Dokument Nr. 15 (1998-1999)

Dokument nr. 15:10. (1998-99) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar. Spørsmål nr. 99. Innlevert 11. desember 1998 av stortingsrepresentant Erna Solberg. Besvart 18. desember 1998 av landbruksminister Kåre Gjønnes. Spørsmål: «For å få beregnet tollsats på industrielt bearbeide jordbruksvarer må importører levere inn datablad fra produsent som viser råvareinnholdet/ resepten på varen. EØS-avtalen slår fast at det ikke legges hindringer i veien for parallellimport. Vareoppskriften er allerede registrert av hovedimportør hos Statens Kornforretning. Vil statsråden vurdere en endring av kravene slik at det ved parallellimport kan beregnes tollavgift basert på oppskrift innsendt av hovedimportør?» Begrunnelse: For mange merkevareprodusenter er markedsegregering en måte å kunne ta ut ulik pris i ulike markeder for samme vare. Dette er en klassisk form for markedsmakt som etableringen av det indre marked bl.a hadde som hensikt å motvirke slik at forbrukere i størst mulig grad innen det indre marked skulle få fortjenesten av et lavere prisnivå. I praksis oppnås markedsegregering ved at produsenter kontrollerer hvem som får importere varer i de enkelte land. Produsenter som ønsker å oppnå slik markedsegregering er selvfølgelig ikke interessert i å legge grunnlag for parallellimport fra land hvor samme vare selges til lavere priser. Gjennom EØS-avtalen har Norge sluttet seg til det indre markedets hovedregler bl.a. at det ikke skal legges hindringer i veien for parallellimport. Slik RÅK-regimets avgiftberegningsystem med krav til dokumentasjon fra hver enkelt importør om vareinnholdet fungerer, medfører det i praksis at parallellimport forhindres. En produsent som ønsker å benytte seg av markedsegregering har ingen interesse av å oppgi oppskriften eller detaljert vareinnhold i en vare til firma som driver parallellimport. Uten slik oppskrift blir avgiften langt dyrere, eller importør blir ilagt sterkt fordyrende kostnader til laboratorieundersøkelser. F.eks for å importere et parti sjokolade. Siden Statens Kornforretning allerede har fått oppgitt oppskrift fra hovedimportør for deres beregnede tollavgift på samme produkt synes det unødvendig å kreve at alle importører skal sende inn samme oppskrift. For Statens Kornforretning burde det være mulig å oppgi tollsats på en gitt vare uten å oppgi oppskriften eller bryte forretningshemmeligheter. Mitt spørsmål er derfor uttrykk for et ønske om statsråden vil vurdere å endre regelverket slik at norske forbrukere i praksis kan få dra nytte av de regler som EØS-avtalen faktisk har etablert for å gi lavere priser og at ikke et byråkratisk regelverk bidrar til å motvirke denne viktige siden av EØS-regelverket. Svar: Stortingsrepresentant Erna Solberg spør om statsråden vil vurdere en endring av kravene til dokumentasjon av råvareinnholdet ved import av industrielt bearbeidede jordbruksvarer, slik at det ved parallellimport kan beregnes tollavgift basert på oppskrift innsendt av hovedimportør. EØS-avtalen omfatter i utgangspunktet ikke landbruksvarer. Protokoll 3 til EØS-avtalen, som omfatter industrielt bearbeidede landbruksvarer, er ikke ferdig forhandlet og har derfor foreløpig ikke trådt i kraft. Dette betyr at industrielt bearbeidede landbruksvarer i dag reguleres av protokoll 2 til frihandelsavtalen fra 1973, som sist ble revidert i 1996. Dette betyr imidlertid ikke at en ønsker å legge tekniske handelshindre i veien for handel med disse produktene. Dagens regelverk er ikke utformet med tanke på å virke handelshindrende eller konkurranse- vridende. Det er utformet på bakgrunn av et behov for fornuftige og kontrollerbare måter å administrere ordningen med råvareavhengig toll på. Dette er også viktig for å sikre konkurranselikhet for norsk industri. Slik systemet er i dag forutsettes det at importøren avgir en råvaredeklarasjon til Statens kornforretning, hvor ferdigvarens råvaresammensetning framgår. Råvaredeklarasjonen er en erklæring undertegnet av importøren som er ansvarlig for at opplysningene er korrekte. Deretter beregnes en tollsats. Det er ulik beregningssats for de ulike råvarene, og tollsatsen beregnes i intervaller. Små variasjoner i råvareinnhold/sammensetning kan derfor gi relativt store utslag i tollsats for ferdigvaren dersom en beveger seg fra ett intervall til et annet. Det er importør som er ansvarlig for at riktig toll blir betalt. Det er visse derfor tollmessige og ansvarsmessige problemer med å endre kravet til dokumentasjon av råvareinnhold slik spørsmålsstilleren foreslår. Det kan være avvik i råvaresammensetning/innhold i varer produsert for forskjellige markeder selv om disse har samme navn eller varemerke. Som beskrevet ovenfor kan dette medføre endringer i tollbelastning dersom en kun beregner tollavgifter utfra oppskrifter innsendt av hovedimportør. Det kan også nevnes at Statens kornforretning har taushetsplikt i forhold til den informasjon som er avgitt av den enkelte aktør til behandling av sin egen sak. En endring dette prinsippet vil måtte utredes nærmere. Jeg vil imidlertid se nærmere på saken, og vurdere hva som vil kreves og hvilke konsekvenser det vil få dersom praksis på dette området skal endres. Spørsmål nr. 100. Innlevert 11. desember 1998 av stortingsrepresentant Sylvia Brustad. Besvart 18. desember 1998 av kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad. Spørsmål: «Det vises til artikkelen "Vil hindre skolenedleggelser" i Kommunal Rapport av 11.12.98. Det framgår her at statsrådene Haarstad og Lilletun nå vil jobbe for å hindre skolenedleggelser ved å bruke deler av en ekstraordinær skjønnspott på 50 mill. kr. I tråd med Stortingets ønske om at skjønn skal være skjønn finner jeg grunn til å spørre: Hvilke kommuner er det som skal få tilskudd fra denne potten, er dette kommuner som har svak økonomi og hvilke skoler er det som skal reddes?» Svar: Det er i budsjettet for 1999 avsatt en ramme på 50 mill kroner i skjønnstilskudd som skal brukes som et middel til å styrke skolesektoren i kommuner som har små skoler som følge av et desentralisert boset- tingsmønster. Fylkesmannen må, i samråd med utdanningsdirektøren i fylket, utøve skjønn ved tildeling av tilskudd. I denne skjønnsutøvelsen skal også kommunenes økonomiske situasjon vurderes. Det skal legges stor vekt på konsekvensene for de elevene som rammes av en eventuell skolenedleggelse, det er bl a viktig å unngå svært lang skoleskyss. Både regional statsforvaltning og landets kommuner vil om kort tid gjennom rundskriv bli orientert nærmere om framgangsmåte for fordeling av midlene. Ved vurdering av hvilke kommuner som skal få skjønn til små skoler, kan Fylkesmannen også ta i be- traktning kommuner som taper mye på bortfall av selskapsskatten, men som ikke tidligere har fått kom- pensasjon for dette gjennom skjønnstilskuddet. Jeg viser for øvrig til mitt svar i Stortingets spørretime 16. desember 1998 om samme sak, avgitt på vegne av meg av Kirke, utdannings- og forskningsministeren. Spørsmål nr. 101. Innlevert 11. desember 1998 av stortingsrepresentant Einar Olav Skogholt. Besvart 18. desember 1998 av kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad. Spørsmål: «Det vises til korrespondanse mellom Ringsaker kommune og KRD vedrørende inntektssystemet for 1999 og bruk av kriteriedata for psykisk utviklingshemmede. Ringsaker kommune mener at den taper omlag 3,6 mill. kr. i tilskudd fordi kommunen først er trukket gjennom nedtrappingen i overgangs-ordningen i inntektssystemet og deretter trukket gjennom kriteriebruken i kostnadsnøkkelen. Dette har KRD langt på vei bekreftet i brev av 27.11.98. Hvordan vil KRD og Regjeringen rette opp denne feilen?» Svar: Beregningene av kriteriet for psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet er basert på opplysninger om antall psykisk utviklingshemmede pr. 1.1.1998 som Kommunal- og regionaldepartementet mottar fra Sosial- og helsedepartementet. SHD trekker i sitt datagrunnlag fra antall psykisk utviklingshemmede i kommunene som omfattes av vertskommuneordningen. Dette antallet ble sist oppdatert pr. 1.1.1996. I en overgangsperiode frem til det nye systemet for registrering og kontroll med antall utviklingshemmede gjøres gjeldende fra 2000 har Sosial- og helsedepartementet ikke ansett det som hensiktsmessig å iverksette en særskilt rapportering om antall gjenværende tilflyttede personer for de 33 vertskommunene. Ut fra Ringsaker kommunes opplysninger om at antall psykisk utviklingshemmede 16 år eller eldre som var omfattet i vertskommuneordningen sank fra 76 pr. 1.1.1996 til 68 pr. 1.1.1998, taper kommunen isolert sett i overkant av 3,6 mill. kroner på at antallet fra 1.1.1996 legges til grunn i inntektssystemet. Dette må sees i sammenheng med vertskommunetilskuddet, som er et øremerket tilskudd over SHD sitt budsjett. Heller ikke dette tilskuddet har siden 1996 vært justert for reduksjonen i antall psykisk utviklingshemmede som omfattes av ordningen. For Ringsaker kommune ville en nedtrapping av antall psykisk utviklingshemmede som omfattes av vertskommunetilskuddet isolert sett medført en reduksjon i vertskommunetilskuddet med i overkant av 8 mill. kroner. Når man ser inntektssystemet og vertskommunetilskuddet i sammenheng er det dermed for Ringsaker kommune gunstig at antall psykisk utviklingshemmede i 1996 legges til grunn i beregningene i en overgangsperiode. Om en endrer registreringspraksis via inntektssystemet bør en også vurdere å endre praksis i vertskommunetilskuddet. Når det gjelder overgangsordningen følges de vanlige prinsippene for innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet. Spørsmål nr. 102. Innlevert 14. desember

Load more