O. u i 6 a k og k e i s a is ikk Ak ue e a
ema e e: i si e og e i is o e i k e i a ke s a is i kke
t t ntr lb rå b r n å bl pp tt Id når pp v r fr ?tt h ft t bl r j n tt. 7/ 9 4. a k og k e i s a is ikk. Ak ue e a nn h ld r v rt l år t t t f r pr v t ff ntl b n r, f n n r n f r t , l v d f r r n l p r, pr v t n l p n j n r f nd, ll rdn n n f r r ff t t n j n ( Avt l f t t n j n (A , l tr df nd t v rd p p rf nd. ft t nn h ld r å nn n t ll r d tt r d t t t bl. . t t t v r j n r t tå nd j ld f r rt f t r bl j n r r , r f rdr n r j ld v rf r tl nd t (f n n t ll n , f n n ll t r b l n r, nn nl nd p t lt lfør l, t t t v r åpn d n r r . . ft t t å n rt n t t t f r l r. jør pp r på t n ll r n n dfør vr nd n f l n lt t b ll r.
ft nr. 6 r t t h ft r n n r d tt t t t . A t ll t ll, nn h ld r d nt j n v pr n pp r d f n j n r b n tt St t t ntr lb rå r d tt r d t t t .
r n h r fr . . 6 v rt tt rb d t d nnh nt n , r v j n p bl r n v d n t d t lj rt ån d v rt l år t t t n f r b n r, f n n r n f r t v rd p p rf nd. tt p bl r løp nd h ft t " n n t t t ".
SS h r fr . v rt l 6 ått v r t l å p bl r r r rt r n p t ll på v rt l b f r b n r, t tl ( lån n t t tt r, f n n r n f r t l v d f r r n .
A s a ig e ak ø : Ann ø v d S j n f r ff ntl f n n r r d tt r d, St t t ntr lb rå. e aks o : G dr n r ld d tt r, tlf. 22 86 4 2, r tt t d, tlf. 22 86 4 0 Ol M r d nn, tlf. 22 86 44 68.
S a a eg i a e e Sym o ll n f r ISS 0 04 Opp v n l r Opp v n l r f r løp ll n ff ntl jør ll M ndr nn 0, v d n br t nh t n 0 M ndr nn 0,0 v d n br t nh t n 0,0 r løp t ll r dd d n l ddr tt r n — r dd d n v nnr tt r n tt t d n f rr t v n: Enz n r n a k og k e i s a is ikk 6
o o
a is isk se a y å (SS ese e e me e e e y ema e e i se ie " a k og k e i s a is ikk. Ak ue e a ", i . 6. e e i e o e e sam e okume as o a i si e og e i is o e som e y es i S a is isk se a y ås k e i ma ke ss a is ikk, og e e o a e e s o a e e . 24 2. e e gi også e ese as o a ga e ik ige i a sie e o e ak og i a so ek e som i gå i s a is ikke .
4 ei e me o a e i ge a ema e e e u ø a Gu u a a s o i , i us a og O e Ma ius i ema .
S a is isk se a y å, 0. u i 6
ei o g a
A a om°
a k og k e i s a is ikk 6 I o
. I e i g
2. i si e og e i is o e i k e i ma ke ss a is ikke 2. Gr pp r n v f n n bj t r b l n n 2.2 In t t j n ll t r r pp r n 2. Gr pp r n tt r nær n 2 2.4 G r f f rd l n 2 2. l t
. i a sie e o e ak . Innl dn n b ll . . . n n n t t j n n f rv ltn n p t l tlån .2 r n 4 . n r 4 .4 n n r n f r t t tl lån n t t tt r . r r n l p r 6 .6 rd p p rf nd . f n n ll f r t
4. å e og e i a i ma ke e 8 4. Innl dn n 8 4.2 Utlån nn dd 8 4. S rt f t r bl j n r 8 4.4 A j r
. A e k e i ma ke s a is ikk 20 . r f rdr n r j ld v rf r tl nd t (f n n t ll n n 20 .2 SI O r t r t 20 . n n ll t rb l n r 20 .4 l tr df nd t 2 . K n r t t t 2
6. ei ki e og s a is iske a ik 22
e e a se 2
e egg . ær r n t t j n ll t r r pp r n 24 2. ær r nær n r pp r n 26 . S t rf rd lt l t r 0 4. Kj nn t n f r r f t lhør h t v d b t r r d t r, n r d 4
Bank- og kredittstatistikk 7196
I I e i g Kapittel 3 inneholder en nærmere omtale av de ulike typer av finansielle foretak som leverer oppgaver til Bakgrunn og formal bruk i Statistisk sentralbyrås kredittrnarkedsstatistikk. Formalet med dette heftet er å gi en samlet presenta- Videre gis en omtale av foretak som iht. nye retnings- sjon av prinsipper og definisjoner som blir benyttet i linjer for institusjonell sektorgruppering er definert som Statistisk sentralbyrås kredittmarkedsstatistil& Første finansielle foretak. Med unntak av verdipapirfondene utgave av "Prinsipper og definisjoner i kredittmarkeds- hentes det foreløpig ikke inn oppgaver fra disse fore- statistikken" ble utgitt som hefte nr. 24 i 1992 i publika- takene. sjonen i "Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall", her- etter kalt "Bank og kreditt". Dette heftet er en oppdatert Kapittel 4 beskriver de deler av låne- og verdipapir- Dg noe utvidet versjon av forrige utgave. markedet som dekkes gjennom kredittmarkedsstatis- tikken. Kapittel 5 går igjennom kredittmarkedsstatistikk Kredittm.arkedsstatistikken benytter i stor grad de som ikke direkte faller inn under regnskapsstatistikk for samme prinsipper og begreper som i nasjonalregn- finansielle foretak eller låne- og verdipapirrnarkedet. I skapet. Nasjonalregnskapet har gjennomført en hoved- begge kapitler blir det gitt en omtale av hva SSB publi- revisjon med tildels store endringer i definisjoner og serer av statistikk på de ulike områder. klassifikasjoner. Dette er gjort for bl.a. å tilfredsstille nye internasjonale retningslinjer, gitt i FNs standard for Endelig tar kapittel 6 for seg mulige årsaker til feil og av- nasjonalregnskapsoppstilling " System of National vik i det statistiske materialet. Accounts" (SNA 1993), og EUs forordning om nasjonal- regnskapsstandard (ESA 1995). Publikasjonen inneholder også vedlegg med nærmere omtale av institusjonelle sektorer og næringer, sektor- Klassifikasjonsprinsippene i kredittrnarkedsstatistikken fordelte lister samt lister over land- og fylkesgruppering. er endret i tråd med endringene i nasjonalregnskapet og i de nye internasjonale standardene. Dette innebærer bl.a. innføring av nye institusjonelle sektorer eller i si e og e i is o e endring i omfanget av institusjonelle sektorer, samt ny k e i ma ke s a is ikke standard for næringsgruppering. Videre er enkelte finansobjekter endret i omfang/innhold. Det er også 2.1 Gruppering av finansobjekter i balansen foretatt endringer i nasjonalregnskapets og kreditt- 2.1.1 Formål markedsstatistikkens næringsgruppering, som er basert Fordrings- og gjeldsposter som finnes i balansene for de på EUs næringsstandard NACE. enkelte regnskapsførende enheter, kan være svært uens- artet. Både aksjeloven1 og regnskapsloven2 inneholder Fra 1.1.1996 ble arbeidet med innhenting, revisjon og en detaljert oppstillingsplan som aksjeselskaper og regn- publisering av den mest detaljerte måneds- og kvartals- skapspliktige næringsdrivende er forpliktet til å følge. statistikken for banker og finansieringsforetak overført Norge har imidlertid ingen felles regnskapslov som gir til Norges Bank. Dette har medført en omlegging i SSBs bindende forskrifter om regnskapenes form og innhold, publisering av kredittrnarkedstatistikk, og i dette heftet for alle typer institusjoner. Blant annet er finansinstitu- gis også en omtale av disse endringene. sjonene underlagt en egen lov om finan.sierin.gsvirksom- het3. I tillegg er private banker og offentlige finansinsti- Statistikkens omfang tusjoner samt forsikringsselskapene underlagt egne lo- Kredittrnarkedsstatistikken omfatter regnskapsstatistikk ver (jf. kap. 3) og regnskapsforskrifter. Spesifikasjons- for finansielle foretak, statistikk fra låne- og verdipapir- graden i balansen vil derfor variere, noe som gjør statis- markedene, Norges fordringer og gjeld overfor utlandet, tisk bearbeiding vanskelig. For å kunne stille opp sam- utenlandske eierinteresser i Norge og finansielle sektor- menliknbare finansielle balanser for de ulike institusjo- balanser. I tillegg publiseres regnskapsopplysninger for ner, er ensartede fordrings- og gjeldsposter slått sam- Folketrygdfondet, samt statistikk over åpnede konkurser. men til et begrenset antall objektsgrupper finansobjek- ter - i kredittmarkedsstatistikken. Kriteriet for at en for- Heftets innhold drings-/gjeldspost kan klassifiseres som et finansobjekt I kapittel 2 gjøres det rede for de prinsipper og definisjo- har tradisjonelt vært at posten representerer en fordring ner som benyttes i kredittmarkedsstatistikken. Retnings- på eller gjeld til en armen økonomisk enhet. linjene for avgrensning av finansobjekter og institusjo- nelle sektorer er nærmere omtalt i hhv. avsnitt 2.1 og 2.2. Kredittmarkedstatistikkens nye næringsgruppering blir behandlet i kapittel 2.3. Gruppering etter geografisk 1Lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper (aksjeloven). Forslag til tilhørighet foretas til en viss grad i statistikken, og er ny aksjelov foreligger. 2Lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt (regnskapsloven). nærmere omtalt i kapittel 2.4, mens klassifisering av ba- Forslag til ny regn.skapslov foreligger. lanseposter etter innenlandsk/utenlandsk valuta er kom- 3Lov av 10 juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finans- mentert i kapittel 2.5. institusjoner. Bank- og kredittstatistikk 7/96
Kredittmarkedsstatistikkens gruppering av finansobjek- innskudd, herunder sjekkdisponible inskudd og bundnE ter tar sikte på å definere objektsgrupper som er mest innskudd. For private og offentlige banker og for finan- mulig ensartet med hensyn til den samfunnsøkonomiske sieringsforetak skilles det på fordringssiden mellom inn funksjon de skal tjene. For eksempel er betalingsfunk- skudd på anfordring og innskudd på tid. På gjeldssiden sjonen karakteristisk for sedler, skillemynt og sjekk-. skilles det for bankene mellom innskudd på spesielle cl disponible bankinnskudd, mens kredittformidlings- ordinære vilkår. I annen regnskapsstatistikk skilles det funksjonen er karakteristisk for de ulike typer lån. I til- ikke mellom ulike typer bankinnskudd. legg har likviditetsgrad og omsettelighet vært bestem- mende for gruppeinndelingen og rekkefølgen mellom Statskasseveksler, omsettelige sertifikater mv. objektene. Dette har f.eks. gjort det ønskelig å skille Posten omfatter kortsiktige verdipapirer med opprinne- mellom sedler/skillemynt og bankinnskudd. lig løpetid på maksimum ett år. Dette inkluderer sertifi- kater, og statskasseveksler utstedt av den norske stat Kredittmarkedsstatistikkens gruppering er stort sett i sam- eller fremmede stater. Sertifikatene kan utstedes av sta svar med FNs standard for balanseoppstillinger gitt i" ten (statssertifikater), banker (banksertifikater), kreditt System of National Accounts" fra 1993 (SNA 1993). Norge foretak (kredittsertifikater), finanseringsselskaper er som EØS-medlem imidlertid forpliktet til å folge forord- (finanssertifikater), statlige låneinstitutter, kommune- ningene i EUs nasjonalregnskapsstandard 'The European forvaltningen samt offentlige og private foretak (låne- System of National and Regional Accounts" (ESA 1995). sertifikater) og utlandet. I motsetning til SNA 1993 Denne er fullt ut konsistent med FN-standarden, men mer føres andre veksler enn statskasseveksler under Ut- fokusert på forholdene i den Europeiske Union. Klassifika- lån/Lån. Dette skyldes at det ikke er adgang til å re- sjonene er bygget opp med symmetri på aktiva- og passiva- diskontere veksler i Norges Bank, slik at dette vil være siden, og kan følgelig stilles opp på nettobasis. fordringer som i liten grad er omsettelige. For en nærmere definisjon av sertifikater, se kapittel 4. 2.1.2 De enkelte finansobjektene Nedenfor følger en oversikt over den avgrensning og Obligasjoner gruppering av finansobjekter som er benyttet i kreditt- Norske omsettelige partialobligasjoner omfatter stats- markedsstatistikken. Avvik i forhold til SNA 1993 blir obligasjoner, premieobligasjoner, kommuneobligasjone det gjort rede for under hvert finansobjekt. og andre norske obligasjoner, utstedt til ihendehaver med hjemmel i penge- og kredittreguleringsloven4. Gull, trekkrettigheter (SDR) og reserveposisjoner i Inter- Objektet omfatter også obligasjoner utstedt av norske national Monetary Fund (IMF) sektorer i utlandet, obligasjoner utstedt av utlendinger Dette finansobjektet representerer Norges Banks gullbe- Norge, ansvarlig lånekapital som er utstedt i form av holdning, samt sentralbankens spesielle trekkrettigheter obligasjoner, samt konvertible obligasjoner. Statens (SDR) og reserveposisjoner i IMF. Bokført verdi av gull- spareobligasjoner og omsetningsgjeldsbrev regnes som beholdningen er utregnet på basis av den offisielle gull- lån og tas ikke med her. For en nærmere definisjon av prisen i 1973 og tilsvarer kr 7 732 pr. kg, totalt 285 mil- obligasjoner, se kapittel 4. lioner kroner pr. 31. desember 1995. Tildeling av spe- sielle trekkrettigheter i IMF kan sidestilles med gull, da Aksjer, andeler og grunnfondsbevis ingen av objektene har noen debitor. I Norge blir gull, Omfatter ordinære aksjer og preferanseaksjer i aksje- trekkrettigheter og reserveposisjoner behandlet som selskaper, andeler i andelslag med begrenset ansvar (ilda fordringspost i Norges Banks balanse, og som gjeldspost ansvarlige selskaper), herunder også andeler i verdipapir for sektoren utlandet. SNA anbefaler å fore gull og trekk- fond. Aksjer og andeler i utenlandske selskaper er også rettigheter under dette objektet, mens reserveposisjone- medregnet. Videre inlduderer objektet omsettelige norsk(
ne grupperes under andre innskudd. I begge tilfeller ei- grunnfondsbevis. I finansielle sektorbalanser (jf. kap. 5.2: det i strid med SNA å betrakte motpostene som gjelds- betraktes aksjekapital som gjeld for utstederen mens den post for utlandet, idet SNA anbefaler å fore motpostene regnskapslovgivningen betraktes som egenkapital. som omvurderinger i sentralbankens regnskap. I IMFs Balance of Payments Manual behandles imidlertid disse Utlån/Lån postene som fordringer på utlandet. Dette finansobjektet omfatter andre låneformer enn c settelige partialobligasjoner og sertifikater, f.eks. vek Sedler og skillemynt ler, kassekreditt, byggelån, pantobligasjonslån, vanlig Posten inlduderer norske og utenlandske sedler og skille- gjeldsbrevlån, omsetningsgjeldsbrev, grunnkjøps- mynt. Objektet blir i SNA 1993 gruppert sammen med obligasjoner, ansvarlig lånekapital og offentlige instit bankinnskudd på anfordring. sjoners kontolån fra/til statskassen. Posten omfatter også factoring, leiefinan.siering (finansiell leasing) og Bankinnskudd Finansobjektet inkluderer innskudd i forretningsbanker og Postbanken, sparebanker, Norges Bank og i uten- 4Lov av 25. juni 1965 nr. 2 om adgang til regulering av penge- og kredittforholdene (Kredittloven). Jf. også Norges Banks rundskriN landske banker. Objektet omfatter alle former for bank- nr. 15, 1. november 1990.
8 a k og k e i s a is ikk 6 utlån mot diskontering av avbetalingskontrakter. Vare- et annet (finansielt) objekt - ofte kalt det underliggende kreditter grupperes under Andre fordringer/Annen objekts. Derivatene tar form av avtaler om fremtidige gjeld, men er i SNA 1993 skilt ut som eget finansobjekt. transaksjoner (i det underliggende objekt) til en for- I Norge skilles det vanligvis ikke mellom kortsiktige og håndsavtalt pris, slik at verdien av derivatet er avhengig langsiktige lån, dvs. lån med opprinnelig løpetid under av utviklingen i verdien av dette underliggende objek- og over ett år, slik det er anbefalt i SNA. tet. Det finnes tre hovedtyper av derivater, nemlig opsjo- ner, terminer og swapper, selv om en swap normalt kan Forsikringskrav/Forsikringsforpliktelser betraktes som en serie av terminkontrakter. Forsikringsforpliktelser har tradisjonelt vært definert som livsforsikringsselskapenes reserver for dekning av I 1990 åpnet norske myndigheter for standardisert han- forsikringsansvar etter poliser og andre oppsamlede del med derivater på Oslo Børs, men derivatene kan reserver som kan tilskrives forsikringstakerne. I tillegg også omsettes i OTC-markedet ("over the counter") i kommer den samlede kapitalen i kommunale og private form av ikke-standardiserte kontrakter. Fremveksten av pensjonsinnretninger samt fellesordningene for tariff- markedene for slike instrumenter må i stor grad ses på festet pensjon (FTP) og avtalefestet pensjon (AFP). Etter bakgrunn av behovet for sikring av avkastning og overgang til SNA 1993 skal imidlertid også premiereser- styring av risiko, idèt de internasjonale finansielle ver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene markeder i løpet av de siste tyve år har opplevd store føres som forsikringsforpliktelser. I finansielle sektor- svingninger i renter og valutakurser. Handel med deriva- balanser føres forsikringskrav på livsforsikringsselskap ter kan også være spekulasjonsmotivert, siden et derivat på fordringssiden i husholdningenes balanser, mens kan benyttes som et kortsiktig investeringsalternativ forsikringskrav på skadeforsikringsselskap fordeles mel- med store muligheter for høy avkastning. lom sektorene husholdninger og ikke-finansielle foretak. I SNA 1993 anbefales det at finansielle derivater klassifi- Kapitalinnskudd seres som finansielle aktiva, men bare dersom de er om- Objektet omfatter langsiktig kapital i offentlige og settelige i markedet og dermed har en markedspris. private foretak og internasjonale organisasjoner, unntatt aksje- og andelskapital. Som eksempel på kapitalinn- Banker, kredittforetak og finansieringsselskaper gir i skudd kan nevnes statens innskuddskapital i statsfore- den ordinære rapporteringen tilleggsopplysninger om tak, statens grunnfondsirmskudd i statsbankene, statens handel med enkelte av derivatene, men det foretas in- kapital i internasjonale organisasjoner og finansinstitu- gen statistisk bearbeiding eller publisering av dem. Opp- sjoner og norske andeler i SAS. Videre er også statsfore- lysningene benyttes kun til kontrollformål i Norges takenes kapitalinnskudd i andre statsforetak og i noen Bank og Kredittilsynet. 3tatlig eide foretak inkludert. Norge har valgt å skille mellom aksjer og kapitalinnskudd på bakgrunn av at de to objektene har ulik grad av omsettelighet, men i SNA 2.2 Institusjonell sektorgruppering disse to objektene ført samlet. 2.2.1 Innledning Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard Andrefordringer/Annen gjeld basert på anbefalinger for nasjonalregnskapoppstilling Her inngår varekreditter og andre finansielle balanse- gitt av FN. Med utgangspunkt i FNs "System of National poster (dvs. poster som har motposter i balansen for Accounts" (SNA) utformer hvert land sin nasjonale andre økonomiske enheter) som ikke naturlig hører inn sektorgruppering, tilpasset landets spesielle institusjo- tinder objektene foran. Posten omfatter bl.a. leieboerinn- nelle forhold. Norges institusjonelle sektorgruppering skudd, andeler i ansvarlige selskaper, ilignet skattegjeld, bygger på SNA 1993, som ble innført i kredittmarkeds- remburser, bankremisser, mellomværende med hoved- statistikken fra og med 1. januar 1996. kontor, statens konsoliderte konto i Norges Bank (t.o.m. 1982) og IMFs beholdning av norske kroner. Merk at 2.2.2 Den institusjonelle enheten posten i prinsippet også omfatter realkapital som norske Den institusjonelle sektorgrupperingen tar utgangs- institusjoner eier i utlandet. Videre omfatter objektet på- punkt i den institusjonelle enheten som er fastlagt i løpte, ikke utbetalte renter, lønninger, forsikringspre- SNA. For at en enhet skal kunne betraktes som en insti- mier, latente skattefordringer/skattegjeld, skattetrekk tusjonell enhet må den ha beslutningsautonomi og et mv. og tilsvarende betalte, ikke forfalte poster. Norge fullstendig regnskap (både utgifts-/inntektsregnskap og har valgt å samle flere objekter som i SNA 1993 er skilt balanse med oversikt over fordringer og gjeld). For nor- ut som egne finansobjekter. SNA 1993 skiller mellom ske forhold betyr dette at den institusjonelle enheten i varekreditter, andre påløpte, ikke forfalte poster eller de fleste tilfeller er sammenfallende med juridisk (aksje- forskuddsbetalinger og andre fordringer/armen gjeld. selskap, stiftelse, stat, kommune osv.) eller fysisk person.
2.1.3 Finansielle de' rivater s Finansielle derivater er avledede instrumenter, det vil si F.eks. en aksje eller en obligasjon, men det underliggende "objekt" kan også være en variabel, f.eks. en valutakurs, rentesats eller aksje- investeringsobjekter som er avledet av og baserer seg på kursindeks.
9 a k og k e i s a is ikk 6
2.2.3 Prinsipper for inndeling i institusjonelle sektorer Enkelte sektorer kan inneholde foretak med forskjelige Ved statistikkbearbeiding grupperes aktørene i institusjo- organisasjonsformer eller eierskap. I tillegg kan en be- nelle sektorer, i første rekke etter samfunnsøkonomisk stemt organisasjonsform (f.eks. AS) eller en type eier- funksjon, men også etter organisasjonsform og eierskap. skap være delt mellom flere institusjonelle sektorer. I d fleste tilfeller er det foretakets samfunnsøkonomiske Samfunnsøkonomisk funksjon funksjon som er begrunnelsen for å trekke sektorgren- Den institusjonelle sektorgrupperingens hovedformål er sene på tvers av organisasjonsform eller eierskap. å skille mellom aktører som har spesielle oppgaver eller spiller en sentral rolle i samfunnet, slik som offentlig for- 2.2.4 Endringer i sektorgrupperingen valtning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak og I løpet av de siste 20-30 årene har det skjedd store end husholdninger. ringer på kredittmarkedet, bl.a. har det foregått en stel grad av deregulering og internasjonalisering av marke- 1) Offentlig forvaltning utligner og innkrever skatter og dene. Det er introdusert en rekke nye institusjonstyper disponerer skatte- og lånemidler til bl.a. inntektsover- som driver finansiell virksomhet, og flere finanskonser føringer, utlån samt offentlig konsum og investeringer. ner er også i ferd med å utvilde seg til totalleverandøre Hovedsektoren offentlig forvaltning består av de forvalt- av finansielle tjenester, f.eks. bank, kredittforetak og ft ningsmessige deler av stats- og kommunesektorene, sikring innen samme konsern. Disse endringene, sam- samt sosiale trygdeordninger. men med andre politiske og strukturelle endringer i ulike land, har vært foranledningen for utvikling av ny 2) Finansielle foretak formidler kreditt fra aktører med internasjonale statistikkstandarder, som f.eks. SNA oppsparte midler til aktører med lånebehov. Hovedsek- 1993. Den gamle FN-standarden, SNA 1968 fanget ikk toren består av banker, kredittforetak, finansieringssel- opp de strukturelle endringene og måtte fornyes. I de skaper og forsikringsselskaper. nye standardene SNA 1993 og ESA 1995 er det bl.a. in korporert nye typer foretak i finansiell sektor som tid- 3) Ikke-finansielle foretak produserer varer eller tjenes- ligere enten ikke eksisterte, eller som sorterte under ter, og har som formål å oppnå fortjeneste. Hovedsekto- ikke-finansiell sektor. Dette har medført endringer i se] ren omfatter både offentlig og privat eide ikke-finan- torgrupperingen i nasjonalregnskapet og kredittmar- sielle foretak. kedsstatistikken. Det er f.eks. opprettet en egen sektor for hhv. verdipapirfond og holdingselskaper innen 4) Husholdninger konsumerer varer og tjenester, og finansnæringen. Videre er det opprettet en egen sektor består av lønnstakere, trygdede o.l. Fordi det er umulig for foretak som driver finansiell hjelpevirksomhet, f. ek å dele personlig næringsdrivende i konsumenter og pro- børser, Verdipapirsentralen, banksikringsfond, mekler( dusenter, er disse gruppert under husholdningssektoren osv. Nærmere omtale av "nye" finansielle foretak er gil - i samsvar med anbefalingene i SNA 1993. På grunn av i kapittel 3. dataproblemer grupperes også personlige foretak, kom- mandittselskaper og borettslag under denne hoved- Det er også foretatt endringer i sektoriserffig av trygde sektoren i Norge - siden disse foretakene ikke er egne forvaltningen. Norge har i forbindelse med hovedrevis skattesubjekt, men skattelegges på eiernes hender. nen gått over til å presentere tall for stats- og trygdefo valmin.gen samlet, og det gis ikke lenger tall for trygd( 5) De nasjonale sektorene skilles fra resten av verden, forvaltningen alene. Den tidligere tredelingen i statsk utlandet. sen, andre statsregnskap og trygdeforvaltningen, som bl.a. ble brukt i finansielle sektorbalanser blir dermed SNA opererer i tillegg med en hovedsektor for ideelle ikke benyttet lenger. Folketrygden er inkorporert i sta organisasjoner. I Norge grupperes disse sammen med forvaltningen, mens resten av trygdeforvaltningen ikke-finansielle foretak og husholdninger, fordi de har går i sektoren andre stats- og trygderegnskap. mindre betydning i økonomien. I tillegg er det innført enkelte endringer i sektorgrup- Organisasjonsform og eierskap peringen som ikke direkte skyldes endringer i SNA. I enkelte tilfeller kan organisasjonsform og eierskap ha Dette gjelder blant annet opprettelse av egne sektorel betydning for hvordan foretaket fungerer i samfunnet. for kommunal forretningsdrift og selvstendige kom- Statlige og kommunale foretaks hovedformål kan være muneforetak, og sammenslåing av enkelte sektorer, å ivareta spesielle samfunnsbehov - f. eks kommunika- f.eks. inngår Postbanken i forretningsbanker. En fulls sjon, distribusjon og renovasjon - framfor fortjeneste. I dig oversikt gis på side 5. andre situasjoner (f.eks. ved konkurser) kan det ha be- tydning om foretaket har begrenset eller ubegrenset 2.2.5 Sektorkoder i Enhetsregisteret i Brønnøysund ansvar. Videre kan foretakets tilknytningsform til offent- Enhetsregisteret ble etablert 1. mars 1995. Formålet lig forvaltning være vesentlig (f.eks. for risikoen). å samle offentlige foretaksregistre i et register, der d( enkelte juridiske enhets organisasjonsnummer skulle være det samme i alle tilknyttede registre. Følgende
10 a k og k e i s a is ikk 6 registre inngikk i Enhetsregisteret: Foretaksregisteret i kunne foretas automatisk via opplysninger fra Enhets- Brønnøysund, SSBs bedrifts- og foretaksregister, Mer- registeret. verdiavgiftsmantallet, Arbeidsgiver- og arbeidstaker- registeret og Fylkesmennenes register over stiftelser. I alt opererer kredittmarkedsstatistildcen med 5 hoved- Dessuten ligger Løsøreregisterets foretaksregister i sektorer og 26 undersektorer. Her gis en oversikt over Enhetsregisteret. hovedsektorene og tilhørende undersektorer. En nærmere definisjon av undersektorene er gitt i vedlegg I Enhetsregisteret har SSB blant annet ansvaret for på- 1. føring og ajourhold av institusjonelle sektorkoder. Ved publisering av utlåns- og innskuddstall er det vanlig Ved rapportering til SSB, Kredittilsynet og Norges Bank å benytte spesifikasjonen "Publikum" som en egen post. skal finansinstitusjonene ldassifisere enkelte balanse- "Publikum" er i denne sammenheng definert som kom- poster etter debitor eller kreditors sektortilhørighet. muneforvaltningen (510, 550), ikke-finansielle foretak Denne påføringen av sektorkoder vil i mange tilfeller - (610 - 740) og husholdninger (760 - 890). når kunderegistrene er påført organisasjonsnummer -
1) Offentlig forvaltning 110 Stats- og trygdeforvaltningen Inkl. nå tidligere sektor 130 Trygdeforvaltningen 510 Fylkeskommuner 550 Kommuner
2) Finansielle foretak 150 Norges Bank 190 Statlige låneinstitutter 210 Forretningsbanker, mid. Postbanken Inkl. nå tidligere sektor 170 Postbanken 250 Sparebanker 310 Kredittforetak 370 Finansieringsselskaper 380 Verdipapirfond Ny sektor. Tidligere del av sektor 710 390 Andre finansielle foretak, eksl. hjelpeforetak, Ny sektor. Tidligere del av sektor 630 og sektor 710 inld. 391 Finansielle holdin.gselskaper 410 Livsforsikringsselskaper mv. 470 Skadeforsikringsselskaper 490 Finansielle hjelpeforetak Ny sektor. Tidligere sektor 290 og deler av sektorene 710, 760 og 790 3) Ikke-finansielle foretak 610 Statens forretningsdrift 630 Statlig eide foretak, inkl. 635 Statsforetak (SF) 660 Kommunal forretningsdrift Ny sektor. Del av tidligere sektor 650 680 Selvstendige kommuneforetak Ny sektor. Del av tidligere sektor 650 710 Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.) 740 Private, ikke-forretningsmessige produsent- orienterte institusjoner
4) Husholdninger 760 Personlige foretak mv. 770 Private, ikke-forretningsmessige konsument- orienterte institusjoner (ideelle organisasjoner) 790 Personlig næringsdrivende 810 Lønnstakere, pensjonister, trygdede, studenter o.a. 890 Ufordelt sektor
5) Utlandet 900 Utenlandske sektorer i alt 6
I rapporteringen for banker og finansieringsforetak gis en underoppdeling av sektor 900 Utenlandske sektorer i alt. Jf. vedlegg 1.
11 a k og k e i s a is ikk 6
2.3 Gruppering etter næring 2.3.4 Næringsgruppering i kredittrnarkedsstatistikken 2.3.1 Innledning Næringsgrupperingen i kredittmarkedsstatistikken byg- I enkelte sammenhenger vil det være interessant å sam- ger på 5N94, men det er foretatt enkelte tilpasninger. menligne og analysere statistiske opplysninger for av- En av årsakene til dette er at enkelte næringer i SN94 t grensede næringer. For å muliggjøre en slik sammenlig- gjør egne institusjonelle sektorer. Det vil derfor være al ning, benyttes en standard for næringsgruppering som mindre interesse å presentere en næringsgruppering gir regler og retningslinjer for næringsklassifisering og som på noen områder er identisk med sektorgrupperin entydig definisjon av statistiske enheter. Den statistiske gen. I tillegg ivaretar kredittmarkedsstatistikkens enhet vil i kredittmarkedsstatistikken være foretaket, næringsgruppering myndighetenes behov for å skille som vil bli klassifisert innenfor den næring hvor enhet- enkelte næringer på Fastlands- Norge, utenriks sjøfart, ens hovedvirksomhet hører hjemme. o.l.
I kredittmarkedsstatistikken grupperes enkelte finans- Innenfor kredittmarkedsstatistikken næringsgrupperes objekter etter debitors eller kreditors n2eringstilhOrig- sektorene offentlige og private ikke-finansielle foretak. het. Det gis også tall for de ulike næringers fordringer Dette betyr at de næringene som utgjør egne sektorer; og gjeld overfor utlandet, og åpnede konkurser etter offentlig forvaltning, finansielle foretak og utlandet, næring. ikke blir gruppert etter næring.
2.3.2 Ny næringsstandard Det er laget en detaljert 3-sifret næringsgruppering son
Fra og med 1. januar 1995 innførte Statistisk sentral- benyttes på årsbasis, og en aggregert 1-sifi-et nærings- byrå en ny standard for næringsgruppering, 5N94. Den gruppering som benyttes på månedsbasis. I alt er det 5' nye standarden er en 5-sifret næringskode utarbeidet på detaljerte næringer innen kredittmarkedsstatistikken. grunnlag av EUs internasjonale grupperingsstandard Den aggregerte næringsgrupperingene bygger på den NACE rev.1 - (Nomenclature gènèrale des Activitès eco- detaljerte og er på 9 næringer. nomique dans les Communautès Europèenes) - fra 1993, og FN s næringsstandard ISIC rev. 3 (Internatio- I vedlegg 2 vises den detaljerte næringsgrupperingen nal Standard Industrial Classification of all Economic som brukes i kredittmarkedsstatistikken gjengitt med Activities). definisjoner og henvisninger til SSBs standard for næringsgruppering (5N94). 5N94 avløser 5N83 som var basert på FNs næringsstan- dard ISIC rev. 2. De to næringsstandardene er ikke 2.3.5 Svakheter ved næringsgrupperingen direkte sammenlignbare. En av de viktigste grunnene til Som nevnt over gir standarden et system for klassifi-
at ny næringsstandard ble innført var den kraftige eks- sering av foretak etter hva slags virksomhet eller aktivi , pansjonen som har funnet sted innen privat og offentlig tet disse enhetene hovedsakelig driver. I enkelte tilfelF tjenesteyting de senere år. Det som hovedsaklig skiller driver enheten flere aktiviteter som hører inn under den nye standarden fra den gamle, er derfor at det er ulike næringer. Slike enheter skal i prinsippet grupper innført relativt flere tjenesteproduserende grupper. Se etter den aktiviteten som gir størst bearbeidingsverdi nærmere omtale av 5N94 i NOS, Standard for nærings- eller bruttofortjeneste. gruppering 1994. Et foretak som f.eks. har fiskeforedling som sitt prima 2.3.3 Klassifiseringsenhet virkeområde, kan ha egen bedrift (avdeling) for distil Klassifiseringsenheten i kredittmarkedsstatistikkens sjon av fisk. Tar foretaket opp et lån for utskifting av I næringsgruppering er foretaket. I en del annen nærings- parken, skal dette lånet føres under "Produksjon av statistikk som utarbeides av Statistisk sentralbyrå, benyt- næringsmidler og drikkevarer" og ikke under distribu- tes bedrift som klassffiserffigsenhet. Disse begrepene er sjonsvirksomhetens tilhørende næringskode, f.eks. fastlagt i Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaks- "Innenlandsk sjøtransport" eller "Landtransport". I sill register, og er nærmere definert under. tilfeller kan næringsgrupperingen gi et skjevt bilde av hvilke næringer f.eks. utlånene faktisk går til. Bedrift Begrepet bedrift er definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsaklig drives aktiviteter 2.4 Geografisk fordeling som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Enkelte finansobjekter blir gruppert etter debitors elle Foretak kreditors geografiske tilhørighet. Den geografiske for( Et foretak er i de fleste tilfeller den laveste juridiske en- lingen i kredittmarkedsstatistikken knytter seg til fylk heten som har et fullstendig regnskap. Denne institusjo- og land, eller gruppe av land. Det innhentes ikke opp] nelle enheten omfatter all virksomhet som drives av en- ninger på kommunenivå. heten, og kan bestå av en eller flere bedrifter. Det publiseres kvartalsvise tall for åpnede konkurser etter fylke, mens gruppering av finansobjekter på deb
12
Bank- og kredittstatistikk 7/96
tor-/kreditorland publiseres årlig i "Norges fordringer bakgrunn i at SSB i større grad ønsker å forholde seg til og gjeld overfor utlandet" (Finanstellingen). I all øvrig den nye næringsstandarden i nasjonalregnskapet. F.eks. kredittmarkedsstatistikk behandles utlandet under ett utgjør hhv. Sentralbanken, bankvirksomhet ellers og (for en nærmere definisjon av utlandet henvises til ved- annen kredittgivning egne næringer under "Finansiell legg 1 - Nærmere om institusjonelle sektorer). tjenesteyting (utenom forsikring)" i NACE. Dette svarer til sektorene Norges Bank, forretningsbanker inkl. Post- For banker innhentes det, som en del av den årlige rap- banken og sparebanker, samt kredittforetak og finansie- porteringen, fylkesgrupperte tall for utlån, lån og bank- ringsselskaper. For disse tre grupper av institusjoner vil innskudd. Det utarbeides årlige utlåns- og innskuddstall det bli gitt kvartalsvise aggregerte balanser, resultatregn- fordelt på fylke, men disse gis kun ved direkte henven- skap og nøkkeltall. Publisering av forsikringsstatistikken delse til SSB. går foreløpig uendret, med samme detaljgrad som tid- ligere. Statistikken er under omlegging på grunn av til- En debitors eller kreditors geografiske tilhørighet be- pasning til E0S-forskrifter. stemmes av foretakets (personens) adresse. Dersom et foretak har bedrifter i flere fylker, vil alle bedriftene bli Under næring 65.23 - "Finansiell tjenesteyting ellers"- gruppert til det fylket som foretakets adresse refererer sorterer bl.a. verdipapirfond som nå er skilt ut som egen seg til. Dette kan gi et skjevt bilde av finansobjektenes sektor. Disse vil det bli gitt tall for i en egen årspublika- fordeling på fylke. sjon for finansinstitusjonene. Denne næringen inklude- rer også investerings- og utviklingsselskaper og verdi- papirfondenes forvaltningsselskaper, tilsvarende "Andre 2.5 Valuta finansielle foretak"-sektoren i kredittmarkedsstatistik- De fleste balansepostene i kredittm.arkedsstatistikken ken (se vedlegg 2). Finansielle holdingselskaper er skilt fordeles på norske kroner og utenlandsk valuta. Beløpe- ut som en selvstendig sektor. ne oppgis alltid i norske kroner, og det skilles ikke på type valuta. Heller ikke i Norges fordringer og gjeld Tabell 3.1.1 viser de finansielle foretakenes forvaltnings- overfor utlandet (Finanstellingen) opereres det med kapital og utlån til publikum pr. 31. desember 1995. ulike valutaslag.
Ved omregning av valuta til norske kroner brukes midt- a e . . i a sie e o e ak. A a , o a i gska i a og u kursen på siste virkedag i rapporteringsperioden. Forsik- å . . esem e ringsselskapenes balanser skiller ikke mellom norsk og o a i gs U å i A a ka i a publikum
utenlandsk valuta. M . o M . Pro en- e e k sent k se
o a 0 64 00 8 6 00 i a sie e o e ak o ges a k 84 ,2 0, 3.1 Innledning a ke 2 44, 8 60, o e i gs a ke Utviklingen på kredittmarkedet med bl.a. introduksjon i k . os a ke 20 4 2 ,4 282 2, av nye foretakstyper som driver finansiell virksomhet, S a e a ke 2 284 , 2 6 2 ,6 har medført endringer i omfanget av hovedsektoren S a ige å ei s i u e 8 8 2,0 20,4 finansielle foretak i nasjonalregnskapet og kredittmar- i a sie i gs o e ak 8,2 2 0, kedsstatistikken. Innen denne hovedsektoren finnes de i a sie i gsse ska e 44 2, 0 , tradisjonelle finansinstitusjonene som rapporterer til K e i o e ak 00 6, 62 ,2 myndighetene. I tillegg kommer de nye finansielle fore- o sik i gsse ska e m . 6 2 ,6 0 8,2 takene som det foreløpig ikke utarbeides statistikk for. I i s o sik i gsse ska e 2 6 4, 6, dette kapitlet presenteres finansielle foretak som er opp- e s o s o og kasse m . 4 2 6 0 ,0 0,8 Ska e o sik i gsse ska e 0 0 4, 4 0, gavepliktige overfor myndighetene og som det utarbei- des regnskapsstatistikk for, dessuten gis en kort presen- e i a i o 2,2 tasjon av nye foretak som nå er inkludert i finansiell sek- Om a e ikke i a sie e o e ak, kommu e og us o i ge . tor. 2 i a e og kommu a e e s o s o og kasse i k . e eso i ge I forbindelse med at Norges Bank har tatt over arbeidet med innhenting, revidering og publisering av den mest detaljerte statistikken over banker, finansieringsforetak og verdipapirfond, vil SSB legge om sin publisering av statistikk over finansielle foretak. Det legges opp til kvar- talsvis publisering på et mer aggregert nivå, og med en annen inndeling av de finansielle foretakene. Dette har
13 a k og k e i s a is ikk 6
3.2 Norges Bank Bankene er videre karakterisert ved at de har et vesent- Norges Bank ble opprettet i 1816, og de prinsipielle ret- lig mer allsidig tjenestespekter enn de andre kreditt- ningslinjene for banken er fastlagt i en egen lov7. institusjonene. Virksomheten omfatter bl.a. kapitalfor- Norges Bank er et eget rettssubjekt eiet av staten. Om midling (bankene mottar innskudd fra de som har ledig forholdene til statsmyndighetene heter det i loven at kapital og plasserer midlene som utlån til de som har bl banken skal utøve sin virksomhet i samsvar med de øko- hov for midler), betalingsformidling (bankene overføre: nomisk-politiske retningslinjer som er fastlagt av stats- penger via bankgiro/postgiro, sjekker, remisser, rembu] myndighetene. ser etc. fra en avsender til betalingsmottaker) og valuta omsetning. Som sentralbank har Norges Bank et spesielt ansvar for å opprettholde tilliten til landets finansielle system, og I banldovene er det bestemt at forretningsbankene skal er derfor tillagt en rekke rådgivende, utøvende og kon- være organisert som aksjeselskap, mens sparebankene trollerende funksjoner for valuta-, penge- og kreditt- skal være organisert som selveiede institusjoner. Post- politikken. Norges Bank har også enerett til å utstede banken eies av staten og ble dannet 1. januar 1995, sedler og mynt, og skal videre fremme et effektivt beta- etter en fusjon mellom Norges Postbank AS og Postgiro lingssystem og fungere som bankforbindelse for staten Postbanken er organisert som egen juridisk enhet, men og de private bankene. Norges Bank utøver bl.a. følgen- Postverket forvalter fremdeles statens eierinteresser i de funksjoner som gjør banken til en sentral institusjon i banken. Staten deltok tidligere aktivt i driften og fast- kredittmarkedet: satte årlig utlånsrammen og renten, men i dag driver Postbanken på samme måte som de andre forretnings- • Banken foretar intervensjoner i penge- og valutamar- bankene. Postbanken er derfor fra og med 1. januar kedet. 1996 inkludert i samme institusjonelle sektor som forre • Banken forvalter landets offisielle valutabeholdning. ningsbankene. • Banken lager løpende prognoser over likviditetsbe- hovet i pengemarkedet og tilbyr primære likvider på Bankene har tradisjonelt betjent ulike kundegrupper. grunnlag av disse prognosene. Forretningsbankene har i første rekke betjent nærings- livet, mens sparebankene og Postbanken hovedsaklig I forhold til lånemarkedet har Norges Bank først og har betjent personkunder. Dette skillet er imidlertid i fremst en oppgave som bankenes bank. Denne opp- ferd med 5. bli utvisket. Sparebankene er normalt gaven bestir i å låne ut midler og motta innskudd fra mindre, har et mindre produktspekter og er mer geo- forretnings- og sparebankene, og gjennom utlån til grafisk sentrert om ett lokalt område enn forretnings- bankene styres i hovedsak tilbudet av primære likvider. bankene og Postbanken. Antall sparebanker er betydeli I tillegg styrer Norges Bank likviditeten gjennom å kjøpe redusert de siste årene, bl.a. på grunn av fusjoner. og selge sertifikater og obligasjoner i markedet, og ved å foreta valutatransaksjoner. Norges Bank tar ordinært Det stilles relativt detaljerte krav til bankenes stiftelse, ikke imot innskudd fra publikum og låner heller ikke ut vedtekter og aksjekapital/grunnfond i banklovene og noe av betydning til andre enn banker. Sentralbankens Kredittilsynets forskrifter. Det stilles også krav til dere: utlån til forretnings- og sparebanker er betraktelig redu- likviditet, egenkapital, omfanget av samlet kreditt til sert de siste årene. Dette har blant annet sammenheng enkeltkunder og beholdning av aksjer og obligasjoner. med at bankene finansierer seg i større grad gjennom Bankene (ekskl. Postbanken) må være tilknyttet enten obligasjonsmarkedet. Forretningsbankenes eller Sparebankenes sikringsfond Postbanken stiller på tilsvarende måte garantiavgift til staten. 3.3 Banker Banker omfatter forretningsbanker, inkludert Postbank- De viktigste balansepostene for bankene er de tradisjo en og sparebanker. Bankenes virksomhet er regulert ved nelle banktjenestene innskudd og utlån. Bankirmskudc egne lovers. Bankene har anledning til å skaffe seg mid- er bankenes største passivapost, og pr. 31. desember ler til sin virksomhet ved å ta imot innskudd fra en ube- 1995 utgjorde disse 76 % av bankenes forvaltnings- stemt krets av innskytere. Dette betyr at bankene har et kapital. Den største aktivaposten er disponerte utlån, innskuddsmonopol og dette skiller dem fra de andre som pr. 31. desember 1995 utgjorde 77 % av bankene kredittinstitusjonene. forvaltningskapital.
sparebankene (ikke Postbanken) har 7 Forretnings- og Lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet anledning til å utstede både sertifikater og obligasjon (Sentralbankloven). Lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker og nr. 2 om forretnings- jf. ernisjonsforskriftene9. I 1990 ble løpetidsbegrens- banker, og lov av 5. juni 1992 om bank som eies av staten ved Post- ningen på bankenes obligasjonslån opphevet og dette verket. har bidratt til at forretnings- og sparebankene nå i 9Finansdepartementets ernisjonsforskrifter av 27. februar 1989 med større grad finansiererer sin virksomhet gjennom obli senere endringer. Jf. Norges Banks Rundskriv nr. 15, 1. november 1990. sjonsmarkedet, i motsetning til tidligere hvor lån i
14 a k og k e i s a is ikk 6
Norges Bank var viktig finansieringskilde. Bankinnskudd for en bestemt tidperiode. Finansiell leasing er en er imidlertid fortsatt den viktigste finansieringskilden leasingavtale som overfører til bruker det vesentligste for bankene. av risiko og fordeler som er forbundet med det å eie diftsrnidlet. Operasjonell leasing er alle andre former I forbindelse med liberaliseringen av kredittmarkedet for leie, og avtalen inngås som oftest utenom et har skillelinjene mellom banker og andre finansinstitu- finansieringsselskap. Et vesentlig skille mellom finan- sjoner blitt mindre. Blant annet har det foregått fusjoner siell og operasjonell leasing er at ved finansiell mellom banker, kredittforetak er omdannet til banker, leasing overføres eiendomsretten til leietaker i eller og forskjellen mellom bank- og forsikringsvirksomhet er ved utløp av leieperioden. redusert. • Ved factoring overdras et foretaks fordringer på SSB publiserer kvartalsvis aggregert balanse, resultat- kunder til finansieringsselskapet. Selskapet betaler regnskap og nøkkeltall for banker. foretaket med en gang, og påtar seg inkassoarbeidet overfor kunden mot en godtgjørelse.
3.4 Finansieringsforetak og statlige låne- • Andre utlån er omsemingsgjeldsbrev, gjeldsbrevlån institutter til næringslivet, avbetalingskontrakter, kortsiktige for- Finansieringsforetak er en fellesbetegnelse for kreditt- brukerlån og kreditt/kjøpekort. foretak og finansieringsselskaper, som begge har rett til å drive finansieringsvirksomhet i henhold til finan- De to førstnevnte utlånsformene er det som særlig skil- sieringsvirksomhetsloven. De kan være organisert som ler finansieringsselskapene fra andre typer finansinstitu- aksjeselskap, stiftelse eller som en forening (kreditt- sjoner på utlånssiden. Antallet finansieringsselskap er forening eller hypotekforening). I nasjonalregnskapets betydelig redusert siden 1985. næringsstandard sorterer kredittforetak, finansierings- selskaper og statlige låneinstitutter under næringen For finansieringsforetakene publiserer SSB kvartalsvise "almen kredittgiving". aggregerte balanse- og resultatregnskapstall, samt nøkkeltall. 3.4.1 Kredittforetak Kredittforetakene yter mellomlange og langsiktige kre- 3.4.3 Statlige låneinstitutter ditter, hovedsaklig til næringsliv og privatpersoner, mot Myndighetenes formål med opprettelsen av statlige sikkerhet i fast eiendom og produksjonsmidler (pante- låneinstitutter (tidligere kalt statsbankene) var å yte lån). Det ytes også kreditt til finansinstitusjoner og kreditter til visse prioriterte samfunnsformål hvor det offentlig forvaltning. Kredittforetakenes pantelån skiller private kredittsystem ikke ga tilfredsstillende dekning. seg fra f.eks. livsforsikringsselskapenes og bankenes pantelån ved at de er uoppsigelige fra långivers (kreditt- Kredittytingen i de statlige låneinstituttene er basert på foretakets) side. Kredittforetakene skaffer til veie sine politiske kriterier og målsettinger, i tillegg til de forret- midler gjennom utstedelse av sertifikater (kredittsertifi- ningsmessige. Dette kommer til uttrykk ved at de stat- kater) og obligasjoner. Antallet kredittforetak er redu- lige låneinstituttene ofte kan tilby mer låntakervennlige sert de siste årene, hovedsaklig på bakgrunn av at noen kredittvilkår enn de private kredittinstitusjonene der- av foretakene er gått over til å bli banker. som låntakeren tilfredsstiller visse kriterier som er fast- satt i instituttenes målsettinger. Dette gjelder både 3.4.2 Finansieringsselskaper rentebelastning, avdragstid og sikkerhet. Finansieringen Finansieringsselskapene yter kreditt hovedsaklig til er i det vesentlige ordnet ved direkte lån i statskassen næringslivet og andre finansinstitusjoner, men utlån til og ved emisjoner av statsgaranterte obligasjoner. gruppen "lønnstakere" har økt de siste årene. Det er inn- lån.ssiden som i utgangspunktet skiller finansierings- Det er for tiden 7 statlige låneinstitutter og alle er orga- selskapene fra bankene. De kan ikke henvende seg til en nisert som stiftelser, der stiftelsen har stillet grunnfonds- ubestemt krets av innskytere, men må skaffe midler ved kapital til disposisjon. De fleste statlige låneinstituttene innlån etter individuelle lånekontrakter, for en stor del. er opprettet gjennom egne lover. De får fastsatt rammer via pengemarkedet. Finansieringsselskapene har anled- for sine lånebevilgninger i de årlige nasjonalbudsjett- ning til å legge ut sertifikatlån og obligasjonslån på ene, og Stortinget får hvert år melding om de forskjel- samme vilkår som forretnings- og sparebankene. lige instituttenes virksomhet. De viktigste statlige låne- instituttene er Den norske stats husbank, Statens låne- Finansieringsselskapenes utlånsvirksomhet kan deles kasse for utdanning og Statens nærings- og distrikts- inn i tre typer: utviklingsfond (SND). SND ble opprettet 1. januar 1993, og er en sammenslåing av Den norske industribank, • Med leasing/leiefinansiering menes en avtale hvor en Industrifondet, Småbedriftsfondet og Distriktenes Ut- part (leasingselskapet) mot vederlag overfører bruks- byggingsfond. Garantiinstituttet for eksportkreditt retten til et driftsmiddel til en armen part (leaseren) (GIEK) ble fra 1. januar 1994 gruppert som statlig låne-
15 Bank- og kredittstatistikk 7196 institutt, mens Statens lånekasse for aviser inngikk i ked. Sistnevnte virksomhet innebærer overtakelse av SND fra 1. januar 1996. andre selskapers risiko. I tillegg finnes spesialforsikrin- ger som bl.a. omfatter ulykkes-, reise-, og ansvarsforsik ring. Skadeforsikringsselskapene er regulert på samme SSB publiserer kvartalsvis aggregert balanse, resultat- måte som livsforsikringsselskapene på sertifikat- og regnskap og nøkkeltall for statlige låneinstitutter. obligasjonsmarkedet. Skadeforsikringsselskapenes til- gang på midler er derfor avhengig av forsikringssalg og eventuelt driftsoverskudd. Kapitaloppsamlingen foregå] 3.5 Forsikringsselskaper i ulike fond og avsetningsposter på passivasiden i balan Forsikringsselskapenes hovedfunksjon er salg av forsik- sen. ringstjenester, og deres virksomhet er regulert i egen lov; forsikringsvirksornhetsloven 10. Det er vanlig å skille For skadeforsikring innhentes det kvartalsoppgaver for mellom livsforsikring, skadeforsikring og pensjonskasser de største selskapene, mens mindre enheter kun levere] og -fond. oppgaver på årsbasis. Det publiseres detaljerte kvartals. vise balansetall med spesifikasjoner, samt årsresulta- 3.5.1 Livsforsikringsselskaper tregnskap. En skiller på livsforsikringssiden mellom individuelle og kollektive tjenester. De vanligste individuelle tjenestene 3.5.3 Private og kommunale pensjonskasser og -fond er livsforsikring, pensjonsforsikring og kapitalforsik- Denne gruppen omfatter private pensjonskasser og pen ring/gjeldsforsikring. Vanlige kollektive forsikringer er sjonsfond som er under Kredittilsynets kontroll, kommt gruppelivsforsikring og kollektiv pensjonsforsikring. nale pensjonsinnretninger, samt fellesordningene FTP og AFP. Pensjonskasser tilknyttet kommunale foretak e: Livsforsikringsselskapene har ikke anledning til å ut- definert som private pensjonskassser. Statens Pensjons- stede sertifikater. Obligasjoner kan kun utstedes i form kasse er ikke fondsbasert, og inngår som en del av stats av ansvarlig lånekapital eller som konvertible obligasjo- og trygdeforvaltningen. ner etter nærmere godkjenning fra Finansdepartemen- tet. Imidlertid kan holdingselskapene i forsikringsbran- De private og kommunale pensjonskassene og -fonden( sjen legge ut sertifikater og obligasjoner på ordinære gir ytelser utover Folketrygden. Selskapenes gjeld besti vilkår. hovedsaklig av forsikringsforpliktelser overfor medlem,- mene. Pensjonskassene kan imidlertid legge ut obliga- Det foregår en sterk oppsamling av kapital i selskapene. sjonslån i form av ansvarlig lånekapital etter nærmere Det går normalt mange år fra forsikringspremiene beta- godkjenning fra Finansdepartementet. Deres utlån går les inn dl forsikringssummen forfaller til betaling, og det vesentligste til boliger og forretningsbygg. dette har i Norge ført til at finansielle tjenester utgjør en betydelig del av livselskapenes virksomhet. Selskapets SSBs statistikk på dette området dekker kun tjeneste- kapital tilhører forsikringskundene, og oppsamlingen pensjonsordninger etter skatteloven, og fanger således foregår i ulike fond som inngår på passivasiden i balan- ikke opp ordninger som faller utenom skatteloven eller sen. Selskapene yter kreditt til offentlig forvaltning, der pensjonsutbetalingene finansieres over den kipen& finansinstitusjoner, foretak og husholdninger, der sist- driften. nevnte er største lå'ntakersektor. Største balansepost på aktivasiden er imidlertid obligasjoner, som utgjorde 43 Private pensjonskasser % av forvaltningskapitalen pr. 31. desember 1995. Formålet med pensjonskassene er å yte alders og ufør( pensjoner til arbeidstakere som er medlemmer i kasse] Det publiseres detaljerte kvartalsvise balansetall med og evt. pensjoner til de ansattes etterlatte. Pensjonskai spesifikasjoner etter institusjonell sektor, samt års- sen kan ta imot premie fra både arbeidsgiver og arbeic resultatregnskap. I tillegg publiseres kvartalsvise tabel- taker. Det stilles strenge juridiske krav til betalings- ler over gjennomsnittlige rentesatser på utlån basert på planer. Disse institusjonenes virksomhet er regulert ve data fra Norges Bank. "Livsforsikring mv." omfatter i lov om private tjenestepensjonsordninger. 11 statistikken foruten livsforsikring også private og kom- munale pensjonskasser og -fond, samt fellesordningene Private pensjonsfond for tariffestet pensjon (FTP) og avtalefestet pensjon Pensjonsfondenes formål var opprinnelig å samle mic (AFP). til opprettelse av en fast pensjonsordning. De kan imi lertid ikke lenger ta imot premieirmbetaling fra arbeil 3.5.2 Skadeforsikringsselskaper giver eller arbeidstaker, og det stilles ingen krav med Innenfor virksomheten til selskaper som tilbyr skadefor- hensyn til formell betalingsplan. Pensjonsfondene er sikring finner vi i hovedsak motorvognforsikring, brann- og kombinert forsikring for husholdninger og industri. I tillegg kommer sjøforsikring, oljeforsikring og reas- 10Lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet. 11Lov av 22. juni 1968 om private tjenestepensjonsordninger suransevirksomhet som ofte har et internasjonalt mar-
16 a k og k e i s a is ikk 6 under avvikling, og antallet er sterkt redusert de siste risikoen - uten å ha kunnskap om de enkelte verdi- 10 årene. papirene. Antall verdipapirfond har økt betraktelig de siste årene, og er siden 1991 Witt fordoblet. Forvalt- Årlig bearbeides det oppgaver for et utvalg av pensjons- ningskapitalen er i perioden blitt mer erm fordoblet, og kasser. Utvalget er foreløpig avgrenset utfra enheter utgjorde 37 milliarder kroner pr. 31.12.1994. Fondene med forvaltningskapital større enn 100 millioner kro- grupperes gjerne etter hvilke verdipapirer som inngår i ner. Ved publisering av 'Adige balansetall med spesifika- porteføljen, og dermed etter avkastningsmuligheter, tids- sjoner og resultatregnskap, foretar SSB en bereg- horisont og skattemessige vilkår. I kredittmarkedsstatis- ning/oppblåsing av tallene for enhetene utenom dette tikken er det foretatt en inndeling i fem fondstyper. utvalget. AMS-fond (AMS=aksjesparing med skattefradrag), andre aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond og Kommunale pensjonskasser og pensjonsfond andre verdipapirfond. Alle kommuner og fylkeskommuner har opprettet pen- sjonsordninger for sine ansatte. Kommunal Landspen- Et forvaltningsselskap er forretningsfører for verdipapir- sjonskasse (KLP) er den sent-ale pensjonsordningen i fondet. Driften av verdipapirfondet utøves av forvalt- kommunesektoren, og denne er regulert som et livsfor- ningsselskapet, som treffer alle disposisjoner over fon- sikringsselskap gjennom forsikringsvirksomhetsloven. det. Forvaltningsselskapet kan ha ett eller flere verdi- En del store kommuner og fylkeskommuner har imidler- papirfond under sin forvaltning. Selskapet må være tid egne pensjonskasser, regulert av kommuneloven12. organisert som et aksjeselskap. Verdipapirfondenes virk- Formalet og reglene er omtrent de samme som for de somhet er regulert i verdipapirfondloven av 1981 13. private pensjonsinnretningene. Verdipapirfondene og deres forvaltningsselskaper be- SSB publiserer årlig balanse med spesifikasjoner og traktes nå som finansielle foretak. Verdipapirfondene ut- resultatregnskap for de kommunale pensjonskassene. gjør en egen institusjonell sektor under finansielle fore- tak, mens forvaltningsselskapene for verdipapirfond Fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP) og felles- grupperes i sektor for Andre finansielle foretak Tid- ordningen for avtalefestet pensjon (AFP) ligere ble verdipapirfondene og forvaltningsselskapene FTP er en pensjonsordning som er opprettet ved avtaler betraket som ikke-finansielle foretak. mellom næringslivets organisasjoner (LO og NHO), og trådte i kraft fra 1.1.1962. Ordningen omfatter arbeids- For verdipapirfondene publiserer SSB årlige balansetall takere som omfattes av tariffavtale med forbund innen etter finansobjekt og fondstype, tall for beholdning av LO og som ikke går inn under en lovfestet tjenestepen- verdipapirer etter debitorsektor og fondstype, og tall for sjonsordning (se private pensjonskasser ovenfor). Med- andelskapitalen til pålydende verdi etter kreditorsektor lemmer er også arbeidstakere i bedrifter tilsluttet NHO. og fondstype.
AFP er en avtale om førtidsalderspensjon som ble for- handlet frem mellom næringslivets organisasjoner i for- 3.7 Nye finansielle foretak bindelse med lønnsoppgjøret 1988. Ordningen omfatter I dette kapitlet gis en kort beskrivelse av finansielle fore- alle ansatte i bedrifter som er tilsluttet AFP-ordningen. tak som foreløpig ikke er dekket av SSBs kredittmar- Bedrifter som omfattes av ordningen er både de som kedsstatistikk. Det foreligger planer om å innhente opp- har tariffavtale med forbund innenfor LO, og medlems- gayer fra de nye finansielle foretakene, i første rekke bedrifter i NHO som har avtale med forbund utenfor LO balansetall for finansielle holdingselskaper, samt resul- men som har sluttet seg til ordningen. I tillegg gjelder tatregnskap fra verdipapirfond.De nye finansielle fore- også visse individuelle takene (utenom verdipapirfond) kan deles i to grupper, etter den institusjonelle sektorinndelingen (se ved- For FTP og AFP innhentes og publiseres det årlige balan- legg 4): setall og resultatregnskap. Andre finansielle foretak, ekskl. hjelpeforetak I tillegg til den separate publiseringen inngår private og Denne sektoren omfatter følgende finansielle foretak: kommunale pensjonskasser og -fond, Fil) og AFP sammen med livsforsikring ved publisering av "Livsfor- • finansielle holdingselskaper er et forholdsvis lite an- sikring mv." tall konsesjonspliktige finansinstitusjoner og har en rolle i kredittmarkedet først og fremst som forvaltere
3.6 Verdipapirfond Verdipapirfondene foretar investeringer i verdipapir- 12Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskom- markedet på vegne av små og store investorer. Ved å miner (kommuneloven). kjøpe andeler i slike fond kan man spre investeringen 13Lov av 12. juni om verdipapirfond mv. (verdipapirfondloven). på mange forskjellige verdipapirer - og dermed redusere
17 a k og k e i s a is ikk 6
av eierinteresser i andre finansielle foretak. Foretake- Sertifikat- og obligasjonsmarkedet er kjennetegnet ved ne er skilt ut som egen sektor i den nye sektorgrup- standardiserte, omsettelige lån med hhv. kort og lang peringen. løpetid, mens aksjemarkedet er det viktigste markedet for egenkapital i Norge. Obligasjons-, sertifikat- og aks • investerings- og utviklingsselskaper plasserer kapital i markedet kalles med et fellesnavn for verdipapirmarke andre foretak og har som formål å oppnå høyest det. Det norske verdipapirmarkedet har utviklet seg be mulig avkastning. Dette er en gruppe foretak som det tydelig de siste årene, og vil trolig komme til å spille ei er vanskelig å avgrense i.o.m. at de ikke er underlagt stadig større rolle, både som finansieringskilde og plas offentlig tilsyn/konsesjonsplikt. seringsalternativ.
• verdipapirfondenes forvaltningsselskaper, se avsnitt 3.7 4.2 Utlån og innskudd Med lånemarkedet forstår vi her utlån fra finansinstitu Finansielle hjelpeforetak sjoner til husholdninger, ikke-finansielle foretak og kol Etter overgang til ny næringsstandard skal hjelpevirk- muner. SSBs utlånsstatistikk dekker imidlertid utlån fr somhet for finansiell tjenesteyting nå inngå i finans- finansinstitusjoner til alle sektorer, også utlån til finan. næringen, og dessuten inkorporeres i finansiell sektor siell sektor. Unntatt er likviditetslån bankene imellom som finansielle hjelpeforetak. Her finner vi institusjoner som føres som innskudd i bankenes balanser. som Oslo Børs, Verdipapirsentralen og Sparebankenes og Forretningsbankenes sikringsfond, men også fonds-, Utlån fra andre sektorer enn finansinstitusjonene er ild aksje- og forsikringsmeklere, låneformidlere og forsik- dekket i SSBs utlånsstatistikk. Herunder hører (gra)mE ringsagenter. kedslå'n, som inngår i pengemarkedet. Dette er lån son formidles gjennom meklere eller formidlingsavdelinge. ne i finansinstitusjonene, og hvor verken långiver eller låntaker er en finansinstitusjon. Markedslånene kan 4 Låne- og verdipapirmarkedet være garantert av finansinstitusjoner, men inngår ikke finansinstitusjonenes balanser. Etter at den direkte reg 4.1 Innledning leringen av finansinstitusjonenes utlån ble opphevet fr
Balanse- og resultatregnskapstall utarbeides på basis av midten av 80-tallet, har markedslånene fått redusert b , oppgaver fra de finansielle foretakene og står helt sen- tydning i kredittmarkedet. tralt i kredittmarkedsstatistikken. Det gis imidlertid også annen statistikk over ulike deler av kredittmarke- Innskuddsstatistikken omfatter innskudd på ordinære der, i den løpende publiseringen finner en således tall og spesielle vilkår i norske banker. Statistikken dekker for utlån og innskudd, emisjoner av verdipapirer, ute- innskudd fra alle sektorer, også innskudd bankene im stående sertifikat- og obligasjonsgjeld, kapitaltilførsel, lom (interbankinnskudd). Interbanidmiskuddene er renter, aksjekursindekser og valutakurser. I dette kapit- likviditetslån som ofte er svært kortsiktige, helt ned til let følger en nærmere omtale av de finansobjektene det 24 timer, og som utgjør en stor del av pengemarkedet utarbeides egne statistikker for. Det er naturlig nok bankene som står for den høyeste Med kredittmarkedet forstås vanligvis markedet for delen av utlån til publikumssektoren, og særlig har fo organisert formidling av fordringer og gjeld, og beteg- retnings- og sparebankene en dominerende rolle. Stat nelsen dekker dermed både pengemarkedet og kapital- lige låneinstitutter har imidlertid også betydelige mar markedet. Pengemarkedet utgjør den korte delen av kre- kedsan.deler på utlån. dittinarkedet, og omfatter fordringer med løpetid inntil ett år. Inn under pengemarkedet sorterer således marke- clef for kortsiktige verdipapirer og deler av lånemarke- 4.3 Sertifikater og obligasjoner det (kortsiktige lån). Markedet for langsiktige lån og Sertifikat- og obligasjonsmarkedet utgjør fremmedka] obligasjoner sorterer under kapitalmarkedet. Kreditt- taldelen av verdipapirmarkedet og kan defineres som markedsstatistikken i SSB gir dessuten også tall fra organisert marked for standardiserte lin. Lånene må aksjemarkedet, da aksjer kan sies å være finansielle kunne stykkes opp på flere långivere (mengdegjelds- aktiva nært beslektet med andre finansielle fordringer. brev), og låneandelene er fritt omsettelige for lå'ngiv( ren. Det som i hovedsak skiller obligasjoner og sertifi Med lånemarkedet (i snever forstand) menes markedet ter er lånets løpetid. All emisjonsvirksomhet i Norge for utlån fra finansinstitusjoner til publikumssektoren, foregår nå elektronisk via Verdipapirsentralen (VPS). definert som husholdninger, ikke-finansielle foretak og Dette har medført at VPS er blitt den viktigste statisti kommuner. I SSBs statistikk over utlån behandles låne- ilden for verdipapirrnarkedet. markedet under ett, og det skilles ikke mellom kortsik- tige og langsiktige utlån. Sertifikatmarkedet Et sertifikat er et omsettelig, kortsiktig verdipapir me
18 Bank- og kredittstatistikk 7196 maksimal løpetid på ett år, og dermed et instrument på private kredittforetakene. I 1990 ble imidlertid løpetids- pengemarkedet. Sertifikatmarkedet har eksistert siden begrensningen på bankenes obligasjonslån opphevet, og 1985, og er stadig blitt utvidet til å omfatte flere låntake- dette har bidratt til betydelig større opplåning gjennom re. For ikke-finansielle foretak og institusjoner er minste obligasjonsmarkedet fra banksektorens side. Staten tar lånebeløp 25 mill. kroner. Minstegrensen for et omsette- bl.a. opp lån til Husbanken og andre statlige lineinsti- lig sertifikat til den enkelte långiver er 1 mill. kroner. tutt ved sin utleggelse av obligasjoner. Kredittforetake- nes lån er ofte såkalte åpne serielån, dvs. det emitteres Den største låntakeren i sertifikatmarkedet er statsfor- beløp av ulik størrelse over en lengre periode innen det valtningen, men private og offentlige banker og finansie- samme lånet. Flere sektorer har imidlertid nå kommet ringsforetak legger imidlertid også ut store lån. På lån- med åpne serielån. På det utenlandske obligasjonsmar- giversiden er Norges Bank, Folketrygdfondet og Post- kedet har det tradisjonelt vært forretningsbanker og banken de største aktørene. Ann.enhåndsomsetningen er statsforetak som har foretatt den største opplåningen. størst i markedet for statssertifikater, særlig fordi Norges Bank stiller løpende kjøps- og salgskurser på De dominerende investorene på det norske obligasjons- mange slike sertifikater, og dermed bidrar til å øke likvi- markedet er livsforsikringsselskapene og de private pen- diteten i markedet. sjonskassene, Folketrygdfondet og forretnings- og spare- bankene. I det utenlandske markedet er Norges Bank Sertifikatene har forskjellig betegnelse avhengig av ut- den dominerende norske investoren. Sentralbanken har steder: dessuten en viktig rolle også i obligasjonsmarkedet ved at den stiller daglige kjøps- og salgskurser for bestemte Betegnelse: Utsteder: statslån (jf. sertifikatmarkedet). Statssertifikat Statsforvaltningen Banksertifikat Forretnings- og sparebanker SSB publiserer kvartalsvis statistikk over emisjoner og Finanssertifikat Finansieringsselskaper effektiv rente på utvalgte obligasjonslån. Det gis også år- Kredittsertifikat Kredittforetak lige tall for utestående obligasjonsgjeld. Lånesertifikat Statlige låneinstitutter, offent- lige og private foretak, institu- sjoner, kommuner, o.l. 4.4 Aksjer En aksje er et omsettelig verdipapir som representerer SSB publiserer kvartalsvis statistikk over emisjoner og et eierforhold i et foretak, og aksjemarkedet utgjør der- utestående sertifikatgjeld, samt effektiv rente på ut- med egenkapitaldelen av verdipapirmarkedet. Aksjemar- valgte sertifikatlån. kedets hovedfunksjon er kanalisering av risikovillig kapi- tal. Det er større risiko forbundet med plasseringer i Obligasjonsmarkedet aksjer enn i fremmedkapitalinstrumenter som f.eks. obli- Obligasjoner blir i flere sammenhenger betegnet ihende- gasjoner og sertifikater. Dette har bakgrunn i at egen- haverobligasjoner, med bakgrunn i at lånepapirene ut- kapitalen har lavere prioritet enn fremmedkapitalen ved stedes på ihendehaver, og ikke på navn. Dette begrepet en eventuell konkurs, og det er større kursrisiko knyttet har også vært benyttet ut fra et ønske om å skille verdi- til aksjer. papiret fra andre typer obligasjoner, som f.eks. grunn- kjøps- og panteobligasjoner. I andre sammenhenger be- Grunnfondsbevis ble innført som egenkapitalinstrument nyttes obligasjoner som en samlebetegnelse på sertifika- i 1988 for å gi finansinstitusjoner som ikke er organisert ter og obligasjoner. I SSBs publikasjoner omfatter obliga- som aksjeselskap bedre muligheter til å innhente ny sjoner langsiktige, omsettelige partialobligasjoner, som egenkapital. Dette gjelder hovedsaklig sparebanker og ved utstedelse må ha en løpetid på minst ett år og mak- gjensidige forsikringsselskap. Det lages ikke egne statis- simum 30 år. tikker for grunnfondsbeviskapitalen, men objektet gmp- peres sammen med aksjer og andeler og inngår i den bligasjonslånene har ulike betingelser med hensyn til ordinære beholdningsstatistikken. kvdragsplaner, renteterminer, nominell rente og innløs- iingsrett. Tidligere har det vært vanlig å legge ut lån De største investorene i aksjemarkedet er Folketrygd- ned fast rente gjennom hele løpetiden, men Fin med fondet, forsikringsselskaper, aksjefond, store industri-
.enteregulering og indekstillmyttede renter har nå blitt foretak og utenlandske investorer. ner vanlig. Samtidig er det blitt mer vanlig å knytte cjøps- og salgsopsjoner til lånene, dvs. innløsningsrett SSB publiserer månedlige aksjeemisjoner i børsnoterte br hhv. låntaker og lingiver. Obligasjonsmarkedet har selskaper på basis av tall fra VPS. Aksjekapital etter dennom 1980-tallet blitt liberalisert og internasjonali- utstedersektor/eiersektor fås fra finansielle sektorbalan.- ;eft i likhet med det øvrige kredittmarkedet. ser. Tallene her er basert på aksjebeholdningen i balan- sen til rapporterende institusjoner. For private, ikke- De største låntakerne på det innenlandske obligasjons- finansielle foretak er tallene delvis basert på beregnin- narkedet har tradisjonelt vært statsforvaltningen og de ger.
19 Bank- og kredittstatistikk 7/96
A e k e i ma ke ss a is ikk SSB publiserer årlig nærings- og landfordelte opplys- ninger om bl.a. aksjekapital, omsetning og sysselsetting 5.1 Norges fordringer og gjeld overfor utlandet for de foretakene som inngår i registeret. Sysselsettings. Formålet med statistikken er å gi en samlet oversikt og omsetningstallene hentes fra regnskapsstatistikkene over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet ved ut- for offentlige og private foretak, fra bankstatistikken og gangen av hvert år fordelt på finansobjekt, innenlandsk fra SSBs bedrifts- og foretaksregister. sektor og næring samt debitor-/kreditorland. Av prak- tiske grunner er bare Norges største handelspartnere skilt ut i landlisten, resten innhentes gruppevis (f.eks. 5.3 Finansielle sektorbalanser Afrika, Asia ellers). Norges Banks og valutabankenes Finansielle sektorbalanser (FSB) er en årlig balanseopp- valutabeholdninger regnes som fordring på utlandet. stilling for Norge som viser de norske sektorenes fordrir Videre regnes Norges Banks beholdning av gull, SDR og ger og gjeld til hverandre og til utlandet etter finansob- trekkrettigheter i IMF som fordring på utlandet. jekt. Ved at hvert finansobjekt samtidig presenteres son fordring hos kreditorsektor og gjeld hos debitorsektor e Statistikken bygger i hovedsak på oppgaver som hentes FSB en "tredimensjonal" balanseoppstilling. Sektorgrup- inn ved den årlige finanstellingen. I den årlige tellingen peringen er noe mer aggregert enn i kredittmarkeds- hentes det inn oppgaver fra alle ikke-finansielle foretak statistikken hvor det opereres med 35 undersektorer. I som antas å ha fordringer og/eller gjeld overfor utlan- FSB gis det tall for 5 hovedsektorer og 19 undersektore det. Det hentes dessuten inn oppgaver fra kommuner, inkl. en egen avstemmingssektor. forsikringsselskaper, kredittforetak og finansieringssel- skaper. Disse opplysningene suppleres med armen statis- Statistikken bygger i hovedsak på regnskapsstatistikk tikk i SSB, bl.a. oppgaver fra statskassen og bankene, for de norske sektorene, dvs. statistikk for offentlig for- samt valutastatistikk fra Norges Bank. I prinsippet skal valtning og finansielle foretak. I tillegg benyttes SSBs det foretas en totaltelling, men av praktiske hensyn må verdipapirstatistikk, statistikk over Norges fordringer cq mellomværendet være av en viss størrelse for innkreving gjeld overfor utlandet, samt regnskapsstatistikk for pri- av oppgave. Deler av husholdningssektoren (sektorene vate, ikke-finansielle foretak. Dessuten innhentes det 790 og 810) er dårlig dekket i finanstellingen. opplysninger fra Norges Bank, Verdipapirsentralen og Oslo Bors. Balansene for husholdninger og private, ikke Finanstellingen avgrenser utenlandssektoren til "enhver finansielle foretak er delvis konstruert vha. opplysninge person som har fast bopel utenfor Norge (uansett stats- fra de andre sektorene (motsektorprinsippet), og delvis borgerskap) og enhver virksomhet (også datterselskaper er de beregnet. og filialer av norsk virksomhet) som ligger utenfor Nor- ge". Utenlandskeide foretak og filialer av utenlandske Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper, forskjeller i selskaper på norsk økonomisk territorium regnes som bokføringstidspunkt og mangelfull sektor- og finansob- norske. Den norske andelen av SAS (2/7) regnes også jektsspesifikasjon i balanseoppgavene skaper problemei som norsk. For nærmere definisjon av utlandet se tabell for avstemmingen av finansielle sektorbalanser (jf. kap, vedlegg 1 - Nærmere om institusjonelle sektorer. 6). Avvik som skyldes ulike regnskapsprinsipper og for skjellig bokføringstidspunkt fanges opp av avsterruning SSB publiserer årlig statistikk over Norges fordringer og sektoren som er konstruert for slike formål. Avvik pga. gjeld overfor utlandet. mangelfull eller feilaktig sektor- og objektsspesifikasjor blir så langt som mulig rettet opp underveis i avstem- mingsprosessen. 5.2 SIFON-registeret SIFON-registeret (Statistikk over internasjonale fore- I finansielle sektorbalanser oppgis obligasjoner og aksj taksetableringer og næringsvirksomhet), er et register både i pålydende verdi og markedsverdi. Markedsver- over norske aksjeselskaper der hele eller deler av aksje- dien er beregnet på basis av tall fra Verdipapirsentrale kapitalen er på utenlandske hender, filialer i Norge av og Oslo Børs. Siden det mangler omsetningstall for en utenlandske foretak og norske datterselskaper (begren- rekke aksjer og obligasjoner, vil markedsverdiene vær set til aksjeselskaper) i disse to gruppene. Registeret ble heftet med usikkerhet. etablert i 1970 med utgangspunkt i oppgaver fra Norges Bank over valutalisenser og finan.stellingens oppgaver Ved å se på de finansielle sektorbalansene for flere år, over norske aksjer på utenlandske hender og omfattet kan vi finne endringene i sektorenes nettofordringer. I opprinnelig bare direkte utenlan.dskeide foretak. Fra prinsippet skal netto fordringsendrin.g i en periode, ko 1990 ble det utvidet til også å omfatte filialer av uten- rigert for omvurderingene (endringer i fordringer og landske foretak og dessuten datterselskaper i Norge. gjeld som følge av endringer i valuta- og verdipapir- Registeret oppdateres årlig på basis av opplysninger fra kurser, tapsavsetninger etc.), være lik nettofinansinve finanstellingen. teringen fra nasjonalregnskapet. Det utarbeides og pu seres i dag fullstendig avstemte balanser/irmtekts-ut regnskap med beregnede, sektorvise omvurderinger f
20 a k og k e i s a is ikk 6 offentlig forvaltning, offentlige ikke-finansielle foretak ker. Innenfor en ramme på 20 prosent av forvaltningska- og finansinstitusjoner. Tall for offentlige ikke-finansielle pitalen kan fondets midler plasseres i børsnoterte aksjer foretak og finansinstitusjoner for perioden 1988-1993 i norske selskaper og børsnoterte grunnfondsbevis i ble publisert i Bank og kreditt, hefte nr. 9/95. norske sparebanker, kredittforetak og gjensidige forsik- ringsselskaper, og børsnoterte obligasjoner. Sektor- og finansobjektsgrupperingen i finansielle sek- torbalanser bygger på SNA 1993 (tilpasset norske for- Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 15 prosent hold). Aksjekapital blir i tråd med SNA behandlet som av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett et gjelds/fordringsforhold mellom aksjeutstederen og selskap. Folketrygdfondet har ikke adgang til å drive aksjeeierne, i motsetning til i vanlige forretningsregn- direkte utlånsvirksomhet, men kan ta opp kortsiktige skap, der den betraktes som en del av selskapets egen- lån dersom dette er hensiktsmessig. kapital. Finansiell leasing behandles som et langsiktig utlån. Videre regnes Norges Banks beholdning av gull, SSB innhenter kvartalsbalanser med spesifikasjoner fra SDR og trekkrettigheter i IMF som fordring på utlandet. Folketrygdfondet. Balansetallene med spesifikasjoner I SNA behandles dette som omvurderingsposter i sentral- publiseres på halvårsbasis i Bank og kreditt. bankens regnskap.
Finansielle sektorbalanser omfatter kun finansielle be- 5.5 Konkursstatistikk holdninger og således ikke andre formuesobjekter som Statistikken over åpnede konkurser bygger på opplysnin- realkapital, lagerkapital og immaterielle rettigheter. ger fra Konkursregisteret i Brønnøysund. Skifterettene Disse skal i prinsippet fanges opp av nasjonalregnska- avsier kjennelse om konkursåpning og sender melding pets formuesregnskap, hvor finansielle sektorbalanser om dette til Konkursregisteret. SSB får tilsendt dataene inngår som en integrert del. Det norske nasjonalregn- på et maskinlesbart medium, og bearbeider dem før skapet er imidlertid foreløpig ikke bygd ut slik at det publisering. fanger opp beholdninger av realkapital og immaterielle rettigheter. Framskaffelse av slike data er svært kompli- Fra og med 1. januar 1995 gir materialet fra Brønnøy- sert. sund muligheter til å identifisere personlige konkurser. Personlige konkurser omfatter åpnede konkurser for Tall for perioden fram til 1980 ble publisert i NOS-pub- personlige næringsdrivende og lønnstakere. I praksis likasjonen "Finansielle sektorbalanser". For årene 1979- betyr dette at dersom konkursdebitor ikke er registrert i 1988 er det gitt tall i Bank og kreditt, hefte nr. 20/92. I Foretaksregisteret i Brønnøysund eller er et enkelt- hefte nr. 8/95 ble det publisert tall for perioden 1988- mannsforetak grupperes den inn under de personlige 1993 med endringer i tråd med SNA 1993. I OECD- konkursene. På samme måte defineres foretakskon- publikasjonen "Financial Accounts of OECD Countries" kurser som åpnede konkurser i foretak som er registre- er det nylig gitt tall for perioden 1980-1993. ringspliktige i Foretaksregisteret i Brønnøysund, og ikke er enkeltrnannsforetak.
5.4 Folketrygdfondet SSB publiserer måneds- og kvartalsvise tall for åpnede Folketrygdfondet er en del av trygdeforvaltningen og konkurser. Kvartalstallene er gruppert etter fylke, administreres av Rikstrygdeverket. Et styre forvalter næring, sysselsettings- og omsetningsgrupper. Det publi- Fondet etter regler vedtatt av Stortinget. seres også tall for statsgaranti for lønnskrav ved kon- kurser mv. For foretakskonkursene gis det i tillegg tall Ved opprettelsen av Folketrygden i 1967 ble det be- for åpnede konkurser gruppert etter foretakstype og stemt at den del av Rikstrygdeverkets inntekter som aksjekapital. ikke gikk til dekning av utgifter skulle overføres til Folketrygdfondet. Tanken var at fondet gjennom opp- Fra og med 1. januar 1995 bygger næringsfordelingen sparing skulle tjene som likviditetsreserve for sikring av på ny næringsstandard, SN94. Ved næringsgruppering Folketrygdens ytelser. Siden veksten i Folketrygdfondets av foretakskonkursene benyttes Statistisk sentralbyrås Forvaltningskapital har vært for lav, dekkes i dag under- bedrift- og foretaksregister. De personlige konkursene skuddene i Folketrygden gjennom ordinære bevilgnin- tildeles irnidlertidlig næring fra Skifterettene og det er ger over statsbudsjettet. knyttet en del usikkerhet til denne.
Folketrygdfondet skal ut fra sitt formål være en langsik- Opplysninger om selskapstype, alder og aksjekapital er tig investor. Folketrygdfondets plasseringsvirksomhet er hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund. Sysselset- basert på at Fondet skal oppnå en så høy avkastning tings- og omsetningstallene bygger på opplysninger i som mulig på kapitalen under hensyntaken til risiko og Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister. likviditet. Fondets midler kan plasseres i norske obliga- sjoner og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd i Postbanken og forretnings- og spareban-
21 Bank- og kredittstatistikk 7196
6 ei ki e og s a is iske a ik utlandet) og Utenriksregnskapet benytter forfalls- prinsippet, men Finanstellingen vil gå over til Oppgavegivernes rapportering til kredittmarkedsstatis- opptjeningsprinsippet fra 31.12.1994. tikken skjer både på maskinlesbart medium og på manuelt utfylte skjemaer. Fra 1.1.1996 rapporterer Uavhengig av hvilket hovedprinsipp som følges, kan de samtlige banker, kredittforetak og finansieringssel- enkelte enhetene praktisere ulike regler når det gjelder skaper på maskinlesbart medium til Norges Bank (og brutto- eller nettoføring av balanseposter. Ved føring Kredittilsynet), som også har ansvaret for kontroll og etter nettometoden kan f.eks. innskudd på aktivasiden revisjon av disse opplysningene. Verdipapirfondene være fratrukket kassakreditter, mens kassakredittene rapporterer årlig på skjema til Norges Bank. Livs- og være postert under kortsiktig gjeld på passivasiden når skadeforsikringsselskapene samt private og kommunale bruttometoden benyttes. Foruten avvikene som kan opr pensjonsfond og pensjonskasser rapporterer inntil stå mellom de ulike balansepostene i institusjonenes videre på skjemaer til Statistisk sentralbyrå. Disse opp- regnskaper, vil forvaltningskapitalen til enheter som lysningene kontrolleres og revideres av Statistisk sentral- bruker nettometoden bli undervurdert i forhold til en- byrå. Ved sammenstilling av institusjonenes regnskaper heter som bruker bruttometoden. avdekkes det uoverensstemmelser mellom regnskaps- opplysningene. Disse uoverensstemmelsene har tre Selv med samme regnskapsprinsipp lagt til grunn, vil hovedforklaringen det oppstå avvik mellom institusjonenes regnskaper son følge av ulik verdsetting av balansepostene. På passiva- • Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper siden bokføres verdipapirene gjennomgående til på- • Ulike bokføringstidspunkt lydende verdi, dvs. den verdi som verdipapiret opprirm( • Mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportørene lig lyder på. På aktivasiden vil derimot den bokførte verdien av et verdipapir være avhengig av anskaffelses- Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper tidspunktet for verdipapiret og markedsverdien (omset- Ulike regnskapslover og -forskrifter for de regnskaps- ningsverdien) på balansetidspunktet. Dette betyr at to førende enhetene, resulterer i forskjellige regnskaps- og institusjoner som har det samme verdipapiret i sin be- verdsettingsprinsipper og gir avvik i statistikken. Neden- holdning trolig vil verdsette verdipapiret forskjellig i for har vi listet opp 4 hovedprinsipper som benyttes i balansen. Siden det ikke er symmetri i verdsettingen av regnskapsføringen i Norge, med henvisning til hvor de verdipapirer på aktiva- og passivasiden i balansen, sam- benyttes: les det i kredittmarkedsstatistikken inn egne oppgaver over beholdningen av obligasjoner og aksjer til pålyden Kontantprinsippet: de verdi. Inntekter og utgifter bokføres når de betales. Regnskapene til statsforvaltningen, trygdeforvalt- Ulike bokføringstidspunkt ningen og statens forretningsdrift samt kommu- Uoverensstemmelser mellom institusjonenes regnskaps nenes skatteinntekter føres etter kontantprinsippet. opplysninger som skyldes forskjellige bokføringstids- punkt kan deles i to hovedkategorier: Uoverenstemmel Opptjeningsprinsippet: ser som skyldes at transaksjonen er ukjent for den ene Inntekter og utgifter bokføres etter hvert som de parten, og uoverensstemmelser som skyldes forskjellig opptjenes (påløper). Finansielle foretak, private bokføringspraksis. Under den første kategorien hører foretak og selvstendige statsforetak bruker opp-. transaksjoner som ikke er ferdigbehandlet i BBS (Bank tjeningsprinsippet. Etter en endring i regnskaps- enes betalingssentral) eller Postgiro. Den andre katego forskriftene for kommunene gikk en stor del av rien omfatter bl.a. avlastningsforretninger som begge kommuneforetakene f.o.m. 1991 over fra anord- parter er kjent med, men som på grunn av ulik bok- nings- til opptjeningsprinsippet. føringspraksis, og fordi de er foretatt rett før regnskap dato, kun blir registrert i den ene partens regnskaper. Anordningsprinsippet: Alle kjente utgifter og inntekter vedrørende et bud- Mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportørene sjettår tas med i regnskapet for (anordnes) budsjett- Kvaliteten på de innsendte oppgavene er varierende. året - enten de er betalt eller ikke når regnskapsåret Spesielt gjelder dette sektor- og næringsgrupperingen avsluttes. Kommunene benytter anordningsprinsippet. av enkelte balanseposter. Oppgavegiverne kan også h Et unntak er skatteinntektene som føres etter kon- vanskeligheter med å skille enkelte finansobjekter fra tantprinsippet. Til og med 1990 førte også de fleste hverandre, Leks. sertifikater, obligasjoner og andre lå kommuneforetakene regnskapene sine etter anord- Til tross for den grundige gjennomgangen som foreta ningsprinsippet. av oppgavene i Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og Kredittilsynet, kan det forekomme feil i, eller avvik Forfallsprinsippet: mellom institusjonenes regnskapsopplysninger. Inntekter og utgifter bokføres når de forfaller. Finanstellingen (Norges fordringer og gjeld overfor
22 a k og k e i s a is ikk 6
Lister til hjelp ved utfylling av oppgaver Referanser For å avhjelpe problemer med riktig gruppering av finansobjekter etter debitor - eller kreditorsektor, Furseth, Jan (1994): Ny standard for næringsgruppe- sendes det årlig ut oppdaterte lister over finansielle ring, økonomiske analyser 7/94. foretak, statsforetak og kommuneforetak (se vedlegg 3). I tillegg gis det ut en liste over norske obligasjonslån på- Justad, Britt og Halvorsrud, Kjersti (1994): Finansielle fort institusjonell sektorkode for utsteder, til hjelp ved sektorbalanser 1988-1993, Økonomiske analyser 7/95. gruppering av obligasjonslån etter låntakersektor. Listen gis ut som et eget hefte i serien Bank og kreditt. Norges Bank (1994): Valuta- og derivatun.dersøkelse våren 1995, Penger og kreditt 1995/4.
Norges Bank (1995): Norske finansmarkeder, norsk penge- og valutapolitikk, Norges Banks skriftserie nr. 23.
NOU 1995: 1 Investeringsforetak
NOU 1995: 30 Ny regnskapslov
NOU 1996: 2 Verdipapirhandel.
NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning
Statistisk sentralbyrå (1992): Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken, Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall 24/92.
Statistisk sentralbyrå (1994): NOS - standard for næringsgruppering.
23 e egg . æ me e om i s i us o e sek o g u e i g Gy ig am. . . 6 .0 . 6 Ko e I s i us o e sek o e i is o Me k a e , 0 0 o ske sek o e i a .o.m. sek o 0 .o.m. sek o 8 0
0 S a s og yg e o a i ge e a eme e , i ek o a e , a e yg e , ska e , S a e s o e i gs i g u e es u e a gi s og o my ig e e , o s a , e s , o i i og e g sek o 6 0 og s a ige å ei s i u e se s ese , ki kea m., s a ige u a i gsi s i us o e , u e sek o 0. e s o s og musee , syke us og me isi ske i s i us o e , s a e s s ø a so i ge o e e e a a e e s o skasse , e s o s yg e o iske e og o skogs me om æ i gs i e s o ga isas o e , a ei e e, o a s a ige o ga e og oka e ska e g u e es u e sek o 4 0 o k e e e. Om a e også o ke yg e , i s o sik i gsse ska e m. k igs e s o se i ge o mi i æ e so e , o ke yg e o e og e s o s yg e o s øme
0 o ges a k o ges a k
0 S a ige å ei s i u e e o ske S a s us a k, o ges Kommu a a k, S a e s iska a k, S a e s a uks a k, S a e s å ekasse o u a i g, S a e s æ i gs og is ik u ik i gs o og Ga a ii s i u e o eks o k e i (GIEK
2 0 o e i gs a ke , o e i gs a ke me e igge e i o ge Om a e også u e a ske a ke s i k . os a ke i ia e a e a ke i o ge. o ske a ke s i ia e a e a ke i u a e o es u e sek o ko e 20 U e a ske a ke e e s 2 0 S a e a ke S a e a ke me e igge e i o ge
0 K e i o e ak i a sie i gs o e ak me ko ses o som k e i o e ak a K e i i sy e
0 i a sie i gsse ska e ac o i g , easi g og a e a i gsse ska e og a e i a sie i gsse ska e som a o ga e ik i K e i i sy e , 80 e i a i o egu e i o om e i a i o a 2. u i 8
0 A e i a sie e o e ak, Om a e i es e i gs og u ik i gsse ska e og eksk . e e o e ak e i a i o e es o a i gsse ska e i a sie e o i gse ska e i e e i gå ko e som om a e i a sie e o i gse ska e u e K e i i sy e s ko o
4 0 i s o sik i gsse ska e m. . i s o sik i gsse ska e , i a e e s o s o og kasse u e K e i i sy e s ko o , kommu a e e s o s o og kasse , e s o s og s ø a so i ge o e e e a a e me om æ i gs i e s o ga isas o e , e eso i ge e o a i es e og a a e es e e s o ( og A .
4 0 Ska e o sik i gsse ska e Ska e o sik i gsse ska e u e K e i i sy e s ko o (i k .g e si ige a yg e ag og g e si ige s ø o sik i gsse ska e og essu e e o ske K igs o sik i g o Ski og S a e s a ek igs o sik i g
4 0 i a sie e e e o e ak Om a e e i a i ø se , o s o s ø se , Me k: S a e s a ksik i g o og e i a i se a e , S a e a ke es sik i gs o og S a e s a ki es e i gs o ø es o e i gs a ke es sik i gs o . Om a e også o e ak u e sek o 0 S a s og yg e o o e i ksom e e e o s og aks emek i g, o a i ge k e i og å e o mi i g, a mi is as o a o sik i gsma ke e , o sik i gsmek i g og assu a ø i ksom e e e som se s e ig i ksom e .
0 y keskommu e y kesa mi is as o og y keskommu a i ksom e u e Om a e i ksom e som ikke e ege sæ eg ska æ i gs e e ( .eks. sko e , syke us, ku u , a o sy i g , s. o ga e som e u e ag kommu e 0 Kommu e e e s og ykommu e og kommu a i ksom e u e y keskommu e. ege sæ eg ska 6 0 S a e s o e i gs i o a i gs e i e me sæ eg ska som gå i i e yk e s a s eg ska e
6 0 S a ig ei e o e ak Se ska e o s a e i ek e e e i i ek e eie me e 0 ose a i e a a e s , aks eka i a , ka i a i sku e e komma i i sku .
6 S a s o e ak (S U e ko e 6 ø es s a s o e ak (S e e o om s a s o e ak a 0.08 2 . ,
24 qæ me e om i s i us o e sek o g u e i g. Gy ig .o.m. . . 6
Ko e I s i us o e sek o e i is o Me k a e
, 660 Kommu a o e i gs i y keskommu a e, kommu a e og e eskommu a e Om a e i ksom e som e o e ak me ege sæ eg ska som e e e a ee i gs e e ( eks. e e k, kommu e e e e y keskommu e e som u i isk e so , a ekasse ,kommu a e skoge og og eg e u i iske se ska e o kommu e e e e ki oe , s. o ga e som ikke y keskommu e e a u eg e se øko omisk a s a . ø e ig is e u e ag kommu e y keskommu e. 680 Se s e ige kommu e o e ak Kommu a e aks ese ska e , y keskommu a e o e ak og a e kommu a e o e ak me ege u i isk s a us og eg e se øko omisk a s a . Om a e .a. e ei e og e ei e kommu a e aks ese ska e , o kommu e e e e y keskommu e e e o e aks o æ _ 0 i a e o e ak me eg e se Aks ese ska e , a e s ag, o ig ygge ag, sam i ke ag o. . Om a e også u e a ske se ska e s a s a (aks ese ska e m . i ia e og a e se ska e i o ge (i k . ko i e a sokke e me u ak a i ia e a e se ska e som i e i a sie i ksom e .
Me k: o e s ag e y e a sek o 0 i sek o 60 .o.m. . 2 2
40 i a e ikke o e i gsmessige Om a e .a. a ei sgi e o ga isas o e , ek iske og o use o ie e e øko omiske a s eo ga isas o e og i s i us o e i i s i us o e emme a omse i g og a e æ i gsi e esse
60 e so ige o e ak m . i a e se ska e me u eg e se a s a , e u e o e s ag e y e a sek o 0 i a s a ige se ska e , komma i se ska e , sameie , sek o 60 .o.m. . 2 2. o e s ag, a e e ie o. . o ig ygge ag ø es u e sek o 0 .. 0 i a e ikke o e i gsmessige Om a e .a. a ei s ake o ga isas o e og y kessam ko sume o ie e e me s u i ge . i e e e igiose, uma i æ e, o i iske og i s i us o e (i ee e a e ikke o e i gsmessige o e i ge , i s i us o e og o ga isas o e o ga isas o e ( .eks. i e s ag 0 . Me eg e e også ega e , ua se om e a mi is e es a i a e e e o e ige i s i us o e
0 e so ig æ i gs i e e us o i ge o mi s 0 ose a o e e so e s i ek komme a e o e ak me a e e eie (e ke ma s o e ak
0 ø s ake e, e s o is e , us o i ge o mi s 0 ose a o e e so e s yg e e, s u e e o.a. i ek komme a ø si ek . Om a e essu e o muesi ek s ake e, e s o s og yg ei ek s ake e, sko ee e e og s u e e me ege us o i g , 0 U o e sek o e e sek o ska a e y es o ku e som e å e a ikke e mu ig å g u e e u e a e sek o e , 00 U e a ske sek o e i a .o.m. sek o 0 .o.m. sek o 0
0 U e a ske se a a ke U e a ske se a a ke 20 U e a ske a ke e e s a ke me e igge e u e o o ge Om a e o ske a ke s i ia e a e a ke i u a e . U e a ske a ke s i ia e a e a ke i o ge o es u e sek o ko e 2 0 o e i gs a ke i k . os a ke 0 U e a ske k e i i s i us o e A e k e i i s i us o e e a ke me e igge e Om a e k e i i s i us o e i u a e e e s u e o o ge som e i ia e a e se ska e a o ske k e i i s i us o e .. 40 Mu i a e a e u ik i gs a ke 0 S a s o a i g i u a e 60 O . o a i g e e s i u a e 80 U e . ikke i a sie e o e ak Om a e e e i ksom e som igge u e o o ges Om a e o ske o e aks i ia e og øko omiske e i o ium (i k . o sk ko i e a sokke , a e se ska i u a e U e a ske u om og e i o ia a a , me u ak a k e i o e aks a e se ska e og i ia e i i s i us o e og o e ig o a i g. U e a ske o ge eg es som o ske. e o ske i a si s i us o e som ikke e k e i i s i us o e a e e a SAS (2 e i i si e g u e es også e eg e som o sk o e ak 0 U e a ske us o i ge Om a e e e e so som a as o e u e o o ge e so e me u e a sk (ua se s a s o ge ska . Som u e a sk eg es s a s o ge ska som e osa i o ge essu e i oma e og mi i æ e ese as o i o ge, eg es som o ske a sa e e am assa e ( i oma e e c. u e as o e i o ge og u e a ske u is e 2 e egg 2. æ me e om æ i gsg u e i g. Gy ig .o.m. . a ua 6 31.03.1996 Næringsgruppering i Standard for næringsgruppering Næring' kredittmarked- (SN94) statistikken Definisjon2 , 010 Jordbruk og Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster. Husdyrhold inkl. pelsdyrhold, kaninhold, biavl og honning- 01 tjenester tilknyttet produksjon. Kombinert husdyrhold og planteproduksjon. Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold. Jakt, viltstell og jordbruk tjenester tilknyttet jakt og viltstell. Merk at utleie av jordbruksareal grupperes under =ring 700. Dyrking av skogplanter grupperes under wring 020. Rideskoler grupperes under wring 920. Produksjon av Per og dun grupperes under wring 150. Jordbrukskonsulenter , hage- og landslcapsarkitekter, landbruksutstillinger og -messer grupperes under wring 740. Utleie av jordbruksmaskiner uten personell grupperes under wring 710. Veterincerer grupperes under 850. Hvalfangst grupperes under næring 051.
020 Skogbruk og Skogbruk, skogsavvirking og tjenester tilknyttet skogbruk. Omfatter gjødsling, dyrking og utplanting av skogplanter, 02 tjenester tilknyttet rydding, ugraskontroll og avstandsregulering. Merk at skogsveibygging grupperes under wring 450. Utleie av skogbruk skogbruksm askiner uten personell grupperes under wring 710.
051 Fiske og fangst Hav- og kystfiske. Omfatter fangst, ising, frysing salting og annen foredling om bord i fangstfartoyet. Hvalfangst. 05.01 Omfatter fangst og foredling om bord på fangstfartøyer. Ferskvannsfiske. Merk at foredling av fisk, skalldyr og hval på foredlingsanlegg i land eller om bord pa' fabrikkslap som ikke driverfangst, grupperes under wring 150. Fangst av havpattedyr utenom hval grupperes under wring 010.
052 Fiskeoppdrett og Produksjon av matfisk og skalldyr, yngel og settefisk. 05.02 klekkerier
100 Bryting av kull, Bryting av steinkull, brunkull og stikking av torv. Merk at produksjon av trekull grupperes under wring 240. 10 utvinning av torv Produksjon av mineralsk ull og asbest grupperes under wring 260.
110 Utvinning av råolje Utvinning av råolje, naturgass, kondensat og våtgass (NGL), inkludert stabilisering, separering og fraksjonering. 11 og naturgass Omfatter også prosjektering og boring for egen regning og virksomhet til rettighetshavere. Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning. Merk at produksjon av raffinerte petroleumsprodukter grupperes under wring 230. Geofysiske, geologiske og seismografiske undersøkelser gi.upperes under næring 740.
120 Bryting av uran- og Blyting av uran- og thoriummalm. Merk at produksjon av metallisk uran grupperes under næring 230. 12 thoriummalm
130 Bryting av metall- Bryting av jemmalm. Omfatter bryting, knusing, vasking, tørking, sortering, brenning, og rosting. Bryting av ikke- 13 holdig malm jernholdig malm unntatt uran- og thoriummalm.Omfatter også svovelkis. Merk at røsting av jernsulfid grupperes under næring 24O. Produksjon av aluminiumoxid grupperes under wring 270.
140 Bergverksdrift Bryting av stein til bygge- og anlegssvirksomhet. Bryting av kalkstein, gips, kritt og skifer. Utvinning av sand og leire 14 ellers fra grus- og sandtak. Utvinning av leire og kaolin. Omfaner også skjellsand og ildfast leire. Bryting og utvinning av kjemiske mineraler og gjødselsmineraler. Produksjon av salt. Annen bryting og utvinning. Merk at tilskjæring av stein utenfor steinbrudd grupperes under wring 260.
150 Produksjon av Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer. Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer, frukt 15 næringsmidler og og grønnsaker. Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer. Produksjon av meierivarer og iskrem, drikkevarer komvarer, stivelse og stivelsesprodukter, for, drikkevarer og andre næringsmidler. Merk at produksjon av ubehandlet _frisk melk gnippperes under wring 010. Isbarer grupperes under wring 550. Dyrking av krydderplanter grupperes under næring 010. Produksjon av bordsalt grupperes under wring 140. Tapping av drikkevarer grupperes under wring 510. Produksjon av syntetisk etylakohol grupperes un dernæring 240.
160 Produksjon av Produksjon av tobakksvarer. Merk at dyrking ogforarbeiding av tobakk grupperes under næring 010. 16 tobakksvarer
170 Produksjon av Produksjon av garn og tråd. Veving og etterbehandling av tekstiler. Produksjon av tekstilvarer, unntatt klær. Produksjon 17 tekstiler av andre tekstiler. Produksjon av stoffer og klær av trikotasje. Merk at produksjon av syntetiske fibre og duk grupperes under wring 240. Produksjon av glassfibre og asbestgarn og veving av asbest grupperes under wring 260. Produksjon av gulvbelegg av kork og flettematerialer grupperes under næring 200. Produksjon av gulvbelegg av gummi og plast grupperes under wring 250. Produksjon av gulvbelegg av lineoleum og andre harde gulvbelegg grupperes under næring 360.. Produksjon av duk av vevet metalltråd grupperes under wring 280.
• 180 Produksjon av Produksjon av klær av lær, arbeidstøy og annet yttertøy. Produksjon av undertoy og klær og tilbehør ellers. Beredning 18 klær, beredning og og farging av pelsskinn. Produksjon av pelsvarer. Merk at sportshansker og andre sportsartikler av lær grupperes farging av pels- under næring 360. Produksjon av strikkede og heklede klær grupperes under næring 170. Reaparasjon av klær skinn grupperes under wring 520. Produksjon av arbeidstøy og yttertøy av sveiset gummi eller plast grupperes under næring 250.
190 Beredning av lær, Merk at produksjon av klær av lær og tilbehør til klcer ellers av leer grupperes under næring 180. Garving og beredning 19 produksjon av av pelsskinn og huder med hårbekledning gr-upperes også under næring 180. Produksjon av imitert lær grupperes reiseeffekter, under næring 250. Produksjon av hansker, hatter, belter av lær og stoffsko uten såle grupperes under næring 180. salmakerartikler og Produksjon av esker, skrin, etuier o.l. grupperes henholdsvis under næring 200 og 210. Produksjon av tresåler til sko skotely grupperes under wring 200. Produksjon av skotøy av asbest grupperes under ncering 260. Produksjon av ortopediske sko grupperes under wring 330.
Ifølge Statistisk sentralbyrås Standard for næringsgruppering (SN94) 2 Henvisningene nedenfor gjelder næringsgrupperingen i kredittmarkedsstatistikken (kolonnen til venstre)
26 Næringsgruppering i Standard for næringsgruppering Næringl kredittmarked- (SN94) statistikken Definisjon2 20 200 Produksjon av trelast Saging, høvling og impregnering av tre. Produksjon av finer, kryssfiner, lamelltre, sponplater, fiberplater og andre og varer av tre, kork bygnings- og møbelplater av tre. Produksjon av monteringsferdige hus, bygningsartikler og treemballasje. Produksjon av strå o.l. andre trevarer og varer av kork og flettematerialer. Merk at produksjon av kontormøbler og lyokkenmobler, fyrstikker, spaserstokker, piper og møbler av kork og flettematerialer grupperes under næring 360.
210 Produksjon av Produksjon av papirmasse, papir og papp og varer av papir og papp. Omfatter produksjon av bolgepapp og emballasje av 21 papirmasse, papir og papir og papp, husholdnings-, sanitær- og toalettartikler av papir. Produksjon av kontorartikler av papir og tapet Merk at papirvarer produksjon av spillekort, spill og leker crv papir og papp grupperes under =ring 360.
220 Forlagsvirksomhet, Omfatter forlegging av boker, aviser, tidsskrift og ukeblader, lydopptak og forlagsvirksomhet ellers. Trykking av aviser og 22 grafisk produksjon annen trykking. Bokbinding og ferdiggjoring av trykksaker, setting og produksjon av klisjeer og annen grafisk og reproduksjon av produksjon. Reproduksjon av lydopptak, video-opptak, data og programmer på EDB-media. Merk at produksjon av innspilte opptak mikroficher grupperes under wring 740. Produksjon av datostempler grupperes under næring 360.
230 Produksjon av kull- Produksjon av kullprodukter, raffinerte petroleumsprodukter og kjernebrensel. Omfatter også bearbeiding av atomavfall 23 og petroleums- og produksjon av radioaktive stoffer til industriell eller medisinsk bruk. Merk at produksjon av bek og bekkoks grupperes produkter under wring 240. Produksjon av elektrodemasse grupperes under wring 260.
240 Produksjon av Produksjon av kjemiske rivarer. Omfatter bl.a. produksjon av industrigasser, fargestoffer og pigmenter, gjødsel og 24 kjemikalier og nitrogenforbindelser, basisplast og syntetisk gummi. Produksjon av maling og lakk, trykkfarger og tetningsmidler. kjemiske produkter Produksjon av farmasøytiske rivarer og preparater. Produksjon av såpe og vaskemidler, rense- og polermidler, parfyme og toalettartikler. Produksjon av andre kjemiske produkter og kunstfibre. Merk at produksjon av brenselsgasser grupperes under wring 230. Produksjon av aluminiumoxid grupperes under flaring 270. Gjenvinning av plast grupperes under næring 370. Produksjon av sytråd av kunsObre og spinning av kunstgarn grupperes under wring 170.
250 Produksjon av Omfatter produksjon av gummidekk, slanger til gummidekk og gummiprodukter ellers. Produksjon av halvfabrikata av 25 gummi- og plast- plast, plastemballasje, byggevarer av plast og plastprodukter ellers. Merk at produksjon av gummifottøy, skotøy av plast og produkter reiseeffekter av plast grupperes under wring 190. Produksjon av lim og lim basert pli gummi grupperes under =ring 240. Produksjon av sportsartikler og spill og leker av gummi eller plast, skumplastmadrasser, plastmøbler, lineoleum og harde gulvbelegg grupperes under næring 360. Produksjon av optiske artikler av plast og deler av plast til optiske instrumenter, medisinsk og kirurgisk utstyr og ortopediske artikler av plast grupperes under wring 330.
260 Produksjon av andre Produksjon av glass, glassprodukter og keramiske produkter. Omfatter bl.a. produksjon av emballasje og husholdnings- 26 ikke- metall-holdige artikler av glass og krystall, glassfibre, teknisk glass og produkter av keramisk materiale. Produksjon av keramiske mineralprodukter produkter for bygge- og anleggsvirksomhet. Produskjon av murstein, teglstein og andre byggevarer av brent leire. Produksjon av sement, kalk, gips, betong-, sement- og gipsprodukter. Steinbearbeiding. Produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter. Merk at produksjon av leker av glass eller keramikk og bijouterivarer av keramisk materiale grupperes under wring 360. Bearbeiding av optisk glass grupperes under næring 330. Produksjon av tannlegesement grupperes under wring 240.
270 Produksjon av Produksjon av jern og stål, ror av jern og stål, ferrolegeringer og halvfabrikata av jern og stål. Produksjon av 27 metaller ikke-jernholdige metaller og halvfabrikata. Stoping av metaller.
280 Produksjon av Produksjon av metalikonstruksjoner, tanker og cisterner, radiatorer, dampkjeler og kjeler til sentralvarmeanlegg. Smiing, 28 metallvarer stansing og valsing av metall. Pulvermetallurgi. Overfiatebehandling og bearbeiding av metaller. Produksjon av skjære- og klipperedskaper, håndverktøy og andre jern- og metailvarer. Merk atprodukrfon av skzpsdeler og skipsseksfoner grupperes under næring 350. Produlcrfon av transportcontainere grupperes under næring 340. Produksjon av metallpulvergrupperes under næring 270. Produksjon av bestikkav edelt metallgrupperes under næring 360. Produkrjon av motordrevet hådverktøy, syinaskinnåler og kjeder til tannhjul grupperes under næring 290. Produkrjon av deler til ur grupperes under næring 330.
290 Produksjon av Omfatter også deler. Produksjon av kraftmaskiner og utstyr, unntatt motorer til fly, motorkjøretøyer og -sykler. Produksjon 29 maskiner og utstyr av andre maskiner og utstyr til generell bruk. Produksjon avjordbruks- og skogbruksmaskiner og utstyr, maskinverktøy og andre spesialmaskiner og utstyr. Produksjon av våpen, ammunisjon og husholdningsmaskiner. Merk atprodukrjon av elektriske generatoranelgg grupperes under næring 310. Produksjon av bilmotorer grupperes under næring 340. Produksjon avfiy- og sykkelmotorer grupperes under næring 350. Produksjon av laboratorievekier grupperes under næring 330. Produksjon av håndverktøyforjordbruk ogskogbruk og utskiftbart verktoygrupperes under næring 280.
300 Produksjon av Omfatter også utstyr for kontor- og datamaskiner. Merk at utleie av kontor- og datamaskiner grupperes under næring 710. 30 kontor- og Reparasjon og vedlikehold av kontor- og datamaskiner grupperes under wring 720. Produksjon av telefaksapparater og datamaskiner elektroniske deler til datamaskiner grupperes under wring 320. Produksjon av elektroniske spill grupperes under næring 360. , 310 Produksjon av andre Produksjon av elektromotorer, generatorer, transformatorer, elektriske fordelings- og kontroll tavler og paneler. 31 elektriske maskiner Produksjon av isolert ledning og kabel, akkumulatorer, tørrelementer og batterier. Produksjon av belysningsutstyr, og apparater elektriske lamper og annet elektrisk utstyr. Merk at produksjon av tavler o.l. til telefoni og telegrafi grupperes under næring 320. Produksjon av elektriske gressklippere og barbermaskiner grupperes under wring 290. , 320 Produksjon av radio-, Produksjon av elektronrør og andre elektroniske komponenter. Produksjon av radio- og fjernsynssendere og apparater for 32 fjernsyns og annet linjetelefoni og -telegrafi. Produksjon av radio- og fjemsynsmottakere og apparater og utstyr for opptak og gjengivelse av kommunikasjons- lyd og bilde. Merk at produksjon av transformatorer grupperes under wring 310. Installasjon av apparater for utstyr radiotelegrafi, radiotelefoni, telefonapparater, telefonsentraler, antenner og antenneanlegg grupperes under wring 450.
27 Næringsgruppering i Standard for næringsgruppering Næring' kredittmarked- (SN94) statistikken Definisjon2 330 Produksjon av Produksjon av medisinsk og kirurgisk utstyr og ortopedisk artikler. Produksjon av mile- og kontrollinstrumenter og utstyr. 33 medisinske-, Produksjon av optiske instrumenter, fotografisk utstyr, klokker og ur. Merk at produksjon av elektroniske deler og presisjons-, optiske fiernsynskameraer grupperes under wring 320. Produksjon av optiske fiberkabler laget av enkeltvis isolerte fibre grupperes instrumenter, under næring 310. klokker og ur 340 Produksjon av Produksjon av motorkjøretøyer, karosserier, tilhengere, deler og utstyr til motorkjøretøyer og motorer. Merk at produk.sjon av 34 motorkjøretøyer, jordbrukstraktorer og tilhengere forjordbruk og skogbruk grupperes under wring 290. Produksjon av motorsykler tilhengere og deler grupperes under wring 350. Produksjon og regummiering av dekk grupperes under wring 250. Produksjon av batterier og elektrisk utstyr for motorlyøretøyer og motorer grupperes under wring 310.
350 Produksjon av Bygging og reparasjon av skip og båter. Produksjon og reparasjon av lokomotiver og annet rullende matriell til jernbane og 35 andre sporvei. Produksjon og reparasjon av fly og romskip. Produksjon av motorsykler og sykler og transportmidler ellers. Merk at transportmidler produksjon av skipsmotorer grupperes under næring 290. Produksjon av navigasjonsapparater grupperes under næring 330. Produksjon av umontert skinnematriell grupperes under wring 270. Produksjon av elektromotorer og elektrisk signalutstyr tiljernbane og sporvei grupperes under =ring 310. Produksjon av trehjulsykler for barn grupperes under wring 360.
360 Produksjon av Omfatter produksjon av sittemøbler, andre møbler for kontor og butikk, andre kjøkkenmøbler og møbler ellers. Produksjon av 36 møbler, annen madrasser og sengebunner. Preging av mynter og medaljer, produksjon av smykker og varer av edle metaller, edelstener og industriproduksjon halvedelstener. Produksjon av musikkinstrumenter, sportsartikler, spill og leker og industriproduksjon ellers. Merk at produksjon av møbler for medisinsk bruk og tannlegestoler grupperes under næring 330. Produksjon av oppblåsbare gummimadrasser grupperes under wring 250. Produksjon av våpen og ammunisjon grupperes under wring 290. Produksjon av tohjulsykler for barn grupperes under wring 350.
370 Gjenvinning Gjenvinning av avfall og skrap. Merk at skipsopphugging grupperes under næring 350. Bilopphugging og engrsohandel med 37 avfall, skrap og brukte varer grupperes under næring 510. Produksjon av papirmasse av avfallspapir grupperes under næring 210. Detaljhandel med brukte varer grupperes under wring 520. 400 Elektrisitets-, gass-, Produksjon og distribusjon av elektrisitet. Produksjon og distribusjon av gass gjennom ledningsnett. Damp- og 40 damp- og varmtvannsforsyning. Merk at utvinning av naturgass grupperes under =ring 110. Produksjon av aceollengass, hydrogen, varmtvanns- oksygen, nitrogen og edelgasser grupperes under wring 240. Transport av gass i rørledning grupperes under næring 603. forsyning
410 Oppsamling, Merk at drift av vanningsanlegg grupperes under næring 010. Drift av kloakkrenseanlegg grupperes under wring 900. 41 rensing og distribusjon av vann
450 Bygge- og Omfatter all virksomhet som direkte er knyttet til oppforing, ombygging, reparasjon, vedlikehold og riving av bygninger og i 45 anlegssvirksomhet bygging og reparasjon av anlegg. Omfatter også bygging av boreplattformer i betong og montering og oppføring av I prefabrikerte bygninger og andre konstruksjoner. Bygginstallasjon, ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner og utleie av bygge- og anleggsmaskiner med personell. Merk at arkitelavirksomhet og rådgivende ingeniører innenfor bygge- og anleggsvirskomhet grupperes under wring 740. Utleie av stillaser uten personell grupperes under næring 710. Installasjonsarbeid uffort på skip og båter grupperes under wring 350. Montering av bilvinduer og billakkering grupperes under wring 500. Industrilakkering og møbellakkering grupperes henholdsvis under wring 280 og 360. Utleie av maskiner og utstyr for bygge- og anleggsvirksomhet uten personell grupperes under wring 710.
500 Handel og Handel, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer. Handel med deler og utstyr til motorkjøretøyer. Handel med 50 reparasjon av motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av motorsykler. Detaljhandel med drivstofftil motorkjoreteryer og motorkjøretøyer motorsykler. Merk at utleie av motorkjøretøyer og motorsykler med fører grupperes under wring 601. Utleie av m.v. Tilhørende motorkjøretøyer og motorsykler utenfører grupperes under wring 710. Engroshandel og detaljhandel med camping-utstyr detaljhandel av grupperes henholdsvis under =ring 510 og 520. Engroshandel mac/traktorer og bilopphugging grupperes under wring drivstoff 510. Engroshandel med drivstoff til motorkjøretøyer grupperes under wring 510.
510 Engrsohandel og Agentur- og engroshandel, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler. Engroshandel med motorkjøretøyer, motor-sykler, 51 agenturhandel deler og rekvisita grupperes under næring 500. 520 Detaljhandel, Detaljhandel, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler. Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk. Merk 52 reparasjon av at næringsområdet ikke omfatter varegrupper som såkorn, malm, råolje, industrilyemikalier, jerrz og stål og industrimaskiner husholdningsvarer og utstyr idet disse ikke regnes som konsumvarer. Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer grupperes under næring o.l. 500.
550 Hotell- og Omfatter også drift av barer og kantine- og cateringvirlcsomhet. 55 restaurant- virksomhet
601 Landtransport Jernbanetransport og annen landtransport. Omfatter transport med rutebil, sporvei, og forstadsbane. Drosjebiltransport. 60.1,60 Landtransport med passasjerer ellers og godstransport på vei. Merk at drift av taxisentraler og godsterminaler grupperes under næring 630. RenovasjonslOring grupperes under næring 900.
603 Rørtransport. Merk at distribusjon av naturgass, syntetisk gass, vann og damp fram til forbruker grupperes under wring 400. 60.3 611 Utenriks sjøfart 61.101, 61.102
28 Næringsgruppering i Standard for næringsgruppering Næring' kredittmarked- (SN94) statistikken Definisjon2 612 Innenlandsk Omfatter los fraktfart på norskekysten. Innenlandske kystruter og bilferjer. Slepebåter og forsyningsskip på 61.103- sjøtransport norskekysten og kysttrafikk i Norge ellers. Omfatter også transport på elver og innsjøer. Merk at slepebåtvirksomhet i 61.109, 61.2 havner grupperes under næring 630. 620 Lufttansport Omfatter ruteflyging, annen flyging og romfart. 62 630 Tjenester tilknyttet Lasting, lossing, lagring og andre tjenester tilknyttet transport. Omfatter drift av gods og transportsentraler, parkerings- 63 transport og reise- plasser og parkeringshus, bomstasjoner, havne- og kaianlegg, fyr og lostjeneste og redningstjeneste. Reisebyrå-, byråvirksomhet turistkontor-, reisearrangorvirlcsomhet og annen transportformidling. Merk at budtjeneste grupperes under wring 640. 640 Post- og tele- Posttjenester, budtjenester og telekommunikasjoner. kommunikasjoner 700 Omsetning og drift Omfatter utvikling og salg av egen fast eiendom, boligbyggelag, kjøp, salg og utleie av egen fast eiendom, borettslag, 70 av fast eiendom eiendomsmekling og eiendomsforvaltning. Merk at eiendomsutvikling for egen regning av entreprenører ogfirdighus- produsenter grupperes under wring 450. Uteleie av ferieboliger som del av arrangerte reiser grupperes under næring 630. 710 Utleie av maskiner Bilutleie, utleie av annet landtransportmatriell, utleie av sjøtransportmatriell og utleie av lufttransportmatriell. Omfatter 71 og utstyr uten også utleie av andre maskiner og utstyr og uteleie av husholdningsvarer og varer til personlig bruk. Merk av utleie av personell, utleie av transportmatriell medfører ikke skal grupperes her. husholdningsvarer og varer til personlig bruk 720 Databehandlings- Konsulentvirksomhet tilknyttet maskinvare og system- og programvare. Databehandling og drift av databaser. 72 tjenester Vedlikehold og reparasjon av kontormaskiner og datamaskiner. Annen databehandlingsvirksomet 730 Forskning og Omfatter forskning som drives ved selvstendige forskningsinstitutter. Forskning og utviklingsarbeid innen 73 utviklingsarbeid naturvitenskap og teknikk, samfunnvitenskap og humanistiske fag. Merk at forslcningsavdeling som bare betjener bedrifter i ett foretak grupperes i samme næringsgruppe som den bedriften den hovedsaklig betjener. Forskning som drives ved universiteter og høgskoler grupperes under næring 800. Teknisk konsulentvirksomhet, testing, analyse og markedsundersøkelser grupperes under wring 740. 740 Annen forretnings- Juridisk, administrativ og organisasjonstelaiisk tjenesteyting og revisjon. Arkitektvirksomhet og teknisk konsulent- 74 messig virksomhet Testing og analyse, annonse og reklamevirksomhet. Formidling og utleie av arbeidskraft, etterforskning og tjenesteyting vakttjeneste, rengjøringsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting ellers. Merk at trykking av reklamematriell grupperes under næring 220. Produksjon av reklameinnslag til radio ogfiernsyn grupperes under wring 920. Installasjon av alarmsystemer grupperes under ncering 450. . 750 Offentlig Enkelte offentlige foretak er i tillegg til næringsvirksomhet også blitt tildelt forvaltningsmessige oppgaver. I de 84 administrasjon foretakene hvor de forvaltningsmessige oppgavene er av størst betydning, skal foretakene grupperes under næringen offentlig administrasjon. Dette gjelder f.eks. Statsbygg, Statsskog SF og Forsvarets Bygningstjeneste og visse foretak med tilsvarende funksjoner som er kommunalt eid. Merk ar statlige og kommunale forvaltningsenheter somføres under hhv. sektor 110, 510 og 550 ikke skal tildeles næringen offentlig administrasjon. 800 Privat undervisning Privat førskole- og grunnskoleundervisning, privat undervisning på videregående skoles nivå og universitets og 80 hoskolenivi. Privat voksenopplæring og annen undervisning. Merk at private skolefritidsordninger grupperes under næring 850. Danseskoler og undervisning i sport og spill grupperes under næring 920. 850 Private helse- og Private helsetjenester, veterinærtjenester og sosial- og omsorgtjenester.Merk at tanntekniske laboratorietjenester 85 sosialtjenester grupperes under wring 330. Gymnastikk- og treningsinstitutter m.m. grupperes under wring 930. Dyrepensjonater grupperes under wring 010. 900 Privat kloakk- og Omfatter vedlikehold av private kloakkanlegg, søppeltømming, destruksjon av giftig avfall, rydding, salting og strøing 90 renovasjons- av flyplasser m.m. Merk at bygging og reparasjon av kloakkanlegg grupperes under næring 450. Desinfiksjon og virksomhet utryddelse av skadedyr i bygninger grupperes under wring 740. 910 Interesse- Næringslivs- og arbeidsgiverorganisasjoner og yrkessammenslutninger. Arbeidstakerorganisasjoner. Andre interesse- 91 organisasjoner organisasjoner. Merk at utdanningsvirksomhet drevet av religiose organisasjonersrupperes under =ring 800. Helse- og sosialarbeid drevet av religiose organisasjoner grupperes under næring 850. Idrettsforeninger grupperes under næring 920. 920 Fritidsvirksomhet, Film- og videoproduksjon og distribusjon av film og video. Filmframvisning. Radio og fjernsyn og annen 92 kulturell tjeneste- underholdningsvirksomhet Omfatter selvstendig kunstnerisk virksomhet og drift av etablissementer tilknyttet yting og sport kunstnerisk virksomhet. Drift av fornøyelsesetablissementer og underholdsningsvirksomhet ellers. Nyhetsbyråer. Drift av biblioteker, arkiver, museer og andre kulturetablissementer. Sport og idrett. Annen fritidsvirksomhet Merk at reproduksjon av film- og videoopptak grupperes under næring 22û. Fremkalling av film til privat bruk grupperes under næring 740. Salg av film- og videoopptak grupperes under næring 520. Utleie av film- og videoopptak grupperes under næring 710. Programmer formidlet via kabel og satelitt grupperes under =ring 640. 930 Annen personlig Omfatter vaskeri- og renserivirksomhet. Frisering og annen skjønnhetspleie. Begravelsesbyråer og drift av kirkegårder 93 tjenesteyting og krematorier. Helsestudio-, massasje- og solstudiovirksomhet Personlig tjenesteyting ellers. 950 Lønnet arbeid i 95 private husholdninger
Ifølge Statistisk sentralbyrås Standard for næringsgruppering (SN94) 2 Henvisningene nedenfor gjelder næringsgrupperingen i lcredittmarkedsstatistikken (kolonnen til venstre) 29 e egg . Sektorfordelte lister
Ringerikes Sparebank SEKTOR 150 SEKTOR 250 Rygge-Vaaler Sparebank Norges Bank Rorosbanken Reims Sparebank Sandeordbanken Sandar Sparebank SPAREBANKER Sandnes Sparebank 31.03. 1996 Sandsvær Sparebank Sauda Sparebank Andebu Sparebank Selbu Sparebank SEKTOR 190 Ankenes Sparebank Seljord Sparebank Arendal og omegns Sparekasse Setskog Sparebank Askim Sparebank STATLIGE Skudenes & Aakra Sparebank Aurland Sparebank Soknedal Sparebank LÅNEINSTITUTTER Aurskog Sparebank Sparebanken Bien 31.03. 1996 Bamble og Langesund Sparebank Sparebanken Evenes-Ballangen Berg Sparebank Sparebanken Flora-Bremanger Den Norske Stats Husbank Birkenes Sparebank Sparebanken Grenland Norges Kommunalbank Bjugn Sparebank Sparebanken Hardanger Statens lånekasse for utdanning Blaker Sparebank Sparebanken Hedmark Statens Fiskarbank Borge Sparebank Sparebanken Hemne Statens Landbruksbank Bud, Fræna & Hustad Sparebank Sparebanken Jevnaker Lunner Statens nærings- og distrikts- Bo Sparebank Sparebanken Midt-Norge utviklingsfond Drammensbanken Skoger Sparebank Sparebanken More Garantinstituttet for eksportkreditt Drangedal og Tørdal Sparebank Sparebanken NOR Eidsberg Sparebank Sparebanken Nord-Norge Eiker Sparebank Sparebanken Pluss Enebakk Sparebank Sparebanken Rana Etne Sparebank Sparebanken Rogaland SEKTOR 210 Etnedal Sparebank Sparebanken Sogn og Fjordane Evje og Hornnes Sparebank Sparebanken Soar Fana Sparebank FORRETNINGSBANKER Sparebanken Vest Fjaler Sparebank Spareskillingsbanken INKL. POSTBANKEN Flekkefjord Sparebank Spydeberg Sparebank 31.03. 1996 Fron Sparebank Stadsbygd Sparebank Gildeskål Sparebank Stangvik Sparebank Banque Nationale de Paris Norge AS Gjemnes Sparebank Strømmen Sparebank Bergens Skillingsbank ASA Gjerpen og Solum Sparebank Sunndal Sparebank Bolig- og Næringsbanken AS Gjerstad Sparebank Surnadal Sparebank Christiania Bank og Kreditkasse ASA Gran Sparebank Søgne og Greipstad Sparebank Chemical Bank Norge AS Grong Sparebank Time Sparebank Citibank International PLC Norway Grue Sparebank Tingvoll Sparebank Branch Halden Sparebank Tinn Sparebank Den norske Bank ASA Hallingbanken Aal Sparebank Tjeldsund Sparebank Finansbanken AS Haltdalen Sparebank Tolga-Os Sparebank Fokus Bank ASA Harstad Sparebank Totens Sparebank Handelsbanken Haugesund Sparebank Trøgstad Sparebank Industri & Skipsbanken ASA Hegra Sparebank Tysnes Sparebank Gjensidige Bank AS Helgeland Sparebank Valle Sparebank Kredittbanken AS Hemsedal Sparebank Vang Sparebank Landsbanken AS Hjartdal og Gransherad Sparebank Vegusdal Sparebank Nordlandsbanken ASA Hjelmeland Sparebank Vegårshei Sparebank Oslobanken AS Hol Sparebank Verran Sparebank Romsdals Fellesbank AS Holla Sparebank Vestre Slidre Sparebank Skandinaviska Enskilda Banken AB Holand Sparebank Vik Sparebank Voss Veksel og Landmandsbank ASA Hønefoss Sparebank Volda og Ørsta Sparebank Indre Sogn Sparebank Voss Sparebank Postbanken Klepp Sparebank Øksendal Sparebank Klæbu Sparebank Orland Sparebank Kragero Sparebank Ørskog Sparebank Kvinesdal Sparebank Øystre Slidre Sparebank Kvinnherad Sparebank Åfjord Sparebank Larvikbanken Brunlanes Sparebank Aasen Sparebank Lillesands Sparebank Lillestrom Sparebank Lom og Skjåk Sparebank Lunde Sparebank Luster Sparebank Marker Sparebank Meldal Sparebank Melhus Sparebank Modum Sparebank Narvik Sparebank Nes Prestegjelds Sparebank Nesset Sparebank Nordmøre Sparebank Notterø Sparebank Odal Sparebank Opdals Sparebank Orkdal Sparebank Rindal Sparebank
0 Sektorfordelte lister
F dollarfond SEKTOR 310 SEKTOR 380 F - likviditet F - obligasjonsfond I KREDITTFORETAK VEFtDIPAPIRFOND F - obligasjonsfond II 31.03.1996 31.12. 1995 F - obligasjonsfond IV F - pensjonsfond F- obligasjonsfond III DNB.Boligkreditt AS Aksjefondet Sparebanken Invest Finanskapital aksjefond Eksportfinans AS Aksjefondet Sparebanken Vekst Fokus Likviditet Fiskerikreditt AS Alfred Berg Al. Norge Pensjon Fokus Norge Den Nordenfjelske Bylcredittforening Alfred Berg aksjefondet Norge Fokus Norge II Kommunekreditt Norge AS Alfred Berg Aksjespar Fokus Obligasjon Landkreditt Alfred Berg Global Fokus Rentefond Nedship Bank (Nordic) filial i Norge Alfred Berg Norden Fokus SMB Norgeskreditt AS Alfred Berg Obligasjon Fokus Universal Skipskredittforeningen AS Alfred Berg Obligasjon 1-3 G-Aksjespar Sparebankenes Kredittselskap AS Alfred Berg OBX G-FondSpar Vestenfjelske Bykreditt AS Alfred Berg OECD Alfred Berg Optimal G-Invest Alfred Berg Pengemarked G-Kapital G-Likviditet Alfred Berg Stat Alfred Berg Univers G-Obligasjon G-OBX-Indeks SEKTOR 370 Alfred Berg Vekst Atlas G-RenteSpar FINANSIERINGSSELSKAPER Avanse G-Stat (Inkl. rene leasingselskaper) Avanse Finans Gambalc Gjensidige Fondspar 2000 31.03. 1996 Avanse Industri Avanse Kapital Gjensidige Fondspar 2005 Avanse Likviditet Gjensidige Fondspar 2010 American Express Company AS Gjensidige Fondspar 2015 Bedriftsfinans AS Avanse Markedsverdi Avanse Obligasjon Gjensidige Fondspar 2020 Bergen Broker Finans AS Global Aksjefond Norge BNP Finans AS Avanse Off. Forvaltning Avanse Rente Global Bankfond Caterpillar Financial Services Norway AS Global Groin Norge C.Kassen F. Bond.Driftslcreditt.. Avanse Saldo 150 Avanse Saldo 200 Global Horisont Diners Club Norge AS Global Høyrentefond DnB Finans AS Avanse Shipping Avanse Spar Global Institusjon II DnB Kort AS Global MiljoInvest Ellos Finans AS Avanse Utland Avanse Verdi Global Obligasjonsfond Norge Europay Norge AS Global Pengemarkedsfond Factonor AS BN aksje BN indeks Handelsbanken Norge Factoring Finans AS Industrifinans Aksj. Utland Financiering AS BN invest BN obligasjon Industrifinans Beta Finansskandic AB Industrifinans Indeks Finans-Tjeneste AS BN pengemarked BN pensjon Industrifinans Kombinasjonsfond Fokus Finans AS Industrifinans Lange obligasj. Ford Credit (filial av Ford Credit Europe BN rente BN rente II Industrifinans Obligasjon PLC) Industrifinans Pengemarked Forenede BK Finans AS Carnegie Multifond Carnegie Obligasjon Industrifinans Pensjon Forenede Cresco Finans AS Industrifinans Stat GE - Capital Bilfinans AS Carnegie Worldwide Aksje Carnegie Pengemarked Industrifinans Utland GE - Capital finans AS Industrikapital aksjefond Gjensidig Bank Finans AS Carnegie OBX Carnegie Forvaltning K- Pensjonsfond Handelsbanken Finans AS K-Aktiv Ikano Finans AS Carnegie Global Carnegie EU Obligasjon K-Avkastning K-Finans AS K-Indeks Kjøpmannskreditt AL Carnegie Likviditet Carnegie Pensjon K-Kapital Lease Plan Norge AS K-Likviditet Leasing Finans AS Carnegie Aksje Norge Carnegie Aksje Norden K-Obligasjon II Lefac AS K-Obligasjonsfond Libra AS DNB Europa DNB Finanskapital K-Pengemarkedsfond Midt Norge Leasing AS K-Shippingfond More Finans AS DNB Industrifond DNB Interfond K-Statsobligasjonsfond Nord-Finans AS K-Vekst Opel Bank GMBH Norway Branch (filial DNB Likviditet DNB Norden NKB Aksjeinvest av Opel Bank, Tyskland) NICB Pengemarked Pitney Bowes Finance Norge AS DNB Obligasjonsfond DNB Pengemarked NICI3 Pensjon Rank Xerox Credit AB NK.13 Pensjon II Sparebanken Nor Finans AS DNB Real-invest DNB Real-vekst NKB Rentefond Uni Storebrand Finans AS NKB Rentefond II Vesta Finans AS DNB Real-verdi DNB Rentefond NKB Stat Visa Norge AS Odin Avkastning Westbroker finans AS DNB Statsoblig.fond DNB Statssertifikat Odin Finland Yrkesbil-Finans AS Odin Global 31 Sektorfordelte lister
Odin Lilcvidetet 391 Odin Maritim SEKTOR 390 SEKTOR Odin Norden Odin Norge VERDIPAPIRFONDENES FINANSIELLE HOLDING- Odin Obligasjon 0-20 FORVALTNINGSSELSKAPER SELSKAPER Odin Pensjon 10.01. 1996 31.03. 1996 Odin Spar Odin Sverige Aksjeforvaltning AS Uni Storebrand ASA Omega AMS Christiania Forsikring AS Omega APO Pengemarked Avanse Forvaltning AS Berg Fondsforvaltning AS Samvirkegruppen AS Omega Fixed Income Fund Nor Forsikrings Holding AS Omega Investment Fund BN Forvaltning Vesta - Liv Holding AS Omega Likviditet Carnegie Fondsforvaltning AS Gjensidige Bank Holding AS Omega Obligasjon Delphi Fondsforvaltning AS Omega Pensjon DNB Investor AS Omega Spesial Fond Fokus Forvaltning AS Oslo Finans Emisjonsfond Fondsforvaltning AS Pluss Likviditet Gjensidige Fondsforvaltning AS SEKTOR 410 Pluss OBx -Indeks II Global Investor AS Pluss OBX- Indeks Handelsbanken Pluss Pengemarked Fondsforvaltning AS LIVSFORSIKRINGS- Pluss Pensjon Industrifinans Fondsforvaltning AS SELSKAPER Pluss Rente 31.03. 1996 Pluss Utland Aksje K Fondene AS Pluss Utland Stat Kierulf Forvaltning AS Postbanken Akjsespar NKB Fondsforvaltning AS David Livsforsikring AS Postbanken Obligasjonspar Odin Forvaltning AS Gjensidige Livsforsikring Postbanken Rentespar Orkla Finans Forvaltning AS Kommunal Landspensjonskasse Skagen Avkastning Oslo Fond Forvaltning AS NOR Forsikring AS Skagen Vekst Postbanken Verdipapirfond AS Norske Liv AS Sparebanken Obligasjonsfondet Sparebanken Fond AS Samvirke Livsforsikring AS Sparebanken Rentefond Stavanger Fondsforvaltning AS Uni-Storebrand Livsforsikring AS Trend International Uni Storebrand Spar AS Vesta Liv AS Trend Norge Vesta Fonds AS AS Trend Obligasjon Vital Forsikring UNI Storebrand SPAR 2000 UNI Storebrand 1982 INVESTERINGS- OG UTVIK- PRIVATE PENSJONSFOND UNI Storebrand Aksje Utland LINGSSELSKAPER UNI Storebrand Effisient 01.03.1996 31.03.1996 UNI Storebrand Finans UNI Storebrand Høyrente Aktietrykkeriet Oslo's pensjonsfond Listen består hovedsaklig av medlemmer UNI Storebrand Lilcvidetet Aladdin Rederiaktieselskapets av Norsk Risikokapital Forening. I UNI Storebrand Obl. Utland tillegg til disse medlemmene er de av pensjonsfond Storebrand Pengemarked UNI forskningsparkene som har investerings- Asbjørnsen A. Tobaksfabriks UNI Storebrand Pluss og utviklingsvirksomhet som hovedvirk- pensjonsfond UNI Storebrand Rente somhet medtatt. Asker og Bærum Budstikkes UNI Storebrand Saldo Finans pensjonsfond UNI Storebrand Saldo Industri Aass Invest AS Bergens Arbeiderblads pensjonsfond UNI Storebrand SPAR 2010 Bedriftsmeglingen AS Bergen Misjonshotellers pensjonsfond UNI Storebrand SPAR 2020 Bergen Industriutvikling AS Betanien Søsterhjemmets pensjonsfond UNI Storebrand SPAR 2030 Buskerud Telemark Vestfold INV AS Beyer F. Grafisk AS pensjonsfond UNI Storebrand SPAR 2040 Campus Kjeller AS Birkeland Gunnars AS pensjonsfond UNI Storebrand Stat Foretalcsutvikling AS Bjelland Chr. & Co. AS pensjonfond USD Money Market Fund Forskningsparken AS (trygdefond) for arbeidere Vesta 2000 Forskningsparken i Tromso AS Blakstad Holta & Co. AS pensjonsfond Vesta 2010 Forskningsparken i As AS for arbeidere Vesta 2020 Four Seasons Venture AS Blakstad Holta & Co. AS pensjonsfond Vesta 2030 Industri Kapital AS for funksjonærer Vesta Aksjefond Industrifinans AS Borgestad fabrikker AS pensjonsfond Investeringservice-Gruppen AS Vesta AMS B. I. AS pensjonsfond Mallin AS Brodersen Vesta Internasjonal Obl.fond Nord-Norsk Vekst AS Bruusgaard Kiøsterud Vesta Internasjonalt Aksjefond Nordic Merger AS Skibsaksjeselskaps pensjonsfond Vesta Likviditet Norsk Nyetablering AS Bugges N. R. AS premiefond Vesta Obligasjonsfond Norsk Vekst AS Castillo AS og AS Titchfields Vesta Rentefond Nyfotek AS pensjonsfond Rana Invest AS Christiania Æske- og Cartonnage-Fabrik Rogaland Investering AS AS pensjonsfond Sikon AS Continental Hotels pensjonsfond Svensk Norsk Industrifond Dahl Sev. Assurancekontor AS Teknoinvest Management AS pensjonsfond Telenor Venture AS Dahl Sverdrup AS pensjonsfond
32 Sektorfordelte lister
Dahl Thor Hvalfangerselskap AS Mowinckles J. Ludwig rederi AS Wessles J.H. Kulforretning AS, Pehrson pensjonsfond pensjonsfond & wessel og skibs AS Drains Dale Fabrikker AS pensjonsfond Moller Peter A. AS pensjonsfond pensjonsfond Damsgård Motorfabriks pensjonsfond Mollhausens pensjonsfond Westfal - Larsen & Co. AS Demokraten A/L pensjonsfond Namtvedt H. AS pensjonsfond sjømannsfond Drammensdistriktets Skogeierforenings Nor - Cargo Oslo Sjø AS pensjonsfond Øglænd Jonas suppleringsfond pensjonsfond Nordenfjeldske cred. ref pensjonsfond Øgreid Eiendom AS pensjonsfond Døsvig E. Galtung AS pensjonsfond Nordsildemel pensjonsfond Omen's pensjonsfond AS Egelands Verk AS pensjonsfond Norges Energiverksforbunds Øye Gunnar AS pensjonsfond Eik & Hausken AS suppleringsfond pensjonsfond Øyos Brødrene AS pensjonsfond Eiker Sparebanks pensjonsfond Norges Pelsdyrsalslags pensjonsfond AASS P. ltz. AS pensjonsfond for Finneidfjord Industrier AS pensjonsfond Norsk Lærerlags pensjonsfond arbeidere Folketeaterbygningen AS pensjonfond (suppleringsfond) Forlagshuset AS pensjonsfond Norsk Marconikompani AS Fuhr M Brukseier og hustrus pensjonsfond PRIVATE PENSJONSKASSER pensjonsfond Odds pensjonsfond AS 28.02.1996 Giertsen W. AS pensjonsfond Odland Jacob s.s. Rederiers Gjerpen og Solum Sparebanks pensjonsfond 3M Norge AS pensjonskasse pensjonsfond Olsen & Ugelstad AS premiefond ABB pensjonskasse Greaker Cellulosefabrik AS Oslo Drosjeeiers Innkjøpslags Adresseavisens pensjonskasse pensjonsfond for arbeidere pensjonsfond Alcatel STK AS pensjonskasse Greaker Cellulosefabrik AS Paulsen Bjarne F. AS pensjonsfond Alfsen og Gundersons pensjonskasse pensjonsfond for funksjonærer Peterson M. & Søn AS pensjonsfond for Almenningens pensjonskasse Grorud Jernvarefabrik AS pensjonsfond funksjonærer og arbeidere Annie Veras pensjonskasse AS Gulbrandsen Garmann AS pensjonsfond Porsgrunds Porselænsfabrik Arendals Dampskipsselskaps Gyldendal Norsk Forlag AS pensjonsfond pensjonskasse pensjonsfond Ranhoff AS suppleringsfond Asplan Østlandet AS pensjonskasse Havtrygd Gjensidige Trygdelags Riis Mdr. L. pensjonsfond Avanti, Navali og Glarona pensjonsfond Romsdal Fellesbank AS premiefond Skibsaktieselskaps pensjonskasse Henriksens Rederi AS suppleringsfond Saanums Sepefabrikk AS pensjonsfond Bauda konsernets pensjonskasse Herkules Confektionsfabrikker AS Santalmisjonens pensjonsfond for Belships pensjonskasse pensjonsfond hjemmearbeidere Bergens Skillingsbanks Herlofsen S. pensjonsfond for skipsfører Santalmisjonens pensjonsfond for pensjonskasse AS m.m på skip misjonærer Bergens Tidende og J.W. Eides Hoff Fælleskontors Oppsamlingskasse Sarpsborg Arbeiderblad AS boktrykkeris pensjonskasse Holta H.H. rederiselskapers pensjonsfond Bergesen d.y. Rederienes pensjonskasse pensjonsfond Sarpsborg Bryggeris AS pensjonsfond Bergesen d.y. Rederienes pensjonskasse Hunsfos Fabrikkers pensjonsfond for Schlytters AS pensjonsfond for suppl. ytelser arbeidere (suppleringsfond) Betomasts pensjonskasse AS Hunton Bruks AS pensjonsfond Schous Bossemalcer & Sportsforretning Bjerke Brødrene AS pensjonskasse Husfliden pensjonsfond AS pensjonsfond Borregaards pensjonskasse for Høie Fabrikkers pensjonsfond Seeberg & Nielsen Ltd.'s AS funksjonærer AS Ivarans Rederis pensjonsfond pensjonsfond Bolstad Jan tannleges pensjonskasse av 1953 AS Seiersborg Textilfabrik AS pensjonsfond Christensen Carl og Brodres AS Janson og Langerud AS pensjonsfond for arbeidere pensjonskasse Jebe Fredrik og Co. AS pensjonsfond Sem og Stenersen AS pensjonsfond Colbjørnsen & CO AS pensjonskasse Jerndal Joh. AS pensjonsfond Sildeolje- og Sildemelindustriens Dagbladets pensjonskasse AS Johnsen L. lue- og pelsvarefabrikks Forslcningsinstitutts Den Norske Banks pensjonskasse pensjonsfond pensjonsreguleringsfond (SSF) Det Norske Kokosvæveris og AS Kaldnes Mekaniske Verksteds Sjølingstad Uldvarefabrik AS Mandais Papirindustris pensjonskasse pensjonsfond for arbeidere pensjonsfond Det Norske Travselskaps pensjonskasse Kersbergen P.J. AS premiefond Smedvigs Peder Rederiers pensjonsfond Det Norske Veritas pensjonskasse Kllinge Nicolay AS pensjonsfond Sparebanken Midt - Norge premiefond Det Norske Veritas pensjonskasse for Kulimports pensjonsfond AS Staalberg Limited's AS pensjonsfond supplerende ytelser Kværner - Rosenberg verft AS Stavanger Aftenblad AS pensjonsfond Drammensbanken pensjonskasse pensjonsfond for teknisk avdeling Dybwad Revisjons pensjonskasse Lagsbruki til bondeungdomslaget i Stavanger Aftenblad AS pensjonsfond Dyno industrier pensjonskasse stiftelse Bergen Lit for funksjonærer Eeg-Henriksen H. Gruppen AS "LALY" A/S D/S pensjonsfond Stokke Sparebanks premiefond pensjonskasse Landsbanken AS pensjonfond Storms Chem. Laboratorium AS Ekofisk Juniors pensjonskasse Lohne A. og Br. Lohnes AS uførepensjonsfond Engers Asle pensjonskasse pensjonsfond Sulitjelma Gruber AS pensjonsfond for Engers Terkel Bull pensjonskasse Lunds C. pensjonsfond arbeidere Esso pensjonskasse Lyche Harald & Co. AS bedrifters Suppleringsfond for pensjonering av arb. Evang Fredrik adv.'s pensjonskasse pensjonsfond for arbeidere v/Kaldnes Jarlso AS Falch Gruppens pensjonskasse Løvenskiold - Fossum pensjonsfond for Sorensen 0.B. & Co.'s rederis Fearnley's pensjonskasse funksjonærer pensjonsfond FLF's pensjonskasse Maskinagentur AS - AS Sorensen og Balchen AS Fokus Bank AS pensjonskasse Centralverkstedets pensjonsfond pensjonsordning Fondsfinans pensjonskasse AS Melbye H.C.A. AS premiefond Torgersen & Co. AS pensjonsfond Forbruker-Kontakt AS pensjonskasse Mosvold Martin og de av ham Treschow - Fritzøes pensjonsfond for Forma's pensjonskasse disponerte rederiers pensjonsfond skogsarbeidere Fotema AS pensjonskasse
33 Sektorfordelte lister
Freia Marabous Suchards pensjonskasse Næringslivets Hovedorganisasjons KOMMUNALE PENSJONSKASSER: Fro-Ga-Mo AS pensjonskasse pensjonskasse Andebu kommunale pensjonskasse Glommen og Laagens Olsen Fred & CO AS pensjonskasse Arendal kommunale pensjonskasse Brukseierforenings pensjonskasse Opdahl Niels C. pensjonskasse Bergen kommunale pensjonskasse Gregersen Geodata AS pensjonskasse Orkla Borregård AS pensjonskasse Bodø kommunale pensjonskasse Gregersen Måle- og prosessteknikk's Paus & Paus AS pensjonskasse Bærum kommunale pensjonskasse pensjonskasse Pensjonskassen for ansatte i Saga Drammen kommunale pensjonskasse Gregersen Tegneutstyr AS Petroleum Elverum kommunale pensjonskasse pensjonskasse Philips Petroleum Company Norway Flekkefjord kommunale pensjonskasse Grzendsen Skotoymagasin AS pensjonskasse Halden kommunale pensjonskasse pensjonskasse Redningsselskapets nye pensjonskasse Haugesund kommunale pensjonskasse Hansa Bryggeris pensjonskasse for Rieber G. C. & CO AS pensjonskasse Kristiansand kommunale pensjonskasse funksjonærer AS Ringerikes Sparebanks pensjonskasse Moss kommunale pensjonskasse Harstad Sparebanks pensjonskasse Rishaug Maskin AS pensjonskasse Oslo kommunale pensjonskasse Helikopterservice AS pensjonskasse Rødskog Brug & Guldlistefabriks Røyken kommunale pensjonskasse Herlofsen Sigurd & CO AS pensjonskasse AS Sandefjord kommunale pensjonskasse pensjonskasse Saga Petroleums pensjonskasse for Sandnes kommunale pensjonskasse Hurum Arthur As pensjonskasse supplerende ytelser Skien kommunal pensjonskasse Høegh Leif & CO AS rederiers Securitas AS pensjonskasse Stange kommunale pensjonskasse pensjonskasse Selmer pensjonskasse Stavanger kommunale pensjonskasse Høyres pensjonskasse Selmer pensjonskasse II Stokke kommunale pensjonskasse International Business Machines AS Selvaagbygg pensjonskasse AS Trondheim kommunale pensjonskasse pensjonskasse Sentrum Rontgeninstitutt's Ivarans Rederis pensjonskasse AS pensjonskasse KOMMUNALE PENSJONSFOND: Kaldnes mek. verksted's pensjonskasse Sparebanken Hardanger pensjonskasse Oppdal kommunale pensjonsfond for funksjonærer AS Sparebanken Hedmark pensjonskasse Ringsaker kommunes pensjonsfond Kinnasand AS Sparebanken Jevnaker Lunner Røros Bergstad tjenestmenns Klaveness A. F. & CO AS pensjonskasse pensjonskasse pensjonsfond Kolbotn Grafisk Service AS Sparebanken Møres pensjonskasse pensjonskasse Sparebanken NOR's pensjonskasse KOMMUNEFORETAKS Kværner konsernets pensjonskasse Sparebanken Rogalands pensjonskasse PENSJONSKASSER: L.K.A.B. personal pensjonskasse Spareskillingsbanken Trøndelag Oslo Sporveiers pensjonskasse Landheim Veveri og AS Varnas pensjonskasse Skiensfjorden kommunale kraftselskaps pensjonskasse Stange Harald og CO AS pensjonskasse pensjonskasse Larson Åke Construction AS Statkrafts pensjonskasse Vestfold Kraftselskaps pensjonskasse pensjonskasse Statnett's pensjonskasse Vest-Telemark Kraftselskaps Leicas AS pensjonskasse Statoil pensjonskasse pensjonskasse Lind Randulf pensjonskasse Statoils Pensjonskasse for supplerende Luna Norge AS pensjonskasse ytelser Sektor 410 omfatter også Lund L. A. AS pensjonskasse Sunnmørsbanken AS pensjonskasse fellesordningene for tariffestet og Lycke Rolf AS pensjonskasse Sorensen C. H. & Sonner Rederiers avtalefestet pensjon (F7P og ATP) MAC AS pensjonskasse pensjonskasse Marthinsen Th. Solvvarefabrikks Tannlegeforeningens pensjonskasse (Tp pensjonskasse & TUP) Meieribrukets pensjonskasse Teknisk Bureau AS pensjonskasse Metodistkirkens pensjonskasse Telenor pensjonskasse Sektor 470 Multiconsult AS pensjonskasse Universitetsforlagets pensjonskasse Mustads pensjonskasse Varoy DIS A/S pensjonskasse SKADEFORSIKRINGS- Myrens Verksteds pensjonskasse AS Vislie, Ødegaard & Koldrud SELSKAPER Morland Amt J. rederiers pensjonskasse advokatfirmaets pensjonskasse 31.12. 1995 Narvik Sparebanks pensjonskasse Wilhelmsen Wilh. pensjonskasse Nor-Risk AS pensjonskasse Wurth Norge AS pensjonskasse Aktiv Forsikring A/S Nora Fabrikker AS pensjonskasse Ogland DSB AS pensjonskasse Assuranseforeningen Skuld (gjensidig) Norges Fiskarlags pensjonskasse Øglænd Jonas pensjonskasse Assuranseforeningen "Havfiske" Norges Råfisklags pensjonskasse (gjensidig) Norges Rederiforbunds pensjonskasse KOMMUNAL SEKTORS Bergens Skibsassuranseforening Norges Rederiforbund og Skibsfartens PENSJONSKASSER OG (gjensidig) Arbeidsgiverforening Felleskontors Boligsamvirkets Forsikring AS pensjonskasse PENSJONSFOND 31.12.1995 Bud og Hustad Forsikring (gjensidig) Norsk Almenningsforbunds Christiansand Skibsassuranse Forening pensjonskasse (gjensidig) Norsk Hydros pensjonskasse FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSER: Christiansands Fragtassuranse Forening Norsk kjøttsamvirkes pensjonskasse (gjensidig) Norske Shell AS pensjonskasse Akershus fylkes pensjonskasse Buskerud fylkeskommunale Den Norske Krigsforsikring for Skib Norsk Trav-Trenerforenings (gjensidig) pensjonskasse pensjonskasse Det Gjensidige Forsikringsselskapet Eks- Norsk Viftefabrikks pensjonskasse Vest-Agder fylkes pensjonskasse Vestfold fylkeskommunale plosionsskade Norsk Viftefabrikks pensjonskasse for DNB Garanti og Kredittforsikring A/S supplerende ytelser pensjonskasse Espevær Gjensidige Assuranseforening Norsonic AS pensjonskasse Europeiske Reiseforsikring A/S Norweld AS pensjonskasse Fiskernes Gjensidige Trygdelag Nova AS pensjonskasse Fokus Kredittforsikring A/S Nycomed AS pensjonskasse
34 Sektorfordelte lister
Gard Assuranseforeningen (gjensidig) Orkla brannkasse SR-Fonds AS Gjensidige Skadeforsikring Rakkestad og Degernes brannkasse Sundal Collier & CO AS Gjensidige Kredittforsikring A/S Solør brannkasse Sundvall A. AS Havtrygd Gjensidige Forsikring Stange og Romedal brannkasse Industriforsikring A/S Stangvik brandtrygdelag Klp Skadeforsikring AS Stjørdal brannkasse FORSIKRINGSMEGLERE Kværner Insurance A/S Surnadal gjensidige branntrygdelag (Forsikringsmeglere med innvilget Kystskipsassuransen Gjensidig Sykkylven gjensidige branntrygdelag konsesjon fra Kredittilsynet.) Assuranseforening for Norske Frakte- og Tingvoll branntrygdelag 31.03. 1996 Fiskefartøyer Trøgstad brannkasse Lokal Forsikring - Gjensidig Valdres brannkasse skadeforsikringsselskap Volda branntrygdelag Anglo-Nordic Insurance Broker AS Nordlys Forsikring (gjensidig) Øvre Romerike brannkasse Bergen Vesta Marine Insurance Mana- Norges Jernbanefunkasjonærers Åmot brannkasse gement Ltd AS Gjensidige Brannkasse Bergvall Arvid AS Norges Pelsdyralslags Gjensidige SJOTRYDGELAG: Dahl Sev. Assuransekontor AS Pelstrygdelag Eigersund & Ogna gjensidige Dahl Sev. Stavanger AS Norsk Hussopp-forsikring (gjensidig) fiskefartoyassuranse Forsikringsmegling AS Norsk Energiverk Forsikring A/S Flekkerøy gjensidige Godthaab Assuranse AS Oslo Reinsurance Company AS båtassuranseforening Grieg Insurance AS Protector Norsk Forsikringsaksjeselskap Fremskridt assuranseforeningen Hellebo & Partners AS Rutebileiernes Forsikringsselskap Harøy samtrygdelag for fiskebåtar Hellebo & Partners Marine AS (gjensidig) Havbrott, Bø gjensidige Henschien Insurance Services Ltd. AS Saga Petroleum Forsikring AS bätforsilcringsforening INA Insurance Services AS Samvirke Skadeforsikring A/S Herøy båttrygdelag gjensidig Incontact Brokers AS Sjotrygdgruppen Gjensidig Hordaland aquaforsikring gjensidig Kværner Hilnor AS Skadeforsikringsselskap Hordatrygd gjensidige sjøtrygdelag Lovvndes Lambert Norway AS Skogbrand Forsikringsselskap (gjensidig) Kvitsøy gjensidige motorbåtassuranse Minet AS Statens Varekrigsforsikring Lofoten fartøyassuranseforening Norwegian Insurance Partners AS Statoil Forsikring A/S gjensidige Norwegian Insurance Partners (Non Sunnmøre Båttrygdelag (gjensidig) Møretrygd gjensidige redskapstrygdelag marine) AS Tromstrygd Gjensidige Sjoforsik- Nordmøre gjensidige båttrygdelag Olsen Fred Brokers AS ringsforening Rennesøy gjensidige fartøyassuranse Orkla Finans Forsilcringsmegling AS UNI-Storebrand Kredittforsikring A/S Rogaland sjøtrygdelag gjensidig Rollins Hudig Hall AS UNI-Storebrand Skadeforsikring A/S Sondentjeldske gjensidige TL Dallas Norge AS Unitas Gjensidige Assuranseforening assuranseforening for fiskebaade Østfold Forsikringsmegling AS Vesta Dial Forsikring A/S Teisten assuranseselskapet Vesta Forsikring A/S Trøndertrygd gjensidige Vesta Garanti A/S sjoforsilcringsforening OPSJONSHANDLERE Vesta Reinsurance Company Ltd. A/S Vega gjensidige fartøyassuranseforening 31.03.1996 Vestfjord gjensidige sjøtrygdelag BRANNKASSER: Åna-sira gjensidige assuranseforening Moorgate Options AS Andebu brannkasse for fiskefartøyer Norsk Opsjonssentral AS Aurskog Høland og Sørum brannkasse Eidsberg gjensidige brannkasse Eidsiva brannkasse Sektor 490 Follo brannkasse REGISTRERTE LÅNE- OG Gjensidige forsikring Gudbrandsdal GARANTIFORMIDLERE Gjensidige forsikring Hedmark FONDSMELGERFORETAK (med dette som hovedvirksomhet) Gjensidige forsikring Nordmøre og (eksklusive banker som driver 31.03.1996 Romsdal fondsmegling) Gjensidige forsikring Sogn og Fjordane 31.03.1996 Tromsø Finans Gjensidige Fredrikstad A/S Gjensidige Haram og Vigra ABB Mos Securities AS branntrygdelag ABB Invest Management AS Gjensidige Midt - Norge Alfred Berg Norge AS Gjensidige Rogaland BANKENES SIKRINGSFOND Bergen Fondsmeglerforretning AS Gjensidige Sunnmøre 31.03.1996 Bryggen Finans Fonds AS Gjensidige Sem - Trøndelag Carnegie AS Gjensidige Vest Foffetningsbankenes sikringsfond CS Fonds AS Gjensidige Vestoppland Sparebankenes sikringsfong Elcon Securities AS Gjensidige Østfold Fearnley Fonds AS Hadeland gjensidige brannkasse Fiba Nordic Securities AS Hallingdal brannkasse Fokus Fonds AS Halsa brannkasse gjensidig Fondsfinans AS Hemne brannkasse Forøvrig omfatter sektor 490; Oslo Fondspartner AS Hobøl brannkasse Børs, Verdipapirsentralen og de deler Industrifinans Aktiv Horten brannkasse Forvaltning AS av NACE-næringsgruppene 67.13 og Karl Johan Fonds AS Indre sunnmøre gjensidige 67.20 som ikke er listet opp ovenfor Midt-Norge Fonds AS branntrygdelag Norden Fondsmeglerforretning Marker brannkasse AS NOKA Securities AS Modum Sigdal og Krødsherad Norse Securities AS brannkasse Orkla Finans (Fondsmegling) Nord - Odal brannkasse AS Pareto Fonds AS Nore og Uvdal brannkasse R.S. Platou Securities Oppdal Rennebu gjensidige brannkasse AS Saga Securities AS
35 Sektorfordelte lister NÆRING NÆRING KMS NACE KMS NACE SEKTOR 610
STATENS FORRETNINGSDRIFT Hydro Aluminium CIS AS 000 99999 02.05.1996 Hydro Aluminium Conductors AS 280 28730 Hydro Aluminium Extrusion Tools AS 290 29240 (Forvaltningsbedrifter med særregnskap Hydro Aluminium Formtech AS 290 29230 som inngår i det trykte statsregnskapet) Hydro Aluminium Holmestrand Rolling Mill AS 270 27422 Forsvarets Bygningstjeneste 700 70202 Hydro Aluminium Hydal AS 280 28720 Luftfartsverket 630 63230 Hydro Aluminium Jamaica AS 740 74150 Hydro Aluminium Karmøy Rolling Mill AS 270 27421 Norges Statsbaner 601 60100 Hydro Aluminium Maritime AS 270 27422 Opplysningsvesenets Fonds skoger 020 02011 Hydro Aluminium Nordisk Aviation Postverket 640 64110 Products AS 340 34200 Radiumhospitalets Apotek 520 52310 Hydro Aluminium Profiler AS 270 27422 Rikshospitalets Apotek 520 52310 Hydro Aluminium Profiler Karmøy AS 270 27422 Statens kantiner 550 55510 Hydro Aluminium Structures AS 740 74400 Statens Kartverk 740 74203 Hydro Aluminium Vekst AS 740 74150 Statens Kornforretning 510 51210 Hydro Aluminium Vik Verk AS 280 28110 Statens Oljevirksomhet 110 11100 Hydro Chemicals Norge AS 510 51550 99999 Statsbygg 700 70202 Hydro Equipment AS 000 Hydro Hagebruk AS 510 51210 Hydro Invest AS 740 74150 Hydro Investment AS 740 74150 Hydro Magnesium Alloys AS 000 99999 SEKTOR 630 Hydro Megon AS 510 51569 Hydro Minox AS 290 29120 Hydro Porsgrunn STATLIG EIDE FORETAK Eiendomsforvaltning AS 700 70202 02.05.1996 Hydro R & M Holding AS 740 74150 Hydro Seafood AS 740 74150 Algen AS 150 15710 Hydro Seafood Mowi AS 052 05021 Altinex AS 280 28110 Hydro Seafood Sales AS 510 51381 Andenes Helikopterbase AS 630 63230 Hydro Stumek AS 280 28510 Apotekernes Fællesindkjøp AS 510 51460 Aquamar AS 740 74150 Hydro Transport AS 740 74150 Arcus AS 740 74150 Hydro Wax AS 740 74150 Arcus Distribusjon AS 510 51341 Hydrogas AS 740 74150 Arcus Produkter AS 150 15910 Hydrogas Norge AS 510 51550 Aust-Agder Trafikkselskap AS 601 60211 Hydroil AS 110 11100 Baartech AS 510 51653 Hydroship AS 611 61101 Bergen Dale Voss Billag AS 601 60211 Hydroslug AS 270 27422 Bergen-Hardanger Bilag AS 601 60211 Hyspeed Norway AS 000 99999 Bergen-Hardanger-Voss Bilag AS 601 60211 hnin AS 140 14120 Billettservice AS 920 92320 Industrimineraler AS 140 14300 Bioinvent Norway AS 240 24420 Inexsys AS 000 99999 Bjørnøen AS 700 70320 Instrumenttjenesten AS 510 51654 BO-Bussene AS 601 60211 Kings Bay Kull Comp. AS 700 70320 Computas AS 720 72200 Kongsberg Aerospace AS 000 99999 Deltapro AS 220 22330 Kongsberg Aerostructures AS 000 99999 Den nationale Scene AS 920 92320 Kongsberg Air Defence Systems AS 000 99999 Den norske Opera AS 920 92320 Kongsberg Basetec AS 740 74150 Den norske Stats Kongsberg Defence Systems AS 000 99999 Oljeselskap AS (Statoil) 110 11100 Kongsberg Dynamic Systems AS 000 99999 EDI Partner AS 520 52485 Kongsberg Forsvar AS 720 72200 Engeseth Busslinjer AS 601 60211 Kongsberg Ground Based Systems AS 000 99999 Finnmark Energiverk AS 400 40101 Kongsberg Gruppen ASA 290 29600 4 P Datalab AS 740 74300 Kongsberg Holding AS 740 74150 Forretningsbygg AS 700 70202 Kongsberg Informasjonskontroll AS 720 72200 Friman AS 000 99999 Kongsberg Intech AS 720 72300 Frøya Holding AS 740 74150 Kongsberg Maritime AS 000 99999 Fundo AS 340 34300 Kongsberg Maritime Systems AS 000 99999 Geonor AS 510 51620 Kongsberg Maskinservice AS 290 29400 Grenland Industriutvikling AS 740 74140 Kongsberg Missile Systems AS 290 29600 Gule Sider AS 000 99999 Kongsberg Naval Systems AS 290 29600 Hadeland Bilselskap AS 601 60211 Kongsberg NFT AS 740 74209 Helgelandsbase AS 630 63230 Kongsberg Norcontrol AS 330 33200 Huminalprodukter AS 100 10300 Kongsberg Norcontrol Automation AS 330 33200 Hycast AS 280 28110 Kongsberg Norcontrol Seacraft AS 330 33200 Hydelko Management AS 740 74150 Kongsberg Norcontrol Systems AS 330 33200 Hydeq AS 290 29510 Kongsberg Norcontrol Training AS 740 74140 Hydro Agri Russland AS 510 51550 Kongsberg Næringspark AS 700 70202 Hydro Aluminium Alucoat AS 270 27421 Kongsberg Raufoss AS 000 99999 Hydro Aluminium Aluserv AS 450 45250 Kongsberg Simulation & Training AS 330 33200 Hydro Aluminium AS 270 27421 Kongsberg Space AS 000 99999
36 Sektorfordelte lister NÆRING NÆRING KMS NACE KMS NACE
Kongsberg Spacetec AS 720 72200 Olivin AS 140 14300 Kongsberg Spedisjon AS 630 63401 Oslo Havnesilo AS 630 63120 Kongsberg Technology AS 290 29600 Oslo Hovedflyplass AS 450 45230 Kongsberg Våpenfabrikk AS 290 29600 Pasvik Tømmer AS 020 02011 Laftebygg AS 200 20301 Pharmala AS 240 24420 Large AS 250 25210 Pronova ASA 240 24660 Lindhjem Kjell AS 740 74150 Pronova Biocare AS 150 15421 Lindhjem Reiser AS 630 63301 Pronova Biopolymer AS 240 24160 Luftfartsverkets Parkeringsanlegg AS 700 70202 Pronova Oleochemicals AS 240 24140 Løvenor AS 450 45211 PS-Gruppen AS 510 51640 Ma-Bo AS 250 25210 Rafinor AS 740 74150 Maxtel AS 000 99999 Raufoss Aluminium AS 740 74150 Medema Gruppen AS 520 52489 Raufoss ASA 290 29600 Miljø og Anlegg AS 450 45110 Raufoss Automotive AS 340 34300 Miljøsentralen AS 000 99999 Raufoss Bildeler AS 740 74150 Modumsrutene AS 601 60211 Raufoss Byggfabrikk AS 000 99999 Moxy Trucks AS 340 34100 Raufoss Hydro Automotive Research Naco Eiendom AS 700 70202 Centre AS 740 74209
Naco Norge AS 700 . 70202 Raufoss Industrier AS 000 99999 Nationaltheatret AS 920 92320 Raufoss Ingeniør- og Miljøservice AS 740 74150 Natural BS AS 000 99999 Raufoss Magasin og Varehus AS 740 74150 Naturhaft AS 400 40101 Raufoss Materialteknikk AS 000 99999 ND Comtec AS 000 99999 Raufoss Mek. Verksted og ND Funn AS 720 72600 Verktøyindustri AS 740 74150 ND International Operations AS 510 51640 Raufoss Metall AS 740 74150 Norcontrol Morimpex AS 310 31620 Raufoss Service AS 290 29600 Nordic Aviation Resources AS 630 63230 Raufoss Technology AS 290 29600 Norfa AS 000 99999 Rehabil AS 500 50500 Norol Norsk Olje AS 000 99999 Reiers01 og Lyngdal Planteskoler AS 730 73100 Norpetrol AS 110 11100 Relining AS 250 25210 Norpipe AS 603 60300 Resirk AS 290 29710 Norsas Norsk kompetansesenter for Rogaland Teater AS 920 92320 avfall og gjenvinning AS 740 74209 ROldal-Suldal Kraft AS 400 40101 Norsk Avfallshandtering AS 510 51570 SAS Norge ASA 620 62100 Norsk Data AS 000 99999 SAS, Norge 620 62100 Norsk Eiendomsinformasjon AS 720 72400 Scarunag AS 340 34300 Norsk Film AS 920 92110 Skjeberg Sarpsborg Varteig Norsk Filmstudio AS 920 92110 Bilselskap AS 601 60211 Norsk Forkonservering AS 510 51550 Statens Datasentral AS 720 72300 Norsk Forsvarsteknologi AS 290 29600 Statens Skogplanteskoler AS 740 74150 Norsk garantiinstitutt for skip og Statkom AS 510 51210 borefartøyer AS 740 74150 Statkom Holding AS 740 74150 Norsk Hydro Angola AS 110 11100 Statkraft Anlegg AS 450 45240 Norsk Hydro ASA 240 24150 Statkraft Energy Enterprise AS 000 99999 Norsk Hydro Dezassete AS 110 11100 Statkraft Engineering AS 740 74202 Norsk Hydro Electrolysers AS 290 29210 Statnett International AS 450 45212 Norsk Hydro Exploration Egypt AS 110 11100 Statoil Angola AS 110 11100 Norsk Hydro Fosfat AS 000 99999 Statoil Apsheron AS 110 11100 Norsk Hydro Gabon AS 110 11100 Statoil Azerbaijan AS 110 11100 Norsk Hydro Minh Hai AS 110 11100 Statoil Detaljist AS 500 50500 Norsk Hydro Namibia AS 110 11100 Statoil Namibia AS 110 11100 Norsk Hydro Produksjon AS 110 11100 Statoil Nigeria AS 110 11100 Norsk Hydro Russland AS 000 99999 Statoil Norge AS 510 51510 Norsk Hydro Vietnam AS 110 11100 Statoil Offshore Technology AS 000 99999 Norsk Hydro Yemen AS 110 11100 Statoil Russia AS 000 99999 Norsk Hydros Handelsselskap AS 000 99999 Statoil Venezuela AS 110 11100 Norsk Jetmotor AS 350 35300 Statoil Venezuela Exploration AS 110 11100 Norsk Komforedling AS 730 73100 Statskog Natureventyr AS 550 55110 Norsk Kraftrevisjon AS 740 74840 Statskog Naturstein AS 000 99999 Norsk Lossekontroll AS 740 74300 Stavanger Havnesilo AS 630 63120 Norsk Medisinaldepot AS 510 51460 Store Norske Spitsbergen Norsk Rikskringkasting AS 920 92200 Kulkompani AS 100 10100 Norsk Sikkerhetssenter AS 740 74840 Stormøllen AS 150 15710 Norsk Spesialavfallslager AS 630 63120 Svalbard Næringsbygg AS 700 70202 Norsk Tele AS 700 70202 Svalbard Næringsutvilding AS 740 74201 Norsk Tipping AS 920 92710 Svalbard Samfunnsdrift AS 400 40101 Norsk Undervannsteknologisk Svælgfos AS 400 40101 Senter AS 730 73200 Sydvaranger ASA 130 13100 Norsk Verktøyindustri AS 290 29560 Syltøy Fiskeoppdrett AS 052 05021 Norskoil AS 110 11100 Sønsterud Planteskole A/S 730 73100 NSB Gardermobanen AS 450 45230 Sørøysund Eiendomsselskap AS 700 70320 NSB Reisebyrå AS 630 63301 TBK Mobiltelefonhuset AS 520 52485 Nytt fra Norge AS 220 22120 Tele Teknikk AS 640 64200
37 Sektorfordelte lister NÆRING NÆRING KNIS NACE SEKTOR KMS NACE
Telecom Scandinavia AS 930 93050 Telefonkatalogens Gule Sider AS 000 99999 SEKTOR 660 OG 680 Telefonselskapet AS 510 51640 Telemarkedet AS 740 74400 Telenor Allianse AS 700 70200 KOMMUNAL FORRETNINGSDRIFT OG Telenor April Data AS 520 52485 SELVSTENDIGE KOMMUNEFORETAK Telenor AS 640 64200 31.03.1996 Telenor Avidi AS 640 64200 Telenor Bedrift AS 510 51654 Aker Sykehusapotek 660 520 52.310 Telenor Carrier Service AS 640 64200 Akershus Bedriftsrådgivning AS 680 740 74.140 Telenor Comma AS 720 72300 Telenor Conax AS 740 74209 Akershus Energiverk 660 400 40.101 Telenor Consult AS 740 74209 Alstahaug Kommunale Kino 660 920 92.130 Telenor CTV AS 320 32300 Alta Havnevesen 660 630 63.221 Telenor CTV Norge AS 000 99999 Alta Kommunale Kino 660 920 92.130 Telenor Direkte AS 740 74840 Alvdal Kommunale Kino 660 920 92.130 Telenor Dolphin AS 720 72200 Alvdal Kommuneskoger 660 020 02.011 Telenor Ergosoft AS 220 22330 Apoteket ved sentr.sjukehuset i Møre Telenor Ergosoft Innovation AS 220 22330 og Romsdal 660 930 93.010 Telenor Global AS 640 64200 Arendal Energiverk AS 680 400 40.101 Telenor Handel AS 510 51654 660 630 63.221 Telenor Infomedica AS 720 72300 Arendal Havn Telenor Inka AS 720 72300 Asker Elverk 660 400 40.102 Telenor Inkasso AS 740 74840 Asker og Bærum Kraftselskap 660 400 40.101 Telenor International AS 740 74150 Askim Kinoteater 660 920 92.130 Telenor Invest AS 640 64200 Askvoll Ølutsal 660 520 52.252 Telenor Link AS 640 64200 Askøy Energi AS 680 400 40.102 Telenor Marktech AS 640 64200 Aspåsen A/S 680 700 70.202 Telenor Media AS 220 22110 Asvo Bjørkelangen AS 680 700 70.202 Telenor Media Directoria AS 000 99999 Asvo Elverum A/S 680 700 70.202 Telenor Miljø AS 520 52509 Asvo Flekkefjord A/S 680 740 74.820 Telenor Mobil AS 640 64200 Telenor Multicom AS 640 64200 Asvo Nøtterøy AS 680 850 85.329 Telenor Online AS 640 64200 Aurskog-Holand Kommunale Kino 660 920 92.130 Telenor Plus AS 740 74150 Aust-Agder Kraftverk 660 400 40.101 Telenor POS AS 510 51700 Avfallsselskapet Follo (AFO) DA 660 900 90.000 Avfallsservice AS 680 900 90.000 Telenor Renhold og Kantine AS 550 55510 Bagn Kraftverk 680 400 40.101 Telenor RIT AS 640 64200 Ballangen Energi AS 680 400 40.101 Telenor Satellite Service AS 640 64200 Bergen Bolig og Byfornyelse 660 700 70.112 Telenor Svalbard AS 640 64200 Bergen Bolig og Byfornyelse Eiendom A/S 680 700 70.112 Telenor Teamco AS 720 72300 Telenor Teleteam AS 640 64200 Bergen Kino 660 920 92.130 Terra A/S 000 99999 Bergen Lysverker 660 400 40.101 Togservice AS 000 99999 Bergen og Omland Havnevesen 660 630 63.221 Transport Telematikk AS 740 74840 Bergen Parkeringsselskap 660 630 63.112 Trøndelag Teater AS 920 92320 Bergen Sporvei A/S 680 600 60.211 Uninett AS 720 72200 Bergen Tomteselskap A/S 680 700 70.112 Unireiser AS 630 63301 Bergenhalvøens komm Kraftselskap DA 660 400 40.101 Veterinærmedisinsk Bergensområdets Interkomm. Oppdragssenter AS 510 51460 Renovasjon DA 660 900 90.000 Vinmonopolet AS 520 52251 Bindal Kommunale Kino 660 920 92.130 Ødegaardens Bilruter AS 601 60211 Bjørlchaug Arbeidsfellesskap A/S 680 850 85.329 Østfold Bilruter AS 601 60211 Bode Havnevesen 660 630 63.221 Bode Produksjonssenter A/S 680 850 85329 Bodø Energi AS 680 400 40.101 Bodø Kommunale Boligstiftelse 680 700 70.201 SEKTOR 635 Boligdriften Bærum Sykehus 660 700 70.202 Boligdriften Lurud 660 700 70.202 STATSFORETAK (SF) Boligdriften Moenga 660 700 70.202 02.05.1996 Boligdriften Stensby sykehus 660 700 70.202 Boligstiftelsen Serb° 660 700 70.202 Medinnova SF 730 73100 Boligstiftelsen v/Fylkessykehuset på Voss 660 700 70.201 SIVA Selskapet for industrivekst SF 700 70202 Boligstiftelsen v/Ski sykehus 660 700 70.202 Statkraft SF 400 40101 Borg Havnevesen 660 630 63.221 Statnett SF 400 40102 Borge Tomteselskap AS 680 700 70.112 Statskog SF 750 75130 Borgheim Sentrumsbygg AS 680 700 70.202 Borre Energi AS 680 400 40.102 Borre Havnevesen 660 630 63.221 Brenney Havnevesen 660 630 63.221 Breistein Industrier AS 680 850 85.312
38 Sektoifordelte lister NÆRING NÆRING SEKTOR KMS NACE SEKTOR KMS NACE
Brekstad Dampskipsekspedisjon 660 630 63.112 Fana Steinknuseverk 660 140 14.210 Brønnøy Kommunale Kino 660 920 92.130 Farsund Havnekasse 660 630 63.221 Buskerud Bedriftsrådgivning as 680 740 74.140 Farsund Kommunale Kino 660 920 92.130 Buskerud Energi AS 680 400 40.101 Fastlandsfinans A/S 680 670 67.130 Buskerud Fylkes Hybelbygg Korsvn. 62 660 700 70.202 Fauske Kommunale Kino 660 920 92.130 Buskerud Næringsselskap A/S 680 700 70.202 Fedje Kino 660 920 92.130 Buskerud Vann- og Fellesvaskeriet for Sykehusene i Avløpssenter AS (BUVA) 680 740 74.209 Buskerud og Vestfold 660 930 93.010 Bustadsstiftinga ved Fylkessjukehuset Fellesvaskeriet på Oteren 660 930 93.010 i Lærdal 660 700 70.202 Fet Kommuneskoger 660 020 02.011 Bustadsstiftinga ved Sentralsjukehuset Finndøla Kraftverk IJS 660 400 40.101 Sogn og Fjordane 660 700 70.202 Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap AS 680 600 60.211 Bærum Energi AS 680 400 40.101 Finnsnes Kino 660 920 92.130 Bærum Havnevesen 660 630 63.221 Firda Billag 680 600 60.211 Bærum Kinematografer 660 920 92.130 Firdakraft AS 680 400 40.101 Bærum Vann AS 680 410 41.000 Fjell Utbygging 660 070 07.012 Bø Kino 660 920 92.130 Fjellinjen A/S 680 630 63.213 Bø og Sauherad Energi AS 680 400 40.101 Flatanger Næringsutvikling AS 680 700 70.202 Båtsfjord Havnevesen 660 630 63.221 Flekkefjord Elektrisitetsverk 660 400 40.101 Båtsfjord Kommunale Kino 660 920 92.130 Flekkefjord Havnekasse 660 630 63.221 Båtsfjord Tiltaks- og Næringsselskap AS 680 740 74.140 Flekkefjord Kommunale Kino 660 920 92.130 Dalane Elverk 660 400 40.101 Flekkefjord Kommunebygg A/S 680 700 70.202 Dalen Kino 660 920 92.130 Flesberg Elektrisitetsverk A/L 680 400 40.102 DH-Eiendom A/S 680 700 70.202 Flora Kommunale Kino 660 920 92.130 Diakonhjemmets Sykehusapotek 660 520 52.310 Florø Havnevesen 660 630 63.221 Drammen Eiendom 660 700 70.202 Folldal Kommunale Kino 660 920 92.130 Drammen Kinematografer 660 920 92.130 Follo Energiverk AS 680 400 40.102 Drammen Kommunale Skoger 660 020 02.011 Forsand Elverk 660 400 40.102 Drammen Kraft AS 680 400 40.101 Fosen Komm Kraftlag 660 400 40.101 Drammen og Omegn Busslinjer A/S 680 600 60.211 Fosnes Næringsutvikling AS 680 740 74.501 Dranunensreg. Interkonun. Havnevesen 660 630 63.221 Framtia Kino 660 920 92.130 Drangedal Elverk 660 400 40.101 Fredrikstad Kinematografer 660 920 92.130 Driva Kraftverk 660 400 40.101 Fredrilcstaddistriktets Rutebiler A/S 680 600 60.211 Drøbak Kino 660 920 92.130 Froland Kommuneskoger 660 020 02.011 Dyrøy Boligstiftelse 680 700 70.201 Frya Industrianlegg 680 700 70.202 Dyrøy Kommunale Kino 660 920 92.130 Frya Industribygg A/S 680 700 70.202 Dyrøy Utleiebygg AS 680 700 70.202 Fusa Kraftlag 680 400 40.102 Dønna Boligstiftelse 680 700 70.201 Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane 660 610 61.109 E-18 Eidangerhalvøya AS 680 630 63.213 Fylkesbilene i Nord-TrOndelag 660 600 60.211 Eid Energiverk 660 400 40.101 Fylkets Fellesvaskeri DA 660 930 93.010 Eid Kommunale Kino 660 920 92.130 Førde Kommunale Kino 660 920 92.130 Eidefoss AS 680 400 40.101 Gauldal Elverk 680 400 40.101 Eidfjord Kino 660 920 92.130 Geilo Kommunale Kino 660 920 92.130 Eidsberg Kommunale Kino 660 920 92.130 Giske Elverk 660 400 40.102 Eidskog Kommuneskoger 660 020 02.011 Gjerdrum Tomteselskap A/S 680 700 70.112 Eidsvoll Energiverk AS 680 400 40.102 Gjermå Energiverk AS 680 400 40.102 Eidsvoll Kommunale Kino 660 920 92.130 Gjesdal Everk 660 400 40.102 Eidsvoll Kommunale Skoger 660 020 02.011 Gjøvik Energi AS 680 400 40.101 Eidsvoll Tomteselskap A/S 680 700 70.112 Gjøvik Kino 660 920 92.130 Eigersund Havnekasse 660 630 63.221 Gjøvik Land og Toten interkomm. Eigersund Komm. Kinematografer 660 920 92.130 avfallsselskap DA 660 900 90.000 Eiker Asvo A/S 680 850 85.329 Glitrevannverket I/S 660 410 41.000 Eiksundsambamdet A/S 680 630 63.213 Gloppen Elektrisitetsverk 660 400 40.101 Elverum Elektrisitetsverk 660 400 40.101 Gloppen Kommunale Kino 660 920 92.130 Elverum Kino 660 920 92.130 Gloppen kommuneskoger 660 020 02.011 Elverum Kommunale Industribygg A/S 680 700 70.112 Gran Kommunale Kinoer 660 920 92.130 Elverum Kommuneskoger 660 020 02.011 Grenland Havnevesen 660 630 63.221 Elverum Tomteselskap A/S 680 700 70.112 Grimstad Havnevesen 660 630 63.221 Emma Hjorth Hjems Boligselskap 660 700 70.202 Grimstad Kommunale Kino 660 920 92.130 Enebakk Kommuneskoger 660 020 02.011 Grue Kino Rådhuset 660 920 92.130 Enebalck Produkter AJS 680 850 85.329 Grue Kommuneskoger 660 020 02.011 Engerdal Kommuneskoger 660 020 02.011 Gulakraft 680 400 40.101 Eurokraft Norge AS 680 400 40.102 Gushi Skog 660 020 02.011 Evenes Kraftforsyning A/S 680 400 40.102 HOylandet Byggutleie A/S 680 700 70.202 Evje Kommunale Kino 660 920 92.130 Hadeland Energiverk DA 660 400 40.101 FAB A/S 680 370 37.200 Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS 680 900 90.000 Fagerdal Industritomter A/S 680 700 70.112 Hadsel Energiverk AS 680 400 40.101
39 Sektoifordelte lister NÆRING NÆRING SEKTOR KMS NACE SEKTOR KMS NACE
Hadsel Havnekasse 660 630 63.221 Innherred renovasjon ANS 660 900 90.000 Hafjell Riksanlegg Oyer AS 680 920 92.610 Interkommunalt Renovasjonsselskap Hagahaugen Opptreningssenter A/S 680 850 85.114 i Salten DA 660 900 90.000 Halden Havnevesen 660 630 63.221 Istad Kraft AS 680 400 40.101 Halden Kommunale Kino 660 920 92.130 Jerbanegata 14 B A/S 680 700 70.202 Hallingdal Kraftnett AS 680 400 40.101 Jondal Komm Elektrisitetsverk 660 400 40.101 Hallingkraft AS 680 400 40.101 Jæren Everk 660 400 40.101 Hamar Komm. Kinematografer 660 920 92.130 Kar n y Komm. Kino A/S 680 920 92.130 Hamar-Regionen Energiverk 680 400 40.101 Karmsund Interkommunale Havnevesen 660 630 63.221 HamarOy Kommunale Boligstiftelse 680 700 70.201 Karmsund Kraftlag 680 400 40.102 HamarOy Prosjekt AS 680 700 70.202 Kjøllefjord Kino 660 920 92.130 Hammerfest Elektrisitetsverk 660 400 40.101 Kleivi Næringspark 660 700 70.202 Hammerfest Havnevesen 660 630 63.221 Klepp Energi 660 400 40.102 Hammerfest Kommunale Kino 660 920 92.130 Klæbu Kommuneskoger 660 020 02.011 Hanriestad Utleieboliger 660 700 70.202 Kolbotn Kino 660 920 92.130 Harm Energi ASS 680 400 40.101 Kolvereid Kino 660 920 92.130 Hardangerbrua A/S v/Fylkeskass. 680 630 63.213 Kongsberg Energi AS 680 400 40.101 Hareid Komm Elverk 660 400 40.101 Kongsberg komm. Kinematografer 660 920 92.130 Hareton skog 660 020 02.011 Kongsberg Tomteselskap AS 680 700 70.112 Harstad Havnevesen 660 630 63.221 Kongsgård Industri A/S 680 850 85.329 Harstad Komm. Kinematografer 660 920 92.130 Kongsvinger Kommunale Kino 660 920 92.130 Hasvik Havnekasse 660 630 63.221 Kraftverkene i Orkla 660 400 40.101 Hasvik Kommunale Kino 660 920 92.130 KragerO Havnevesen 660 630 63.221 Hauger Verksted AS 680 850 85.329 Krager0 Biograf 660 920 92.130 Haugesund Energi AS 680 400 40.101 Kragerø Elverk 660 400 40.102 Haugesund Komm. Kinematografer 660 920 92.130 Kristiansand Bompengeselskap A/S 680 630 63.213 Haukeland Sykehus, personalboliger 660 700 70.202 Kristiansand Energiverk 660 400 40.101 Haukeland Sykehusapotek 660 520 52.310 Kristiansand Havnevesen 660 630 63.221 Haukeland Sykehusapotek - serviceprod. 660 240 24.520 Kristiansand Kino 660 920 92.130 HavOysund Havnekasse 660 630 63.221 Kristiansand Næringspark A/S 680 700 70.112 Hedmark Energi AS 680 400 40.101 Kristiansand Parkeringsselskap 660 630 63.112 Helgeland Avfallsforedling DA 660 900 90.000 Kristiansand Sentralvaskeri 660 930 93.010 Helgeland Kraftlag A/L 680 400 40.101 Kristiansund Forum 660 920 92.130 Hemne Kraftlag AL 680 400 40.101 Kristiansund Havnevesen 660 630 63.221 Hemnes Arbeidssamvirke i off. Krødsherad Everk 660 400 40.102 virskomhet (HASVO) AS 680 850 85.329 Kulturarrangement Lillehammer A/S 680 740 74.840 Hemnes Boligstiftelse 680 700 70.201 Kunstnerhuset A/S 680 700 70.202 Hemnes Borettslag (HEBO) 680 700 70.201 Kvalsund Fiskeproduksjon A/S 680 700 70.202 Hemnes Kommunale Kino 660 920 92.130 Kvalsund Kommunale Kino 660 920 92.130 Hemsedal Energi 680 400 40.102 Kvalsund Serviceutleiebygg A/S 680 700 70.202 Herlandsfoss Komm Kraftverk 660 400 40.101 Kvaløya Avfallsselskap A/L 680 900 90.000 Herøy kommunale kino 660 920 92.130 Kvam Kraftverk 660 400 40.101 Herøytenninalen 660 630 63.221 Kvelde Molle og kornsilo 660 150 15.610 Hinderveien Verksted as 680 850 85.329 Kvinesdal Kommunale Kino 660 920 92.130 Hjartdal Elverk 660 400 40.101 Kvinnherad Energi AS 680 400 40.102 Hjartdøla Kraftverk 680 400 40.101 Kvitfjell Alpinanlegg A/S 680 920 92.720 Hof Elverk 660 400 40.102 Kvitvella Kino 660 920 92.130 Holmestrand Elverk 660 400 40.102 Kvæfjord Eiendom AS 680 700 70.320 Holmestrand Havnekasse 660 630 63.221 Kvænangen Kraftverk A/S 680 400 40.101 Holmestrand Kommunale Kino (Biorama) 660 920 92.130 Kystmiljø AS 680 900 90.000 Holsfjordtunnelen 660 630 63.213 Kåfjord Næringsselskap AS 680 700 70.202 Hurdal Kommunale Kino 660 920 92.130 LOdingen Havnekasse 660 630 63.221 Hurum Energiverk 660 400 40.102 Lakselv Kommunale Kino 660 920 92.130 Hurum Kommunale Kino 660 920 92.130 Larvik Havnevesen 660 630 63.221 Hvaler Tunnelen AS 680 630 63.213 Larvik Komm. Kinematografer 660 920 92.130 Hønefoss Kino 660 920 92.130 Larvik og Lardal E-verk 660 400 40.102 Høyanger Energiverk 680 400 40.102 Lavangen Boligstiftelse 660 700 70.201 Høyanger Kommunale Kino 660 920 92.130 Lavek A/S 680 200 20.101 Hi Nærings- og Utviklingsselskap A/S 680 220 22.110 Leikanger Trygdebustader 660 850 85.312 Hi ølutsal 660 520 52.252 Leirvik gard 660 010 01.110 Hålogaland Ressursselskap DA 660 900 90.000 Leka Industriselskap A/S 680 700 70.202 Ibestad Kommunale Eiendomsselskap AS 680 700 70.202 Levanger Havnekasse 660 630 63.221 Ibestad Produkter AS 680 850 85.329 Levanger Kommunale Kino 660 920 92.130 Indre Hardanger Kraftlag 660 400 40.101 Levanger Næringsselskap A/S 680 700 70.112 Industri og Montasje AS (IMAS) 680 850 85.329 Levanger Tomteselskap A/S 680 700 70.11 Industribygg A/S 680 700 70.202 Lier Boligstiftelse 680 700 70.201 Ingelsnid Gård 660 010 01.110 Lier Everk KB 660 400 40.10
40 Sektorfordelte lister NÆRING NÆRING SEKTOR KMS NACE SEKTOR KMS NACE
Lillehammer Arrangement AS 680 740 74.840 Narvik Kommunale Kino 660 920 92.130 Lillehammer Komm. Kino 660 920 92.130 Navit Fyllplass AS 680 900 90.000 Lillehammer og Gausdal Energiverk 680 400 40.101 Nedre Eiker Energi 680 400 40.102 Lillehammer Olympia Vekst A/S 680 920 92.610 Nedre Eiker Kommuneskoger 660 020 02.011 Lillehammer Utvikling AS 680 920 92.610 Nedre Romerike Vannverk AIL 680 410 41.000 Lillesand Havnevesen 660 630 63.221 Nedre Setesdal Renovasjonsselskap ANS 660 900 90.000 Lillesand Kino 660 920 92.130 Nes Komm Everk 660 400 40.102 Lindås Industriselskap A/S 680 700 70.112 Nes Komm. Kinematografer 660 920 92.130 Lindås Tomtelag L/L 680 700 70.202 Nes Kommunale Kino 660 920 92.130 Lisand Industrier A/S 680 850 85.329 Nesodden Energi AS 680 400 40.101 Lofotkraft AS 680 400 40.101 Nesseby og Tana interkomm. Lom og Skjåk Boligstiftelse 680 850 85.141 renovasjonssel.(NETIR) ANS 660 900 90.000 Lovisenberg Sykehusapotek 660 520 52.310 Nesset Komm Kraftverk 660 400 40.101 Lund Kino 660 920 92.130 Neverstua AS 680 850 85.329 Lyse Kraft 660 400 40.101 Niingen Kraftlag A/S 680 400 40.101 Lærdal Kommunale Kino 660 920 92.130 Nipro Bjørkelangen A/S 680 850 85.329 Lødingen Kino 660 920 92.130 Nissedal Bustadstifting 680 700 70.201 Løten Kommunale Kino 660 920 92.130 Nittedal ASVO AS 680 740 74.820 Mere og Romsdal Fylkesbitar as 680 610 61.105 Nittedal boligstiftelse for trygde- og Malm Kino 660 920 92.130 utleieboliger 660 700 70.201 Malvik Komm Elverk 660 400 40.102 Nittedal Energiverk 660 400 40.102 Malvik Kommunale Kinoer 660 920 92.130 Nome Elverk 660 400 40.102 Malvik Næringsutvikling A/S 680 700 70.112 Nome Kommunale Kinoer 660 920 92.130 Mandal Havnevesen 660 630 63.221 Nord-Jarlsberg Avfallsselskap ANS 660 900 90.000
Mandal Kommunale Kino 660 920 92.130 Nord-Odal Kommunale Kino 660 -920 92.130 Mandal Parkeringsselskap 660 630 63.112 Nord-Odal Kommuneskoger 660 020 02.011 Mandalsregionens Renovasjons- Nord-Salten Kraftlag AIL 680 400 40.101 selskap DA (MAREN) 660 900 90.000 Nord-Troms Kraftlag A/S 680 400 40.101 Marker Kommunale Kino 660 920 92.130 Nord-Troms Museum BA 680 920 92.510 Masfjorden Komm Kraftlag 680 400 40.102 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 660 400 40.101 Maudal Kraftlag 660 400 40.102 Nord-Trøndelag Fylkes Sentralvaskeri 660 930 93.010 Mehamn Flyekspedisjon AS 680 630 63.230 Nordby Syd Utleieboliger 660 700 70.202 Meland Utbyggingsselskap A/S 680 700 70.112 Norddal Elverk 660 400 40.102 Melhus Energi AS 680 400 40.101 Nordfjord og Sunnmøre Billag IJL 680 600 60.211 Melhus Kommunale Kino 660 920 92.130 Nordhordland Kraftlag 680 400 40.101 Meløy Komm Elektrisitetsverk 660 400 40.101 Nordhordland og Gulen Int.komm. Mesna Kraftselskap 660 400 40.101 Renovasj. I/S 660 900 90.000 Midt-Gudbrandsdal Energiverk A/S 680 400 40.101 Nordhordlandsbrua 660 630 63.213 Midt-Gudbrandsdal Næringsselskap 660 750 75.130 Nordkapp Havnevesen 660 630 63.221 Midt-Telemark Kraftlag A/L 680 400 40.101 Nordkapp Kommunale Kino 660 920 92.130 Midtre Namdal Avfallsselskap DA 660 900 90.000 Nordkraft A/S 680 400 40.101 Midtre Ryfylke Ellag 660 400 40.101 Nordkyn Kraftlag A/L 680 400 40.101 Midtun Verksted A/S 680 850 85.329 Nordland Fylkes Sentralvaskeri 660 930 93.010 Mjesbrua A/L 680 630 63.213 Nordlandskraft AS 680 400 40.101 Modum Elverk 660 400 40.101 Nordmøre Energiverk AS 680 400 40.101 Modum Komm. Kinematografer 660 920 92.130 Nordnes Verksteder AS 680 850 85.329 Mogset Skog 660 020 02.011 Nordreisa Arbeidssamvirke A/S 680 850 85.329 Molde Havnevesen 660 630 63.221 Nordreisa Kommunale Kino 660 920 92.130 Molde Kommunale Kino 660 920 92.130 Nordsjøvegen 660 630 63.302 Mosjeen Havnevesen 660 630 63.221 Nore Komm Elverk 660 400 40.102 Mosjøen Kino 660 920 92.130 Nore og Uvdal Kommuneskoger 660 020 02.011 Moskenes Kommunale Kino 660 920 92.130 Norsk Kraftformidling AS 680 400 40.102 Moss Havnevesen 660 630 63.221 Notodden Energi AS 680 400 40.102 Moss Kinematografer 660 920 92.130 Notodden Kinoteater 660 920 92.130 Motorvegfinans A/L 680 630 63.213 Notodden Kommuneskoger 660 020 02.011 MOre og Romsdal Energiverk A/S 680 400 40.102 Numedal Folkehegskole - Internat 660 700 70.202 MOrkfoss-S olbergfossanl 660 400 40.101 Nyset-Steggje Kraft AS 680 400 40.101 Miley Havnevesen 660 630 63.221 Nøtterøy Tjøme Energi AS 680 400 40.102 Måløy Kommunale Kino 660 920 92.130 Odda Fylkessjukehus Personalbustader 660 700 70.201 Namsos Asvo A/S 680 850 85.329 Odda Havnevesen 660 630 63.221 Namsos Havnevesen 660 630 63.221 Odda Komm Elverk 660 400 40.102 Namsos Industribyggeselskap A/S 680 700 70.202 Odda Kommunale Kino 660 920 92.130 Namsos Kommunale Kinematografer 660 920 92.130 Ofoten Interkommunale Plankontor 660 740 74.200 Namsos Kommuneskoger 660 020 02.011 Ofoten Kraftlag A/S 680 400 40.102 Namsskogan Industribygg A/S 680 700 70.202 Olympia Utvikling - Troll Park as 680 740 74.140 Nannestad Kommunale Kino 660 920 92.130 Oppdal Elektrisitetsverk A/S 680 400 40.102 Narvik Havnevesen 660 630 63.221 Oppdal Kommunale Kino 660 920 92.130
41 Sektorfordelte lister NÆRING NÆRING SEKTOR KMS NACE SEKTOR KMS NACE
Oppegård Energiverk 660 400 40.101 SOr-Odal kommuneskoger 660 020 02.011 Oppland Energiverk 660 400 40.101 SOrreisa Havnekasse 660 630 63.221 Opplandslcraft K/L 680 400 40.101 Salangen/Lavangen Arbeidssamvirke A/S 680 850 85.329 Origo Kino 660 920 92.130 Saltdal boligstiftelse 680 700 70.201 Orkanger Havn 660 630 63.221 Saltdal Kommunale Kino 660 920 92.130 Orkdal Elverk 660 400 40.101 Salten Kraftsamband A/S 680 400 40.101 Orkdal Kommunale Kino 660 920 92.130 Sandbæk Gård 660 010 01.110 Oslcraft AS 680 400 40.102 Sande Energiverk 660 400 40.102 Oslo Byhall A/S 680 920 92.610 Sandefjord Havnevesen 660 630 63.221 Oslo Energi AS 680 400 40.101 Sandefjord Kommunale Kino 660 920 92.130 Oslo Havnevesen 660 630 63.221 Sandefjordregionen Energiverk AS 680 400 40.102 Oslo Kinematografer 660 920 92.130 Sandnes Energi AS 680 400 40.102 Oslo kommunale boligbedrift 660 700 70.201 Sandnes Havnevesen 660 630 63.221 Oslo kommunale kontorbedrift 660 700 70.202 Sandnes Kinematografer 660 920 92.130 Oslo kommunale Produlcsj. & Tjeneste A/S 680 850 85.329 Sandnessjøen Havnevesen 660 630 63.221 Oslo Sporveier A/S 680 350 35.202 Sandøy Elverk 660 400 40.102 Osterøy Asvo AS 680 850 85.329 Sapro Samvirket Averøy Produksjon AS 680 850 85.329 Osterøy Bruselskap AS 680 450 45.212 Sarpsborg Komm. Kinematografer 660 920 92.130 Osterøy Energi AS 680 400 40.102 Sauda Energiverk AS 680 400 40.102 Osterøy Utbyggingsselskap AS 680 700 70.112 Sauda Havnekasse 660 630 63.221 Otta Boligbyggelag (Dombås Borettslag) 660 700 70.111 Sauda Kommunale Kino 660 920 92.130 Otta Kino 660 920 92.130 SAVA A/S 680 740 74.830 Ottadalen Billag A/S 680 600 60.211 Selbu Energiverk 660 400 40.101 Overhalla Byggutleie A/S 680 700 70.202 Selbu Kommunale Kino 660 920 92.130 Overhalla Næringsbygg A/S 680 700 70.202 Senter for Næringsutvikling AS 680 740 74.501 Petroforum ANS 660 700 70.202 Senter Hunstad AS 680 700 70.202 Porsa Kraftlag A/S 680 400 40.101 Sentralsykehusets Boliger A/L 660 700 70.201 Porsgrunn Kinematografer 660 920 92.130 Sentralvaskeriet i Akershus 660 930 93.010 Porsgrunn Komm. boligstiftelse 680 700 70.201 Sentrum Kino i Bamble Kommune 660 920 92.130 Porsgrunn Komm. Fjordbusser 660 610 61.109 Sentrum Kino i Nordre Land Kommune 660 920 92.130 RA-2 Sentralrenseanlegget A/S 680 900 90.000 Sigdal Elverk 660 400 40.102 Radøy Utbyggingsselskap A/S 680 700 70.112 Siljan Kommunale Mlle 660 150 15.610 Rakkestad Energiverk AS 680 400 40.102 Sira-Kvina Kraftselskap 660 400 40.101 Rakkestad Kommunale Kino 660 920 92.130 Sirdal Industribygg A/S 680 700 70.202 Ramfoss Kraftlag 680 400 40.101 Sirdal Kommunale Kino 660 920 92.130 Ramnes Elverk 660 400 40.102 Sjukehusap. v/Sentralsjukeh. i Sogn Rana Havnevesen 660 630 63.221 og Fjordane 660 930 93.010 Rana Kommunale Kino 660 920 92.130 Sjukehusapoteket i Elverum 660 930 93.010 Randaberg Utbyggingsselskap AS 680 700 70.112 Sjukehusapoteket i Hamar 660 930 93.010 Randsfjord Tremasse Papirfabrikk AS 680 400 40.101 Sjukehusapoteket i Haugesund 660 930 93.010 Ranso Lettindustri A/S 680 850 85.329 Sjukehusapoteket i Kongsvinger 660 930 93.010 Raufoss Kino 660 920 92.130 Sjukehusapoteket i Molde 660 930 93.010 Rauma Energi AS 680 400 40.101 Sjukehusapoteket i Skien 660 930 93.010 Raumalcraft AS 680 400 40.101 Sjukehusapoteket i Stavanger 660 930 93.010 Rendalen Kommuneskoger 660 020 02.011 Sjukehusapoteket(Fylkessjukehuset) i Rennesøy Kommunale Kino 660 920 92.130 Kristiansund 660 930 93.010 Reno-Vest A/L 660 900 90.000 Sjøfossen Energi AS 680 400 40.101 Renovasjonsselskapet for Skaun Kommuneskoger 660 020 02.011 Kristiansandsregionen DA 660 900 90.000 Skedsmo Komm. Kinoer 660 920 92.130 Ringeriks Kraft DA 660 400 40.101 Skedsmo Komm. Sandforretning 660 140 14.210 Ringsaker Komm. Kinematografer 660 920 92.130 Ski Kommunale Kino 660 920 92.130 RisOr Havnekasse 660 630 63.221 Skien Komm. Kinematografer 660 920 92.130 Rissa Kraftlag BA 680 400 40.101 Skiensfjordens Kraftselskap 680 400 40.101 Risør Kommunale Kino 660 920 92.130 Skjerstad Vaskeri 660 930 93.010 Rogaland Energi AS 680 400 40.101 Skjervøy Kommunale Kino 660 920 92.130 Rogaland Fylkesvaskeri A/S 680 930 93.010 Skjåk Kraftverk 660 400 40.102 Rollag Kommuneskoger 660 020 02.011 Skollenborg Kraftverk I/S 660 400 40.102 Romerike Avfallsforedling BA 680 900 90.000 Skånland Arbeidssamvirke AS 680 850 85.329 Romerike Energi AS 680 400 40.102 Skånland Utbyggingsselskap A/S 680 700 70.112 Rutebåten Utsira 680 610 61.109 Snartemo Quality Products AS 680 850 85.329 Rygge Elverk AS 680 400 40.101 Snåsaprodukter A/S 680 520 52.489 Røros Elektrisitetsverk A/S 680 400 40.101 Sogn Billag 1../L 680 600 60.211 Røros Kommunale Kino 660 920 92.130 Sogn og Fjordane Energiverk 660 400 40.101 Røyken Energiverk AS 680 400 40.102 Sognekraft A/S 680 400 40.101 Rådhuskinoen 660 920 92.130 Sokndal Kommunale Kino 660 920 92.13( Sondre Land Kommunale Skoger 660 020 02.011 Sola Energi AS 680 400 40.10' SOndre Vestfold Avfallselskap DA 660 900 90.000 Sola Havnekasse 660 630 63.221
42 Sektoifordelte lister NÆRING NÆRING SEKTOR KMS NACE SEKTOR KMS NACE
Sola Kommunale Kino 660 920 92.130 Solve AS 680 850 85.329 Sortland Arbeidssenter A/S 680 850 85.329 Sømna Kommunale Kino 660 920 92.130 Sortland Boligstiftelse 680 700 70.201 Søndre Follo Energi AS 680 400 40.102 Sortland Havnekasse 660 630 63.221 Søndre Land Boligstiftelse 680 700 70.201 Sortland Kommunale Kino 660 920 92.130 Søndre Land Kommunale Kino 660 920 92.130 Sotra Kraftlag 660 400 40.102 Sør-Troms Elforsyning AS 680 400 40.101 Stange Energi AS 680 400 40.102 Sør-Trøndelag Kraftselskap 660 400 40.101 Stavanger Energi 660 400 40.102 Sør-Varanger Kommunale Kino 660 920 92.130 Stavanger Interkommunale Havnevesen 660 630 63.221 Sørevågen Eiendom A/S 680 700 70.112 Stavanger Kinematografer 660 920 92.130 Sørkraft AS 680 400 40.101 Stavanger Komm. Ferjer 660 610 61.105 Sørreisa Kommunale Kino 660 920 92.130 Stavanger Parkeringsselskap 660 630 63.112 Tonsberg Havnevesen 660 630 63.221 Steinkjer Havnevesen 660 630 63.221 Tafjord Kraftselskap 660 400 40.101 Steinkjer Kommunale Kino 660 920 92.130 Teknobyen A/S 680 700 70.202 Steinkjer Kommuneskoger 660 020 02.011 Teknostallen TrondheimInnovation Steinkjer Tomteselskap A/S 680 700 70.202 Centre AS 680 700 70.202 Steinkjerbygg A/S 680 700 70.201 Telekraft AS 680 400 40.101 Stiftelsen Blalcstad Sykehus Boligselskap 660 700 70.202 Teli AS 680 850 85.329 Stiftelsen Bolig Bygg 680 700 70.202 Tillerbyen A/S 680 700 70.112 Stiftelsen Legeboliger A/L 660 700 70.202 Time Energi AS 680 400 40.102 Stiftelsen Sentralsykehusets Boligselskap 660 700 70.201 Time Kommunale Virksomheter (TKV) 660 850 85.329 Stiklestad Nasjonale Kultursenter A/S 680 520 52.449 Tinius Olsens skoles kantine 660 550 55.301 StjOrdal Havnekasse 660 630 63.221 Tinn Energi 660 400 40.102 Stjørdal Kommunale Kino 660 920 92.130 Tinn Kommunale Kino 660 920 92.130 Stor-Elvdal Kommunale Kino 660 920 92.130 TjOnnis Skog 660 020 02.011 Stor-Elvdal Kommuneskoger 660 020 02.011 Tjøme Kommunale Kino 660 920 92.130 Storbrofoss Kraftanlegg 680 400 40.102 Torpet Avfallsselskap BA 680 900 90.000 Stord Energi AS 680 400 40.101 Toten Kommunale Elektrisitetsverk 660 400 40.101 Stord Fylkessjukehus Personalbustader 660 700 70.201 Trekanten Kino 660 920 92.130 Stord Hamnestell 660 630 63.221 Trekanten Parkering 660 630 63.112 Stord Kommunale Kino 660 920 92.130 Tremek AS 680 850 85.329 Strand Kommunale Kino 660 920 92.130 Tretten Idrettshall A/S - 680 920 92.610 Stranda Energiverk 660 400 40.101 Trofors Servicebygg A/S 680 700 70.202 Stranda ølutsal A/S 680 520 52.252 Troms Kraftforsyning 660 400 40.101 Stryn Energiverk 680 400 40.101 Troms0 Havnevesen 660 630 63.221 Stryn Kommunale Kino 660 920 92.130 Tromsø Kommunale Kino 660 920 92.130 Suldal Billag A/S 680 600 60.211 Trondheim Bygg og Eiendom 660 700 70.202 Suldal Elverk 660 400 40.101 Trondheim Energiverk 660 400 40.101 Sundsbarm Kraftverk 680 400 40.101 Trondheim Havn 660 630 63.221 Sunndal Havnevesen 660 630 63.221 Trondheim Kinematografer 660 920 92.130 Sunndal Kraftforsyning 660 400 40.102 Trondheim Næringsbygg A/S 680 700 70.202 Sunndalsøra Kino 660 920 92.130 Trondheim Trafikkselskap A/S 680 600 60.211 Sunnfjord Energiverk 660 400 40.101 Trones SvOmmehall A/L 660 920 92.610 Sunnfjordtunnelen A/S 680 630 63.213 Trysil Industrihus A/S 680 700 70.202 Sunnhordland interkomm. miljøverk ANS 660 900 90.000 Trysil Kommunale Kino 660 920 92.130 Sunnhordland Kraftlag AS 680 400 40.101 Trysil Skog 660 020 02.011 Sunnmøre Energi AS 680 400 40.101 Trøgstad Elverk 660 400 40.102 Svelvik Elverk 660 400 40.102 Tussa Kraft AS 680 400 40.101 Svelvik Kommunale Kino 660 920 92.130 Tvedestrand Havnevesen 660 630 63.221 Svolvær Filmteater 660 920 92.130 Tvedestrand Industribygg A/S 680 700 70.202 Svorka Energiverk AS 680 400 40.101 Tydal Industrier A/S 680 700 70.202 Svultingen L/L 680 400 40.101 Tydal Komm Kraftverk 660 400 40.102 Sykehusapoteket i Bodø 660 520 52.310 Tydal Kommunale Kino 660 920 92.130 Sykehusapoteket i Bærum 660 520 52.310 Tydal Utleiebygg A/S 680 700 70.202 Sykehusapoteket i Fredrikstad 660 520 52.310 Tynset Kommunale Kino 660 920 92.130 Sykehusapoteket i Gjøvik 660 520 52.310 Tynset Kommuneskoger 660 020 02.011 Sykehusapoteket i Kristiansand 660 520 52.310 Tysvær Kommunale Kino 660 920 92.130 Sykehusapoteket i Lillehammer 660 520 52.310 Tønsberg Energiverk AS 680 400 40.101 Sykehusapoteket i Troms0 660 520 52.310 Ullensaker Tomteselskap A/S 680 700 70.202 Sykehusapoteket i Tønsberg 660 520 52.310 Ullevål Apotek 660 520 52.310 Sykehusapoteket Regionsykehuset i Ulstein Energi AS 680 400 40.102 Trondheim 660 520 52.310 Ulvik Kommunale Kino 660 920 92.130 Sykehusapoteket ved Buskerud Ustekveikja Energi AS 680 400 40.102 sentralsykehus 660 520 52.310 Ustekveikja Kraftverk VS 680 400 40.101 Sykkylven Kommunale Energiverk 660 400 40.101 Utl.Bol. for Ungdom, Søgne havnevesen 660 630 63.221 Stubbeløkkvn. 29/31/33 660 700 70.202 Søgne Industriselskap AS 680 700 70.112 Utleieboliger for Ungdom, Oslovn. 231 660 700 70.202
43 Sektoifordelte lister NÆRING NÆRING SEKTOR KMS NACE SEKTOR KMS NACE
Utleieboliger for Ungdom, Orevn. 57 660 700 70.202 Østfold Energiverk AS 680 400 40.101 Utleiebygg A/S 680 700 70.202 Ovre Eiker Elverk 660 400 40.101 Utsira Havnekasse 660 630 63.221 Øvre Eiker Kommunale Kino 660 920 92.130 Utsirahummer AS 680 050 05.021 Øvre Eiker Kommuneskoger 660 020 02.011 Vadsø Havnevesen 660 630 63.221 Øvre Otra 660 400 40.101 Vadsø Kommunale Kino 660 920 92.130 Ovre Romerike Næringsselskap AS 680 700 70.112 Valdres Energiverk AS 680 400 40.101 Oyer Kommunale Boligstiftelse 680 700 70.202 Valdres Næringsutvikling AS 680 700 70.112 Øynasenteret A/S 680 700 70.202 Valen og Handeland gard 660 010 01.110 Åbjøra Kraftverk 680 400 40.101 Valen Vaskeri 660 930 93.010 Åkrafjorden bompenger 660 670 67.130 Valhalla Verksted A/S 680 850 85.329 Ål Kommunale Kino 660 920 92.130 Vallavilctunnelen 660 630 63.213 Ål Kraftverk 680 400 40.101 Vang Energiverk 660 400 40.101 Ålesund Havnevesen 660 630 63.221 Vang Kommunale Kino 660 920 92.130 Ålesund Komm. Kinematografer 660 920 92.130 Vang Kommuneskog 660 020 02.011 Ålesund og Sula Everk 660 400 40.102 Vapro AS 680 850 85.329 Ålesund Parkering A/S 680 630 63.112 Vardø Havnevesen 660 630 63.221 Ålesundregionens utviklingskontor 660 740 74.501 Vard0 Komm. Kinematografer 660 920 92.130 Åmli Kommunale Kino 660 920 92.130 Vaterland A/S 680 700 70.202 Åmot Engerdal Komm. Bilselskap 660 600 60.211 Vefsn kommunale boligstiftelse 660 700 70.202 Åndalsnes Kino 660 920 92.130 Vefsn Tomteselskap as 680 700 70.112 Årdal Billag AS 680 600 60.211 Vega Kommunale Kino 660 920 92.130 Årdal Kommunale Energiverk 660 400 40.101 Vegfinans A/L 680 630 63.213 Årdal Kommunale Kino 660 920 92.130 Vennesla Kommunale Kino 660 920 92.130 Åsnes Kirkeskog 660 020 02.011 Verdal Havnevesen 660 630 63.221 Åsnes Kommuneskoger 660 020 02.011 Verdal Kino 660 920 92.130 Vest-Agder Energiverk 660 400 40.101 Vest-Agder Fylkes Boligstiftelse 680 700 70.111 Vest-Agder Fylkes Hybelbygg Solbergveien 12 660 700 70.202 Vest-Oppland Komm Kraft 660 400 40.101 Vest-Telemark Kraftlag 680 400 40.102 Vestby Energiverk 660 400 40.102 Vestby Havnestyre 660 630 63.221 Vestby Næringsselskap AS 680 700 70.112 Vesterålens Reiselivslag 660 630 63.303 Vesterålskraft AS 680 400 40.101 Vesterålveg A/L 680 450 45.212 Vestfold Kraft DA 660 400 40.101 Vestnes Komm Elverk 660 400 40.102 Vestre Slidre Kommunale Kino 660 920 92.130 Vestvågoy Havnekasse 660 630 63.221 Veterinærtjenesten for Havbruk A/S 680 850 85.200 Vikna Havnevesen 660 630 63.221 Vinstra Kino 660 920 92.130 Vinstra Kraftselskap 660 400 40.101 Viul Kraft AS 680 400 40.101 Volda Filmteater 660 920 92.130 Volda Komm Elektrisitetsverk 660 400 40.101 Voss Kommunale Bustadstifting 660 700 70.202 Voss Kommunale Kino 660 920 92.130 Voss og omland Energiverk AS 680 400 40.101 Voss og omland Tiltakskontor 660 740 74.840 Vågan Havnevesen 660 630 63.221 Vågsoy Parkering A/S 680 630 63.112 Vågsøy havnevesen 660 630 63.221 Vågå Næringsselskap A/S 680 700 70.202 Viler Kommuneskoger 660 020 02.011 Ytre Fjordane Kraftlag 680 400 40.101 Ytre Sogn og Sunnfjord Energiverk 660 400 40.101 Olcsnes Kino 660 920 92.130 Orland Kommunale Kino 660 920 92.130 Ørskog Interkommunale Kraftlag 680 400 40.102 Ørsta Energiverk 660 400 40.101 Ørsta Kommunale Kino 660 920 92.130 Ørstaterminalen 660 630 63.112 Ørteren Kraftverk 660 400 40.101
44 Vedlegg 4. KJENNETEGN FOR GEOGRAFISK TILHØRIGHET AV DEBITOR OG KREDITOR, NUMERISK KODE
STATISTISK LANDLISTE pr. 31. mars 1996
EUROPA AFRIKA 356 (SD) Sudan 357 (SZ) Swaziland 101 (DK) Danmark 203 (DZ) Algerie 359 (ZA) Sør-Afrika 103 (FI) Finland 204 (AO) Angola 368 (TZ) Tanzania 104 (FO) Færøyene 229 (BJ) Benin 373 (TD) Tchad 105 (IS) Island 205 (BW) Botswana 376 (TG) Togo 106 (SE) Sverige 393 (BF) Burkina Faso 379 (TN) Tunisia 110 (NO) Norge 216 (BI) Burundi 386 (UG) Uganda 111 (AL) Albania 213 (10) Chagosoyene 279 (ZR) Zaire 114 (AD) Andorra 231 (KM) Comorene 389 (ZM) Zambia 112 (BE) Belgia 250 (DJ) Djibouti 325 (ZW) Zimbabwe 155 (BA) Bosnia Hercegovina 249 (EG) Egypt 113 (BG) Bulgaria 235 (GQ) Ekvatorial-Guinea (med ASIA 115 (EE) Estland Fernando Po) 117 (FR) Frankrike 239 (CI) Elfenbenskysten 404 (AF) Afghanistan 118 (GI) Gibraltar 241 (ER) Eritrea 406 (AM) Armenia 119 (GR) Hellas 246 (ET) Etiopia 407 (AZ) Azerbajdzjan 120 (BY) Belarus (Hviterussland) 254 (GA) Gabon 409 (BH) Bahrain 121 (IE) Irland 256 (GM) Gambia 410 (BD) Bangladesh 123 (IT) Italia 260 (GH) Ghana 412 (BT) Bhutan 125 (YU) Den Jugoslaviske 264 (GN) Guinea 416 (BN) Brunei Føderasjon 266 (GW) Guinea-Bissau 426 (AE) De forente Arabiske 122 (HR) Kroatia 270 (CM) Kamerun Emirater (Abu Dhabi, 124 (LV) Latvia 273 (CV) Kapp Verde Ajman, Dubai, Fujairah, 128 (LI) Liechtenstein 276 (KB) Kenya Ras al- Khayrnah, 136 (LT) Litauen 278 (CG) Kongo Sharjah, Um-al Qu- 129 (LU) Luxembourg 281 (LS) Lesotho wain) 156 (MK) Makedonia 283 (LR) Liberia 428 (PH) Filippinene 126 (MT) Malta med Gozo& 286 (LY) Libya 430 (GE) Georgia Comino) 289 (MG) Madagaskar 436 (HK) Hong Kong 138 (MD) Moldova 296 (MW) Malawi 444 (IN) India (med 130 (MC) Monaco 299 (ML) Mali Andamanene, 127 (NL) Nederland 303 (MA) Marokko Lakkadivene, 131 (PL) Polen 306 (MR) Mauretania Nikobarene 132 (PT) Portugal (med Azorene 307 (MU) Mauritius Minicoy og og Madeira) 322 (MT) Mayotte Aminidivene) 133 (RO) Romania 319 (MZ) Mozambique 449 (ID) Indonesia, herunder 140 (RU) Russland 308 (NA) Namibia Vest- Irian 134 (SM) San Marino 309 (NE) Niger 452 (IQ) Irak 157 (SK) Slovakia 313 (NG) Nigeria 456 (IR) Iran 146 (SI) Slovenia 323 (RE) Reunion 460 (IL) Israel 137 (ES) Spania (med Balearene 329 (RW) Rwanda 464 (JP) Japan og Kanariøyene) 333 (ST) Sao Tome og Principe 476 (JO) Jordan 139 (GB) Storbritannia og Nord- 336 (SN) Senegal 478 (K -I) Kampuchea Irland (med Kanaløyene 337 (CF) Sentralafrikanske 480 (KZ) Kazakhstan og Man) republikk 500 (CY) Kypros 141 (CH) Sveits 338 (SC) Seychellene 484 (CN) Kina, Folkerepublikken 148 (CZ) Tsjeklcia 339 (SL) Sierra Leone 488 (KP) Korea, Nord- 143 (TR) Tyrkia 346 (SO) Somalia 492 (KR) Korea, Sør- 144 (DE) Forbundsrepublikken 496 (KW) Kuwait Tyskland 502 (KG) Kyrgyzstan [48 (UA) Ukrania 349 (--) Spanske områder i [52 (HU) Ungarn Afrika (Ceuta, Melilla 504 (LA) Laos [54 (VA) Vatikanstaten m.fl.) 508 (LB) Libanon
[53 (AT) Østerrike 209 (SH) St. Helena 510 (MO) Macao 45 512 (MY) Malaysia 664 (NI) Nicaragua 513 (MV) Maldivene 668 (PA) Panama STATISTISK 516 (MN) Mongolia 676 (PM) Saint-Pierre FYLKESLISTE 420 (BU) Myanmar (Burma) og Miquelon 528 (NP) Nepal 677 (KN) St.Christopher-Nevis 520 (0M) Oman 678 (LC) St.Lucia 0100 Østfold 534 (PK) Pakistan 679 (VC) St.Vincent 0200 Akershus 540 (QA) Qatar 680 (TT) Trinidad og Tobago 0300 Oslo 571 (RY) Ryukyu-øyene 681 (TC) Turks- og Caicosøyene 0400 Hedmark 544 (SA) Saudi-Arabia 684 (US) USA (med Puerto Rico) 0500 Oppland 548 (SG) Singapore 0600 Buskerud 424 (SK) Sri Lanka SØR-AMERIKA 0700 Vestfold 564 (SY) Syria 0800 Telemark 550 (TJ) Tadzjikistan 705 (AR) Argentina 0900 Aust-Agder 432 (TVV) Taiwan (Formosa) 710 (BO) Bolivia 1000 Vest-Agder 568 (TH) Thailand 715 (BR) Brasil 1100 Rogaland 537 (TP) Timor 725 (CL) Chile 1200 Hordaland 552 (TM) Turkmenistan 730 (CO) Colombia 1400 Sogn og Fjordane 554 (UZ) Uzbekistan 735 (EC) Ecuador 1500 More og Romsdal 575 (VN) Vietnam 740 (FK) Falklandsøyene (med 1600 Sør-Trøndelag 578 (YE) Yemen Sm-- Georgia) 1700 Nord-Trøndelag 745 (GF) Fransk Guyana 1800 Nordland NORD-AMERIKA (Cayenne) 1900 Troms 720 (GY) Guyana 2000 Finnmark 688 (VI) Amerikanske 755 (PY) Paraguay Jomfruøyer 760 (PE) Peru (US Virgin Islands) 765 (SR) Surinam 2100 Svalbard 603 (AG) Antigua og Barbuda 770 (UY) Uruguay 2200 Jan Mayen 605 (BS) Bahamas 775 (VE) Venezuela 2300 Kontinentalsokkelen 602 (BB) Barbados 604 (BZ) Belize OSEANIA 606 (BM) Bermuda 608 (VG) Britiske Jomfruøyer 802 (AS) Amerikanske (UK Virgin Islands) Samoaøyer 612 (CA) Canada 804 (AU) Australia 613 (KY) Caymanoyene 809 (SB) Salomonøyene 616 (CR) Costa Rica 811 (FJ) Fiji 620 (CU) Cuba 815 (PF) Fransk Polynesia 622 (DM) Dominicia 817 (GU) Guam 624 (DO) Dominikanske 808 (KI) Kiribati Republikk 835 (MH) Marshalløyene 672 (SV) El Salvador 819 (MI) Midwayoyene 629 (GD) Grenada 818 (NR) Nauru 631 (GL) Grønland 820 (NZ) New Zealand 633 (GP) Guadeloupe (Marie- 821 (NU) Niue Galante, Les Saintes, La 833 (NC) Ny-Kaledonia Desirade, Petite Terre, 839 (PW) Palau St.Barthelemy og fransk 806 (PG) Papua Ny Guinea del av St.Martin) 830 (WS) Samoa 632 (GT) Guatemala 829 (TK) Tokelau 636 (HT) Haiti 813 (TO) Tonga 644 (HN) Honduras 814 (TV) Tuvalu 648 (JM) Jamaica 812 (VU) Vanuatu 650 (MQ) Martinique 831 (WK) Wakeoya 652 (MX) Mexico 832 (WF) Wallis og Futuna 654 (MS) Monsterrat 900 (ZZ) Internasjonale organisasjoner 656 (AN) Nederlandske Antiller (Aruba,Bonaire, Curacao, Saba, St.Eustatius og nederlandsk del av 46 St.Martin) o ske kommu e . . ma s 6
0 00 ØS O 0700 ES O
0 0 a e 0428 ysi 0 0 o e 0 So g a e 0 04 Moss 042 Amo 0 02 o mes a 0 8 Søg e 0 0 Sa s o g 04 0 S o E a 0 04 ø s e g 02 Mama a 0 06 e iks a 04 2 e a e 0 06 Sa e o 026 Ase a 0 a e 04 4 E ge a 0 0 a ik 02 Au e a 0 8 A ema k 04 6 o ga 0 S e ik 02 i es es 0 Ma ke 04 y se 0 Sa e 0 2 y g a 0 2 ømskog 04 8 A a 0 4 o 0 4 æge os a 0 22 øgs a 04 o a 0 6 å e 1037 K i es a 0 2 S y e e g 044 Os 0 8 am es 046 Si a 0 24 Askim 0 A e u 0 2 Ei s e g 0 00 O A 0 20 S okke 00 OGA A 0 2 Ski e 0 22 ø e øy 0 28 akkes a 0 0 i e amme 0 2 ø e 0 Eige su 0 å e 0 02 G ø ik 0 28 a a 02 Sa es 0 6 ygge 0 o e 0 S a a ge 0 å e 0 2 es a 0800 E EMA K 06 augesu 0 8 o ø 0 Sk åk Sok a 0 4 om 080 o sg u 2 u 0200 AKE S US 0 ågå 0806 Skie 4 e k eim 0 6 o o 080 o o e å 02 es y 0 Se 08 Si a 20 K e 02 Ski 0 Sø o 08 4 am e 2 ime 02 4 As 0 20 i ge u 08 K age ø 22 G es a 02 og 0 2 Oye 08 a ge a 24 So a 02 6 eso e 0 22 Gaus a 08 ome 2 a a e g 02 O egå 0 28 Os e o e 082 ø 2 o sa 02 æ um 0 2 es e o e 0822 Sau e a 0 S a 0220 Aske 0 2 e ake 0826 i e me a 022 Au skog ø a 0 u e 082 a a 4 Su a 0226 Sø um 0 4 G a 0828 Se o Sau a 022 e 0 6 Sø e a 082 K i esei 4 i øy 0228 æ i ge 0 8 o e a 08 0 isse a 42 e esøy 022 E e akk 0 40 Sø Au a 08 y es a 44 K i søy 02 0 ø e skog 0 4 E e a 08 okke 4 ok 02 Ske smo 0 42 o Au a 08 4 i e 46 ys æ 02 i e a 0 4 es e S i e 4 Ka møy 02 4 G e um 0 44 øys e S i e 0 00 AUS AG E U si a 02 U e sake 0 4 a g 4 i a o 02 6 es 0 0 isø 02 Ei s o 0600 USKE U 0 04 G ims a 200 O A A 02 8 a es a 0 06 A e a 02 u a 0602 amme 0 G e s a 20 e ge 0604 Ko gs e g 0 2 egå s ei 1211 Etne 0 00 OS O 060 i ge ike 0 4 e es a 2 4 O e 06 2 o e 0 o a 2 6 S eio 0 0 Os o 06 å 0 26 i esa 2 øm o 06 6 es 0 28 i ke es 22 S o 0400 E MA K 06 Go 0 2 Am i 222 i a 06 8 emse a 0 I e a 22 ys es 0402 Ko gs i ge 06 A 0 E e og 224 K i e a 040 ama 0620 o o es 22 o a 04 2 i gsake 062 Sig a 0 8 yg a 228 O a 04 ø e 0622 K ø s e a 0 40 a e 2 U e s a g 04 S a ge 062 Mo um 0 4 yk e 2 2 Ei o 04 8 o O a 0624 O e Eike 2 U ik 04 Sø O a 062 e e Eike 000 ES AG E 2 4 G a i 0420 Ei skog 0626 ie 2 oss 042 G ue 062 øyke 00 K is ia sa 2 8 K am 042 As es 0628 u um 002 Ma a 24 usa 0426 å e 06 es e g 00 a su 242 Sam a ge 042 E e um 06 2 o ag 004 ekke o 1243 Os 06 o e og U a 0 4 e es a 244 Aus e o 4 24 Su es es øy ik I es a 246 e auma 40 amsskoga G a a ge 24 Askøy 4 esse 42 G o g 20 a a ge 2 aks a 4 Mi su 4 øy a e 22 a u 2 2 Mo a e 46 Sa øy 44 O e a a 2 Sa a ge 2 Os e øy 4 Auk a 48 os es 24 Må se 2 6 Me a 48 æ a 4 a a ge 2 Sø eisa 2 Øyga e Ei e 0 ik a 26 y øy 260 a øy 4 A e øy æ øy 2 a øy 26 i ås 6 ei eka 28 o ske 264 Aus eim G em es 2 e g 26 e e 60 i g o 800 O A e ik 266 Mas o e 6 Su a a s o 66 Su a a 804 o ø 6 Ka søy 400 SOG OG 6 i a 80 a ik 8 y ge O A E 6 Au e 8 i a S o o a sa 8 2 Sa a 40 Kå o 40 o a 2 us a 8 ø øy 4 Sk e øy 4 Gu e Smø a 8 ega 42 o eisa 4 2 So u 8 6 e e s a 4 K æ a ge 4 y es a 600 SØ 8 8 e øy 4 6 øya ge Ø E AG 820 A s a aug 2000 I MA K 4 ik 822 ei o 4 8 a es a 60 o eim 824 e s 2002 a a, 4 eika ge 6 2 em e 82 G a e 200 a sø 420 Sog a 6 S i o 826 a e a 2004 amme es 42 Au a 6 i a 82 ø a 20 Guo 422 æ a 620 øya 828 es a ageai u 424 Å a 62 Ø a 8 2 em es Kau okei o 426 us e 622 Ag e es 8 a a 20 2 A a 428 Ask o 624 issa 8 4 u øy 20 4 o a 42 a e 62 ug 8 æ a 20 as ik 4 0 Gau a 6 0 Å o 8 6 ø øy 20 K a su 4 ø s e 6 2 oa 8 Me øy 20 8 Måsøy 4 2 ø e 6 Ose 8 8 Gi eskå 20 o ka 4 aus a 6 4 O a 8 eia 2020 o sa ge 4 8 ema ge 6 e e u 840 Sa a 202 Ka as o ka 4 ågsøy 6 6 Me a 84 auske Ka as ok 44 Se e 6 8 O k a 842 Sk e s a 2022 e es y 44 Ei 640 ø os 84 Sø o 202 Gam ik 444 o i a 644 o å e 848 S eige 2024 e e åg 44 G o e 648 Mi e Gau a 84 ama øy 202 ea u a a 44 S y 6 Me us 8 0 ys o 202 U a ga 6 Skau 8 ø i ge esse y 00 MØ E OG 662 K æ u 8 2 e su 2028 å s o OMS A 66 Ma ik 8 E e es 20 0 Sø a a ge 664 Se u 8 4 a a ge 02 Mo e 66 y a 8 6 øs 0 K is ia su 8 æ øy 04 Å esu 00 O 8 aks a a y e Ø E AG 860 es ågøy 4 Sa e 86 åga e øy 02 S ei k e 866 a se 6 U s ei 0 amsos 86 ø a ei Me åke 868 Øks es o a 4 S ø a 8 0 So a 20 Ø s a os a 8 A øy 2 Ø skog 8 eks ik 8 4 Moske es 24 o a e a ge 2 S a a 2 e a 00 OMS 26 S o a 2 Mos ik 28 Sykky e 24 e a 0 a s a 2 Sko e 2 am a sei 02 omsø Su a 2 I e øy K æ o 2 Giske 6 S åsa Skå a 4 a am 8 ie e a køy t r dr : St t t ntr lb rå tb 8 p. A a 00 O l
bl j n n n b t ll fr :
St t t ntr lb rå S l b nn nt rv tb 8 p. 00 O l
l f n: 22 00 44 80 l f : 22 86 4 6
ISS 0 04
r pr. h ft r ,00 r pr. år r 480,00
S a is isk se a y å 0 S a is ics o way