yNrr. 4 2015k – 60. årgaeng s TtIDSSKRrIFT FORa ANSATTE fINNENi GODSk- OG PERSkONTRAFIKK

Renovasjonssjåføren: Hardt arbeid i trange gater

Allmenngjøring – hva betyr detY fToFr oss? 60 år Til kamp for bedre bussanbud Redaktør: Espen Selmer-Torgersen [email protected]

Ny kamp for sjåførenes hverdag

Yrkestrafikkforbundet er inne i en periode med hele er spennende lesning og et kapittel i YTFs mye aktivitet på de store arenaene. Tidligere i år historie som inneholder mye dramatikk. fikk forbundet, sammen med sine kampfeller på begge sider av arbeidslivet, gjennomslag for Særlig vil jeg her trekke frem anbuds - allmenngjøring av tariffavtalene. Først på gods - innføringen. Dette ble møtt av to ulike område, deretter på turbil. To viktige seiere i syn – eller kampviljer om du vil. Noen mente kampen for et anstendig arbeidsliv. Men også at full motstand var det eneste akseptable og viktige seire for et lite forbund, med større nyttige. Anbud måtte unngås for enhver pris. muskler enn medlemsatallet skulle tilsi. Noen mente imidlertid nesten det stikk mot - satte og tenkte som så at anbudsregimet, det Som YTFs leder, Svein Furøy, bemerker i denne er noe vi ikke kommer til å slippe unna. La utgaven av Yrkestrafikk, er det fortsatt langt oss nå heller sette kreftene inn der vi har størst igjen og mye arbeid som gjenstår. Nå skal all - tro på at vi kan få til resultater som er til å leve menngjøringsvedtakene etter hver håndheves. med. Dette siste var den linjen Geir Anthonsen Da blir det spennende å se hvor stor viljen er stod for. Det var også det som førte til at han ble hos de ulike aktørene for virkelig å leve etter de ekskludert, for å ha frontet et annet syn enn nye reglene. Og like spennende å se myndig - Kommune forbundet. hetenes vilje til virkelig å følge opp med kontroll og ressurser. Resten er historie, og jeg anbefaler virkelig å lese artikkelen om denne dramatiske fasen i YTFs Men, YTF akter ikke å hvile på sine laurbær. historie. Ha den også med i bakhodet når YTF nå Neste store prosjekt er allerede i gang. Og nå er tar opp kampen for et bedre anbudsregime. En ny det anbudsordningen som står i fokus. Allerede er viktig kamp for sjåførenes arbeidsdag. Og absolutt det gjort mye arbeid i prosjektet «Bedre buss - noe som viderefører forbundets kampord: anbud» med å se på hvordan anbudsregimet fun - En arbeidsdag å leve med, en lønn å leve for. gerer – og kanskje enda mer – hvordan det ikke fungerer. Personlig har jeg liten tro på at anbuds - regimet forsvinner. Det er nok kommet for å bli. Men, det må imidlertid være klinkende klart at man da må jobbe for å gjøre anbudsregimet så godt som mulig å leve med. Noen ting her i livet må man bare akseptere at er der, så gjelder det å finne ut hva man virkelig kan gjøre noe med. Og Yrkestrafikk beklager sette kreftene inn på det. Yrkestrafikk ønsker å korrigere faktafeil i artikkelen om årets tillitsvalgte som vi publiserte i Yrkestrafikk nr. 2/2015. Med tankene om prosjektet «Bedre bussanbud» i Artikkelen inneholdt en påstand som ikke kan kildebelegges, og som i tillegg mente, er det med interesse du kan lese vår jubi - rent faktisk er gal. Etter at saken først ble publisert på Yrkestrafikkforbundets leumssak i denne utgaven. Der kan du nemlig få nettsider ble, vi gjort oppmerksom på en faktafeil i artikkelen. Vi ønsket derfor med deg et sentralt kapittel i forbundets historie å korrigere feilen og artikkelen ble redigert på nettsiden. som foregikk for om lag tyve år siden. Da var det I etterkant av dette skjedde det en glipp i kommunikasjonen mellom nett - redaksjonen og redaktør av bladet, som ikke ble gjort oppmerksom på nevnte innføring av anbud, den «berømte» Swebuss- endring. Dermed ble ikke artikkelen endret slik den skulle. avtalen og en eksklusjonssak som involverte dagens Yrkestrafikk beklager at artikkelen ble publisert i bladet uten kildebelegg. administrasjonssjef, Geir Anthonsen, som førte til Spesielt fordi den inneholdt faktiske feil. Yrkestrafikk beklager også de ulemper at 400 bussjåfører forlot Kommuneforbundet og denne glippen har medført. gikk over til Norsk Rutebilarbeiderforbund. Det INNHOLD

Bom for dårlige anbud 4 ...... 3 av 10 opplever trusler 7 .... 8 Kommuneforbundets store blunder 8 ...... Kryssord 15 ......

17 ...... YTF-Info

Hardt arbeid i trange gater 22 ...... Rettigheter & Plikter 26 ...... Dine medlemsfordeler i YTF 22 28 ...... 50 år uten uhell – så kom smellen! 30 ...... Min neste bil vokser opp av bakken 34 ...... Ny markeds- og verveansvarlig 34 ...... Gladiola 34 ......

Høsten på vei! 30 35 ...... FORSIDEFOTO: Arne Danielsen Bom for dårlige a n

Hensynet til sjåførenes og mann- skapets hverdag må ivaretas godt i forbindelse med framtidige anbuds - konkurranser i , under- streker de erfarne YTF-tillitsvalgte Arne Bakken, Svein Roger Skoglund og Fred Inge Skille. Konkret fore - slår de at det opprettes et egnet forum for permanent dialog mellom oppdragsgiver, operatør og de tillits valgte, samt at at anbuds- dokumentene må ivareta viktige HMS-spørsmål.

TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN Nordland er Norges mest langstrukne fylke. Strekningen langs landeveien fra nord til syd i fylket er på hele 800 km. Derfor står samferdselsspørsmål høyt på dagsorden på ethvert fylkesting. Sammen med ferger, tog og fly utfø - res mye av kollektivtransporten med buss. Nordland fylkeskommune benytter konkurranse som hovedprinsipp ved anbud. «For å oppnå sterkere politisk styring gjennom takster, rabatter og rutetilbud, er det lagt til grunn brutto - anbud», skriver fylkeskommunen på sine egne hjemmesider. Alle slike modeller har sine fordeler og ulemper. Bruttomodellen kritiseres ofte for ikke i tilstrekkelig grad lytte til markedet, det vil si kundene, operatø - rene og deres sjåfører. Det ønsker de YTF-tillitsvalgte å gjøre noe med. Felles interesse NÆR HUNDRE PROSENT organiserte i Salten, og tre – Vårt fremste anliggende er selvfølgelig å fjerdedeler i YTF, sier de tillits - ivareta medlemmene våre, nemlig buss - valgte Arne Bakken, Fred Inge førerne, understreker lederen for Region Skille og Svein Roger Skoglund. Nordland, Svein Roger Skoglund. – Derfor ønsker de at framtidige anbudsdokumenter må ivareta viktige HMS-spørsmål, som toalettforhold, sjå - – Vi sutrer ikke, men det er åpenbart ansatte, og slik kan vi ikke ha det. førplass i buss, kontantfrie busser, alarm - at hvis sjåførene har det bra, vil også Derfor må konkurranse grunnlaget knapp og kameraovervåking. passasjerene får det bra. spesifiseres mer detaljert med tanke på – Samtidig er det viktig å understreke – Til nå har alle anbudskonkurrans- HMS, poengterer Arne Bakken, leder at alle aktører i bransjen har felles inter - ene gått på pris, noe som fører til at det for YTFs avdeling 21 i Bodø. esse, alle ønsker vi et bedre produkt, knipes der det knipes kan. På denne Skoglund, Skille og Bakken utgjør supplerer Fred Inge Skille, hovedtillits- måten blir det konkurranse om å tilby prosjektgruppe for «Bedre valgt i . de kjipeste arbeidsforholdene for de bussanbud», et landsdekkende prosjekt

4 NR 4-2015 bud

trasé. Han kjører den 18 mil lange ruta fra Halsa til Bodø, forteller karene, som selv kjører motsatt vei hver uke, 30 mil nordover til Sortland i Vesterålen, en tur de uten omsvøp karakteriserer som Nor - ges vakreste bussreise, enda vakrere enn Halsa-ruta. – Vi har en turnus på åtte uker der vi kjører til Sortland en dag i uka, der vi overnatter før vi legger ut på hjemveien. De øvrige dagene kjører vi bybuss i Bodø. På veien forteller de erfarne bodøvæ - ringene om «gamle dager», det vil si før Kysteveien ble etablert rundt 1980. Da gikk kun en liten ferge til Saltstraumen, den hadde kapasitet på fire biler, som alle måtte heises ombord. Arne, som har kjørt buss i 36 år, forteller anekdoter med glimt i øyet fra den tiden bussen var tomannsbetjent og det var langt mellom promillekontrollene. Da ble den «Sjåførene er ære kjære og ønsker å gjøre en god jobb»

fulleste satt til å kjøre, for det passet seg ikke at konduktøren viste seg beruset for passasjerene. – Men dette var for svært lenge siden. Alt er så ordentlig nå. Fikk forstadsbuss Svein Roger Skoglund venter oss i Ørnes, som er administrasjonssenteret i Meløy kommune med i underkant av 2.000 innbyggere. Svein Roger er fra området, og driver som sauebonde ved siden av busskjøringen. Han begynte å kjøre buss i det meget lokale selskapet Boldevins Bilruter i 1984. De første åra kjørte han mest lokalkjøring rundt Glomfjorden, først i 1993 begynte han som YTF har satt i gang for å bedre Svein Roger Skoglund, i Ørnes. Reisa er med langrute fra Halsa til Bodø. medlemmenes arbeidsforhold, arbeidstid på nesten 12 mil, det er ikke like greit – I 2008 ble så kjøringen lagt ut på og utformingen av anbudene. for tillitsvalgte å møtes fysisk her i nord anbud. Og så viste det seg at selskapet som nede i -gryta, selv om samhol - hadde kjøpt inn busser som var dårlig Norges vakreste det er sterkt. Til trøst går Riksvei 17 - egnet for langkjøring. De var mangel - Yrkestrafikk er med Fred Inge Skille og «Kystveien» – gjennom et landskap så fullt utstyrt og hadde for dårlige seter til Arne Bakken på vei sørover fra Bodø for vakkert at det tar pusten fra deg. vår bruk. Så skrev vi til fylket at krav - å møte tredjemann i prosjektgruppa, – Dette er egentlig Svein Rogers spesifikasjonen ikke holdt mål, og jeg sa ➤

NR 4-2015 5 fra til lederne i selskapet om at sånn Direkte til politikerne Ærekjære sjåfører kunne vi ikke ha det. 15 måneder etter – Vi hadde ei aksjonsgruppa for å utbe - Planen videre for nordlendingene er i før - fikk vi langdistansebusser med ogd stan - dre fylkesvei 452 her i distriktet. Gruppa ste hånd å følge opp møtevirksomheten dard. Det var sånn arbeidet vårt med møtte opp i Fylkestinget og la fram med både den politiske og administrative anbud ene startet, og det viser at det nyt - fakta, og fikk med fylkesråden ut for å se ledelsen. Ønsket er å etablere et fast ter å ta opp ting, forteller Svein Roger. med egne øyne hvor ille forholdene var. forum for tillitsvalgte, operatører og fyl - – Til å begynne med ble vi beskyldt Det hjalp, vi fikk gjennomslag for 60 keskommune. Dagens praksis er for tung - for å være illojale fordi vi skrev brev om millioner til å ruste opp veistrekningen. rodd, selv i forhold til enkle endringer. manglene ved anbudet, men det roet seg Vi møtte både posisjon og opposisjon, – Vi sitter på bussen og ser hvordan ned. Det burde være i alles interesse at det og var enige om at dette var måten å vi kan gjøre ting bedre for publikum. jobbe på, sier Svein Roger. Det kan dreie seg om rutetider, rutiner – Til å begynne med opplevde vi det på holdeplasser, sikkerhetsproblematikk «Hvis sjåførene også som litt vanskelig å komme i dialog eller menyen i billettmaskinen. med administrasjonen i Fylkeskommu - Yrkesstoltheten blant bussførerne her hardet bra, vil nen. Det var også en av grunnene til at i nord er stor. Vi er voksne folk, vi valgte å gå politisk. Men nå er arbei - gjennomsnittsalderen er godt over femti også passasjerene det inne i et godt spor, legger Arne til. og ansienniteten over 20 år. Sjåførene er – Her ute i distriktene så kjenner vi ærekjære og ønsker å gjøre en god jobb, få det bra» lokalpolitikerne, og de er interessert i å men noen ganger føler vi at vi går på snakke med folk. Verre er det ikke. Der - akkord med oss sjøl, og at det vi leverer blir likt for alle, og idag har vi et svært for var det ikke noe problem å legge ikke er godt nok, opplyser de tre. godt forhold til selskapet, presiserer Arne. fram synet vårt på bussanbudene i – Nordland har varslet storanbud i Han håper at man i framtidas anbud Fylkestinget. Alle politikerne fikk YTF- 2017, derfor er det et gunstig tidspunkt skal kunne unngå å diskutere om for rapporten «Bedre bussanbud», som vi å starte denne diskusjonen nå, så vi får eksempel hvem som for eksempel skal supplerte med lokale eksempler. YTF litt tid på oss, avslutter de YTF-tillit - bære kostnadene for toalettforholdene til har gjort en god jobb med rapporten, og svalgte Arne Bakken, Svein Roger Skog - de ansatte når for eksempel rutene for - også gitt oss konkret eksperthjelp, noe lund og Fred Inge Skille. andres. Slike forhold burde reguleres som førte til at fylkesråden takka oss for som en del av anbudet. et veldig bra innlegg, forteller Fred Inge.

Dialogen er god med fylkeskommunen, sier anbudsprosjektgruppa i Nordland som består av Fred Inge Skille, Svein Roger Skoglund og Arne Bakken.

6 NR 4-2015 3 av 10 bussjåfører opplever trusler på jobb

Oppsiktsvekkende mange bussjåfø - uforstående til at det er et problem å rer utsettes for trusler, ran og vold innføre dette. på jobb. Det viser en undersøkelse Fylkenes bussanbud som Yrkestrafikkforbundet nylig har – Så lenge disse kravene ikke hugges i gjennomført. – Myndighetene må sten, vil bussjåfører alltid være i fare. sette i verk tiltak som trygger sjåfø - Myndighetene kan løse dette ved å legge kravene inn i bussanbudene. Tiden er renes hverdag, krever forbunds- inne for å sette inn faktiske tiltak og leder Svein Furøy. ikke dårlige unnskyldninger. Kamera er en del av anbudskravet hos de fleste fyl - ker, men det er bare som har Yrkestrafikkforbundet (YTF) har i lang tatt steget med å kreve alarmknapp og tid jobbet for å skape tryggere arbeids- kontantfrihet i anbudet. Jeg kan ikke dager for sjåførene. Organisasjonen har forstå at de andre fylkene i Norge ikke presentert en rekke tiltak som vil gjøre har fulgt Finnmarks eksempel. Samferd - jobben til sjåførene tryggere. Alarm - selsdepartementet satte foten ned for knapp direkte til politiet, kameraovervå - arbeidet med kontantfrie busser. De king og kontaktfrie busser er eksempler mente at innføringen vil stride mot på dette. finansavtaleloven, som ifølge dem selv krever at kundene skal få betale kontan - Seks bussran i Kristiansund ter på bussen. YTF mener at dette er – Det har vært seks bussran i Kristian - feil. Vi svarte med at justisdepartementet sand i 2015, og kun ett er uoppklart. la til grunn at det ikke er et krav om at ringen om lovlighet må se på betalings - Det var fordi kameraet på bussen var man må ha kontantbetaling på alle ste - løsningene som helhet, sier forbundsle - defekt. Bussjåfører med penger i kassa, der der tjenesten ytes, og at man i vurde - der Svein Furøy i YTF. fører til bussran. Myndighetene bruker de eldre som unnskyldning for å ikke innføre kontaktfri busser. De hevder at eldre ikke klarer å betale med kort. Det er bare tull. Eldre greier å handle med kort på butikken, da greier de også det Einar Stemland – til minne på bussen. Jeg vil estimere at kontant - kjøp på buss har gått ned 80 prosent En sterk ambassadør for YTF,- og for NRAF, er gått bort. siden jeg startet. Teknologien er til Einar Stemland døde den 6. juni i Halden. stede, det er viljen som mangler, hevder Einar, som var fra Svolvær, ble bokstavelig talt født inn i rutebilnæring - Kjell Holbek, bussjåfør og leder for en. Hans far, Peder Stemland, var eier av Austvågøya Rutebiler. Da Einar YTF Vest Agder. Han er en del av de var gammel nok til å kjøre buss var han selvsagt på plass,- sammen med sin dystre tallene i den negative statistik - far og hans 2 eldre brødre, – Kåre og Jan. ken. Han ble selv utsatt for grove trus - For egen del møtte jeg Einar da jeg kom til rutebilnæringen i 1961. Han ler på jobb. var tillitsmann i NRAF, avd. 41 Svolvær. Her må bemerkes at han var inne - haver av et utall tillitsverv, – på ulike nivåer. Truet på jobb På sin lune måte «kallet» kallet han meg til medlemskap i forbundet, – – Det var sent på kvelden, og jeg kjørte og da ble det slik. inn på en av bussholdeplassene. En kar Siden har jeg kjendt Einar, dette flotte, og vel avholdte menneske. kom løpende mot meg, rev opp døren Jeg skulle gjerne møtt den bussbruker i Lofoten som i løpet av de siste og kom med voldsomme trusler. Han 50 år ikke viste hvem Einar Stemland var. skrek og ba meg komme ut av bussen Jeg har også hatt gleden av å omgå Einer i en annen sammenheng, for å gi meg juling. Han trodde at jeg og jeg vet hva han sto for. hadde kjørt fra guttungen hans. Jeg kom Jeg føler med Dina, og deres barn, som nå må erkjenne at mann og far meg heldigvis unna, men det som skjed - ikke er sammen med dem lengre. Jeg lyser fred over Einar`s minne. de tok kraftig på, forteller Holbek. Han Harald Eilertsen støtter YTF-kravet om kontantfrie - ser, alarmknapp og kamera, og stiller seg

NR 4-2015 7 Geir Anthonsen og Sporveiens personalsjef Odd Sverre Norrøne undertegner Sporveisbussenes Fagforenings før - ste tariffavtale.

Kommuneforbund e

Dette er historien om hvordan 400 bussfører forlot Kommuneforbundet for tjue år siden og gikk over til Norsk Rutebilarbeiderforbund. Bakgrunnen er innføringen av anbud, den såkalte Swebus-avtalen og en stygg eksklusjonssak i Oslo.

På åttitallet satte Samferdselsdeparte - Tverrpolitisk enighet TEKST OG FOTO: mentet ned ei arbeidsgruppe for å se Utviklingen var preget av at den økono - ARNE DANIELSEN nærmere på hvordan de offentlige til - miske liberalismens credo om økt kon - skuddene til kollektivtrafikken kunne kurranse var på frammarsj i hele den brukes mer effektivt. Gruppa kom fram vestlige verden. Den norske anbudsive - til at det gamle konsesjonssystemet var ren var likevel ikke først og fremst en del lite egnet til å møte framtidas krav til av et ideologisk privatiseringskorstog, fleksibilitet på tvers av faste strekninger, men tvert om i stor grad rettet mot pri - tider, stoppesteder og vognstørrelser. vate «subsidiebaroner» som skummet YtfI 606 år h0ar Yrk esåtrafr ikk- Gruppa konkluderte med at rute - fløten av offentlige tilskudd. Ønsket om for bundet kjempet for konsesjonene burde erstattes av anbuds - større effektivitet og fleksibilitet i kollek - kontrakter, under forutsetning at det tivtrafikken var tverrpolitisk. medlemmenes arbeids- kunne skapes reell konkurranse om opp - Fagbevegelsen hadde i utgangspunk - hverdag og arbeidsvilkår. dragene. På bakgrunn av dette satte tet også et avslappet forhold til utvik - Vi markerer jubileet med departementet i 1989 ned et utvalg for å lingen. Både Arbeiderpartiet og SV gikk en serie reportasjer gjøre nødvendige endringer i samferd - jo inn for anbud, og heller ikke Kom - gjennom hele året. selsloven. På denne måten startet anbu - muneforbundet (nå Fagforbundet) var denes æra i norsk busshistorie. prinsipielle motstandere, men mente

8 NR 4-2015 Ytf 60 år

tvert om at anbud kunne være ett av Som tillitsmann er likevel hensynet til fag - og satte i gang en rekke tiltak for å for - flere virkemidler i det nødvendige effek - lige argumenter det viktigste argumentet berede bussdivisjonen på konkurranse. tiviseringsarbeidet i kommunene. Kom - mot anbudsprinsippet. Anbud setter trygge Sommeren 1993 ble det satt ned en pro - muneforbundets handlingsprogram fra arbeidsplasser i fare.» sjektgruppe som skulle forberede den 1990 krevde offensivt at offentlige virk - I det samme intervjuet slår han fast framtidige strategien. Gruppa fulgte med somheter måtte få adgang til å konkur - at sannsynligheten er stor for at anbud i markedet, og summerte opp både nor - rere med de private. Anbud virket fort - vil bli innført, og at fagbevegelsen måtte ske og svenske erfaringer. De kom fram satt langt unna, så både temperaturen og forberede seg på en ny virkelighet: til at trenden var oppkjøp, fusjoner og årvåkenheten var lav. «Anbud kan bli innført. Sannsynlighe - samarbeidsavtaler for å skape mer slag - ten er stor for at det vil bli innført. Dette kraftige enheter. I denne sammenhengen betyr at man ikke bare kan være imot og ble Sporveiens bussdivisjon med sine Behovet for «Plan B» protestere for all verden. Man må forberede 180 busser en spurv i tranedans. Tanken En av de første som satte problemene seg på det som eventuelt vil komme.» om å finne en samarbeidspartner var med anbud på dagsorden, var Geir Dette falt andre tillitsvalgte i den nærliggende. Litt tilfeldig ble svenske Anthonsen, dengang leder for Bussklub - samme foreningen tungt for brystet. Swebus lansert som en mulig kandidat. ben i Oslo Sporveisbetjenings forening Nei, mente de, anbud skal og må Hvem var så Swebus? Swebus var Sve - (OSBF - siden en del av Oslo Sporveiers bekjempes. Alt annet er uaktuelt. Ved riges største busselskap, hadde i 1993 Arbeiderforening). I et intervju med inngangen til nittitallet så man kontu - omlag 5.000 heltidsansatte og disponerte Sporveiens bedriftsblad «Sporveisnytt» rene av to strategier som skulle stå skarpt 2.700 busser, det vil si en fjerdedel av alle julen 1989 uttaler han følgende: mot hverandre i foreningen: svenske busser. Swebus ble dannet som «Jeg er mot anbud. På en måte forstår følge av innføringen av anbud i Sverige jeg politikernes ønske om å få bedre sam - • Gå imot anbud, men samtidig forbere - gjennom fusjon av to jernbanebusselskap funnsstyring på private selskap og en lavere de en ny forsvarslinje om man skulle og med Statens Järnväger – det vil si den pris på transporttjenestene. På papiret er tape. Eller: svenske staten - som eneaksjonær. ts store• S atseb alt på etlt kourt og beknjempe der dette i forbrukernes interesse. Men virkelig - En avtale mellom Sporveien og Swe - heten er annerledes. Anbud er ingen anbud, koste hva det koste ville. bus ble forhandlet fram i all hemmelig - garanti mot overpris. Hva er egentlig en Disse to strategiene forklarer mye av het. Avtalen gikk ut på at det skulle dan - «rimelig» fortjeneste? For sterk fokusering bakgrunnen for den påfølgende striden. nes et felles aksjeselskap, der Sporveien på pris kan også stå i veien for kvalitet. skulle eie 52 prosent og svenskene 48. Skjerpet konkurranse, med en rekke aktø - Salgssummen ville tilføre et betydelig rer inn og ut på markedet, vil slå negativt Swebus-avtalen antall millioner i frisk kapital. Sporveien ut i form av ustabilitet. Historien viser at Ledelsen i var på sin side ville få del i Swebus' kompetanse blant sterk offentlig regulering er nødvendig. ikke i tvil om at anbud ville bli innført annet når det gjaldt bussdrift i et mar - ked med hard konkurranse. De ansatte i bussdivisjonen ville beholde ansettelses - vilkår, tariffavtaler og medlemskap i pen - sjonskassa. En erklært hensikt med avta - len var å sikre arbeidsplassene og offent - lig styring med kollektivtrafikken gjennom Sporveien.

Blandet reaksjon Avtalen ble godt mottatt både i buss - bransjen og det daværende sosialistiske byrådet i Oslo. «Dette er den beste avta - len jeg har inngått etter at jeg begynte i Sporveien», utbrøt en gledesstrålende sporveisdirektør Knut Skuland, og da den øvrige bussbransjen ble kjent med innholdet i avtalen, var de unisont enige om at Sporveien hadde gjort et kupp og at Swebus hadde vært i et meget gav - mildt hjørne. Fagbevegelsen gikk derimot i skytter - Bussførernes sluttet mannsterkt opp om Sporveisbussenes Fagforening fra første stund. gravene. Det skyldtes blant annet flere ➤

NR 4-2015 9 Ytf 60 år

Streikevakter fra Sporveisbussenes Fagforening på Alnabru, 1998. Lydhøre bussførere på kurs på Bjølsen, arrangert av Sporveisbussenes Fagforening.

faktorer rundt måten avtalen ble kjent gult kort i form av en såkalt «skarp av Oslo Sporveier til Swebus». Vedtaket på. Sporveiens ansatte gjennomførte i advarsel» for at han i Østlandssendingen forbød videre Geir Anthonsen å repre - oktober 1994 unisont en politisk streik hadde gitt uttrykk for at han var glad for sentere foreningen utad . og demonstrasjon mot avtalen. Samme at Sporveisstyret hadde vedtatt en styr - Men bussklubben godtok ikke kne - dag var Kommuneforbundets landsmøte king av de ansattes arbeidsforhold i for - blingen av sin fremste tillitsmann. 24 til - samlet i Oslo. Delegatene her kunne van - hold til Swebus-avtalen. litsvalgte uttrykte skriftlig sin fulle støtte skelig sitte stille og se på at medlemmene 19. oktober 1994 hadde sekretær til Geir Anthonsen. De kunne ikke se at marsjerte i gatene, og hadde i praksis Kleiv Fiskvik i Kommuneforbundet sendt Anthonsens uttalelser var skadelige, men intet annet valg enn å stille seg solidarisk et brev til Oslo Sporveisbetjenings for - tvert om i tråd med et enstemmig med - bak et forslag til støtteresolusjon. Baktep - ening der han ber om at foreningen «tar lemsmøtevedtak. «Vi oppfatter angre - pet hadde flere overtoner, både lederskif - for seg klubbleder Anthonsen og ber ham pene på bussklubbens leder derfor som te i NKF sentralt og i Oslo pluss oppkjø - om å forholde seg til Forbundets synspunkter et angrep på bussklubbens medlemmer ringen til folkeavstemingen om EU. i saken». Brevet uttrykker bekymring over og tillitsvalgte», understreket de 24. Uansett var dermed motstanden mot at klubblederen «er framkommet med syns - Swebus-avtalen «banka og stempla» en punkter som kan synes å stå i motsetning til gang for alle av Kommuneforbundets forbundets vedtatte målsettinger i saken». Anthonsen eksluderes høyeste organ - på rekordtid, uten at Foreningsstyret var ikke vonde å be. Noen dager senere, mandag 31. oktober noen, verken sporveisansatte eller lands - Fem dager senere ble Geir Anthonsen og 1994, hadde bussklubben medemsmøte møtedelegater hadde fått reell sjanse til å flere andre tillitsvalgte kalt inn på teppet for å ta nytt standpunkt både til Swebus- sette seg inn i avtalens konkrete detaljer og forelagt et vedtak der det het at avtalen og munnkurven mot Geir og forslag. «klubbleder Geir Anthonsen tildeles en Anthonsen. Distriktsstyret i NKF stilte I de etterfølgende månedene begynte skarp irettesettelse for å ha sådd tvil og med hele ledelsen, det gjorde også for - stadig flere sporveisbussansatte å innse at skapt forvirring om NKFs standpunkt ved - eningen. Et stort flertall – 108 mot 24 – alliansen med Swebus faktisk var en god rørende intensjonsavtalen om salg av deler valgte likevel å stille seg bak de tillit - idé. Tillitsvalgt Ole Uthushagen formu - lerte seg for eksempel slik: «Ingen har lyst til å gå ut og si at man er for Swebus-avta - len. Men jeg er overbevist om at anbud kommer, da vil vi bli det reneste slaktoffer om vi skulle stå alene mot giganter som Swebus og Linjebuss. Jeg har også tro på de stordriftsfordelene som det er snakk om, for eksempel felles innkjøp av busser.»

Skarp advarsel Men Kommuneforbundet forlangte disi - plin i rekkene. Vedtak var vedtak, og avvik ble ikke tolerert. Ikke lenge etter fikk bussklubbens leder Geir Anthonsen

Geir Anthonsen orienterer på medlemsmøte i Sporveisbussenes Fagforening i Tøyen Sam - funnshus.

10 NR 4-2015 Ytf 60 år

«Selskapets ledelse føler det sårende at «Bedrifter som ikke har vært konkur - Suspensjonen er vanvittig. Minner om det fra ulike hold fremsettes påstander ranseutsatt, tror ofte at de er konkur - Sovjet på midten av dette århundret. om subsidiebaroni. (...) Vi velger å tro ransedyktige, men man må ha konkur - Her er det ikke mye snakk om ytrings - at beskyldningene om subsidiebaroni rert og vunnet for å vite det sikkert! Vi frihet. Vi må få kommet oss ut! Det har kan tilskrives liten innsikt og mangel - vet vi innehar en slik konkurransekraft, tatt alt for lang tid allerede. Nå trenger full forståelse.» vi vet at vi kan tjene penger. Denne vi et alternativ til OSBF fort.» (Pål Gjestang, soussjef i Oslo og kunnskapen tror vi kan være til nytte (Bussfører Bjørn Myrhaug, 1995) Follo Busstrafikk A/S, 1989) hos dere.» Noen sitater i kampe(Kjenll Nsilss onh, adem dtirektø r p«åI fa gbneveigetlsetnsi htistaoriel mlåe vi t gå langt i Swebus, høsten 1994) tilbake for å finne lignende situas.jo.n.er, «Jeg har et udogmatisk syn på dette. der gule foreninger går arbeidsgiverens Det blir ikke mer sosialisme ved at ærend så grovt og undergraver solida - «Når man er midt oppe i en strid, kan bussene er røde eller at Sporveien er riteten i tariffkampen.» man ikke sitte og detaljdiskutere hva kommunalt eid. På den andre siden er (OSBF om SBF, Tariff-nytt 1996) man skal gjøre hvis man mot formod - ikke et privat monopol mer liberalis - ning skulle tape kampen.» tisk enn et offentlig, og viser ikke alle «Et folkeeventyr som går igjen i flere kul - (Dag Christiansen, leder for turer er historien om gutten som ropte erfaringer at anbud sluppet løs over et Oslo Sporveisbetjenings forening, 1994) visst år til syvende og sist ender i pri - ulv! Ulv! Som de fleste husker endte det vate monopoler?» « ikke så bra for den sensasjonslystne! Det (Raymond Johansen (SV), er ikke sikkert at det går så mye bedre Byråd for Samferdsel 1991-95) for våre lokale dommedagsprofeter.» (SBF om OSBF, Busstikka, mai 1996)

svalgtes støtteerklæring til Geir Anthon - forbund. Styret begrunnet eksklusjonen for ikke se noen hensikt i å gi Geir sen, og signaliserte også at de ville bidra med at Anthonsen over lang tid hadde Anthonsen ytterligere advarsler.» til at bussdivisjonen ble så slagkraftig opptrådt som om bussklubben skulle som mulig i en anbudssituasjon. være en selvstendig fagforening. De viste Så var det foreningens tur: Et med - videre til at han ikke hadde tatt iretteset - Sterke reaksjoner lemsmøte i februar 1995 vedtok med telsen i Swebus-saken til følge: «Tvert Eksklusjonen vakte sterke reaksjoner helt 350 mot 201 stemmer å ekskludere imot har Geir Anthonsens illojalitet overfor til topps i både LO og Arbeiderpartiet, bussklubbens leder fra Oslo Sporveisbe - fagforeningsstyret og harde utfall mot NKF og en annen av Kommuneforbundets tjenings forening og Norsk Kommune - kommet enda klarere fram. Styret kan der - avdelinger, Oslo Sporveiers Personalfor - ening karakteriserte vedtaket som en skamplett for hele fagbevegelsen og især for NKF-foreningene i Sporveien. Perso - nalforeningen krevde at NKF grep inn og stoppet ethvert forsøk på eksklusjon, og beskyldte ledelsen i OSBF for å bedrive «sjikane, æresskjelling, direkte trusler og annen utilbørlig oppførsel» over - for personalforeningens tillitsvalgte. I bussklubben samlet de tillitsvalgte underskrifter på en erklæring hvor sjåfø - rene forpliktet seg til å følge et vedtak om å melde klubben ut av OSBF og videreføre aktiviteten som en selvstendig ➤

Debattmøte på Bjølsen. Fra venstre buss - direktør Kjell Knarbakk og personalsjef Odd Sverre Norrøne fra Sporveien sammen med busstillitsvalgt Leif Arne Myhre og bussfører Akhtar Chaudry, senere stortingspresident.

NR 4-2015 11 Ytf 60 år fagforening. Over 300 fagorganiserte (NRAF – nå Yrkestrafikkforbundet) i medlemmer – ikke minst i Oslo – og ny bussførere skrev under. Et klubbmøte juni 1996. Som medlem av hoved - og verdifull kompetanse. Mange tillit - den 23. februar ga fullmakten videre til sammenlutningen YS var nå foreningen svalgte fra SBF har gjort seg gjeldende i styret: «Styret har medlemsmøtets fullmakt garantert fulle faglige rettigheter. YTF. Jim Klungnes, en av aktivistene fra til å stanse kontingenten, og ta de nødven - I følge «YS-nytt» sommeren 1996 SBF, er i dag nestleder i forbundet, mens dige skritt for å videreføre klubben som en hadde YS plutselig fått 420 medlemmer Geir Anthonsen er YTFs administra - selvstendig fagforening.» i Sporveien, etter tidligere å ha vært en sjonssjef med overordnet ansvar for for - Men først ville klubben avvente en marginal og ubetydelig organisasjon. bundets administrasjon, regnskap, bud - anke til NKFs forbundsstyre. NKF Dette må ikke minst ha vært et tanke - sjett og økonomi. Mens sjåførene opp - sentralt var nå havnet i en kattepine, og kors for lederne i NKF, som permanent levde et forbund som var mer opptatt av nølte utover våren. Hele tre av de rela - hadde støtt fra seg flere hundre medlem - det enkelte medlemmet og av det sjåfør - tivt sjeldne forbundsstyremøtene ble mer, og i tillegg hadde mistet hegemoni - faglige. Dramaet måtte dermed sies å ha avholdt uten at eksklusjonssaken kom et på bussen for godt. fått en lykkelig slutt. opp til behandling. Til slutt fattet styret For NRAF betydde innmeldingen at vedtak om å gjøre om eksklusjonen til forbundet både fikk tilført mange nye en suspensjon fra alle tillitsverv fram til 1999. Et motiv for denne «mildere» reaksjonen var å fjerne muligheten for sivilt søksmål. Uansett var ikke vedtaket i nærheten av å være tilfredsstillende for bussførerne, og fredag 15. juni 1995 konstituerte de en ny, frittstående fag - forening med 340 medlemmer. Navnet ble Sporveisbussenes Fagforening (SBF).

Tvinges til YS YTF organiserer ansatte i bussbransjen, uavhengig av om de Den nye foreningen ble angrepet med er ansatt i privat eller offentlig virksomhet. Dette er en av tungt skyts fra første dag. Allerede etter forbundets store fordeler i forhold til LO, som siden tidenes få dager var OSBFs «nye» bussklubb på plass med 145 medlemmer, og i løpet av morgen har vært organisert i egne forbund med tariffavta - sommeren ble det satt igang en veritabel ler for henholdsvis privat og offentlig virksomhet. vervekampanje, der hele det nye klubb - styret ble løst ut av tjenestene for å sitte IB Danrmaark fnørte skonjfleikteni mnellonm regelsetn.n Og ihvnis jeg var e–t ungt men - på hvilehyttene og verve gjennom hele ulike LO-forbund til full konfronta - neske som kanskje for første gang sommeren. I tillegg ble SBF blokkert på sjon: Sommeren 1999 vant franskei - skulle ta stilling til et faglig medlem - alle måter. De ble nektet plass i LO- dYe LiTnjebuFss asnbu ds på teno rekkre beuss - fsokap,r ja dså troer jel g faktisk at jeg heller familien, både som frittstående forening linjer i København. Forbundet af ville unnvære det helt», uttalte For - i NKF og i Transportarbeiderforbundet. Offentligt Ansatte (FOA), som hadde mannen i Københavns Postbudfor - NKF forsøkte også å hindre at SBF som organisert bussjåførene i den danske ening, Jens Bendtsen til Aktuelt frittstående forening skulle få egen tarif - hovedstaden i mer enn 100 år, ønsket Online i 1999. favtale med Sporveien. å inngå en overenskomst med det Svensk LO fant en lykkeligere løs - Lenge vippet kampen om medlem - nye selskapet, men Rutebilejernes ning: Allerede i 1996 etablerte de en mene, men utover året dro utbryterne Arbejdsgiverforening nektet plent. bransjeavtale som gjaldt for hele lan - fra. Årsaken til seieren var flere. SBF Siden bussjåførene ikke lenger var det, og i tillegg en storstadsavtale for drev for det første godt, og ble i tillegg ansatt i offentlig virksomhet, hadde Stockholm. Forbundene løste så båret fram på en bølge av pionerånd og heller ikke FOA krav på noen over - medlemsfloken seg imellom ved at entusiasme. Avgjørende var også innmel - enskomst, mente arbeidsgiverne. Kommunalarbetarförbundet overtok dingen i Norsk Rutebilarbeiderforbund Sjåførene i de private busselska - alle bussjåførene, offentlige som pri - pene i omegnen var organisert i Spesi - vate, mens Jernbaneförbundet orga - alarbeiderforbundet (SiD), og etter - niserte alle skinnegående transport - som København-regionen ble privati - midler. sert, krevde SiD å få sjåførene over til I Norge gikk Geir Anthonsen tid - seg. FOA definerte på sin side sjåfø - lig inn for en bransjeavtale og eta - rene som «private ansatte som utfører blere samarbeid over forbundsgren - offentlige oppgaver», og ville på ingen sene, noe som lenge ble dårlig mot - YtfI 606 år h0ar Yrk esåtrafr ikk- måte gi fra seg et eneste medlem. tatt i Kommuneforbundet. Organisa - for bundet kjempet for Saken ble svært pinlig for dansk LO. torisk er rivaliseringen innen LO- medlemmenes arbeids- «I bunn og grunn er det en ulyk - familien mellom Transport og Fag - hverdag og arbeidsvilkår. kelig situasjon når et medlem holder forbundet om medlemmer og tarif - Vi markerer jubileet med på å bli slitt i to av to forbund som fområder fortsatt eksisterende, selv trekker i hver sin arm. Det er i hvert om forbundene også samarbeider på en serie reportasjer fall ikke noe som gagner fagbeve - mange områder. gjennom hele året.

12 NR 4-2015

Kryssord

Her følger ny oppgave. Spiss blyanten – bruk om nødvendig viskelær. Lykke til! Løsning side 34

NR 4-2015 15

N A P P U T

YTF – kontakt og informasjon Styret og regioner Anette Løding Larssen YTF Håvard Moen Skoleveien 7B, 8009 Bodø Tlf.: 924 95 677 Villandvegen 55, 3677 Notodden E-post: [email protected] Tlf.: 928 88 867 Harald Grimelund E-post: [email protected] Postboks 172, 5862 YTF VESTFOLD Tlf.: 924 04 769 Petter Pettersen E-post: [email protected] Østveien 51, 3145 Tjøme Tlf.: 33 39 20 06, Regioner og lands- mobil: 977 73 714 samenslutninger i YTF E-post: [email protected] YTF ØSTFOLD YTF Nord Finnmark, Jan Alexander Lislelid + 3 avd. i Nordland Rokkeveien 110, Fred Ove Nibe 1743 Klavestadhaugen Storvannsveien 112, Tlf.: 951 59 661 9600 Hammerfest E-post: [email protected] Tlf.: 934 18 887 YTF OSLO/AKERSHUS E-post: [email protected] Bjørn Nytrø YTF NORDLAND YT Fs Forbundsstyre: Fred Øve Nibe Pb 2941 Tøyen, 0608 Oslo Svein Roger Skoglund Tlf.: 934 52 095 FORBUNDSLEDER Storvannsveien 112, Breivik, 8178 Halsa E-post: [email protected] 9600 Hammerfest Svein Furøy Tlf.: 928 63 006 YTF BUSKERUD Tlf.: 934 18 887 E-post: [email protected] Kurt Roger Hansen Vannavalen, 9135 Vannvåg E-post: [email protected] Tlf.: 970 83 383 REGION TRØNDELAG Geithusveien 98, 3370 Vikersund E-post: [email protected] Hans P. Sørgjerd YTF Pensjonistforening: Tlf.: 957 42 654 NESTLEDER: Myrsnipevegen 51, 7082 Kattem E-post: [email protected] Jim Klungnes Erling Bakken Tlf.: 924 09 265 YTF OPPLAND E-post: [email protected] 6320 Isfjorden Hamangskogen 111, Ole Jonny Staven Tlf.: 932 41 125 1338 Sandvika MØRE OG ROMSDAL Starumslinna 24, 2850 Lena E-post: [email protected] Tlf.: 932 40 006 Linda Myhre Tlf.: 99 20 44 29 E-post: [email protected] STYREMEDLEMMER: Furelia 13, 6017 Ålesund E-post: [email protected] Arnold Tveit Kåre Eng Tlf.: 926 20 612 YTF HEDEMARK E-post: [email protected] Espen Leganger Hopelandsveien 4, 5918 Frekhaug Giljevegen 14, 2846 Bøverbru Tlf.: 56 17 09 50, 924 98 299 Tlf.: 414 22 445 YTF HORDALAND/ Bruvegen 13, 2312 Ottestad E-post: [email protected] E-post: [email protected] SOGN OG FJORDANE Tlf.: 92 62 06 12 Trude C Sande Valle Kristin Schrøder Leif Jørgen Ulvatne E-post: [email protected] Hegglandsdalsvegen 167, 5200 Os Svarthammarveien 67, 801 Bodø Storetveitve 43, YTF FUNKSJONÆR Tlf.: 901 41 632 Tlf.: 988 36 647 5067 Bergen LANDSSAMMENSLUTNING E-post: [email protected] E-post: Tlf.: 951 19 526 Ove Helleseth [email protected] E-post: [email protected] YTF AUST AGDER Olav Tveit Breinsteinvegen 176 B, Knut Authen 5111 Breistein Kontrollkomité: Ytre vei 26, 1890 Rakkestad Haugsjå, 3855 Treungen Tlf.: 932 39 364 og 525 41 190 Tlf.: 90 54 51 49 E-post: [email protected] Tlf.: 934 04 022 Vidar Furua E-post: [email protected] E-post: [email protected] YTF GODS Killingstadvn. 4, Bjørn Nytrø YTF SØR-VEST LANDSSAMMENSLUTNING 3490 Klokkarstua Karsten A. Larsen Jan Arne Laberget Pb. 2941 Tøyen, 0608 Oslo Tlf./fax privat: 32 79 58 96, Tlf.: 934 52 095 arbeid: 32 79 84 03, Susortveien 358, 5565 Tyssværvåg Laberget 7620 Skogn E-post: [email protected] tlf.: 922 55 450 Tlf.: 480 83 510 Tlf.: 48 05 31 23 E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected]

Organisasjon for ansatte innen gods- og persontrafikk Adresse: P.b. 9175, 0134 Oslo Telefon sentralbord: 40 60 37 00 – Telefax: 21 01 38 51 http://www.ytf.no – E-post: [email protected] Medlem av Postgiro: 0814 5774757 – Bankgiro: 1602 47 96594 Yrkesorganisasjonenes Besøksadresse: Lakkegata 23 sentralforbund

NR 4-20145 17 FAKTA OM Avdelinger Yrkestrafikk- Avd. 1 og Omland Avd. 17 Steinkjer Avd. 40 Notodden Larsen, Karsten A. Hartvikøy, Robert Moen, Håvard forbundet Susortveien 358, Nord-Statland, Villandvegen 55, 5565 TYSVÆRVÅG 7777 NORD-STATLAND 3677 NOTODDEN Mobil: 480 83 510 Mobil: 957 75 270 Mobil: 928 88 867 Yrkestrafikkforbundet er Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] en lands om fattende parti - Avd. 2 Avdeling 2 Avd. 20 Sandnessjøen Avd. 41 Setesdal politisk uavhengig fag - Sælen, Frode Hansen, Roy Tørresen, Olaf Håkon Brattlien 37, 5019 BERGEN Postboks 141, Prestelidi 2, organisasjon. Forbundets Mobil: 932 40 004 8801 SANDNESSJØEN 4745 BYGLAND organisasjonsområde er Epost: [email protected] Mobil: 924 11 984 Mobil: 412 77 781 Epost: [email protected] ansatte i bedrifter som www.ytf2.no Epost: [email protected] Avd. 21 Salten utfører transport av personer Avd. 3 Oslo og Avd. 42 Søre Sunnmøre Sæther, Lars Harein Bakken, Arne Kjell Moe, Bjørn Inge og/eller gods og tilknyttet Brattvollveien 71, 1164 OSLO Stormyrveien 5 B, 8008 BODØ Gamlevegen 15, virksomhet, og ansatte på Mobil: 922 85 135 Tlf.: 997 44 698 6150 ØRSTA Epost: [email protected] E-post: [email protected] Mobil: 932 12 675 grossistterminaler. Epost: [email protected] Avd. 5 Drammen og Omegn Avd. 22 Vesterålen Avd. 44 Dombås Hansen, Kurt Roger Åsheim, Odd-Martin Geithusveien 98, 3370 VIKERSUND Holmsnesveien 145, Stordal, Ståle YTFs hovedoppgaver er: Mobil: 957 42 654 8450 STOKMARKNES , 2663 DOVRESKOGEN Epost: [email protected] Mobil: 906 55 039, Mobil: 907 66 299 • å bedre medlemmenes Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 6 Vestfold lønns- og arbeids vilkår Avd. 23 Aust Agder Avd. 45 Ål og Hol Pettersen, Petter Louis • å øke medlemmenes faglige Østveien 51, 3145 TJØME Tveit, Olav Thoen, Olbjørn Mobil: 977 73 714 Haugsjå, 3855 TREUNGEN Nordbygdvegen 1108 kompetanse Epost: Mobil: 905 45 149 Mobil: 950 64 282 • å gi bedre skolering av [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] tillitsvalgte Avd. 7 Avd. 24 Harstad Avd. 46 Nettbuss Ringerike AS Husby, Øystein Olsen, Steinar Odenmarck, Unni • å høyne yrkets sosiale status Ytf Avd 7 Trondheim, Gammelveien 15, 9475 BORKENES Kirkemoveien 24, 3525 Hallingby • å ha en fruktbar dialog med Postboks 5765, 7437 TRONDHEIM Mobil: 992 50 642 Mobil.: 916 77 135 Mobil: 977 10 413 Epost: [email protected] E-post: [email protected] offentlige myndigheter Epost: [email protected] Avd. 26 Avd. 47 Hamarøy Avd. 8 Oslo Taxibuss • å få gratis juridisk hjelp Pettersen, Rune Olsen, Magnor Brynjulf i arbeidsforhold Kristiansen, Tobbis Villaveien 14, 8618 MO I RANA Presteid, 8294 HAMARØY Jettegryta 10, 1405 LANGHUS Mobil: 952 45 022 Mobil: 950 55 709 • å gi juridisk veiledning Mobil: 934 19 118 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 29 Joatunheimen i private forhold Avd. 49 Nettbuss Trøndelag Avd. 9 Vest Agder Mosaker, Tomas Jørgen 2977 ØYE Sørgjerd, Hans Peter Et medlemskap i YTF gir Holbek, Kjell A Mobil: 951 92 016 Myrsnipevegen 51, 7082 KATTEM Eikebakken 7a, Epost: [email protected] Mobil: 924 09 265 deg mange økonomiske 4622 S Epost: [email protected] Mobil: 943 04 287 Avd. 30 Averøy fordeler Epost: [email protected] Avd. 51 Lofoten Westerheim, Leif Olaf • I medlemskapet inngår Avd. 10 Mandal/Lister Bassenggata 1, Riise, Aslak Elvar 6516 KRISTIANSUND N Høvdingveien 54, YTFs egen kollektive Bråtlund, Inge Mobil: 932 85 091 8360 BØSTAD Foss Ytre, 4580 L YNGDAL Epost: [email protected] Mobil: 916 19 533 gruppelivsforsikring. Tlf.: 905 70 245 Epost: [email protected] E-post: [email protected] Avd. 31 Brønnøysund • I tillegg tilbyr YS en rekke Avd. 53 Torpa Avd. 11 Nord Solli, Odd Dagfinn gunstige forsikrings - Kvervet, 8920 SØMNA Bratlien, Kjell Arild ordninger til konkur - Brattfjell, Ken Ivar Tlf.: 958 36 780 Skolegata 20, 2870 DOKKA Skavåsen 12, E-post: [email protected] Mobil: 950 60 483 ransedyktige priser hos 9020 T ROMSDALEN Epost: [email protected] Tlf.: 922 26 288 Avd. 33 Kongsvinger Gjensidige. E-post: [email protected] Avd. 54 Tinn Modig, Magnus Storli • Avtale med NetCom som Avd. 12 Finnmark Grøndalsbakken 140 C Johansen, Arne 2407 Tveitolia 1, 3660 RJUKAN gir deg gunstig pris på Nibe, Fred Ove Tlf.: 916 59 910 Mobil: 997 98 647 mobiltelefon og samtaleav - Storvannsveien 112, E-post: [email protected] Epost: [email protected] 9600 HAMMERFEST gift. Mobil: 934 18 887 Avd. 35 Mjøsa/Hadeland Avd. 55 Vatne Epost: [email protected] • Som medlem av YTF kan Engeskaug, Jens Olai Hatlehol, Roy Avd. 13 Sør- Lensbygdaveien 168, 2850 LENA Postboks 168, 6283 VATNE du også tilslutte deg den Tlf.: 992 04 473 Tlf.: 957 49 450 Epost: [email protected] europeiske sjåfør unionen Avd. 15 Nedre Telemark Epost: [email protected] Avd. 36 Østfold Avd. 56 Trollheimen UICR som gir deg hjelp om Fjelldalen, Bjørn Audun du blir utsatt for problemer Peder Skramsvei 17, 3714 SKIEN Persson, Rolf Olav Holmeide, Erling Walther Tlf.:481 53 084 Bakkerudveien 23 A, 1850 MYSEN Myrullveien 30, i utlandet – også på Epost: [email protected] Tlf.: 915 70 879 6518 KRISTIANSUND N E-post: [email protected] Mobil: 932 10 065 private turer. Avd. 16 Åndalsnes Epost: [email protected] Avd. 37 Ålesund • Avtale med Brilleland for Klungnes, Jim Klungnes Avd. 57 Senja 6320 ISFJORDEN Myhre, Linda medlemmene. Mobil: 932 41 125 Furelia 13, 6017 ÅLESUND Høgstad, Kristian Epost: [email protected] Mobil: 926 20 612 9386 SENJAHOPEN Epost: [email protected] Tlf.: 950 87 037 Epost: [email protected]

18 NR 4-2015 Står det feil tillits- valgt under en avdeling eller om noen av de øvrige Avd. 59 Eidså og Omegn YTF FUNKSJONÆRER Avd. 274 Drangedal Bilruter AS opplysningene er feil, Koppen, Magne Haugan Tveit, Hilde Laila Kåsa Velsvik, 6133 LAUVSTAD Avd. 202 Funksjonærer Bråtheia 28 A, 3750 DRANGEDAL må forbundskontoret Mobil: 416 22 280 Helleseth, Ove Mobil: 957 58 644 kontaktes. Epost: [email protected] Breisteinvegen 176 B, 5111 BREISTEIN Epost: [email protected] Avd. 60 Glomfjord Mobil: 932 39 364 Avd. 296 Oslo og Epost: [email protected] Omegn Funksjonær Skoglund, Svein Roger Breivik, 8178 HALSA Avd. 209 Nettbuss Sør Pedersen, Tommy Løvenstadvegen 10 B, Mobil: 928 63 006 Ånesland, Tom Epost: [email protected] 2006 LØVENSTAD Hommeren 14, 4618 KRISTIANSAND S Mobil: 99206868 Avd. 622 Hernes Transport Avd. 62 Trysil Tlf. 380 13 207 tpedersen@.no Epost: [email protected] Klungervik, Robert Nyhus, Hans Petter Folloveien 2 A, 7300 ORKANGER Mortensvegen 4, Avd. 213 Boreal Transport Sør YTF LOGISTIKK Mobil: 922 17 766 2429 TØRBERGET Korslund, Halvor Danielsen Epost: [email protected] Tlf.: 992 11 953 Avd. 595 G. S. Klubben Forusstraen 26, 4033 Avd. 635 Bring Linehaul E-post: [email protected] Mobil: 473 16 421 Nilsen, Kenneth Avd. 66 Stranda og Omegn E-post: [email protected] Hegnunvegen 4, Weiss, Christer Hermelingatan 5, SE/44242 KUNGÄLV , Avd. 215 Nettbuss Sør 3804 BØ I TELEMARK Drabløs, Helge Mobil: 950 12 671 Sverige Vallavegen 27, Kristiansen, Thor Epost: [email protected] Tlf.: +46 702 570 101 6220 STRAUMGJERDE Spanskrøret 2, 3960 STATHELLE E-post: [email protected] Mobil: 905 80 112 Avd. 596 Skevigs Lastebiltransport Mobil: 992 86 305 Avd. 636 Harlem Transport Epost: [email protected] Epost: [email protected] Rogstad, Stig Are Avd. 73 Gauldal Postboks 149, 7291 STØREN Andersen, Birger Andre Avd. 217 Namdal og Grenseveien 1, 1709 SARPSBORG Innherred Funksjonær Mobil: 992 46 850 Winsnes, Jakob Epost: [email protected] Mobil: 909 21 959 Storstu Winsnes, 7387 Singsås Aglen, Arnljot Bjarne Epost: [email protected] Mobil: 996 90 506 Avd. 599 Alnabru Postboks 469, Sentrum Avd. 645 TEAM Relocation E-post: [email protected] 7801 NAMSOS Færø, Roger André Avd. 74 Drangedal Mobil: 916 37 464 Skolegata 4B, 2010 STRØMMEN Madsen, Øivind Epost: [email protected] Tlf.: 911 15 918 Eikskollen 5 B, 1361 ØSTERÅS Vrålstad, Jon Magne Epost: [email protected] Mobil: 928 43 058 Kjosen, 3750 DRANGEDAL Avd. 219 AS Epost: Mobil: 920 11 978 Sletbakk, Terje Avd. 601 Rema 1000 Nord AS [email protected] Avd. 75 Trondheimsfjorden Skjellveien 24, 8520 ANKENES Vikholt, Anders I Hansen Avd. 680 Fosen Mobil: 905 86 569 Sildvikgata 6, 2a 8514 Rognes, Stig Morten Epost: [email protected] Mobil: 413 35 514 Laberget, Jan-Arne Rolivegen 215, 7120 LEKSVIK Epost: [email protected] Karetveien 22, 7120 LEKSVIK Mobil: 416 73 598 Avd. 220 AS Mobil: 480 53 123 Epost: [email protected] Nordnes, Rakel Avd. 602 Gran Taralrud AS Epost: [email protected] Avd. 78 Mosjøen Breimo, 8800 SANDNESSJØEN Petersen, Frank Avd. 683 Svensrud Transport AS Tlf. 750 00 012 Ruffen 9 B, Aas, Roger Epost: [email protected] 1739 BORGENHAUGEN Olsen, Steinar Postboks 7, 8651 MOSJØEN Temtemoveien 5 B, Avd. 221 Salten Funksjonær Mobil: 413 03 909 Tlf.: 948 87 102 Epost: [email protected] 3053 STEINBERG Epost: [email protected] Schrøder, Kristin Mobil: 952 65 323 Avd. 604 Bring Warehousing Epost: [email protected] Avd. 81 og Omegn Svarhammarveien 67, 8015 BODØ Tlf.: 916 79 354 Kristiansen, Per Avd. 685 Renholdsverket Mortensen, Christian Epost: [email protected] Postboks 448 BRAKERØYA , Nyeveien 38, Helmersen, Bjørn Olav Avd. 223 Nettbuss Sør AS 3002 DRAMMEN 4370 EGERSUND Mobil: 984 18 200 Nyveilia 36, 7072 HEIMDAL Mobil: 900 64 332 Hansen, Øyvind Epost: Tlf.: 452 92 891 Epost: [email protected] Meyergaten 5, 4836 ARENDAL [email protected] E-post: [email protected] Avd. 82 Etnedal Mobil: 920 83 877 Avd. 688 Alliance Healthcare Epost: [email protected] Avd. 605 Øverland Transport AS Espeseth, Rolf Erik Afrooz, Kristine Mjåseth Avd. 232 Andøy Trafikklag AS Alseth, Øystein Etnedalsvegen 1666, Alsetgrenda 50, 3656 ATRÅ Svartdalsveien 73, 0678 OSLO 2890 ETNEDAL Larsen, Per Arild Tlf. 35 09 74 10 Mobil: 984 29 565 Mobil: 951 17 668 Stave, 8489 NORDMELA Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 606 Sula Mobil: 979 69 400 Avd. 690 Lunkan Avd. 83 Epost: [email protected] Blindheim, Anders Veibust Mikkalvegen 39, 6035 FISKARSTRAND Skatland, Rolf Vollan Østenå, Tor Avd. 237 Nettbuss 7717 STEINKJER Møre Funksjonær Ålesund Tlf.: 901 73 281 Østenåvegen 943, E-post: [email protected] Mobil: 416 00 866 3850 KVITESEID Skaar, Oddveig Gunnvor Epost: [email protected] Mobil: 918 96 145 Avd. 608 Kingsrød Transport Vestre Aspehaug 2, 6010 ÅLESUND Avd. 694 Europark AS Epost: [email protected] Mobil: 911 80 588 Romell, Ulf Avd. 96 Follo Epost: [email protected] Svengårdsgatan 3, S-46333 Lilla Edet Fehratovic, Mirsad Travalleen 21 B, 2069 Jessheim Avd. 242 Mørebil AS Mobil: 909 31 617 Engjadal, Niels Richard Epost: [email protected] Mobil: 934 30 149 Bråtehøgda 6, Aambø, Knut Gunnar E-post: [email protected] 1970 HEMNES 6150 ØRSTA Avd. 610 Flasnes Transport AS Tlf.: 901 11 507 Tlf: 913 40 493 Saur, Bjørn Arne Epost: [email protected] Epost: [email protected] Byafossen, 7716 STEINKJER Avd. 99 Minibuss 24-7 AS Avd. 264 Firda Billag Mobil: 901 67 548 Epost: [email protected] Smerud, Terje Solvik, Gunvor Beate Bjordal Avd. 617 Rema Distribusjon Norge Moreneveien 33, Hornesvegen 23 c, 6800 FØRDE AS Lan 1605 FREDRIKSTAD Mobil: 997 28 029 Mobil: 993 20 001 Epost: [email protected] Authen, Knut Epost: [email protected] Ytre Vei 26, 1890 RAKKESTAD Avd. 271 Nordfjord og Sunnmøre Avd. 104 Nordre Vestfold Mobil: 934 04 022 Billag Epost: [email protected] Karlsen, Ottar Arve Lindvik, Randi Irene Strømmveien 436, 3060 SVELVIK Stegen 12, 6783 STRYN Mobil: 932 52 802 Mobil: 951 96 030 Epost: [email protected] Epost: [email protected]

NR 4-2015 19 Kontakt YTF 40 60 37 00

TAST 1 eller vent på svar

Hvis du ikke får svar ved ønsket valg, kobles du videre til sentral bordet. Dersom sentralbordet ikke svarer, eller det er utenfor normal arbeidstid, legg igjen beskjed på vår svarer, og vi gir denne beskjeden videre til riktig person. For henvendelser utenom åpningstid, kan du ringe de ansattes mobil direkte.

TAST 2 – Medlemsservice

Wenche Njoniza Haziri Kjellrun Juliana Nyjordet Mørch Carvalho Kontor- og Avdelingsleder regnskaps- Forhandlings - Kontorlærling 932 40 014 medarbeider sekretær 932 40 013 [email protected] 932 40 016 932 40 021 e-post: [email protected] [email protected] [email protected]

TAST 3 – Forhandlingsavdeling

Linda Jæger Håvard Lin Andrea Galtestad Gulbrandsen Forhadlings- leder/advokat Org. sekretær Forhandler 932 40 007 932 40 020 932 40 09 [email protected] [email protected] [email protected]

TAST 4 – Juridisk avdeling

Anne Lise Josefine Martin Birgitta Løkken Wærstad Helle Opedal Onarheim

Advokatsekretær Advokafullmektig Advokat - Advokat 932 40 023 932 40 048 fullmektig 932 40 017 [email protected] [email protected] 932 40 015 [email protected] [email protected]

TAST 5 – Marked og kommunikasjon

Ingunn Larsen Anette Light

Kommunikasjons - Markeds- og ansvarlig verveansvarlig 930 82 747 932 40 019 [email protected] [email protected]

Ring direkte til disse

Svein Furøy Geir Espen Anthonsen Selmer-Torgersen Forbundsleder 970 83 383 Adm.sjef Redaktør [email protected] 932 40 010 928 62 156 [email protected] [email protected]

20 NR 4-2015

Hardt arbeid i trange gater

Bjørn Olav Helmersen (51) kjører renovasjonsbil i trange gater i et boligfelt i Trond - heim. – Jeg stor trives i jobben, sier han, selv om det kan være farlig glatt og mye snø på de smale veiene om vinteren.

TEKST OG FOTO: HARALD VINGELSGAARD

Bjørn Olav Helmersen er sjåfør mens kollega Raymond Forsell trekker med seg en dunk som skal tømmes.

Ta plass! Bjørn Olav Helmersen klatrer samme gjør kollegaen hans, renovatør Helmersen og Forsell er et arbeidslag. opp i førersetet til renovasjonsbilen som Raymond Forsell, med sin dunk. Deret - I dag er Helmersen sjåfør. Forsell hopper står parkert i det flunkende nye anlegget ter trykker Helmersen på en knapp på opp på stigbrettet, og holder seg fast i til Trondheim Renholdsverk AS på siden av bilen, slik at dunkene heises heisen på baksiden av bilen, mens Heggstadmoen i Trondheim. Han star - opp og tømmes ned i brønnen på bilen. Helmersen kjører forsiktig i gangfart. ter motoren. Men det er for lite luft i Begge nærmest løper bort til hvert Det er fartssperre på bilen, slik at bremsenes trykklufttanker. Han må sitt hus for å sette på plass de tomme Helmersen uansett aldri kan kjøre vente til kompressoren fyller disse tan - dunkene. Høyt tempo. fortere enn 30 kilometer i timen mens kene, før han kan kjøre. Sikkerhet foran – Jeg er mye ut og inn av bilen i kollegaen hans står på stigbrettet. alt. Han sjekker lys. Snart er han i farta, løpet av en dag. Det er et stort ansvar å kjøre når en og tar en liten bremsetest på vei ut. Alt i Helmersen kjører foran neste hus i mann står på stigbrettet bak. orden. boligfeltet hvor det er store eneboliger Helmersen har full kontroll inne i – Vi skal kjøre til boligfeltet Lund - med hager. Så er det ut igjen å hente førerhuset. En skjerm viser videobilder åsen på Heimdal, og der er det mange mer avfall. Og dunkene kan være veldig fra baksiden av bilen hvor det er et trange gater, forklarer han. Temperatu - tunge. Et sted er det litt tungvint. kamera. En annen skjerm viser symbolet ren i lufta ute er et par minusgrader. Helmersen må gå langt oppover en for en mann på stigbrett når Forsell stil - Det har vært speilblankt på veiene bakke på en gårdsplass, og inntil et hus, ler seg oppå brettet. enkelte steder tidligere i vinter. før han kan hente dunken. Den triller Jeg har allerede opplevd et lite uhell han ned for tømming, og opp igjen på Rygging på isen. Da jeg gikk ut av bilen, mistet plass til huseieren. Det blir mye rygging med renovasjons - jeg fotfestet, og ble liggende langflat, bilen. sier Helmersen som ikke ble skadet i Hardt arbeid – Det kan være vanskelig å rygge inn uhellet. – Jobben som renovatør er hardt fysisk i smale gater, og trange gårdsplasser, med Bilen har piggdekk. Likevel hender arbeid. God trening. Jeg arbeidet som en stor og tung bil, sier Helmersen. Men det at den sklir litt, selv om farten er lav. bussjåfør i mange år, før jeg begynte som han manøvrerer bilen lett baklengs inn i Blir det nødvendig, bruker han kjetting. renovatør. I løpet av kort tid som renova - en av de smaleste gatene i boligfeltet. Helmersen kjører forsiktig til Lundå - tør ble den dvaske buss-sjåførkroppen Det er kun noen centimeter avstand sen hvor han stopper. Straks er han trent opp, sier Helmersen. Han ble i mye mellom kantsteinene og hjulene på borte ved den første avfallsdunken, en bedre fysisk form i sin nye jobb. bilen, samtidig som det er en liten stig - grønn dunk for restavfall, det er dagen Inne i kupeen har han radio og CD- ning på veien. Sjåførens blikk flakker for restavfall i dag. Han trekker dunken spiller. I bakgrunnen hører vi en rocke - mellom speilene på venstre og høyre side raskt med seg og fester den på heisen på låt, mens solen skinner svakt i horison - av bilen, samtidig som han holder et øye baksiden av renovasjonsbilen. Det ten. En fin vinterdag. med kameraet mens han rygger.

Her er det nye fagforenings - kontoret, med ny PC, som til - litsvalgte Bjørn Olav Helmer - sen har fått av bedriften.

24 NR 4-2015 Da vi var med renovasjonsbi - rundt i huset. Her har de ansatte Utgiver: Signerte innlegg: len i slutten av november, hadde fått et topp trimrom. Det kan Yrkestrafikkforbundet Signerte innlegg står for forfatterens e-post: [email protected] egne synspunkter, og er ikke det vært en fin vinter, uten snø. sammenlignes med et lite helse - www.ytf.no nødvendigvis i sam svar med Yrkes- Vanligvis er det snø på Heimdal studio, med styrketreningsappa - trafikkforbundets eller YRKES - denne tiden av året. Forrige vin - rater, vekter, trimsykkel, løpe - Redaksjon: TRA FIKKs redaksjons synspunkter. ter var også ufattelig fin for reno - brett, klatrevegg og mye mer. Espen Selmer-Torgersen, redaktør Det samme gjelder for ut talelser fra vatørene, snøen kom ikke før Når man har hardt fysisk arbeid, Pb. 9175 Grønland – 0134 Oslo, per soner som blir interv juet. Telefon: 928 62 156 langt ut på nyåret. Været er kan det være smart med fysisk e-post: [email protected] Redaksjonen forbeholder seg retten avgjørende for hvordan arbeids - trening, slik at man holder seg i til å forkorte innlegg til bladet. dagene blir. form og unngår belastningsska - Grafisk produksjon: der. Garder Grafisk Snø gir problemer Telefon: 90 61 90 99 Helmersen er tillitsvalgt for e-post: [email protected] Når det kommer mye ny snø, og Yrkes trafikkforbundet i Trond - på toppen av dette litt regn som heim Renholdsverk AS, hvor det Annonsesalg: fryser til is, blir det vanskelig å er rundt 20 YTF-medlemmer. Rar media v/André Lund kjøre. Snøfonnene gjør veiene Han viser vei til kontoret sitt. Mobil: 906 02 370 ekstra smale. Se her! Nytt fagforeningskon - e-post: [email protected] Det verste med ny og bløt tor med ny PC som jeg har fått av Rar media v/Robert Martinsen snø, er at dunkene blir svært bedriften. Mobil: 906 22 977 tunge å trekke med seg, sier Hel - – Jeg er positivt overrasket over e-post: [email protected] mersen. hvor godt jeg er blitt mottatt som Bladet tar opp aktuelle te ma er fra Kollega Forsell tar plass i tillitsvalgt for YTF her i bedriften. de forskjellige med lem mers daglige passasjer setet. Han har tømt den Jeg blir behandlet med respekt, og arbeid, holder medlemmene orien tert siste avfalls dunken for i dag. på linje med det andre, store for - om nyheter om trans port sel skapenes Vi skal kjøre restavfallet til bundet, Fagforbundet, sier han. ramme be tingelser og konsekvensene for arbeids takerne, og infor merer om søppelforbrenningsanlegget på Helmersen er innom kontoret tekniske nyheter. Bladets lesere er Tiller, sier Helmersen. Han hver dag for å sjekke eposten. Og ansatte i tran sport selskaper, ledelse i svinger ut fra boligfeltet, inn på han bruker den tiden han trenger transportselskaper, ansatte på grossist - en mer trafikkert vei, og snart er til tillitsmannsarbeid, som oftest terminaler, skole ele ver, samferdsels - myndigheter, og andre med interesse vi på Tiller. Dette området er noen timer en dag i uka. Da vi for spørsmål om kring tungtrafikk. mest kjent for kjøpesenteret City møtte ham var rullering av syd og alle de store butikkene på arbeidsoppgaver og pensjon de sørsiden av Trondheim. Noen viktigste sakene. hundre meter forbi handels- Vi går opp til kantinen. En sentrene kjører han inn på for - flott kantine med god mat og fan - Utgivelsesplan for annonser 2015 brenningsanlegget. Han stopper tastisk utsikt over hele anlegget. Vi på vekta som viser rundt 15,5 kan se haugene med plast, papir, Nr. Materiellfrist Utgivelse tonn. Inne i en hall tømmer han asken som er kjørt fra forbren - 1 19. januar 2. februar avfallet ned i en sjakt. På vei ut ningsanlegget og mye mer. I hori - 2 23. mars 6. april 3 18. mai 1. juni kjører han inn på ei vekt igjen. sonten skinner det gulrødt og 4 3. august 17. august Denne gang veier bilen rundt oransje over åsen, hvor sola allere - 5 21. september 5. oktober 10,5 tonn. Det vil si at han har de har gått ned bak 6 23. november 7. desember kjørt rundt fem tonn avfall i dag. et lett slør av tåke og noen skyer. Bestilling- og avbestillingsfrist 3 uker før utgivelsesdato. Alt brennes og blir til aske. Dagen er over Reklamasjonsretten bortfaller hvis leveringsfrist for original ikke overholdes. Reklamasjoner, rettelser og stoppordre må gis skriftlig. Miljøvennlig Det har vært en topp dag på Du gjør en miljøvennlig jobb når jobb, sier Helmersen. du tømmer avfall! Det er fredag. – Ja, du kan forestille deg: – Jeg gleder meg til hver fre - Annonsepriser fra 1. januar 2015 Søppelet ville ligget og flyte i dag ettermiddag. Etter ei lang Format 4. farger gatene etter kort tid om vi ikke uke med hardt arbeid, blir man 1/1 side 12 750 gjorde jobben med å kjøre det til sliten. Godt med helg. 1/2 side 8 700 forbrenningsanlegget. Og de siste Og over helga er det på`n 1/4 side 7 100 årene er det blitt mer og mer igjen. Helmersen trives så godt fokus på sortering av avfall. på jobben, at han møter opp en Andre dager kjører vi plast eller halv time før arbeidstiden starter Rabatter papir, sier Helmersen. om morgenen, fra mandag til fre - Ved forhåndsbestilling av 1/1 og 1/2 annonsesider gis følgende rabatt: Noen minutter senere er vi dag. Han og andre renovatører 3–5 annonser: 10% 6 annonser eller fler: 15% tilbake på anlegget til Trondheim møtes for å prate før de kjører ut Rabatten beregnes på siste faktura. Renholdsverk AS. Helmersen med bilene sine. åpner porten ved å trykke på en Jeg har ikke angret et sekund knapp inne i bilen, og parkerer på at jeg begynte som renovatør, Provisjon/Godtgjørelse trygt i det nye bygget som stod sier Bjørn Olav Helmersen. ferdig høsten 2014. Han viser oss Byråprovisjon: 3,5 % Formidl. godtgjørelse: 1,5 % Rettigheter & plikter

Allmenngjøring – hva innebærer det?

På Yrkestrafikkforbundets initiativ sats, betaling etter regning eller lik - ovenfor, vil ansatte i norsk- etablere sel - er det fattet vedtak om allmenngjø - nende kan avtales. skap omfattes uten unntak. ring av deler av tariffavtalen for Arbeidstakere som er ansatt i uten - GODS landsk selskap, men hvor arbeidsforhol - gods og turbil. Det har vært mye – Lønn: 158,32 kr/time. det har sterkest tilknytning til Norge, vil snakk om allmenngjøringen, men – Diett: Turer med overnatting gir diett også omfattes uten unntak. Øvrige uten - hva betyr det egentlig? på kr. 307 per døgn. Det utbetales landske arbeidstakere vil omfattes så 1/3 diettsats per 8-timersperiode. lenge de regnes som «utsendt arbeidsta - På gods trådte vilkårene i kraft 1.juli. ker». Tidspunktet for ikrafttredelse av minste - Hvem er omfattet? Begrepet er definert i arbeidsmiljølo - vilkårene på turbil er per dags dato ikke ven §1-7, og må tolkes i lys av EU- og endelig fastsatt, men forventes gjort gjel - TURBIL EØS-rettslige kilder. dende i løpet av 2015. Allmenngjøringsforskriften for turbil Arbeidstaker regnes som utsendt når gjelder arbeidstakere som utfører trans - en virksomhet i utlandet enten: Hva er allmenngjøring? port med turvogn og buss, som ikke – sender ut arbeidstakere for egen reg - trenger tildeling av løyve ved konkurran - ning og under egen ledelse etter avtale Formålet med allmenngjøring er i henhold se etter yrkestransportlova §8. Transport inngått med en tjenestemottaker i til allmenngjøringsloven «å sikre utenland - som trenger slikt løyve vil uansett være Norge, eller ske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår underlagt tariffvilkår i henhold til lov – sender ut en arbeidstaker til et forret - som er likeverdige med de vilkår som om offentlige anskaffelser. Dette gjelder ningssted eller til et foretak i Norge, norske arbeidstakere har, og hindre for eksempel rutebuss. som eies av gruppen, eller konkurransevridning til ulempe for det – i egenskap av vikarbyrå eller virksom - norske arbeidsmarked.» het som stiller en arbeidstaker til Allmenngjøringsvedtaket innebærer at Disse er unntatt: – lærlinger rådighet, sender ut en arbeidstaker til deler av tariffavtale gjøres til lovbestemte et brukerforetak i Norge. minimumskrav for lønns- og arbeidsvil - – personer på arbeidsmarkedstiltak kår innenfor en bestemt bransje eller – selvstendig næringsdrivende Den nærmere vurderingen av om en område. Minstevilkårene er ufravikelige, – ansatt i utenlandsk selskap som ikke arbeidstaker er «utsendt» må avgjøres av er utsendt, (les mer lenger ut på disse og gjelder i utgangspunktet alt arbeid som kontrollmyndighetene og domstolene i utøves i Norge, selv om arbeidsforholdet sidene). det enkelte tilfellet. for øvrig er underlagt utenlandsk lovgiv - Tariffnemda har spesifisert at med vil - ning. Det innebærer at for arbeid som er GODS kåret om at tjenestemottaker må være «i allmenngjort gjelder reglene både norske Arbeidstakere som utfører godstransport norge» menes ikke at bestiller må fysisk og utenlandske arbeidstakere og bedrifter. med kjøretøy med totalvekt over 3,5 oppholde seg i Norge, eller en gang være Det er arbeidsgiver som er pliktig å tonn. Varebil faller dermed utenfor. etablert i Norge. Det er tilstrekkelig at etterleve de allmenngjorte vilkårene. tjenestemottaker utøver en viss aktivitet i Bestiller, hovedleverandør og andre leve - UNNTAK: Norge. randører i transportkjeden kan i noen – gjelder ikke hvor arbeidsgiver bruker Når det gjelder kabotasjeoppdrag tilfeller også holdes ansvarlig for brudd egne ansatte til leveranse av virksom - uttaler tariffnemda at disse i all hovedsak på regelverket. hetens egne varer. Dette er per defini - vil være omfattet. Det vil være en tjene - sjon ikke et transportoppdrag, men et stemottaker som opererer i Norge. varesalg/kjøp. Arbeidstaker er dermed utsendt og opp - Hva er allmenngjort? – lærlinger draget er omfattet av allmenngjørings - Disse punktene i tariffavtalen er all - – personer på arbeidsmarkedstiltak forskriftens virkeområde. menngjort: – selvstendig næringsdrivende Internasjonale oppdrag vil kunne falle – ansatt i utenlandsk selskap som ikke utenfor fordi det ikke eksisterer en tjene - TURBIL er utsendt, (les mer lenger ut på disse stemottaker som anses å operere i Norge. – Lønn: 150 kr/time. sidene). Tariffnemda har uttalt at norske eksport - – Kost og losji: Det skal avtales ord - bedrifter som benytter utenlandske ninger vedrørende kost og losji. UTSENDTE ARBEIDSTAKERE transportvirksomheter til internasjonal Arbeidsgiver skal som hovedregel For arbeid som faller inn under forskrif - transport som regel vil anses som tjene - sørge for kost og losji, men fast diett - tens virkeområde, slik det er definert stemottaker selv om transporten blir

26 NR 4-2015 SPØR OSS: Linda Jæger Advokat

e-post: [email protected] 40 60 37 00 932 40 007 organisert gjennom en bestiller i utlan - rer, og innebærer at hovedleverandør det. skal ha systemer og rutiner for å under - Enkelte aktører har tatt til orde for at søke og følge opp at arbeidstakere hos virksomheter kan organisere seg bort fra underleverandør får minstelønnen. allmenngjøringsvedtakets virkeområde Dersom hovedleverandør ikke benyt - ved å bestille transporten via utlandet, ter underleverandører er det bestiller og dermed undergrave de allmenngjorte som har påseplikt, forutsatt at bestiller Birgitta vilkårene. driver næringsvirksomhet. Onarheim Yrkestrafikkforbundet er uenig i Advokat dette, og mener at tariffnemdas utta - Solidaransvar lelser taler imot at slik omgåelse er Alle leverandører er solidarisk ansvarlig e-post: mulig. for utbetaling av lønn, overtidsbetaling [email protected] og opptjente feriepenger til arbeidstakere 40 60 37 00 Selvstendig næringsdrivende hos sine underleverandører. 932 40 017 Allmenngjøringsvedtaket gjelder arbeids - Arbeidstaker som ikke får utbetalt takere. Det innebærer at selvstendig den lønnen de har rett på kan dermed i næringsdrivende ikke er omfattet av ved - stedet stille lønnskravet til oppdragsgiver taket. Arbeidsgiver kan ikke omgå lenger opp i kjeden. Arbeidstaker kan ansvaret ved å kalle sine ansatte selvsten - fritt velge hvilken leverandør i dig næringsdrivende. kontrakstkjeden han eller hun ønsker å Josefine stille kravet til. Wærstad Om en sjåfør er selvstendig næringsdri - Solidaransvaret kan være praktisk vik - Advokat vende eller arbeidstaker må vurderes tig når arbeidsgiver er en utenlandsk konkret i det enkelte tilfelle. Det formel - bedrift som nekter å betale. Ordningen e-post: le avtaleforholdet mellom oppdragsgiver gir dessuten leverandøren et insentiv til [email protected] og den selvstendig næringsdrivende er å velge seriøse bedrifter som betaler rik - 40 60 37 00 ikke avgjørende. tig lønn. Solidaransvaret gjelder per i dag ikke 932 40 048 Leverandør-/oppdrags- for den opprinnelige bestilleren. Krav må fremsettes innen tre måne - givers og bestillers ansvar der etter at beløpet skulle vært utbetalt. Det er arbeidsgiver som har plikt til å overholde allmenngjøringsvedtakene. Innsynsretten for tillitsvalgte Martin Helle Brudd på allmenngjøringsloven straffes Det er hovedsakelig arbeidstilsynet som Opedal med bøter eller fengsel. fører tilsyn med at regelverket overhol - Advokatfullmektig Av hensyn til effektiv etterlevelse av des. Tillitsvalgte har fått en viktig støtte - allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår er funksjon med rett til innsyn i lønn hos e-post: det også andre som har ansvar etter underleverandører. regelverket. [email protected] Når tillitsvalgte krever innsyn har 40 60 37 00 virksomheten plikt til å dokumentere at 932 40 015 Informasjons- og påseplikt lønnen hos alle underleverandørene er i Både bestiller og hovedleverandør og samsvar med gjeldende regelverk. dennes underleverandører har en infor - Lønns- og arbeidsvilkår skal dokumen - masplikt . Det innebærer at aktøren skal teres både for ansatte og for innleide. informere sine kontraktsparter om all - Innsynsretten gjelder i utgangspunk - menngjørngsvedtaket og hvilke lønns- tet kun for tillitsvalgte hos hovedleveran - Spørsmål i forbindelse med og arbeidsvilkår som gjelder i Norge. dør. Dersom det ikke er en tillitsvalgt I tillegg til informasjonsplikten har hos hovedleverandøren, kan tillitsvalgte temaer som tas opp i denne hovedleverandøren en påseplikt overfor hos neste ledd i transportkjeden kreve spalten, kan du rette til alle sine underleverandører. Plikten gjel - innsyn. YTFs juridiske avdeling der alle ledd i kjeden av underleverandø - @ Dine medlemsfordeler Medlemsfordel nr 1: Advokatbistand

Alle medlemmer i YTF kan benytte seg av våre advokater kostnadsfritt. Dette er vår mest populære med - lemsfordel. Her kan du lese hva advokatteamet kan hjelpe deg med, samt våre fem beste juridiske tips.

– YTFs advokater har opparbeidet seg spesialkompetanse innen den delen av jussen som oftest angår yrkessjåfører, nemlig veitrafikkrett og arbeidsrett, sier leder for juridisk avdeling i YTF, Linda Jæger. Unikt tilbud YTF har et unikt medlemstilbud som ingen annen fagforening kan skilte med: Vi tilbyr direktekontakt mellom medlem og advokat. Medlemmene kan ringe advokatene direkte. Vår advokatbistand kan for eksempel benyttes allerede fra forhandlingsmøtet ved oppsigelse Gratis privat rådgiving I tillegg til den jobbrelaterte juridiske bistanden, tilbyr YTFs advokater privat rådgivning på inntil 1 time. Denne medlemsfordelen kan for eksempel benyttes i tvister vedrørende arv, familie, forbrukerkjøp og lignende. Ofte stilte spørsmål – Hva er det medlemmene oftest trenger hjelp til?– Vi har mange spørsmål som går igjen. Det mest klassiske er spørsmål angående førerkortbeslag. Mange med - lemmene er opptatt av dette, og dette har vi spesialkompetanse på. Det er vik - tig at medlemmene er klar over at vi bistår fra ulykken finner sted, ved behandlingen av beslaget i Tingretten, og ved en eventuell senere straffesak. Innen spesielt lastebilnæringen har vi mange saker som går på manglende utbetaling av overtidslønn, feriepenger ler, oppsigelser, ferie, sykdom, lønn, per - Lindas 5 gode medlemstips: og ordinær lønn, sier Jæger. mitteringer/permisjon og arbeidstid. Det 1. Sørg for å ha arbeidsavtale i samsvar er greit å vite at vårt team er av de i lan - med arbeidsmiljøloven Spesialister arbeidsrett det som er best på saker om førerkort - – Alle YTF-advokatene er spesialister på beslag, ettersom dette er den saken som 2. Før timeregistrering/timelister og krev arbeidsrett. Klassiske saker innen oftest går igjen hos medlemmene, fortel - lønnslipp med regningsmåte for lønn arbeidsrett er for eksempel arbeidsavta - ler Linda Jæger. (spar på disse!)

28 NR 4-2015 i YTF

YTFs advokat-team – fra venstre. Josefine Wærstad (advokat), Anne Lise Løkken (advokat- sekretær), Nina Kvalheim (juridisk rådgiver og jusstudent), Linda Jæger (forhandlingssjef og leder for juridisk avdeling), Martin Helle Opedal, (advokatfullmektig) og Birgitta.

ofte over 2000,- kroner i timen. Det er uten tvil mye å spare på denne medlems - fordelen. Presentasjon av advokatteamet YTFs juridiske team består av svært engasjerte og kompetente medarbeidere. Medlemmene trenger ikke å være redde for å kontakte våre hyggelige og hjelp - somme advokater. Linda er forhandlingssjef og leder juridisk avdeling. Hun har 16 års erfaring som advokat i YTF. Linda er spesialisert innenfor arbeidsrett, og har bistått som forsvarer i en rekke straffesaker. Hun har i dag det over- ordnede ansvaret for forbundet forhand - linger. Birgitta begynte i YTF i august. Hun har arbeidet 10 år som advokat i Finans - forbundet hvor hun har medvirket i mange større saker som har vært ført for domstolene. Hun er spesialisert innenfor arbeidsrett. I tillegg har hun god kompe - tanse på pensjon og nedbemanning. Anne Lise er utdannet advokat - sekretær, og har 14 års erfaring i YTF. Hun er gjerne den første man kommer i kontakt med på juridisk avdeling. Hun følger opp pengekrav og deltar i rettsmøter hvor vi har sendt konkurs - begjæring. Josefine har spesialfag i arbeidsrett fra Universitet i Oslo. Hun har vært ansatt i YTF siden studietiden. Josefine har ført flere straffesaker og sivilsaker for dom - stolene de siste årene. Josefine er også kontaktperson for funksjonærene i YTF. 3. Dersom du har tillitsvalgt, ta opp 5. Betal kontingent – og du er garantert Martin er utdannet fra Universitetet i spørsmål med han/henne så snart pro - juridisk bistand! Bergen og har skrevet en masteroppgave blemet oppstår om arbeidsrett. Han har erfaring fra juri - 4. Dersom du ikke har tillitsvalgt, forsøk Mye penger å spare disk rådgivning i et LO-forbund, før han først å ta opp saken med arbeidsgiver, YTFs juridiske team opplever ekstrem begynte som advokatfullmektig i YTF. før du kontakter med YTF ved juri - pågang fra medlemmer som ønsker Han bistår medlemmene i både straffe- disk avdeling juridisk hjelp. En privat advokat krever saker og sivile saker.

NR 4-2015 29 50 år uten uhell – så kom smellen! Krasjet med utenl a me d umerket, farl i

I februar var Kristoffer Nordvik på vei fra Trondheim til Oslo. Nordvik har kjørt langtransport i nesten 50 år uten uhell. Så møter han et polsk vogntog. Nordvik var hårfint unna en meget alvorlig ulykke. Og bergingsmannskapene på bilen hans «vasset» i farlig gods – som ikke var merket. – Det var umulig å oppdage, sier lensmannen.

TEKST OG FOTO: THOR A. NAGELL Kristoffer Nordvik ble 70 år i år, men han kjører fortsatt, selv om han ble pen - sjonist for en del år siden. Han kjører for Bergem Auto i Torjulvågen i Ting - voll. Han startet karrieren for onkelen som hadde to lastebiler. Første dag på jobb var 3. januar 1966 og håpet er at han skal kunne feire 50 år som yrkes- sjåfør om noen måneder. Nordvik begynte med melkespann- rute og snøbrøyting. Senere ble det Trond - heim-Surnadal med kraftfôr og bygge- varer. Han har aldri hatt en eneste alvorlig episode i hele sitt liv, før nå i vinter. – Hva skjedde så 8. februar? Herreminhatt! – Jeg var på tur fra Trondheim til Oslo. Bilen var chartret via Tine og jeg fraktet meieriprodukter. Jeg hadde lett last – tomme syltetøycontainere som Tine bru - ker i youghurt-produksjon. Jeg hadde veldig god tid. Det hadde kommet snø om natta. Det var godt brøytet, opp - holdsvær og fint snøføre. I lia ved Tynset sentrum på Rv 3 gjennom Østerdalen kom det en bil i mot, sier Nordvik. Og fortsetter: – «Herreminhatt så fort du kom - mer!», tenkte jeg. Han kom mot meg

30 NR 4-2015

ndsk bil Ingen mistanke – Det står ingenting i rappor - ten om farlig gods. Det er klart at dersom det er en dunk inne g gods blant masse annet stykkgods er det vanskelig å oppdage, sier lensmann i Alvdal og Folldal, Knut Mælen.

Lensmannen bekrefter at saken Kristoffer Nordvik (t.v.) og Bjørn hos dem er ferdig etterforsket og Østbø er begge betenkte over at ing - at det ikke er registrert noe om enting skjer i kjølvannet av at bilen farlig gods. Nordvik kolliderte med ikke ble – Hvordan kan det ha seg at bedre sjekket. Den kjørte med farlig dere ikke har registrert at det var gods – uten forskriftsmessig merking. fraktet farlig gods ombord i det pol - ske kjøretøyet? – Hvis det var merket med far - lig gods ville vi selvsagt gått gjennom det. I en slik ulykkessitu - asjon er det ofte ganske kaotiske tilstander, og vi sjekker ikke hva slags gods det er om bord i lasten dersom vi ikke har mistanke om at det er noe farlig gods der, sier lensmannen og legger til: – Jeg ser av bildene våre og i rapporten at det var veldig vått i veibanen, men bilene ble jo over - latt til bergingsselskapene og slik jeg ser det her må denne dunken med klor ha stått midt inne blant mye annet stykkgods. Er det snakk om en dunk på 1000 liter er den jo ikke så veldig stor – kan - skje en 1x1x1 meter. Da er den omtrent umulig å oppdage blant alt annet om bord i bilen og det står i alle fall ingenting om dette i rapporten fra oss, sier lensmann Knut Mælen.

med full skrens på semitraileren. Jeg skjønte jeg bare måtte svinge unna. Ter - renget var heldigvis bra. Det var mye snø og helt plant utfor veien. Jeg styrte meg ut og landet forholdsvis stabilt i snøen, men fikk så den polske traileren rett i siden før jeg kom ut av veien. Han traff meg midt på semitraileren. Han hadde en kapellsemi og der knakk en kapellfjøl. Biter av den kom flyvende som et prosjektil gjennom frontruten og ➤

NR 4-2015 31 Skulle vært merket Bjørn Arne Østbø fra Nordmøre Bilberging har vært i kontakt med DSB (Direktoratet for Samfunnsikkerhet og Beredskap). Her er utdrag fra korrespondansen:

Østbø skriver følgende til overingeniør Thea Johanne B. Ness i DSB: «Hei! Viser til tlf samtale angående ulykke på Kvikne 08.02.2015 der utenlandsk vogntog var involvert i ulykken og fikk lekkasje av farlig gods, kjøretøyet var ikke merket. Kjøretøyet hadde med 2 x 1000 l hypokloridløsning (12-15%) UN 1791. Fint om vi kan få hjelp av deg til å få bekreftet at det virkelig var ADR transport. Vi vil eventuelt politianmelde aktuelle kjøretøy for brudd på ADR-bestemmelsene. Sender deg bilder av aktuelle kjøretøy, beklageligvis ikke I nesten 50 år har Kristoffer Nordvik kjørt langtransport uten alvorlige uhell. Så blir han så gode bilder, da disse bildene er tatt uten tanke på å dokumentere noe om påkjørt av en polakk. farlig gods. Mvh Bjørn Arne Østbø»

traff meg i venstre overarm. Den laget et Her er svaret: stygt kjøttsår, men heldigvis ble det «Hei! ingen skade på bein eller sener. I tillegg Transport av farlig gods i Norge reguleres av Forskrift 1. april 2009 nr. 384 om fikk jeg fire ribbeins-brudd og punktert landtransport av farlig gods, og det internasjonale regelverket ADR/RID er en lunge. Den polske sjåføren i den andre integrert del av denne forskriften. Viser som nevnt i telefonen til §2 i forskriften bilen var fysisk uskadd. som omhandler virkeområde for ADR/RID. Generelle unntak fra ADR/RID står – Hva var forklaringen på ulykken? ellers oppført i ADR-avsnitt 1.1.3. – Du kan snakke med han som ber - Med en forutsetning om at informasjonen oppgitt i transportdokumentet er get bilen. Han reagerer sterkt på hvor - korrekt (UN 1791, emballasjegruppe II), så vil man være underlagt full ADR dan politiet har håndtert situasjonen. når man frakter over 333 liter på en transportenhet på offentlig vei, slik du har Selv gikk jeg «helt i svart». Jeg husker beskrevet. Den tilsvarende mengden for emballasjegruppe III er 1000 liter. ingenting av det som skjedde. Jeg ble Kjøretøyet skulle derfor vært merket i henhold til kapittel 5.3 i ADR/RID. sendt til Tynset først, og deretter til St Olavs Hospital i Trondheim der jeg lå i THEA JOHANNE B. NESS 16 døgn. Jeg er fortsatt sykmeldt nå, overingeniør, industrisikkerhet og transport men jeg har tenkt å prøve meg igjen, sier DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET Kristoffer Nordvik. OG BEREDSKAP (DSB)» Nordviks sønn driver også i transport og han var innom Tynset dagen etter mens den andre traileren fortsatt sto på verksted der for å få utbedret ødelagte dekk. Han fant bilen og så at dekkene Nordvik. Østbø kom opp til Tynset fra bilbergingsfirmaet. – Jeg kjente det var merket M+S, godt under middels noen timer etter ulykken. Han registrer - luktet klor, men tenkte ikke særlig over forfatning, men innenfor godkjente for - te etterhvert at den utenlandske traileren det. Men da jeg hadde trukket bilen hold. gikk med ADR-gods uten at bil eller 200-300 meter unna ulykkesstedet kjen - Kristoffer Nordvik tror grunnen til henger var merket. Det innebærer at han te jeg at lukta var der fortsatt. Så viste ulykken var ganske enkelt at sjåføren som bilberger ikke kunne ane hvilket det seg at traileren hadde to 1000-liters ikke mestret forholdene. gods det var i lasten. tanker med klor om bord, og den ene – Det er jeg ikke i tvil om. Han kom – Som trafikant og sjåfør i mange år var skadet etter ulykken. Oppimot 1000 i skikkelig stor fart. Han kom i nedover - føler jeg risikoen på veien er mye større liter hadde rent ut og kjøretøyet var ikke bakke og jeg oppover. Jeg har forstått nå siden det er økt trafikkmengde og ADR-merket. Det hadde vært brannve - det slik at han har innrømmet at han mange utenlandske sjåfører som kjører sen og politi til stede og de ga ingen mistet kontrollen over kjøretøyet og at uten merking. Vi er avhengig av uten - anmerkninger. Det var ingen avsperring hengeren slang fra side til side på grunn landsk arbeidskraft – det var en polsk av området siden ingen hadde fått varsel av føreforholdene, sier Nordvik. sjåfør som var involvert da jeg ble ska - om farlig gods via merking slik det skul - det, men det var også en polsk kirurg le ha vært. Ingen sikkerhetstiltak ble tatt. 1000 liter klor som lappet meg sammen på sykehuset, Dette er et stadig økende problem. Jeg Bjørn Arne Østbø er daglig leder i sier sjåfør Kristoffer Nordvik. har opplevd flere ganger å komme til et Nordmøre Bilberging og kommer – Jeg kom til ulykkesstedet rundt ulykkessted der det viser seg at en bil innom kaféen vi sitter på i Surnadal sen - midnatt og skulle ta med kjøretøyet fra kjører med farlig gods uten at det er trum denne dagen Yrkestrafikk treffer Kvikne til Trondheim, forteller Østbø merket, sier Østbø.

32 NR 4-2015 Mye mer krevende – Er det bare med utenlandske kjøretøy og sjåfører dere opplever umerket, farlig gods? – Jeg har ennå ikke opplevd at et norsk kjøretøy ikke har hatt forskrifts - messig merking. I slike tilfeller som dette har du et kommunikasjonsproblem i til - legg. Vi i Nordmøre Bilberging vurderer nå å anmelde sjåføren for brudd på bestemmelsene, sier Bjørn Arne Østbø. Han sier det er en ganske voldsom belast - ning for de som er redningsfolk å komme inn i en operasjon der de ikke aner hva som er om bord i en forulykket bil. – Da settes bergingsmannskapene i en kinkig situasjon, supplerer Kristoffer Nordvik. – Det er et tankekors at ikke ulykkes - gruppen blir koblet inn. At det ikke ble sjekket om teknisk stand var i orden. Om farten var overholdt, om sjåføren var uthvilt og ikke minst om det var farlig gods involvert. Selve redningsoppdraget som ble gjort var kjempebra. Kristoffer ble tatt vare på på beste måte, sier Østbø. – Jeg har en sterk følelse av at myn - dighetene tar lettere på utenlandske sjå - fører enn norske siden det er mye mer krevende med en oppfølging av dem enn av oss. Jeg har selv fraktet slikt gods for norske leverandører og har da fått klar beskjed om at dersom vi ikke har alt i orden for å frakte ADR-gods vil ikke leverandøren bruke oss, sier Kristoffer Nordvik. – Det var et stort, internasjonalt sel - skap som var operatør i dette tilfellet. De har et ansvar når de bruker en uten - landsk underleverandør. De må sørge for at transportøren følger reglene. Hvis vi anmelder dette får vi se om operatøren blir trukket inn. Ellers ønsker jeg meg at alle aktører på veien er observante. Det Bergingsmann Bjørn Østbø oppdaget at kanskje 1000 liter farlig klor hadde lekket ut av det bør ikke skje igjen at kjøretøy ikke blir polske vogntoget, men ingenting om det er rapportert. Han vurderer å politianmelde den polske bedre kontrollert, sier Bjørn Østbø. sjåføren.

NR 4-2015 33 Ny markeds- og verveansvarlig i YTF Løsning på kryssord Anette Light er en engasjert og utad - Oppgaven finner du på side 15 vendt dame som elsker lastebiler og sosiale sammenkomster. Hun er ansatt i YTF som markedsansvarlig, med spe - sielt ansvar for verving. – Det er viktig for meg å holde nær kontakt med tillitsvalgte og medlemmer og gi støtte til det de trenger i hverda - gen. Jeg bistår gjerne med vervemateria - le og direkte hjelp til å arrangere åpne dager eller medlems - kvelder. Jeg jobber kontinuerlig med å finne nye profilerings - artikler som våre medlemmer kan dra nytte av i hverdagen. Det er viktig å vise at vi er en del av YTF! sier Anette. Hun har vært konserntillitsvalgt i Color Line via Negotia i 5 år. Anette ble kåret til årets tillitsvalgt i Negotia i 2012 og Årets Superverver to år på rad, og har dermed relevant bak - grunn for å forstå utfordringene til YTFs tillitsvalgte og medlemmer. Hun har bodd og jobbet i utlandet i mange år, og har svært god forståelse for multikulturelt arbeidsliv.

Min neste bil vokser opp av bakken

Når du kjøper ny lastebil til meg, tempo. Du vet at landet vårt snart brønner og som er et resultat av milli - herr Kvartbas, skal den være fremstilt gror igjen og vi trenger å bruke opp oner av år med nedbryting. Et mer økologisk. Den skal være dyrket på noe ved. Stålet skal renne ut av ovnen økologisk produkt enn oljen finner naturens premisser. Jeg vil ikke ha en mens røyklukten sitter i veggene. du ikke, herr Kvartbas. Moses brukte bil som er hormonbefengt. Jeg har Jeg skal ha vinterdekk som har verken Roundup eller kunstgjødsel. nok problemer med egne hormoner. vokst sakte. Rågummien som renner Så Kvartbasen synes Gladiola har Jeg skal heller ikke ha en bil som har ut av gummiplanta skal komme fra blitt radikalisert i sitt syn på miljø - vokst så raskt at den får voksesmerter viltvoksende planter om de skal ta oss vennlige løsninger! og knekker i skjøtene. opp de bratte fjellene. Prøv deg ikke EUs klimapanel er overhode for Jeg skal ha en bil som har vokst med noe supergummi for å spare den nye miljø-religionen og her fore - akkurat passe raskt. penger, herr Kvartbas. går radikaliseringen i så å si alle poli - Jeg skal ha en bil som er grønn fra Så Kvartbasen trodde det var mulig tiske partier. Angela kommer seg topp til tå. å kjøpe seg god samvittighet med el- snart ut av ammetåka etter å ha gitt Så Kvartbasen visste ikke at bilene bil! brøst til et fattig land. Da kommer alt så å si vokser opp av bakken og kan Når du kjøper ny bil til meg, herr dette inn i EU-direktivet, herr Kvart - høstes! Kvartbas, skal alle tekstilene i bilen bas. Da blir det krav om økologisk Det holder ikke å servere økologisk være laget av økologisk dyrket bom - dyrkede brøytestikker med sertifikat, dyrket gulrot i kantina og bruke ull. Jeg kan ikke ha en genmodifisert og med sporbart opprinnelsesland, papirpose på butikken. Så lett slipper nakkepute jeg ikke kan stole på. Her økologisk fremstilte arbeidshansker og du ikke unna, herr Kvartbas. Det er må det være saktevoksende bomull jekkestropper av hamp. heller ikke nok å fylle tanken med som gir rolig og stødig kjøring. Mer - Så Kvartbasen mener det grønne strøm fra stikkontakten. kelig at trafikkorganisasjonene ikke engasjementet går for langt! Når du kjøper ny bil til denne har tatt tak i dette før. Jeg tar meg gjerne en røyk etter et karen skal den være semi-økologisk. I min neste bil, herr Kvartbas, skal godt måltid, herr Kvartbas, men Stålet skal være økologisk. Myrmal - det bare være økologiske deler. Plas - tobakken skal være økologisk dyrket. men skal være smeltet med varme fra ten skal være laget av oljeprodukter Jeg har ikke i meg noe skadelig dritt. bjørkeved som har vokst i sitt eget som har kommet opp av urgamle Gladiola

34 NR 4-2015 Høsten på vei!

På tampen av en noe begredelig som - Allmenngjøringen mer står vi foran en viktig høst. Først Etter initiativ fra YTF, sparket arbeids- og fremst er forbundet spent på regje - og sosialminister Robert Eriksson i gang ringens statsbudsjett og om vi får kampen mot sosial dumping i trans - gehør for viktige satsningsområder. I portbransjen samme dag som forskrif - tillegg er valgkampen i gang – og selv ten trådte i kraft. Med YTFs informa - om YTF er en partipolitisk uavhengig sjonsstunt mot sjåførene, på Svinesund fagforening, har vi selvfølgelig våre 1. juli, markerte Eriksson at allmenn - kampsaker. gjøring av tariffavtalen for lastebilsjåfø - rer trer i kraft. Nå gjelder det først og Vi har en målsetting om at folkevalgte fremst å informere sjåfører, selskaper, må kjenne omfanget av transport- speditører og oppdragsgivere om gjel - næringen i egen kommune og nasjo - dende lønns- og arbeidsvilkår i Norge nalt, og de må kjenne til Yrkestrafikk - og hvilke forpliktelser de har. Det er en forbundet. Det gjør at lokale politikere stor oppgave. Så må det snarest oppret - kan bidra når «våre» saker er oppe til tes et register over utenlandske trans - debatt. Vi skal påvirke de politiske par - portørers oppdrag i Norge. Samtidig tiene i alle ledd, spille inn til partienes må det etableres et effektivt kontroll- programmer og årsmøter. Forbundet apparat som sørger for at allmenngjorte sentralt skal også gjøre sin del med å tariffbestemmelser etterleves. Her har påvirke sentrale politikere. Vi skal alle parter et stort ansvar. møte alle partiene på stortinget, inklu - dert transportkomiteen. Vi skal fortset - Dessverre ble forskriften om allmenn - te å fortelle at norsk transportnæring gjøring av tariffavtale innenfor turbuss er en av Norges viktigste næringer, og utsatt til 1.oktober etter press fra at vi trenger mer transport basert på arbeidsgiversiden som begrunnet det norske arbeidsplasser. Dette må vi også med at det gjør det mulig for reiselivs - ha tillitsvalgte med på, slik at vi når næringen å fullføre sesongen med de fram med et samlet budskap. kontrakter som er inngått. Dette gjør at forskriften for turbuss ikke får noen Prosjektet «Bedre bussanbud» som ble effekt inneværende år. Begge forskriftene startet i 2014 skal som kjent konk- skal i tillegg fornyes i forbindelse med ludere med en innstilling etter konfe - hovedoppgjøret 2016 og vi må derfor ransen som avholdes den 20 oktober. starte arbeidet med dette allerede nå. Her er målet å sette søkelys på at ansattes arbeidsvilkår forringes som Det går mot høst og det blir stadig følge av anbud, og foreslå tiltak som vanskeligere lysforhold på etter - kan rette opp dette. Vi vil presse på for middagene/kveldene. Lav kveldssol sterkere satsing på våre medlemmers kan være en utfordring for de som arbeidsvilkår. Men å syte gir ikke ferdes på veien. Ta deg derfor ekstra mange støttespillere, vi må skryte av god tid dersom du kjører i motlys slik det vi har fått til. Vi er nødt til å tørre at vi unngår uhell. og skryte litt, og samtidig fortelle fakta Ha en fin høst. om at det går feil vei med utviklingen på dette, og på andre områder.

NR 4-2015 35 Returadresse: Yrkestrafikkforbundet, Postboks 9175 Grønland, 0134 OSLO

Husk medlemsfordelene dine!

Sikkerhet for jobben din, Advokatrådgivning Støtte til fysioterapi Brilleland hvis noe skulle skje + personlig 1 time og briller mm

N

Streikefond Forsikring og lån Rabatt kjøretimer Rabatt leiebil

Rabatt på bensin Rabatt på hoteller DFDS Rabatt på strøm

Rabatt på Kredittkort med YS medlemskort Automatisk kjørebok bilprodukter reiseforsikring gir god sparerente