TAKK TIL ALLE VÅRE MEDLEMSBEDRIFTER! Trondheim OKTAN
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Financial Report Q4-2020
Financial report Q4-2020 28. February 2021 • Boreal is a leading provider of mobility in Norway with 2 700 employees. Mobility is about people, and in Boreal we strive to provide our passengers with service beyond what is expected • Our core values reflect who we are and our way of working: Safety Quality Environment • We are ISO 9001-certified, which commits us to strive for satisfied customers • We are ISO 14001-certified, which commits us to take care of the environment • Our zero philosophy commits us to strive for an operation without damage to people, the environment or equipment 2 Boreal at a glance Vast majority of the business relates to PTA contracts A public transportation provider Geographical footprint • Leading public transport provider in Norway • Operating in four PTA segments; bus, car ferry, fast ferry, light rail in addition to commercial activities and Minol services • 2 700 employees, HQ in Stavanger • Main revenues stem from operating long-term gross contracts (i.e. availability based) from Norwegian Public Transport Administrators (“PTAs”) • Boreal is owned by Everbright Overseas Infrastructure Investment Fund, managed by China Everbright Limited, since 2018 Boreal Holding AS (Consolidation level) Boreal Norge AS Boreal Sjø AS Boreal Travel AS Boreal Buss AS Boreal Bane AS Real Estate 3 Companies Financial highlights – Q4 • Overperformed compared to 2019 both in NOKm Q4 2020 Q4 2019 Changes EBITDA and EBITDA margin Total revenue 758,4 784,6 -26,2 • Decrease in revenue Q4-2020 versus Q4-2019 is Cost of goods sold -256,6 -308,7 52,2 mainly due to a drop in the travel market related Personnel expenses -346,0 -344,9 -1,1 to the Covid-19 situation, however partly offset Other operating expenses -49,6 -53,7 4,1 by new contracts Operating expenses -652,1 -707,3 55,2 EBITDA 106,3 77,3 29,0 EBITDA margin 14,0 % 9,8 % 4,2 % Depreciation -99,3 -79,8 -19,5 Net financial items -36,4 -30,4 -6,1 Result before taxes -29,5 -32,9 3,4 Estimated tax* 1,8 -5,6 7,4 Result after taxes -27,6 -38,5 10,8 * Full tax calculations is performed on annual figures. -
Miljørapport 2013 & Medlemsliste
Miljørapport 2013 & Medlemsliste Norges ledende EE-returselskap Førti prosent av alt EE-avfall ble samlet inn av RENAS RENAS samlet inn 60 279 tonn elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) i 2013, en økning på hele 14,7 prosent sammenlignet med året før. Siden oppstarten i 1999 har RENAS samlet inn over 630 000 tonn EE-avfall. Mengden tilsvarer hele 63 Eiffel-tårn! Ingen land i verden er så flinke til å samle inn og gjenvinne kasserte EE-produkter som Norge. Tall fra EE-registeret viser at de fem godkjente EE-returselskapene samlet inn nesten 146 000 tonn EE-avfall i Norge i 2013. Det tilsvarer ca. 28,6 kilo EE-avfall per innbygger. RENAS’ andel av den innsamlede mengden utgjør 41 prosent. 93 prosent av EE-avfallet som RENAS samlet inn i 2013 har gått til gjen- vinning. 84 prosent er brukt i nye produkter, mens 9 prosent gikk til energigjenvinning. Ca. 60 prosent av alt EE-avfall som RENAS samler inn er jern, og metall kan støpes om og om igjen. Metall fra kasserte EE-produkter kan blant annet brukes til armering i broer, betongkonstruksjoner, bygg og tuneller. Gjenvinningen sparer miljøet for store CO2-utslipp. For eksempel krever gjenvinning av aluminium bare fem prosent av den energien som ble brukt ved førstegangsframstilling av aluminium. Miljørapport 2013 Utplukkede miljøgifter Fraksjon Vekt (tonn) Plast inneholdende bromerte flammehemmere 1013,9 Kretskort 605,4 Lysrør 605,0 Olje og oljeholdig avfall 577,4 Billed-/katodestrålerør (CRT), inkludert f-belegg 291,7 Batterier, bly 242,0 Andre lyskilder (sparepærer/glødelamper) 227,1 -
Annual Report 2013
Annual report 2013 1 RESULTS AND ACTIVITIES 2013 Content Key figures 2013 3 Part 5 | Reporting – the Energy Fund 35 The CEO speaks 4 2012 and 2013 Enova’s main objective 36 Part 1 | Enova’s outlook 5 Objectives and results of the Energy Fund 38 Green competitiveness 6 Management of the Energy Fund’s resources 40 New energy and climate technology 41 Part 2 | Enova’s activities 9 Climate reporting 52 Social responsibility 10 In-depth reporting 54 Organization 10 Energy results 54 Management 12 Funding level 55 Energy results by project category 56 Portfolio composition 58 Part 3 | Market descriptions 13 Activities 62 Enova – market team player 14 International 65 Indicators 14 Geographical distribution and the largest Renewable heating: 67 16 projects From new establishment to growth Tasks outside the Energy Fund 70 Industry and non-industrial plants and facilities: 18 More companies are cooperating with Enova Energy Technology Data Exchange (ETDE) 70 Non-residential buildings: Intelligent Energy Europe (IEE) 70 20 Energy smart buildings for the future Natural gas 70 Residential buildings: 22 From advice to action Part 6 | Reporting – the Energy Fund New energy and climate technology: 71 24 An innovation perspective 2001-2011 Bioenergy: Energy results and allocations 2001-2011 72 26 Small steps towards a stronger market Climate reporting 78 Part 4 | New energy and climate Appendices 80 27 technology Consultation submissions 81 New technology for the future’s non-residential 28 Publications 81 buildings Definitions and explanation of terminology 82 Symbol key Investigated Renewable Industry Interaction Advicing New energy and Financing Non-residential climate technology buildings Graphs/tables Renewable heating Projects Resedential buildings 2 Key figures 2013 30% RENEWABLE HEATING 5% 1% RESIDENTIAL RENEWABLE BUILDINGS P O W E R PRODUCTION 1,4 TWh In 2013, Enova supported projects with a total energy result of 1.4 TWh through the Energy Fund, distributed over energy efficiency measures, conversion and increased utilization of renewable energy. -
Gode Reiseopplevelser Hver
Gode reiseopplevelser hver dag årsrapport 2014 tide asa 1 TIDE ASA TIDE ASA årsrapport årsrapport 2014 2014 Innhold 4 Konsernsjefen Gode reiseopplevelser i et rent og friskt miljø 6 Konsernledelsen 7 Om Tide Tide har som visjon å være et ledende kollektiv- 8 Viktige hendelser 9 Milepæler i Tides historie og reiselivsselskap i Norden og gi gode reiseopp- 10 Aksjonærinformasjon 12 Forretningsområder levelser hver dag. Tide er i dag til stede i flere av 16 Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet 22 Styret 2014 Nordens vakreste byer. Med et sterkt miljøfokus, 24 Styrets beretning 33 Erklæring til årsregnskap og årsberetning tilbyr vi reiser til hele verden og kollektivruter 35 Resultatregnskap 36 Eiendeler i Hordaland, Rogaland, Møre og Romsdal, Sør- 37 Egenkapital og gjeld Trøndelag, Vestfold, på Fyn og Sør på Jylland. 38 Avstemming av egenkapital 39 Kontantstrømoppstilling 40 Noter 80 Revisjonsberetning 82 Eierstyring og selskapsledelse Kolofon Art direction og presentasjon MK Norway Foto Vidar Langeland Trykk Molvik Årsrapporten er trykket på Scandi 2000 2 3 TIDE ASA TIDE ASA årsrapport årsrapport 2014 2014 Konsernsjefen 2014 ble året der Tide for første gang, etter at samtlige vise til styrket volum og inntjening gjennom året. av konsernets kontrakter var konkurranseutsatt, leverte Kundetilfredsheten er også på disse produktene høy, positive resultater. Lønnsomheten er fremdeles ikke først og fremst takket være våre dyktige sjåfører. tilfredsstillende omsetningen tatt i betraktning. Vi er likevel fornøyde med at vi forbedrer resultatet i den For den danske virksomheten var 2014 et godt år. Rute- underliggende driften med over 90 millioner kroner bilselskapet Haderslev er godt integrert i Tide, og opp- sammenlignet med forrige år. -
Årsrapport 2011 Administrasjonen I Nit
Årsrapport 2011 Administrasjonen i NiT Et år i sterk vekst Administrasjonen i Næringsforeningen i Trondheim (NiT), fra venstre: Trygve Bragstad, Anne Grethe Smistad, Anne Kristin Stene, Berit Rian, Anne Kathrine Willumsen, Torgeir Sølsnes, Kenneth Stoltz. Jonny Gellein var fraværende da bildet ble tatt. Foto: Gry Karin Stimo Fredag 17. februar 2012 kl. 18.00 var det nøyaktig 150 år siden 47 areal, og styrket samarbeid mellom næringsliv, akademia og det kjøpmenn møttes for å etablere Trondhjems Handelsforening – i offentlige. dag Næringsforeningen i Trondheim. Fra den spede start i 1862 hadde NiT ved inngangen til Det manglet ikke på oppgaver å ta fatt på for den nystartede jubileums året hele 1.060 medlemsbedrifter, med til sammen foreningen: infrastruktur, transport, næringsareal, kapitaltilgang og 45.000 ansatte – en formidabel utvikling. Herværende årsrapport andre viktige rammevilkår for næringslivet – noe som skapte både speiler aktivitetsnivået i foreningen, som aldri har vært større og engasjement og meningsbrytninger. mer mangfoldig. Det er påfallende i hvor stor grad foreningen har arbeidet Vi takker alle våre medlemmer for tilliten, og ser frem til et med likeartede næringspolitiske saker gjennom tidene. Noen av fruktbart samarbeid også i årene som kommer! gjengangerne er handelens vilkår i Midtbyen versus handelssentra utenfor sentrum, parkeringsproblematikk, veiutbygging, transport, Berit Rian lokalisering av havn og godsterminal, behovet for mer nærings adm. direktør 2 Årsrapport 2011 Styret i Næringsforeningen Styret i 2011 Styret i Næringsforeningen i Trondheim, samlet i Børssalen i den gamle Telegrafbygningen. Rommets bruk er endret flere ganger, og huser i dag baren Tulla Fischer. Foran fra venstre Cathrine Tronstad i TrønderEnergi, Knut Efskin (styreleder) i DNB Næringsmegling, Ellen Tveit Klingenberg (nestleder) i Heimdal Gruppen, og May Britt Hansen i Trøndelag Reiseliv. -
Kinesisk Fergedrift? S 10 Leder
TIDSSKRIFT FOR ANSATTE INNEN TRANSPORT- YRKES SEKTOREN TRAFIKK 04/2020 KINESISK FERGEDRIFT? S 10 LEDER ARNE DANIELSEN «Den universelle utformingen Redaktør må vike for økt sikkerhet.» [email protected] KORRELASJON 1. Utgangspunktet er et ønske om å operatører, rett og slett for at kineser- få til forbedring. Universell utfor- ne er markedsledere og har et uttalt ming er en ideell målsetning om at alt ønske om strategisk innflytelse. skal være mest mulig tilgjengelig for alle. Så vet vi at dette ikke er hundre Er så dette nødvendigvis galt? Her prosent mulig, men noe å strekke seg finnes flere oppfatninger. Mye kan sies etter. Som for eksempel laventreinn- om kinesernes holdninger til demo- stigning på busser, også foran, slik at krati og arbeidsmiljø, men poenget rullestoler og barnevogner har trinn- vårt er ikke her å si verken ja eller løs tilgang på bussen. Ingen kan være nei til kineserne, bare å påpeke at det uenig i et slikt mål. finnes en korrelasjon som må regnes KORRELASJON ER ET STATISTISK med. Så lenge pris er et avgjørende MÅL PÅ HVOR MYE TO MÅLBARE Men så viser det seg at ombyggingen kriterium, vil som regel kineserne vise av by- og forstadsbusser for å sik- seg å være billigst. Dermed fører det STØRRELSER HENGER SAMMEN. re universell utforming fører til at ene til det andre – en såkalt kausal bussførerne sitter langt mer utsatt, sammenheng. HER ER EN MULIG OPPGAVE TIL noe som har fått fatale konsekvenser. DERE SOM ER INTERESSERT I Vi får gå ut fra at det å gi bussførerne I denne utgaven av Yrkestrafikk har vi en såpass trygg arbeidsplass at ikke liv belyst begge disse problemstillingene. -
Monetary Policy Report 3/11 (Pdf)
Monetary Policy Report 3 11 October Reports from the Central Bank of Norway No. 4/2011 Monetary Policy Report 3/2011 Norges Bank Oslo 2011 Address: Bankplassen 2 Postal address: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Phone: +47 22 31 60 00 Fax: +47 22 41 31 05 E-mail: [email protected] Website: http://www.norges-bank.no Editor: Øystein Olsen Cover and design: Burson-Marsteller Printing: 07 Gruppen AS The text is set in 10½ point Times New Roman / 9½ point Univers ISSN 1504-8470 (print) ISSN 1504-8497 (online) Monetary Policy Report The Report is published three times a year, in March, June and October/November. The Report assesses the inter- est rate outlook and includes projections for developments in the Norwegian economy and analyses of selected themes. At its meeting on 10 August 2011, the Executive Board discussed relevant themes for the Report. At the Executive Board meeting on 5 October, the economic outlook and the monetary policy stance were discussed. On the basis of this discussion and a recommendation from Norges Bank’s management, the Executive Board adopted a monetary policy strategy for the period to the publication of the next Report on 14 March 2012 at the meeting held on 19 October. The Executive Board’s summary of the economic outlook and the monetary policy strategy are presented in “The Executive Board’s assessment”. In the period to the next Report, the Executive Board’s monetary policy meeting will be held on 14 December. Table of contents The Executive Board’s assessment 7 1. -
PDF Document, 707.35 KB
1(16) 13.4.2021 Till Nordiska Rådet Finland som är ordförande för Nordiska Ministerrådet sänder härmed de nordiska ländernas svar på Nordiska Rådets skriftliga fråga E5/2021 om EU:s regler om statligt stöd. Definitionen allmän budget enligt Europeiska unionens regler om statligt stöd baserar sig på artikel 107.1 i fördraget om Europeiska unionens funktionssätt (EUF-fördraget). ”Om inte annat föreskrivs i fördragen, är stöd som ges av en medlemsstat eller med hjälp av statliga medel, av vilket slag det än är, som snedvrider eller hotar att snedvrida konkurrensen genom att gynna vissa företag eller viss produktion, oförenligt med den inre marknaden i den utsträckning det påverkar handeln mellan medlemsstaterna.”. EU:s regler om statligt stöd tillämpas alltså när alla kriterier för statligt stöd uppfylls: Offentliga medel kanaliseras till företag, dvs. till ekonomisk verksamhet, det är fråga om en selektiv ekonomisk förmån, åtgärden snedvrider eller hotar att snedvrida konkurrensen och påverkar handeln mellan medlemsstaterna. Europeiska kommissionen ansvarar för tillsynen över EU:s regler om statligt stöd. Europeiska unionens råd och kommission har fastställt detaljerade regler för godtagbarheten av statliga stöd på inre marknader och tillvägagångssätt för tillsynen över stöden. Avsikten med tillsynen över statliga stöd är att garantera jämbördiga verksamhetsförhållanden bland företag som är verksamma i olika EU-medlemsstater och minimera att medlemsstater tävlar sinsemellan med statliga stöd. Huvudregeln i tillsyn över statliga stöd (artikel 108.3 i EUF- fördraget) är att stöd ska meddelas till kommissionen innan de genomförs och stöd får inte genomföras innan kommissionen har godkänt dem. Den föregripande tillsynen över statligt stöd som kommissionen utövar har sitt fokus på de stöd som mest snedvrider verksamheten och konkurrensen på den inre marknaden. -
Miljørapport 2012 & Medlemsliste
Miljørapport 2012 & Medlemsliste Norges ledende EE-returselskap Det nytter – 94 prosent gjenvinnes RENAS samlet inn 52 590 tonn elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) i 2012, en økning på 4,2 prosent sammenlignet med året før. Siden oppstar- ten i 1999 har RENAS samlet inn over 570 000 tonn EE-avfall. Mengden tilsvarer en kø med trailere som strekker seg fra Lindesnes til Nordkapp. 94 prosent av EE-avfallet som RENAS samlet inn i 2012 har gått til gjenvin- ning. 88 prosent er brukt i nye produkter, mens 6 prosent gikk til energi- gjenvinning. Ca. 60 prosent av alt EE-avfall som RENAS samler inn er jern, og metall kan støpes om og om igjen. Metall fra kasserte EE-produkter kan blant annet brukes til armering i broer, betongkonstruksjoner, bygg og tunneler. Gjenvinningen sparer miljøet for store CO2-utslipp. For eksempel krever gjenvinning av aluminium bare fem prosent av den energien som ble brukt ved førstegangsframstilling av aluminium. De tre produktgruppene med størst økning i innsamlet mengde fra 2011 til 2012 er kabler og ledninger, overvåknings- og kontrollinstrumenter og små husholdningsapparater som støvsugere, strykejern, kaffemaskiner og vaffeljern. Lyskilder er også en produktgruppe der innsamlingen økte i fjor. RENAS samlet inn hele 25 prosent mer lyspærer i 2012 enn i 2011. Til tross for at lyspærer inneholder kvikksølv og andre miljøgifter, er det fortsatt relativt få brukte lyspærer som havner i retursystemet. RENAS tok derfor initiati- vet til en nasjonal mobilisering for å øke innsamlingen av brukte lyspærer, og dette -
Økonomiske Konsekvenser Av Store Handelsetableringer
RAPPORT FoU prosjekt om samfunns- økonomiske konsekvenser av store handelsetableringer MENON-PUBLIKASJON NR. 19/2014 Mai 2014 Av Erland Skogli, Jens Fredrik B. Skogstrøm, Peter Aalen, Endre Kildal Iversen og Rasmus Bøgh Holmen Oppsummering Denne rapporten oppsummerer funnene fra FoU-prosjektet «Samfunnsøkonomiske konsekvenser av store handelsetableringer». Menon har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet kartlagt utbygginger eller utvidelser av kjøpesentre og storhandelskonsepter («big box») i 15 små og store kommuner, fra Alta i nord til Kristiansand i sør i perioden 2006-2012. Hovedfunnet i studien er at store handelsetableringer gir en positiv netto omsetnings-, verdiskaping- og sysselsettingsseffekt for både kommunen hvor utbyggingen finner sted, og for regionen rundt. Menon Business Economics 1 Rapport Forord I denne rapporten presenteres er et forskning- og utviklingsprosjekt utført av Menon Business Economics på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi ønsker å takke for oppdraget. Prosjektet har vært faglig utfordrende og interessant. Mye tyder på at det har vært et svakt faktagrunnlag på dette området. Som Per Gunnar Rasmussen i Institutt for Bransjeanalyser sier det: «Vi erfarer alt for ofte at ekspertuttalelser om konsekvenser av handelsetableringer heller er basert på eksempler av anekdotisk karakter enn på grundige undersøkelser og forskning.» Det er derfor prisverdig at departementet nå har tatt initiativ til å øke kunnskapen om konsekvenser av store handelsetableringer. Spesielt vil vi takke Kirsten Hegsvold, Terje Kaldager og Erik Vieth Pedersen for gode diskusjoner og konstruktive innspill underveis. Partner Erland Skogli har vært prosjektleder i prosjektet, mens seniorøkonom og PhD Jens Frederik Baumgarten Skogstrøm har hatt det faglig ansvaret. Skogstrøm har utført den økonometriske analysen i tett samarbeid med analytiker Peter Aalen. -
Scandinavia's Leading Shopping
SCANDINAVIA’S LEADING SHOPPING CENTRE GROUP - Part of the Olav Thon Group 2018 OLAV THON Olav Thon is the CEO and founder of the Olav Thon Group, and has since the 1940s operated a comprehensive business. Today the Olav Thon Group is Norway’s leading operator in the property and hotel business. The Olav Thon Foundation was established in December 2013, and all shares in Olav Thon Gruppen AS were gifted by Olav Thon to the foundation. Thon holds a number of directorships connected to the Olav Thon Group, and is also the Chairman of the Olav Thon Foundation. EvenFoto.no THON EIENDOM NORGES LEDENDE EIENDOMSAKTØR Thon Eiendom is the property division of the Olav Thon Group. The Group’s property business covers approximately 500 properties in Norway and abroad, with a total rental value of approximately NOK 5.5 billion. 67 % of rental revenue is raised from commercial premises, including several of Norway’s largest shopping centres. Thon Eiendom is Norway’s biggest shopping centre operator, with 96 centres stretching from Svalbard in the north to Mandal in the south, as well as 11 centres in Sweden. Of these, 78 are wholly or partially owned shopping centres, and 29 are managed on behalf of external owners. Parts of the shopping centre portfolio are marketed and managed under the same brand name: Amfi. 96 shopping centres in Norway 11 shopping centres in Sweden NOK 67.2 billion store revenues in Norway SEK 13.5 billion store revenues in Sweden 200 million visitors annually 6 000 tenants 9 out Norway’s 10 largest shopping centres 3 Latest -
A Sectoral Innovation System Analysis of the Transport Sector in Norway and Canada in Light of the Paris Agreement
sustainability Review Many Miles to Paris: A Sectoral Innovation System Analysis of the Transport Sector in Norway and Canada in Light of the Paris Agreement Konstantinos Koasidis 1 , Anastasios Karamaneas 1, Alexandros Nikas 1,* , Hera Neofytou 1 , Erlend A. T. Hermansen 2, Kathleen Vaillancourt 3 and Haris Doukas 1 1 Decision Support Systems Laboratory, School of Electrical and Computer Engineering, National Technical University of Athens, Iroon Politechniou 9, 157 80 Athens, Greece; [email protected] (K.K.); [email protected] (A.K.); [email protected] (H.N.); [email protected] (H.D.) 2 CICERO Center for International Climate and Environmental Research, P.O. Box 1129, Blindern, NO-0318 Oslo, Norway; [email protected] 3 ESMIA Consultants, Blainville, QC J7B 6B4, Canada; [email protected] * Correspondence: [email protected]; Tel.: +30-210-772-3612 Received: 16 June 2020; Accepted: 17 July 2020; Published: 20 July 2020 Abstract: Transport is associated with high amounts of energy consumed and greenhouse gases emitted. Most transport means operate using fossil fuels, creating the urgent need for a rapid transformation of the sector. In this research, we examine the transport systems of Norway and Canada, two countries with similar shares of greenhouse gas emissions from transport and powerful oil industries operating within their boundaries. Our socio-technical analysis, based on the Sectoral Innovation Systems approach, attempts to identify the elements enabling Norway to become one of the leaders in the diffusion of electric vehicles, as well as the differences pacing down progress in Canada. By utilising the System Failure framework to compare the two systems, bottlenecks hindering the decarbonisation of the two transport systems are identified.