DOCSLIB.ORG

Bank- Og Kredittstatistikk 7196

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Bank- Og Kredittstatistikk 7196 O. ui 6 ak og keisaisikk Akuee a emaee: isie og eiisoe i ke ia kesaisi kke tt ntrlbrå br n å bl pptt Id når ppvr fr ?tt hftt blr jntt. 7/ 9 4. ak og keisaisikk. Akuee a nnhldr vrtl årttt fr prvt ffntl bnr, fnnrnfrt, lv dfrrnlpr, prvt nl pnjnr fnd, llrdnnn fr rfftt njn ( Avtlftt njn (A, ltrdfndt vrdpprf nd. ftt nnhldr å nnn tll rdttrdttt bl.. ttt vr jnr ttånd jld fr rtftr bljnr r, r frdrnr jld vrfr tlndt (fnntlln, fnnll tr blnr, nnnlnd ptltlførl, ttt vr åpnd nrr .. ftt t å nrt n ttt fr lr. jør ppr på t nll rn n dfør vrndnfl nlt tbllr. ft nr. 6 r t thft rn n rdttttt. Atll tll, nnhldr dntjn v prnppr dfnjnr bntt Sttt ntrlbrå rdttrdttt. r n hr fr ..6 vrttt rbdt d nnhntn, rvjn pblrn v dn t dtljrt åndvrtl årtttn fr bnr, fnnrnfrt vrdpprfnd. tt pblr løpnd hftt "nnttt". SS hr fr . vrtl 6 ått vr tl å pblr r rrt rnptll på vrtlb fr bnr, ttl( lånnttttr, fnnrnfrt lv dfrrn. Asaig eakø: Ann ø vd Sjn fr ffntl fnnr rdttrd, Sttt ntrlbrå. eakso: Gdrn rlddttr, tlf. 22 86 4 2, rtt td, tlf. 22 86 4 0 Ol Mr dnn, tlf. 22 86 44 68. Saaeg i aee Symo ll n fr ISS 004 Oppv nlr Oppv nlr frløp ll n ffntljør ll Mndr nn 0, v dn brt nhtn 0 Mndr nn 0,0 v dn brt nhtn 0,0 rløp tll rdd dn lddrtt rn — rdd dn vnnrtt rn ttt dn frr tv n: Enz nr n ak og keisaisikk 16 oo aisisk seayå (SS eseee me ee e y emaee i seie "ak og keisaisikk. Akuee a", i. 6. ee ieoe e same okumeaso a isie og eiisoe som eyes i Saisisk sea yås keimakessaisikk, og e e oae eso a ee . 242. ee gi også e eseaso a gaeikige iasiee oeak og iasoeke som igå i saisikke. 4eie me oaeige a emaee e uø a Guu aasoi, i usa og Oe Maius iema. Saisisk seayå, 0. ui 6 ei oga Aa om° ak og keisaisikk 16 Io . Ieig 2. isie og eiisoe i keimakessaisikke 7 2. Grpprn v fnnbjtr blnn 7 2.2 Inttjnll trrpprn 9 2. Grpprn ttr nærn 2 2.4 Grf frdln 2 2. lt 13 . iasiee oeak 13 . Innldnn 13 bll ... nnnttjnn frvltnnptl tlån 13 .2 r n 4 . nr 4 .4 nnrnfrt ttl lånnttttr 15 . rrnlpr 6 .6 rdpprfnd 17 . fnnll frt 17 4. åe og eiaimakee 8 4. Innldnn 8 4.2 Utlån nndd 8 4. Srtftr bljnr 8 4.4 Ajr 19 . Ae keimakesaisikk 20 . r frdrnr jld vrfr tlndt (fnntllnn 20 .2 SIOrtrt 20 . nnll trblnr 20 .4 ltrdfndt 2 . Knrttt 2 6. eikie og saisiske aik 22 eease 2 eegg . ærr nttjnll trrpprn 24 2. ærr nærnrpprn 26 . Strfrdlt ltr 0 4. Kjnntn fr rf tlhørht v dbtr rdtr, nr d 4 5 Bank- og kredittstatistikk 7196 I Ieig Kapittel 3 inneholder en nærmere omtale av de ulike typer av finansielle foretak som leverer oppgaver til Bakgrunn og formal bruk i Statistisk sentralbyrås kredittrnarkedsstatistikk. Formalet med dette heftet er å gi en samlet presenta- Videre gis en omtale av foretak som iht. nye retnings- sjon av prinsipper og definisjoner som blir benyttet i linjer for institusjonell sektorgruppering er definert som Statistisk sentralbyrås kredittmarkedsstatistil& Første finansielle foretak. Med unntak av verdipapirfondene utgave av "Prinsipper og definisjoner i kredittmarkeds- hentes det foreløpig ikke inn oppgaver fra disse fore- statistikken" ble utgitt som hefte nr. 24 i 1992 i publika- takene. sjonen i "Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall", her- etter kalt "Bank og kreditt". Dette heftet er en oppdatert Kapittel 4 beskriver de deler av låne- og verdipapir- Dg noe utvidet versjon av forrige utgave. markedet som dekkes gjennom kredittmarkedsstatis- tikken. Kapittel 5 går igjennom kredittmarkedsstatistikk Kredittm.arkedsstatistikken benytter i stor grad de som ikke direkte faller inn under regnskapsstatistikk for samme prinsipper og begreper som i nasjonalregn- finansielle foretak eller låne- og verdipapirrnarkedet. I skapet. Nasjonalregnskapet har gjennomført en hoved- begge kapitler blir det gitt en omtale av hva SSB publi- revisjon med tildels store endringer i definisjoner og serer av statistikk på de ulike områder. klassifikasjoner. Dette er gjort for bl.a. å tilfredsstille nye internasjonale retningslinjer, gitt i FNs standard for Endelig tar kapittel 6 for seg mulige årsaker til feil og av- nasjonalregnskapsoppstilling " System of National vik i det statistiske materialet. Accounts" (SNA 1993), og EUs forordning om nasjonal- regnskapsstandard (ESA 1995). Publikasjonen inneholder også vedlegg med nærmere omtale av institusjonelle sektorer og næringer, sektor- Klassifikasjonsprinsippene i kredittrnarkedsstatistikken fordelte lister samt lister over land- og fylkesgruppering. er endret i tråd med endringene i nasjonalregnskapet og i de nye internasjonale standardene. Dette innebærer bl.a. innføring av nye institusjonelle sektorer eller isie og eiisoe endring i omfanget av institusjonelle sektorer, samt ny keimakesaisikke standard for næringsgruppering. Videre er enkelte finansobjekter endret i omfang/innhold. Det er også 2.1 Gruppering av finansobjekter i balansen foretatt endringer i nasjonalregnskapets og kreditt- 2.1.1 Formål markedsstatistikkens næringsgruppering, som er basert Fordrings- og gjeldsposter som finnes i balansene for de på EUs næringsstandard NACE. enkelte regnskapsførende enheter, kan være svært uens- artet. Både aksjeloven1 og regnskapsloven2 inneholder Fra 1.1.1996 ble arbeidet med innhenting, revisjon og en detaljert oppstillingsplan som aksjeselskaper og regn- publisering av den mest detaljerte måneds- og kvartals- skapspliktige næringsdrivende er forpliktet til å følge. statistikken for banker og finansieringsforetak overført Norge har imidlertid ingen felles regnskapslov som gir til Norges Bank. Dette har medført en omlegging i SSBs bindende forskrifter om regnskapenes form og innhold, publisering av kredittrnarkedstatistikk, og i dette heftet for alle typer institusjoner. Blant annet er finansinstitu- gis også en omtale av disse endringene. sjonene underlagt en egen lov om finan.sierin.gsvirksom- het3. I tillegg er private banker og offentlige finansinsti- Statistikkens omfang tusjoner samt forsikringsselskapene underlagt egne lo- Kredittrnarkedsstatistikken omfatter regnskapsstatistikk ver (jf. kap. 3) og regnskapsforskrifter. Spesifikasjons- for finansielle foretak, statistikk fra låne- og verdipapir- graden i balansen vil derfor variere, noe som gjør statis- markedene, Norges fordringer og gjeld overfor utlandet, tisk bearbeiding vanskelig. For å kunne stille opp sam- utenlandske eierinteresser i Norge og finansielle sektor- menliknbare finansielle balanser for de ulike institusjo- balanser. I tillegg publiseres regnskapsopplysninger for ner, er ensartede fordrings- og gjeldsposter slått sam- Folketrygdfondet, samt statistikk over åpnede konkurser. men til et begrenset antall objektsgrupper finansobjek- ter - i kredittmarkedsstatistikken. Kriteriet for at en for- Heftets innhold drings-/gjeldspost kan klassifiseres som et finansobjekt I kapittel 2 gjøres det rede for de prinsipper og definisjo- har tradisjonelt vært at posten representerer en fordring ner som benyttes i kredittmarkedsstatistikken. Retnings- på eller gjeld til en armen økonomisk enhet. linjene for avgrensning av finansobjekter og institusjo- nelle sektorer er nærmere omtalt i hhv. avsnitt 2.1 og 2.2. Kredittmarkedstatistikkens nye næringsgruppering blir behandlet i kapittel 2.3. Gruppering etter geografisk 1Lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper (aksjeloven). Forslag til tilhørighet foretas til en viss grad i statistikken, og er ny aksjelov foreligger. 2Lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt (regnskapsloven). nærmere omtalt i kapittel 2.4, mens klassifisering av ba- Forslag til ny regn.skapslov foreligger. lanseposter etter innenlandsk/utenlandsk valuta er kom- 3Lov av 10 juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finans- mentert i kapittel 2.5. institusjoner. Bank- og kredittstatistikk 7/96 Kredittmarkedsstatistikkens gruppering av finansobjek- innskudd, herunder sjekkdisponible inskudd og bundnE ter tar sikte på å definere objektsgrupper som er mest innskudd. For private og offentlige banker og for finan- mulig ensartet med hensyn til den samfunnsøkonomiske sieringsforetak skilles det på fordringssiden mellom inn funksjon de skal tjene. For eksempel er betalingsfunk- skudd på anfordring og innskudd på tid. På gjeldssiden sjonen karakteristisk for sedler, skillemynt og sjekk-. skilles det for bankene mellom innskudd på spesielle cl disponible bankinnskudd, mens kredittformidlings- ordinære vilkår. I annen regnskapsstatistikk skilles det funksjonen er karakteristisk for de ulike typer lån. I til- ikke mellom ulike typer bankinnskudd. legg har likviditetsgrad og omsettelighet vært bestem- mende for gruppeinndelingen og rekkefølgen mellom Statskasseveksler, omsettelige sertifikater mv. objektene. Dette har f.eks. gjort det ønskelig å skille Posten omfatter kortsiktige verdipapirer med opprinne- mellom sedler/skillemynt og bankinnskudd. lig løpetid på maksimum ett år. Dette inkluderer sertifi- kater, og statskasseveksler utstedt av den norske stat Kredittmarkedsstatistikkens gruppering er stort sett i sam- eller fremmede stater. Sertifikatene kan utstedes av sta svar med FNs standard for balanseoppstillinger gitt i" ten (statssertifikater), banker (banksertifikater), kreditt System of National Accounts" fra 1993 (SNA 1993). Norge foretak (kredittsertifikater), finanseringsselskaper er som EØS-medlem imidlertid forpliktet til å folge forord- (finanssertifikater), statlige låneinstitutter, kommune- ningene i EUs nasjonalregnskapsstandard 'The European forvaltningen samt offentlige og private foretak (låne- System of National and Regional Accounts" (ESA 1995). sertifikater) og utlandet. I motsetning til SNA 1993 Denne er fullt ut konsistent med FN-standarden, men mer føres andre veksler enn statskasseveksler
Load more

Recommended publications
  • Gode Reiseopplevelser Hver
    Gode reiseopplevelser hver dag årsrapport 2014 tide asa 1 TIDE ASA TIDE ASA årsrapport årsrapport 2014 2014 Innhold 4 Konsernsjefen Gode reiseopplevelser i et rent og friskt miljø 6 Konsernledelsen 7 Om Tide Tide har som visjon å være et ledende kollektiv- 8 Viktige hendelser 9 Milepæler i Tides historie og reiselivsselskap i Norden og gi gode reiseopp- 10 Aksjonærinformasjon 12 Forretningsområder levelser hver dag. Tide er i dag til stede i flere av 16 Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet 22 Styret 2014 Nordens vakreste byer. Med et sterkt miljøfokus, 24 Styrets beretning 33 Erklæring til årsregnskap og årsberetning tilbyr vi reiser til hele verden og kollektivruter 35 Resultatregnskap 36 Eiendeler i Hordaland, Rogaland, Møre og Romsdal, Sør- 37 Egenkapital og gjeld Trøndelag, Vestfold, på Fyn og Sør på Jylland. 38 Avstemming av egenkapital 39 Kontantstrømoppstilling 40 Noter 80 Revisjonsberetning 82 Eierstyring og selskapsledelse Kolofon Art direction og presentasjon MK Norway Foto Vidar Langeland Trykk Molvik Årsrapporten er trykket på Scandi 2000 2 3 TIDE ASA TIDE ASA årsrapport årsrapport 2014 2014 Konsernsjefen 2014 ble året der Tide for første gang, etter at samtlige vise til styrket volum og inntjening gjennom året. av konsernets kontrakter var konkurranseutsatt, leverte Kundetilfredsheten er også på disse produktene høy, positive resultater. Lønnsomheten er fremdeles ikke først og fremst takket være våre dyktige sjåfører. tilfredsstillende omsetningen tatt i betraktning. Vi er likevel fornøyde med at vi forbedrer resultatet i den For den danske virksomheten var 2014 et godt år. Rute- underliggende driften med over 90 millioner kroner bilselskapet Haderslev er godt integrert i Tide, og opp- sammenlignet med forrige år.
    [Show full text]
  • Snfmrapport Nr. 52/00
    61)5$33257 15 .2671$'61./(5 )25 /2.$/( 587(5 DY 7RP (OGHJDUG RJ )URGH .ULVWLDQVHQ SNF-prosjekt nr. 4190 Kostnadsnøkler for lokale ruter Prosjektet er utført på oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet og Samferdselsdepartementet STIFTELSEN FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING BERGEN, FEBRUAR 2001 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. ISBN 82-491-0083-2 ISSN 0803-4036 ,QQKROGVIRUWHJQHOVH 6LGH '(/$1$/<6($9/2.$/(%,/2*%c7587(5 6$00(1'5$* 0c/6(71,1*2*233/(**)25678',(1 1.1 KORT OM KOSTNADSNØKLER FOR LOKALE RUTER..................................7 1.2 LOKALE RUTER, OMFANG OG FORDELING AV KOSTNADER OG TILSKUDD...8 1.3 FORPROSJEKT. ...............................................................................12 1.4 NORMATIVITET OG METODEPRINSIPP. ................................................13 1.5 ORGANISERINGEN AV RAPPORTEN.....................................................16 29(56,.729(57,'/,*(5(678',(5 $1$/<6(5$00(2*0(72',6.(87)25'5,1*(5 3.1 INNLEDNING....................................................................................32 3.2 KRAV TIL NØKKELVARIABLER.............................................................34 3.3 MÅLEMETODEN - SÅRBARHET FOR DATAFEIL OG LOKAL TILPASNING.....36 (VWLPHULQJVIHLONQ\WWHWWLOVYDNKHWHURJIHLOLGDWDJUXQQODJHW 5HVXOWDWHQHVSnYLUNHOLJKHWIRUORNDOHWLOSDVQLQJHU .RQVHNYHQVHUIRUYXUGHULQJDYDQDO\VHUHVXOWDWHQH 3.4 FORHOLDET
    [Show full text]
  • Samordning Av Skoleskyss
    AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SAMORDNING AV SKOLESKYSS Asplan Viak H2002-028 september 2002 SAMORDNING AV SKOLESKYSS AKERSHUS FYLKESKOMMUNE UTKAST Emne: Samferdsel Kommentar: Forfattere Svånå/Furu/Harnes Nøkkelord Skoleskyss Prosjektnr 103768 Rapportnavn Samordning av skoleskyss Rapportnr H2002-028 Lagret pclef, Dokument3 Sist lagret dato: 13.08.2002-08-13 Sist lagret av: Sist skrevet ut: 01.10.2002 10:33 Asplan Viak AS Tlf: +47 67525200 Rådhustorget 5 Faks: +47 67525299 Postboks 24 E-post: [email protected] 1300 SANDVIKA Web: www.asplanviak.no Side 2 Asplan Viak AS 1. oktober 2002 Side 3 FORORD I forbindelse med Akershus fylkeskommunes arbeid med revisjon av retningslinjer for skoleskyss for både grunnskolen og for videregående skole, har det vært behov for en nær- mere gjennomgang av fakta, utviklingstrekk og potensial for effektivisering av skoleskyssen I denne rapporten er det gjort en vurdering av hva samordning vil kunne bety i forhold til effektivisering og hvilke konsekvenser dette vil ha for brukerne, dvs skoler og elever. Arbeidet har vært bredt anlagt, og potensial for samordning er vurdert ut fra følgende vink- linger: 1. Bedret samordning av skysstilbudet knyttet til felles oppsett for ferie, fridager, plan- leggingsdager og skoletider (start- og sluttidspunkt). 2. Mulighet for bedret samordning gjennom organisatoriske og tekniske virkemidler knyttet til planlegging av skysstilbudet. Akershus fylkekommune ved Tom Granquist har vært prosjektansvarlig for oppdragsgiver. Styringsgruppen for arbeidet har bestått av: § Tom Granquist, Akershus fylkekommune § Lisbeth Nylund, Akershus fylkekommune § Øyvind Breivik, Akershus fylkekommune § Jan Johannesen, Akershus fylkekommune § Jan T. Hansen, Akershus fylkekommune § Runar Hannevold, Stor-Oslo Lokaltrafikk § Henry Gaarde, Stor-Oslo Lokaltrafikk Arbeidet har blitt uført i nært samarbeid med Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) med områdesjef Inge Tomasgard og Tore Antonsen som hovedkontakter.
    [Show full text]
  • Fredsplikt Og Politiske Aksjoner
    Fredsplikt og politiske aksjoner Kandidatnummer: 216 Leveringsfrist: 15. januar 2013 Antall ord: 28955 Innholdsfortegnelse DEL I: INNLEDNING ........................................................................................................ 2 1 Innledende om emnet ................................................................................................... 2 2 Fredsplikt, arbeidskampbegrep og terminologi ........................................................... 3 3 Rettskildegrunnlag, tilnærminger og videre fremstilling ............................................ 7 DEL II: FREDSPLIKTENS SAKLIGE SIDE ................................................................ 10 4 Introduksjon ............................................................................................................... 10 5 Rettstvister ................................................................................................................. 12 5.1 Innledning .................................................................................................... 12 5.2 Nærmere om rettstvister ............................................................................... 13 6 Beslutninger som faller innenfor arbeidsgivers styringsrett ...................................... 16 6.1 Innledning .................................................................................................... 16 6.2 Beslutninger som etter sin art er utøvelse av styringsrett ............................ 17 6.3 Hvem kan utøve styringsrett .......................................................................
    [Show full text]
  • Håndbok for KOSTRA- Rapportering 2006
    70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2006 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp ved Kongsvinger: filuttrekk for KOSTRA- NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 rapportering, regnskap Telefaks: 62 88 50 30 Oktober 2006 E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er åttende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med
    [Show full text]
  • Årsberetning 2012 Lokaltrafikkhistorisk Forening 1
    Årsberetning 2012 Lokaltrafikkhistorisk forening 1 Forord Mens året 2011 var preget av den store flytteprosessen fra Avløs til våre nye depoter, har 2012 stått i konsoli- deringens navn. Vi har nå etablert oss på våre nye baser med vogner og utstyr. Rodeløkken Maskinverksted er nå blitt LTFs hovedbøl. Det er herfra LTF administreres. Samtidig er Vognhall 5 utviklet til å bli et bedre mu- seum. For publikum merkes dette først og fremst gjennom den nye foajeen. For museumsvaktene er det blitt et bedre sted å jobbe. Den store endringen har vært på museumssiden. Fra og med årsskiftet 2012/13 har Ruter formelt overtatt museet. Dette er først og fremst et teknisk spørsmål. Det er fortsatt LTF som driver museet. Våre inntekter av museumsdriften er heller ikke endret. Et resultat av at vi har fått flere baser for vår virksomhet er at det administrative arbeidet er økt. Dette be- slaglegger en betydelig del av vår kapasitet. Momsregnskap på museumstjenester bidrar også til at de admi- nistrative byrdene etter hvert er blitt betydelige. Dette er et problem siden få melder seg inn i en forening som LTF for å beregne momssatser. At Ruter nå har overtatt museet, kan hjelpe noe på dette. Å forvalte forholdet til huseierne er blitt en betydelig oppgave, og i mange tilfeller en utfordring. De årlige omkostningene til EU-kontroll, forsikring og vedlikehold sammen med dyr garasjering i Oslo har ført til at vi har måttet redusere antallet registrerte busser til et minimum. Dette er ikke heldig. Vi har i samarbeid med Ruter og KTP arbeidet med å utvikle et helt nytt museumskonsept.
    [Show full text]
  • Årsberetning for Lokaltrafikkhistorisk Forening 2011
    Årsberetning for Lokaltrafikkhistorisk forening 2011 Forord Året 2011 ble fra først til sist preget av arbeidet med å flytte fra Avløs til de nye lag- ringsstedene på Follum og Rodeløkken. Flyttingen viste at foreningen stadig vekk har en stor mobiliseringsevne når det gjelder. Dette fikk vi demonstrert overfor oss selv, men også for våre samarbeidspartnere. LTF er en partner å stole på. Det målbevisste arbeidet som LTF har nedlagt i 2011, er også verdsatt av Riksantikvaren. Men viktigst av alt: vi har endelig oppnådd et mål vi har arbeidet mot i mange år; en langt bedre og helt nødvendig sikring av vogner og utstyr. Men all virksomheten rettet mot dette ene målet har også hatt en kostnad. Annen akti- vitet er blitt liggende nede. Det ble gjort lite på Vinterbro i 2011, og heller ikke på vognrestaurering har vi hatt den ønskede framdriften. Inntektsgivende kjøring av mu- seumsmateriell har det heller ikke vært så mye av som vi kunne ønske. Istandsettel- sen av museet i Vognhall 5 er gått tregt. Det er også administrativt kostbart å holde flere lokasjoner i drift. Nå er vi spredd på fire steder; to i Oslo og to utenfor byen. Det- te er svært krevende for en forening på vår størrelse. Vi trenger som alltid flere aktive. Men særlig gjennom Rodeløkken har vi fått oss et sted hvor vi kan realisere våre pla- ner for vognistandsettelse. Stedet tilbyr oss også langt bedre kontorfasiliteter enn det Vognhall 5 kunne gjøre. Den nye virkeligheten gir oss derfor muligheter vi for få år si- den bare kunne drømme om.
    [Show full text]
  • Yrkestrafikk 3-2012
    TIDSSKRIFT trafikk FOR ANSATTE INNEN GODS- OG PERSONTRAFIKK yrkes Nr. 3 mai/juni 2012 57. årgang Viktig lønns- og kompetanseløft i årets bussoppgjør Actros Road Show - Get Ready: – GO TO GATE! Gjør deg klar til å møte tidenes største Tromsø 21-22/6 Actroskaravane et sted nær deg! Narvik 25/6 Harstad 20/6 Opplev og prøvekjør nye Actros, Sortland 19/6 bilen som setter alle andre Bodø 18/6 konkurrenter i skyggen. For fullstendig og komplett oversikt Verdal Trondheim 27/6 –sjekk mercedes-benz.no/actros 28-29/6 Kristiansund Følgende biler vil være representert i Karavanen: 12/6 Surnadal 13/6 Molde 10-11/6 Otta 6/6 Ålesund Lillehammer 5/6 8-9/6 • Nye Actros 2551L m Ekeri skap og Ekeri henger Gjøvik 1-2/6 • Nye Actros 2551L m Lagab containerramme Volda Hamar 2-4/6 • Nye Actros 1851LS m/Showhenger 7/6 • Nye Actros 1842L m Ulefoss konseptskap • Actros 3 1832 MaxiCity m SKAB konseptskap Gol 31/5 • Actros 2655K m Istrail dumperkasse Hønefoss 30/5 Gardermoen 9-12/5 Bergen 23-25/4 Oslo/Lørenskog14-16/5 Drammen 23-24/5 Haugesund 26-27/4 Moss 25-29/5 Stavanger Skien 21-22/5 2-3/5 Arendal 7-8/5 Lyngdal 4/5 Kristiansand 5-7/5 Feil fra valgene på representantskapsmøte Ved en feiltakelse ble det i forrige utgave av Yrkestrafikk skrevet i referatet fra Representantskapsmøtet på Olavsgaard, at Olav Tveit er valgt fra Region SørVest. Dette er selvfølgelig feil, han er valgt for både region Aust Agder og Sør Vest.
    [Show full text]
  • Årsberetning 2014
    Årsberetning 2014 1 Forord 2014 har vært et år preget av mye arbeid i foreningen. Det har vært aktivitet på de fleste av våre innsatsom- råder. Uten å ha finregnet på det, har det nok sjelden vært så mange aktive i LTF som nå. Trikkegruppen har særlig vært engasjert i å få ferdigstilt Høka-vogn 249. Gruppen har også bemannet vete- ranvogntoget 70/647 som har gått første helg i måneden stort sett gjennom hele året. Særlig utfordrende ble det da Ruter og Sporveien rett før ferien ble enige om en ganske intens kjøring med veteranmateriellet i sommermånedene. Vi syntes ikke at den måten dette ble arrangert på var optimal. Til gjengjeld er det i etterkant blitt utviklet et nærmere samarbeid mellom LTF, Ruter og Sporveien. Dette har beredt grunnen for mer forutsigbare arrangementer i de kommende år. Bussgruppen har også utvist stort engasjement. Det å holde en alderstegen vognpark i drift, er både arbeids- krevende og kostbart. Fordelen med å ha et eget verksted på Rodeløkken, og ikke drive på i museet i Vogn- hall 5 som tidligere, er betydelig. Dette har økt produktiviteten betraktelig. Det tidligere problemet med å skaffe tilstrekkelig med museumsvakter er etter hvert blitt et ikke-problem. Nå er det kø for å få være museumsvakt. Butikkdriften er også blitt en suksesshistorie. Vi har en rikholdig bokhandel og annet som gjestene kan bruke penger på. Dette har tydeligvis slått an hos de besøkende. Vi registrerer en stadig økning i besøkstallet, selv om det er plass til flere i museet på åpningsdagene. Administrering av foreningen tar stadig mer ressurser.
    [Show full text]
  • TAKK TIL ALLE VÅRE MEDLEMSBEDRIFTER! Trondheim OKTAN
    3D-Radar 3T Produkter Aagaard Engros Aalmo Aut Elektroentreprenør Aasen Bygg Aberdeen Asset Management ablemagic Abra Idé Acando Acapo Access Mid Norway Acrylicon Norge Acta Acusto Added Value Norge Adecco Norge Adnor Advokat Adolf Øiens Fond Adresseavisen Adresseavisens Telefontjenester Advokat Dag Herrem Advokatfi rmaet Bjerkan Stav Advokatfi rmaet Krogstad Advokatfi rmaet Obliga Advokatfi rmaet Steenstrup Stordrange Advokatfi rmaet Strand & Co Aftenskolen Region 1 Agenda Eiendom Aisuma Restaurant Akva group Akva Mini Albert E. Olsen Allegro Finans Allkopi Allskog Alpha System Alupro-N Amesto Solutions Andr. L. Riis Angelamfi Hitra 5 11 Appareo Kommunikasjon APS Automasjon Apurgo Aqua Gen AquaCulture Engineering Aqualine Aqualyng AquaOptima Aquastructures Arc Arkitekter Argon Elektro Ark Bruns Arkiplan Arkitekt Svein Skylstad Arkitektene VIS- À -VIS Arkitektkontoret Kvadrat Arkitektkontoret Odd Thommesen Arne Rønning Arnhild Ness Arntzen de Besche Advokatfi rma Trondheim Aro Eiendom Blikkenslager Olaf Hansen Maskinagentur Storvask Asfalt & Betongmaskiner Asko Midt-Norge Asplan Viak Assessit Trondheim AtB Atea Atelier Ilsvika Atmel Norway Aune Forlag Aurora Group Norge Aurotech Ultrasound Autronica Fire And Security Avinor Axess Axess Orkla Inspection B. Iversen Spedisjon Bachke & Co. Bar Circus Bari Cafe Basale Basale Næringsmegling BDO Beach Mountain Bemanningshuset Trondheim Bennett Berendsen Tekstil Service Bergen Group Fosen Bergersen Arkitekter Berggård Amundsen Bergsmyr Bernhard Brekke BeWi Produkter BI Studentsamfunn Trondheim Big Bite Submarines Bigmouthmedia Bilcentrum Biler Med Sjel Gunnar Birkeland Bjørg Fjell Bemanning Blink Dialog Blomster Wallden Moum, Valentinlyst Blomsterringen Engros BN Bank Bo Brødrene Dahl Møbler Eiendom Bogart Bohus Bomøbler Boks Reklamebyrå Boreal Transport Bane Bouvet Br. Raaken Brando Brattøra Bedriftshelsetjeneste Brattørkaia Bravida Norge Brick Creative Bring Warehousing Britannia Hotel Johan Brobakke Ola Brun Bilhuset Burger King Bygger’n Norge Byggmessen Byggmester Geir O.
    [Show full text]
  • Osa-Sporveien.No › Media › Osa › Dokumenter › Defacto-Atb-150602
    Rapport 2: 2015 Roar Eilertsen og Stein Stugu Busstransport i Sør- Trøndelag Erfaringer med anbud Forord Denne rapporten er utarbeidet i De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte av Stein Stugu og Roar Eilertsen på oppdrag for Fagforbundet. I arbeidet med rapporten har vi intervjuet tillitsvalgte og medlemmer i bussfagforeningene (Fagforbundet og Norsk Transportarbeiderforbund) i Trondheim og på Røros, den politiske ledelsen og flere fylkespolitikere i Sør-Trøndelag, samt representanter for styre og administrasjon i ATB og administrasjon i flere busselskap. Vi takker alle som har stilt opp for oss med sin kunnskap og sitt syn på de utfordringene som finnes i kollektivtrafikken på veiene i fylket. Vi har også gått igjennom en rekke forskningsrapporter, utredninger, rapporter og avisutklipp som belyser de problemstillingene vi har vært opptatt av. I arbeidet med å trenge inn i offentlig statistikk om status og utvikling i kollektivtrafikken har vi fått hjelp fra medarbeidere i Statistisk sentralbyrå, mens ansatte i både fylkeskommunen og AtB har vært behjelpelig med de tall og underlag som vi har etterspurt. Takk for all velvillig bistand. Og all bruk og eventuelle misforståelser står for vår egen regning. Rapporten er tydelig preget av at det er de problematiske sidene ved konkurranseutsetting og anbud i kollektivtrafikken som er i fokus. Underveis har vi intervjuet flere som er sterke tilhengere av anbudssystemet, og som mener at de svakheter man erfarer kan rettes opp innenfor systemets rammer. De vil nok mene at deres synspunkter ikke er gjengitt like omfattende som motforestillingene. Men i den offentlige debatten mangler ikke argumentene for konkurransens og markedsmekanismens fortreffeligheter. En rapport som i hovedsak konsentrerer seg om de styrings- og utviklingsmessige svakhetene med anbudsmodellen forsvarer etter vår mening absolutt sin plass.
    [Show full text]
  • Oppfølging Av Tilskudd Til Kollektivtrafikken
    SØRSØR---TRØNDELAGTRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESREVISJONEN Oppfølging av tilskudd til kollektivtrafikken Forvaltningsrevisjonsrapport 2001 / 2002 Oppfølging av tilskudd til kollektivtrafikken i ___________________________________________________________________________ Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 INNLEDNING ........................................................................................................................................1 1.1 BAKGRUNN................................................................................................................................................1 2 MÅLSTRUKTUR...................................................................................................................................2 2.1 FORMÅL ....................................................................................................................................................2 2.2 PROBLEMSTILLINGER.................................................................................................................................2 3 DATAINNSAMLING OG METODE...................................................................................................3 3.1 PROSJEKTGJENNOMFØRINGEN ...................................................................................................................3 3.2 VURDERINGSKRITERIER.............................................................................................................................3 3.3 AVGRENSING .............................................................................................................................................3
    [Show full text]