8

1 TIDSSKRIFT FOR ANSATTE 0

2 INNEN

TRANSPORTSEKTOREN 5 0

Slutt for speil? LEDER

ARNE DANIELSEN Redaktør «Kremmernes løsninger utarmer [email protected] lokalsamfunnet under dekke av lønnsomhet og effektivitet, noe som rammer både sjåfører og brukere»

tivtrafikk. Transporten er til for ringer vi driftssentralen om noe er brukere, ikke for kremmere. galt, så blir det deres oppgave å ordne opp». Nogo attåt I forrige utgave portretterte vi YTFs Bransjen forgubbes avdelingssjef på Dovre, Kjersti Stor - For fem år siden besøkte vi Nettbuss rusten, som kjører melkebil og buss Hallingdal Billag. Der fikk vi opplyst for Lesja Bilruter. «Vi har tid og at gjennomsnittsalderen blant de anledning til å yte service og prate 33 ansatte lå på 58 år, den yngste med folk, og det er også godt å var 40 og den eldste godt over 70. oppleve hvordan folk settere pris på Avdelingslederen noterte at den Levende å få litt attåt», presiserte Kjersti, som lokale ungdommen ikke søkte seg til er oppvokst og solid forankret i bransjen, kun utlendinger. Ikke noe bygder lokalmiljøet. vondt å si om utenlandske kolleger, Problemet er at anbudsregimet har men det tar tid å etablere seg i et Vi lever i kremmernes tids- gjort at antallet lokale selskap som lokalmiljø, om det i hele tatt gis alder. Alt skal veies, måles Lesja Bilruter er på hell i norske mulighet. bygder. Da blir det heller ikke mye Blir så slike størrelser målt? Lar og prises. Samfunnets frem - «attåt». de seg i det hele tatt vektes? Vi tviler. ste er de som er best til å Tvert om tror vi at kremmernes telle penger. Utfordringen Fremmedgjøring løsninger utarmer lokalsamfunnet er at ikke alt lar seg kvanti- «Mye er selvsagt blitt bedre. Men under dekke av lønnsomhet og tidligere hadde vi et personlig effektivitet, noe som rammer både fisere, derfor verdsettes ansvar for at bussen gikk. Vi visste sjåfører og brukere. Følgelig bør fortsatt ordet kvalitet. at om vi ikke møtte opp, ville dagens prisdominerte anbuds - søstrene Karlsen fra Verdens Ende regime avvikles og hovedoppmerk - Transportbransjen lider under et ikke komme på jobb den dagen. Vi somheten vris tilbake mot behovene regnestykkeregime, både innen var faste sjåfører på faste og og kvaliteten på tjenestene til folk gods- og busstransport. Det presen - kjente folka om bord, og om dat - flest. teres under ulike dekknavn, som teren var så uheldig å sovne på Arne anbud eller kabotasje, men det hel - bussen en sen kveld, så ringte vi lige mantraet er alltid hvor mange foreldrene», forteller YTFs hoved - penger man til enhver tid kan spare tillitsvalgte i Nettbuss, Petter Louis eller tjene. Pettersen. Men for vanlige mennesker «Vi var rett og slett en integrert handler ikke transport om kroner del av lokalmiljøet, som passasjerene og øre, men varelevering og kollek - serverte kaffe til på lørdagene. Nå facebook/ytf twitter/ytf instagram/ytf

2 Yrkestrafikk 05 2018 INNHOLD

Trengt ved Bjørnevatn ...... 4

EU-regler: Fortsatt i det blå ...... 6 Universell enøydhet ...... 8 Smått & stort ...... 12 Tungbilmesse Hannover ...... 14

Hovedtillitsvalgte ...... 16 4 Ode til politikken ...... 18 Advokatene: Lønnstrekk ...... 24 Direktørlønninger ...... 26

Portrett: «Deg kan vi bruke» ...... 28 Kultur: Nakne vogner ...... 32

6 12 Forsidefoto: ARNE DANIELSEN

28 36

Utgiver: Prepress og layout: mene orientert om nyheter om Signerte innlegg : Yrkestrafikkforbundet Garder Grafisk transportselskapenes ramme - Signerte innlegg står for for fatt- 40 60 37 00 906 19 099 betingelser og konsekvensene erens egne syns punkter, og er [email protected] – www.ytf.no [email protected] for arbeids takerne, og inform- ikke nød vendig vis i sam svar med erer om tekniske nyheter. Yrkestrafikk forbundets eller YRKES - Redaksjon: Annonsesalg: Bladets lesere er ansatte i TRAFIKKs redaksjons syns punkter. Arne Danielsen, redaktør Mona Svenning transportselskaper, ledelse i Det samme gjelder for uttalelser Pb. 9175 Grønland – 0134 , 400 13 909 tran sport selskaper, ansatte på fra personer som blir intervjuet. 474 00 989 [email protected] grossist terminaler, skole elever, Redaksjonen for be holder seg ret - [email protected] samferd sels myndigheter, og ten til å forkorte innlegg til bladet. Bladet tar opp aktuelle temaer andre med interesse for Trykk: Ålgård Offset fra de forskjellige medlemmers spørsmål omkring transport - [email protected] daglige arbeid, holder medlem - sektoren.

Yrkestrafikk 05 2018 3 Trengt ved Bjørnevatn

1. mars ble bussrutene i Kirkenes forandret fordi det nye sykehuset skulle åpnes samme dato. Endringen førte til at buss - førerne på rute 111 i mer enn et halvt år har vært uten toalett- muligheter. Sykehuset er i skrivende stund ennå ikke åpnet.

TEKST: ARNE DANIELSEN FOTO: SIGBJØRN LAUGSAND

ussrute 111, som kjører mel - Kirkenes på fylkesvei 885. Traseen er depotet på Hesseng og første tur er lom Bjørnevatn og Kirkenes, som en stor rundkjøring. Vi har som 13.30 fra Bjørnevatn. Siste tur er hadde tidligere reguleringstid regel passasjerer som skal av på 15.30. Da er vi ikke på Bjørnevatn Bi Kirkenes, der det finnes busstoppet etter Prix Bjørnevatn, og før klokka 16.20. Så skal vi kjøre til pauserom og adgang til toalett. Men som blir sittende og vente i bussen. depotet på Hesseng, der vi er cirka fra 1. mars flyttet oppdragsgiveren Det står som regel også passasjerer 16.30. Til sammen blir dette 3 timer Fylkeskommune reguler - som skal til Kirkenes på busstoppet og 15 minutter der vi ikke kommer på ingstiden fra Kirkenes til Bjørnevatn. ved Prix. Selv om vi har reguler - toalett. Vi kan selvfølgelig kjøre inn- Bussfører og tillitsvalgt Sigbjørn ings tid der, har vi dermed verken om kontoret på Hesseng for toalet - Laugsand forteller om problematiske mulighet til å forlate bussen eller tbesøk, men vi prøver så godt vi kan toalettforhold på rute 111 mellom komme oss på toalett, sier Laugsand. å holde oss for det blir en liten omvei. Bjørnevatn og Kirkenes. På Bjørnevatn har vi ikke toalett, – Er vi i rute så er det pause og Enkel løsning opplyser Laugsand, som likevel mener reguleringstid på 10-12 minutter på – Etter pausen så starter vi med at problemet lett kan løses: hver tur, ved Prix Bjørnevatn og mot posisjonskjøring klokka 13.15 fra – Det er greit at bussen har start om

4 Yrkestrafikk 05 2018 TOALETTFORHOLD morgenen og siste stopp på kvelden i Bjørnevatn, men det må vel kunne gå an å få reguleringstid i Kirkenes der vi har toalettforhold. Da slipper dessuten passasjerene å sitte og vente i bussen i mer enn 10 minutter før vi starter fra Bjørnevatn.

Ingenting skjedd Laugsand har tatt opp forholdene med avdelingslederen sin, og skrev i begynnelsen av mai brev til Finnmark Driftsoperativ Enhet (DOE) hos Boreal, som igjen har tatt opp saken med Finnmark Fylkeskommune, uten at det har skjedd noe fremskritt. – Jeg har tatt opp saken flere ganger, men ikke noe skjer. Så da sitter vi og kjører bussen og gjør så godt vi kan helt til det skvulper i øynene og vi ser gult, sukker buss - Bussførerne på linje 111 fikk flyttet reguleringspausen hit til fører Sigbjørn Laugsand, som er Bjørnevatn uten at toalettforhold var lagt til rette. Så mye til respekt tillitsvalgt i YTF avd. 12 Finnmark for dem som utfører jobben. og verneombud i Kirkenes. oss oppmerksom på at «saken er kundetoalett, og jeg tror ikke de er Varm potet? allerede diskutert med Boreal drift og interessert i å la oss få bruke garde - Yrkestrafikk bestemte seg for å følge vi har en dialog om dette. De ønsker roben til sine ansatte.» opp saken, og sendte en henvendelse å se på forholdene ved Bjørnevatn og Yrkestrafikk sendte spørsmål til til kommunikasjonssjef Trond Magne mulighetene for å benytte fasiliteter Driftsoperativ Enhet om de hadde Henriksen i sentraladministrasjonen ved Prix-butikken. Vi venter derfor noe mer informasjon å supplere i Finnmark Fylkeskommune. Hva på tilbakemelding fra dem om dette med og hva slags fasiliteter det er hadde de tenkt å gjøre med saken? vil være en fullverdig og tilfredsstil - snakk om? Etter flere ukers venting, Svaret lød: «Hei, denne må nok sam - lende løsning.» inkludert purring underveis, hadde ferdselssjefen svare deg på.» vi ikke fått noe svar, det hadde deri - Vel, vi spilte altså ballen videre Dårlig forslag mot Sigbjørn Laugsand: til samferdselssjef Per Bjørn Holm- Sigbjørn Laugsand synes ikke dette er – Jeg snakket med trafikkleder i Varsi. Etter noen dagers venting og en noen brukbar løsning: «Vi har som dag. Han har snakket med sine innlagt høflig purring, svarte sam - regel passasjerer som skal av etter overord nede. Vi kan kjøre innom ferdselssjefen: «Denne har visst blitt stoppet ved Prix. Enten må vi be dem Hesseng når nøden er som størst. liggende. Jeg videresender til noen om å forlate bussen, hvis ikke blir de Passasjerene må da sitte i bussen, for som jobber med saken.» sittende mens vi er borte, noe som det er ikke noe velvilje til å få foran - «Den som jobbet med saken» viste ikke er bra om det skulle skje noe. dret på rutene. seg å hete Edd Olav Sæter, som gjorde Dessuten har ikke Prix noe offentlig [email protected]

«Til sammen blir dette 3 timer og 15 minutter der vi ikke kommer på toalett.»

Yrkestrafikk 05 2018 5 EU-regler: Fortsatt i det blå

Saksbehandlingen av EUs veipakke halter videre. Som meldt i forrige utgave av Yrkestrafikk ble saken returnert fra Europa - parlamentet til Transportutvalget (TRAN). Der ble den satt opp til ny behandling 6. september, men noen avgjørelse ble ikke tatt.

TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN

orge er som kjent ikke EU-parlament i mai 2019. Legger vi løpet av høsten, tror Söderqvist. Et medlem av EU, selv om EUs til flere måneder med utredning, vil vedtak kan likevel tidligst ventes i beslutninger også vil gjelde i ikke et forslag være klart før tidligst november-desember. Nlandet vårt. Vi har derfor 2020. Hvilken politisk konstellasjon valgt å be «söta bror» om assistanse, som da vil være toneangivende, er Politisk sprik nærmere bestemt Petra Söderqvist, selv følge lig høyst uklart. Et annet Politisk har de nye veireglene vist som er politisk rådgiver i det pro - alternativ er å starte helt på nytt, seg å være en het potet. Alle poli - gressive forbundet av sosialdemo - men dette vil også ta lang tid – den tiske grupper i Europaparlamentet krater i Europaparlamentet. nå værende utredningen tok halv - er splittet. Det er ingen ren øst-vest- annet år. front, for Ikke alle land i øst er Mulig kompromiss? Den tredje løsningen, som altså nå bastante, heller ikke i vest. Til en Det er fortsatt uklart hvordan ser ut til å bli forsøkt, er å fortsette viss grad går det an å si at Vest- og utvalg ene eventuelt kommer til der man sluttet. På noen saksom - Nord-Europa står mot Øst- og å arbeide videre utover høsten og råder finnes klare majoriteter, og Syd-Europa, men dette er heller med hvilken tidsramme. Söderqvist ved å justere tekster, søke nye kom - ikke helt presist. I Norden har for forteller at møtet 6. september promisser og samle de involverte, eksempel Finland koblinger til bestemte at de ansvarlige forhand - burde det være mulig å få til noe i Øst-Europa, mens Sverige og Dan - lerne i Transportutvalget (TRAN) mark er en del av Vesten. og Sysselsettingsutvalget (EMPL) Også innad i hvert enkelt land skal møtes for å diskutere avstemn - finnes politiske motsetninger, for ingsresultatet i Europaparlamentet eksempel stemmer deler av høyre - og se om de sammen kan komme siden i Sverige heller med sine poli - fram til et kompromissforslag. Et tiske frender i Øst-Europa enn med slikt mulig forslag skal deretter pre - den vestlige blokken, forklarer senteres for utvalgene som så vil Söderqvist. Den tekniske gjennom - fatte vedtak om fortsettelsen. føringen av avstemningene har også Tre scenarier har så langt vært vært viktig, der noen har stemt tak - mulige. Det kan være aktuelt å ikke tisk for ikke å lide nederlag senere. jobbe videre nå, men overlate saks- Til sammen gir dette et komplekst behandlingen til etter valget av nytt Petra Söderqvist politisk bilde.

6 Yrkestrafikk 05 2018 EU-REGLER

Stridens eple Hovedstriden har så langt dreiet seg om nye regler for utstasjonering, der hovedprinsippet er at utenlandske arbeids takere omfattes av minste- lønns bestemmelser i det landet de er stasjonert i. EU-kommisjonen lanserte der et beryktet forslag om at sjåfører skulle være unntatt disse bestemmelsene i tre døgn, noe som åpner for omfattende sosial dumping. To fronter står steilt mot hveran - dre: De som vil ha lik lønn fra første dag for internasjonale sjåfører, og de som ikke vil ha utstasjoneringsregler i det hele tatt. Söderqvist under - streker hvor viktig det er å ha skikkelige regler også innen trans - portsektoren og å forstå at ingen er tjent med et fritt fall mot bunnen.

Dansk modell Utfra disse forutsetningene har hun tro på en kompromissløsning som kalles «den danske modellen», som er lansert av den danske fagforen - ingen 3F, der du regnes som ut - stasjonert så lenge du kjører mellom to land der ingen er hjemlandet ditt. Petra Söderqvist og de svenske sosialdemokratene i Europaparla - mentet er av den oppfatning at om man finner en løsning vedrørende utstasjonering, er det også gode muligheter for at spørsmålene om kjøre- og hviletider og kabotasje vil kunne falle på plass.

«Europas hjerte» heter denne skulpturen utenfor Europaparla - mentet i Strasbourg. Diskusjonene rundt EUs nye veipakke har ikke vært like hjertelige.

«Politisk har de nye veireglene vist seg å være en het potet.»

Yrkestrafikk 05 2018 7 Universell enøydhet Satsingen på universell utforming i form av lavt gulv har ført til at førerne av by- og forstadsbusser har så å si ingen beskyttelse ved frontkollisjon. For rullestolbrukerne, en av gruppene som skulle tilgodesees, er sikkerheten under visse omstendigheter paradoksalt sterkt fraværende.

TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN

2007 reiste undertegnede til bilchassis. Den teknologiske med å slå fast at på samme måte Skåne for å intervjue professor utviklingen av lavgulvbusser skjøt som det fantes en 0-visjon for Agneta Ståhl ved universitetet i imidlertid fart, og den trinnløse trafikkskader, måtte vi her ha en ILund. Ståhl hadde tatt en dok - innstigningen gjorde bussene 100-visjon: Anvendbarhet for alle! torgrad i temaet eldre og trafikk og tilgjengelige for nye grupper passa - «Tenkningen begynner å sitte nå, ledet et kompetansesenter for eldre sjerer, ikke minst rullestolbrukere. det blir stadig vanskeligere å og funksjonshemmede i trafikken. Dermed oppsto et ønske om å inte - gjemme seg bak argumentet om at grere snarere enn å differensiere. vi «ikke kan». Selvsagt vil det alltid Differensiering På slutten av nittitallet ble be - finnes begrensninger, men det må Hun fortalte at et ønske om å differ - grepet «Universal Design» lansert i aldri bli en unnskyldning for ikke å ensiere kollektivtilbudet for ulike USA, med det langsiktige perspek - prøve», slo en engasjert professor kundekategorier, også eldre og uføre, tivet om å gjøre alle typer anlegg Agneta Ståhl fast i 2007. oppsto på begynnelsen av åttitallet. tilgjengelige for alle. Poenget var at Et resultat var at verdens første om man inkluderte alle grupper helt Direktiv, lov og forskrift service linje så dagens lys i Borås i fra begynnelsen av i planleggingen I EU ble et direktiv for bybusser Sverige i 1983. Avgjørende for ser - av for eksempel bygninger, trengtes vedtatt på begynnelsen av det nye vicelinjene var at bussføreren skulle ingen spesielle tilpasninger – tilpas - århundret, som en del av EØS-av - være mye mer enn en vanlig sjåfør. ninger som i sitt vesen kunne be - talen ble dette gjort gjeldende for «Servicebussene ble, sammen traktes som diskriminerende. innkjøp av nye bybusser i Norge fra med ulik bestillingstransport og og med 2004. småbusser, en løsning som lå mellom Universell utforming I 2008 trådte en ny diskriminer - ordinære bussruter og såkalt TT- Disse prinsippene – som etter hvert ings- og tilgjengelighets-lov i kraft. transport», fortalte Ståhl som for sin fikk navnet «universell utforming» – Loven forbød diskriminering på innsats som foregangskvinne ble kalt ble også gjort gjeldende i kollektiv - grunn av nedsatt funksjonsevne og «the grandmother of service routes». trafikken. «Tanken om å inkludere forutsatte blant annet utarbeidelsen og ikke ekskludere er dypt humanis - av en egen forskrift om transport - Inkludere alle tisk, og ga meg endelig et fast midler. På den tiden var fortsatt det vanlig - grunnlag å stå på», uttalte professor Samferdselsdepartementet utar - ste at busser ble produsert på laste - Ståhl, og utdypet resonnementet beidet derfor en ny forskrift for å

8 Yrkestrafikk 05 2018 FØRERSIKKERHET

Professor Agneta Ståhl i Lund regnes som servicelinjenes bestemor.

Yrkestrafikk 05 2018 9 «Forskriften krevde at alle busser – også ekspress- og forstadsbusser – skulle være tilgjengelig for rullestolbrukere, i form av lavgulv, rampe eller heis.»

gjøre kollektivtrafikken mer i betraktning av at så godt som ingen sikrere mot frontkollisjoner, forut - overensstemmelse med kravene til benyttet seg av tilbudet, samt at satte lavgulvløsningen at motoren universell utforming. Alle busser holdeplasser og andre fasiliteter ble flyttet bak i bussen. Slik ble innkjøpt etter 1. januar 2010 ble knapt var tilsvarende tilrettelagt. sjåførene sittende mer utsatt. omfattet av forskriften, som krevde Samferdselsdepartementet gikk Mens bussoperatørene i begyn - at alle busser – også ekspress- og imidlertid ut fra at kostnadene knyt - nelsen murret over at lavgulv - forstadsbusser – skulle være tilgjen - tet til materiell ville falle etter hvert bussene hadde færre passasjer - gelig for rullestolbrukere, i form av som universell utforming ble bran - sitteplasser, var oppmerksomheten lavgulv, rampe eller heis. sjestandard. om førersikkerheten fraværende. I følge Vegdirektoratet ble kravet Mye for lite «Kost-nytte» om kollisjonssikkerhet for buss Et pilotprosjekt på TIMEekspressens Trinnløs innstigning var uansett diskutert internasjonalt, men arbei - linje mellom Vikersund og Oslo i den aller viktigste faktoren for å det ble ikke ble fullført, blant annet 2008 viste at forskriften innebar en sikre universell utforming. Fra «ut fra kost-nytte-vurderinger». merkostnad på mer enn en halv busskarosserier montert på laste - I klartekst: Siden statistikkene million kroner per buss, noe som bilchassis, der føreren satt høyt og viste få førerulykker, ble prob - for mange virket meningsløst tatt i motoren gjorde konstruksjonen lematikken «glemt». Derfor finnes

Elektriske busser er på full fart inn, men dette tek - At all kollektivtrafikk kan være anvendbar for nologiske skiftet virker heller ikke å ha tatt sjåfør - alle er en illusjon. Ett sted går det en grense. Her enes kollisjonssikkerhet inn over seg. Her fra en liten armada av minibusser som ivaretar spesial - førerplassen på demo bussen «Aptis» fra Alsthom, transport av funksjonshemmede barn til og fra «bjelken» i hjørnet virker tynn som en fyrstikk. skole.

10 Yrkestrafikk 05 2018 FØRERSIKKERHET det per dags dato fortsatt ingen nasjonale eller internasjonale lov - krav som sikrer at førerens sikkerhet blir tilfredsstillende ivaretatt ved frontkollisjon.

Så smalt det «For å være helt ærlig, så har førerne av by- og forstadsbusser i praksis så å si ingen beskyttelse», fortalte en av nestorene innen europeisk buss - produksjon i fortrolighet til Yrkes - trafikk i fjor høst. Så smalt det. Den 17. november i fjor frontkolliderte to forstadsbusser på fylkesvei 450 ved Nakstad i Ullensaker kommune. Førerplassene på begge bussene ble smadret, og SL95 er det skandaløse resultatet av en prosess der forkjemp - resultatet var at sjåføren på den ene erne for universell utforming tok altfor mye Møllers tran. bussen omkom, mens kollegaen på den møtende bussen ble stygt kvestet. Yrkestrafikk har skrevet utførlig MASTODONT om denne ulykken, og Volvo Bussars sikkerhetsdirektør Peter Danielsson har oppsummert at sikkerheten ikke med bivirkninger er bra nok. Norske myndigheter har flagget at de vil ta opp bussførernes I 1995 bestilte Oslo nye sporvogner fra den kollisjonssikkerhet i FN-regi. italienske fabrikanten Ansaldo-Firema. De nye Fanget i tunnel vognene fikk typebetegnelse SL95 (Sporvogn YTF-medlemmer som kjører buss i Ledd 1995). Vognene ble satt i drift ved tunneler har også tatt opp en annen problemstilling: Ved en tunnelbrann århundreskiftet. kan en bussjåfør komme i en situ - asjon der rullestolbrukere ikke lar Lavgulvbusser var på den tiden blitt «state of the art», og seg evakuere. «For meg som sjåfør det var sterke føringer for at de nye sporvognene måtte ha er det umulig å leva med eit regel- tilsvarende trinnløs innstigning. Av den grunn ble et forslag verk som gir oss utfordringer som om å kjøpe flere av de eksisterende tyske leddvognene me ikke kan rå over og som kan SL79 forkastet. påføre oss ansvar for andre død», Selv om lavgulvteknologien ennå ikke var moden for kommenterte sjåfør på Haukeli - sporvogner, ble lavgulvkravet trumfet gjennom. Resultatet ekspressen, Svein Terje Brekke til ble katastrofalt. SL95 var dobbelt så tunge som SL79, og Yrkestrafikk i vinter. tyngden førte sammen med rystelser og vibrasjoner til at Det er ikke vanskelig å slutte seg til gatelegemet ble ødelagt. Støyen var også voldsom. I 2024 de gode intensjonene i universell ut - skal derfor «lokomotivene» kasseres. forming. Samtidig er det uaksep tabelt med løsninger som gambler med liv Om ikke kun det enøyde lavgulvkravet hadde vært førende, og helse, det være seg for sjåfører eller kunne Oslo fått dobbelt så mange av de velfunger ende passasjerer. SL79-vognene for samme prisen som de tunge, dyre og uegnete SL95, og dermed også unngått kostnadskrevende [email protected] bivirkninger.

Yrkestrafikk 05 2018 11 Hamarøy-avdelingen feirer femti år YTFs avdeling 47 Hamarøy i feiret sitt femtiårsjubileum på Hamarøy hotell i begynnelsen av september. Flotte, trivelige og solide YTF-folk i alle aldre ble velsignet med nydelig vær og svært god mat og tilhørende drikke. Ikke nok med at avdelingen jubil - nings tale til den jubilerende avdelin - «Markens grøde spiseri», var erer. Her ble også medlemmer med gen, mens Arne Kjell Bakken hilste symbolsk. Her på Innhavet lå lang fartstid i YTF hedret. Sverre på vegne av region Nordland. For - skysstasjonen, der førere og passa- Jakobsen kan skilte med hele 50 års bundsleder Jim Klungnes represen - sjerer på bussen mellom Fauske medlem skap. Jan Egerdahl og Kjell terte YTF sentralt. Til slutt må og Narvik i tidligere tider kunne Jespersen har henholdsvis 45 og nevnes selveste «Mr. Hamarøy» – nyte et bedre måltid. Yrkestrafikk 41 år på baken, og feiret «forsinket» Magnor Olsen, som har ledet den gratulerer! ● 40-årsjubileum. lokale YTF-avdelingen i en men - Daglig leder Arnfinn Vangen hos neskealder. TEKST: JIM KLUNGNES OG Stoklands – en lokal del av Saltens Møtestedet på Hamarøy hotell, ARNE DANIELSEN Bilruter på Hamarøy – holdt hils - med det hamsunske navnet FOTO: AVD. 47 HAMARØY

Pensjonsavganger på Averøy

– Her er bilder av tre som Den tredje pensjonisten av- 30 Averøy i mange år. Yrkes- har gått av med pensjon sluttet etter «bare» drøyt elleve trafikk ønsker alle tre lykke til videre på ferden! ● hos oss det siste året. Alle år bak rattet, til gjengjeld har Leif O. Westerheim vært leder ble feiret med blomster og og hovedtillitsvalgt i YTF avd. FOTO: AVD. 30 AVARØY kake på sin siste dag på jobb, skriver Siv Alice Bolli, som er sekretær i YTF avd. 30 Averøy på Nordmøre.

Averøya er blant annet kjent for Atlanterhavsveien, i sin tid kåret til århundrets byggverk i Norge. Men førerne av bussene på veien er sannelig ikke dårligere. To av pensjonistene er super - veteraner. Reidar Hogseth ble pensjonist i februar 2018 etter mer enn 50 år bak rattet, mens Oddvar Rugseth var 75 år gam - mel da han ble pensjonist i 2017. Reidar Hoseth Oddvar Rugseth Leif O. Westerheim

12 Yrkestrafikk 05 2018 SMÅTT & STORT

Medlemmer i avdeling 47 med partnere og ledsagere. Jubilanter på Hamarøy, fra venstre Sverre Her sees også YTFs forbundsleder Jim Klungnes med Jakobsen, Jan Egerdahl og Kjell Jespersen. daglig leder Arnfinn Vangen fra Stoklands ved sin side.

seg med ferske reker med bagetter og majones, supplert med pasta salat og godt drikke. Meskingen foregikk på to plan, enten med lun bodega- stemning i skipets indre eller i den friskere sjøluften på dekk. Med unntak av en ganske frisk regnskur på begynnelsen av turen, oppførte sommerkvelden seg eksemplarisk. På dekk underholdt den allsidige trubaduren Kjell Henry «Big Kjell» Mathisen med et meget sangbart repertoar. Den opprinnelige finn - markingen har vært nordnorsk rockemester med bandet Spirit og norgesmester i country med Four På bøljan blå Roses, begge band fra Vadsø. Men også Oslo-klassikere med Jokke etc. YTF avd. 38 inviterte fredag 24. august til sitt ble foredratt til stor begeistring. tradisjonsrike fjordcruise i indre Oslofjord. I år var det Da skuta klappet til kai etter en valgt et nytt skip – MS Olympia – og nytt tidspunkt på god rundfart, var det opp til den ettersommeren i stedet for ved Sankthans, noe som ikke enkelte om fredagskvelden var over eller om stemningen fra cruiset så ut til å legge noen demper på stemningen. skulle fortsette ut i de små timer. ● – Vi har arrangert slike båtturer i opplyser en svært fornøyd av - en menneskealder, og i år var det delingsleder Leif-Arne Myhre. TEKST OG FOTO: flere påmeldte enn tidligere, Som alltid kunne YTFerne meske ARNE DANIELSEN

Yrkestrafikk 05 2018 13 Kameraer erstatter speil På den nyeste utgaven av Mercedes Actros er sidespeilene byttet ut med kameraer, noe som skal gi sjåføren bedre sikt bakover og til siden. Nyvinningen ble vist fram på tungbilmessa IAA, som tradisjonen tro ble arrangert i Hannover i september.

TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN

e store sidespeilene som man var han med kameraløsningen svært med hele 60 nyvinninger. Foruten vanligvis finner på store biler synlig på sjåførens skjerm. kameraspeilene kan blant annet og busser, er erstattet med to Kameraene er montert høyt på nevnes aktiv kjøreassistanse, ny Dbeskjedne utstikkere med bilen, skal tåle varme og kulde og aktiv bremseassistanse og et multi - kameralinse, anordningen kan minne være skjermet mot uvær og møkk. media-dashbord med berørings- om ørene til Shrek, for dere som er Linsa kan dessuten varmes opp, slik skjerm som kan sammenliknes med oppdatert på barnefilm. Fjerningen at ikke tåke skal legge seg. Også en smarttelefon. av speilene er med på å redusere luft - nattsynet skal være bedre enn du får motstanden og dermed drivstoff - i et vanlig speil. Verdens ledende bruken signifikant, ifølge Daimler. Yrkestrafikk besøkte i september den Klart for kundene tradisjonsrike nyttekjøretøymessa Speilformede skjermer Å erstatte speil med digitale løs - som avholdes i Hannover i Tyskland Det er likevel ikke aerodynamikken ninger er kjent fra fotoverdenen, annethvert år. Messa er verdens som er hovedårsaken til kamera - der flere og flere kamerahus lanseres ledende show for transport, logistikk satsingen, men økt sikt. I stedet for med «speilfri speilrefleks». Innen og mobilitet. I 2016 deltok mer enn 2 speil, benytter sjåføren seg nå av to transport skal blant annet NSBs nye 000 utstillere for mer enn en kvart skjermer, som er 15 tommer lange Flirt-tog være utstyrt på samme million besøkende. IAA har holdt på og «speilformet», dessuten plassert måten. Men Actrosen som ble pre - siden bilismens barndom – det har slik at sjåføren ikke skal måtte «lete» sentert med dunder og brak på for øvrig også Daimler gjort. med blikket i forhold til de tidligere messa i Hannover, er den første i sitt Journalisten har deltatt på messa en speilenes plasseringer. Dette er gjort slag som tilbys i fritt salg. rekke ganger og rapport om hvordan bevisst for at ikke forandringen skal «Du utvikler og utvikler og utvikler, trendene skifter: Økte miljøkrav bli for stor i forhold til tradisjonelle og så kommer du til et punkt der (Euro) til dieselmotoren, alternativt løsninger. konseptet er ferdig. Nå er det klart for drivstoff og konkurransen mellom Skjermen viser to bilder under kundene. Alle snakker, men bare én ulike løsninger og leverandører. I år hverandre, der det ene er vidvinklet. leverer», uttalte synlig stolte Daimler- var elektromobilitet, automatisering Fotografen stilte seg opp ved vogn - sjefer på IAA-messa. og holisme viktige stikkord. Vi kom - siden rett bak døra til førerrommet, et I det hele tatt presenteres den nye mer tilbake med flere inntrykk i neste område som gjerne havner i blind - Actrosen som «et digitalt dyr» – ver - utgave. Mye skjer i vår bransje nå, det sonen med vanlige speil. Som man dens første halvautomatiske lastebil er bare å henge med! kan se på forsidebildet til Yrkestrafikk som skiller seg fra alle konkurrenter [email protected]

14 Yrkestrafikk 05 2018 TEKNOLOGI

Det røde «digitale dyret» ble kjørt ut på scenen på Daimlers kjempestand som fylte en hel hall i Hannover.

Slik ser de nye kameraspeilene ut på Mercedes Actros

Yrkestrafikk 05 2018 15 Samling av de største

Hovedtillitsvalgte som representerer flere tusen YTF-medlem - mer i landets største busselskaper møttes til diskusjon og erfaringsutveksling i Oslo to dager i september. I dagens anbudsregime blir slike kontakter viktigere og viktigere.

TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN

TFs organisasjonsstruktur er selskap. Flere av selskapene er også I septembermøtet var følgende i hovedsak basert på geogra- del av større internasjonale enheter. representert: Fred O. Nibe og fiske enheter og ble etablert Paul Inge Brandegg fra Boreal, Ymens bransjen fortsatt besto Uformelt forum Steinar Olsen fra , av mindre lokale selskaper. Geografi Denne omkalfatring gjør det viktig Leif-Arne Myhre fra Unibuss, Rune og busselskap falt således i stor grad for hovedtillitsvalgte i de ulike Hansen fra Nobina, Knut Andvord sammen. konsernene å komme sammen og fra , Petter Louis Anbudsregimet har snudd opp ned diskutere over selskapsgrensene. Pettersen fra Nettbuss og Trude på denne strukturen. Mindre lokale Slik kan man sikre lik behandling av Valle fra Tide. enheter har enten blitt kjøpt opp eller de ansatte og lære av hverandres Møtet er i høyeste grad uformelt, fusjonert til større lands omfattende praksis. altså ikke vedtaksberettiget, men et forum for å utveksle erfaringer og reise problemstillinger som man ellers ikke har muligheter til å drøfte. Faglig påfyll En del faglig påfyll var selvfølgelig også aktuelle, som regionreform og anbud, høring om grunn- og etter - utdanning, selvkjørende kjøretøy, GDPR (personvernforordning), EUs mobilitetspakke samt verving og medlemspleie. Men den konkrete informasjonsutvekslingen over bordet er altså viktigst. De hovedtillitsvalgte ble enige om å møtes på nytt om et halvt år. Generalsekretær Trond Jensrud deltok under hele samlingen. Det foregikk livlig utveksling av standpunkter og erfaringer. [email protected]

16 Yrkestrafikk 05 2018 HOVEDTILLITSVALGTE

Fra venstre Petter Louis Pettersen, Rune Hansen, Paul Inge Brandegg, Steinar Olsen, Fred O. Nibe, Knut Andvord og Trude Valle. Leserinnlegg:

Lønnsoppgjeret 2020 – stor streikevilje men har vi streikeevne? Stor skuffelse ute blant medlemmane for det «dårlige» kvar måned fra lønninga, og sette dei inn på ein egen lønnsoppgjeret i år. Det ga lite penger i kassen og vi konto. Etter 18 måneder så har vi faktisk 9 000 kroner fekk reallønnsnedgang. Så det er stor streikevilje i 2020 som ein kan spe på med i tillegg til det vi får utbetalt i dersom vi ikkje får eit skikkelig løft i kronetilegget. Det streikebidrag fra forbundet. er vel berre å innsjå at sjansen for det er svært liten, Dersom alle gjer det, så kan vi faktisk tåle ein uten å gå vegen via streik. Spørsmålet er om vi har storstreik som varer i én måned, der vi får opprettholdt evne det vil si, i praksis økonomi til å streike? Den leksa noenlunde det personlige normale pengeforbruket. eg har hørt siste 20 åra er: vi må streike, men ikkje «mi» Etter én måned, og gjerne før, i ein storstreik, så er det rute fordi at...... nok tvungen lønnsnemd. Streik er nok det einaste Dersom vi ikkje får ein storstreik som lammer, så er signalet storsamfunnet forstår, for vi lyt ha polisk vilje vitsen vekk. Mitt råd er faktisk at kvar enkelt medlem med oss skal vi «få» noko. går til banken sin og oppretter sitt «private» streike - Kjell-Arne Myrvoll, ein av mange tillitsvalgte i YTF fond, ved for eksempel å få banken til å trekke 500 kr (Kjell-Arne Myrvoll er regionleder i YTF Møre og Romsdal)

«Slik kan man sikre lik behandling av de ansatte og lære av hverandres praksis.»

Yrkestrafikk 05 2018 17 Ode til politikken

«Det er politikk i alt, unntatt i reint vann. Og er det politikk i det, så er det ikke reint.» Slik lød ett av favorittsitatene til min gamle fa YTF er som kjent et partipolitisk uavhengig forbund, på godt og ondt. Samtidig er det nødvendig for forbundet å engasjere for medlemmene i mange politiske saker, og det kan virke som om behovet for et slikt engasjement er økende. Mange medlemmer e allerede engasjert i ulike partier. Moralen i denne artikkelen er at antallet bør bli langt større.

TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN

18 REPRESENTASJON n

Akhtar Chaudhry (SV) har en fortid som bussfører og T-banefører og var i r. mange år medlem av YTF. I 2009 ble han valgt til 4. visepresident på Stortinget.

er

«Å kombinere medlemskap i Arbeiderpartiet med medlemskap i YS var aldri noe problem.» Harald Eilertsen

«Jeg kjenner mange i YTF som er Nordland Arbeiderparti. Eilertsen Balansegang aktive i politikken fra rødt til blått er i dag æres medlem i YTF og sitter – Jeg prøver så godt jeg kan å ikke og er ikke i tvil om at det er verdi - i styret i pensjonistforeningen. blande politikk og YTF, selv om det fullt for oss å ha medlemmer som er – Jeg ble medlem i AUF i 1954 og ikke alltid er så helt enkelt, sier politisk aktive og har gode kontak - samtidig medlem i NTF, i det jeg i Karsten A. Larsen, som leder YTFs ter. Selv har jeg venner som sitter mine unge dager hadde en periode avdeling 1 i og også er på tinget og kjenner folk i regjerin - som bryggesjauer. I 1961 kom jeg til med i pensjonistforeningens styre. gen. Sike kontakter kan være nyttige rutebilyrket og ble umiddelbart Han har vært aktiv for FRP med åtte for oss om vi bruker dem riktig», medlem i NRAF, etter å ha avviklet år i kommunestyret, fire år i teknisk sier YTFs forbundsstyremedlem medlemskapet i NTF. Jeg var med i utvalg, fire år i formannskapet og tre Fred O. Nibe som sitter som fagligpolitisk utvalg i partiet, et ut - år i fylkesstyret. vara for FRP i kommunestyret i valg bestående av 2 medlemmer, – Jeg mener det er viktig å være Hammerfest. hvor den fagligpolitiske delen ble med i politikken, men det kan fort Harald Eilertsen har vært politisk ivaretatt av LO-medlemmet og den bli konflikter dersom man ikke aktiv i 40 år, blant annet i mange år politiske delen av meg. Å kombinere er forsiktig. Vi må bestrebe oss på leder av både Vestvågøy Arbeider - medlemskap i Arbeiderpartiet med å fortsette å være partipolitisk parti og Lofoten Arbeiderparti, og medlemskap i YS var aldri noe uav hengig i YTF-sammenheng, konsultativt medlem i styret for problem, forteller Eilertsen. presiserer Larsen.

Representativitet – For noen år siden hadde vi elek - triker Finn Kristensen som nærings - minister og rørlegger Torbjørn Berntsen som miljøvernminister. Nå opplever jeg en slags «teoriarro - ganse», en manglende respekt for yrkesfag som jeg slett ikke har sansen for, uttalte Oslos byrådsleder Raymond Johansen (AP) i et inter - vju med undertegnede høsten 2016. At politikk har blitt et «elite- prosjekt» er for så vidt ikke urett - ferdig i og med at det er de teori - tunge som velger politikken, mener den tidligere rørleggeren. Konse - kvensene av skjevdelingen får likevel konsekvenser. Et bystyre bestående av mange lærere og få rørleggere, gir gode skoledebatter men dårlige diskusjoner rundt vann og avløp. – Tidligere var kommunalteknikk Karsten A. Larsen har representert FRP i Haugesund. et tydelig fagområde i Oslo kom -

20 Yrkestrafikk 05 2018 REPRESENTASJON

Fred O. Nibe er vararepresentant for FRP i Hammerfest.

Harald Eilertsen var i mange år sentral i Arbeiderpartiet i Nordland.

Yrkestrafikk 05 2018 21 mune, og noe av det gjeveste var å sitte i Teknisk Utvalg. Nå er alt skjult innen avdeling for miljø og sam - ferdsel. Privatisering av tekniske etater og bedrifter, som for eksempel Oslo Lysverker, har gjort denne type kompetanse enda fjernere, presiserte byrådslederen. – Lærdommen er at det byr på utfordringer for demokratiet når det slutter å være representativt, poengterer byrådsleder Raymond Johansen.

Bakkekontakt Lillian Hansen f ra Moskenes hadde arbeidet som bussjåfør i tjue år da hun ble valgt inn på Stortinget i 2009 for Arbeiderpartiet. Vest- Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo vil ha slutt på manglende Lofotens første kvinnelige rutebil - respekt for yrkesfag. sjåfør, som var organisert i NTF, hadde også vært ordfører i kom - munen ytterst på spissen av Lofoten. Da hun drev valgkamp, merket hun klart hvor høyt velgerne satte pris på en kandidat fra grasrota. – Først ble jeg tatt for enda en politiker som «lov og lyg», men da de forsto at jeg var en vanlig arbeids - taker som dem, og samtidig en real - politiker som visste hva det handla om, da følte jeg at vi var på bølge - lengde, og de lytta på en helt annen måte. Ikke minst opplevde jeg dette da jeg besøkte kolleger rundt i de ulike busselskapene, fortalte Hansen rett etter at hun hadde tatt plass på Stortinget. – Under et innringningsprogram Lillian Hansen fra Moskenes, en av svært få bussførere representert fortalte en trailersjåfør at han ville på Stortinget. stemme på meg fordi vi hadde hatt en så god prat sammen på en bensin- 8. oktober 2009 valgt til 4. visepresi - tok den selv, var de avhengig av at stasjon, fortalte Hansen, uten at dent på Stortinget. Som medlem av den gikk, hvis ikke ville de ikke bakkekontakten ble tilstrekkelig bystyret framsto han som talsmann komme fram i gatene med de rå flotte verdsatt til at hun ble renominert for førernes interesser: bilene sine, fortalte Chaudhry i etter fire år. I dag er Hansen tilbake – Som fører på de gamle, røde anledning T-banens 50-årsjubileum. bak bussrattet. vognene opplevde jeg å måtte sitte med parkas og hansker på grunn av Demokratisk ressurs Talsperson gjennomtrekk og kulde. Denne – Du deltar i politikken for å gjøre en Akhtar Chaudhry (SV) har en for - innsikten i hverdagen til T-banefør - jobb for dem som har valgt deg inn, tid som bussfører og T-banefører i erne var en forutsetning for å kunne og det er dem du står ansvarlig over - Oslo Sporveier og var i mange år ta opp forholdene i Bystyret. Mange for. Noe av det beste med å kjøre medlem av YTF. Han har sittet i andre representanter hadde knapt T-banen var at de nye vognene gikk Oslo bystyre og på Stortinget, og ble tatt T-banen, men selv om de ikke av seg sjøl, og da fikk jeg åtte timer

22 Yrkestrafikk 05 2018 REPRESENTASJON med ro til å tenke lange politiske lin - vanlig billett og tar banen, der han Arme, med resultat at jeg ble innkalt jer. Mange av utspillene mine tenkte møter visepresident på Stortinget i på møte med deres store idol Walter jeg ut mens jeg kjørte T-bane. Det er sporveisuniform. Hvilket annet land Kolstad. Men det gikk bra, ler en jobb som gir deg tid til å tenke, kan vise til noe liknende? Harald Eilertsen. fastslo Akhtar Chaudhry. Å oppleve to personer i så frem - – En av grunnene til at jeg er i et – Vi skal passe oss for at de poli - skutte posisjoner i samfunnet møtes YS-forbund er at vi er partipolitisk tiske foraene blir elitearenaer. Det på en slik måte, er mulig kun i uavhengige og at det er plass til alle. vil i så fall være et tilbakeslag for Norge. Grunnen til at jeg legger så Da jeg var med i NTF fikk jeg demokratiet, som har vist at vanlige stor vekt på dette skyldes kanskje at beskjed at om jeg var blå så var det mennesker, T-baneførere, drosje - jeg er født i Pakistan, eller kanskje at ingen framtid der for meg som sjåfører eller skogsarbeidere alle kan jeg har reist mye rundt og sett meg tillitsvalgt, forteller Fred O. Nibe gjøre en fantastisk innsats for å styre om, eller kanskje rett og slett bare som gikk ut av Transport i 2009, og landet vårt. fordi jeg liker å reflektere om denne siden har mye av æren for at antall type hendelser og deres implikasjon lokale YTF-medlemmer siden har Norske måten for et samfunns utvikling. Uansett – økt fra 14 til 139. – En dag mottok jeg den russiske det var derfor jeg fortsatte å kjøre presidenten Vladimir Putin sam - T-banen ved siden av politikken, Frender, frender men med kong Harald. Samme selv om kombinasjonen kunne være I mer enn 40 år var Transport og kvelden tok jeg på meg den blå uni - krevende, oppsummerte tidligere NRAF (YTF) bitre uvenner, men fra formen og kjørte T-banen. Det var YTF-medlem og stortingspresident og med tariffstreiken i 1998, har for - virkelig et rollebytte. Å sitte på Akhtar Chaudhry. bundene samarbeidet nært. Og boka Stortinget er fantastisk, men det kan «Ofra av makta 1945 –1955. Bussjå - også fylle hodet ditt med mye luft, «Gult forbund?» fører ville bestemme i eget hus. og da er det viktig å komme ned på Historisk sett besto den norske Resultatet blei splittelse» skrevet av perrongen, presiserer Chaudhry, arbeiderbevegelsen av LO som redaktør Vegard Holm i Transportar - som forteller en historie han mener faglig gren og Arbeiderpartiet som beideren, går i rette med påstandene sier mye om landet vårt: politisk gren. Fra LO-hold har der - om at NRAF var å regne som et upoli - – Jeg skulle avløse på Tøyen, men for blant annet YTF som partipoli - tisk, borgerlig støttet «gult forbund». hadde bilen parkert på Majorstuen. tisk uav hengig fått betegnelsen «gult Med dagens politiske utfordringer Mens jeg var på vei dit med banen i forbund», som neppe er ment som nasjonalt og internasjonalt har trans - full uniform, fikk jeg blikkontakt noe kompliment. portansatte i alle land, partier og med en av passasjerene på T-banen. – Største ubehaget hadde jeg som forbund intet annet valg enn å stå Vi strevde begge litt med å plassere ung bussjåfør i Oslo, hvor jeg møtte sammen og engasjere seg for felles mål. hverandre, men så viste det seg at «ulveflokken» av sjåfører på Mari - Som Rudolf Nilsen oppsummerte: han var høyesterettsjustitiarius. dalsruten, som var meget aktive «Frender, frender er vi dog til sist!» Hvilket fantastisk land, tenker jeg, NTFere. Jeg valgte en gang å omtale der høyesterettsjustitiarius kjøper dem som frontsoldater i den Røde [email protected]

«Vi skal passe oss for at de politiske foraene blir elitearenaer. Det vil i så fall være et tilbakeslag for demokratiet, som har vist at vanlige mennesker, T-baneførere, drosje sjåfører eller skogsarbeidere alle kan gjøre en fantastisk innsats for å styre landet vårt.» Akthar Chaudhry

Yrkestrafikk 05 2018 23 Trekk i lønn

Årsakene til lønnstrekk kan være mange. Men når kan egentlig arbeidsgiver trekke fra lønna mi?

Advokatene i YTF mottar ofte hen - å gjøre trekk fra lønna. Men det ved feilutbetalinger. Sivilombuds - vendelser fra medlemmer som har finnes noen unntak. I denne artik- mannen har uttalt at slike generelle blitt trukket i lønn av arbeidsgiver, kelen gjennomgår vi de to vanligste klausuler ikke er konkrete nok, og eller som har fått beskjed om at de unntakene. Bestemmelsen som dermed ikke er gyldige. Særlig i til - kommer til å bli trukket i lønn. regulerer dette er arbeidsmiljøloven feller hvor arbeidstaker er uenig i Årsakene til lønnstrekk kan være § 14-15 annet til fjerde ledd. feilutbetalingen, blir slike klausuler mange, for eksempel at man blir fort sett på som ugyldige. Selv om anklaget for å ha pådratt arbeids - Skriftlig avtale? du har en slik generell klausul i ar - giver utgifter, at man skylder Hvis lønnstrekket på forhånd er beidskontrakten din betyr det altså veskeopp gjør, eller at man rett og avtalt med skriftlig avtale ikke automatisk at trekk er greit. slett har fått feil sum utbetalt. Mange arbeidsgivere tar inn en Hvis det helt åpenbart har skjedd Det er viktig å vite at hovedrege - generell klausul i arbeidskontrakten en feilutbetaling i lønna må trekket len er at arbeidsgiver ikke har lov til om at lønnstrekk kan gjennomføres avtales skriftlig etter at feilen har

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at arbeidsgiver ikke har rett til å trekke deg i lønna. (Illustrasjonsfoto: Arne Danielsen)

24 Yrkestrafikk 05 2018 ADVOKATENE SPØ R OS S! «Hvis det helt åpenbart har [email protected] 406 03 700 skjedd en feilutbetaling i lønna må trekket avtales skriftlig etter at feilen har oppstått.» JOSEFINE WÆRSTAD Advokat – oppstått. Grunnlaget for det nomføre trekket selv om dom eller fagansvarlig konkrete trekket skal angis i avtalen. skriftlig erkjennelse ikke foreligger. individuell Hvis feilutbetalingen er stor skal Typiske tilfeller er hvis arbeidsgiver arbeidsrett summen nedjusteres slik at du har må leie inn vikar og det medfører nok til livsopphold for deg og din ekstrakostnader, eller hvis man mis - familie. ter et kjøreoppdrag på grunn av den Hvis det ikke er helt åpenbart at urettmessige fratredelsen. det har skjedd en feilutbetaling bør Også her er det lovfesta at arbeids - du ta kontakt med advokatene i YTF taker skal ha penger til underhold av MARIUS for en vurdering. seg selv og sin husstand til tross for trekket. Ofte blir løsningen at lønns - TRÆLAND Advokat- trekket gjennomføres med et del - Skade eller tap fullmektig Hvis lønnstrekket er en erstat - beløp hver måned over tid, i stedet ning for skade eller tap for at hele beløpet trekkes på en Hvis lønnstrekket er en erstatning, gang. for eksempel for at man har påført en Før lønnstrekk som gjelder skade på kjøretøyet, eller at det har erstatning gjennomføres skal både oppstått et annet økonomisk tap, er «grunn laget for trekket» og «trekkets det to ting å være oppmerksom på. størrelse» drøftes med arbeidstaker ANNIKEN For det første gjelder det kun og tillitsvalgte, med mindre arbeids- AUNE skade som er gjort forsettlig (ved taker ikke ønsker det. Her er det Juridisk vilje) eller med grov uaktsomhet viktig at du får fremlagt bevis for de rådgiver (man burde handlet annerledes og faktiske utgiftene arbeidsgiver har man har handlet på en veldig klan - hatt slik at du kan ta stilling til derverdig måte). Tap eller skade som erstatningsansvar på et forsvarlig har oppstått grunnet et uhell når grunnlag. man har tatt alle fornuftige forholds - regler, kan ikke trekkes fra lønna. Ta kontakt HANNE For det andre må arbeidstaker Ta kontakt med tillitsvalgt eller HAREIDE skriftlig erkjenne erstatningsans - advokat SKÅRBERG varet. Hvis ansvar ikke erkjennes må Vårt råd er å akseptere trekk i Juridisk arbeidsgiver gå til forliksrådet for å lønn bare når du er helt sikker på at rådgiver få dom for kravet før trekk kan gjen - du skylder pengene. Du har lov til å nomføres. tenke deg om, kontakte tillitsvalgt og å få en gjennomgang av spørsmålet Fratredelse av en advokat før du eventuelt sam - Hvis erstatningsansvaret oppstår i tykker til trekket. forbindelse med at arbeidstaker urettmessig fratrer sin stilling (såkalt facebook/ytf twitter/ytf instagram/ytf «fantegang»), kan arbeidsgiver gjen -

Yrkestrafikk 05 2018 25 Fete lønninger til bussdirektører

Magasinet til Norsk Jernbaneforbund har gått gjennom 2017-regnskapene til de største busselskapene i Norge: Boreal, Nettbuss, Nobina, Norgesbuss, Tide, Torghatten og Unibuss. Undersøkelsen viste at bussdirektørene hadde en betydelig lønnsvekst.

TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN

est fikk Kjetil Førsvoll i 33 millioner kroner i 2017. Årsaken speiler de opptjente og fremtidige Boreal Norge, som tidoblet til det voldsomme spranget var pensjons rettig heter som konsern - lønnsutbetalingen fra 3,3 avvikling av en individuell pensjons - leder ga avkall på», forklarer Boreal. Mmillioner kroner i 2016 til avtale. «Engangsvederlaget gjen - Konsernsjef Roger R. Harkestad i Tide fikk utbetalt 2,8 millioner, en lønnsvekst på 365.000 kroner. Kon - sernsjef Brynjar Forsberg i Torghat - ten ASA kunne cashe inn et tillegg på 436.000 kroner og fikk dermed en årslønn på 2,65 millioner. Ole Engebret Haugen i Nettbuss ble forfremmet fra viseadministrerende til administrerende direktør i august 2017, og fikk til sammen drøyt 2 millioner i lønn for året. Mens Per Hansen, daglig leder i Boreal Buss, måtte nøye seg med drøyt 1,8 mil - lioner kroner. Øystein Svendsen i Unibuss kunne på sin side notere seg en lønnsutbetaling på 2,1 millioner. Den eneste av toppdirektørene i de største busselskapene som har gått ned i lønn, er Atle Rønning hos Norgesbuss, som fikk redusert lønna fra 1,8 millioner i 2016 til 1,65 millioner i 2017. Til sammen - Kjetil Førsvoll i Boreal Norge har grunn til å smile. Han fikk utbetalt likning hadde, ifølge tall fra SSB, 33,3 millioner kroner i 2017, men må da riktignok spare opp til pen - buss førerne i Norge en årslønn på sjon på egen hånd. 420 000 kroner.

26 Yrkestrafikk 05 2018 SMÅTT & STORT Presseklipp:

«Toaletter hjelper «Vegane frust - «Rolf (70) lite når man ikke rerer sjåførane: har vore yrkes- har tid» – I praksis er sjåfør i over «Det finnes eksempler på bussjåfører det umogeleg 45 år» som må stoppe langs veien for å gå på do i busker og kratt, og i sommer med å halde ruta» bybaneførere som måtte gjøre det i «FJALER: Om den gamle alders - buksen. Det er uholdbart at selskaper i «For bussjåførar som er på vegen grensa galdt, måtte Rolf Eldevik sin iver etter profitt kutter i de ansattes kvar dag, er smale vegar med aukand ha parkert bussen for godt i tid til personlige behov, noe som er sommartrafikk ein stressfaktor. (…) dag. Men som tilkallingssjåfør uverdig og ikke hører hjemme i 2018. Strekninga frå Jøsendal til Bu er vil du finne han ved rattet enno Pliktoppfyllende ansatte som ønsker å problemet, verst er det frå Kinsarvik ei tid. (…) Første året køyrde gjøre en best mulig for passasjerene og til Bjotveit, seier bussjåfør Tollef han ringbuss i Florø, men sidan unngå at arbeidsgiver blir bøtelagt av Rullestad. Ifylgje han er det ikkje 1974/75 har han hatt Dale som Skyss, får valget mellom å holde ruten uvanleg å bli ein halv forsinka på stasjoneringsstad. Her har opp- eller å bli forsinket, en forsinkelse som grunn av kork og kø. (…) At ikkje gåvene og kollegaene vore gjerne blir hengende igjen resten av politikarane pressar meir på og tek mange. (…) Han har teke seg arbeidsdagen.» initiativ til å få orden på vegane, tid til oppgåver utanom jobben; skjønar eg ikkje. Det er vanskeleg å vore kasserar i YTF avd. 64 (Leserinnlegg i BA 30. august av Aleksander sjå noko handfast betring, seier han.» (Førde og omland) i over 20 år.» Lambrechts Solberg, tidligere tillitsvalgt YTF Bybanen og bystyrevara for Arbeiderpartiet) (Hardanger Folkeblad, 17. august) (Firda, 18. august)

Yrkestrafikk 05 2018 27 PORTRETT «Deg kan vi bruke»

Familie, fotball, barnebarn, halvmaraton, buss, kursing, tillitsverv, vilje og øvelse. Slik kan Trude Valles oppskrift for å bli nestleder i YTF sammenfattes.

TEKST: ARNE DANIELSEN ILLUSTRASJON: IVAR SMITH-NILSEN

rkestrafikk treffer YTFs nest - siden har holdt seg til Liverpool (og for å være best. Så kan vi ikke alltid leder Trude Christin Sande Brann selvfølgelig, hun er ihuga vinne, men vi må alltid være villige til Valle rett etter at hun proppfull lokalpatriot med nystemte buekorps å gjøre vårt beste. Yav inntrykk har kommet og alt hva der måtte tilkomme). Nå Kampviljen fra fotballbanen fikk tilbake fra de nordiske transport - i høst realiserer hun en drøm om hun bruk for da livet buttet i første arbeidernes kvinnekonferanse i valfart til Anfield – en gave hun nylig halvdel av tjueåra. To barnefødsler København. Der hadde hun, sammen fikk i femtiårspresang. gjorde at fotballstøvlene måtte legges med forhandlingsleder Linda Jæger, – Jeg påberoper meg peil på hva på hylla, så ble hun skilt, havnet bok - diskutert kvinnenes kår innen trans - som foregår på en fotballbane, stavelig talt på gata uten nåla i veggen portbransjen. Etter en kort mellom - poengterer hun. og måtte i en periode flytte hjem til landing og intervju i Oslo, satte hun Da hun var ni, begynte hun nemlig mor og far. kurs for EU i Brüssel for å diskutere selv å sparke fotball i Ådnamarka europeiske veitransportregler. Travelt idrettslag. Ådna og Arne er gamle Tøffe år program for en i utgangspunktet navn på Arna kommune, der Trude – Økonomien var elendig, jeg var ganske vanlig bussfører fra . vokste opp med mor, far og storebror. svartelistet og hadde ikke penger til – Vi lever i interessante tider. Bran - Arna ble på syttitallet en del av mat neste dag. Det var virkelig noen sjen står midt oppe i en teknologisk Bergen. knalltøffe år, inntil jeg begynte å kjøre revolusjon som vil by på betydelige Ådnamarka var et godt fotballag, buss og forsto at jeg dugde til noe. utfordringer for medlemmene våre. som stort sett vant det som var av Ballasten var tre års handelsskole og Jeg skulle ønske at arbeidsgiverne vil cuper og serier for jenter i Bergens - yrkesskole på kokk- og servitørlinje, se hva vi ser, for vi farer ikke med tull området samt sølv i Cup. men læretida ble avbrutt av barne - når vi påpeker klare grunner for at Senere gikk klubben inn i den større fødslene. Etter å ha vært hjemme en folk søker seg vekk. Lønna er lav, vi er sammenslutningen Arna-Bjørnar, tid med barna, forsøkte hun seg så gjennomregulert på sekundet – hvor som i dag spiller i eliteserien. som lastebilsjåfør, men kombinasjo - mange andre begynner på jobben nen med å være småbarnsmor funket klokka 06:53? – og vi har ikke engang Dårlig taper dårlig. Hva skulle hun finne på? skikkelige toalettforhold alle steder, Fotballen preget oppveksten til ung - – Selvtilliten var på bunnen, men forklarer YTFs engasjerte nestleder. jenta, som karakteriserer seg selv som heldigvis hadde jeg gode hjelpere ei guttejente som likte å leke cowboy rundt meg. Foreldrene mine lærte Ådnamark og Anfield og indianer. meg at jeg kunne få til alt jeg ville, Da de var barn, fikk Trude og broren – Jeg har alltid vært en dårlig taper, bare jeg turte å prøve. Og så traff jeg hver sin fotballbag i julepresang. ikke først og fremst på egne vegne, ham som jeg nå er gift med, som også Broren valgte Leeds, mens Trude men på lagets. Vi må være motivert hadde klokkertro på meg.

Yrkestrafikk 05 2018 29 «Puh, jeg hadde klart det! Plutselig slo en sterk viten ned i meg: Det er dette jeg vil arbeide med.»

Bussjåfør ville hun ikke bli, hun var viste det seg at noen hadde kranglet, å bli hørt og bli tatt hensyn til av be - bestemt på at det ikke var noe for men det var ikke verre enn det. driften var sterk. henne. Men så lot hun seg likevel Trude så ingen grunn til å mobilisere YTF var også gode til å belønne overtale til å ta en telefon til Gaia, der avdelingsstyret og leder Frode Sælen, aktive tillitsvalgte, for eksempel gjen - hun fikk jobb på dagen. men meldte fra til arbeidslederen at nom verveturer til København og saken var løst. Stockholm. For Trude ble det å være Bussåpenbaring – Så hadde vi årsmøte, der Frode tillitsvalgt og slåss for demokrati og - Så kom dagen da jeg skulle kjøre var til stede. En mannlig kollega rettferdighet en livsstil. Hun vokste i min første vakt alene. Jeg gruet meg angrep Frode for at han ikke hadde gradene og ble sekretær i avdeling 2, veldig da bussen ble fylt med passa - ordnet opp i den angivelige konflik - samt regionleder i Hordaland. sjerer på Os, kunne jeg virkelig ten mellom kvinnene. Da tok jeg – Jeg gikk i lære hos Frode Sælen og håndtere alle disse folkene på egen ordet og forklarte at Frode ikke Arnold Tveit og fikk ansvar å vokse hånd? Fra jeg satte på blinklyset og kunne lastes, fordi jeg hadde håndtert med. Etter hvert som kunnskapen svingte ut fra holdeplassen husker jeg saken på egen hånd. Frode fortalte satt, fikk jeg utfordringer av bedriften ingenting, men da jeg var fremme, etterpå at han aldri hadde opplevd å også, både i bedriftsforsamlingen og i satt jeg igjen med en mektig mest - bli forsvart på den måten. «Deg kan vi styret i Tide Buss. ringsfølelse. Puh, jeg hadde klart det! bruke til noe», var hans konklusjon. Plutselig slo en sterk viten ned i meg: På totusentallet skjedde mye. Gaia Stort sprang Det er dette jeg vil arbeide med. ble en del av Tide, og Trudes YTF- Det store spranget fant imidlertid sted Selv om hun til å begynne med avdeling 80 ble til avdeling 2, forbun - i 2016. Da overtok hun først – som kjørte deltid, ble Trude straks en dets største. Selv ble hun valgt inn i forespeilet – lederklubba i avd. 2 etter meget ivrig bussjåfør, jobbet både dag avdelingsstyret, det skjedde ikke uten Frode Sælen, før hun på landsmøtet og natt, syntes at nattbussene var fulle gnisninger, fordi ansiennitet og samme høst ble valgt som historiens av trivelige mennesker. Den positive kvinnekvotering sto mot hverandre. første kvinnelige nestleder i YTF. energien ble lagt merke til, hun ble Og Trude ga følgende melding til – Mange runder måtte tas med meg raskt rekruttert til YTF og det gikk Frode Sælen: «Når du går av med sjøl før jeg klarte å bestemme meg. ikke mange dagene før hun ble tilbudt pensjon om noen år, så vil jeg ta Men nå har det seg sånn at jeg alltid et tillitsverv. over.» «Så bra!», lød svaret. har vært dårlig til å si nei, det tør jeg ikke, da er det lettere å innrømme «Så bra» Livsstil etterpå at «det ikke var noe for meg». – Jeg svarte at jeg ikke ville bli – Med årene hadde jeg skaffet meg Men det har ikke vært aktuelt å si i tillitsvalgt om jeg ikke ble kurset. Det god oversikt. Over bedriften, der jeg dette tilfellet, for de siste to årene har var greit, og ikke lenge etter ble jeg foruten kjøringen også arbeidet som vært en drøm. Nestledervervet har sendt til Oslo på trinn 1 med Arnold trafikkleder og instruktør med utsikt gitt meg masse gøy å jobbe med. Stenehjem som kursleder. Der ble jeg til en gang å bli driftsplanlegger. Men tatt svært godt imot. Siden fulgte jeg var vel så fascinert av å være Løpende mormor trinn 2 i Drammen og trinn 3 tillitsvalgt og bidra til å løse proble - Her må to vesentlige vitamin - hjemme i Bergen. mer gjennom dialog og forhand linger. inn sprøytninger nevnes: Som varatillitsvalgt hos Gaia fikk Første gang jeg deltok i forhandlinger – I februar 2015 ble jeg mormor, Trude sin første sak. Noen hadde ga meg en aha-opplevelse. «Det dere noe som er det største som har hendt varslet om at arbeidsmiljøet var foreslår kan jeg ikke selge inn til i livet mitt. I juli i år fikk jeg mitt dårlig blant kvinnene på arbeids- medlemmene mine, men hvis vi bare andre barnebarn, og siste nytt er at plassen. Ved nærmere undersøkelse gjør sånn og sånn…» Opplevelsen av jeg også skal bli farmor til en liten

30 Yrkestrafikk 05 2018 PORTRETT

Trude Valle ble historisk som YTFs første kvinnelige nestleder i 2016. (Foto: Arne Danielsen)

Trude innleder om temaet «retten til å slå lens» på YTFs Trude Valle sammen med Bergens ordfører Marte anbudskonferanse i 2015. (Foto: Arne Danielsen) Mjøs Persen etter åpningen av YTFs landsmøte i 2016. (Foto: Arne Danielsen) gutt. Jeg gleder meg voldsomt – og jeg opp fra å klare en kilometer til å løpe jeg». Men etter et par måneder hadde er ingen bestemor som sitter i en krok halvmaraton. I 2016 løp jeg fem halv - jeg ombestemt meg, for det er mye å og strikker, men en som er med og maratoner, ett skogsløp og ett seks - lære og langt fram. I tillegg til å ville bygger hytte. timersløp! noe, må man nemlig også trene. Om Dernest: du ikke trener, blir du ikke god. Men – Jeg er lidenskapelig opptatt av å Store forventninger nå er jo Jim 10 år eldre enn meg, så vi løpe. Så tenkte jeg: Jeg må tørre å like Barnebarn og løping har til sammen får se om noen flere år… meg sjøl og skaffe overskudd til alt jeg satt turbo på damen. har lyst til å gjøre. Derfor startet jeg å – Da jeg tok nestledervervet, sa jeg [email protected] løpe, og på et halvår trente jeg meg til Jim at «du får fire år, så overtar

Yrkestrafikk 05 2018 31 NAKNE VOGNER

Historie er kultur. Veteranbiler er kultur. Også tunge biler og busser. Enig? I så fall bør du kanskje lese Veteranlastebilen, etter eget utsagn Norges tyngste veteranbilblad.

TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN

or mer enn tjue år siden, da undertegnede var Sildaboggien redaktør for Oslo Sporveiers bedriftsblad Bladet Veteranlastebilen besøkte også Haugesund, for å Sporveisnytt, holdt jeg meg med egne lage reportasje fra «Sildaboggien», et lastebiltreff som i «pornosider» og egen «pornoredaktør». Sidene, sommer ble arrangert for ellevte gang. Programmet var Fsom brakte tekst og bilder av sporvogner fra hele denne gangen, som alltid, kortesje og bilutstilling på verden, hadde en stor og entusiastisk leserskare. dagen med tilhørende festivitet på kvelden. «Porno» er i denne forbindelse altså definert som Her var en rekke arbeidshester representert i en fire «nakne vogner». Jeg husker vi en gang kom over en siders fotoreportasje: En Ford AA lastebil registrert for reportasje i et mykpornoblad der en nakenmodell tur - 12 personer, en Dodge begravelsesbil fra 1940, en net i pjolterstengene på en gammel sporvogn. For moro tidligere militær Bedford J3, 1961-modell – og sannelig skyld spurte vi daværende administrerende direktør også den tidligere omtalte Dodge-bussen. Sildaboggien Knut Skuland om han syntes dette var en sak for ble i år lagt sammen med forbundet Kystens lands - presseklipp? Den sindige sørlendingen tenkte seg om stevne, som fikk besøk av 150 historiske båter. lenge før han svarte: «Ja, jeg ser jo at det er en Høka- trikk.» Midtsidebilde Redaktør Tormod Magelssen, en merittert tungbiljour - Lokal bussdrift nalist, skriver i sin leder at i utgave #6 2018, som kom Nok om det, trikkefolket har alltid vært gode på å doku - på sensommeren «kan vi nok en gang tilby et ganske mentere historien. Så også bussfolket. For drøyt tre år vidt spekter av artikler, og enten du liker rutebilhistorie, siden besøkte Yrkestrafikk bussterminalen i Haugesund. lese treffreportasjer, oppleve historiske kjøretøy, eller Lengst inne i gangen i annen etasje disponerte Roga - mimre om gamle dager så håper jeg det faller i smak.» lands-avdelingen av Rutebilhistorisk forening to store Vi noterer oss artikler fra alle slags veteranbiltyper fra rom, riket til Olaf Svandal, veteranbussfører, mangeårig hele landet, og Magelssen oppfordrer leserne til å sende YTF-tillitsvalgt og ihuga busshistoriker. inn tekst og bilder om alt som rører seg på denne fron - Samlingen besto av alt fra skilt, uniformer, vesker og ten. Som ethvert anstendig «pornoblad» har Veteran - billetter, fotografier og bøker – ja, alt som kan doku - lastebilen dessuten sitt midtsidebilde, denne gangen en mentere den lokale bussdriften. I tillegg kjørte Svandal splitter naken 1996 Scania T143H fra 1996. Veteran - en Dodge veteranbuss fra 1949 rundt i byen i turist - lastebilen kommer med åtte utgaver i året, og utgis av sesongen. Egmont. [email protected]

32 Yrkestrafikk 05 2018 KULTUR

En Dodge 1949 fra Haugesund er en gjenganger i veteransammenheng.

«Enten du liker rutebilhistorie, lese treffreportasjer, oppleve historiske kjøretøy, eller mimre om gamle dager så håper jeg det faller i smak.»

Tormod Magelssen, redaktør Veteranlastebilen

Yrkestrafikk 05 2018 33 YTF – KONTAKT OG INFORMASJON

KONTAKT OSS PÅ TLF. 40 60 37 00

TAST 1 – ELLER VENT PÅ SVAR Hvis du ikke får svar ved ønsket valg, kobles du videre til sentral bordet. Dersom sentralbordet ikke svarer, eller det er uten - for normal arbeidstid, legg igjen beskjed på vår svarer, og vi gir denne beskjeden videre til riktig person.

TAST 2 – MEDLEMSSERVICE

Njoniza Haziri Kjellrun Wenche Kontor- og Mørch Natalia Nyjordet regnskaps- Forhandlings- Brzdak Avdelingsleder medarbeider sekretær Kontorlærling [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

TAST 3 – ARBEIDSLIVSAVDELING

Linda Lin Andrea Jæger Håvard Gulbrandsen Jan Arne Petter Forhandlings- Galtestad Assisterende Laberget Sommervold sjef/advokat Org. sekretær forhandlingssjef Rådgiver gods Rådgiver [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Josefine Wærstad Advokat – Marius Anne Lise fagansvarlig Træland Anniken Hanne Hareide Løkken individuell Advokat- Aune Skårberg Advokatsekretær arbeidsrett fullmektig Juridisk rådgiver Juridisk rådgiver [email protected] josefi[email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

TAST 4 – MARKED OG KOMMUNIKASJON

Tormund Hansen Skinnarmo Synne Pernille Kommunikasjons - Jakobsen ansvarlig Ververådgiver 977 11 550 993 65 058 [email protected] [email protected]

RING DIREKTE TIL DISSE

Jim Trond Arne Klungnes Jensrud Danielsen Forbundsleder Gen. sekr Redaktør 932 41 125 913 10 960 474 00 989 [email protected] [email protected] [email protected]

34 Yrkestrafikk 05 2018 YTF-LEDEREN

JIM KLUNGNES Dårlige eiere? YTF-leder [email protected] 932 41 125

Bussbedriftene har dårlig inntjening. noe av det viktigste å gi sjåførene en Slik har det vært i flere år. Marginene realistisk kjøretid og en arbeidsdag der ligger kanskje på et par prosent. Noen de ikke må kjøre med «høye skuldre» taper penger. De fleste selskaper i de og konstant stress. For ikke å snakke fleste bransjer kan tape penger fra tid om at de innimellom kan ha (et stort) til annen. Men i bussbransjen har dette, behov for å komme på toalettet, uten i perioder, vært regelen mer enn unn - at muligheten er der. Dette er ikke god taket. Det er en situasjon som topp - sikkerhetstenkning! ledelsen i selskapene selv har et ansvar De ansatte og fagforeningene opp - for at de har havnet i. Det er ledelsen lever stadig mindre medbestemmelse som «bestemmer prisen» de skal ha og innflytelse over egen arbeids - betalt. Hvis de er for dyre, så vinner de situasjon. Dette har blitt en utfordring ikke anbudet. Det er riktig. Men det både for oss som allerede er buss - bør likevel være å foretrekke fremfor å sjåfører og for rekrutteringen av nye tape eiernes penger år etter år. sjåfører. Bedriftene lager i stadig større Bussjåføryrket fremstår lite attrak - grad skift- og turnusplaner der syns - tivt. Det er belastende, med høyt punktene til de ansattes representanter arbeidspress. Arbeidsdagen er preget i liten grad tas hensyn til. Det fører til av stillesittende arbeid, ubekvem arbeidsplaner som oppleves som arbeidstid og uregelmessig livsstil og strammere og som i liten grad tar spisevaner. De ansatte opplever hensyn til at også bussjåfører må Mens bussjåførene ble avspist med om arbeidsdagen som stadig mer krev - kunne planlegge fritiden. Vi ønsker lag 2500 i årlig lønnstillegg, fikk mange ende og stressende, noe som fører til forutsigbarhet. Mange sjåfører gir av direktørene hundretusener, noen en helseplager. Høyt sykefravær er en uttrykk for at de har en arbeidsdag og lønnsøkning tilsvarende en bussjåførs følge av dette. Sykefraværet rapportert fridagsturnus som de ikke trives med, årslønn. Er dette klok pengebruk? i fjor vår var 1,5 prosent høyere enn noe som er uforståelig, for hvis det Utviklingen må jo være ønsket, siden landsgjennomsnittet og lå stabilt på finnes en bransje der det er mulig å eierne belønner direktørene sine så cirka 9 prosent i NHO-området. Dette lage arbeidsplaner man trives med, så rikelig. koster antagelig nærmere 100 mil - er det bussbransjen! Når bedriftene Hadde enda selskapene tjent penger lioner enn 10 millioner. ikke klarer å få til ordninger som folk til eierne, så kunne man med en slags Stress fører for mange til «høye trives med, skyldes det dårlig ledelse. skrudd logikk forstå at det ble skuldre», noe som igjen kan føre til Oppsummert: Bussbedriftene har «skviset» litt på andre områder. Da flere skader og mindre miljøvennlig lav inntjening, høyt sykefravær, er ville jo «skvisingen» hatt en hensikt. kjøring. Dieselforbruk er også en stor lite attraktive som yrkesvalg for unge Men slik er det ikke. Selskapene ser kostnad. Å redusere den med noen få norske jenter og gutter, de ansatte dessverre ut til å styre mot dårligere prosent, som er realistisk, betyr mange opplever mindre medbestemmelse og tider både for ansatte og eiere. Dette millioner spart. Det samme gjelder en negativ utvikling med en stadig er eiernes ansvar. Derfor er min opp - generell slitasje på bussene. Aggressiv mer presset arbeidsdag og et økende fordring til eierne: Unngå krisen! kjørestil medfører økt slitasje på misforhold mellom lønnen de får og Bruk mer penger på sjåførene. Gi dem bremser, drivlinje, motor og dekk. ansvaret og kravene de møter i jobben. en arbeidsdag å leve med og en lønn Skader koster penger. Å reparere Da det må være lov å stille å leve av! Det lønner seg på sikt. store kjøretøy er dyrt for bedriftene. spørsmålet om hva eierne av disse Derfor burde det være et prioritert bedriftene mener om tingenes tilstand? område å unngå skader. Det kan også Synes de at ledelsen er optimal? For oppstå personskader som det nærmest undertegnede blir det underlig, når er umulig å sette en pris på. Dersom man i tillegg leser om lønnsveksten til skadeomfanget skal reduseres, så er direktørene i disse bussbedriftene. facebook/ytf twitter/ytf instagram/ytf

Yrkestrafikk 05 2018 35 Returadresse: Yrkestrafikkforbundet, Postboks 9175 Grønland, 0134 OSLO

Årets skuespiller Du har blitt kåret til årets skuespiller, herr Kvartbas. Som arbeider blir vi handlingslammet i den habitten. Ingen har klart å spille sin rolle så godt som deg. Du Neste akt i rollespillet handler om kostymer. Vi kom - blir beundret. Dine kolleger står med tom pengebok, mer ikke til forhandlingsbordet med hatt og frakk. Det mens du kan bla deg gjennom seddelbunkene. Du skuespillet taper vi. Vi skal spille et gammelt skuespill. kan si opp sjåfører uten at det går ut over nattesøvnen. Et skuespill som ga penger i både poser og sekker. Vi Det er en glede for deg å frontkollidere verbalt med skal ha mer å gå på butikken med, og du skal kreve yngstemann i stallen. mer for dine frakter, herr Kvartbas. Du lever deg inn i rollen bedre enn noen, herr Kvart - Dette er et spill, og vi skal spille rollene våre rett fra bas. Dine likemenn sliter med noe de kaller samvit - manusarket. Vi skal ikke distraheres av stive snipper. tighet. Slike ting plager ikke deg. De Grådiges Neste akt i rollespillet vil få deg i ubalanse, herr Hovedorganisasjon mener du er et eksempel. Det er Kvartbas. Det er ikke noe som har gitt oss mer penger ikke mange som kan spille sin lederrolle så godt som i forhandlinger enn kostymet flanellskjorte med hvit deg. Dine egne følelser er permanent utkoblet, bry - t-skjorte under. Det kan være med oppbrettede ermer, teren er slått av og sikringen er tatt ut. slik at musklene taler. Den rutete flanellskjorta skal De Grådiges Hovedorganisasjon har som formål å være romslig og i skjortelommen skal det stikke opp presse så stor arbeidsinnsats som mulig ut av sine en smarttelefon. Vi følger med i tiden. ansatte, samtidig som de skal betale dem så lite som mulig. Det er for dette du har blitt årets skuespiller. Rollespillet er godt i gang, herr Kvartbas. Vi gjør oss «De Grådiges Hovedorgan - klare for neste akt. Denne karen er også med i spillet. Vi har nesten glemt hva slags rolle vi hadde og hva isasjon har som formål å slags kostyme som kler rollen. I et par tiår har vi trodd Siv i Høyet og Karl i Hagen skulle gi oss penger i pun - presse så stor arbeidsinnsats gen. Jonas i Størhuset og Trine i Halmen har heller ikke som mulig ut av sine ansatte, gitt oss noe å gå på butikken med. Forestillingene deres har vært fornøyelige. De har spilt sine roller i samtidig som de skal betale den høyeste divisjonen og kommet godt ut av det. Vi må bare beklage, herr Kvartbas. Vi har spilt dem så lite som mulig.» utydelige roller. Vi har ikke flagget vårt ståsted som arbeider tydelig nok. Vi har snytt deg for mange gode pengediskusjoner. Vi må bare beklage at vi har gått i Det er ingen tvil om identiteten, herr Kvartbas. Det kleskodefella. Vi har kommet til forhandlingsmøtet er ikke mulig å bytte side og manuskriptet er enkelt. Vi med koffert, frisert nakke, dress og terylenbukse. Vi har selger varer og skal ha bra betalt. ikke vært mann for vår hatt og frakk. Det kler oss ikke. Gladiola