Hel Rapporten

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hel Rapporten TØI rapport 452/1999 Kvalitetskontrakter i Hordaland Drøfting av alternative kontraktsformer Erik Carlquist Trine Hagen Arnfinn Hoelsæter Odd I Larsen Bård Norheim Denne publikasjonen er vernet etter Åndsverklovens bestemmelser, og Transportøkonomisk institutt (TØI) har eksklusiv rett til å råde over artikkelen/rapporten, både i dens helhet og i form av kortere eller lengre utdrag. Den enkelte leser eller forsker kan bruke artikkelen/rapporten til eget bruk med følgende begrensninger: Innholdet i artikkelen/rapporten kan leses og brukes som kildemateriale. Sitater fra artikkelen/rapporten forutsetter at sitatet begrenses til det som er saklig nødvendig for å belyse eget utsagn, samtidig som sitatet må være så langt at det beholder sitt opprinnelige meningsinnhold i forhold til den sammenheng det er tatt ut av. Det bør vises varsomhet med å forkorte tabeller og lignende. Er man i tvil om sitatet er rettmessig, bør TØI kontaktes. Det skal klart fremgå hvor sitatet er hentet fra og at TØI har opphavsretten til artikkelen/rapporten. Både TØI og eventuelt øvrige rettighetshavere og bidragsytere skal navngis. Artikkelen/rapporten må ikke kopieres, gjengis, eller spres utenfor det private område, verken i trykket utgave eller elektronisk utgave. Artikkelen/rapporten kan ikke gjøres tilgjengelig på eller via internett, verken ved å legge den ut på nettet, intranettet, eller ved å opprette linker til andre nettsteder enn TØIs nettsider. Dersom det er ønskelig med bruk som nevnt i dette avsnittet, må bruken avtales på forhånd med TØI. Utnyttelse av materialet i strid med Åndsverkloven kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0116-4 Oslo, november 1999 Forord Hordaland fylkesting har vedtatt at “prinsippet om kvalitetskontrakter” skal legges til grunn ved oppretting av avtaler for all kollektivtrafikk i Hordaland fra 1. januar 2000. ”Kvalitetskontrakter” vil i denne sammenhengen bety resultatavhengige tilskuddskontrakter hvor nivået på tilskuddene til kollektivtransporten vil avhenge av kvaliteten på den tjenesten som tilbys. Avtalene med trafikkselskapene må, ifølge vedtaket, legge vekt på å stimulere produktutvikling og at selskapene skal bære risikoen ved og ha kontroll med både inntekter og kostnader. Fylkestinget mener videre at gevinsten ved kostnads- effektivisering i utgangspunktet skal benyttes til styrking av kollektivtilbudet i fylket. Transportøkonomisk institutt (TØI) har på oppdrag fra Hordaland fylkeskommune utredet konsekvensene av å innføre kvalitetskontrakter i Hordaland. Hoved- problemstillingen i dette prosjektet har vært om det er mulig å utvikle en alternativ tilskuddsmodell, både til dagens modell og tradisjonelle anbudsordninger, som kan gi incitamenter til å utvikle mer markedseffektive og kostnadseffektive transportløsninger. Vi har undersøkt om det er mulig å utvikle kvalitetskontrakter gjennom ramme- betingelser og tilskuddsordninger som gjør at kollektivselskapene med et bedrifts- økonomisk resultatmål (størst mulig overskudd) vil utvikle et samfunnsøkonomisk best mulig tilbud. Kvalitetskontrakter vil innebære at en overlater markeds- initiativet med ansvar for planlegging og produktutvikling til kollektivselskapene, mens det stilles strenge krav til rammebetingelser og resultatoppnåelse fra myndighetene. Oppdragsgivers kontaktperson har vært Rolf Rosenlund. Transportøkonomisk institutt vil takke prosjektets referansegruppe som har bestått av representanter fra selskapene og fylkeskommunen for nyttige kommentarer underveis. Bård Norheim har vært instituttets prosjektleder og har, sammen med Erik Carlquist, Arnfinn Hoelsæter, Trine Hagen og Odd I Larsen, forfattet rapporten. Avdelingssekretær Kari Tangen har hatt ansvar for layout og tekstbehandling. Assisterende avdelingsleder Kjell Werner Johansen har hatt ansvaret for kvalitetssikringen. Oslo, november 1999 TRANSPORTØKONOMISK INSTITUTT Knut Østmoe Ingunn Stangeby instituttsjef avdelingsleder Kvalitetskontrakter i Hordaland Innhold Sammendrag Summary 1 Bakgrunn og problemstilling............................................................................... 1 1.1 Hordaland fylkesting vil ha utredet kvalitetskontrakter .................................. 1 1.2 Erfaringen med avtaler fram til 1999............................................................... 2 1.3 Problemstilling................................................................................................. 3 1.4 Mål og strategier for kollektivtransporten i Hordaland ................................... 4 1.5 Drøfting av alternative kontraktsformer .......................................................... 5 2 Markedet for kollektivtransport i Hordaland ................................................... 7 2.1 Beskrivelse av markedet .................................................................................. 7 2.1.1 Selskaper og ruteområder ......................................................................... 8 2.1.2 Nærmere om skoleskyss ......................................................................... 12 2.1.3 Generelt om båtmarkedet........................................................................ 13 2.2 Dimensjonering og bindinger i markedet ...................................................... 14 2.2.1 Dimensjonering i de ulike selskapene .................................................... 15 2.3 Reduserte tilskudd til kollektivtransport........................................................ 15 2.4 Mer kostnadseffektiv kollektivtransport........................................................ 18 2.5 Økt produktivitet............................................................................................ 20 2.6 Passasjerutvikling .......................................................................................... 22 2.7 Samfunnsøkonomisk effektivisering ............................................................. 24 3 Nasjonale og internasjonale erfaringer med ulike former for organisering. 27 3.1 Prinsipper for organisering og finansiering av kollektivtrafikk .................... 27 3.1.1 Myndighetsinitiativ eller markedsinitiativ.............................................. 27 3.1.2 Bruttokontrakter, nettokontrakter og incitamenter ................................. 29 3.2 Hvorfor er kvalitetskontrakter et alternativ til anbud? .................................. 30 3.3 Nasjonale erfaringer med ulike organiseringsformer .................................... 31 3.3.1 Bruk av anbud med incentiv i Oppland .................................................. 31 3.4 Kvalitetskontrakten i Oslo ............................................................................. 33 3.4.1 Rammeverk med minimumskrav til kvaliteten på tilbudet..................... 33 3.4.2 Resultatavhengige tilskudd..................................................................... 34 3.4.3 Kommunen må legge forholdene til rette for kollektivtransporten ........ 34 3.4.4 Overgangsordning fra 1999 .................................................................... 34 3.4.5 Resultatavhengige kriterier..................................................................... 35 3.4.6 Vurdering av kontrakten......................................................................... 36 3.5 Erfaringer fra Sverige .................................................................................... 37 3.5.1 Omfattende bruk av anbud...................................................................... 37 3.5.2 Forskjellige typer organisering i Skåne .................................................. 37 3.5.3 Bruttokontrakter med incitament i Malmö ............................................. 38 3.5.4 Nettoavtale i Helsingborg....................................................................... 38 3.6 Erfaringer fra København .............................................................................. 40 3.7 Erfaringer fra Storbritannia............................................................................ 41 3.7.1 Quality Partnerships................................................................................ 42 3.7.2 London.................................................................................................... 44 3.8 Erfaringer fra Australia og New Zealand ...................................................... 44 Kvalitetskontrakter i Hordaland 3.8.1 Bakgrunn................................................................................................. 44 3.8.2 Endrede rammebetingelser ..................................................................... 45 3.8.3 Alternative tilskuddsmodeller................................................................. 46 3.8.4 Trussel om konkurranse.......................................................................... 47 3.8.5 Resultatavhengige tilskudd..................................................................... 48 3.8.6 Subsidiert deregulering........................................................................... 49 3.8.7 Erfaringer med anbud ............................................................................. 50 4 Kvalitetsmål for kollektivtransporten .............................................................. 52 4.1 Finnes det objektive måltall på kvalitet? ....................................................... 52 4.2 Produksjonskontrakter og resultatkontrakter................................................. 53 4.2.1 Produksjonskontrakter ............................................................................ 53 4.2.2
Recommended publications
  • Snfmrapport Nr. 52/00
    61)5$33257 15 .2671$'61./(5 )25 /2.$/( 587(5 DY 7RP (OGHJDUG RJ )URGH .ULVWLDQVHQ SNF-prosjekt nr. 4190 Kostnadsnøkler for lokale ruter Prosjektet er utført på oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet og Samferdselsdepartementet STIFTELSEN FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING BERGEN, FEBRUAR 2001 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. ISBN 82-491-0083-2 ISSN 0803-4036 ,QQKROGVIRUWHJQHOVH 6LGH '(/$1$/<6($9/2.$/(%,/2*%c7587(5 6$00(1'5$* 0c/6(71,1*2*233/(**)25678',(1 1.1 KORT OM KOSTNADSNØKLER FOR LOKALE RUTER..................................7 1.2 LOKALE RUTER, OMFANG OG FORDELING AV KOSTNADER OG TILSKUDD...8 1.3 FORPROSJEKT. ...............................................................................12 1.4 NORMATIVITET OG METODEPRINSIPP. ................................................13 1.5 ORGANISERINGEN AV RAPPORTEN.....................................................16 29(56,.729(57,'/,*(5(678',(5 $1$/<6(5$00(2*0(72',6.(87)25'5,1*(5 3.1 INNLEDNING....................................................................................32 3.2 KRAV TIL NØKKELVARIABLER.............................................................34 3.3 MÅLEMETODEN - SÅRBARHET FOR DATAFEIL OG LOKAL TILPASNING.....36 (VWLPHULQJVIHLONQ\WWHWWLOVYDNKHWHURJIHLOLGDWDJUXQQODJHW 5HVXOWDWHQHVSnYLUNHOLJKHWIRUORNDOHWLOSDVQLQJHU .RQVHNYHQVHUIRUYXUGHULQJDYDQDO\VHUHVXOWDWHQH 3.4 FORHOLDET
    [Show full text]
  • Wiima (KESKEN) Epävirallinen Tuotantolista, Muokattu 14.07.2019 / 11:48:53 Sivu 1 / 79
    #bussikirjastofi – Wiima (KESKEN) Epävirallinen tuotantolista, muokattu 14.07.2019 / 11:48:53 Sivu 1 / 79 Vuosi Nro Malli Rekisteri Alusta Alustamalli VIN Tilaaja / 1. omistaja 1979 5000 M300 HMJ-129 Volvo B58 13346 A. Tiura 1979 5001 K200 GHP072 Volvo B10R YV3B10R5500003048 Volvo Bussar 1979 5002 M300 AML-140 Sisu BK-87EIT 30491 Suomen Autoteollisuus 1979 5003 M300 AMJ-803 Volvo B57 6746 Espoon Auto 1979 5004 M300 AMJ-847 Volvo B57 6747 Espoon Auto 1979 5005 M300 AMJ-969 Volvo B57 6748 Espoon Auto 1979 5006 M300 AMJ-970 Volvo B57 6749 Espoon Auto 1979 5007 M300 AMK-102 Volvo B57 6750 Espoon Auto 1979 5008 M300 AMK-103 Volvo B57 6751 Espoon Auto 1979 5009 M300 AMK-104 Volvo B57 6785 Espoon Auto 1979 5010 M300 AMK-105 Volvo B57 6786 Espoon Auto 1979 5011 M300 AMK-106 Volvo B57 6787 Espoon Auto 1979 5012 M300 AMK-107 Volvo B57 6788 Espoon Auto 1979 5013 M300 AMJ-875 Volvo B57 14946 Espoon Auto 1979 5014 M300 AMK-100 Volvo B58 14947 Espoon Auto 1979 5015 M300 AMO-603 Volvo B58 6860 Saaren Auto 1979 5016 K200 TOE-779 Volvo B57 6944 A. Heinonen 1979 5017 M300 LCP-879 Scania BF111 1871063 Miilumäki 1979 5018 M300 AME-627 Volvo B57 6663 Saaren Auto 1979 5019 K200 AMK-211 Volvo B58 14600 Suomen Turistiauto 1979 5020 K200 AMK-212 Volvo B58 14601 Suomen Turistiauto 1979 5021 K200 AMK-213 Volvo B58 14602 Suomen Turistiauto 1979 5022 K200 AMK-214 Volvo B58 14603 Suomen Turistiauto 1979 5023 K200 AMK-215 Volvo B58 14604 Suomen Turistiauto 1979 5024 K200 AMJ-893 Volvo B58 Helsinki-Maaseutu-Liikenne 1979 5025 K200 AMJ-894 Volvo B58 Helsinki-Maaseutu-Liikenne
    [Show full text]
  • Samordning Av Skoleskyss
    AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SAMORDNING AV SKOLESKYSS Asplan Viak H2002-028 september 2002 SAMORDNING AV SKOLESKYSS AKERSHUS FYLKESKOMMUNE UTKAST Emne: Samferdsel Kommentar: Forfattere Svånå/Furu/Harnes Nøkkelord Skoleskyss Prosjektnr 103768 Rapportnavn Samordning av skoleskyss Rapportnr H2002-028 Lagret pclef, Dokument3 Sist lagret dato: 13.08.2002-08-13 Sist lagret av: Sist skrevet ut: 01.10.2002 10:33 Asplan Viak AS Tlf: +47 67525200 Rådhustorget 5 Faks: +47 67525299 Postboks 24 E-post: [email protected] 1300 SANDVIKA Web: www.asplanviak.no Side 2 Asplan Viak AS 1. oktober 2002 Side 3 FORORD I forbindelse med Akershus fylkeskommunes arbeid med revisjon av retningslinjer for skoleskyss for både grunnskolen og for videregående skole, har det vært behov for en nær- mere gjennomgang av fakta, utviklingstrekk og potensial for effektivisering av skoleskyssen I denne rapporten er det gjort en vurdering av hva samordning vil kunne bety i forhold til effektivisering og hvilke konsekvenser dette vil ha for brukerne, dvs skoler og elever. Arbeidet har vært bredt anlagt, og potensial for samordning er vurdert ut fra følgende vink- linger: 1. Bedret samordning av skysstilbudet knyttet til felles oppsett for ferie, fridager, plan- leggingsdager og skoletider (start- og sluttidspunkt). 2. Mulighet for bedret samordning gjennom organisatoriske og tekniske virkemidler knyttet til planlegging av skysstilbudet. Akershus fylkekommune ved Tom Granquist har vært prosjektansvarlig for oppdragsgiver. Styringsgruppen for arbeidet har bestått av: § Tom Granquist, Akershus fylkekommune § Lisbeth Nylund, Akershus fylkekommune § Øyvind Breivik, Akershus fylkekommune § Jan Johannesen, Akershus fylkekommune § Jan T. Hansen, Akershus fylkekommune § Runar Hannevold, Stor-Oslo Lokaltrafikk § Henry Gaarde, Stor-Oslo Lokaltrafikk Arbeidet har blitt uført i nært samarbeid med Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) med områdesjef Inge Tomasgard og Tore Antonsen som hovedkontakter.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2011 Trondheim Bergen Odense
    Årsrapport 2011 TRONDHEIM BERGEN ODENSE Gode reiseopplevelser i rent og friskt miljø Tide har som visjon å være et ledende kollektiv- og reiselivs- selskap i Norden og gi gode reiseopplevelser hver dag. Tide er i dag til stede i flere av Nordens vakreste byer. Med et sterkt miljøfokus, tilbyr vi reiser til hele verden og kollektivruter i Hordaland, Nord-Rogaland, Sør-Trøndelag, på Fyn og Sør på Jylland. ODENSE 4 Konsernsjefens uttalelse Innhold 5 Konsernledelsen 6 Viktige hendelser 2011 7 Milepæler i Tides historie 8 Om Tide 10 Aksjonærinformasjon 12 Forretningsområder 14 Policy og HMS 16 Styret 18 Årsberetning 26 Erklæring til årsregnskap og årsberetning 27 Resultatregnskap 28 Eiendeler 29 Egenkapital og gjeld 30 Avstemming av egenkapital 31 Kontantstrømoppstilling 32 Noter 74 Revisjonsberetning 76 Bedriftsforsamlingens uttalelse 78 Eierstyring og selskapsledelse E JØM RKE IL T M Design & Layout: Reaktor | Trykk: Grafisk Formidling AS 2 4 0 1 0 6 Trykksak 2011 – eT ÅR MED HØY AKTIVITET Tide har lagt sitt femte driftsår bak seg etter fusjonen mellom god lønnsomhet etter en innkjøringsperiode. Nye rutiner Gaia Trafikk og HSD i 2006. Uten sammenligning har dette og prosedyrer skal innarbeides. Arbeidstidsordninger må vært et år hvor selskapet har gjennomlevd store endringene, tilpasses nye strukturer. Dette tar tid, og de økonomiske både på driftssiden og organisatorisk. Dette har gjort sitt til ambisjonene må derfor tilpasses virkeligheten. Vi kan derfor at 2011 har vært et spennende, men krevende år. ikke forvente full uttelling av nye kontrakter det første driftsåret. Hele selskapets tradisjonelle ruteområde er nå anbudsutsatt. Det betyr en grunnleggende endring i rammevilkårene. Om kollektivnæringen er en næring som er viktig i dagens Hard konkurranse om kontraktene mellom landets største samfunn, vil den ikke bli mindre betydningsfull i tiden aktører, bidrar til lavere marginer.
    [Show full text]
  • |Årsrapport |2007 |
    | | | Årsrapport 2007 Innhold Note 1 Endringer i selskapets struktur 33 3 Innledning Note 2 Kontraktsinntekter 37 Note 3 Andre driftsinntekter 37 4 Organisasjonskart og konsernledelse Note 4 Resultat per aksje 37 Note 5 Lønnskostnader, antall ansatte, ytelser og lån til ansatte 38 6 Milepæler 2007 Note 6 Varige driftsmidler 40 Note 7 Immaterielle eiendeler 41 9 Aksjonærinformasjon Note 8 Spesifikasjon av andre driftskostnader 42 Note 9 Netto finansposter 42 15 Styrets årsberetning 2007 Note 10 Datterselskaper 43 Note 11 Investering i felleskontrollert virksomhet 44 20 Resultatregnskap Note 12 Investeringer i tilknyttede selskaper 45 Note 13 Operasjonelle leieavtaler 46 21 Balanse Note 14 Fordringer som forfaller senere enn ett år 47 Note 15 Varelager 47 25 Kontantstrømoppstilling Note 16 Kortsiktige fordringer 47 Note 17 Annen kortsiktig og langsiktig gjeld 48 26 Regnskapsprinsipper Note 18 Kontanter og kontantekvivalenter 48 Note 19 Aksjekapital, overkurs og aksjonærinformasjon 48 33 Noter Note 20 Utbytte 50 Note 21 Pensjoner 51 65 Revisors rapport Note 22 Rentebærende gjeld og pantsettelser 54 Note 23 Skattekostnad og utsatt skatt 55 67 Rapport Tide Buss AS Note 24 Avsetninger 56 Note 25 Garanti- og kausjonsansvar 56 69 Rapport Tide Reiser AS Note 26 Finansielle instrumenter og risikostyring 57 Note 27 Nærstående parter 59 71 Rapport Tide Sjø AS Note 28 Segmentinformasjon 61 Note 29 Hendelser etter balansedagen 62 73 Summary Note 30 Aksjer tilgjengelig for salg 63 Note 31 Avviklet virksomhet 63 Note 32 Fond for urealiserte gevinster 64 Note 33 Vesentlige estimater og usikkerheter 64 Reaktor ID Lars Svenkerud Bodoni AS Design & Layout: Trykk: Portrettfoto: Naturfoto: Ut- og innside side 14: Nordiclife.com Side 6: istockphoto.com Side 8, 32, 66 og 70: Scanpix Creative Side 68: Helene Myking Johansen Side 72: knudsensfotosenter.no Miljømerket trykksak 241 699 Vi skal gi folk gode reiseopplevelser Salige Henry Ford sa en gang: «Å komme sammen er en begynnelse.
    [Show full text]
  • Håndbok for KOSTRA- Rapportering 2006
    70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2006 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp ved Kongsvinger: filuttrekk for KOSTRA- NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 rapportering, regnskap Telefaks: 62 88 50 30 Oktober 2006 E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er åttende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med
    [Show full text]
  • Årsberetning 2012 Lokaltrafikkhistorisk Forening 1
    Årsberetning 2012 Lokaltrafikkhistorisk forening 1 Forord Mens året 2011 var preget av den store flytteprosessen fra Avløs til våre nye depoter, har 2012 stått i konsoli- deringens navn. Vi har nå etablert oss på våre nye baser med vogner og utstyr. Rodeløkken Maskinverksted er nå blitt LTFs hovedbøl. Det er herfra LTF administreres. Samtidig er Vognhall 5 utviklet til å bli et bedre mu- seum. For publikum merkes dette først og fremst gjennom den nye foajeen. For museumsvaktene er det blitt et bedre sted å jobbe. Den store endringen har vært på museumssiden. Fra og med årsskiftet 2012/13 har Ruter formelt overtatt museet. Dette er først og fremst et teknisk spørsmål. Det er fortsatt LTF som driver museet. Våre inntekter av museumsdriften er heller ikke endret. Et resultat av at vi har fått flere baser for vår virksomhet er at det administrative arbeidet er økt. Dette be- slaglegger en betydelig del av vår kapasitet. Momsregnskap på museumstjenester bidrar også til at de admi- nistrative byrdene etter hvert er blitt betydelige. Dette er et problem siden få melder seg inn i en forening som LTF for å beregne momssatser. At Ruter nå har overtatt museet, kan hjelpe noe på dette. Å forvalte forholdet til huseierne er blitt en betydelig oppgave, og i mange tilfeller en utfordring. De årlige omkostningene til EU-kontroll, forsikring og vedlikehold sammen med dyr garasjering i Oslo har ført til at vi har måttet redusere antallet registrerte busser til et minimum. Dette er ikke heldig. Vi har i samarbeid med Ruter og KTP arbeidet med å utvikle et helt nytt museumskonsept.
    [Show full text]
  • Årsberetning for Lokaltrafikkhistorisk Forening 2011
    Årsberetning for Lokaltrafikkhistorisk forening 2011 Forord Året 2011 ble fra først til sist preget av arbeidet med å flytte fra Avløs til de nye lag- ringsstedene på Follum og Rodeløkken. Flyttingen viste at foreningen stadig vekk har en stor mobiliseringsevne når det gjelder. Dette fikk vi demonstrert overfor oss selv, men også for våre samarbeidspartnere. LTF er en partner å stole på. Det målbevisste arbeidet som LTF har nedlagt i 2011, er også verdsatt av Riksantikvaren. Men viktigst av alt: vi har endelig oppnådd et mål vi har arbeidet mot i mange år; en langt bedre og helt nødvendig sikring av vogner og utstyr. Men all virksomheten rettet mot dette ene målet har også hatt en kostnad. Annen akti- vitet er blitt liggende nede. Det ble gjort lite på Vinterbro i 2011, og heller ikke på vognrestaurering har vi hatt den ønskede framdriften. Inntektsgivende kjøring av mu- seumsmateriell har det heller ikke vært så mye av som vi kunne ønske. Istandsettel- sen av museet i Vognhall 5 er gått tregt. Det er også administrativt kostbart å holde flere lokasjoner i drift. Nå er vi spredd på fire steder; to i Oslo og to utenfor byen. Det- te er svært krevende for en forening på vår størrelse. Vi trenger som alltid flere aktive. Men særlig gjennom Rodeløkken har vi fått oss et sted hvor vi kan realisere våre pla- ner for vognistandsettelse. Stedet tilbyr oss også langt bedre kontorfasiliteter enn det Vognhall 5 kunne gjøre. Den nye virkeligheten gir oss derfor muligheter vi for få år si- den bare kunne drømme om.
    [Show full text]
  • Årsberetning 2014
    Årsberetning 2014 1 Forord 2014 har vært et år preget av mye arbeid i foreningen. Det har vært aktivitet på de fleste av våre innsatsom- råder. Uten å ha finregnet på det, har det nok sjelden vært så mange aktive i LTF som nå. Trikkegruppen har særlig vært engasjert i å få ferdigstilt Høka-vogn 249. Gruppen har også bemannet vete- ranvogntoget 70/647 som har gått første helg i måneden stort sett gjennom hele året. Særlig utfordrende ble det da Ruter og Sporveien rett før ferien ble enige om en ganske intens kjøring med veteranmateriellet i sommermånedene. Vi syntes ikke at den måten dette ble arrangert på var optimal. Til gjengjeld er det i etterkant blitt utviklet et nærmere samarbeid mellom LTF, Ruter og Sporveien. Dette har beredt grunnen for mer forutsigbare arrangementer i de kommende år. Bussgruppen har også utvist stort engasjement. Det å holde en alderstegen vognpark i drift, er både arbeids- krevende og kostbart. Fordelen med å ha et eget verksted på Rodeløkken, og ikke drive på i museet i Vogn- hall 5 som tidligere, er betydelig. Dette har økt produktiviteten betraktelig. Det tidligere problemet med å skaffe tilstrekkelig med museumsvakter er etter hvert blitt et ikke-problem. Nå er det kø for å få være museumsvakt. Butikkdriften er også blitt en suksesshistorie. Vi har en rikholdig bokhandel og annet som gjestene kan bruke penger på. Dette har tydeligvis slått an hos de besøkende. Vi registrerer en stadig økning i besøkstallet, selv om det er plass til flere i museet på åpningsdagene. Administrering av foreningen tar stadig mer ressurser.
    [Show full text]
  • Incentive Contracts in Norwegian Local Public Transport: the Hordaland Model
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Sydney eScholarship INCENTIVE CONTRACTS IN NORWEGIAN LOCAL PUBLIC TRANSPORT: THE HORDALAND MODEL Erik Carlquist Chief Research Officer, Institute of Transport Economics, Oslo 1. INTRODUCTION In Hordaland county in Norway, performance-based contracts between the transport authority and the bus operators were signed in year 2000. This paper will investigate the development of this particular contractual type. Apart from a more limited performance-based contract in Oslo, Hordaland was the first county in Norway to adopt a principle of performance-based contracts. The key characteristic of the performance-based contract is that the subsidy is determined by the level of service provided. We will argue that there were certain historical and structural developments that enabled the pioneering development of the performance-based contracts. We will discuss the elements of this contractual type, and investigate the experiences so far. We have conducted a number of interviews of various stakeholders in order to assess these experiences. Hordaland county is located in Western Norway. Having a population of 440,000 it is the third largest of nineteen Norwegian counties. The county capital is Bergen, which is also the second largest city in Norway. Around 60% of the population in Hordaland live in Bergen and surrounding municipalities. There are three large public transport companies in Hordaland, one of which serves the urban area and two which operate in rural areas and the main corridors into Bergen. 2. BACKGROUND: PUBLIC TRANSPORT ORGANISATION IN NORWAY In Norway, the “Samferdselsloven” (Transport Act) states that any person or company undertaking scheduled transport operations must have a “løyve” (authorisation) which is granted by regional government (the County Council).
    [Show full text]
  • Årsberetning 2019
    Årsberetning 2019 1 Forord 2019 ble året hvor Sporveismuseet for første gang forholdene med Covid-19 tillater, vil publikum få passerte ti tusen besøkende. En økning på nesten gleden av å reise med bussen. 20 % i forhold til 2018. Dette hadde ikke vært mulig uten våre trofaste museumsvakter samt alle I 2019 tok bussgruppa i mot to busser for bevaring. de andre LTF-frivillige som jobber med stadige Norgesbuss 8306 som er en 2004-modell Scania fornyelser av utstillingene. LTF ønsker at enda flere med Vest-karosseri. Schaus Buss nr 8001 som er en skal få gleden av å oppleve byens kollektivhistorie. 2006-modell Volvo 8700. Begge bussene har gått i Ny rammesøknad for nytt inngangsparti med Oslo og Akershus. Den førstnevnte representerer bedrede toalettforhold, større butikk, og ikke minst den siste generasjonen fra Norges bussproduksjon. oppholdsrom for de frivillige, er innsendt Plan- og Den sistnevnte representer det store antallet av Volvo bygningsetaten. 8700-busser som gikk i Oslo og Akershus, det ble innkjøpt rundt 350 slike busser i perioden 2004- Bussgruppa har også i 2019 vært svært aktiv med 2012. formidling, vedlikehold, restaurering og bevaring. I tillegg til kjøringer av «20 Bussringen», så har Den 28.august skulle vi etter flere års venting igjen publikum fått reise med LTFs veteranbusser på få oppleve motorvogn 70 og tilhengeren 647. I dagens busslinjer. Den 30. juni fikk de bli med Storgaten gikk det dessverre galt. I forbindelse med BFB-4649 på linje 160 mellom Oslo bussterminal og gatearbeidene der så var det lagt et klatrespor som Rykkin, den 7.juli med OS-964 på linje 21 mellom redningsskjermen til 70 satte seg fast i.
    [Show full text]
  • Håndbok for KOSTRA
    70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2007 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp Kongsvinger: ved filuttrekk for NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 KOSTRA-rapportering, Telefaks: 62 88 50 30 regnskap. E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Oktober 2007 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er niende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med
    [Show full text]