91833276.Pdf (2.051Mb)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

91833276.Pdf (2.051Mb) UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Masteroppgave Gikk alt på skinner? Et casestudie av beslutningsprosessen rundt Bybanen i Bergen 1989-2010 Denise Fewtrell Flatmark Høst 2011 Once you make a decision, the universe conspires to make it happen Ralph Waldo Emerson 1803-1882 FORORD Denne masteroppgaven har tatt for seg beslutningsprosessene rundt Bybanen i Bergen. Dette er en prosess som har foregått i flere tiår, allerede fra trikkens nedleggelse på 60-tallet har Bybanen vært et hett tema i Bergen. Oppgaven fokuserer på perioden mellom 1989-2010 hvor Bybanen ble utredet, vedtatt og bygget. Studien ser blant annet på hvilke aktører, grupperinger og organisasjoner som var involvert i prosessen og hvordan den utartet seg. Arbeidet med oppgaven har foregått over et tidsrom på to år, og dette medfører at det er mange som bør nevnes og takkes for hjelpen. Først og fremst rettes en varm takk til min veileder Professor Harald Sætren. Han har vært til stor hjelp med gode veiledninger, oppmuntringer og samtaler. Tusen takk til Professor Anne Lise Fimreite for gode og konstruktive innspill. Ikke minst må en takk rettes til forskergruppen Politisk organisering og flernivåstyring, hvor jeg har fått gode kommentarer, tilbakemeldinger og interesserte ører. Tusen takk til Svend Søyland og Kai Grieg som gav meg innsikt i Naturvernforbundets rolle i Bybanens- beslutningsprosess. En takk til mitt årskull og lesesalskamerater! Takk for gode innsikter, rørende oppmuntringer, sosiale stunder og hygge! Dere er verdens beste heiagjeng og jeg ønsker dere alt godt! Dere har gjort masterstudiet til et eventyr og et minne for livet. En stor takk til mine foreldre og min kjære søster. De har gitt god støtte i form av oppmuntringer, og masing om progresjon. Ikke minst for deres evige interesse for oppgaven, selv om forståelsen for faget og tema ikke alltid har vært like stor. En uendelig hjertevarm takk til Heidi som har lest korrektur og viet sine små grå til å lese igjennom! Hjelpen har vært uvurderlig og satt stor pris på. Takk til mine kjære venninner og venner som har støttet og oppmuntret! Hyggelige beskjeder på e-post og chat har bidratt til at stundene foran skjermen ikke har vært for ensomme! Ikke minst takk for dere har orket å høre på meg - selv om det ikke alltid har vært like givende for deres del. Ikke minst en spesiell takk til min kjære Knut. Denise Fewtrell Flatmark Bergen desember 2011 i Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ........................................................................................................................................................................i Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................................ ii Figur- og tabelliste................................................................................................................................................... iv Kapittel 1: Innledning ........................................................................................................................................... 1 1.1 Introduksjon og Tema ............................................................................................................................ 1 1.2 Problemstilling ...................................................................................................................................... 1 1.3 Disposisjon ............................................................................................................................................ 3 Kapittel 2: Teori .................................................................................................................................................... 5 2.1 Beslutningsteori ............................................................................................................................................ 5 2.2 Garbage Can ................................................................................................................................................. 6 2.3 Strømningstankegang ................................................................................................................................... 7 2.4 Tilgang og deltakelse .................................................................................................................................... 9 2.5 Prosesser i beslutninger .............................................................................................................................. 10 2.6 Policyvindu og policyentreprenører ............................................................................................................ 10 2.7 Policysirkelen ............................................................................................................................................. 11 2.8 Strømningstankegangen og Policysirkelen som analytisk verktøy ............................................................. 12 2.9 Forklarende teorier ...................................................................................................................................... 12 2.9.1 Beslutningsprosesser som analytisk problemløsning .......................................................................... 13 2.9.2 Beslutningsprosesser som interessehevding og forhandling ................................................................ 14 2.9.3 Beslutningsprosesser som (bi) produkt av sammenfall i tid ................................................................ 16 2.10 Teoretisk rammeverk: Oppsummering ................................................................................................ 18 Kapittel 3: Metodisk tilnærming ....................................................................................................................... 19 3.1 Forskningsstrategi ....................................................................................................................................... 19 3.1.1 Casestudie som strategi ....................................................................................................................... 19 3.2 Opplegg for datainnsamlingen .................................................................................................................... 20 3.2.1 Strategisk utvalg .................................................................................................................................. 20 3.3 Dokumentanalyse ....................................................................................................................................... 21 3.4 Hvorfor ikke flere intervju? ........................................................................................................................ 24 3.5 Vurdering av reliabilitet og validitet ........................................................................................................... 26 3.6 Generalisering ............................................................................................................................................. 26 3.7 Metode: Oppsummering ............................................................................................................................. 27 Kapittel 4: Bakgrunn .......................................................................................................................................... 28 4.1 Trikkens vekst og fall i Bergen ................................................................................................................... 28 4.2 Bilens framvekst ......................................................................................................................................... 30 4.3 Kollektivtransporten taper terreng .............................................................................................................. 32 4.4 Et belastet vegnett – Bybanens begynnelse ................................................................................................ 33 4.5 Gatebruksplanen ......................................................................................................................................... 35 ii Innholdsfortegnelse 4.6 Flernivåstyring ............................................................................................................................................ 36 4.7 Areal- og transportpolitikk .......................................................................................................................... 37 4.8 Bakgrunn: Oppsummering .......................................................................................................................... 38 Kapittel 5: Bybanen på Dagsorden Igjen .......................................................................................................... 39 5.1 En alternativ løsing til privatbilismen ......................................................................................................... 39 5.2 TP 10 – En konkret plan ............................................................................................................................. 42 5.3 Valgkamp om miljø og bybane ................................................................................................................... 45 5.4 Oppsummering: agendasetting ................................................................................................................... 45 Kapitel 6: Hvorfor bygges Bybaner? Høringer og utredninger .....................................................................
Recommended publications
  • Snfmrapport Nr. 52/00
    61)5$33257 15 .2671$'61./(5 )25 /2.$/( 587(5 DY 7RP (OGHJDUG RJ )URGH .ULVWLDQVHQ SNF-prosjekt nr. 4190 Kostnadsnøkler for lokale ruter Prosjektet er utført på oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet og Samferdselsdepartementet STIFTELSEN FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING BERGEN, FEBRUAR 2001 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. ISBN 82-491-0083-2 ISSN 0803-4036 ,QQKROGVIRUWHJQHOVH 6LGH '(/$1$/<6($9/2.$/(%,/2*%c7587(5 6$00(1'5$* 0c/6(71,1*2*233/(**)25678',(1 1.1 KORT OM KOSTNADSNØKLER FOR LOKALE RUTER..................................7 1.2 LOKALE RUTER, OMFANG OG FORDELING AV KOSTNADER OG TILSKUDD...8 1.3 FORPROSJEKT. ...............................................................................12 1.4 NORMATIVITET OG METODEPRINSIPP. ................................................13 1.5 ORGANISERINGEN AV RAPPORTEN.....................................................16 29(56,.729(57,'/,*(5(678',(5 $1$/<6(5$00(2*0(72',6.(87)25'5,1*(5 3.1 INNLEDNING....................................................................................32 3.2 KRAV TIL NØKKELVARIABLER.............................................................34 3.3 MÅLEMETODEN - SÅRBARHET FOR DATAFEIL OG LOKAL TILPASNING.....36 (VWLPHULQJVIHLONQ\WWHWWLOVYDNKHWHURJIHLOLGDWDJUXQQODJHW 5HVXOWDWHQHVSnYLUNHOLJKHWIRUORNDOHWLOSDVQLQJHU .RQVHNYHQVHUIRUYXUGHULQJDYDQDO\VHUHVXOWDWHQH 3.4 FORHOLDET
    [Show full text]
  • Carl I. Hagen D Agsorden (Nr. 52): 1. Innstilling Fra Familie- Og K
    1562 9. mars – Forslag fra repr. Siv Jensen, Knudsen og Amundsen om forbud mot ekteskap mellom 2006 fetter og kusine og heving av aldersgrensen for familiegjenforening med ektefelle Møte torsdag den 9. mars kl. 10 Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- mentsmessig måte. President: C a r l I . H a g e n Dagsorden (nr. 52): Sak nr. 1 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik Knud- Knudsen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ek- sen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ekteskap teskap mellom fetter og kusine og heving av alders- mellom fetter og kusine og heving av aldersgrensen for grensen for familiegjenforening med ektefelle familiegjenforening med ektefelle (Innst. S. nr. 102 (Innst. S. nr. 102 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006)) (2005-2006)) 2. Referat Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomite- en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi- Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil frem- nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og sette et privat forslag. inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled- Arne Sortevik (FrP) [10:03:05]: På vegne av repre- ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som sentantene Per Sandberg, Bård Hoksrud og meg selv har måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, jeg fornøyelsen av å sette frem forslag om å etablere en får en taletid på inntil 3 minutter.
    [Show full text]
  • Wiima (KESKEN) Epävirallinen Tuotantolista, Muokattu 14.07.2019 / 11:48:53 Sivu 1 / 79
    #bussikirjastofi – Wiima (KESKEN) Epävirallinen tuotantolista, muokattu 14.07.2019 / 11:48:53 Sivu 1 / 79 Vuosi Nro Malli Rekisteri Alusta Alustamalli VIN Tilaaja / 1. omistaja 1979 5000 M300 HMJ-129 Volvo B58 13346 A. Tiura 1979 5001 K200 GHP072 Volvo B10R YV3B10R5500003048 Volvo Bussar 1979 5002 M300 AML-140 Sisu BK-87EIT 30491 Suomen Autoteollisuus 1979 5003 M300 AMJ-803 Volvo B57 6746 Espoon Auto 1979 5004 M300 AMJ-847 Volvo B57 6747 Espoon Auto 1979 5005 M300 AMJ-969 Volvo B57 6748 Espoon Auto 1979 5006 M300 AMJ-970 Volvo B57 6749 Espoon Auto 1979 5007 M300 AMK-102 Volvo B57 6750 Espoon Auto 1979 5008 M300 AMK-103 Volvo B57 6751 Espoon Auto 1979 5009 M300 AMK-104 Volvo B57 6785 Espoon Auto 1979 5010 M300 AMK-105 Volvo B57 6786 Espoon Auto 1979 5011 M300 AMK-106 Volvo B57 6787 Espoon Auto 1979 5012 M300 AMK-107 Volvo B57 6788 Espoon Auto 1979 5013 M300 AMJ-875 Volvo B57 14946 Espoon Auto 1979 5014 M300 AMK-100 Volvo B58 14947 Espoon Auto 1979 5015 M300 AMO-603 Volvo B58 6860 Saaren Auto 1979 5016 K200 TOE-779 Volvo B57 6944 A. Heinonen 1979 5017 M300 LCP-879 Scania BF111 1871063 Miilumäki 1979 5018 M300 AME-627 Volvo B57 6663 Saaren Auto 1979 5019 K200 AMK-211 Volvo B58 14600 Suomen Turistiauto 1979 5020 K200 AMK-212 Volvo B58 14601 Suomen Turistiauto 1979 5021 K200 AMK-213 Volvo B58 14602 Suomen Turistiauto 1979 5022 K200 AMK-214 Volvo B58 14603 Suomen Turistiauto 1979 5023 K200 AMK-215 Volvo B58 14604 Suomen Turistiauto 1979 5024 K200 AMJ-893 Volvo B58 Helsinki-Maaseutu-Liikenne 1979 5025 K200 AMJ-894 Volvo B58 Helsinki-Maaseutu-Liikenne
    [Show full text]
  • Utklippsregister
    UTKLIPPSREGISTER FOR SAMARBEIDSUTVALGET FOR VELFORENINGER I HAMAR. OPPDATERT 9. SEPT .2011. OPPDATERT 12.OKT. 2011. OPPDATERT 9.DES. 2011 OPPDATERT 28.JAN.2012. OPPDATERT 20.FEB.2012 REGISTERET HAR NOEN AV DE SAMME TEMA SOM DOKUMENTREGISTERET FOR SAMARBEIDSUTVALGET. I TILLEGG KOMMER TEMA SOM BERØRER SAMARBEIDSUTVALGETS ARBEIDSFORMÅL OG HENSIKT. REGISTERET HAR HENVISNINGER TIL KILDER, OG DET ER SORTERT PÅ DATOER. FOR Å SPARE TID. SKRIVES REGISTERET MED STORE BOKSTAVER. DET ER DERFOR HELLER IKKE HENVIST TIL OM UTKLIPPET ER NOTERT PÅ FLERE TEMA. FRA 2011 SNUR OPPSETTET MED DE SISTE KLIPP ØVERST, DET KOMMER STORE OG små BOKSTAVER OG HENVISNINGER TIL FLERE TEMA DET ER HOVEDSAKELIG 3 KILDER TIL DETTE UTKLIPPSREGISTERET: HAMAR ARBEIDERBLAD, HAMAR DAGBLAD OG AFTENPOSTEN. DET ER SUPPLERT MED ANDRE LOKALAVISER OG ANNEN RIKSPRESSE, SÆRLIG VG OG DAGBLADET. NOEN UTSKRIFTER FRA MEDIA PÅ NETT ER OGSÅ TATT MED. DET UNDERSTREKES AT UTKLIPPSREGISTERET ALLTID VIL UTGJØRE ET BEGRENSET UTVALG. DET FORELIGGER ET PAPIRLAGER FLERE ÅR TILBAKE. NÅ ER STOFFET AV DET SISTE, HENTET FRA HØSTEN 2010 OG TIL NÅ HØSTEN /VINTEREN 2011 OG INN I 2012. DET ER MENINGEN Å LEGGE DETTE UTKLIPPSREGISTERET INN PÅ HJEMMESIDENE TIL SAMARBEIDSUTVALGET FOR VELFORENINGER I HAMAR FØR VALGET HØSTEN 2011. ETTER NYTTÅR , I JANUAR 2012, VIL REGISTERET BLI SNUDD, DET VIL SI AT DE SISTE UTKLIPP KOMMER ØVERST I HVERT TEMA. REGISTERET ER PÅ FORSØKSSTADIET, OG DET ER USIKKERT OM DET BLIR FOR ARBEIDSKREVENDE Å FØLGE OPP OVER TID. EN OPPDATERING BETYR IKKE NØDVENDIGVIS AT ALT STOFF ER KOMMET MED. DET FORELIGGER ET STORT PAPIRLAGER. IDE OG RETTIGHETER TIL DETTE REGISTERET TIL HØRER GUNNAR W.
    [Show full text]
  • Samordning Av Skoleskyss
    AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SAMORDNING AV SKOLESKYSS Asplan Viak H2002-028 september 2002 SAMORDNING AV SKOLESKYSS AKERSHUS FYLKESKOMMUNE UTKAST Emne: Samferdsel Kommentar: Forfattere Svånå/Furu/Harnes Nøkkelord Skoleskyss Prosjektnr 103768 Rapportnavn Samordning av skoleskyss Rapportnr H2002-028 Lagret pclef, Dokument3 Sist lagret dato: 13.08.2002-08-13 Sist lagret av: Sist skrevet ut: 01.10.2002 10:33 Asplan Viak AS Tlf: +47 67525200 Rådhustorget 5 Faks: +47 67525299 Postboks 24 E-post: [email protected] 1300 SANDVIKA Web: www.asplanviak.no Side 2 Asplan Viak AS 1. oktober 2002 Side 3 FORORD I forbindelse med Akershus fylkeskommunes arbeid med revisjon av retningslinjer for skoleskyss for både grunnskolen og for videregående skole, har det vært behov for en nær- mere gjennomgang av fakta, utviklingstrekk og potensial for effektivisering av skoleskyssen I denne rapporten er det gjort en vurdering av hva samordning vil kunne bety i forhold til effektivisering og hvilke konsekvenser dette vil ha for brukerne, dvs skoler og elever. Arbeidet har vært bredt anlagt, og potensial for samordning er vurdert ut fra følgende vink- linger: 1. Bedret samordning av skysstilbudet knyttet til felles oppsett for ferie, fridager, plan- leggingsdager og skoletider (start- og sluttidspunkt). 2. Mulighet for bedret samordning gjennom organisatoriske og tekniske virkemidler knyttet til planlegging av skysstilbudet. Akershus fylkekommune ved Tom Granquist har vært prosjektansvarlig for oppdragsgiver. Styringsgruppen for arbeidet har bestått av: § Tom Granquist, Akershus fylkekommune § Lisbeth Nylund, Akershus fylkekommune § Øyvind Breivik, Akershus fylkekommune § Jan Johannesen, Akershus fylkekommune § Jan T. Hansen, Akershus fylkekommune § Runar Hannevold, Stor-Oslo Lokaltrafikk § Henry Gaarde, Stor-Oslo Lokaltrafikk Arbeidet har blitt uført i nært samarbeid med Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) med områdesjef Inge Tomasgard og Tore Antonsen som hovedkontakter.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2011 Trondheim Bergen Odense
    Årsrapport 2011 TRONDHEIM BERGEN ODENSE Gode reiseopplevelser i rent og friskt miljø Tide har som visjon å være et ledende kollektiv- og reiselivs- selskap i Norden og gi gode reiseopplevelser hver dag. Tide er i dag til stede i flere av Nordens vakreste byer. Med et sterkt miljøfokus, tilbyr vi reiser til hele verden og kollektivruter i Hordaland, Nord-Rogaland, Sør-Trøndelag, på Fyn og Sør på Jylland. ODENSE 4 Konsernsjefens uttalelse Innhold 5 Konsernledelsen 6 Viktige hendelser 2011 7 Milepæler i Tides historie 8 Om Tide 10 Aksjonærinformasjon 12 Forretningsområder 14 Policy og HMS 16 Styret 18 Årsberetning 26 Erklæring til årsregnskap og årsberetning 27 Resultatregnskap 28 Eiendeler 29 Egenkapital og gjeld 30 Avstemming av egenkapital 31 Kontantstrømoppstilling 32 Noter 74 Revisjonsberetning 76 Bedriftsforsamlingens uttalelse 78 Eierstyring og selskapsledelse E JØM RKE IL T M Design & Layout: Reaktor | Trykk: Grafisk Formidling AS 2 4 0 1 0 6 Trykksak 2011 – eT ÅR MED HØY AKTIVITET Tide har lagt sitt femte driftsår bak seg etter fusjonen mellom god lønnsomhet etter en innkjøringsperiode. Nye rutiner Gaia Trafikk og HSD i 2006. Uten sammenligning har dette og prosedyrer skal innarbeides. Arbeidstidsordninger må vært et år hvor selskapet har gjennomlevd store endringene, tilpasses nye strukturer. Dette tar tid, og de økonomiske både på driftssiden og organisatorisk. Dette har gjort sitt til ambisjonene må derfor tilpasses virkeligheten. Vi kan derfor at 2011 har vært et spennende, men krevende år. ikke forvente full uttelling av nye kontrakter det første driftsåret. Hele selskapets tradisjonelle ruteområde er nå anbudsutsatt. Det betyr en grunnleggende endring i rammevilkårene. Om kollektivnæringen er en næring som er viktig i dagens Hard konkurranse om kontraktene mellom landets største samfunn, vil den ikke bli mindre betydningsfull i tiden aktører, bidrar til lavere marginer.
    [Show full text]
  • |Årsrapport |2007 |
    | | | Årsrapport 2007 Innhold Note 1 Endringer i selskapets struktur 33 3 Innledning Note 2 Kontraktsinntekter 37 Note 3 Andre driftsinntekter 37 4 Organisasjonskart og konsernledelse Note 4 Resultat per aksje 37 Note 5 Lønnskostnader, antall ansatte, ytelser og lån til ansatte 38 6 Milepæler 2007 Note 6 Varige driftsmidler 40 Note 7 Immaterielle eiendeler 41 9 Aksjonærinformasjon Note 8 Spesifikasjon av andre driftskostnader 42 Note 9 Netto finansposter 42 15 Styrets årsberetning 2007 Note 10 Datterselskaper 43 Note 11 Investering i felleskontrollert virksomhet 44 20 Resultatregnskap Note 12 Investeringer i tilknyttede selskaper 45 Note 13 Operasjonelle leieavtaler 46 21 Balanse Note 14 Fordringer som forfaller senere enn ett år 47 Note 15 Varelager 47 25 Kontantstrømoppstilling Note 16 Kortsiktige fordringer 47 Note 17 Annen kortsiktig og langsiktig gjeld 48 26 Regnskapsprinsipper Note 18 Kontanter og kontantekvivalenter 48 Note 19 Aksjekapital, overkurs og aksjonærinformasjon 48 33 Noter Note 20 Utbytte 50 Note 21 Pensjoner 51 65 Revisors rapport Note 22 Rentebærende gjeld og pantsettelser 54 Note 23 Skattekostnad og utsatt skatt 55 67 Rapport Tide Buss AS Note 24 Avsetninger 56 Note 25 Garanti- og kausjonsansvar 56 69 Rapport Tide Reiser AS Note 26 Finansielle instrumenter og risikostyring 57 Note 27 Nærstående parter 59 71 Rapport Tide Sjø AS Note 28 Segmentinformasjon 61 Note 29 Hendelser etter balansedagen 62 73 Summary Note 30 Aksjer tilgjengelig for salg 63 Note 31 Avviklet virksomhet 63 Note 32 Fond for urealiserte gevinster 64 Note 33 Vesentlige estimater og usikkerheter 64 Reaktor ID Lars Svenkerud Bodoni AS Design & Layout: Trykk: Portrettfoto: Naturfoto: Ut- og innside side 14: Nordiclife.com Side 6: istockphoto.com Side 8, 32, 66 og 70: Scanpix Creative Side 68: Helene Myking Johansen Side 72: knudsensfotosenter.no Miljømerket trykksak 241 699 Vi skal gi folk gode reiseopplevelser Salige Henry Ford sa en gang: «Å komme sammen er en begynnelse.
    [Show full text]
  • Samfunn Økonomi
    2 –2012 • Fanny Voldnes: Folkevalgt styring eller markedsstyring? • Stein Østre: Skattebetalernes penger SAMFUNN • Hallvard Bakke: Mytene om den dynamiske skatte- ØKONOMI& politikken REDAKSJONSRÅDET Bjarne Jensen Fanny Voldnes Nils Aarsæther Professor i offentlig økonomi ved Høgskolen Fanny Voldnes er registrert revisor, cand. Dr.philos., professor ved Universitetet i i Hedmark, avd. for økonomi og ledelses­ philol og er leder av samfunnsøkonomisk Tromsø, Institutt for sosiologi, statsvitens­ fag, Rena. Sosialøkonom fra Universitetet i enhet i Fagforbundet. Hennes hoved­ kap og samfunnsplanlegging. Forskingsfelt: Oslo. Spesielt opptatt av finansiering, styring beskjeftigelse har i mange år vært refor­ Lokalt demokrati og kommunal planlegging. og planlegging i kommuner og offentlige mene i offentlig sektor og utfordringene de Kva rolle spelar kommunar for lokal velferd, velferdstjenester. Tidligere adm.dir. i har ført med seg for styring, for ansattes samfunnsbygging, næringsutvikling – og som Kommunekreditt, rådmann i Bergen og arbeidsforhold og for opprettholdelse av politisk arena? Kva slags utviklingstendensar Kristiansand, førsteamanuensis ved Høg­ gode offentlige tjenester til befolkningen. ser vi i kommunane i dag? Aarsæther har skolen i Agder og ansatt i Finans­ og Sosial­ Dette arbeidet hun også med i de ti årene arbeidd med dette regionalt, i dei nordiske departementet. Han har skrevet flere bøker hun var ansatt i LO sentralt. landa, og mot russiske og kanadiske kom­ om Kommune­Norge, og har også ledet [email protected] munar. Forskinga på lokaldemokratiet er flere offentlige utredninger om finansiering vidareført gjennom anvendt forsking og og styring av offentlige velferdstjenester. rådgiving. Institutt leder (2005–2009) og Underviser i offentlig økonomi og finansier­ underviser nå på den samfunnsfaglige plan­ ing på masterstudiet i offentlig ledelse og leggarutdanninga ved Universitetet i Tromsø, styring (MPA).
    [Show full text]
  • Miljøvalgundersøkelse 2009 Brosjyre.Pdf
    Hvem vinner miljøvalget 2009? Naturvernforbundet Hordalands Miljøvalgundersøkelse Miljøvalgundersøkelse for Hordaland 2009 Naturvernforbundet Spørsmål Hordaland har også 1) Innen 2010 bør postdistribusjonen av reklame speilvendes slik at bare de som sier “ja takk” får reklame i postkassen. denne valgkampen 2) PrProsjekteringosjektering og fi nansiering nansiering aavv tiltaktiltak som som reduserer reduserer reisereisetidentiden Bergen–OsloBergen–Oslo tiltil 4,54,5 timetime (bl.a.(bl.a. Ringeriksbanen)Ringeriksbanen) børbør værevære gjennomførgjennomførtt innen 2013 og ferdig bygget innen 2020. 3) DeDett bør ikkikkee byggesbygges en rullebane nummer toto på Flesland Lufthavn.Lufthavn. målt partienes vilje 4) StStortingetortinget bør innen 20201010 garanteregarantere fi nansieringnansiering aavv etet bybanenebybanenetttt i i BergenBergen tiltil Flesland, Flesland, HaukHaukelandeland syk sykehus,ehus, Fyllingdalen Fyllingdalen og og Åsane. Åsane. til å prioritere natur- 5) StatStatenen bør innen 20102010 gi langt større tilskuddtilskudd til kollektivtrafikollektivtrafi kkkkenen i i dede ststorbyeneorbyene somsom innførerinnfører rushtidsarushtidsavgift.vgift. 6) StStortingetortinget bør innen 20201111 vedtavedta en plan forfor elektrifi seringsering aavv allall perpersonson biltransporbiltransportt inneninnen 2020.2020. og miljøspørsmål. 7) OmrådeOmrådett HerHerdlafldlafl ak aketet ogog DeDett NaueNaue erer ueruerstatteligestattelige naturnaturområderområder ogog børbør ikkikkee ødeleggesødelegges vveded eetableringtablering aavv enen eeventuellventuell
    [Show full text]
  • Håndbok for KOSTRA- Rapportering 2006
    70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2006 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp ved Kongsvinger: filuttrekk for KOSTRA- NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 rapportering, regnskap Telefaks: 62 88 50 30 Oktober 2006 E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er åttende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med
    [Show full text]
  • Årsberetning 2012 Lokaltrafikkhistorisk Forening 1
    Årsberetning 2012 Lokaltrafikkhistorisk forening 1 Forord Mens året 2011 var preget av den store flytteprosessen fra Avløs til våre nye depoter, har 2012 stått i konsoli- deringens navn. Vi har nå etablert oss på våre nye baser med vogner og utstyr. Rodeløkken Maskinverksted er nå blitt LTFs hovedbøl. Det er herfra LTF administreres. Samtidig er Vognhall 5 utviklet til å bli et bedre mu- seum. For publikum merkes dette først og fremst gjennom den nye foajeen. For museumsvaktene er det blitt et bedre sted å jobbe. Den store endringen har vært på museumssiden. Fra og med årsskiftet 2012/13 har Ruter formelt overtatt museet. Dette er først og fremst et teknisk spørsmål. Det er fortsatt LTF som driver museet. Våre inntekter av museumsdriften er heller ikke endret. Et resultat av at vi har fått flere baser for vår virksomhet er at det administrative arbeidet er økt. Dette be- slaglegger en betydelig del av vår kapasitet. Momsregnskap på museumstjenester bidrar også til at de admi- nistrative byrdene etter hvert er blitt betydelige. Dette er et problem siden få melder seg inn i en forening som LTF for å beregne momssatser. At Ruter nå har overtatt museet, kan hjelpe noe på dette. Å forvalte forholdet til huseierne er blitt en betydelig oppgave, og i mange tilfeller en utfordring. De årlige omkostningene til EU-kontroll, forsikring og vedlikehold sammen med dyr garasjering i Oslo har ført til at vi har måttet redusere antallet registrerte busser til et minimum. Dette er ikke heldig. Vi har i samarbeid med Ruter og KTP arbeidet med å utvikle et helt nytt museumskonsept.
    [Show full text]
  • Årsberetning for Lokaltrafikkhistorisk Forening 2011
    Årsberetning for Lokaltrafikkhistorisk forening 2011 Forord Året 2011 ble fra først til sist preget av arbeidet med å flytte fra Avløs til de nye lag- ringsstedene på Follum og Rodeløkken. Flyttingen viste at foreningen stadig vekk har en stor mobiliseringsevne når det gjelder. Dette fikk vi demonstrert overfor oss selv, men også for våre samarbeidspartnere. LTF er en partner å stole på. Det målbevisste arbeidet som LTF har nedlagt i 2011, er også verdsatt av Riksantikvaren. Men viktigst av alt: vi har endelig oppnådd et mål vi har arbeidet mot i mange år; en langt bedre og helt nødvendig sikring av vogner og utstyr. Men all virksomheten rettet mot dette ene målet har også hatt en kostnad. Annen akti- vitet er blitt liggende nede. Det ble gjort lite på Vinterbro i 2011, og heller ikke på vognrestaurering har vi hatt den ønskede framdriften. Inntektsgivende kjøring av mu- seumsmateriell har det heller ikke vært så mye av som vi kunne ønske. Istandsettel- sen av museet i Vognhall 5 er gått tregt. Det er også administrativt kostbart å holde flere lokasjoner i drift. Nå er vi spredd på fire steder; to i Oslo og to utenfor byen. Det- te er svært krevende for en forening på vår størrelse. Vi trenger som alltid flere aktive. Men særlig gjennom Rodeløkken har vi fått oss et sted hvor vi kan realisere våre pla- ner for vognistandsettelse. Stedet tilbyr oss også langt bedre kontorfasiliteter enn det Vognhall 5 kunne gjøre. Den nye virkeligheten gir oss derfor muligheter vi for få år si- den bare kunne drømme om.
    [Show full text]