Naturgass I Norge -Muligheter Og Begrensniiigér RECEIVED

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Naturgass I Norge -Muligheter Og Begrensniiigér RECEIVED SNF-rapport Heidi Bjørstad 02/95 Tom Eldegard NO9605182 Torger Reve Kjell Sunnevåg SNF--02/1995 Jostein Aarrestad NO9605182 Naturgass i Norge -Muligheter og begrensniiigér RECEIVED OSTI •i s> • S '-. i "V I ' \ Stiftelsen for samfiinns- og DISCLAIMER Portions of this document may be illegible in electronic image products. Images are produced from the best available original document. SNF-RAPPORT NR. 02/1995 Naturgass i Norge -Muligheter og begrensninger av Heidi Bjørstad Tom Eldegard Torger Reve Kjell Sunnevåg Jostein Aarrestad SNF-prosjekt nr.6800: Bruk av gass i Norge Prosjektet er finansiert av Nærings- og energidepartementet STIFTELSEN FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING NORGES HANDELSHØYSKOLE SOSIALØKONOMISK INSTITUTT - UNIVERSITETET I OSLO BERGEN, JUNI 1995 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR. Stenergate 1 0050 Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. f ISBN 82-7296-530-5 ISSN 0803-4036 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 2. ILANDFØRING AV GASS I NORGE 3 2.1 ILANDFØRINGSSTEDENE FOR GASS INORGE 3 3. DISTRIBUSJON OG LAGRING AV NATURGASSEN 12 3.1 DAGENS TRANSPORTNETT 12 3.2 TRANSPORTTILSTAND 12 3.3 TRANSPORTMEDIUM 13 3.4 TRANSPORTKOSTNADER 14 3.5 LAGRING AV NATURGASS 15 3.6 OPPSUMMERING 16 4. BRUK AV NATURGASS - POTENSIALE OG NÆRINGSBASIS 18 4.1 NATURGASS SOM VARMEKILDE 18 4.2 NATURGASS SOM DRIVSTOFF 23 4.3 NATURGASS SOM INDUSTRIRÅSTOFF 36 4.4 ERFARINGERFRA ANDRE LAND 44 4.5 GASSBRUKSPOTENSIALET I EKSISTERENDE NÆRINGSLIV I NORGE 50 5. FORSKNING OG UTDANNING INNENFOR GASS 67 5.1OFFENTLIGEFORSKNINGSPROGRAMMER 67 5.2 FORSKNING OG UNDERVISNING 69 5.3 UTDANNING INNENFOR GASS OG GASSTEKNOLOGI i SVERIGE OG DANMARK 71 5.4 OPPSUMMERING 72 6. SENTRALE AKTØRER I ET FREMTIDIG GASSMARKED 73 6.1 GASSBRUKERE 73 6.2 DLSTRIBUTØRER/GROSSISTLEDD 75 6.3 OLJESELSKAPER 77 6.4 TEKNOLOGILEVERANDØRER 79 6.5 INTERESSEORGANISASJONER 82 6.6 MYNDIGHETER 84 6.7SIKKERHET 85 6.8FORSKNINGS-/UTDANNINGSINSTITUSJONER 86 7. RAMMEBETINGELSER FOR GASSRELATERT VIRKSOMHET 8 8 7.1 AVGIFTSPOLITIKK OG PRODUKTFORBRUK 88 7.2 STØTTE OG GARANTIORDNINGER 97 7.3 STAND ARDER 104 7.4SIKKERHET 105 7.5 OPPSUMMERING 107 8. SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER VED BRUK AV GASS 108 8.1ERFARINGERFRAKÅRSTØ-UTBYGGINGEN 108 8.2 VLRKNINGER AV OPPBYGGING AV NYE INDUSTRISTEDER 112 8.3 KONSEKVENSER FOR NÆRINGSSTRUKTUR 118 8.4 MLUØMESSIGE KONSEKVENSER KNYTTET TIL BRUK AV GASS 119 8.5 OPPSUMMERING 121 9. PRIS FOR GASS TIL INNENLANDSK BRUK 123 9.1 OFFISIELT UTTRYKTE PRINSIPPER 123 9.2 PRISSETTINGSPRINSIPP FOR GASS TIL INNENLANDSK BRUK 124 9.3 KONKLUDERENDE MERKNADER 128 10. MULIGHETER OG HINDRINGER FOR ET INNENLANDSK GASSMARKED 129 10.1 NÆRMERE OM RASJONALET FOR MYNDIGHETENES EVENTUELLE ENGASJEMENT 130 10.2 FAKTORFORHOLD 132 10.3 ETTERSPØRSELSFORHOLD 147 10.4 RELATERTE NÆRINGER 162 10.5 KONKURRANSEARENAEN 171 10.6 TlLFELDIGHETER 180 11. OPPSUMMERING 183 12. REFERANSER 190 Forord Dette er sluttrapporten i SNF-prosjekt nr 6800: "Naturgass i Norge - Muligheter og begrensninger". Prosjektets formål har vært å foreta en vurdering av muligheter og kritiske faktorer for at det skal kunne etableres et internt marked for naturgass i Norge. Prosjektet har vært ledet av professor Torger Reve. I prosjektrapporten har professor Jostein Aarrestad skrevet kapittelet om prisingsprinsipper, mens forsker Tom Eldegard har skrevet om ilandføringsstedene, potensiale og næringsbasis, samt rammebetingelsene for bruk av gass. Det siste sammen med forsker Heidi Bjørstad, som i tillegg har tatt for seg distribusjon og lagring, forskning og utdanning, sentrale aktører og samfunnsmessige konsekvensen Forsker Kjell Sunnevåg har hatt det praktiske prosjektlederansvar, og skrevet kapittelet om muligheter og hindringer for et innenlandsk gassmarked. Arbeidet er utført for Nærings- og energidepartementet i forbindelse med utarbeidelsen av en Stortingsmelding om bruk av gass i Norge. Oppdragsgiver ønsket opprinnelig en analyse med utgangspunkt i lokal anvendelse der hvor naturgass ilandføres, dvs. Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden. Et slikt fokus begrenser selvfølgelig mulighetsområdet for anvendelser. Mandatet har underveis i prosjektet blitt utvidet til et mer nasjonalt perspektiv. Dette har bl.a. medført at vi har valgt å gi en bredere gjennomgang av bruksmulighetene samt distribusjonsformer for naturgass. Oppdragsgiver har eksplisitt bedt oss utelate vurderinger knyttet til gasskraftverk og GFUs rolle i forhold til innenlands salg av naturgass i sluttrapporten. Vi vil benytte anledningen til å takke alle de som velvillig har stilt sin tid til disposisjon for å svare på våre spørsmål, og professor Lars Mathiesen som har kommentert et utkast til sluttrapport. Eventuelle feil og uriktige fremstillinger er forfatternes ansvar. 1. INNLEDNING Norge er et land rikt på gassressursen Gassalget fra norsk sokkel har de seneste årene ligget på et nivå omkring 25 til 30 mrd. Sm3 i året, men dette forventes å øke sterkt de nærmeste 10 til 15 årene. Fra naturens side er imidlertid ikke Norge særlig godt tilrettelagt for kommersiell bruk av naturgass innenlands. Vi har en spredt bosetting i et land med en vanskelig topografi. Dessuten befinner de største potensielle brukerene seg langt borte fra der hvor gassen er tilgjengelig. Gassen må i tillegg konkurrere med et velutbygd elektrisitetsnett basert på vannkraft. I forbindelse med at det skal utarbeides en stortingsmelding om bruk av gass i Norge, som etter planen skal fremlegges for Stortinget våren 1995, ønsker Nærings- og energidepartementet å få belyst muligheter og hindringer for å etablere et internt marked for naturgass i Norge. Oppdragsgiver ønsket i utgangspunktet en vurdering av muligheter og kritiske faktorer for at det skal kunne etableres et marked for gass til lokal anvendelse i de områdene hvor naturgass ilandføres. Et slikt fokus begrenser selvfølgelig mulighetsområdet for anvendelser. Mandatet har underveis i prosjektet blitt utvidet til et mer nasjonalt perspektiv. Dette har bl.a. medført at vi har valgt å gi en bredere gjennomgang av bruksmulighetene samt distribusjonsformer for naturgass. Metodisk tilnærming i prosjektet har hovedsaklig vært systematisk bearbeiding av informasjon innhentet gjennom intervjuer av nøkkelinformanter hos oljeselskap, teknologi-innehavere, potensielle kunder, samt lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Videre har vi i prosjektet basert oss på eksisterende skriftlig, offentlig tilgjengelig materiale innenfor området. Rapporten er bygget opp på følgende måte: På kort sikt er det først og fremst nærområdene til eksisterende og framtidige ilandføringssteder som kan være interessante med tanke på gassbruk. Derfor er det naturlig å starte med en kortfattet redegjørelse over disse stedene og se hvilke vurderinger som er lagt til grunn for etableringen av dem. I kapittel 2 har vi en gjennomgang av eksisterende og planlagt aktivitet ved de ulike ilandføringsstedene. Ulike transportformer og transporttilstander for naturgass, samt estimater på transportkostnader, er tema for kapittel 3. Naturgass kan anvendes på en rekke områder både som energikilde og som industriråstoff. I kapittel 4 gir vi først en oversikt over noen bruksområder hvor naturgass kan være aktuelt, enten som energikilde eller som råstoff. Samtidig vil vi berøre hovedpunkter i de tekniske vurderingene som knytter seg til en eventuell overgang til gass. Dernest vil vi se på erfaringene med bruk av naturgass i andre europeiske land. Her vil vi rette en spesiell oppmerksomhet mot Danmark, hvor naturgassmarkedet er forholdsvis ungt. Dette gir ytterligere bakgrunn for å vurdere gassbrukspotensialet i Norge. Kapittel 5 inneholder en oversikt over gassrelatert forskning og utdanning i Norge, samt en grov oversikt over utdanningstilbud i Sverige og Danmark. Kapittel 6 gir en kortfattet oversikt over sentrale aktører i verdikjeden. I kapittel 7 går vi nærmere inn på eksisterende rammebetingelser for gassrelatert virksomhet, herunder avgiftspolitikk, støtte- og garantiordninger, standarder og sikkerhet, mens kapittel 8 drøfter nærmere de samfunnsmessige konsekvensene knyttet til større industrielle etableringer for bruk av naturgass. Prisspørsmålet er sentralt i forhold til innenlandske gassanvendelser og 2 muligheten for at et marked kan utvikle seg. I Kapittel 9 ser vi derfor på noen ulike uttrykte standpunkt mhp. pris for naturgass, samt utreder noe nærmere hva som er samfunnsøkonomisk riktig prissetting på norsk gass til innenlandsk bruk. Vi ser først på optimal prissetting i en situasjon uten eksterne virkninger, og deretter på hvilke modifikasjoner eksterne virkninger og visse andre forhold kan tenkes å føre til. Dette danner grunnlag for en senere diskusjon om selgers reservasjonspris og GFUs rolle i forhold til innenlandsk salg av gass. Denne første delen av rapporten er naturligvis omfattende og svært beskrivende i sin form. Mye vil sikkert være kjent for en velorientert leser. Samtidig er det en viktig del av rapporten. For det første fordi materialet er samlet inn fra en rekke ulike skriftlige og muntlige kilder, og som sådan representerer et samlet sett av informasjon som så langt ikke har vært tilgjengelig. For det andre fordi grunnlaget er lagt for å vurdere mulighetene og hindringene for å etablere et internt marked for gass i Norge. Dette er tema for kapittel 10 i rapporten. En oppsummering av rapporten gis i kapittel 11. 2. ILANDFØRING AV GASS I NORGE. Fra naturens side er ikke Norge særlig godt tilrettelagt for kommersiell bruk av naturgass. Vi har en spredt bosetting
Recommended publications
  • Gode Reiseopplevelser Hver
    Gode reiseopplevelser hver dag årsrapport 2014 tide asa 1 TIDE ASA TIDE ASA årsrapport årsrapport 2014 2014 Innhold 4 Konsernsjefen Gode reiseopplevelser i et rent og friskt miljø 6 Konsernledelsen 7 Om Tide Tide har som visjon å være et ledende kollektiv- 8 Viktige hendelser 9 Milepæler i Tides historie og reiselivsselskap i Norden og gi gode reiseopp- 10 Aksjonærinformasjon 12 Forretningsområder levelser hver dag. Tide er i dag til stede i flere av 16 Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet 22 Styret 2014 Nordens vakreste byer. Med et sterkt miljøfokus, 24 Styrets beretning 33 Erklæring til årsregnskap og årsberetning tilbyr vi reiser til hele verden og kollektivruter 35 Resultatregnskap 36 Eiendeler i Hordaland, Rogaland, Møre og Romsdal, Sør- 37 Egenkapital og gjeld Trøndelag, Vestfold, på Fyn og Sør på Jylland. 38 Avstemming av egenkapital 39 Kontantstrømoppstilling 40 Noter 80 Revisjonsberetning 82 Eierstyring og selskapsledelse Kolofon Art direction og presentasjon MK Norway Foto Vidar Langeland Trykk Molvik Årsrapporten er trykket på Scandi 2000 2 3 TIDE ASA TIDE ASA årsrapport årsrapport 2014 2014 Konsernsjefen 2014 ble året der Tide for første gang, etter at samtlige vise til styrket volum og inntjening gjennom året. av konsernets kontrakter var konkurranseutsatt, leverte Kundetilfredsheten er også på disse produktene høy, positive resultater. Lønnsomheten er fremdeles ikke først og fremst takket være våre dyktige sjåfører. tilfredsstillende omsetningen tatt i betraktning. Vi er likevel fornøyde med at vi forbedrer resultatet i den For den danske virksomheten var 2014 et godt år. Rute- underliggende driften med over 90 millioner kroner bilselskapet Haderslev er godt integrert i Tide, og opp- sammenlignet med forrige år.
    [Show full text]
  • Samordning Av Skoleskyss
    AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SAMORDNING AV SKOLESKYSS Asplan Viak H2002-028 september 2002 SAMORDNING AV SKOLESKYSS AKERSHUS FYLKESKOMMUNE UTKAST Emne: Samferdsel Kommentar: Forfattere Svånå/Furu/Harnes Nøkkelord Skoleskyss Prosjektnr 103768 Rapportnavn Samordning av skoleskyss Rapportnr H2002-028 Lagret pclef, Dokument3 Sist lagret dato: 13.08.2002-08-13 Sist lagret av: Sist skrevet ut: 01.10.2002 10:33 Asplan Viak AS Tlf: +47 67525200 Rådhustorget 5 Faks: +47 67525299 Postboks 24 E-post: [email protected] 1300 SANDVIKA Web: www.asplanviak.no Side 2 Asplan Viak AS 1. oktober 2002 Side 3 FORORD I forbindelse med Akershus fylkeskommunes arbeid med revisjon av retningslinjer for skoleskyss for både grunnskolen og for videregående skole, har det vært behov for en nær- mere gjennomgang av fakta, utviklingstrekk og potensial for effektivisering av skoleskyssen I denne rapporten er det gjort en vurdering av hva samordning vil kunne bety i forhold til effektivisering og hvilke konsekvenser dette vil ha for brukerne, dvs skoler og elever. Arbeidet har vært bredt anlagt, og potensial for samordning er vurdert ut fra følgende vink- linger: 1. Bedret samordning av skysstilbudet knyttet til felles oppsett for ferie, fridager, plan- leggingsdager og skoletider (start- og sluttidspunkt). 2. Mulighet for bedret samordning gjennom organisatoriske og tekniske virkemidler knyttet til planlegging av skysstilbudet. Akershus fylkekommune ved Tom Granquist har vært prosjektansvarlig for oppdragsgiver. Styringsgruppen for arbeidet har bestått av: § Tom Granquist, Akershus fylkekommune § Lisbeth Nylund, Akershus fylkekommune § Øyvind Breivik, Akershus fylkekommune § Jan Johannesen, Akershus fylkekommune § Jan T. Hansen, Akershus fylkekommune § Runar Hannevold, Stor-Oslo Lokaltrafikk § Henry Gaarde, Stor-Oslo Lokaltrafikk Arbeidet har blitt uført i nært samarbeid med Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) med områdesjef Inge Tomasgard og Tore Antonsen som hovedkontakter.
    [Show full text]
  • Fredsplikt Og Politiske Aksjoner
    Fredsplikt og politiske aksjoner Kandidatnummer: 216 Leveringsfrist: 15. januar 2013 Antall ord: 28955 Innholdsfortegnelse DEL I: INNLEDNING ........................................................................................................ 2 1 Innledende om emnet ................................................................................................... 2 2 Fredsplikt, arbeidskampbegrep og terminologi ........................................................... 3 3 Rettskildegrunnlag, tilnærminger og videre fremstilling ............................................ 7 DEL II: FREDSPLIKTENS SAKLIGE SIDE ................................................................ 10 4 Introduksjon ............................................................................................................... 10 5 Rettstvister ................................................................................................................. 12 5.1 Innledning .................................................................................................... 12 5.2 Nærmere om rettstvister ............................................................................... 13 6 Beslutninger som faller innenfor arbeidsgivers styringsrett ...................................... 16 6.1 Innledning .................................................................................................... 16 6.2 Beslutninger som etter sin art er utøvelse av styringsrett ............................ 17 6.3 Hvem kan utøve styringsrett .......................................................................
    [Show full text]
  • Yrkestrafikk 3-2012
    TIDSSKRIFT trafikk FOR ANSATTE INNEN GODS- OG PERSONTRAFIKK yrkes Nr. 3 mai/juni 2012 57. årgang Viktig lønns- og kompetanseløft i årets bussoppgjør Actros Road Show - Get Ready: – GO TO GATE! Gjør deg klar til å møte tidenes største Tromsø 21-22/6 Actroskaravane et sted nær deg! Narvik 25/6 Harstad 20/6 Opplev og prøvekjør nye Actros, Sortland 19/6 bilen som setter alle andre Bodø 18/6 konkurrenter i skyggen. For fullstendig og komplett oversikt Verdal Trondheim 27/6 –sjekk mercedes-benz.no/actros 28-29/6 Kristiansund Følgende biler vil være representert i Karavanen: 12/6 Surnadal 13/6 Molde 10-11/6 Otta 6/6 Ålesund Lillehammer 5/6 8-9/6 • Nye Actros 2551L m Ekeri skap og Ekeri henger Gjøvik 1-2/6 • Nye Actros 2551L m Lagab containerramme Volda Hamar 2-4/6 • Nye Actros 1851LS m/Showhenger 7/6 • Nye Actros 1842L m Ulefoss konseptskap • Actros 3 1832 MaxiCity m SKAB konseptskap Gol 31/5 • Actros 2655K m Istrail dumperkasse Hønefoss 30/5 Gardermoen 9-12/5 Bergen 23-25/4 Oslo/Lørenskog14-16/5 Drammen 23-24/5 Haugesund 26-27/4 Moss 25-29/5 Stavanger Skien 21-22/5 2-3/5 Arendal 7-8/5 Lyngdal 4/5 Kristiansand 5-7/5 Feil fra valgene på representantskapsmøte Ved en feiltakelse ble det i forrige utgave av Yrkestrafikk skrevet i referatet fra Representantskapsmøtet på Olavsgaard, at Olav Tveit er valgt fra Region SørVest. Dette er selvfølgelig feil, han er valgt for både region Aust Agder og Sør Vest.
    [Show full text]
  • Årsberetning 2014
    Årsberetning 2014 1 Forord 2014 har vært et år preget av mye arbeid i foreningen. Det har vært aktivitet på de fleste av våre innsatsom- råder. Uten å ha finregnet på det, har det nok sjelden vært så mange aktive i LTF som nå. Trikkegruppen har særlig vært engasjert i å få ferdigstilt Høka-vogn 249. Gruppen har også bemannet vete- ranvogntoget 70/647 som har gått første helg i måneden stort sett gjennom hele året. Særlig utfordrende ble det da Ruter og Sporveien rett før ferien ble enige om en ganske intens kjøring med veteranmateriellet i sommermånedene. Vi syntes ikke at den måten dette ble arrangert på var optimal. Til gjengjeld er det i etterkant blitt utviklet et nærmere samarbeid mellom LTF, Ruter og Sporveien. Dette har beredt grunnen for mer forutsigbare arrangementer i de kommende år. Bussgruppen har også utvist stort engasjement. Det å holde en alderstegen vognpark i drift, er både arbeids- krevende og kostbart. Fordelen med å ha et eget verksted på Rodeløkken, og ikke drive på i museet i Vogn- hall 5 som tidligere, er betydelig. Dette har økt produktiviteten betraktelig. Det tidligere problemet med å skaffe tilstrekkelig med museumsvakter er etter hvert blitt et ikke-problem. Nå er det kø for å få være museumsvakt. Butikkdriften er også blitt en suksesshistorie. Vi har en rikholdig bokhandel og annet som gjestene kan bruke penger på. Dette har tydeligvis slått an hos de besøkende. Vi registrerer en stadig økning i besøkstallet, selv om det er plass til flere i museet på åpningsdagene. Administrering av foreningen tar stadig mer ressurser.
    [Show full text]
  • TAKK TIL ALLE VÅRE MEDLEMSBEDRIFTER! Trondheim OKTAN
    3D-Radar 3T Produkter Aagaard Engros Aalmo Aut Elektroentreprenør Aasen Bygg Aberdeen Asset Management ablemagic Abra Idé Acando Acapo Access Mid Norway Acrylicon Norge Acta Acusto Added Value Norge Adecco Norge Adnor Advokat Adolf Øiens Fond Adresseavisen Adresseavisens Telefontjenester Advokat Dag Herrem Advokatfi rmaet Bjerkan Stav Advokatfi rmaet Krogstad Advokatfi rmaet Obliga Advokatfi rmaet Steenstrup Stordrange Advokatfi rmaet Strand & Co Aftenskolen Region 1 Agenda Eiendom Aisuma Restaurant Akva group Akva Mini Albert E. Olsen Allegro Finans Allkopi Allskog Alpha System Alupro-N Amesto Solutions Andr. L. Riis Angelamfi Hitra 5 11 Appareo Kommunikasjon APS Automasjon Apurgo Aqua Gen AquaCulture Engineering Aqualine Aqualyng AquaOptima Aquastructures Arc Arkitekter Argon Elektro Ark Bruns Arkiplan Arkitekt Svein Skylstad Arkitektene VIS- À -VIS Arkitektkontoret Kvadrat Arkitektkontoret Odd Thommesen Arne Rønning Arnhild Ness Arntzen de Besche Advokatfi rma Trondheim Aro Eiendom Blikkenslager Olaf Hansen Maskinagentur Storvask Asfalt & Betongmaskiner Asko Midt-Norge Asplan Viak Assessit Trondheim AtB Atea Atelier Ilsvika Atmel Norway Aune Forlag Aurora Group Norge Aurotech Ultrasound Autronica Fire And Security Avinor Axess Axess Orkla Inspection B. Iversen Spedisjon Bachke & Co. Bar Circus Bari Cafe Basale Basale Næringsmegling BDO Beach Mountain Bemanningshuset Trondheim Bennett Berendsen Tekstil Service Bergen Group Fosen Bergersen Arkitekter Berggård Amundsen Bergsmyr Bernhard Brekke BeWi Produkter BI Studentsamfunn Trondheim Big Bite Submarines Bigmouthmedia Bilcentrum Biler Med Sjel Gunnar Birkeland Bjørg Fjell Bemanning Blink Dialog Blomster Wallden Moum, Valentinlyst Blomsterringen Engros BN Bank Bo Brødrene Dahl Møbler Eiendom Bogart Bohus Bomøbler Boks Reklamebyrå Boreal Transport Bane Bouvet Br. Raaken Brando Brattøra Bedriftshelsetjeneste Brattørkaia Bravida Norge Brick Creative Bring Warehousing Britannia Hotel Johan Brobakke Ola Brun Bilhuset Burger King Bygger’n Norge Byggmessen Byggmester Geir O.
    [Show full text]
  • Osa-Sporveien.No › Media › Osa › Dokumenter › Defacto-Atb-150602
    Rapport 2: 2015 Roar Eilertsen og Stein Stugu Busstransport i Sør- Trøndelag Erfaringer med anbud Forord Denne rapporten er utarbeidet i De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte av Stein Stugu og Roar Eilertsen på oppdrag for Fagforbundet. I arbeidet med rapporten har vi intervjuet tillitsvalgte og medlemmer i bussfagforeningene (Fagforbundet og Norsk Transportarbeiderforbund) i Trondheim og på Røros, den politiske ledelsen og flere fylkespolitikere i Sør-Trøndelag, samt representanter for styre og administrasjon i ATB og administrasjon i flere busselskap. Vi takker alle som har stilt opp for oss med sin kunnskap og sitt syn på de utfordringene som finnes i kollektivtrafikken på veiene i fylket. Vi har også gått igjennom en rekke forskningsrapporter, utredninger, rapporter og avisutklipp som belyser de problemstillingene vi har vært opptatt av. I arbeidet med å trenge inn i offentlig statistikk om status og utvikling i kollektivtrafikken har vi fått hjelp fra medarbeidere i Statistisk sentralbyrå, mens ansatte i både fylkeskommunen og AtB har vært behjelpelig med de tall og underlag som vi har etterspurt. Takk for all velvillig bistand. Og all bruk og eventuelle misforståelser står for vår egen regning. Rapporten er tydelig preget av at det er de problematiske sidene ved konkurranseutsetting og anbud i kollektivtrafikken som er i fokus. Underveis har vi intervjuet flere som er sterke tilhengere av anbudssystemet, og som mener at de svakheter man erfarer kan rettes opp innenfor systemets rammer. De vil nok mene at deres synspunkter ikke er gjengitt like omfattende som motforestillingene. Men i den offentlige debatten mangler ikke argumentene for konkurransens og markedsmekanismens fortreffeligheter. En rapport som i hovedsak konsentrerer seg om de styrings- og utviklingsmessige svakhetene med anbudsmodellen forsvarer etter vår mening absolutt sin plass.
    [Show full text]
  • Oppfølging Av Tilskudd Til Kollektivtrafikken
    SØRSØR---TRØNDELAGTRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESREVISJONEN Oppfølging av tilskudd til kollektivtrafikken Forvaltningsrevisjonsrapport 2001 / 2002 Oppfølging av tilskudd til kollektivtrafikken i ___________________________________________________________________________ Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 INNLEDNING ........................................................................................................................................1 1.1 BAKGRUNN................................................................................................................................................1 2 MÅLSTRUKTUR...................................................................................................................................2 2.1 FORMÅL ....................................................................................................................................................2 2.2 PROBLEMSTILLINGER.................................................................................................................................2 3 DATAINNSAMLING OG METODE...................................................................................................3 3.1 PROSJEKTGJENNOMFØRINGEN ...................................................................................................................3 3.2 VURDERINGSKRITERIER.............................................................................................................................3 3.3 AVGRENSING .............................................................................................................................................3
    [Show full text]
  • Bind 4-S113-122-Red.Pdf
    yrkesaktive befolkning i 1948 og 1963. Strq')mmene er betydelig, med mest vekt pa strq')mmen fra basert pa de samme omrader som tidligere, de byggebeltet. Ellers var det strq')mmer hit fra de fleste gardsnummerenheter som er mest mulig ensartet i soner, mest fra Charlottenlund, men pMaliende mye befolknings- og yrkesstruktur. Grunnlagsmaterialet ogsa fra Munkvoll-Ugla og omradene ved Siuppen. En lot seg ogsa lettest bearbeide pa denne mate. del av reisene til 0stbyen gjaldt sysselsatte i Vi finner for 1948 et relativt en kelt mq')nster, hvor industrien, da fortrinnsvis i funksjonffirskiktet. tyngden av arbeidsreiser til Trondheim gikk til Andelen i handel og annen tjenesteyting var Midtbyen og strq')mmen av noen betydning hadde sine imidlertid sterkt q')kende. utspring i midtre byggebelte, Tempe-Valene og I annen rekke var ogsa den nye struktur preget av Leangen-0stre byggebelte. En viss strq')m kan ogsa q')kning i arbeidsreisene mellom de forskjellige soner i merkes fra Charlottenlund, Nedre Byasen og Strinda. Sffirlig utpreget var denne q')kning til de nye, Munkvoll, mens det ellers bare var tale om sporadiske konsentrerte industri- og lageromradene, fq')rst og bevegelser til bysentret. fremst ved Leangen og Siuppen. Derimot var det Dette er en avspeiling av den typiske ingen merkbar stigning i reiser til Ranheim. Fra byggebeltebosetting og samtidig av konsentrasjonen omradene q')stenfor var det endog en betydelig av arbeidsplasser i bykjernen. Tyngden av de nedgang. yrkesaktive var sysselsatt i bysentrets servicenffiringer, Det var tale om relativt korte reiser til transportmessig tilknyttet byens kollektive kom­ arbeidsplassene innen Strinda. Til Leangen dominerte munikasjonsnett.
    [Show full text]
  • Håndbok for KOSTRA
    70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2007 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp Kongsvinger: ved filuttrekk for NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 KOSTRA-rapportering, Telefaks: 62 88 50 30 regnskap. E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Oktober 2007 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er niende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med
    [Show full text]
  • LO Og Bussektoren Samling Om Felles Utfordringer
    Stein Gunnes LO og bussektoren Samling om felles utfordringer LOs framtid i offentlig sektor Fafo Stein Gunnes LO og bussektoren Samling om felles utfordringer LOs framtid i offentlig sektor Fafo-notat 2004:13 © Fafo 2004 ISSN 0804-5135 Innhold Om prosjektet .................................................................................................................5 1 Innledning ....................................................................................................... 7 2 Fra «konsesjonsbaroner» til konkurranseutsetting 1986–2003 ................ 10 Fristilling, konkurranseutsetting og privatisering.......................................................10 Om kontraktstypene og utviklingen av effektivitetskontrakter og anbudskontrakter .........................................................................................................11 Politisk og næringsmessig utvikling ............................................................................12 Reguleringspolitikken i rutebilsektoren ......................................................................13 3 Arbeidstakerne ............................................................................................. 14 Kjønn .............................................................................................................................14 Kompetanse og fagopplæring .....................................................................................14 4 Tariffpolitikk ................................................................................................
    [Show full text]
  • Yrkestrafikk 1-2012
    TIDSSKRIFT trafikk FOR ANSATTE INNEN GODS- OG PERSONTRAFIKK yrkes Nr. 1 Jan./feb. 2012 57. årgang Viktig å ta igjen etterslepet Sjåførenes sikrings- ansvar for barn under 15 år i buss Nye medlemskort sendes ut i disse dager trafikk I løpet av februar skal alle medlemmer av YTF ha fått det nye medlemskortet sitt tilsendt i pos- Medlemskort ten. Foruten å være et ordinært medlemsbevis, gir nummeret på kortet eieren adgang til alle med- og betalingskort i ett lemsfordelene som YS og YTF tilbyr. En beskrivelse på hvordan du bruker kortet for å få tilgang til medlemsfordelene, ligger ved i sendingen. YS Medlemskort med Mastercard: Yrkes Oppgraderes til kredittkort med mange fordeler – koster ingentng ekstra Medlemskortet kan også oppgraderes til et Mastercard-kredittkort med svært gunstige vilkår om – 3 % sparerente fra man ønsker å bruke kredittdelen. Marstercardet gir deg dessuten 3% sparerente fra første krone første krone og det gir en kredittreserve på opp til 75 000 kroner. Kortet har ingen årsavgift og gir gebyrfrie – Kredittreserve varekjøp og gebyrfrie uttak i nettbank. Hvordan du oppgraderer medlemskortet til et Marster- på inntil 75 000,- card kan du lese i informasjoner som ligger ved kortet du får i posten. De som har oppgradert til Mastercard fra før, får ikke nytt kort i denne omgangen. Kan brukes over alt På Mastercardet ligger også flere kjøpsfordeler ut over hva YTF/YS tilbyr. Disse fordelene blir Gebyrfrie varekjøp korteier informert om direkte fra kortselskapet. Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift Medlemmer som meldte seg inn i november og desember i fjor vil først få medlemskortene om et par måneder.
    [Show full text]