................... 8 Endring i rutetilbudet hos Nettbuss 2014-2016 .............................................................................. 9 Ekspressbussene er effektive aktører .............................................................................................. 12 Ekspressbuss kan erstatte toget ....................................................................................................... 14 Ekstra kostnader for ekspressbussene ............................................................................................. 16 Sosiale rabatter ............................................................................................................................. 16 Anløpsavgifter, fergekostnader og
    [Show full text]