Samordning Av Skoleskyss

AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

SAMORDNING AV SKOLESKYSS

Asplan Viak H2002-028 september 2002

SAMORDNING AV SKOLESKYSS

AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

UTKAST

Emne: Samferdsel

Kommentar:

Forfattere Svånå/Furu/Harnes

Nøkkelord Skoleskyss

Prosjektnr 103768

Rapportnavn Samordning av skoleskyss

Rapportnr H2002-028

Lagret pclef, Dokument3

Sist lagret dato: 13.08.2002-08-13

Sist lagret av:

Sist skrevet ut: 01.10.2002 10:33

Asplan Viak AS Tlf: +47 67525200 Rådhustorget 5 Faks: +47 67525299 Postboks 24 E-post: [email protected] 1300 SANDVIKA Web: www.asplanviak.no

Side 2

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 3

FORORD

I forbindelse med Akershus fylkeskommunes arbeid med revisjon av retningslinjer for skoleskyss for både grunnskolen og for videregående skole, har det vært behov for en nær- mere gjennomgang av fakta, utviklingstrekk og potensial for effektivisering av skoleskyssen I denne rapporten er det gjort en vurdering av hva samordning vil kunne bety i forhold til effektivisering og hvilke konsekvenser dette vil ha for brukerne, dvs skoler og elever. Arbeidet har vært bredt anlagt, og potensial for samordning er vurdert ut fra følgende vink- linger: 1. Bedret samordning av skysstilbudet knyttet til felles oppsett for ferie, fridager, planleggingsdager og skoletider (start- og sluttidspunkt). 2. Mulighet for bedret samordning gjennom organisatoriske og tekniske virkemidler knyttet til planlegging av skysstilbudet. Akershus fylkekommune ved Tom Granquist har vært prosjektansvarlig for oppdragsgiver. Styringsgruppen for arbeidet har bestått av: § Tom Granquist, Akershus fylkekommune § Lisbeth Nylund, Akershus fylkekommune § Øyvind Breivik, Akershus fylkekommune § Jan Johannesen, Akershus fylkekommune § Jan T. Hansen, Akershus fylkekommune § Runar Hannevold, Stor-Oslo Lokaltrafikk § Henry Gaarde, Stor-Oslo Lokaltrafikk Arbeidet har blitt uført i nært samarbeid med Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) med områdesjef Inge Tomasgard og Tore Antonsen som hovedkontakter. Brukerne har bidratt med informasjon og synspunkter gjennom telefonintervjuer, møter og skriftlige notater. Videre oppfølging av rapporten i forhold til brukeren vil skje i dialog mellom SL og brukerne i forbindelse med planlegging av skysstilbudet for neste skoleår. Foreslåtte tiltak som berører samarbeidet mellom Akershus fylkekommune og SL samt interne forhold i SL vil følges opp i ovennevnte styringsgruppe og egen arbeidsgruppe. Hos Asplan Viak har siv. øk Lars Erik Furu, geograf Randi Harnes, kartograf Knut Guld- brandsen og siv.ing Randi Svånå arbeidet med prosjektet.

Sandvika, 4. september 2002 For Asplan Viak AS

Randi Svånå Prosjektleder Lars Erik Furu Kvalitetssikrer

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 4

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 5

INNHOLD

1. SAMMENDRAG ...... 8 2. BAKGRUNN ...... 12 3. SAMORDNING AV SKOLESKYSS I ANDRE FYLKER...... 13

3.1 OPPSUMMERING...... 13 3.2 NÆRMERE OM DE ENKELTE FYLKENE...... 13 3.2.1 Østfold...... 13 3.2.2 Buskerud ...... 14 3.2.3 Rogaland...... 15 3.2.4 Hordaland...... 16 4. DAGENS SITUASJON OG ALTERNATIVE RUTEOPPLEGG...... 17

4.1 ORGANISERING AV SKOLESKYSSEN I AKERSHUS ...... 17 4.2 BRUKERNE I PILOTOMRÅDET – TRANSPORTBEHOV, FAKTA OG OPPFATNINGER...... 18 4.2.1 Generelt om datainnhenting...... 18 4.2.2 Generelt om omfang...... 18 4.2.3 Grunnskolen...... 19 4.2.4 Videregående skole ...... 22 4.3 PRODUKSJON, TILBUDT KAPASITET OG TRAFIKK I PILOTOMRÅDET ...... 28 4.3.1 Prinsipper for tilbud kapasitet...... 28 4.3.2 Rutetilbud og skoleskyssproduksjon...... 28 4.3.3 Trafikktellinger...... 32 4.4 KOSTNADER ...... 33 4.5 RUTEPLANLEGGING OG SAMORDNING...... 34 4.5.1 Prinsipper for rutesamordning...... 34 4.5.2 Samordning av årlig skolerute (ferie, fridager og planleggingsdager)...... 34 4.5.3 Mellom egne oppsatt skolebusser og ordinært rutetilbud i pilotområdet...... 35 4.5.4 Mellom skyss til videregående skoler og skyss til grunnskolen i pilotområdet...... 37 4.5.5 Mellom skoletider (start og sluttidspunkt) og rutetider i pilotområdet...... 37 4.6 OPPSUMMERING OG FORSLAG TIL KONKRETE TILTAK ...... 38 5. UTVIKLINGSTREKK OG ALTERNATIVE RUTEOPPLEGG...... 39

5.1 FRAMTIDIG ETTERSPØRSEL OG VEKST ...... 39 5.1.1 Generelt om vekst i pilotområdet ...... 39 5.1.2 Sørum kommune...... 42 5.1.3 Aurskog-Høland ...... 48 5.1.4 Skedsmo kommune...... 54 5.1.5 Oppsummering om fremtidig etterspørsel ...... 55 5.2 UTVIKLINGSTREKK INNEN FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN ...... 56 6. BRUK AV PLANLEGGINGSVERKTØY...... 58

6.1 INNLEDNING...... 58 6.2 BEGRENSNINGER OG MULI GHETER MED RUTEPLANVERKTØYET ...... 58 6.2.1 Verktøy i dag...... 58 6.2.2 Verktøy og muligheter i fremtiden...... 58 6.2.3 Nærmere om ruteoptimaliseringsanalyser...... 59 6.3 BEGRENSINGER OG MULIGHETER I DATAGRUNNLAGET ...... 60

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 6

6.3.1 Begrensninger i datagrunnlag...... 60 6.3.2 Datagrunnlag og muligheter i fremtiden...... 61 7. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER ...... 62

7.1 OPPSUMMERING AV ANALYSERESULTATENE...... 62 7.2 FORSLAG TIL TILTAK...... 63 7.2.1 Samordning av årlig skoletidsplan, skoleruter og skoletider...... 63 7.2.2 Metoder og verktøy...... 64 7.3 KOSTNADER...... 65

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 7

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 8

1. SAMMENDRAG

Bakgrunn Bakgrunnen for dette forstudiet er at det foreligger nye retningslinjer for skoleskyss for grunnskolen og videregående skole. Disse ble godkjent i Akershus fylkesting 18. juni 2002. I de nye retningslinjer for både grunnskolen og for videregående skole ligger det krav om samordning av skoleskyssen. En viktig målsetting med dette kravet er å redusere kostnadene for skoleskyssen i Akershus. Dette forstudiet skal derfor vurdere nærmere potensialet for kostnadsbesparelser og hvilke øvrige konsekvenser samordningskravet har for brukerne og for transportør. I dette prosjektet er begrepet samordning bredt vurdert. I tillegg til samordning av skoleskyssen med årlig skolerute og daglige skoletider, er det også sett på samordning av skoleruter i forhold til det ordinære skysstilbudet og på hvilke muligheter og begrensninger som ligger i øvrige virkemidler som tekniske verktøy og organisatoriske rutiner. Kommunene Aurskog-Høland, Skedsmo og Sørum er valgt som pilotkommuner. Disse kommunene representerer utfordringer som transport- og undervisningssektoren har ellers i Akershus. I tillegg er datagrunnlaget i disse kommunene godt pga at rutene i området ble lagt ut på anbud våren 2001. Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) hadde i den forbindelse en grundig gjennomgang av ruteopplegget. Arbeidet er utført i nært samarbeid med SL. Kommunene og den enkelte skole har vært involvert gjennom telefonintervjuer, møter og utveksling av skriftlige notater. Analyseresultat Omfanget av skoleskyss i pilotkommunene er totalt sett stort. Omlag 27%, 2900 elever, dvs mer enn hvert fjerde barn eller ungdom i pilotkommunene har skoleskyss. Omfanget av antall skyssberettigede elever er imidlertid størst i Aurskog-Høland (53%) og i Sørum (49%). Skedsmo har i mindre grad skoleskyss (10%). Foreløpige tellinger indikerer at kapasiteten på eksisterende skysstilbud kan utnyttes ytterligere. I de kommunene hvor omfanget av skoleskyss er størst, danner skoleskyssen en viktig rammebetingelse for organisering av skoledagen. Dette er kommunene og skolene innfors- tått med og har stort sett tatt hensyn til det i sin planlegging gjennom mange år. Kravet om samordning av skoleruter og skoletidspunkt vil derfor få mindre konsekvenser i disse pilotkommunene. I denne rapporten er det imidlertid foreslått mindre tilpasninger som det bør arbeides videre med. Potensialet for samordning mellom skoleruter for grunnskolen og videregående skole, er begrenset hovedsakelig pga ulike nedslagsfelt for elever i grunn- og videregeående skole og pga av ulikt timeantall mellom grunn- og videregående skole. Lov- og regelverket for skoleskyss begrenser reise- og ventetider slik at samordning av sluttidspunktene blir vanskelig. Prognosene tilsier en økning i elevtallet de neste fire år. Veksten vil være størst i Sørum og Aurskog-Høland hvor den vil ligge over gjennomsnittet i Akershus, mens den i Skedsmo vil

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 9

bli lavere. En gjennomgang av hvor veksten forventes å komme, viser at størsteparten vil komme innenfor skyssgrensene og det etablerte rutetilbudet forutsatt at kommunene følger opp målsettingene i sin arealpolitikk. Utfordringene vil ligge i å etablere et skysstilbud for 6- åringene. Utviklingstrekk innenfor undervisningssektoren i grunnskolen som bl. a økt leseplikt for lærerne, desentralisering av beslutningsansvar til den enkelte skole og oppløsning av skolekretser på grunnskolenivå tilsier at med dagens ansvarsfordeling og organisering av skoleskyssen, må ressursene til planlegging øke både hos transportør og brukere. Innen videregående opplæring er utfordringene spesielt knyttet til temaskoler og fritt skolevalg. Konsekvensene av dette er vanskelig å kvantifisere, men en forsterkning av dagens situasjon hvor det er en større strøm av elever inn mot sentrumsskolene i Skedsmo fra nabokommuner med tilsvarende kurstilbud, enn ut av kommunen, vil bety at tilbudet må styrkes mellom Skedsmo kommune og nabokommunene vest og øst hvor det ordinære kollektivtilbudet ikke er så godt utbygd som fra nord og syd. På grunn av det store omfanget av skoleskyss og utviklingstrekk innenfor undervisningssektoren, blir det viktig å sikre seg kontroll over kostnadene knyttet til skoleskyss gjennom å sikre samordning ved løpende optimaliseringer knyttet til eksisterende skysstilbud og evnt gjennomføring av foreslåtte tiltak. Dette kan gjøres ved hjelp av tekniske tiltak knyttet til planlegging og dimensjonering av transporttilbudet og gjennom utvikling av samarbeidet mellom transportør og brukerne.

Konkrete forslag til tiltak og videre arbeid 1. Samordning av årlig skolerute, skoleskysstilbud og skoletider Samordning av årlig skolerute Dagens skyssopplegg med eget oppsatte skoleskysstilbud for grunnskolen er tilrettelagt kommunevis. Dvs at skyssopplegget er uavhengig av hvordan skoleruta avvikles mellom kommunene. Med dagens skyssopplegg er det derfor ikke behov for spesiell samordning mellom kommunene for avvikling av skoleskyssen på grunnskolenivå. Dagens skyssopplegg med egne oppsatte skoleruter for videregående skole er tilpasset enkeltskoler i kommunene. Dvs at skolerutene i likhet med transporttilbudet for grunnskolen er uavhengig av hvordan skoleruta avvikles i andre kommuner, og det er derfor ikke behov for spesiell samordning mellom kommunene knyttet til videregående skolene. Samordning av skoleruta kan ha en effekt i forhold til selskapenes materiellhåndtering og bemanningsplaner. Dersom en samordning av skoleruta kan gi en mer effektiv materiellhånd- tering og en mer optimal skiftplan, er det et innsparingspotensial.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 10

Samordning mellom skolebusser og det ordinære rutetilbudet Tellinger indikerer at kapasiteten på skolerutene kan utnyttes bedre. Dette betyr at åpning av skoleskyssen for ordinær trafikk vil kunne styrke tilbudet generelt og være et fornuftig tiltak i området. Tiltaket krever skilting på buss, informasjon om rutene i offentlig tilgjengelige rutetabeller, informasjon på holdeplass, elektronisk informasjon og at skolerutene må illustreres på kart som ordinære ruter. Det må vurderes videre om enkelte av skolerutene kan forlenges.

Skedsmo kommune § Samordning med ordinære ruter: Rute 3104 er assisterende buss til rute 402, rute 3104 bør inngå i ordinær trafikk. Sørum kommune § Samordning med ordinære ruter som kan erstatte skoleruter: Ruter 2603/2602 ass. busser for 353. Med unntak av 6-åringer kjører disse med betalende skoleelever. Po- tensialet for nedleggelse av en vogn bør vurderes, tellinger indikerer at 353 har kapasitet. Rute 32 kan fra Kløfta vurderes erstattes med taxi/rute kombinert med 351 til Sørum- sand vgs. Usikkerhet i dette er forslaget er konsekvenser knyttet til utbygging av Sø- rumsand vgs. § Samordning av grunnskolerutene: Rute 2611/2609 er samme rute med tur/retur – bør settes opp som en rute. Aurskog-Høland kommune § Samordning med ordinære ruter som kan erstatte skoleruter: 883 fra Basmo/Studsrud er samordnet med 2109/2110 sør for Bråte. Samordning av 883 og 2106/2107 nord for Løken kan vurderes. 2106 Setskog til Bjørkelangen kan åpnes og supplere rute 881. § Samordning grunnskoleruter: 2010/2109 delvis samme rute – til og fra – bør nummereres likt. § Samordning skoletider: Rute 30 fra Basmo til Bjørkelangen – mulig samordning med Bråte og Løken skolene. Mulige konsekvenser kan være for tidlig skolestart på Bråte/Løken , for lange reise- og ventetider og ineffektiv turnering av materiell. Ellers har skolene som er naturlig å betjene sammen, samordnet skoletidene i stor grad.

2. Metoder og verktøy Tekniske § Løpende optimalisering av rutetilbudet ved hjelp av nytt planleggingsverktøy. § Utnytte investering i planleggingsverktøy gjennom etablering av et konsistent datagrunnlag og kompatible databaser (samsvarende referanser til holdeplasser og i tillegg etablere referanser til gårds- og bruksnr.) § Etablere rutiner for drift og vedlikehold av grunnlagsinformasjonen. § Rutiner for kapasitetvurderinger, tellinger.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 11

§ Informasjonsutveksling med andre systemer hos andre aktører (optimalisering av ruter med flere transportører / transportregioner ) Organisatoriske § Fortsette samarbeid med brukerne gjennom årlige møter enkeltvis og regionalt. § Utvikle samarbeidet med økt fokus på endringer som skjer på lengre sikt; elevprognoser, utbyggingsmønster, skolestruktur, utviklingstrekk innenfor undervisningssektoren og erfaringer med nytt regelverk. § Øke ressursinnsatsen knyttet til planlegging og informasjon. Legale § Akershus fylkekommune sitt regelverk bør være dynamisk, dvs regelverket bør vurderes i forhold til utfall av evnt klagesaker og etter en analyse av omfanget av skyss på grunnskolenivå om to år.

Kostnader Innefor rammen av dagens lov- og regleverk, etterspørsel og utviklingstrekk innefor undervisningssektoren, er det ikke potensialet for innsparinger stort. Besparelser knyttet til samordning av skoleruter er begrensede og oppad estimert til 0,4 mill kr., dvs 3% av kostnaden til skoleskyss i pilotområdet. Total kostnad er i dag om lag 11 mill kr. I hvilken grad dette kan bli en reell besparelse er avhengig av resultatene ved en nærmere gjennomgang og avhengig av hvordan anbudet for området er utformet i forhold til terskel- verdier. En åpning av skolerutene vil kunne generere inntekter. Størrelsen er ikke estimert. Økt fokus på planlegging, samarbeid og økt bruk av planverktøy vil kunne påføre SL økte kostnader. Disse kostnadene er likevel trolig lavere enn merkostnader som følge av ikke å forbedre plansystemet.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 12

2. BAKGRUNN

Bakgrunnen for dette forstudiet er at det foreligger nye retningslinjer for skoleskyss for grunnskolen og videregående skole. Disse ble godkjent i Akershus fylkesting 18. juni 2002. I de nye retningslinjer for både grunnskolen og for videregående skole ligger det krav om samordning av skoleskyssen, og det står følgende: Det skal legges opp til felles skyssordning for grunnskole og videregående skole. Ferie, fridager, planleggingsdager og skoletider (start- og sluttidspunkt) skal samordnes i henhold til Statens utdanningsdirektør sitt oppsett for ferie, fridager og skoletid. En viktig målsetting med dette kravet er å redusere kostnadene for skoleskyssen i Akershus. Dette forstudiet skal derfor vurdere nærmere potensialet for kostnadsbesparelser og hvilke øvrige konsekvenser samordningskravet har for brukerne og for transportør. I dette prosjektet er begrepet samordning bredt vurdert. I tillegg til samordning av skoleskyssen med årlig skolerute og daglige skoletider, er det også sett på samordning av skoleruter i forhold til det ordinære skysstilbudet og på hvilke muligheter og begrensninger som ligger i tekniske verktøy og organisatoriske rutiner. Samordningspotensialet ovenfor er belyst i forhold til dagens situasjon (skoleåret 2001/02) og i forhold til hvilke konkrete utviklingstrekk(2002-05) som påvirker transport- og under- visningsektoren. Kommunene Aurskog-Høland, Skedsmo og Sørum er valgt som pilotkommuner. Disse kommunene representerer utfordringer som transport- og undervisningssektoren har ellers i Akershus. I tillegg er datagrunnlaget i disse kommunene godt bl.a pga at rutene i området ble lagt ut på anbud våren 2001. Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) hadde i den forbindelse en grundig gjennomgang av ruteopplegget. Brukerne ved kommunene og de videregående skolene har bidratt med informasjon til dette studiet gjennom møter, telefonintervjuer og skriftlige notater.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 13

3. SAMORDNING AV SKOLESKYSS I ANDRE FYLKER

3.1 Oppsummering Som bakgrunn for arbeidet med samordning av skoleskyssen i Akershus har vi sett på hvordan fylkene Østfold, Buskerud, Rogaland og Hordaland har organisert og gjennomført rutesamordning. Disse fylkeskommunene benytter seg på en annen måte enn Akershus av økonomiske og organisatoriske virkemidler for å fremme samordning: § Oftere enn i Akershus er skolerutene i Hordaland eneste rutetilbud i grissgrendte strøk. Det ser imidlertid ut til at skoleruter oftere går på tvers av andre trafikkstrømmer og derfor ikke tilbys andre trafikanter i Bergensområdet. Ellers i Hordaland og de andre fylkene er integreringen av skoleskyssen i det allmenne rutetilbudet kommet lengre enn i deler av studieområdet. § De fylkeskommunene som har administrasjonsselskap overtar i større grad mer av sty- ringen med skoleskyssen fra busselskapene. Bruk av anbud fører ofte til større enga- sjement i skoleskyss fra fylkeskommunenes side, bla fordi anbud gjør det nødvendig med full oversikt over all ruteproduksjon. Dette er også tilfelle i Akershus. § Ordningen med ungdomskort som erstatning for gratis skoleskyss var det bare Buske- rud som hadde gjennomført blant fylkene.

3.2 Nærmere om de enkelte fylkene

3.2.1 Østfold Østfold fylkeskommune har ansvar for å organisere skyss for elever i grunnskolene i Østfold. Skyssordningen omfatter elever som går på grunnskoler i Østfold og elever som har bostedsadresse i Østfold. Det tilbys skyss mellom hjem og skole til skolens start- og sluttid. Elevene må regne med en rimelig gangavstand mellom hjem og nærmeste holdeplass. Det tilbys skyss til og fra skolefritidsordningen hvis kommunen har betalt for slik skyss. Skyssbevis må framvises, og skyssbeviset gjelder ikke etter kl. 16.30. Elevene kan kjøpe ungdomskortet Buzzkort som gir billige bussturer. Ungdomskortet koster kr 290,- pr mnd. Barn har ikke krav på til skyss til og fra skolefritidsordning etter opplæringsloven, men i Østfold har fylkeskommunen bestemt at elever som har skyssbevis kan bruke dette til eller fra skolefritidsordning, inntil klokken 16.30. Samordning av skoleskyss og ordinære ruter er ganske enkelt og kort fortalt gjort slik at alle ruter som er satt opp med sikte på skolebarntransport og for elever i videregående skole, er åpne for alle på vanlige vilkår. Rutene er kunngjort i vanlige ruteplaner, uansett om de hovedsakelig brukes av skolebarn, og uansett om de kjører på traseer og avgangstider som ikke er mye i bruk av vanlige reisende.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 14

3.2.2 Buskerud Fra og med 1. september kan alle under 21 år kjøpe Miljøkort. Miljøkortet er et rabattert månedskort som koster kroner 270 per måned for dem som bor i Drammen, Lier eller Nedre Eiker eller kroner 220 per måned andre steder i Buskerud. Miljøkort ble innført i Buskerud høsten 1994 som et tilbud til elever i den videregående skolen. Fra og med 01.01.1997 ble ordningen med Miljøkort utvidet slik at all ungdom mellom 16 og 19 år kunne kjøpe kortet. Miljøkortet er gyldig på alle busser og lokale tog i Buskerud til siste holdeplass før fylkesgrensen. Ekspressbuss mellom Drammen og Hønefoss er åpne for Miljøkortbrukere samt 6 ”lokale” avganger med Valdresekspressen. Alle øvrige ekspressbusser og nattbusser er unntatt. Buskerud fylkeskommune har søkt Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet om videreføring av tidligere gitt dispensasjon fra reglene om gratis skyss for elever i videregåen- de skole. Ny dispensasjon er gitt for skoleåret 2001/2002 og gjelder for kommunene Dram- men, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Røyken, Hurum, Modum, Kongsberg, Ringerike og Hole. Nå utvides ordningen ytterligere slik at alle under 21 år kan kjøpe kortet, det vil si at kortet kan kjøpes til og med den måneden eleven fyller 21 år. Utvidelsen av Miljøkortordningen er et prøveprosjekt som vil vare til og med august måned 2002. Skolekort tildeles elever som har adresse i kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå, Krødsherad, Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Sigdal. Du innvilges skoleskyss dersom du tar utdanning på videregående skole og fyller ett av disse kravene: 1) Har minst 6 km avstand mellom bosted - skole, korteste vei, eller 2) Er funksjonshemmet/syk og har attest fra lege om at du trenger skyss. Dersom det ikke er et offentlig skysstilbud eller privatskyss av andre årsaker må brukes, kan det søkes godkjenning fra samferdselsseksjonen om å få godtgjøring for privat skyss. Søk- nadsfristen er 15. oktober. Ved behov for spesialskyss på grunn av varig funksjonshemming, sykdom eller skade må legeattest leveres på skolen. Dersom foreldre eller eleven selv kan kjøre, kan de få godtgjø- relse for dette. Dersom det er umulig å bruke buss eller få til privat skyss, kan skolen melde inn behov for drosjeskyss. Elever i videregående skole som har rett til skoleskyss, skal normalt benytte rutegående transportmidler. Fylkeskommunen kan henvise skyssberettigede elever til den til enhver tid billigste transportordning. Elever i kommunene Sigdal, Krødsherad, Flå, Nes, Gol, Ål, Hol, Hemsedal, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal med mer enn 6 km veg til skolen har rett til gratis skyss. Funksjonshemmede elever har krav på skyss mellom bopel og undervisningssted uavhengig av avstand. Legeerklæring må ligge ved søknaden. Skolen har ansvar for tilsyn med elever som får ventetid før eller etter undervisningen, det vil si i ventetiden mellom undervisning og transport. For å kunne gjøre bruk av tildelt skoleplass og skyssordning, kan enkelte elever ha behov for både tilsyn og reisefølge.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 15

Det meste av skoletransportene i fylket er fullt integrert med annen trafikk. For videregåen- de skoler er det mange steder slik at skolene ligger innen gangavstand fra sentrum i de tettstedene de ligger, men det er ikke uten unntak. Og i så fall kjører rutene ”motstrøms” og utenfor hovedveiene for å betjene skolene. For barneskolen er det tilsvarende, kanskje i noe større omfang. Mange grendeskoler ligger avsides, og skolerutene som betjener disse, har i beskjeden grad andre passasjerer. Ikke desto mindre er rutene bare med få unntak kunngjort i ruteplaner og i all slags ruteinformasjon. I det siste har det fremkommet at en enkeltperson har hatt behov for å reise på en strekning og et tidspunkt hvor det går en buss, men bussen har vært i ”posisjonskjøring”, dvs. på vei tilbake til basen etter å ha kjørt skolebarn til en skole. Denne posisjonskjøringen tas nå inn i ruteplanen og dørene åpnes på bussen. Samferdselsetaten vurderer for tiden om dette kan gjøres også på andre strekninger. Det koster lite å ta opp en passasjer når bussen allikevel skal kjøre strekningen. Ikke sjelden er de vanlige bussavgangene dublert med ekstra busser når skolebarntransporten er sammenfallende med stor trafikk for andre. Men dette er i byene og mer tettbygde strøk. I Hallingdal (Kilde Hallingdal Billag AS) er nesten alle ruter skoleruter. Annen trafikk er minimal og kan ha fra 0 – 2 og opp til 10-12 passasjerer per avgang. De går ikke lørdager, faste og bevegelige helligdager og i skoleferiene. De går heller ikke når det er planleggingsdager og andre bevegelige fridager, men her er selskapet fleksibel der hvor det tross alt er andre passasjerer – fordi det er lite kjent blant andre reisende når det holdes planleggingsdager.

3.2.3 Rogaland I Rogaland er det meste av skoleskyssen administrert av busselskapene, som får et administ- rasjonsgebyr på 3 prosent av kostnadene. Situasjonen er noe ulik i Stavanger og på Nord- Jæren i forhold til situasjonen i resten av fylket. Stort sett kjøres elevene i dette området i ordinære bussruter. Bare et fåtall elever kjøres i ruter som bare brukes av skolebarn. Betalt foreldrekjøring av barn har et visst omfang. Enkelte steder dekker foreldre barnas skyssbehov med båt. Dette er svært kostbart. Likevel mye billigere enn å chartre en båt! Rogaland Kollektivtrafikk FKF arbeider med å få stadig flere av elevene som bruker særskil- te skoleruter over på ordinære ruter, noe som også innebærer at skolerutene i økende grad tas inn i rutetabellene. Dette er i dag normalløsningen i sør-fylket. I forbindelse med det store anbudet på Sør-Jæren ble hele rutenettet gjennomgått, og skoleskyssen integrert i økende grad. Dette vil bli gjennomført etter hvert som nye ruteområder blir lagt ut på anbud. Ute i distriktene er det satt opp ganske mange bussruter som primært – og ofte ene og alene – betjener skolene. De er imidlertid som oftest oppført i ruteheftene og er i prinsippet åpne for andre reisende. Der hvor enkelte, faste avganger ikke er oppført, tar Rogaland Kollektivtra- fikk initiativet til å få dem oppført når de blir kjent med forholdet. Det er ruteselskapene som i stor grad har den løpende kontakten med skolene. RKT har planer om å styrke bemanningen med en person med sikte på å overta denne oppgaven etter hvert. Når det gjelder spesialskyss vil dette bli gjennomført neste skoleår (dvs. 2003-2004) i forbindelse med at denne virksomheten blir lagt ut på anbud.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 16

3.2.4 Hordaland Skolebarna i Bergensområdet blir stort sett transportert med gjeldende ruter, som dimensjo- neres også etter skolenes behov. Spesielle relasjoner på tvers av andre trafikkstrømmer og motstrøms, blir imidlertid i et ikke ubetydelig omfang betjent av egne busser, særlig i forste- dene til Bergen. Dette kan dels ha sammenheng med rask befolkningsvekst hvor skoleut- byggingen ikke holder tritt med økende barnetall, og barna må transporteres over noe større avstander. Dette gjelder særlig på ungdomsskoletrinnet. Ellers går skolebussene ofte paral- lelt med andre ruter, men i så fall er det fordi trafikken er stor fra før i vedkommende rute. Ruteselskapene har kontakten med skolene og legger opp skoleskyssen i samsvar med innmeldte behov fra skolene. De fakturerer også skolene direkte for skolenes andel av betalingen. Ruteselskapene har 4 % som administrasjonsgodtgjørelse i Hordaland. I øvrige deler av fylket utenom Bergensområdet er skoleskyssen helt integrert i rutesystemet, og mange steder det eneste rutetilbud. Hordaland har gjennomført flere anbud på spesialskyss og andre kjøp av transporttjeneste utenfor rute.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 17

4. DAGENS SITUASJON OG ALTERNATIVE RUTEOPPLEGG

4.1 Organisering av skoleskyssen i Akershus Skoleskyss er en lovpålagt oppgave som reguleres av Lov om grunnskolen og den vidare- gåande opplæringa, opplæringsloven av 17. juli 1998 nr 61 med tilhørende forskrifter. Akershus fylkeskommune har ansvar for skoleskyss av både grunnskole elever og videregå- ende elever, dvs både fylkeskommunen organiserer og finansierer skyssen. Kommunene betaler klippekorttakst for skyssutgiftene til hver grunnskoleelev. Rammer for skoleskyssen i Akershus fylkekommune reguleres i eget regelverk vedtatt i fylkestinget 18.06.02. SL har et delegert ansvar for skoleskyssen. I dag reguleres forholdet mellom Akershus fylkekommune og SL gjennom en rammeavtale og i årlige driftsavtaler. SL organiserer skoleskyss for elever både i grunnskolen og videregående skole. Elever i videregående skole søker om skyss direkte til SL som avgjør hvorvidt eleven er skyssberettiget eller ikke. Elever i grunnskolen søker om skyss til kommunen som avgjør søknaden og bestiller tjenesten av SL. Samordning kan fremmes gjennom organisering og bruk av lov- og regelverk. Det vil bli et behov for vurdere hvordan Akershus sitt nye regelverket fremmer samordning etter at dette ble innført juni 2002 og etter at regelverket har blitt praktisert over en periode.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 18

4.2 Brukerne i pilotområdet – transportbehov, fakta og oppfatninger

4.2.1 Generelt om datainnhenting I dette kapittelet omhandles omfanget av skoleskyssen og brukernes oppfatninger av til budet. Kilder for omfanget av skolekyssen er uttrekk av en database fra SAFIR data som forvalter disse dataene for SL. Data fra denne databasen er kontrollert med data fra GSI’011, vedlegg 1. Det er avvik mellom disse to databasene hovedsakelig for at det er gjort analyser i SLs database basert på antall utstedte skolekort i skoleåret2. På tross av avvik har ikke dette konsekvenser for konklusjoner knyttet til omfanget av skoleskyss. Øvrig informasjon er hentet fra brukerne i grunnskolen, representert ved undervisningssektoren sentralt i kommunene og utpekte kontaktpersoner. Informasjonen er gitt i møter og skriftlige notater. Det er gjennomført telefonintervjuer med representanter for de videregående skolene.

4.2.2 Generelt om omfang I 2001 bodde det til sammen 10853 barn og unge fra 6-18 år i kommunene Sørum, Skedsmo og Aurskog-Høland. Av elever med bostedsadresse i disse kommunene får om lag 2 900 elever i grunnskolen og på videregående skole skolekyss, dvs. 27 % av den aktuelle aldersgruppen i pilotkommunene. Av om lag 2 900 skyssberettigede elever i pilotkommunene gikk om lag 2 200 elever (80 %) på skole i pilotområdet og om lag 1 900 elever (68 %) i hjemkommunen. Om lag 850 elever (32 %) reiste ut av bostedskommunen og om lag 530 (20 %) ut av pilotområdet, hvorav om lag 60 elever (2 %) reiste til andre regioner i Oslo/Akershus. Oslo tok i mot de klart fleste av disse. Av de elevene som reise ut av pilotområdet, gikk de fleste (78 %) på videregående skole. I tillegg er det om lag 1020 elever med bostedadresse utenfor pilotområdet som går på skole i disse kommunene. Det er således betydelig flere som reiser inn til enn ut av pilotom- rådet. De fleste (70 %) av de som reiser inn til pilotområdet reiser til Skedsmo. Det er således til sammen 3 920 skysselever knyttet til pilotområdet.

Tabell 1: Antall barn og unge og andeler med skyss i pilotkommunene. Kilde: Akershus fylkeskommune og Stor- Oslo Lokaltrafikk Bostedskommune Barn og Skysselever % Unge Skysselever % Barn og Skyss- % unge grunnskole 16-18 år videregående unge totalt elever 6-15 år skole totalt Skedsmo 5222 210 4 % 1149 411 36 % 6371 621 10 % Sørum 1862 746 40 % 465 395 85 % 2327 1141 49 % Aurskog-Høland 1714 842 49 % 441 298 68 % 2155 1140 53 % Totalt 8798 1798 20 % 2055 1104 54 % 10853 2902 27 %

1 GSI er grunnskolens informasjonssystem på internett: www.wis.no/gsi. ’01 refererer til statistikk for skoleåret 2001/2002. 2 Pga flytting, tap og ødelagte kort utstedes det flere kort enn det er elever som benytter skolekyss. Det forkommer også privat transport av skyssberettigede elever. Dette bidrar til at tabellene angir høyere tall en det som representerer faktisk skoleskyss til enhver tid. I Skedsmo kommune er avviket høyere enn dette skulle tilsi.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 19

4.2.3 Grunnskolen

4.2.3.1 Skedsmo kommune I Skedsmo kommune er det 8 grunnskoler med skysselever, hvor antall utstedte skolekort utgjør til sammen 210 av til totalt ca 4653 elever . I tillegg kommer Oslo Kristne senter som i følge SAFIR data har 46 elever med skolekort. GSI’01 angir et høyere tall. GSI’01 angir at bosatte utenfor skyssgrensene utgjør 243 elever og antall elever som har skoleskyss (inkl. spesialskyss og farlig skolevei) utgjør til sammen 441 elever. Tabell 2 Antall elever med skoleskyss i Skedsmo kommune relatert til bostedskommune. Kilde: Stor Oslo lokaltrafikk ved SAFIR data

Bostedskommune Antall Totalt antall Andel med Skolenavn Skedsmo Nittedal Eidsvoll elever med elever skyss skyss Asak skole 17 17 209 8 % Brånås nærmiljøsenter 0 304 0 % Kjellervolla u-skole 66 1 67 387 17 % Melby skole 0 113 0 % Sagdalen skole 0 419 0 % Skjetten barneskole 14 14 478 3 % Stalsberg skole 5 5 190 3 % Stav ungdomsskole 9 9 292 3 % Sten-Tærud skole 0 404 0 % Tæruddalen skole 56 1 57 304 19 % Vardeåsen nærmiljøsenter 0 195 0 % Veslestua skole 16(9) 16(9) 9 100 % Vigernes skole 0 435 0 % Volla skole 0 388 0 % Åsenhagen skole 24 1 25 526 5 % Totalt 207 2 1 210 4653 9 %

Tabellen ovenfor viser at det er et begrenset antall grunnskoleelever som har skoleskyss i Skedsmo. Skysselevene bor bare med enkelte unntak innenfor kommunen. Sørum kommune har faste skolekretser.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 20

4.2.3.2 Sørum kommune I Sørum kommune er det 9 grunnskoler med elever som har skoleskyssrettigheter. Utstedte skolekort er totalt 746 og elevtallet er til sammen ca 1 850. Det tilsvarer 40 prosent av elevmassen.

Tabell 3 Antall elever med skoleskyss i Sørum kommune relatert til bostedskommune. Kilde: Stor Oslo lokaltrafikk ved SAFIR data

Elevenes bostedkommune Aur- Antall Totalt Andel Røm- Skeds- Ullens- Skolenavn skog- Sørum Rælingen Nes elever med antall med skog mo aker Høland skyss elever skyss Bingsfoss u-skole 239 1 1 241 340 71 % Fjuk skole 74 2 76 120 63 % Frogner skole 73 7 80 366 22 % Haugtun skole 123 123 150 82 % Melvold u-skole 67 67 200 34 % Skåningsrud skole 1 16 18 1 3 15 54 49 110 % Sørum skole 63 1 64 177 36 % Sørumsand skole 25 25 335 7 % Vesterskaun skole 16 16 112 14 % Totalt 1 16 698 1 4 7 19 746 1849 40 %

Antall elever utenfor skoleskyssgrensene er 600 og antall elever som har skoleskyss er 716. Nesten 50 prosent av førsteklassingene bor imidlertid utenfor skyssgrensen (GSI). Bare Skåningsrud og Frogner skole har skysselever fra andre kommuner i noe omfang. Bortsett fra Skåningsrud skole har Haugtun skole ved Blaker størst antall utstedte skolekort i forhold til elevtallet på skolen. Både ved Fjuk og Bingsfoss skoler er antallet skolekort større enn 50 prosent av elevtallet. Samlet sett utstedes det skolekort tilsvarende 40 prosent av elevtallet i skolene. Sørum kommune har faste skolekretser. Kommunen har ikke noe formelt samarbeid med andre kommuner eller de videregående skolene ang skoleskyss. Kommuneadministrasjonen sender samlet oversikt med skyssberttigede elever til SL. Kom- munen opplever samarbeidet med SL i hovedsak godt. Ved skolestart er det ofte uregelmes- sigheter.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 21

4.2.3.3 Aurskog-Høland kommune I Aurskog-Høland kommune er det 10 grunnskoler og det er til sammen 1 694 grunnskoleelever i kommunen. Iflg. GSI’01 er antall elever bosatt utenfor skyssgrensen 742, og antall elever som har skoleskyss er 757, dvs. 41 prosent av elevmassen. Av førsteklassingene har 61 prosent skoleskyss. Antall skolekort utgjør 842 i følge SAFIR data. Tabell 4 Antall elever med skoleskyss i Aurskog-Høland kommune. Kilde: Stor Oslo lokaltrafikk/SAFIR data

Antall elever med Totalt antall Skolenavn Andel med skyss skyss elever Aursmoen barneskole 80 332 24 % Aursmoen u-skole 70 152 46 % Bjørkelangen barneskole 74 270 27 % Bjørkelangen u-skole 46 142 32 % Bråte barneskole 173 215 80 % Bråte u-skole 190 190 100 % Haneborg skole 75 110 68 % Hofmoen skole 15 26 58 % Løken skole 77 205 38 % Setskog skole 42 52 81 % Totalt 842 1694 50 % I Aurskog-Høland bor alle elevene som har skyss, innen kommunen. Det utstedes skolekort tilsvarende så mye som 50% av elevtallet. Størst er skoleskyssandelene i de mest spredtbygde delene av kommunen i syd og øst, Bråte i Hemne og Setskog. Hofmoen skole i Løken har også skolekort tilsvarende over 50 % av elevtallet. Aurskog- Høland har faste skolekretser. Kommunen har ikke noe samarbeid med andre kommune eller med videregående skoler i fylket ang skoleskyss. Hver enkelt skole har ansvar for å organisere skoleskyssen på sin skole. Lister over elever sendes oppvekst- og kulturkontoret i kommunen og videresendes derfra til SL. Oppvekst- og kulturkontoret har det overordnede ansvar og blir kontaktet om spesielle problemstillinger. Kommunen ser potensial for et bedre samarbeid med SL. Kommunen peker på behovet for et tosidig samarbeid hvor hensyn til elevene og skoles pedagogiske begrunnelser for skoledagen blir ivaretatt. Kommunen skal politisk behandle mulige endringer i skolen som kan få konsekvenser for skoleskyssen september 2002.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 22

4.2.4 Videregående skole Vi har gjennomført telefonintervjuer med aktuelle personer innenfor videregående skole i pilotområdet. Tabellene nedenfor er uttrekk fra SAFIR data sin database som er underlaget for utstedelse av skolekort.

4.2.4.1 Skedsmo kommune Lillestrøm videregående skole

Skolen tilbyr allmenne og økonomisk/administrative fag, medier og kommunikasjon, mu- sikk, dans og drama og International Baccalaureate. Skolen har ca 700 elever. Herav trenger ca 400 skoleskyss. Elevene kommer fra:

Tabell 5: Antall elever med skolekort etter bostedskommune på Lillestrøm videregående skole. (Kilde: Stor-Oslo Lokaltrafikk/ SAFIR data) Skoleskyssen består av både ordinære bussruter og spesielt oppsatte ruter. Bostedskommune Antall skolekort Enkelte elever benytter tog. Skolestart er Lørenskog 66 kl. 08.10, og skoleskyssen er samordnet Nittedal 54 med Skedsmo Vg. skole som ligger like i Sørum 46 Fet 41 nærheten. Det er ikke samordning i Gjerdrum 40 forhold til grunnskolen bortsett fra når Skedsmo 34 det gjelder feriestart og -slutt. Ullensaker 28 Om ettermiddagen slutter de fleste Aurskog-Høland 22 Eidsvoll 20 elevene kl. 15.30, men ikke alle. Noen Nes 15 har mer fleksible skoletider. Dette har et Nannestad 10 slikt omfang at skolen ikke har ambisjo- Rælingen 8 ner om å gi et skreddersydd skyssopplegg Hurdal 6 til alle. De som slutter tidligere enn Enebakk 4 normal sluttid har derfor ikke noe tilbud Ås 3 om tilpasset skoleskyss og benytter for Nesodden 2 Oppegård 1 hjemturen ordinære ruter med buss og Vestby 1 tog, venter til den ordinære skolebussen Totalt 401 går, eller kommer seg hjem på annen måte.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 23

Skedsmo videregående skole Skolen tilbyr allmenne, økonomiske og administrative fag, medier og kommunikasjonsfag, tilrettelagt undervisning, trearbeidsfag, elektrofag og byggfag.. Skolen har ca 700 elever. Herav trenger ca 500 skoleskyss. Elevene med skoleskyss kommer fra (Tabell 6):

Tabell 6 Antall elever med skolekort etter bostedskommune på Skedsmo videreg.skole. Kilde: Stor-Oslo Lokaltrafikk/SAFIR data

Bostedskommune Antall skolekort Enkelte elever bruker tog, men hovedsa- Skedsmo 95 kelig bruker elevene ordinære bussruter. Sørum 94 Ren skoleskyss består av en enkelt avgang Lørenskog 63 til og fra Nittedal. Skolestart er kl. 08.10, Nittedal 57 som på Lillestrøm vg. skole i nærheten. Fet 40 Det er ikke samordning i forhold til Gjerdrum 27 grunnskolen bortsett fra når det gjelder Rælingen 24 feriestart og -slutt. Enebakk 20 Skolen slutter for de fleste elevene kl. Ullensaker 18 15.40, men ikke alle. Heller ikke de som Aurskog-Høland 16 slutter tidligere enn normal sluttid har Nannestad 11 tilbud om tilpasset skoleskyss og benytter Eidsvoll 5 for hjemturen ordinære ruter med buss og Nes 5 tog eller kommer seg hjem på annen måte. Oppegård 5 Samarbeidet med SL er uproblematisk. Bærum 3 SL får tilgang til inntakslistene uavhengig Ås 3 av skolen og utarbeider skyssopplegg for Frogn 2 alle elever. For elever som ikke får et Nesodden 2 skysstilbud de ser seg tjent med, henven- Asker 1 der skolen seg til SL ”og så går det 2 – 3 Hurdal 1 dager så er problemet løst”. Skolen leg- Vestby 1 ger ikke ned store ressurser i skyssplan- Totalt 493 leggingen.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 24

Strømmen videregående skole

Skolen tilbyr VK1 og VK2-kurs i yrkesfag innen elektro-, formgivning-, helse/sosial- og mekaniske fag. Skolen har ca 500 elever. Herav trenger ca 350 skoleskyss. Elevene med skyss kommer fra:

Tabell 7 Antall elever med skolekort etter bostedskommune på Strømmen videreg. skole. Kilde: Stor-Oslo Lokaltrafikk/SAFIR data

Skoletidene er i dag fra 8.30 til mellom 14.00 og Bostedskommune Antall skolekort 16.00. Det er ikke spesielt oppsatt busser unntatt Nittedal 63 til Nittedal. Mellom Nittedal og skolen er det Lørenskog 61 ofte problemer med kapasiteten til skolebussen, Skedsmo 37 enkelte ganger blir elever stående igjen pga fulle Enebakk 33 busser. Gjerdrum 19 Fet 18 Elevene bruker stort sett ordinære ruter, men enkelte elever bor avsides til og må ha spesiell Eidsvoll 17 tilførselstransport, enten med taxi eller med Ullensaker 15 Aurskog-Høland 15 egenbetaling. Feks. Aurskog-Høland og Hurdal Sørum 14 har slike elever. Rælingen 14 Ikke alle elevene er like fornøyd med 6-km.- Bærum 9 grensen når elever både innenfor og utenfor Nes 8 skyssgrensen bruker samme holdeplass. Nannestad 7 Skolen tar sikte på å legge om skoletidene fra Asker 7 skolestart fra kl. 08.30 til kl. 08.15 og tilsvaren- Ås 5 de tidligere skoleslutt. Informanten fra skolen Ski 5 antar at dette kan gjennomføres uten problemer i Oppegård 4 forhold til skyssen, siden elevene stort sett er Frogn 2 fremme på skolen ved 08.00-tiden allikevel og Vestby 1 siden de ikke bruker spesielt oppsatte ruter. Nesodden 1 Hurdal 1 Det er ikke planer om større ekspansjon ved Totalt 356 skolen de nærmeste årene.

Skolen er tilfreds med rutinene når det gjelder tilrettelegging av skoleskyssen, forholdet til inntakskontoret og SL og med bestilling av skolekort.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 25

4.2.4.2 Sørum kommune Sørumsand videregående skole

Tabell 8: Antall elever med skolekort etter bostedskommune på Sørumsand videreg. skole Kilde: Stor Oslo lokaltrafikk/SAFIR data

Bostedskommune Antall skolekort Skolen tilbyr formgivingsfag, hotell- og næ- Skedsmo 73 ringsmiddelfag, teknologiske fag, kjemi- og Sørum 51 prosessfag, medier og kommunikasjon og tilret- Aurskog - Høland 39 telagt opplæring. Det er i inneværende skoleår Nes 31 236 elever ved skolen. Ca 200 av dem har Rælingen 30 skoleskyss med buss eller tog. Elevene er bosatt i Fet 24 et stort nedslagsfelt som omfatter hele øvre og Lørenskog 21 Ullensaker 17 nedre Romerike med de fleste skysselevene fra Nittedal 13 Skedsmo, Sørum, Aurskog-Høland og Nes, men Nannestad 4 det er enkeltelever både fra Vestregionen og Asker 3 Follo på Sørumsand videregående Gjerdrum 3 Skoletidene ved Sørumsand videregående skole Bærum 2 tilpasses togtidene. Mange elever kommer med Eidsvoll 2 tog fra Lillestrøm og Årnes. Bussbasert Oppegård 2 tilbringertjeneste supplerer dette med ordinære Frogn 1 og spesielle ruter fra Høland, Jessheim/Kløfta og Oslo 1 Ski 1 Eidsvoll. Vestby 1 Skolen melder inn skoleskyssbehovene til områ- Ås 1 dets busselskap under opptaket. Det er mye Totalt 320 stress i forbindelse med skolestart for å løse alle transportbehovene. Da er skolen i kontakt med både busselskapet og SL.

SLs personale er underlagt stramme rammer og dette kan gjøre samarbeidet vanskelig. Skolen fremholder at SL gjør sitt beste for å finne akseptable løsninger, men enkelte samord- ningsforsøk kan gi bussbytte og lengre reisetid enn ønskelig for elevene. ”Når stormen har lagt seg” har likevel SLs løsninger i alminnelighet blitt akseptert. Skolen er under utbygging og vil etter neste år ha bortimot dobbelt så mange elever som i dag. Inntaksområde og transportmønster ventes likevel ikke å endres vesentlig i årene fremover. Skoledagen er fleksibel men innenfor vanlig 35 timers uke stort sett med faste start- og sluttider. Det praktiserer ett forsøk inneværende skoleår med større fleksibilitet i tilrettelegging av undervisningen, men dette har ikke påvirkning på transportbehovet.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 26

4.2.4.3 Aurskog-Høland kommune

Bjørkelangen videregående skole Skolen tilbyr treårig allmenn og økonomisk linje, elektrofag, formgivningsfag, helse- og sosialfag, idrett og mekaniske fag. Inneværende skoleår er det ca 500 elever ved skolen. Elevene kommer fra: Tabell 9: Antall elever med skolekort sortert bostedskommune på Bjørkelangen videreg. skole. Kilde: Stor-Oslo Lokaltrafikk/SAFIR data

Bostedskommune Antall skolekort Samtlige av elevene i øvrige kommuner og Aurskog-Høland 207 Fet 155 betydelige deler av elevene i skolekommunene Sørum 52 vil ha rett til skoleskyss. Det er elever med til Skedsmo 17 dels lang reisevei (Eidsvoll, Asker, Nittedal, Rømskog 13 Sarpsborg) på skolen. Lørenskog 10 Skoleskyssen er samordnet i den grad det er Ullensaker 9 mulig med grunnskoleskyssen i Aurskog-Høland Nes 8 og Fet. Det er imidlertid lengre skoledag i Rælingen 6 videregående enn i grunnskolen, og dette gjør at Eidsvoll 4 samordning er mulig enten bare om morgenen Gjerdrum 3 eller bare om ettermiddagen. Forskjellen i Nannestad 3 Asker 1 skoletid (skoleslutt kl. 14 – 14.30 i grunnskolen Enebakk 1 mot 15.30 – 16.00 på videregående skole) tilsier Nittedal 1 at det er morgenen som peker seg ut som sam- Sarpsborg 1 ordningstidspunkt. Totalt 491 Bjørkelangen videregående skole er godt fornøyd med måten SL tilrettelegger skoleskyssen på. Det er alltids noen kapasitetsproblemer ved skolestart men dette blir tatt hånd om på tilfreds- stillende måte.

Endel av elevene kjøres fra Lillestrøm stasjon om morgenen. Dette er stort sett ruter som ikke er oppført i ruteheftene som allmenne ruter, fordi de går motstrøms. Skolerutene i grunnskole og videregående skole har til nå vært samordnet for så vidt gjelder skolestart og skoleslutt i terminene. Enkelte inneklemte fridager har ikke vært samordnet og dette har gitt noe ekstra skyssbehov, men problemet er av begrenset omfang. På grunn av lange reiseveier har skolen behov for å starte noe tidligere for at elevene skal få tidligere hjemreise og få mer ut av ettermiddagene. I dag begynner skoledagen ca kl. 08:50. Dette har ikke vært mulig pga samordningen med grunnskolen. Det lar seg ikke gjøre å flytte skoletiden så mye frem at det kan oppnås samordning med grunnskoleskyssen om ettermiddagen. Ved å flytte skoletidene fremover uten samordning, rekker de bussene som

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 27

først kjører grunnskoleelever ikke å komme i posisjon tidsnok for å kjøre elevene i videregå- ende. Det er ingen utbyggingsplaner for Bjørkelangen videregående skole de nærmeste årene. Kjelle videregående skole Skolen tar inn elever med spesielle behov (særskilt inntak). Elevene kommer fra:

Tabell 10 Antall elever med skolekort sortert bostedskommune på Kjelle videreg. skole. Kilde: Stor-Oslo Lokaltrafikk/SAFIR data

Bostedskommune Antall skolekort De fleste elevene bor på internat ved skolen. Dette Aurskog-Høland 23 innebærer at skyssbehovet i hovedsak oppstår Fet 5 mandag morgen og fredag ettermiddag. SL setter Rømskog 3 Sørum 3 opp egne busser disse dagene. Asker 2 De få elevene som har daglig skyss har sin transport Lørenskog 2 samordnet med Bjørkelangen videregående skole. Ullensaker 2 Bussene henter først elever på Kjelle, og henter Nes 1 Nittedal 1 deretter på Bjørkelangen videregående skole (etter- Skedsmo 1 middag, omvendt om morgenen). Ski 1 Totalt 44

Skoleruta er stort sett samordnet. Enkelte fridager er imidlertid lagt inntil helgene til forskjell fra feks. Bjørkelangen videregående skole, av hensyn til internatelevene. Skolen har ikke omfattende utbyggingsplaner, men skal neste skoleår opprette en VK1 Trelastlinje i samarbeid med Skedsmo videregående skole.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 28

4.3 Produksjon, tilbudt kapasitet og trafikk i pilotområdet

4.3.1 Prinsipper for tilbud kapasitet Hovedprinsipper for tilbudt kapasitet for skolelever er i prioritert rekkefølge: 1. Tog 2. Ordinære bussruter 3. Særskilt oppsatte skoleruter 4. Individuell transport Tog skal danne stammen i skysstilbudet for elevene der dette er et alternativ. Dernest skal elever med skyssrett benytte seg av det ordinære rutetilbudet. Egne skolebusser settes opp bare der det ikke finnes et ordinært rutetilbud eller der dette ikke har tilstrekkelig kapasitet. Individuell transport skal tilbys når transportbehovet er lite eller når det gjelder midlertidige eller permanente funksjonshemninger. I pilotområdet er tog et alternativ fortrinnsvis for elever knyttet til de videregående skolene i Skedsmo og til Sørumsand videregående skole. For øvrig utgjøres skoleskyssen av det ordinære busstilbudet supplert med særskilt oppsatte skoleruter. I dette prosjektet er ikke omfanget og samordning knyttet til individuell transport vurdert.

4.3.2 Rutetilbud og skoleskyssproduksjon Særskilt trykt kartvedlegg, vedlegg 7, viser busstilbudet. Det er et meget stort antall ordinære, lokale bussavganger og –traseer i Skedsmo kommune. Dette illustreres av følgende tabell (jfr. Kollektivbetjeningsplan for Akershus 2002-2005), som viser avganger i ordinære bussruter gjennom, til/fra og innen Skedsmo i 2001:

Tabell 11 Ordinært rutetilbud med buss i Skedsmo kommune

Rute- Avg. Avg. Avg. Fra - til 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 nr. hverdag lørdag søndag 311 Eidsv.-Jessh.-Kløfta-Olavsg.-Ø.Akervei-Oslo 1 1 1 1 4 - - 313 Dysterud-Kløfta-Oslo 2 2 1 5 - - 316 Fenstad ø.-Vormsund-Olavsg.- Gj.åsen-Oslo 2 1 1 4 - - 318 Fenstad øst-Brårud-Jessheim-E6-Oslo 1 2 2 1 6 - - 321 Sk.mok-Lstr.-Skjetten-O.grd-Gj.åsen-Oslo 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1 1 35 30 29 333 Nannestad-Oslo 1 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 1 1 1 1 1 24 12 10 335 Nannestad-Skedsmok.-Østre Aker v-Blindern 2 2 2 1 1 2 1 11 - - 351 Orderud-Sørumsand-Skedsmokorset-Lillestr. 1 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 22 16 16 352 Frogner-Vardeåsen-Skedsmokorset-E6-Oslo 1 1 1 3 - - 353 Eidsv.-Dal-Jessh.-Kløfta-Skedsmok.-Lillestr. 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 14 14 14 362 Lillest.-Skjetten-Strømmen-SiA-Lørensk.-Gror. 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 15 15 15 363 Lillestr.-SiA-Lørenskog st-Grorud-Blindern 1 2 3 1 2 2 11 - - 401 Solheim-Strømsveien-Oslo 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 28 24 16 402 Skedsmok.-Vestvollen-Olavsg.-Lillestr.-Oslo 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1 36 17 16 414 Lillestrøm-Blystadlia-Skåreråsen-Røykås-Oslo 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 1 36 24 16 491 Enebakk-Rælingen-Lillestrøm-Oslo 2 4 2 4 4 1 17 - - 501 Lillestrøm-Rælingen-Enebakk-Oslo 2 2 2 1 1 1 1 1 2 2 2 4 1 1 1 1 1 26 14 8 841 Skedsmokorset-Solberg-Nittedal 1 1 1 1 1 1 1 7 - - 843 Branderud-Leirsund-Lillestrøm 1 1 1 1 4 - - 871 Strømmen stasjon-Blystadlia 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 15 - - 872 Strømmen/Lillestrøm-Fjerdingby-Lillestrøm 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 14 20 12 875 Trøgstad-Garderåsen-Lillestrøm-Oslo 1 3 4 2 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 1 1 1 1 1 28 12 6 881 Rømskog/Løken-Bjørkelangen-Lillestrøm-Oslo 2 4 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 23 8 4 883 Hemnes-Løken-Lillestrøm-Oslo 3 2 2 1 1 1 1 3 2 1 1 1 19 8 4 Disse rutene representerer til sammen over 7,5 mill vognkilometer per år.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 29

For grunnskolene i Skedsmo er det i tillegg satt opp følgende ruter – alle knyttet til området rundt Skedsmokorset: Tabell 12: Ruteproduksjon for grunnskolene i Skedsmo Rute nr Rutebetegnelse Produksjon (km) Driftstid per skoledag Per dag Per år (timer:minutter) 3104 Skolerute Tærud skole 21 5 320 01:01 3106 Skolerute Brånås skole 16-21 3 800 01:15 3109 Skolerute Sten-Tærud skole 16-18 570 00:28 Til sammen 53-60 9 690 02:44

Spesiell skoleskyss for grunnskolen utgjør således ingen stor produksjon i Skedsmo. For elever i videregående skole kjøres følgende ruter:

Tabell 13: Ruteproduksjon for videregående skoler i Skedsmo

Rute nr Rutebetegnelse Produksjon (km) Driftstid per skoledag Per dag Per år (timer:minutter) 33 Skolekjøring Lillestrøm v.g. skole tilkjøring 244 46 360 8:40 36 Skolerute Strømmen vgs. 25 4 750 0:54 35 Skolekjøring Skedsmo v.g. tilkjøring 7 1 330 0:29 Til sammen 276 52 440 10:03

Følgende tabell viser det ordinære rutetilbudet i Sørum kommune:

Tabell 14 Ordinært rutetilbud med buss i Sørum kommune

Rute- Avg. Fra - til 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 nr. hverdag 311 Eidsv.-Jessh.-Kløfta-Olavsg.-Ø.Akervei-Oslo 1 1 1 1 4 313 Dysterud-Kløfta-Oslo 2 2 1 5 316 Fenstad ø.-Vormsund-Olavsg.- Gj.åsen-Oslo 2 1 1 4 318 Fenstad øst-Brårud-Jessheim-E6-Oslo 1 2 2 1 6 351 Orderud-Sørumsand-Skedsmokorset-Lillestr. 1 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 22 352 Frogner-Vardeåsen-Skedsmokorset-E6-Oslo 1 1 1 3 353 Eidsv.-Dal-Jessh.-Kløfta-Skedsmok.-Lillestr. 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 14 835 Årnes-Hvam-Rånåsfoss-Årnes 1 1 1 1 1 1 1 1 1 9 884 Bjørkelangen-Sørumsand 1 2 1 1 1 1 1 2 2 12 884 Sørumsand-Staurhaugen/Hellne/Mork-Sørums. 1 2 2 2 1 1 1 2 2 14 889 Årnes-Rånåsfoss-(Sørumsand) 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 13

Det er mange bussruter til/fra og gjennom Sørum, men svært mange av dem er tilpasset behovet for transport til og fra Lillestrøm og Oslo. Følgende skoleruter kjøres derfor i tillegg til det ordinære rutetilbudet:

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 30

Tabell 15: Ruteproduksjon til grunnskolene i Sørum kommune

Rute Rutebetegnelse Produksjon (km) Driftstid per nr skoledag Per dag Per år (timer:minutter) 2601 Skolerute Bingsfoss skole, også Haugtun skole 121 22 900 02:04 2602 Skolekjøring Frogner skole, også Melvold ungdomskole 19-22 3 950 00:39 2603 Skolekjøring Melvold ungdomskole, også til Frogner 43 8 170 01:12 skole 2605 Skolekjøring Sørum skole 63-91 (fr) 13 034 02:28 2606 Skolerute: Fjuk skole og Skåningsrud skole, også 15-23 3 875 01:25 Haugtun skole 2607 Skolerute: Haugtun skole 21-42 6 225 02:10 2609 Skolekjøring Vesterskauen hjemkjøring 11 (to)-22 3 770 00:30 2611 Skolekjøring Bingsfoss ungdomskole 53 10 070 02:31 Til sammen: Inntil 417 71 994 12:59

Til Sørumsand videregående skole utføres mye av skoleskyssen med tog, men det kjøres også busser i følgende omfang:

Tabell 16: Ruteproduksjon til Sørumsand videregående skole Rute nr Rutebetegnelse Produksjon (km) Driftstid per skoledag Per dag Per år (timer:minutter) 32 Skolekjøring Sørumsand videregående skole 69 13 110 2:17 (fra/til Kløfta og Årnes)

Det ordinære rutetilbudet i Aurskog-Høland kommune er begrenset til to lange ruter rettet mot Lillestrøm og Oslo samt en rute til Sørumsand:

Tabell 17 Ordinært rutetilbud med buss i Aurskog-Høland kommune

Rute- Avg. Fra - til 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 nr. hverdag 881 Rømskog/Løken-Bjørkelangen-Lillestrøm-Oslo 2 4 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 23 883 Hemnes-Løken-Lillestrøm-Oslo 3 2 2 1 1 1 1 3 2 1 1 1 19 884 Bjørkelangen-Sørumsand 1 2 1 1 1 1 1 2 2 12

Som en ser er mye av kapasiteten i dette rutetilbudet knyttet til arbeidsreiser rettet mot Lillestrøm og Oslo, både trasemessig og i forhold til avgangstidspunkter. Følgende ruter er derfor satt opp for å dekke transportbehovet til og fra grunnskolene:

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 31

Rute Rutebetegnelse Produksjon (km) Driftstid per nr skoledag (ti- Per dag Per år mer:minutter) 2101 Skolerute: Aurskog b. og u. skole, Haneborg 86-165 24 300 5:03 2103 Skolerute: Haneborg 35-100 12 700 3:20 2104 Skolerute: Setskog skole 62-94 14 650 3:41 2106 Skolerute: Bjørkelangen u. sk. og barneskole, også 205-246 42 000 5:30 Setskog skole 2107 Skolerute: Løken skole 38-42 7 672 2:41 2109 Skolerute: Bråte barneskole (to. og fr.) 87, 116 7 801 4:20 2110 Skolerute: Bråte u.d.sk, også Løken skole og 348 66 120 3:40 Bjørkelangen v.g.sk.

Til sammen 175 243 28:15

Tabell 18: Ruteproduksjon for grunnskolene i Aurskog-Høland

Det kjøres mao. rene skolebusser i til sammen 28 timer og 15 minutter netto daglig bare til skolene i Aurskog-Høland. Produksjonen tilsvarer over 175 000 km. per år. Kommunen har to videregående skoler – Bjørkelangen videregående skole og Kjelle videre- gående skole. Særlig Bjørkelangen vg har elever fra hele Akershus. Kjelle har også det, men tilbyr tilrettelagt undervisning og er i større grad basert på internat. Følgende ruter er tilrettelagt for å dekke transportbehovet til disse skolene:

Tabell 19: Ruteproduksjon til videregående skoler i Aurskog-Høland

Rute Rutebetegnelse Produksjon (km) Driftstid per nr skoledag Per dag Per år (timer:minutter) Skolerute: Bjørkelangen v.g.sk. (om morgenen 30 også Løken skole og Bjørkelangen b.sk. og u.d.sk.) 504 95 760 9:49

38 Skolerute: Kjelle videregående skole 26-64 (fr) 6 400 0:40-1:16 (fre)

Til sammen 526 - 568 102 160 10:29 – 11:05

Til sammen ca 277 000 busskm. per år må således produseres for å dekke elevtransportene til skolene i Aurskog - Høland.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 32

4.3.3 Trafikktellinger Det ble den 30.4.2002 gjennomført en trafikktelling på ordinære ruter og skoleruter i Sørum og Aurskog Høland. I vedlegg 5 vises resultatet av tellingen og i tabellen til høyre vises et sammendrag. Det går frem hvilke registreringer som ble foretatt og hvilke tellingsresultater registre- ringene gav. I forhold til spørsmålet om det er mulig å ta opp eventuelle andre reisende ved å åpne bussene også for andre passasjerer, viser tabellen at det med utgangspunkt i ca 50 seters busser er tilstrekkelig med ledig kapasitet både før og etter passering av skolene den dagen denne måling- en ble foretatt. Transportbehovet i de aktuelle områdene vil gjerne være begrenset fordi det store volumet av arbeidsreiser gjerne passerer skolene på tidligere tidspunkter. Det finnes ikke underlag som kan bekrefte at tellingen foretatt 30.04.2002 er representativ. Det er nødvendig med systematiske tellinger over et lengre tidsrom for å kunne konkludere sikkert med at kapasiteten kan utnyttes ytterligere, men dette forholdet bør det arbeides videre med og rutiner for innhenting og bearbeiding av data må etableres.

Figur 1 Trafikktellinger fra 30.04.2002

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 33

4.4 Kostnader Samlet produksjon i pilot kommunene er som følger: Tabell 20 Samlet årlig produksjon i pilotkommunene Kilde: SL

Grunnskole (km) Videregående skole (km) Totalt (km) Skedsmo 9690 52440 62130 Sørum 71994 13110 85104 Aurskog- Høland 175243 102160 277403 Totalt 256927 167710 424637 Denne produksjonen utgjør en årlig samlet kostnad på om lag 11 mill kr.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 34

4.5 Ruteplanlegging og samordning

4.5.1 Prinsipper for rutesamordning Samordning av skoleskyssen kan innebære samordning på flere plan: § Samordning av transporter gjennom skoleåret (ferie, fridager og planleggingsdager) (4.5.2) § En må se på om skoleelevene reiser og i større grad kan reise i busser som betjener lokalområdene i ordinær rute i stedet for i busser spesielt satt opp for skolene (4.5.3.) § Skyss til grunnskolen ses i sammenheng med skyss til videregående skoler, og om det er potensial for ytterligere samordning ( 4.5.4 ) § Samordning av skoletidene. Dette gjelder både de daglige start- og sluttidene for skolene og hvordan skolerutene er satt opp med ferier, planleggingsdager og andre fridager. Dersom skolene har felles datoer for disse aktivitetene, kan det bidra til betydelige besparelser ved at skolebusser og suppleringsmateriell som betjener flere skoler kan innstilles i stedet for å kjøre med lite belegg ( 4.5.5).

4.5.2 Samordning av årlig skolerute (ferie, fridager og planleggingsdager) Vedlegg 2 viser en oversikt over årlig skoleruta for skolene i pilotområdet. Dagens skyssopplegg med egne oppsatte skoleruter for grunnskolen er tilrettelagt kommunevis. Dvs at skyssopplegget er uavhengig av hvordan skoleruta avvikles mellom kommunene. Med dagens skyssopplegg er det derfor ikke behov for spesiell samordning mellom kommunene for avvikling av skoleskyssen på grunnskolenivå. Dagens skyssopplegg med egne oppsatte skoleruter for videregående skole er tilpasset enkeltskoler i kommunene. Dvs at skolerutene i likhet med transporttilbudet for grunnskolen er uavhengig av hvordan skoleruta avvikles i andre kommuner, og det er derfor ikke behov for spesiell samordning mellom kommunene knyttet til videregående skolene. I Skedsmo kommune har de videregående skolene et felles skyssopplegg. Avvikling av ferie, fridager og planleggingsdager er med enkelt få unntak samordnet. Elever i grunnskolen kan benytte seg av skolerutene som er oppsatt for de videregående skolene Bjørkelangen og Sørumsand. Det betyr at det kan være et aktuelt å samordne skoleruta for grunnskolene langs rute 30 og 32 med avvikling av ferie, fridager og evnt. planleggingsdager med Sørumsand og Bjørkelangen vgs. For grunnskolene langs disse rutene er imidlertid skyssen til de videregående skolene et supplement til egne grunnskoleruter. Sluttidspunktene varierer også mellom grunnskolen og videregående skole slik at potensialet for besparelser ved samordning er marginalt med dagens skyssopplegg. Et forhold som ikke er vurdert her, er om samordning av skoleruta kan ha en effekt i forhold til selskapenes materiell-håndtering og bemanningsplaner.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 35

4.5.3 Mellom egne oppsatt skolebusser og ordinært rutetilbud i pilotområdet I vedlegg 3 – 5 er det satt opp oversikter over skolestart og skoleslutt for skolene i de tre kommunene, over hvilke ordinære ruter som går i skolenes nærhet samt hvilke spesielle skoleruter som er satt opp for den enkelte skole. Skedsmo kommune: Skedsmo kommune har den laveste produksjonen av egne oppsatte skoleruter i pilotområdet. Likevel kreves det egne skoleskyssruter med til sammen ca 52 400 kilometer per år. Av de egne oppsatte skolerutene er det rute 33 inn til de videregående skolene i Lillestrøm som har den største produksjonen. Rute 33 som først og fremst betjener Lillestrøm videregående skole er størst av disse med 5 daglige avganger i perioden 14:02 til 16:02. Denne ruten dekker områdene øst og nord-øst for Skedsmo kommune som har det svakest utbygd ordinæ- re kollektivtilbudet. Nedslagsfeltet for de videregående skolene i Lillestrøm og Strømmen er svært stort både innen kommunen og i nabokommunene. Elevene benytter ordinære bussruter og tog i stort omfang. For grunnskolen har vi sette på enkelte tilfeller: Tæruddalen skole har 57 utstedte skolekort og ligger nær bussrute 402. Denne ruten går mellom Oslo og Skedsmokorset stort sett to ganger per time – ca 38 avganger per døgn. Likevel er det satt opp en skolerute 3104 (se kart) nokså lokalt for reiseveier som ikke dekkes av rute 402, med tre ankomster og tre avganger per dag. Kjellervolla Ungdomsskole ligger også langs rute 402 med hele 67 utstedte skolekort, og har ingen særskilte skoleruter. Skolerutene 3106 betjener Brånås nærmiljøsenter og Sten-Tærud skole, som ellers betjenes av rutene 351/352 (Orderud- Lillestrøm og Frogner-Oslo. Til sammen betinger dette ca 10 000 busskilometer per år. Hovedgrunnen til at det er særskilt oppsatte ruter, er først og fremst at reiseveien til og fra skolen ikke sammenfaller med bussrutens trase. Skal ordinære ruter brukes, må traseen passere både skolestedet og elevenes hjemsted. Dette må videre skje i riktig retning og på de tidspunkter som faller sammen med skolestart og skoleslutt. Med krav til samtidig oppfyllelse av så mange vilkår, skal det alminnelige rutetilbudet være både forgrenet og tett for å oppfylle alle reisebehov til og fra skolene. Generelt betyr dette at i Skedsmo kommune danner tog og det ordinære busstilbudet stammen i skoleskyssen, og potensial for ytterligere samordning mellom ordinært og eget oppsatt skysstilbud til skolene er marginalt og vil ikke nødvendigvis være ressursbesparende.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 36

Figur 2 Tidsakse som viser skoletider i forhold til ordinære bussavganger og –ankomster til Frogner skole

For Sørum er det en kombinasjon av ordinær rutetrafikk og skoleskyss som dekker elev- transportenes behov. Figur 2 illustrerer hvorfor de ordinære rutene trenger supplement av spesielle skoleruter: Frogner skole har skolestart kl. 08:30. Figuren viser hvordan rutebussene ankommer Frogner skole i forhold til dette og omvendt ved skoleslutt, som er kl. 12.00 for noen elever og kl. 14:00 for andre. I tillegg til at bruk av rutebuss ville gitt til dels svært lange ventetider, dekker de ikke deler av kommunen hvor skolebarna bor. Slik er forholdet ved alle skolene. For Sørumsand vidergående skole er tog fra Årnes kl. 8:49 for sent på Sørumsand til å kunne brukes fra Årnes. Derfor går egne skolebusser fra Årnes (rute 32) med ankomst kl. 8:23 og 8:38. Det kjøres ca 72 000 km. per år til grunnskolene i Sørum og moderate 13 000 km. til videre- gående skole. Konkret i Sørum har vi identifisert følgende muligheter: Samordning med ordinære ruter som kan erstatte skoleruter: 2603/2602 assisterende busser for 353. Med unntak av 6-åringer kjører disse med betalende skoleelever. Potensialet for innstilling av én vogn bør vurderes, tellinger indikerer at 353 har kapasitet. Rute 32 kan fra Kløfta vurderes erstattes med taxi/rute kombinert med 351 til Sørumsand vgs. En usikkerhet knyttet til dette forslaget er konskevnser knyttet til utbygging av tilbudet på Sørumsand videregående skole. I Aurskog-Høland bor deler av befolkningen svært spredt. Rutebussene betjener et fåtall hovedveier og i første rekke med sikte på å betjene trafikk rettet mot Oslo og Lillestrøm. Her er også produksjonen av spesielle skoleruter størst. Til sammen 287 000 busskilometer produseres. Konkret i dette området kan rute 883 vurderes samkjørt med 2106/2107 nord for Løken. For øvrig utgjør de rutene som allikevel må kjøres av hensyn til skolebarna, en ressurs som det er viktig å utnytte best mulig. Dette gjøres ved å åpne dem også for annen trafikk. Det kan være aktuelt å tilpasse eller forlenge rutetraseene noe slik at skoler som ikke er sentralt

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 37

beliggende ikke gjøres til endepunkt for slike ruter. Dette må likevel ses i forhold til kostnadene og til hvor mange som kan dra nytte av slik tilleggsproduksjon.

4.5.4 Mellom skyss til videregående skoler og skyss til grunnskolen i pilotområdet Det finner sted en samordning av transport til ulike grunnskoler og mellom transport til grunnskoler og videregående skole i et visst omfang i pilotområdet. Det gjelder spesielt skoler i Sørum og Aurskog-Høland. Mulighetene for å oppnå ytterligere samordning begrenset av følgende forhold: § Nedslagsfeltet for elevene til grunnskolen og til de videregående skolene er svært forskjellig. De videregående skolene henter sine elever fra et vesentlig større distrikt enn grunnskolene. I samme henseende er det også forskjell mellom barneskole- og ungdomsskoletrinnet. § Skoletidens lengde varierer. Om morgenen begynner skolene stort sett likt, men grunnskolen og de videregående skolene slutter svært ofte til forskjellig tid om ettermiddagene. De yrkesfaglige skolene har videre gjennomgående lengre skoledag enn de allmennfaglige. Dette begrenser mulighetene for samordning i betydelig grad. Regelverket setter også krav til på reise- og ventetider som begrenser muligheten. § I visse tilfeller kan ulike sluttidspunkter gi reduserte kostnader, ved at en og samme buss først kan kjøre grunnskoleelever og deretter komme i posisjon for å kjøre elever fra videregående. Dersom starttidspunktene imidlertid er sammenfallene blir største uttak om morgenen likevel dimensjonerende for største uttak av busser, og lite er oppnådd. Endringer av skyssopplegget om morgenen, kan også få konsekvenser for materiellturnering senere på dagen. Vi har identifisert en rute bør vurderes nærmere: Rute 30 fra Basmo til Bjørkelangen videre- gående skole med mulig samordning med skolene Bråte og Løken. Mulige konsekvenser kan være for tidlig skolestarte på Bråte og Løken, for lange reise- og ventetider og ueffektiv turnering av materiell. Dett bør vurderes nærmere. Ellers har de skolene som det er naturlig å betjene sammen samordnet skoletidene i stor grad.

4.5.5 Mellom skoletider (start og sluttidspunkt) og rutetider i pilotom- rådet Skoletider og ruteopplegg har langt på vei tilpasset seg hverandre over tid, og potensialet for ytterligere samordning er begrenset. Skolene har enkelte muligheter for å tilpasse start- og sluttider for å redusere ressursbruken på transport i studieområdet Vi har identifisert at dette gjelder samordning av grunnskolen og videregående skole i Aurskog-Høland som omtalt i kap. 4.5.4. Videre i Sørum kommune har vi identifisert at den videregående skolen i Sørumsand hadde lagt starttidspunktet noe senere, kunne elever fra Nes og nordre deler av kommunen reist med tog. Dette ville gitt redusert ressursbruk i bussproduksjonen. Slik endring er klart ikke uten ulemper, og det må gjøres en samlet avveining. Det som er avgjørende er at effekten på ressursbruken i transport også er med i slike avveininger, og at skolene ikke trekker sine konklusjoner på basis av egne kostnader og fordeler/ulemper alene.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 38

4.6 Oppsummering og forslag til konkrete tiltak Generelle tiltak Tellinger indikerer at kapasiteten på skolerutene kan utnyttes bedre. Dette betyr at åpning av skoleskyssen for ordinær trafikk vil kunne styrke tilbudet generelt og være et fornuftig tiltak i området. Tiltaket krever skilting på buss, informasjon om rutene i offentlig tilgjengelige rutetabeller, informasjon på holdeplass, elektronisk informasjon, og at skolerutene må illustreres på kart som ordinære ruter. Det må videre vurderes om enkelte av skolerutene kan forlenges .

Skedsmo kommune § Samordning med ordinære ruter: Rute 3104 er assisterende buss til rute 402, rute 3104 døpes om til ordinær trafikk.

Sørum kommune § Samordning med ordinære ruter som kan erstatte skoleruter: Ruter 2603/2602 ass. busser for 353. Med unntak av 6-åringer kjører disse med betalende skoleelever. Poten- sialet for nedleggelse av en vogn bør vurderes, tellinger indikerer at 353 har kapasitet. Rute 32 kan fra Kløfta vurderes erstattes med taxi/rute kombinert med 351 til Sørum- sand vgs. Dette må vurderes i forhold til utbygging av Sørumsand videregående. § Samordning av grunnskolerutene: Rute 2611/2609 er samme rute med tur/retur – bør settes opp som en rute.

Aurskog-Høland kommune § Samordning med ordinære ruter som kan erstatte skoleruter: 883 fra Basmo/Studsrud er samordnet med 2109/2110 sør for Bråte. Samordning av 883 og 2106/2107 nord for Løken kan vurderes. 2106 Setskog til Bjørkelangen kan åpnes og supplere rute 881. § Samordning grunnskoleruter: 2010/2109 delvis samme rute – til og fra – bør nummereres likt. § Samordning skoletider: Rute 30 fra Basmo til Bjørkelangen – mulig samordning med Bråte og Løken skolene. Mulige konsekvenser kan være for tidlig skolestarte på Bråte/løken og ineffektiv turnering av materiell. Dette bør vurderes nærmere. Ellers har skolene som det er naturlig å betjene sammen, samordnet skoletidene i stor grad.

Dersom det er mulig å gjennomføre alle tiltakene, vil dette utgjøre en redusert produksjon på om lag 15 000 km pr år. Dette betyr en av kostnadene på om lag 0,4 mill, 3% av totalkostnaden

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 39

5. UTVIKLINGSTREKK OG ALTERNATIVE RUTEOPPLEGG

5.1 Framtidig etterspørsel og vekst Et viktig poeng med samordning er å oppnå reduserte kostnader, dvs optimalisere rutetilbudet og antall kjørte km. For å vurdere effektiviseringspotensialet er det nødvendig med en gjennomgang av forventet etterspørsel av skoleskyss. Vi har på basis av befolkningsprognoser fra Akershus fylkeskommune sett på forventet vekst generelt innen de aktuelle aldersgruppene i pilotområdet. På bakgrunn av befolkningsprognoser på skolekretsnivå fra kommunene har vi utført analyser ved hjelp av verktøyet ArcInfo, et geografisk informasjonssystem. Ved hjelp av dette analyseverktøyet og kommuneplanens arealdel, kan man vurdere hvor framtidig vekst vil komme innen den enkelte kommune, og derigjennom vurdere og planlegge skysstilbudet i framtiden. Dette kan også være en metode for å komme i dialog med kommunene i forbindelse med prioritering av kommunenes utbyggingsplaner. I kapitelet er det en gjennomgang av problemområder innen de enkelte kommuner. Vedlagt følger en utfyllende oversikt over delområder i kommunene. I kommuneplanen er boligområder gule. De eksisterende områdene er sterk gul og de planlagte lys gul. I gjeldende kommuneplan er alle boligområder eksisterende (sterk gul), slik at det er mulig å skille ut hva som ligger på gjeldende plan og hva som er lagt inn i pågående revisjon (lys gul). Det er rimelig å anta at boligbyggingen de nærmeste årene først og fremst vil skje i eksisterende boligområder. Her er det fortsatt mange tomter som ikke er bebygd. En indikasjon på ”ledig areal” på kartet vil være områder avsatt til bolig (gule) og hvor det ikke finnes vegsystem. Offentlige områder som skoler, er markert rødt. Tilsvarende fargeko- ding er benyttet på figurene i dette kapittelet. Det kan være avvik mellom prognosene fra Akershus fylkekommune og kommunene. Dette skyldes i hovedsak ulike modellverktøy. Avvikene har ingen betydning for konklusjonen i rapporten.

5.1.1 Generelt om vekst i pilotområdet Skedsmo den kommunen med den største befolkningen innen de aktuelle aldergrupper for elever i grunnskolen, 6-15 år. Den prosentvise veksten i perioden 2002-2005 er imidlertid lavest på 2% i Skedsmo mot 6% i Aurskog Høland og 7% i Sørum. I absolutte tall er endringene imidlertid på 295 i Sørum og 244 i Skedsmo. Sørum og Aurskog-Høland vil også få en større %-vis vekst enn i Akershus fylke totalt. På bakgrunn av dette vil behovet for grunnskoleskyss ikke reduseres i de aktuelle kommunene så sant ikke kommunen bygger ut innefor skyssgrensene. Dette ser vi nærmere på kap. 4.1.2.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 40

Prognose grunnskoleelever, alder 06-15 år

6000

5000

4000 Sørum 3000 Aurskog-Høland

2000 Skedsmo Antall elever 1000

0 2002 2003 2004 2005 År

Figur 3 Prognose for 06-15 åringer fra 2002 til 2005 i kommunene Sørum, Skedsmo og Aurskog-Høland Kilde: Akershus fylkeskommune

Tabell 21 Prognose for 06-12 åringer fra 2002 til 2005 i kommunene Sørum, Skedsmo og Aurskog-Høland Kilde: Akershus fylkeskommune

%-vis endring i Netto 2002 2003 2004 2005 4-års perioden endringer Sørum 1323 1356 1397 1432 8 % 139 Aurskog-Høland 1253 1267 1283 1284 2 % 55 Skedsmo 3873 3893 3858 3883 0 % 23 Akershus 50021 50218 50281 50535 1 % 834

Tabell 22 Prognose for 13-15 åringer fra 2002 til 2005 i kommunene Sørum, Skedsmo og Aurskog-Høland Kilde: Akershus fylkeskommune %-vis endring i Netto 2002 2003 2004 2005 4-års perioden endringer Sørum 595 595 590 616 4 % 156 Aurskog-Høland 487 498 522 568 17 % 114 Skedsmo 1462 1536 1576 1573 8 % 221 Akershus 19681 20674 21228 21470 9 % 3327

Tabell 23 Prognose for 06-15 åringer fra 2002 til 2005 i kommunene Sørum, Skedsmo og Aurskog-Høland Kilde: Akershus fylkeskommune %-vis endring i Netto 2002 2003 2004 2005 4-års perioden endringer Sørum 1918 1951 1987 2048 7 % 295 Aurskog-Høland 1740 1765 1805 1852 6 % 169 Skedsmo 5335 5429 5434 5456 2 % 244 Akershus 69702 70892 71509 72005 3 % 4161

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 41

Skedsmo er også den kommunen med største befolkningen innefor aldersgruppen som er aktuell for videregående opplæring, 16-18 år. Skedsmo har også de største netto endringene med en økning på 283 personer og den største %-vise veksten på 24% tett fulgt av Aurskog- Høland på 22%. Sørum har den laveste veksten på 8%. På bakgrunn av dette er det grunn til å anta at skyssbehovet ikke vil bli redusert for denne gruppen. Omfanget av skoleskyss for befolkningen i denne gruppen vil imidlertid i mindre grad påvirkes av veksten og kommunenes boligpolitikk enn grunnskoleskyssen vil bli. På bakgrunn av analysene i kap 4.2.4 er skolevalg for videregående skole i mindre grad relatert til bostedskommune enn for grunnskolen.

Prognose, ungdom alder 16-18 år

1600 1400 1200 1000 Sørum 800 Aurskog-Høland 600 Skedsmo 400

Antall ungdommer 200 0 2002 2003 2004 2005 År

Figur 4 Prognose for 16-18 åringer fra 2002 til 2005 i kommunene Sørum, Skedsmo og Aurskog-Høland Kilde: Akershus fylkeskommune

Tabell 24 Prognose for 16-18 åringer fra 2001 til 2004 i kommunene Sørum, Skedsmo og Aurskog-Høland. Kilde: Akershus fylkeskommune %-vis endring i Netto 2002 2003 2004 2005 4-års perioden endringer Sørum 492 518 583 610 8 % 145 Aurskog-Høland 465 472 496 500 22 % 59 Skedsmo 1170 1223 1338 1432 24 % 283 Akershus 16987 17617 18637 19588 15 % 3217

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 42

5.1.2 Sørum kommune Sammenstillingen av boligprognose og befolkningsprognose er sett i forhold til skoleskyss- grenser på 2 og 4 km. Når det gjelder boligprognosene, oppgis det kun totalt antall boliger. I kommunens rapport ” Befolkningsprognose for Sørum kommune 1999-2009. Med utgangspunkt i forventet boligbygging” er boligbyggingen fordelt på 5 ulike boligtyper. Boliger i kombinerte formål (B5), som inneholder pensjonat, aldershjem, pleie-, rehabilite- rings- og omsorgsboliger og lignende er tatt med i oversikten. Andelen angis spesielt fordi det antas at denne boligformen har færre barn.

Sørumsand skolekrets

Sør 1

Sør 2

Sørumsand skole !(

Sør 10

Sør 8

Delplan Sørumsand Skoleskyss Sørumsand skole Veier innenfor 2 km grense Veier mellom 2 km og 4 km grense 0 500 1 000 Meters ´

Figur 5 Kart med skyssgrenser i Sørumsand skolekrets

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 43

Tabell 25 Befolkningsprognose Sørumsand skolekrets (2001) 2002 2003 2004 2005 2009 6 år 44 51 52 78 64 54 7-12 år 325 326 343 359 376 369 Totalt 369 377 395 437 440 423

Tabell 26 Boligprognose Sørumsand skolekrets

daa 2002 2003 2004 2005 2006-2009 Sør1 30 20 15 5 0 Sør 2 40 15 15 15 15 0 Sør8 130 30 25 20 Sør10 20 12 8 10 Moldstadjordet 20* 20* 15 15 Egebergkvartalet 20* 15* 15* Bankgården 10* 5* Parkeringshus 10 10 Nordre del Sorenskrivergården 5 5 *= B5-boliger Alle boligområder unntatt Sør8 ligger innenfor grensen for både 2 og 4 km. Boligområdene Moldstadjordet, Egebergkvartalet, Bankgården, Parkeringshus og Nordre del av Sorenskri- vergården er ikke avmerket på kartet, men ligger alle sentralt i Sørumsand. Sør 8 ligger utenfor grensen på 2 km, men vil ligge innenfor grensen på 4 km. I Sør8 kommer det totalt 75 boliger i perioden 2002-2005. Ellers i skolekretsen kommer det 285 boliger hvorav 105 boliger er B5. I B5 boliger antas det at det bor færre barn, og i denne sammenhengen bruker vi forholdstallet 0,1 barn pr bolig. Ellers brukes 0,2 barn pr bolig. Totalt øker antall barn i alderen 6-12 år med 71 i perioden. Ved utgangen av perioden vil det bo om lag 15 barn i alderen 6-12 år i boligområdet Sør8 i 2005, hvorav om lag 4 barn vil være 6 åringer. I 2004 vil det være om lag 7 6-åringer i dette boligfeltet. I dette boligområdet vil 6-åringene trenge skoleskyss og antallet vil øke i perioden. Det nye boligområdet Sør 8 ligger i forlengelsen av de ordinære rutebussene 351/352 som passerer Sørumsand skole. Sør 8 ligger innenfor grensen for akseptabel gangavstand for 6- åringer på 1 km. Dette betyr at det ikke behøver å bli iverksatt særskilte tiltak med hensyn på å etablere et skysstilbud for 6-åringene i Sør 8.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 44

Frogner skolekrets

Mohagen LINDEBERG Heks2 Lin2

3,4 km Fro3 Frogner skole !( HEKSEBERGÅSEN Fro6

FROGNER

Delplan Frogner, Hekseberg- åsen og Lindeberg Skoleskyss Frogner skole Veier innenfor 2 km grense Veier mellom 2 km og 4 km grense

0 500 1 000 Meters ´ Figur 6 Kart med skyssgrenser Frogner, Heksebergåsen og Lindeberg

Tabell 27 Befolkningsprognose Frogner skolekrets (2001) 2002 2003 2004 2005 2009 6 år 42 57 50 65 65 73 7-12 år 329 333 345 352 371 418 Totalt 371 390 395 417 436 491

Tabell 28 Boligprognose Frogner skolekrets

daa 2002 2003 2004 2005 2006-2009 Fro3 70 15 15 10 10 Rest Fro6 20 31 9 Mohagen 30 5 5 5 10 Lin1 35 5 10 Heks 2 150 65 55 45 45 85

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 45

Boligområdene Fro3 og Rest Fro 6 i Frogner ligger innenfor grensene for både 2 og 4 km. Her kommer det totalt 80 boliger i perioden 2002-2005. Boligområdet Mohagen på Lindeberg ligger utenfor grensen på 2 km og innenfor grensen på 4 km. Her kommer det 15 boliger i perioden 2002-2005. Boligområdet Lin1 på Lindeberg ligger utenfor grensen på 2 km og innenfor grensen på 4 km. Her kommer det 5 boliger i perioden. Boligområdet Heks 2 ved Heksebergåsen ligger utenfor grensen på 2 km. Her kommer det 210 boliger i perioden. Endepunktet på vegen nærmest opp til dette boligområdet ligger i dag 3,4 km fra skolen. Det er derfor grunn til å anta at store deler av dette boligområdet vil ligge innenfor grensen på 4 km. Dersom deler av boligområdet blir liggende utenfor grensen på 4 km, er det rimelig å anta at disse områdene blir bygd ut etter 2005. Ifølge boligprogrammet blir det bygd totalt 370 boliger i perioden 2002-2005. Om lag 22 prosent av disse vil ligge innenfor grensene for både 2 og 4 km. Det antas at alle boligene i perioden vil ligge innenfor grensen på 4 km. Det vil bli økt behov for skoleskyss for 6-åringene i perioden. Totalt vil det bli 23 flere 6- åringer i 2005. Om lag 18 av disse vil trenge skoleskyss og de fleste vil bo i boligområde Heks 2. Heksebergåsen betjenes i dag av skolerutene 2602/2603. Nye elver med utenfor skyssgrensene i 2.-10 klasse vil sannsynligvis kunne benytte seg av eksisterende skysstilbud. Det vil imidlertid bli nødvendig å etablere et eget skysstilbud for 6-åringene som kommer til å bo i det nye boligfeltet Heks 2. Disse vil bo utenfor akseptabel gangavstand, 1 km, til eksisterende skysstilbud.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 46

Haugtun skolekrets

Delplan Blaker og Rånåsfoss Sandnes Oldberg Skoleskyss Haugtun skole Krokskogen Veier innenfor 2 km Veier mellom 2 km og 4 km grense Skogbakke Sauejordet RÅNÅSFOSS 0 500 1 000 Meters ´

Bla1

BLAKER Bla4 Haugtun skole Bergerjordet

Figur 7 Kart med skyssgrenser Haugtun skolekrets (Blaker og Rånåsfoss)

Tabell 29 Befolkningsprognose Haugtun skolekrets

(2001) 2002 2003 2004 2005 2009 6 år 27 24 29 16 23 25 7-12 år 133 140 153 163 160 174 Totalt 160 164 182 179 183 199

Tabell 30 Boligprognose Haugtun skolekrets daa 2002 2003 2004 2005 2006-2009 Bla1 20 5 5 3 2 Bla4 35 5 20 Bergerjordet 15 5 5 3 2 PRO *B5 22* Oldberg 40 10 20 Sauejordet 30 5 20 Krokskogen 40 10 5 3 2 0

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 47

Bla1, Bla4 og Bergerjordet ligger innenfor grensen for både 2 og 4 km på Blaker. Her kommer det totalt 31 boenheter i perioden, og 22 boenheter etter 2005. Det antas at alle PRO-boligene (pleie, rehabilitering og omsorg) ligger innenfor grensen på 2 km. Disse er lokalisert i Blaker. Oldberg i Rånåsfoss ligger utenfor grensene på både 2 og 4 km. Det er planlagt 10 nye boliger i perioden 2002-2005. Her vil det bli behov for skoleskyss for alle aldersgrupper. Sauejordet i Rånåsfoss ligger utenfor grensen på 2 km og innenfor grensen på 4 km. Det er planlagt 5 nye boliger i perioden. Her vil det bli behov for skoleskyss for 6-åringene. Krokskogen i Rånåsfoss ligger utenfor grensen på 2 km og på grensen for 4 km. Det meste av dette boligfeltet vil ligge innenfor grensen på 4 km. Det er planlagt 20 nye boliger i dette området. Her vil det bli behov for skoleskyss for 6-åringene og muligens noe skoleskyssbehov i forhold til grensen på 4 km. Det antas at om lag 25 % av boligområdet ligger utenfor 4- km grensen. Alle 6-åringer og 25 % av 7-12 åringene vil ha behov for skoleskyss. Dette vil utgjøre om lag 4 barn. Det blir færre 6-åringer i skolekretsen i perioden 2002-2005 (nedgang på 4). Samtidig er det rimelig å anta at den nye boligbyggingen medfører flere barn i disse boligområdene. Totalt er det 23 flere barn i alderen 6-12 år i 2005 enn i 2002. Basert på at det kommer 10 nye boliger her i perioden, er det rimelig å anta at behovet for skoleskyss øker noe (om lag 3 barn) i boligområdet Oldberg. Selv om antallet 6-åringer går ned i tidsperioden, er det grunn til å anta at det kommer barn i boligområdet Sauejordet. 5 nye boliger kan gi 1 6-åring i perioden. Rånåfoss betjenes i dag av skolerutene 2602/2607. Elever fra de nye boligområdene i 2.-4. klasse vil kunne benytte eksisterende skysstilbud. Det vil imidlertid bli behov for et eget skysstilbud for 6.-åringene fra Krokskogen og Oldberg. 6-åringene fra disse feltene vil bo utenfor grensen for akseptabel gangavstand på 1 km.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 48

5.1.3 Aurskog-Høland Kommuneplanens arealdel legges til grunn for betraktningene. Aurskog Høland kommune er nå i ferd med å revidere sin plan. I dette notatet er det lagt inn arealer fra den nye arealpla- nen. Kommunen har utarbeidet elevstatistikk for hver skole fram til 2006/2007. Antall elever for hver skole er noe lavere i denne statistikken enn i prognosen. Dette kan ha sammenheng med at kommunen vurdere prognosen som usikker. Prognosen tar utgangspunkt i målstyrt befolkningsvekst på 1,5 % i kombinasjon med boligbyggeprogrammet. I de tilfellene hvor tenden- sen i prognosen er forskjellig fra kommunens elevstatistikk, blir dette kommentert spesielt. I forhold til de vurderinger som gjøres her, tas det utgangspunkt i at hver enkelt skole har kapasitet til å dekke den etterspørsel som kommer. Dette er ikke reelt. Hvis kommunen forventer en betydelig topp i veksten over en kort periode, kan de vurdere det som mer hensiktsmessig å frakte elevene til andre skoler som har kapasitet framfor å bygge ut den skolen som ligger nærmest. Slike vurderinger krever et detaljert innsyn, og det vil det ikke være tid til i dette prosjektet.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 49

Setskog skolekrets

Setskog skole !(

Delplan Setskog Skoleskyss Setskog skole Veier innenfor 2 km grense Veier mellom 2 km og 4 km grense 0 500 1 000 Meters ´

Figur 8 Kart med skyssgrenser Setskog skolekrets Tabell 31 Prognose for skoleelever i sonenummer Setskog:

(2001) 2002 2003 2004 2005 2009 6 år 6 5 5 9 8 5 7-12 år 51 53 50 48 56 56 Totalt 57 58 55 57 64 61

Prognosen viser et nokså stabilt elevtall for Setskog skole. Det samme gjør kommunens elevstatistikk. Som vist på utsnitt av kommuneplanens arealdel under, er det lagt inn noen planlagte boligområder i Setskog. Det ene området ligger utenfor grensen på 2 km, men innenfor grensen på 4 km. Det ser ikke ut til at behovet for skoleskyss vil øke i perioden 2002-2005 på grunn av kommunens arealplanlegging. 6-åringene som kommer til utenfor 2- km grensen vil kunne benytte seg av eksisterende skysstilbud, rute 2104/2106.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 50

Bjørkelangen skolekrets

!( Bjørkelangen barneskole

Delplan Bjørkelangen Skoleskyss Bjørkelangen barneskole

Veier innenfor 2 km grense Veier mellom 2 km og 4 km grense 0 500 1 000 Meters ´

Figur 9 Kart med skyssgrenser Bjørkelangen skolekrets

Tabell 32 Prognose for skoleelever i sonenummer Bjørkelangen:

-2001 2002 2003 2004 2005 2009 6 år 35 35 48 40 46 50 7-12 år 244 255 249 272 274 324 Totalt 279 290 297 312 320 374

Prognosen viser en økning i elevtallet i perioden 2002-2005. Kommunens elevstatistikk viser er jevnere fordeling rundt 265 elever (262-269) i perioden 2002-2005. Som vist på utsnitt av kommuneplanens arealdel under, er det flere planlagte boligområder i Bjørkelangen. Alle planlagte boligområder ligger innenfor grensen på 4 km. Et mindre boligfelt er planlagt like i nærheten av Bjørkelangen skole. Et mindre boligområde er planlagt i vest, rett utenfor

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 51 grensen på 2 km. Et stort boligområde i sørøst, ligger delvis innenfor og delvis utenfor grensen på 2 km. Den veksten som ligger i prognosen ovenfor, vil for en stor del komme i eksisterende bolig- områder. Disse ligger for en stor del innenfor 2 km grensen. Deler av det boligområdet som ligger lengst vest vil ligge utenfor 2 km grensen. Dette kan medføre noe økt behov for skoleskyss for 6 åringer, disse vil imidlertid kunne benytte seg av eksisterende skysstilbud, rute 2106. Kommunens arealplan vil ellers ikke medføre økt behov for skoleskyss.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 52

Løken skolekrets

Delplan Fosser

!( Hofmoen skole

Delplan Momoen Løken skole

Delplan Løken

Delplan Løken og Fosser Skoleskyss Løken skole Veier innenfor 2 km grense Veier mellom 2 km og 4 km grense

0 500 1 000 Meters ´ Figur 10 Kart med skyssgrenser Løken skolekrets

Tabell 33 Prognose for skoleelever i sonenummer Løken:

-2001 2002 2003 2004 2005 2009 6 år 29 27 29 25 34 32 7-12 år 169 180 185 189 185 189 Totalt 198 207 214 214 219 221

Prognosen viser en svak økning i antall skoleelever. Kommunens elevstatistikk antyder en mer stagnerende tendens, og tallverdien er noe høyere (mellom 200-210). Utsnitt av kommunens arealplan viser at alle boligområder som ligger innenfor delplan Løken ligger innenfor grensen på 2 km.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 53

Boligområder innenfor delplan Fosser ligger innenfor grensen på 4 km. Her har 6 åringene behov for skoleskyss, fordi det ikke finnes noen skole innenfor dette delplanområdet. Eleve- ne vil kunne benytte seg av eksisterende rutetilbud, rutenr. 2106/2110. Hofmoen skole som ligger innenfor delplan Momoen, har bare 1-4 klasse. Elever over disse klassetrinnene, og som bor innefor dette delplanområdet, må ha skyss og kan benytte seg av eksisterende skysstilbud, rute 2110. Det ligger imidlertid et nytt boligområde innenfor grensen på 4 km innefor delplan Momoen. Det er grunn til å anta at hovedtyngden av ny bygging vil komme her, og det er derfor lite sannsynlig at kommunens arealplan vil føre til økt skyssbehov.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 54

5.1.4 Skedsmo kommune

Skedsmo kommune Skoleskyss for Vardeåsen, Tæruddalen, Sten-Tærud, Åsen- hagen, Brånes og Asak skoler Veier innenfor 2 km grense Veier mellom 2 km og 4 km grense

0 500 1 000 Meters ´ Vardeåsen skole

Tæruddalen skole

Åsenhagen skole

Brånås skole Sten-Tærud skole Asak skole

Figur 11 Skyssgrenser for skolene Vardeåsen. Tæruddalen, Sten-Tærud, Åsenhagen, Brånås og Asak i Skedsmo kommune

For Skedsmo tas det utgangspunkt i gjeldende kommuneplan i stedet for prognoser for hver enkelt skolekrets. Kommuneplanen gjelder for perioden 2001-2012. Dette skyldes først og fremst at Skedsmo kommune har en noe annen befolkningssammensetning. Kommunen hadde pr. 1.1.2001 en befolkning på 39.155 innbyggere. En viktig målsetting i kommuneplanens kapittel om mål og virkemidler i den framtidige boligutviklingen i kommunen er at: Omfang og lokalisering av boligbyggingen skal tilpasses skolekapasiteten i de enkelte deler av kommunen.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 55

Kommunen forventer ikke noen befolkningsvekst innenfor de aldersgruppene vi spesielt ser på i sammenheng med skoleskyss innenfor perioden 2002-2005. Samtidig legger kommunen opp til en arealbruk som ikke skulle medføre økt behov for skoleskyss. I dag går det skoleskyssruter til noen av de skolene som ligger lengst nord i kommunen. På kartet over er det vist hvordan veier innenfor 2 km grense og veier mellom 2km og 4 km grense er for Vardeåsen, Tæruddalen, Åsenhagen, Brånes, Sten-Tæruddalen og Asak skole. Med unntak av Asak skole, er det stor grad av overlapp for 2 km grensen for disse skolene. Det ligger ingen boligområder utenfor grensen på 2 km. For Asak skole ligger det noen boligområder utenfor 2 km grensen men innenfor 4 km grensen. Her kan det være behov for noe skyss for 6 åringer.

5.1.5 Oppsummering om fremtidig etterspørsel Analysen om befolkningsveksten i pilotområdene og innefor den enkelte kommune, viser at det i årene 2002-2005 ikke vil skje økt etterspørsel som vil kreve vesentlige endringer i transporttilbudet. Dette betyr at man i dette tidsrommet kan bygge på den kapasiteten og det transporttilbudet som allerede gis supplert med de tiltakene som er foreslått i kap. 4.6. Dette forutsetter imidlertid at kommunene står fast ved sine mål i kommuneplanene om bolig og arealutvikling. Utfordringen i årene som kommer vil imidlertid innenfor enkelte områder være å finne tilfredstillende transportløsninger for 6-åringene. De fleste av disse vil kunne benytte seg av eksisterende transportløsninger, men det vil bli behov for individuelt tilpassede løsninger.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 56

5.2 Utviklingstrekk innenfor undervisningssektoren Gjennom intervju med kommunene ble følgende endringer knyttet til organisering av skoledagen for grunnskolen påpekt: § Fag opererer med timer pr. år, ikke timer pr. uke. Skolen har da mulighet til å la timetal- let i et eller flere fag fra uke til uke. Dermed vil klasser/skoler kunne få variasjon for til- og fraskyss. § Økt leseplikt for lærerne på barnetrinnet til gjennomsnittlig 26 timer/uke gjør det ønske- lig at klassene i småskolen begynner og slutter til forskjellig tidspunkt. Elevenes timetall er: o 20 t 1. klasse o 21 t 2-4 klasse o 27 t 5-7 klasse o 30 t ungdomsskolen. § Skoler som opplever knapphet på rom vil kunne trekke fordeler av at noen elever begynner tidligere enn andre og at noen slutter senere enn andre. Skoledagen kan f. eks strekke seg over 7 timer i stedet for 6. § På enkelte skoler har elevene fremmet ønsker om fleksitid. Videre er det en trend i kommunesektoren med en desentralisering av undervisningssektoren. Dette betyr at beslutningsmyndigheten legges til den enkelte skole. Kommunene i pilotområdet har pr. i dag faste skolekretser, det betyr at elevenes og kommunenes mulighet til å plassere den enkelte elev i andre skoler enn den nærmeste er begrenset. Innefor kommunesektoren peker det imidlertid i retning av oppløsning av de faste skolekret- sene. Dette betyr at kommunen står friere til å kunne utnytte sin infrastruktur optimalt, og at skyssbehovet kan øke i det elever får plass på andre skoler enn den nærmeste. Vi kan ikke vurdere hvilke konsekvenser punktene over har for transporttilbudet i pilotområ- det uten å gå konkret inn i på hvordan den enkelte skole vil løse disse utfordringene. Ingen av skolene i pilotområdet hadde konkrete nok planer til at de har fått føringer for anbefalingene i dette prosjektet, men endringene må få føringer på form og innhold knyttet til samarbeidet mellom SL og kommune/skole i forbindelse med planlegging av transporttilbudet. For at ikke transportkostnadene skal økes unødig som følge av endringene, må både SL og brukere være innstilt på å øke ressursene til planlegging og samarbeid. For videregående skole er den viktigste endringen knyttet til innføring av temaskoler og fritt skolevalg som er den viktigste utfordringen. Som analysen i kap.4.2.4 viser, er omfanget av transporter til de videregående skolene at nedslagsfeltet for den enkelte skole er svært vidt. I hvilken grad innføring av temaskoler og fritt skolevalg vil påvirke dette mønsteret, vil være avhengig av hvilke kriteier som ligger til grunn for inntak og hvordan skolene tilpasser kurstilbudet. Innenfor studieretning allmenne, økonomiske og administrative fag hvor tilbudet er størst vet vi i dag at til de videregående skolene i Skedsmo kommune reiser 118 elever inn. Dette er

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 57

alle elever som har tilsvarende tilbud i egen kommune. Fra Skedsmo kommune reiser 88 elever til skoletilbud utenfor kommunen. Inn til Bjørkelangen videregående skole i Aurskog-Høland kommune reiser 13 elever som har tilsvarende tilbud i egen kommune. Fra kommunen reiser 11 elever til andre kommuner. Det ordinære transporttilbudet til og fra Lillestrøm sentrum er godt utbygd nord og sør for kommunen, og en ytterligere økning av transporten som følge av fritt skolevalg vil kunne benytte seg av dette. Øker imidlertid sentrumsskolene i Skedsmo sin popularitet i forhold til skolene i nabokommunene Aurskog-Høland, Rælingen og Nittedal, vil det muligens bli behov for å utvikle transporttilbudet spesielt inn mot Lillestrøm. Tilbudet fra Lillestrøm mot disse kommunene antas å ha kapasitet, muligens med unntak av rutene fra Skedsmo mot Aurskog-Høland. Det er beheftet stor usikkerhet ved konsekvensene for innføring av fritt skolevalg. Temaet må derfor belyses nærmere i eget prosjekt.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 58

6. BRUK AV PLANLEGGINGSVERKTØY

6.1 Innledning Det er her gjort en vurdering av metoder og verktøy for teknisk planlegging og optimalisering av transporttilbudet. Hensikten med dette er å klarlegge muligheter og mangler som finnes for å tilrettelegge for et best mulig samordnet transporttilbud .

6.2 Begrensninger og muligheter med ruteplanverktøyet

6.2.1 Verktøy i dag SL bruker i dag TR-Bus som verktøy for ruteplanlegging. Verktøyet er utviklet av et dansk selskap. I Norge benyttes TR-Bus av Buskerud, Oppland, Rogaland og Vest-Agder fylkes- kommuner og av en rekke transportselskaper. 3 I Europa ellers har TR-Bus mange brukere i Danmark og Sverige, og noen brukere i England, Nederland, Tyskland, Sveits og Spania. Hastus er et annet verktøy som er i bruk i over 200 kollektivselskaper verden over. Hastus utvikles av Giro Inc. i Canada. I Norge brukes systemet av AS Oslo Sporveier, Concordia Buss, Gaia trafikk, HSD Buss, og Nettbuss AS. Hastus tilbyr verktøy for effektiv og feksibel planlegging av linjenett, tidtabeller, vogner og sjåfører. TR-Bus er valgt pga av sin funksjonalitet og pga nærhet til driftsstøtte. Alle skoleruter og ordinære ruter ligger inne i TR-Bus. 4

6.2.2 Verktøy og muligheter i fremtiden SL har investert i et nytt system, Trapeze, som vil være klart til bruk i løpet av høsten 2002. Data fra TR-Bus skal konverteres til det nye systemet og dette arbeidet er forventet ferdigstilt i august. Trapeze er et canadisk system som har en rekke brukere verden over, bl.a. i USA, Canada og England. I Norge har Rogaland fylkeskommune kjøpt det samme systemet, og SL og Roga- land vil samarbeide om implementering av dette systemet.

3 Fosen Trafikklag, Gaia Trafikk, Norgesbuss ( og Norgesbuss Mjøsa, Vestfold og Østfold), Schøyen- gruppen, Sporveisbussene, Stavanger og Omegn Trafikkselskab, Sørlandsruta, Tromsbuss, Transporttje- nesten Bergen, Trondheim trafikkselskap 4 I dag er skolerutene for grunnskolene nummerert i forhold til kommune og skole, og er 4-sifret. Eksempel rute 2110 er kommune 21 – Aurskog Høland og skole 10 - Bråte ungdomsskole. Skoleruter for videregå- ende skoler er 3-sifret hvor det første sifferet indikerer fylke og de to siste indikerer skole. Skolerutenum- rene er bestemt ut fra den siste skolen ruten passerer. Det finnes skoleruter som går innom flere skoler på veien, og rutenummeret er bestemt ut fra hvilken skole som ligger på siste stopp på ruten. En skolerute kan også passere både grunnskoler og videregående skoler på ruten.

Holdeplassnummeret er 10-sifret; de to første er fylkesnummeret, de to neste er kommunenummeret, de fire neste er holdeplassnummeret og de to siste indikerer retningen.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 59

Trapeze vil ha større grad av funksjonalitet i forhold til ruteoptimalisering enn det som finnes i TR-Bus i dag. Systemet har blant annet funksjonalitet i forhold til: § Ruteoptimalis ering § Kapasitetberegninger § Automatisk generering av rutetabeller/tidstabeller og avstander, § Muligheter for å analysere på ulike scenarier (for planlegging), § Anlyser av optimal vognbruk, § Generering av sjåførturnus, Trapeze har i dag en egen kartmodul, men denne vil på sikt blir byttet ut med en MapObjects applikasjon. (det vil si at de ”kjøper” nødvendig funksjonalitet for kartpresentasjon fra ESRI som også leverer ArcView og ArcGIS ). Med et nytt system som også har en kartmodul, vil det være hensiktsmessig å informere om skoleruter på Internett. I dag formidles informasjon om ruter via REGTOP-formatet til Trafikanten og lignende. Transportetatene (Jernbaneverket, Vegdirektoratet, Kystverket, Luftfartsverket) arbeider nå med et opplegg for automatisk overføring av ruteinformasjon fra ruteplanleggingssystemene via REGTOP til holdeplasser. Dette forutsetter at holdeplassene er digitale og at det finnes en entydig holdeplassnummerering som gjør det mulig å koble dette automatisk. Når informasjonen finnes på holdeplasser, vil det være mulig å koble denne informasjonen videre til lenkene og på denne måten generere ruter via et GIS5-system. Transportetatene bruker ArcView i dette arbeidet. Ved innføring av nye systemer vil det være hensiktsmessig å bevare mest mulig av de eksisterende strukturene i dagens datasett. Dette sikrer koblinger tilbake i tid. Samtidig åpner dette for andre muligheter i fremtiden. Det er derfor en forutsetning at de interne systemene kan kommunisere mot systemer eksternt. I forhold til Trapeze vil en kartmodul som ligger på shape-format være kompatibelt mot det norske overføringsformatet SOSI. Overføing av informasjon om holdeplasser og tilknyttede ruter forutsetter at det lages en nasjonal standard for holdeplassnummerering og representasjon. Dette arbeidet er i gangsatt, og kan implemen- teres etter hvert.

6.2.3 Nærmere om ruteoptimaliseringsanalyser Gitt at alle elever er koordinatfestet, kan det gjøres enkle ruteoptimaliseringsanalyser. Dette går i hovedsak ut på at systemet finner fram til optimale ruter i forhold til å bringe alle elever til/fra skolen. Kostnadsfaktoren for de enkleste analysene vil normalt være avstand eller tid. Systemet kan også holde oversikt over hvor mange elever som skal transporteres. Gitt at skoletiden for alle elever ligger inne. Da kan det utføres ruteoptimaliseringsanalyser for de ulike tidspunktene. Et eksempel på en slik analyse ville være å ta utgangspunkt i de elevene som skal begynne på skolen kl. 8.30 og kjøre en analyse for disse elevene. Neste trinn blir da å ta utgangpunkt i de elevene som skal begynne kl. 9.00 og kjøre en ny analyse for disse elevene. Resultatet kan være at det er mest optimalt (kostnadseffektivt) at rutemøns- teret endrer seg i forhold til hvilke elever som skal hentes til forskjellige tidspunkt. Ved å ta

5 Geografisk InformasjonsSystem

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 60 hensyn til tidspunkt, vil det også være enklere å se hvilke elever som kan transporteres med vanlig rutebuss. De mest avanserte ruteoptimaliseringsanalysene vil også kunne ta hensyn til kapasitet (antall elever pr buss) og bygge opp optimale ruter etter hvor mange elever det er plass til. Et eksempel på dette kan være at man tar utgangspunkt i flere skoler og de elevene som hører til i disse skolenes ”nedslagsfelt”. Gitt at hver buss har plass til 50 elever og at alle elever skal fraktes kortest mulig, kan systemet finne fram til et rutemønster som er optimalt i forhold til korteste avstand totalt (utkjørt distanse for alle bussene) eller korteste reisetid i gjennomsnitt. Slike analyser vil kunne ta hensyn til mulighetene for å kombinere skoleskyssrutene for flere skoler.

6.3 Begrensinger og muligheter i datagrunnlaget

6.3.1 Begrensninger i datagrunnlag Det foreligger følgende digital informasjon (av direkte betydning for denne analysen): Skoleruter: 1. Holdeplasser 2. Bygningspunkt (GAB) 6 Videre har finnes følgende informasjon i en database (EXEL- regneark): A. Oversikt over de elver som i dag har skoleskyss med opplysninger om blant annet skole, navn, adresse, hjemmeholdeplass og skoleholdeplass . Det er ikke mulig å koble den geografiske digitale informasjonen med informasjonen i databasen fordi holdeplassnummereringen i den digitale informasjonen (2) og i databasen (A) er forskjellig. Et alternativ løp i forhold til å koble elever til holdeplassene, er å koble elevene til den bygningen de bor i og deretter ”plassere” de til nærmeste holdeplass. Det finnes digitale bygningspunkt med gateadresser og gårds- og bruksnummer. For de elevene som har gateadresse, er denne koblingen uproblematisk. I de kommunene som er valgt som eksempel i dette prosjektet, er det svært mange elever som kun har postnummeradresse. Det regnearket som inneholder navn og adresse på elevene (A), mangler informasjon om gård- og bruksnummer der gateadresse mangler. Det betyr at vi kun kan stedfeste disse elevene til postnummer. Dette blir svært grovt, og gir lite mening i spredtbygde områder. Postnummersonene er ofte svært store i områder med liten befolkning. Oppsummert er de viktigste manglene i datagrunnlaget slik det foreligger i dag: § Ulik holdeplassnummerering i det digitale grunnlaget (2) og i regnearket med oversikt over elevene (A) § Databasen med oversikt over elevene (B), mangler gård- og bruksnummer for elever som ikke har gateadresse

6 Nasjonalt register for Grunneiendom, Adresse og Bygning.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 61

Konsekvensen av dette er at det ikke er mulig å koble informasjon uten at det legges inn en betydelig arbeidsinnsats. Det bør arbeides videre med dette.

6.3.2 Datagrunnlag og muligheter i fremtiden Det bør være mulig å lage en konvertering av holdeplassnummerering i databasen (A) til de holdeplassnumrene som SL ellers bruker (2). Det kan gi relativt god nøyaktighet for over- ordnete analyser. Det vil være relativt lett å få oversikt over holdeplassene ved skolene, men antakelig noe mer arbeid i forhold til hjemstedsholdeplass. Det finnes dessuten en alternativ mulighet for analyser av elever som har krav på skoleskyss. Sentralkontoret for folkeregistrering kan ta ut alle bosatte (fordelt på alder og kjønn) på adresse. Her er gårds- og bruksnummer en opsjon i de tilfellene gateadresse mangler. Disse opplysningene kan kobles til bygningspunkt fra GAB (3), og de blir dermed koordinatfestet. Dette vil gi en god oversikt over elevmassen. Så lenge grunnskoleelevene stort sett går på den nærmeste skolen, vil dette gi en oversikt over elevmassen for hver enkelt skole. Det er dessuten mulig å legge inn skolekretsgrensene, og bruke disse som grunnlag for inndeling av hvilke elever som tilhører hvilke skoler. Ved å koordinatfeste alle bosatte, vil det være mulig å gjøre vurderinger av hvor mange nye elever som vil komme i neste 5 års periode (bosatte i aldergruppen 0-5 år). Dette forutsetter at registeret oppdateres årlig. Disse opplysningene er dessuten omfattet av meldeplikt til Datatilsynet, og det påkreves noe datasikkerhet for å få tillatelse til å ta ut informasjo nen. For SL vil denne informasjonen kunne være nyttig også til ordinær ruteplanlegging. For elever i videregående skoler, vil ikke denne metoden gi noen god oversikt i forhold til hvilken skole de vil velge. Det er allikevel interessant å se på tilfangsten av elever for denne gruppen. Denne metoden er også noe problematisk for de elevene som velger å gå på andre skoler (Steinerskolen og lignende), men omfanget av dette er pr i dag ikke så stort at det utgjør en stor feilkilde. Det vil være mulig å gjøre analyser på antall elever på hver skolerute (dagens). Det vil være naturlig å gjennomføre noen betraktninger rundt optimale ruter i forhold til dagens fordeling av elever og rundt fremtidig forventet fordeling av elever som har rett til skoleskyss. Disse vurderingene bør også ta hensyn til hvor og når de ordinære rutene går. Nøyaktigheten i slike analyser er til dels avhengig av hvor nøyaktig stedfesting man får av den fremtidige fordeling- en av elever med rett til skoleskyss. Til grunn for disse analysene ligger kvalitetskrav til skoleskysstilbudet i henhold til retningslinjer for skoleskyss (avstander, ventetider, reisetider og lignende). I sammenheng med disse analysene, vil det også bli lagt vekt på vurderinger av hvilken informasjon som ligger i forskjellige databaser, og eventuelle nytteeffekter av å kunne koble informasjon fra forskjellige databaser.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 62

7. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER

7.1 Oppsummering av analyseresultatene Omfanget skoleskyss er totalt i pilotkommunene stort. Omlag 27%, 2900 elever, dvs mer enn hvert fjerde barn eller ungdom i pilotkommunene har skoleskyss. Omfanget av antall skyssberettigede elever er imidlertid størst i Aurskog-Høland (53%) og i Sørum (49%). Skedsmo har i mindre grad skoleskyss (10%). Prognosene tilsier en økning i elevtallet de neste fire år. Veksten vil være størst i Sørum og Aurskog-Høland hvor den vil ligge over gjennomsnittet i Akershus, mens den i Skedsmo vil bli lavere. En gjennomgang av hvor veksten forventes å komme, viser at størsteparten vil komme innenfor skyssgrensen og det etablerte rutetilbudet. Utfordringene vil ligge i å etablere et skysstilbud for 6-åringene. Utviklingstrekk innenfor undervisningssektoren i grunnskolen som bl. a økt leseplikt for lærerne, desentralisering av beslutningsansvar til den enkelte skole og oppløsning av skolekretser på grunnskolenivå tilsier at med dagens ansvarsfordeling og organisering av skoleskyssen, må ressursene til planlegging øke både hos transportør og brukere. Utvikling i knyttet til videregående opplæring spesielt er spesielt knyttet til temaskoler og fritt skolevalg er vanskelig å kvantifisere i pilotområdet bl.a pga det store nedslagsfeltet for elever i videregående skole. En forsterkning av dagens situasjon hvor det er en større strøm av elever inn mot sentrumsskolene i Skedsmo fra nabokommuner med tilsvarende kurstilbud enn ut av kommunen, vil bety at tilbudet må styrkes mellom Skedsmo kommune mot nabokommunene vest og øst hvor det ikke det ordinære kollektivtilbudet er så godt utbygd som fra nord og syd. Omfanget av skoleskyss betyr at skoleskyssen er en del av rammebetingelsene for organisering av skoledagen i de kommunene hvor omfanget er størst. Dette er brukerne ved kommunene og skolene innforstått med og har stort sett tatt hensyn til i sin planlegging gjennom mange år. Kravet om samordning av skoleruter og skoletidspunkt vil derfor få mindre konsekvenser i disse pilotkommunene, det er imidlertid foreslått mindre tilpasninger det bør arbeides videre med. Potensialet for samordning mellom skoleruter for grunnskolen og videregående skole, er begrenset hovedsakelig pga ulike nedslagsfelt for elever i grunn og videregående skole og pga av ulikt timeantall mellom grunn- og videregående skole. Regelverket for skoleskyss begrenser reise- og ventetider slik at samordning av sluttidspunktene blir vanskelig. Forløpige, men ikke tilstrekkelige tellinger, indikerer at kapasiteten på skolerutene ikke er fullt ut utnyttet, slik at det er potensial for å oppnå bedre utnyttelse av tilbudet gjennom å åpne skolerutene for ordinær trafikk. På grunn av det store omfanget og utviklingstrekk innenfor undervisningssektoren blir det viktig å sikre seg kontroll over kostnadene knyttet til skoleskyss gjennom å sikre samordning ved løpende optimaliseringer knyttet til eksisterende skysstilbud og med evnt foreslåtte tiltak. Dette kan gjøres vedhjelp av tekniske tiltak knyttet til planlegging og dimensjonering av transporttilbudet og gjennom utvikling av samarbeidet mellom transportør og brukerne.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 63

7.2 Forslag til tiltak

7.2.1 Samordning av årlig skoletidsplan, skoleruter og skoletider

Samordning av skoletidsplanen Dagens skyssopplegg med egne oppsatte skoleruter for grunnskolen er tilrettelagt kommunevis. Dvs at skyssopplegget er uavhengig av hvordan skoleruta avvikles mellom kommunene. Med dagens skyssopplegg er det derfor ikke behov for spesiell samordning mellom kommunene for avvikling av skoleskyssen på grunnskolenivå. Dagens skyssopplegg med egne oppsatte skoleruter for videregående skole er tilpasset enkeltskoler i kommunene. Dvs at skolerutene i likhet med transporttilbudet for grunnskolen er uavhengig av hvordan skoleruta avvikles i andre kommuner, og det er derfor ikke behov for spesiell samordning mellom kommunene knyttet til videregående skolene. Elever i grunnskolen kan benytte seg av skolerutene som er oppsatt for de videregående skolene Bjørkelangen og Sørumsand. Det betyr at det kan være et aktuelt å samordne skoleruta for grunnskolene langs rute 30 og 32 med avvikling av ferie, fridager og evnt. planleggingsdager med Sørumsand og Bjørkelangen vgs. For grunnskolen langs disse rutene er imidlertid skyssen til de videregående skolene et supplement til egne grunnskoleruter. Sluttidspunktene varierer også mellom grunnskolen og videregående skole slik at potensialet for besparelser ved samordning er marginalt med dagens skyssopplegg. Et forhold som ikke er vurdert her, er om samordning av skoleruta kan ha en effekt i forhold til selskapenes materiellhåndtering og bemanningsplaner. Dersom en samordning av skoleruta kan gi en mer effektiv materiellhåndtering og en mer optimal skiftplan, er det et innsparingspotensial. En evnt besparelse ved et slikt tiltak må vurderes i forhold til tapt pedagogisk frihet ved den enkelte skole dette da vil gjelde.

Åpning av skolebussene for ordinær trafikk Tellinger indikerer at kapasiteten på skolerutene kan utnyttes bedre. Dette betyr at åpning av skoleskyssen for ordinær trafikk vil kunne styrke tilbudet generelt og være et fornuftig tiltak i området. Tiltaket krever skilting på buss, informasjon om rutene i offentlig tilgjengelige rutetabeller, informasjon på holdeplass, elektronisk informasjon og at skolerutene må illustreres på kart som ordinære ruter. Det må vurderes videre om enkelte av skolerutene kan forlenges.

Skedsmo kommune § Samordning med ordinære ruter: Rute 3104 er assisterende buss til rute 402, rute 3104 omgjøres til ordinær trafikk.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 64

Rute 32 kan fra Kløfta vurderes erstattet med taxi/rute kombinert med 351 til Sørum- sand vgs. § Samordning av grunnskolerutene: Rute 2611/2609 er samme rute med tur/retur – bør settes opp som en rute.

Aurskog-Høland kommune § Samordning med ordinære ruter som kan erstatte skoleruter: 883 fra Basmo/Studsrud er samordnet med 2109/2110 sør for Bråte. Samordning av 883 og 2106/2107 nord for Løken kan vurderes. 2106 Setskog til Bjørkelangen kan åpnes og supplere rute 881. § Samordning grunnskoleruter: 2010/2109 delvis samme rute – til og fra – bør nummereres likt. § Samordning skoletider: Rute 30 fra Basmo til Bjørkelangen – mulig samordning med Bråte og Løken skolene. Mulige konsekvenser kan være for tidlig skolestart på Bråte/Løken, for lange reise- og ventetider og ineffektiv turnering av materiell. Ellers har skolene som det er naturlig å betjene sammen, samordnet skoletidene i stor grad.

7.2.2 Metoder og verktøy Tekniske § Løpende optimalisering av rutetilbudet ved hjelp av nytt planleggingsverktøy. § Utnytte investering i planleggingsverktøy gjennom etablering av et konsistent datagrunnlag, sikre kompatible databaser (samsvarende referanser til holdeplasser og i tillegg etablere referanser til gårds- og bruksnr.) § Etablere rutiner for drift og vedlikehold av grunnlagsinformasjon. § Rutiner for kapasitetsvurderinger, tellinger. § Informasjonsutveksling med andre systemer hos andre aktører (optimalisering av ruter med flere transportører / transportregioner )

Organisatoriske § Styrke samarbeidet og informasjonsutveksling internt i SL mellom drift og planlegging. § Fortsette samarbeid med brukerne gjennom årlige møter enkeltvis og regionalt. § Utvikle samarbeidet med fokus på endringer som skjer på lenger sikt; elevprognoser, utbyggingsmønster, skolestruktur, utviklingstrekk innenfor undervisningssektoren og erfaringer med nytt regelverk. § Øke ressursinnsatsen knyttet til planlegging og informasjon.

Legale § Akershus fylkekommunes regelverk bør være dynamisk, dvs. regelverket bør vurderes i forhold til utfall av eventuelle klagesaker og etter en analyse av omfanget av skyss på grunnskolenivå om to år.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Side 65

7.3 Kostnader Innefor rammen av dagens lov- og regleverk, etterspørsel og utviklingstrekk innefor undervisningssektoren, er det ikke potensialet for innsparinger stort. Besparelser knyttet til samordning av skoleruter er begrensede og oppad estimert til 0,4 mill kr., dvs 3% av kostnaden til skoleskyss i pilotområdet. Total kostnad er i dag om lag 11 mill kr. I hvilken grad dette kan bli en reell besparelse er avhengig av resultatene ved en nærmere gjennomgang og avhengig av hvordan anbudet for området er utformet i forhold til terskel- verdier. En åpning av skolerutene vil kunne generere inntekter. Størrelsen er ikke estimert. Økt fokus på planlegging, samarbeid og økt bruk av planverktøy vil kunne påføre SL økte kostnader. Disse kostnadene er likevel trolig lavere enn merkostnader som følge av ikke å forbedre plansystemet.

Asplan Viak AS 1. oktober 2002

Litteraturliste Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, opplæringsloven av 17. juli 1998 nr 61

Retningslinjer for skoleskyss i videregående skole, Akershus fylkeskommune 18.06.02

Retningslinjer for skoleskyss i grunnskolen, Akershus fylkeskommune 18.06.02

Stor-Oslo Lokaltrafikk: Kollektivbetjeningsplan for Akershus 2002-2005 , Asplan Viak As oktober 2001 (H2001-026)

Kommuneplan for Sørum 1998-2009

Kommuneplan for Aurskog-Høland 2002-2016, høringsutkast

Kommuneplan for Skedsmo 2001-2012

Internettsider : www.giro.ca www.trapezsoftware.com www.norge.no som inngang til internettsidene for hver pilotkommune

Vedlegg 1 Grunnskolestatistikk for Skedsmo, Sørum og Aurskog-Høland

Aurskog- GSI'01 skoleåret 2001-02 Skedsmo Sørum Høland Antall elever: 1. klassetrinn 605 169 171 2.- 7. klassetrinn 3 253 1 123 1034 8.- 10. klassetrinn 1 366 553 643 Elever totalt 5 224 1 845 1 848

6-åringer som bor utenfor skyssgrensene 50 84 99 6-åringer som får skyss hele skoleåret 45 84 105 Øvrige elever som bor utenfor skyssgrensene 193 516 643 Øvrige elever som får skyss hele skoleåret 396 632 652 Bosatte utenfor skyssgrensen totalt 243 600 742 Elever som har skoleskyss totalt 441 716 757

6-åringer utenfor skyssgrensene i % av 1. kl.tr. 8,3% 49,7% 57,9% 6-åringer med skyss hele skoleåret i % av 1. kl.tr. totalt 7,4% 49,7% 61,4% Bosatte utenfor skyssgrensen i % av elever totalt 4,7% 32,5% 40,2% Bosatte med skyss hele skoleåret i % av elever totalt 8,4% 38,8% 41,0%

Vedlegg 2 Skolerute for kommunene Aurskog-Høland, Sørum og Skedsmo 2002/2003 Aurskog- Høland, Skedsmo, 22.05.2002 grunnskolen Bjørkelangen vgs Kjelle vgs Sørum, grunnskolen Sørumsand vgs grunnskolen Lillestrøm vgs Skedsmo vgs* Strømmen vgs Skolestart 15.aug 14.aug 14.aug 14.aug 14.aug 14.aug 14.aug 14.aug 14.aug Skoleslutt 20.jun 19.jun 20.jun 20.jun 19.jun 20.jun 19.jun 19.jun 19.jun Høstferie 30.09-04.10 30.09-04.10 30.09-04.10 30.09-04.10 30.09-04.10 30.09-4.10 30.09-04.10 30.09-04.10 30.09-04.10 Juleferie 23.12-02.01 23.12-03.01 20.12-03.01 23.12-03.01 23.12-03.01 20.12-03.01 20.12-03.01 20.12-03.01 23.12-03.01 Vinterferie 24.02-28.02 24.02-28.02 24.02-28.02 24.02-28.02 24.02-28.02 24.02-28.02 24.02-28.02 24.02-28.02 24.02-28.02 Påskeferie 14.04-22.04 14.04-21.04 14.04-21.04 14.04-21.04 14.04-21.04 14.04-22.04 14.04-21.04 14.04-21.04 14.04-21.04 Planleggingsdager 12.aug 12.aug 12.aug 12.aug 12.aug 12.aug 12.aug Ikke bestemt 13.aug 13.aug 13.aug 13.aug 13.aug 13.aug 13.aug 22.10 (1/2-dag) 21-22.11 16.10 operasjon h. 21.11-Ghana dag 25.okt 25.okt 02.jan 03.jan 03.jan 06.jan 10.01(1/2-dag) pluss to som ikke er bestemt 27.jan 06.mar 07.mar 22.apr 22.apr 22.apr 22.apr 23.apr 23.mai 20.jun Fridager** 07.okt 02.mai 02.mai 02.mai 02.05 (1/2) 30.mai 30.mai 30.mai 30.mai 30.mai 30.mai 30.mai

Vedlegg 3

Skedsmo kommune - Skolestart:

Skoler i Skedsmo kommune – skoleslutt:

Vedlegg 4 Sørum kommune – ved skolestart:

Sørum kommune – ved skoleslutt:

Vedlegg 5: Aurskog- Høland kommune – skolestart:

Aurskog-Høland kommune – skoleslutt 2110 Skolerute 30 2101 Aurskog 2103 2104 2107 2109 2106 Setskog Brå-te Skolerute 38 Skolerute b. &u. skole, Skolerute Skolerute Garsvik - Skolerute Ordinær Ord. Bjørkelangen etc Usk,Løken, Bjørkelangen Kjelle vg. sk. Haneborg Haneborg Setskog Løken Bråte Skoler slutttid bussruter Bj.langen mv. Aursmoen skole 12:45 884, 881 13:00 13:45 13:55 14:30 14:40 14:45 Aursmoen u.skole 13:00 (ti) 884, 881 13:00 14:35(u.ti) 14:40 14:45 Haneborg skole 13:25 884 13:15 13:30 14:30 14:55 14:35 Bjørkelangen skole 11:20 881, 883, 884 11:30 12:35 12:45 13:30 13:45 14:25 14:25 14:35 Bjørkelangen u.skole 13:40 (ti) 881, 883, 884 13:45 15:50*2 15:53 14:30 (u.ti) 14:35 Setskog skole 12:45 881 12:50 XXX? 13:35 13:45 14:35 14:40 Løken skole 11:35 883 11:35 12:45 12:50 13:40 13:45 13:48 15:03 Hofmoen skole 12:45(to) 883 13:15(ti) 13:35 (f) 14:30 (m) Bråte skole 12:45 (to) 883 12:50*5 13:20*8 13:15 (ti) 14:35*8 13:30 13:35*4 14:30 (m)

Bråte u.skole 13:15 (ti) 883 13:20*8 14:30 (u.ti) 14:35*8 Bjørkelangen vgs 15:30 881, 883 15:50*9 15:50 16:00 Kjelle vgs Internat 0 15:40 15:50 Ruter med 4 nr= grunnskoleruter Ruter med 2 nr= ruter for vgs

VEDLEGG 6: Trafikktelling tirsdag 30.4.

VEDLEGG 6 Vekst i kommunene

Sørum kommune Sørum skolekrets:

Delplan Lørenfallet

Skoleskyss Sørum skole Veier innenfor 2 km grense Veier mellom 2 km og 4 km grense

0 500 1 000 Meters ´

Lør1

Lør4

Sørum skole !(

Figur 12 Kart med skyssgrenser Sørum skolekrets

Tabell 34 Befolkningsprognose Sørum skolekrets

(2001) 2002 2003 2004 2005 2009 6 år 20 23 23 28 21 19 7-12 år 153 150 153 143 145 142 Totalt 173 173 176 171 166 161

Tabell 35 Boligprognose Sørum skolekrets

daa 2002 2003 2004 2005 2006-2009 Lør1 20 3 7 Lør 4 40 10 10 Lør sentrum 10 8* 5* 5* *= B5-boliger

Boligområdene ligger innenfor grensen for både 2 og 4 km og boligbyggingen medfører ingen endringer i behovet for skoleskyss. Lør sentrum er ikke avmerket på kartet. Dette området ligger innenfor eksisterende bebyggelse.

Vesterskaun skolekrets

Vesterskaun skole !(

2,35 km Lun

Ausenfjellet 1,76 km 1,83 km Lunderåsen

Delplan Lundermoen Skoleskyss Vesterskaun skole Veier innenfor 2 km gense Veier mellom 2 km og 4 km grense 0 500 1 000 Meters ´

Figur 13 Kart med skyssgrenser Vesterskaun skolekrets

Tabell 36 Befolkningsprognose Vesterskaun skolekrets

(2001) 2002 2003 2004 2005 2009

6 år 16 21 22 17 23 28 7-12 år 104 113 114 119 125 157 Totalt 120 134 136 136 148 186

Tabell 37 Boligprognose Lunderåsen skolekrets

daa 2002 2003 2004 2005 2006-2009 Lunderåsen 180 20 20 20 20 80

Boligområdene Lun og Ausenfjellet får ikke nye boliger i perioden 2002-2005. Lun ligger innenfor grensen på 2 km, mens Ausenfjellet ligger utenfor 2 km og innenfor 4 km. Lunderåsen ligger delvis innenfor og delvis utenfor grensen for 2 km. På kartet er det angitt avstand fra eksisterende veg til Vesterskaun skole på tre punkt. Totalt skal det bygges 160 boenheter i dette boligfeltet, hvorav 80 kommer i 2002-2005. Antall 6 åringer i dag er 16, i 2005 vil det være 23 og i 2009 vil det være 28. Det er grunn til å anta at den delen av Lunderåsen boligfelt som ligger innenfor grensen på 2 km bygges ut først da denne ligger ved eksisterende boligområde. Det vil da ikke bli behov for skoleskyss for 6 åringene i perioden 2002-2005. Boligplanlegging i Vesterskaun skolekrets vil ikke gi økt skoleskyssbehov i perioden 2002-2005.

Fjuk skolekrets

Delplan Fjuk og Hellne

Skoleskyss Fjuk skole Veier innenfor 2 km grense Veier mellom 2 km og 4 km grense 0 500 1 000 Meters ´

Skåningsrud skoleFjuk skole (!(!

Hel1

Figur 14 Kart med skyssgrenser Fjuk skolekrets

Tabell 38 Befolkningsprognose Fjuk skolekrets

(2001) 2002 2003 2004 2005 2009 6 år 10 10 10 12 10 11 7-12 år 101 94 79 77 74 75 Totalt 111 104 89 89 84 86

Tabell 39 Boligprognose Fjuk skolekrets

daa 2002 2003 2004 2005 2006-2009 Hel1 60 10 5 20

Boligområde Hel1 ligger innenfor grensene på både 2 og 4 km. Boligutbyggingen vil ikke medføre økt behov for skoleskyss.

Aurskog-Høland kommune Aursmoen skolekrets

Aursmoen barneskole !(

Delplan Aurskog Skoleskyss Aursmoen barneskole

Veier innenfor 2 km grense Veier mellom 2 km og 4 km grense 0 500 1 000 Meters ´

Figur 15 Kart med skyssgrenser Aursmoen skolekrets Tabell 40 Prognose for skoleelever i sonenummer Aurskog:

(2001) 2002 2003 2004 2005 2009 6 år 52 46 41 53 56 51 7-12 år 305 316 328 314 312 343 Totalt 357 362 369 367 368 394

Prognosen viser at det vil bli noe flere skoleelever på Aursmoen skole. Kommunens elevstatistikk viser en reduksjon i antall elever ved skolen, totalt fra 332 elever i 2001 til 291 elever i 2005. Som man ser av utklipp fra kommuneplanens arealdel under, er det planlagt noen nye boligområder i Aurskog. Alle planlagte boligområder ligger derimot innenfor både grensen på 2 km og på 4 km. Det er derfor ikke grunn til å anta at behovet for skoleskyss vil øke på grunn av kommunens boligplanlegging.

Hofmoen skolekrets

!( Hofmoen skole

Delplan Momoen Løken skole

Delplan Løken

Delplan Momoen Skoleskyss Hofmoen skole Veier innenfor 2 km grense Veier mellom 2 km og 4 km grense 0 500 1 000 Meters ´

Figur 16 Kart med skyssgrenser Hofmoen skolekrets Tabell 41 Prognose for skoleelever i sonenummer Hofmoen:

-2001 2002 2003 2004 2005 2009 6 år 10 7 12 10 6 6 7-9 år 23 30 27 23 33 22 10-12 år 21 19 24 24 31 33 Totalt 54 56 63 67 70 61

Prognosen for elevtallet på Hofmoen skole viser variasjon i perioden 2002-2005. Også kommunens elevstatistikk viser den samme variasjonen. Hofmoen skole bare 1-4. klasse, og i prognosen er denne aldersgruppen vist spesielt for denne skolen. Aldersgruppen 10-12 år går sannsynligvis på Løken skole. Som vist på utklipp fra kommuneplanens arealdel under, ligger det inne noen planlagte boligområder. Disse boligområdene ligger derimot innenfor

grensen på både 2 km og 4 km, og det er derfor ikke grunn til å anta at behovet for skoleskyss vil øke på grunn av kommunens boligplanlegging.

Haneborg skolekrets

Delplan Aurskog

!( Haneborg skole

Delplan Lierfoss

Delplan Lierfoss Skoleskyss Haneborg skole Veier innenfor 2 km grense Veier mellom 2 km og 4 km grense 0 500 1 000 Meters ´ Delplan Bjørkelangen

Figur 17 Kart med skyssgrenser Haneborg skolekrets

Tabell 42 Prognose for skoleelever i sonenummer Haneborg:

(2001) 2002 2003 2004 2005 2009 6 år 12 18 11 26 12 15 7-12 år 95 95 99 92 98 95 Totalt 107 113 110 118 110 110

Prognosen viser noe vekst i begynnelsen av perioden 2002-2005. Kommunens elevstatistikk ligger på om lag samme elevtall som befolkningsprognosen. Som vi ser av utsnitt fra kom-

muneplankartet, ligger alle boligområder i delplan Lierfoss innenfor grensen på både 2 og 4 km.

Bråte skolekrets

Bråte skole

Delplan Hemnes Skoleskyss Bråte skole Veier innenfor 2 km grense Veier mellom 2 km og 4 km grense

0 500 1 000 Meters ´ Figur 18 Kart med skyssgrenser Bråte skolekrets

Tabell 43 Prognose for skoleelever i sonenummer Hemnes:

-2001 2002 2003 2004 2005 2009 6 år 26 19 25 28 21 27 7-12 år 148 150 153 152 159 175 Totalt 174 169 178 180 180 202

Prognosen viser stabile tall for antall skoleelever. Kommunens elevstatistikk viser samme tendens, men tallverdiene ligger på om lag 200. Det tyder på at Bråte skole har elever som ikke bor på Hemnes. Som utsnitt fra kommuneplanens arealdel viser, ligger både eksisterende og planlagte boligområder innenfor grensen for både 2 og 4 km. Det ser ikke ut til at behovet for skoleskyss vil øke.