DOCSLIB.ORG

Tide ASA Hordaland På Børs 22. August 2013

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Tide ASA Hordaland På Børs 22. August 2013 Tide ASA Konsernsjef Lisbet K. Nærø Hordaland på Børs 22. august 2013 1 ER VI I TIDE? 2 Agenda • Om Tide ASA • Deregulering og konsolidering • Bransjeutsikter • Finansiell utvikling • Tide på Børs • Tide i tiden • Veien videre 3 OM TIDE ASA 4 Litt om Tide sin historie • Selskapets røtter går tilbake til 1894 i forbindelse med etableringen av Osbanen. • I 1950 kom oppstarten av trolleybusslinjen. • Senest for 16 år siden var det sju ulike busselskap i Bergens-området. • Dagens Tide er resultatet av nærmere 90 fusjoner bare i Hordaland. • I 2006 fusjonerer HSD og Gaia Trafikk til Tide. • 2012 var det første hele driftsåret hvor alle kontrakter var konkurranseutsatt Fra forvaltning til forretning Gårsdagens Tide • Lang historie og gode tradisjoner. • Har utført et ”samfunnsansvar” - forvaltet samfunnets oppgaver gjennom konsesjonstildeling. • Skjermet fra konkurranse. Dagens Tide • Anbudsutsetting har ført til endring i næringsstrukturen. •Full økonomisk risiko grunnet ingen ”statsgarantier” • Fri konkurranse har ført til lave marginer. Ikke bærekraftig lønnsomhet i sektoren. Morgendagens Tide • En fremtidsrettet og miljøvennlig ledene bussoperatør i Norden. 6 Tide i dag • Dagens kjernevirksomhet: Lokasjoner • Rutekjøring i Hordaland, Rogaland og Sør Trøndelag • Oppstart i Møre og Romsdal (Kristiansund ) januar 2014 • Nest største aktør i det norske bussmarkedet • Nest største busselskap i Danmark etter oppkjøp av Kristiansund Haderslev A/S, med tilstedeværelse på Fyn og Sør- (oppstart januar 2014) Jylland Fyn Trondheim • Leverer tjenester innen følgende områder i Hordaland Sør-Jylland Bergen tillegg til rutekjøring: Hamar • Turbuss og ekspressbuss Haugesund Rutebuss Stavanger Tur- og ekspressbuss Flybuss • Flybuss Rogaland • Reiseliv • Samtlige kontrakter er konkurranseutsatt. • Selskapet har rundt 2.700 ansatte og 1.500 rute- og turbusser. • Tide ASA er den eneste rene busstransportøren som er notert på Oslo Børs. 7 Om virksomheten Tide Buss AS • Kollektivtrafikk - Driver kollektivtrafikk i Hordaland, Rogaland og Sør Trøndelag. - Omsetning: rundt NOK 1,2 milliarder. • Ekspress og flybuss - Drifter alene eller sammen med andre 5 ekspress- og flybussruter. Totalt fraktet disse rutene i overkant av 1,6 millioner passasjerer i 2012. - Omsetning: rundt NOK 140 millioner. • Turkjøring - Gjennom merkevaren Tide Reiser driver Tide Buss salg av turbusstjenester på kommersielt grunnlag. I 2012 gjennomførte Tide omtrent 36 000 turoppdrag. - Omsetning: rundt NOK 160 millioner. • Reiseliv - Tide Reiser har også ansvaret for salg av turer og opplevelser i inn- og utland. Totalt ble det gjennomført rundt 140 turer i 2012. - Omsetning: rundt NOK 21 millioner. 8 Om virksomheten Tide Bus Danmark AS • Kollektivtrafikk: Driver primært rutebuss for trafikkselskapene FynBus på Fyn og Sydtrafik i Sydjylland. • Oppkjøp av Haderslev i juli 2013. • Omsetning: rundt NOK 500 millioner. Tide Verksted • Verkstedsdrift i Norge og Danmark. • Verksted driver i hovedsak med reparasjon og vedlikehold av tyngre kjøretøy. • Omsetning: rundt NOK 135 millioner. 9 Konsernorganisering • Ledelsen i Tide ASA består av Konsernsjef Lisbet K. Nærø – Konsernsjef, Lisbet K. Nærø – Finansdirektør, Øystein D. Olsrød – Adm. dir. Tide Buss Norge, Konsern jurist Finansdirektør Roger Harkestad - COO Christine F. Øystein D. Olsrød Johannessen – HR-direktør, Janicke Stople – Adm. dir. Tide Bus Danmark, Flemming Jensen HR-direktør Janicke Stople Tide Buss Norge Tide Buss DK Roger Harkestad Flemming Jensen 10 DEREGULERING OG KONSOLIDERING 11 Konsolidering av bransjen internasjonalt • Den europeiske kollektivtrafikken har i en årrekke gjennomgått en omfattende restrukturering. • Liberalisering av den europeiske rutebiltrafikken. • Frankrike og Storbritannia har vært ledende i denne utviklingen. • Forventningen er at konsoliderings- prosessen fortsetter internasjonalt. 12 I Skandinavia Skandinavia Norge • Både Danmark og Sverige kom mye • I 1994 kom forskriftene på plass i tidligere i gang med anbudsutsettingen forbindelse med en ny samferdselslov enn Norge. som åpnet opp for konkurranseutsetting • De fleste operatører sliter fortsatt med av landbasert kollektivtransport lønnsomhet i Danmark, noe bedre i produksjon. Sverige. • Stor endring i bransjestrukturen. • Forskjellige kontrakts strukturer velges. • Første anbud i Norge ble lagt ut i Nettokontrakter gir operatørene større Oppland i 1995. fleksibilitet og incentiver til å utvikle både • Pr august 2013 er 71 % av all produktet og servicenivå. ruteproduksjon konkurranseutsatt. 13 Et fragmentert marked i Norge Andre Tide Buss • NHO Transport statistikk fra 15 % AS mars 2013 viser at 183 15 % mill.rutekm (68 %) av total ruteproduksjon er anbudsutsatt Boreal Transport AS • De tre største aktørene per 12 % rutekilometer er Nettbuss AS, Unibuss AS og Tide Nettbuss AS Buss AS med en samlet 24 % markedsandel på 56 % målt i Nobina Norge anbudsutsatte rutekm AS • Fylkene; Akershus, Oslo, 10 % Vestfold, Nordland, Troms og Hordaland er 100 % Norgesbuss AS Unibuss AS anbudsutsatt 7 % Kilde: NHO 17 % Transport 14 Regional konkurransearena Selskap Fylke • Konkurransearenaen har flyttet Tide ASA Hordaland, Rogaland, Trondheim, Møre og Romsdal. seg fra det enkelte fylke, til det Nettbuss Akershus, Hedmark, Oppland, regionale, nasjonale og til en viss Buskerud, Telemark, Vest- Agder, Møre og Romsdal, grad internasjonale. Sogn og Fjordane, Trøndelag, Hordaland, Østfold. • Totalt kjører 19 busselskaper Nobina Troms, Akershus, Oslo, Hordaland, Vestfold. anbudskontrakter i Norge Unibus Akershus, Oslo, Vestfold. – Hvorav 13 mindre busselskaper på anbudskontrakter. Boreal Rogaland, Oppland, Nordland, Sør-Trøndelag, Troms. Norgesbuss Akershus, Oslo, Buskerud. 15 Hva innebærer strukturendringen • At fylkene ved oppdragsgiver (Skyss, AtB, Kolumbus etc.) har overtatt hele markeds- og inntektsansvaret. • Busselskapet har «kun» ansvar for å drifte i samsvar med kontrakt. • Krevende rammevilkår – økt konkurranse presser prisene. • Nødvendiggjør strukturelle endringer i bransjen med behov for sammenslåing til større selskap med økte finansielle muskler. Konkurranseutsetting av bransjen er bra og nødvendig for å få til en sunn, fremtidsrettet og lønnsom næring. 16 Hva innebærer deregulering Kilde: Oslo Economics • Er oppdragsfordelingen mellom oppdragsgiver, operatør, og politiske myndigheter optimale? • Er dagens organisering preget av et fragmentert offentlig ansvar? • Får kollektivtrafikken med dagens struktur benyttet den kompetansen som operatørselskapene besitter? 17 Strategiske virkemidler kan ikke benyttes Ikke kontroll på inntektene Ikke ansvar for kundekontakten Begrenset merkevarebruk Ikke ansvar for teknologisk utvikling Ikke «påvirkning» på rutetilbudet 18 Stadige utfordringer knyttet til bussnæringen Kilde: Statistisk sentrabyrå 19 Hvor er bussmarkedet? Kilde: Oslo Economics 20 Men konkurransevilkårene er lik for alle….. De mest kostnads- effektive vil vinne på sikt. 21 …eller er de det? • Bussbransjen bærer fortsatt preg av at kollektivtransport historisk har vært en forvaltningsoppgave. • Omtrent halvparten av bussoperatørene er fortsatt eid av offentlig virksomhet og offentlige myndigheter har sentrale roller i flere ledd i bransjens verdikjede. • Fører dette til konkurransevridende effekter? • Stiller en offentlig eier samme krav til avkastning? Manglende kommersielle interesser? Har de gunstigere finansiering? 22 MULIGHETER I EN FREMTIDSRETTET BRANSJE 23 Nasjonal Transportplan 2014 - 2023 508 milliarder over en 10 års periode. - Enklere, raskere og sikrere. 24 En bransje med positive makrodrivere Samfunnsansvar Demografiske Miljøperspektiv utviklingstrender 25 Meget gode vekstmuligheter Forventet utvikling i bussmarkedet • Demografiske utviklingstrender antyder en befolkningsvekst på totalt 23 % frem til 2030. – Bergen 28 % – Oslo og Stavanger 40 % Kilde: Kollektivløftet 26 FINANSIELL UTVIKLING 27 Krevende oppstarter… Nobina Tromsø Tide ASA: Et resultat før skatt på – 55 mkr i 2012 28 Hovedpunkter 1. halvår 2013 • Totale driftsinntekter for halvåret er NOK 950 millioner, mot NOK 1.008 millioner året før. • EBITDA for halvåret var NOK 95 millioner, mot NOK 87 millioner året før. • Resultat før skatt for halvåret er NOK -3 millioner, mot NOK -24 millioner året før. • Likviditetsbeholdningen var NOK 79 millioner ved utgangen av første halvår 2013. I tillegg hadde Tide NOK 125 millioner i ubenyttede trekkrettigheter pr. 30. juni 2013. • Egenkapitalen utgjorde NOK 377 millioner ved utgangen av 1. halvår. Dette tilsvarer en egenkapitalandel på 25,4 % for konsernet. Balanseutvikling Tide konsern Tall i 1 000 kr. 1. halv 2013 1. halv 2012 31.12.2012 Varige driftsmidler 1 192 672 1 309 195 1 238 421 Finansielle anleggsmidler 13 891 13 073 14 091 Sum anleggsmidler 1 206 564 1 322 268 1 252 512 Varige driftsmidler holdt for salg 10 378 - 17 576 Varer 22 000 15 409 17 336 Fordringer 163 510 209 641 193 002 Kontanter og bankinnskudd 79 403 40 832 58 781 Sum omløpsmidler 275 291 265 882 286 695 Sum eiendeler 1 481 855 1 588 150 1 539 208 Innskutt egenkapital 315 721 315 721 315 721 Opptjent egenkapital 61 150 88 437 62 607 Sum egenkapital 376 871 404 158 378 328 Avsetning for forpliktelser 22 050 39 338 47 019 Annen langsiktig gjeld 625 412 651 339 624 902 Kortsiktig gjeld 457 522 493 316 488 959 Sum gjeld 1 104 984 1 183 992 1 160 880 Sum egenkapital og gjeld 1 481 855 1 588 150 1 539 208 30 Kontraktsreserve • Tide har ordrereserve tilsvarende fem ganger 2012 omsetningen 2 000 • Ordrereserve (sikre kontrakter) på 7,5 milliarder samt opsjoner til en
Load more

Recommended publications
  • Wiima (KESKEN) Epävirallinen Tuotantolista, Muokattu 14.07.2019 / 11:48:53 Sivu 1 / 79
    #bussikirjastofi – Wiima (KESKEN) Epävirallinen tuotantolista, muokattu 14.07.2019 / 11:48:53 Sivu 1 / 79 Vuosi Nro Malli Rekisteri Alusta Alustamalli VIN Tilaaja / 1. omistaja 1979 5000 M300 HMJ-129 Volvo B58 13346 A. Tiura 1979 5001 K200 GHP072 Volvo B10R YV3B10R5500003048 Volvo Bussar 1979 5002 M300 AML-140 Sisu BK-87EIT 30491 Suomen Autoteollisuus 1979 5003 M300 AMJ-803 Volvo B57 6746 Espoon Auto 1979 5004 M300 AMJ-847 Volvo B57 6747 Espoon Auto 1979 5005 M300 AMJ-969 Volvo B57 6748 Espoon Auto 1979 5006 M300 AMJ-970 Volvo B57 6749 Espoon Auto 1979 5007 M300 AMK-102 Volvo B57 6750 Espoon Auto 1979 5008 M300 AMK-103 Volvo B57 6751 Espoon Auto 1979 5009 M300 AMK-104 Volvo B57 6785 Espoon Auto 1979 5010 M300 AMK-105 Volvo B57 6786 Espoon Auto 1979 5011 M300 AMK-106 Volvo B57 6787 Espoon Auto 1979 5012 M300 AMK-107 Volvo B57 6788 Espoon Auto 1979 5013 M300 AMJ-875 Volvo B57 14946 Espoon Auto 1979 5014 M300 AMK-100 Volvo B58 14947 Espoon Auto 1979 5015 M300 AMO-603 Volvo B58 6860 Saaren Auto 1979 5016 K200 TOE-779 Volvo B57 6944 A. Heinonen 1979 5017 M300 LCP-879 Scania BF111 1871063 Miilumäki 1979 5018 M300 AME-627 Volvo B57 6663 Saaren Auto 1979 5019 K200 AMK-211 Volvo B58 14600 Suomen Turistiauto 1979 5020 K200 AMK-212 Volvo B58 14601 Suomen Turistiauto 1979 5021 K200 AMK-213 Volvo B58 14602 Suomen Turistiauto 1979 5022 K200 AMK-214 Volvo B58 14603 Suomen Turistiauto 1979 5023 K200 AMK-215 Volvo B58 14604 Suomen Turistiauto 1979 5024 K200 AMJ-893 Volvo B58 Helsinki-Maaseutu-Liikenne 1979 5025 K200 AMJ-894 Volvo B58 Helsinki-Maaseutu-Liikenne
    [Show full text]
  • Samordning Av Skoleskyss
    AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SAMORDNING AV SKOLESKYSS Asplan Viak H2002-028 september 2002 SAMORDNING AV SKOLESKYSS AKERSHUS FYLKESKOMMUNE UTKAST Emne: Samferdsel Kommentar: Forfattere Svånå/Furu/Harnes Nøkkelord Skoleskyss Prosjektnr 103768 Rapportnavn Samordning av skoleskyss Rapportnr H2002-028 Lagret pclef, Dokument3 Sist lagret dato: 13.08.2002-08-13 Sist lagret av: Sist skrevet ut: 01.10.2002 10:33 Asplan Viak AS Tlf: +47 67525200 Rådhustorget 5 Faks: +47 67525299 Postboks 24 E-post: [email protected] 1300 SANDVIKA Web: www.asplanviak.no Side 2 Asplan Viak AS 1. oktober 2002 Side 3 FORORD I forbindelse med Akershus fylkeskommunes arbeid med revisjon av retningslinjer for skoleskyss for både grunnskolen og for videregående skole, har det vært behov for en nær- mere gjennomgang av fakta, utviklingstrekk og potensial for effektivisering av skoleskyssen I denne rapporten er det gjort en vurdering av hva samordning vil kunne bety i forhold til effektivisering og hvilke konsekvenser dette vil ha for brukerne, dvs skoler og elever. Arbeidet har vært bredt anlagt, og potensial for samordning er vurdert ut fra følgende vink- linger: 1. Bedret samordning av skysstilbudet knyttet til felles oppsett for ferie, fridager, plan- leggingsdager og skoletider (start- og sluttidspunkt). 2. Mulighet for bedret samordning gjennom organisatoriske og tekniske virkemidler knyttet til planlegging av skysstilbudet. Akershus fylkekommune ved Tom Granquist har vært prosjektansvarlig for oppdragsgiver. Styringsgruppen for arbeidet har bestått av: § Tom Granquist, Akershus fylkekommune § Lisbeth Nylund, Akershus fylkekommune § Øyvind Breivik, Akershus fylkekommune § Jan Johannesen, Akershus fylkekommune § Jan T. Hansen, Akershus fylkekommune § Runar Hannevold, Stor-Oslo Lokaltrafikk § Henry Gaarde, Stor-Oslo Lokaltrafikk Arbeidet har blitt uført i nært samarbeid med Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) med områdesjef Inge Tomasgard og Tore Antonsen som hovedkontakter.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2011 Trondheim Bergen Odense
    Årsrapport 2011 TRONDHEIM BERGEN ODENSE Gode reiseopplevelser i rent og friskt miljø Tide har som visjon å være et ledende kollektiv- og reiselivs- selskap i Norden og gi gode reiseopplevelser hver dag. Tide er i dag til stede i flere av Nordens vakreste byer. Med et sterkt miljøfokus, tilbyr vi reiser til hele verden og kollektivruter i Hordaland, Nord-Rogaland, Sør-Trøndelag, på Fyn og Sør på Jylland. ODENSE 4 Konsernsjefens uttalelse Innhold 5 Konsernledelsen 6 Viktige hendelser 2011 7 Milepæler i Tides historie 8 Om Tide 10 Aksjonærinformasjon 12 Forretningsområder 14 Policy og HMS 16 Styret 18 Årsberetning 26 Erklæring til årsregnskap og årsberetning 27 Resultatregnskap 28 Eiendeler 29 Egenkapital og gjeld 30 Avstemming av egenkapital 31 Kontantstrømoppstilling 32 Noter 74 Revisjonsberetning 76 Bedriftsforsamlingens uttalelse 78 Eierstyring og selskapsledelse E JØM RKE IL T M Design & Layout: Reaktor | Trykk: Grafisk Formidling AS 2 4 0 1 0 6 Trykksak 2011 – eT ÅR MED HØY AKTIVITET Tide har lagt sitt femte driftsår bak seg etter fusjonen mellom god lønnsomhet etter en innkjøringsperiode. Nye rutiner Gaia Trafikk og HSD i 2006. Uten sammenligning har dette og prosedyrer skal innarbeides. Arbeidstidsordninger må vært et år hvor selskapet har gjennomlevd store endringene, tilpasses nye strukturer. Dette tar tid, og de økonomiske både på driftssiden og organisatorisk. Dette har gjort sitt til ambisjonene må derfor tilpasses virkeligheten. Vi kan derfor at 2011 har vært et spennende, men krevende år. ikke forvente full uttelling av nye kontrakter det første driftsåret. Hele selskapets tradisjonelle ruteområde er nå anbudsutsatt. Det betyr en grunnleggende endring i rammevilkårene. Om kollektivnæringen er en næring som er viktig i dagens Hard konkurranse om kontraktene mellom landets største samfunn, vil den ikke bli mindre betydningsfull i tiden aktører, bidrar til lavere marginer.
    [Show full text]
  • |Årsrapport |2007 |
    | | | Årsrapport 2007 Innhold Note 1 Endringer i selskapets struktur 33 3 Innledning Note 2 Kontraktsinntekter 37 Note 3 Andre driftsinntekter 37 4 Organisasjonskart og konsernledelse Note 4 Resultat per aksje 37 Note 5 Lønnskostnader, antall ansatte, ytelser og lån til ansatte 38 6 Milepæler 2007 Note 6 Varige driftsmidler 40 Note 7 Immaterielle eiendeler 41 9 Aksjonærinformasjon Note 8 Spesifikasjon av andre driftskostnader 42 Note 9 Netto finansposter 42 15 Styrets årsberetning 2007 Note 10 Datterselskaper 43 Note 11 Investering i felleskontrollert virksomhet 44 20 Resultatregnskap Note 12 Investeringer i tilknyttede selskaper 45 Note 13 Operasjonelle leieavtaler 46 21 Balanse Note 14 Fordringer som forfaller senere enn ett år 47 Note 15 Varelager 47 25 Kontantstrømoppstilling Note 16 Kortsiktige fordringer 47 Note 17 Annen kortsiktig og langsiktig gjeld 48 26 Regnskapsprinsipper Note 18 Kontanter og kontantekvivalenter 48 Note 19 Aksjekapital, overkurs og aksjonærinformasjon 48 33 Noter Note 20 Utbytte 50 Note 21 Pensjoner 51 65 Revisors rapport Note 22 Rentebærende gjeld og pantsettelser 54 Note 23 Skattekostnad og utsatt skatt 55 67 Rapport Tide Buss AS Note 24 Avsetninger 56 Note 25 Garanti- og kausjonsansvar 56 69 Rapport Tide Reiser AS Note 26 Finansielle instrumenter og risikostyring 57 Note 27 Nærstående parter 59 71 Rapport Tide Sjø AS Note 28 Segmentinformasjon 61 Note 29 Hendelser etter balansedagen 62 73 Summary Note 30 Aksjer tilgjengelig for salg 63 Note 31 Avviklet virksomhet 63 Note 32 Fond for urealiserte gevinster 64 Note 33 Vesentlige estimater og usikkerheter 64 Reaktor ID Lars Svenkerud Bodoni AS Design & Layout: Trykk: Portrettfoto: Naturfoto: Ut- og innside side 14: Nordiclife.com Side 6: istockphoto.com Side 8, 32, 66 og 70: Scanpix Creative Side 68: Helene Myking Johansen Side 72: knudsensfotosenter.no Miljømerket trykksak 241 699 Vi skal gi folk gode reiseopplevelser Salige Henry Ford sa en gang: «Å komme sammen er en begynnelse.
    [Show full text]
  • Incentive Contracts in Norwegian Local Public Transport: the Hordaland Model
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Sydney eScholarship INCENTIVE CONTRACTS IN NORWEGIAN LOCAL PUBLIC TRANSPORT: THE HORDALAND MODEL Erik Carlquist Chief Research Officer, Institute of Transport Economics, Oslo 1. INTRODUCTION In Hordaland county in Norway, performance-based contracts between the transport authority and the bus operators were signed in year 2000. This paper will investigate the development of this particular contractual type. Apart from a more limited performance-based contract in Oslo, Hordaland was the first county in Norway to adopt a principle of performance-based contracts. The key characteristic of the performance-based contract is that the subsidy is determined by the level of service provided. We will argue that there were certain historical and structural developments that enabled the pioneering development of the performance-based contracts. We will discuss the elements of this contractual type, and investigate the experiences so far. We have conducted a number of interviews of various stakeholders in order to assess these experiences. Hordaland county is located in Western Norway. Having a population of 440,000 it is the third largest of nineteen Norwegian counties. The county capital is Bergen, which is also the second largest city in Norway. Around 60% of the population in Hordaland live in Bergen and surrounding municipalities. There are three large public transport companies in Hordaland, one of which serves the urban area and two which operate in rural areas and the main corridors into Bergen. 2. BACKGROUND: PUBLIC TRANSPORT ORGANISATION IN NORWAY In Norway, the “Samferdselsloven” (Transport Act) states that any person or company undertaking scheduled transport operations must have a “løyve” (authorisation) which is granted by regional government (the County Council).
    [Show full text]
  • Incentive Contracts in Norwegian Local Public Transport: the Hordaland Model
    INCENTIVE CONTRACTS IN NORWEGIAN LOCAL PUBLIC TRANSPORT: THE HORDALAND MODEL Erik Carlquist Chief Research Officer, Institute of Transport Economics, Oslo 1. INTRODUCTION In Hordaland county in Norway, performance-based contracts between the transport authority and the bus operators were signed in year 2000. This paper will investigate the development of this particular contractual type. Apart from a more limited performance-based contract in Oslo, Hordaland was the first county in Norway to adopt a principle of performance-based contracts. The key characteristic of the performance-based contract is that the subsidy is determined by the level of service provided. We will argue that there were certain historical and structural developments that enabled the pioneering development of the performance-based contracts. We will discuss the elements of this contractual type, and investigate the experiences so far. We have conducted a number of interviews of various stakeholders in order to assess these experiences. Hordaland county is located in Western Norway. Having a population of 440,000 it is the third largest of nineteen Norwegian counties. The county capital is Bergen, which is also the second largest city in Norway. Around 60% of the population in Hordaland live in Bergen and surrounding municipalities. There are three large public transport companies in Hordaland, one of which serves the urban area and two which operate in rural areas and the main corridors into Bergen. 2. BACKGROUND: PUBLIC TRANSPORT ORGANISATION IN NORWAY In Norway, the “Samferdselsloven” (Transport Act) states that any person or company undertaking scheduled transport operations must have a “løyve” (authorisation) which is granted by regional government (the County Council).
    [Show full text]
  • LO Og Bussektoren Samling Om Felles Utfordringer
    Stein Gunnes LO og bussektoren Samling om felles utfordringer LOs framtid i offentlig sektor Fafo Stein Gunnes LO og bussektoren Samling om felles utfordringer LOs framtid i offentlig sektor Fafo-notat 2004:13 © Fafo 2004 ISSN 0804-5135 Innhold Om prosjektet .................................................................................................................5 1 Innledning ....................................................................................................... 7 2 Fra «konsesjonsbaroner» til konkurranseutsetting 1986–2003 ................ 10 Fristilling, konkurranseutsetting og privatisering.......................................................10 Om kontraktstypene og utviklingen av effektivitetskontrakter og anbudskontrakter .........................................................................................................11 Politisk og næringsmessig utvikling ............................................................................12 Reguleringspolitikken i rutebilsektoren ......................................................................13 3 Arbeidstakerne ............................................................................................. 14 Kjønn .............................................................................................................................14 Kompetanse og fagopplæring .....................................................................................14 4 Tariffpolitikk ................................................................................................
    [Show full text]
  • Hel Rapporten
    TØI rapport 452/1999 Kvalitetskontrakter i Hordaland Drøfting av alternative kontraktsformer Erik Carlquist Trine Hagen Arnfinn Hoelsæter Odd I Larsen Bård Norheim Denne publikasjonen er vernet etter Åndsverklovens bestemmelser, og Transportøkonomisk institutt (TØI) har eksklusiv rett til å råde over artikkelen/rapporten, både i dens helhet og i form av kortere eller lengre utdrag. Den enkelte leser eller forsker kan bruke artikkelen/rapporten til eget bruk med følgende begrensninger: Innholdet i artikkelen/rapporten kan leses og brukes som kildemateriale. Sitater fra artikkelen/rapporten forutsetter at sitatet begrenses til det som er saklig nødvendig for å belyse eget utsagn, samtidig som sitatet må være så langt at det beholder sitt opprinnelige meningsinnhold i forhold til den sammenheng det er tatt ut av. Det bør vises varsomhet med å forkorte tabeller og lignende. Er man i tvil om sitatet er rettmessig, bør TØI kontaktes. Det skal klart fremgå hvor sitatet er hentet fra og at TØI har opphavsretten til artikkelen/rapporten. Både TØI og eventuelt øvrige rettighetshavere og bidragsytere skal navngis. Artikkelen/rapporten må ikke kopieres, gjengis, eller spres utenfor det private område, verken i trykket utgave eller elektronisk utgave. Artikkelen/rapporten kan ikke gjøres tilgjengelig på eller via internett, verken ved å legge den ut på nettet, intranettet, eller ved å opprette linker til andre nettsteder enn TØIs nettsider. Dersom det er ønskelig med bruk som nevnt i dette avsnittet, må bruken avtales på forhånd med TØI. Utnyttelse av materialet i strid med Åndsverkloven kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0116-4 Oslo, november 1999 Forord Hordaland fylkesting har vedtatt at “prinsippet om kvalitetskontrakter” skal legges til grunn ved oppretting av avtaler for all kollektivtrafikk i Hordaland fra 1.
    [Show full text]
  • The Counteractive Effect Between Competitive Tendering and Structural Changes in the Norwegian Ferry Sector
    B DEDICATION To my late sister Flora E. Mwesiumo who passed away during the early stages of this work. i PREFACE It was during my internship at Tanzania National Hospital in 2007 that for the first time I was practically engaged in the public procurement practice. I was involved in procurement planning, sourcing, evaluation, and selection of suppliers. Competitive tendering was the main procurement method we often applied. That experience was both, challenging and exciting; several times we had to repeat tendering process due to insufficient number of bidders. By then, I did not have much knolwledge about dynamics of markets and their implications to the competitive tendering process. Later on in 2008, I joined an International consulting firm, Ernst & Young and worked as an Auditor. During my tenure, I was on several occasions assigned to review procurement processes and procurement accounts of our clients. Through discussions and interrogations with clients, it was vivid that, in some cases, due to limited number of potential suppliers, purchasing/procurement personnel were facing a big challenge to acquire the best quality goods/services at lowest possible prices. Frankly speaking, due to my limited knowledge about market processes and dynamics , I could not give much advise apart from insisting them to stick to their procurement policies and keep proper records of transactions. Thanks to Industrial organisation course I took in my first semister at Molde University College, this course taught me about the behavior of key players on demand and supply sides within markets/industries. In addition to that, it also taught me about the implications of such behavior and the consequences of decisions taken by these players.
    [Show full text]
  • Bedre Trygghet I Kollektivtransporten
    BEDRE TRYGGHET I KOLLEKTIVTRANSPORTEN av Anne Inga Hilsen, Kathrine Holstad & Katrine S. Hanssen Arbeidsforskningsinstituttet, november 2003 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN............................................................................................................................. 4 0. SAMMENDRAG.................................................................................................................. 6 0.1 Vold og trusler i arbeidslivet......................................................................................... 6 0.2 Forebygging .................................................................................................................... 7 0.3 Oppfølging..................................................................................................................... 10 0.4 Juridiske virkemidler................................................................................................... 11 0.5 Generelle virkemidler - forslag og tiltak.................................................................... 16 0.6 Juridiske virkemidler – forslag og tiltak.................................................................... 18 1. KUNNSKAPSUTVIKLING.............................................................................................. 19 1.2 Nasjonale og internasjonale relevante satsninger på feltet ...................................... 20 1.3 Arenaer på bransjenivå ............................................................................................... 22 2. FOREBYGGING ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Årsrapport 2006
    Årsrapport 2006 4 Innledning 5 Organisering 6 Høydepunkter fra 2006 8 Aksjonærinformasjon 11 Eierstyring og selskapsledelse 12 Konsernstyrets rapport 20 Resultatregnskap 21 Balanse 24 Kontantstrømoppstilling 25 Regnskapsprinsipper 32 Noter 54 Revisors rapport 56 Konsernledelsen og datterselskapene i Tide 65 Summary Design: Reaktor ID Foto: Lars Svenkerud Trykk: Bodoni Hus Nå reiser vi sammen 2006 har vært som en eventyrreise. To av Vestlandets største og mest tradisjonsrike kollektivselskaper har funnet sammen – i Tide. I november 2005 kunngjorde HSD og Gaia Trafikk intensjonsavtalen om en «mulig integrasjon». Våre to selskaper så at de ville få de samme operative og strategiske utfordringene: Nye rammebetingelser med anbudsutsetting av kollektive transporttjenester vil gi økt kapitalbehov og press på marginene. Store internasjonale selskaper vil bli våre konkurrenter om kontraktene. For å bli en vinner på anbud innen rutebuss, ferje, hurtigbåt og bane - og i tillegg kunne satse på reiselivsutvikling - ønsket vi sammen å skape et nytt kollektivtransport- og reiselivsselskap. Vi ville møte den nye situasjonen med troverdighet og slagkraft. Vi ville sikre verdier og arbeidsplasser som vi har bygget opp gjennom generasjoner. Planene fikk sterk støtte fra selskapenes ansatte og tillitsvalgte. Nyheten vakte oppsikt og til dels politisk uro i Bergen. Ikke uten dramatikk gikk fusjonsplanen gjennom begge selskapers generalforsamlinger med store flertall i løpet av sommeren. Da Konkurransetilsynet gav endelig grønt lys, hadde vi brukt ventetiden godt. 3. november kunne vi lansere det nye selskapet Tide. Dette ble markert overfor tre tusen ansatte og mange flere kunder. Tusen busser ble prydet med den nye Tide-logoen. På kort tid opplevde vi at «alle» visste hva og hvem Tide er.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2015 Visjon: Gode Reiseopplevelser Hver Dag
    Tide ASA Årsrapport 2015 Visjon: Gode reiseopplevelser hver dag Forretningside: Tide skal være en lønnsom, fremtidsrettet og ledende leverandør av kollektivtransport og reiser i Skandinavia. Gjennom våre verdier, profesjonell ledelse, kompetente medarbeidere, effektiv drift og god service skal vi skape fornøyde kunder, medarbeidere, samarbeidspartnere og eiere. 2 Tide ASA Årsrapport 2015 Innhold 4 Konsernsjefen 6 Konsernledelsen 7 Om Tide 8 Viktige hendelser 9 Milepæler i Tides historie 10 Aksjonærinformasjon 12 Forretningsområder 16 Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet 22 Styret 2015 24 Styrets beretning 33 Erklæring til årsregnskap og årsberetning 35 Resultatregnskap 36 Eiendeler 37 Egenkapital og gjeld 38 Avstemming av egenkapital 39 Kontantstrømoppstilling 40 Noter 86 Revisjonsberetning 88 Eierstyring og selskapsledelse Design Artgarden Foto Vidar Langeland Trykk Molvik 3 Tide ASA Årsrapport 2015 Konsernsjefens ord I 2015 leverte Tide igjen positive resultater, for andre gang etter at samtlige av selskapets kontrakter ble konkurranseutsatt. Vi har hatt en positiv utvikling for anbudskontraktene i Norge, hvor samtlige kontrakter har levert bedre eller på nivå med fjoråret. Dette viser at igangsatte forbedringsprosjekter gir effekt. Den danske virksomheten har hatt en tilbakegang i inntjening, i tråd med forventningene etter at kontrakten for kjøringen av bybussene i Odense gikk ut i august. Tides kommersielle virksomhet har aldri levert så mange I et norsk næringsliv i omstilling kan Tide-aksjen regnes som turoppdrag som i 2015. Vi satte også ny rekord når det stabil. Kontraktsmotpartene våre er i all hovedsak offentlige gjelder antall reisende med våre fly- og ekspressbusser samlet. innkjøpsorganer. Stabil og forutsigbar økonomi med Veksten i aktiviteten har også medført en fin vekst liten kredittrisiko kjennetegner disse kundene.
    [Show full text]