Kollektivtransportboka Hovedrapport

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kollektivtransportboka Hovedrapport KOLLEKTIVTRANSPORT Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Barnehagen Hjem Line Trening Kino Jobben Skolen Mormor KOLLEKTIVTRANSPORT. UTForDrinGer, MuliGHeter OG LØsninGer For BYOMRÅDer KOLLEKTIVTRANSPORT. UTForDrinGer, MuliGHeter OG LØsninGer For BYOMRÅDer KOLLEKTIVTRANSPORT. UTForDrinGer, MuliGHeter OG LØsninGer For BYOMRÅDer DEL II 67 4. MarkedsstrateGier................................................................................................. 69 4.1 Økt tilfredshet gir flere reiser...........................................................................................................69 4.2 Det er enklest å nå trafikanter som reiser av og til..........................................................................70 4.3 Jo flere som reiser kollektivt jevnlig, jo større er markedspotensialet ..............................................71 4.4 Frem og tilbake er ikke like langt.....................................................................................................72 4.5 Helhetlig satsing gir best effekt.......................................................................................................72 5. TraFikantenes preFeranser For ForBedrinGer av kollektivtilBUdet.............................................................................................. 75 5.1 Det er ulik belastning knyttet til ulike deler av en reise.................................................................. 75 5.2 Kollektivtrafikantenes verdsetting av tid avhenger av kollektivtilbudet.......................................... 79 6. Bedre kollektivtransport Gir Flere passasJerer.......................................... 87 6.1 Mange nye passasjerer har bil som første alternativ........................................................................87 6.2 Et bedre kollektivtilbud kan overføre flere bilreiser til kollektivtransport.........................................88 6.3 10 prosent økt frekvens gir ca 4,5 prosent flere passasjerer........................................................... 88 6.4 10 prosent reduksjon i reisetiden kan gi 4 til 6 prosent flere passasjerer.........................................89 6.5 Buss eller bane?.............................................................................................................................. 91 6.6 Elastisiteter for generaliserte kostnader...........................................................................................93 6.7 Tilbudsendringer har større effekt på lang sikt enn på kort sikt......................................................94 7. PrisFØlsomHet OG takster.................................................................................... 97 7.1 Takstnivå må avveies mot nivået på tilbudet ...................................................................................97 7.2 10 prosent lavere takster gir ca 4 prosent flere passasjerer.............................................................97 7.3 Viktig å ta hensyn til variasjonene i prisfølsomhet..........................................................................98 7.4 Takster.......................................................................................................................................... 101 8. Mer tilGJenGeliG kollektivtransport...............................................................109 8.1 Enklere kollektivtransportsystem...................................................................................................109 8.2 Informasjon gir kunnskap om kollektivtransporten.......................................................................111 8.3 Markedsføring, profilering og design............................................................................................116 8.4 Fysiske barrierer.............................................................................................................................119 8.5 Utrygghet er et storbyproblem......................................................................................................119 Referanser i del II.............................................................................................................................. 123 KOLLEKTIVTRANSPORT. UTForDrinGer, MuliGHeter OG LØsninGer For BYOMRÅDer KOLLEKTIVTRANSPORT. UTForDrinGer, MuliGHeter OG LØsninGer For BYOMRÅDer 10 MÅL OG utForDrinGer For kollektivtransporten KAPITTEL 1 1.1 Hvorfor er det viktig å satse på kollektivtransport? 1.2 Mobilitet for alle 1.3 Best mulig tilbud til trafikantene 1.4 Effektiv transportutvikling 1.5 Miljøeffektiv transport MÅL OG UTFORDRINGER FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN 1.1. HVORFOR ER DET VIKTIG Å • Best mulig tilbud til Det ligger store utfordringer i å nå SATSE PÅ KOLLEKTIV- trafikantene disse overordnede målene. Innenfor TRANSPORT? Å gi et best mulig transporttilbud knappe økonomiske rammer og ram- til dem som reiser kollektivt i mebetingelser i byområdene vil det 1.1.1. STRATEGISKE VALG OG dag, både når det gjelder reisetid, kunne oppstå konflikter mellom de PRIORITERINGER frekvens, komfort, pris og tilgjenge- ulike delmålene, ikke minst mellom lighet. Dette vil innebære et større de sosiale målene om mobilitet for Kollektivtransporten har alltid stått fokus på trafikantenes avveining alle og kravet til et mer konkurran- sentralt på den politiske dagsorden mellom pris og kvalitet, og skred- sedyktig og effektivt kollektivtilbud. når transportpolitikken i de nor- dersydde tilbud for ulike grupper. Denne avveiningen er en av de store ske byområdene diskuteres. Det er Et slikt tilbud vil ofte innebære utfordringene for kollektivtranspor- nærmest tverrpolitisk enighet om at større grad av differensierte takster ten. Det er derfor viktig å ha god kollektivtransporten må styrkes hvis og høyfrekvente rutetilbud kon- kunnskap om hvilke tiltak som er målene som er satt når det gjelder sentrert om områder med stort mest effektive til ulike formål, og miljø, transportavvikling og et le- trafikkgrunnlag. Samtidig kan det ikke minst hvilke kombinasjoner av vende bysentrum skal nås. bety høyere generelt takstnivå og et tiltak som kan føre til at flere mål nås dårligere tilbud i områder med lavt samtidig. I denne rapporten vil vi se nærmere trafikkgrunnlag. på en rekke tiltak som kan bidra til å Det er viktig å ha evne og vilje til å styrke kollektivtransportens kon- • Effektiv transportavvikling prioritere mellom tiltak og trafikant- kurransekraft i norske byområder, Å bidra til bedre transportav- grupper. Hvis en ikke evner å få til avhengig av hva en ønsker å oppnå: vikling i byene, og å gjøre befolk- en slik prioritering, vil en offensiv ningen og næringslivet mindre satsing på kollektivtransporten enten • Mobilitet for alle avhengig av bilbruk. Dette vil være dyr, konfliktfull eller begge Kollektivtransporten har et særlig innebære at kollektivtransporten i deler. ansvar for å transportere dem som større grad prioriteres i vegbildet, ikke har egen transport, og som ved økt bruk av kollektivfelt og 1. Beregninger foretatt for de seks har krav på like gode muligheter signalprioritering, men også ruteef- største byområdene i Norge viser som andre til å utnytte samfunnets fektivisering i form av differensi- at et samfunnsøkonomisk optimalt tilbud. Kollektivtransport skal være ert rutenett, knutepunkter, og mer kollektivtilbud vil kreve over 1 et velferdsgode, ved at det grunn- effektiv billettering. mrd kroner i økte tilskudd, og vil leggende reisebehovet for alle gi ca 27 prosent flere passasjerer grupper i befolkningen skal tilfred- • Miljøeffektiv transport (Bekken og Norheim 2006). Disse stilles. Hvis kollektivtilbud tilrett- Å bidra til en bærekraftig utvikling midlene konkurrerer med andre legges slik at alle trafikantgrupper ved å redusere forurensning, res- gode formål, som skole, helse og skal kunne bruke det, innebærer surs- og energiforbruk fra trans- kultur. det stor flatedekning, kort gangav- portsystemet. Dette vil innebære at stand til holdeplassene og lav pris. man i større grad prioriterer tiltak 2. Alternativt er det mulig å få 13 Samtidig medfører et slikt tilbud som gjør kollektivtransporten mer prosent flere passasjerer innenfor lang reisetid, det er kostnadskre- konkurransedyktig i forhold til dagens tilskuddsramme, men dette vende og går derfor ofte ut over bilen, særlig i rushtiden, men også krever ca 20 prosent høyere takster muligheten til høy frekvens. søker å redusere utslipp fra egen og et mer differensiert rutetilbud. vognpark. En slik strategi vil innebære en MÅL OG utForDrinGer For kollektivtransporten 11 HVA ER ET SAMFUNNSØKONOMISK OPTIMALT TILBUD? Et samfunnsøkonomisk optimalt kollektivtilbud skiller seg fra et bedriftsøkonomisk optimalt tilbud ved at det også tar hensyn til: • Trafikantenes nytte av et bedre tilbud • Miljøkostnader av økt biltrafikk eller kollektivtrafikk • Alternativ bruk og nytte av offentlige midler/tilskudd Det tas ikke hensyn til skatter og avgifter, som er en ren overføring mellom ulike grupper For mer utfyllende beskrivelse: Odd I. Larsen 1993: Samfunnsnytte av tilskudd til kollektivtransport. TØI-rapport 208/1993. Harald Minken m fl 2000: Nyttekostnadsanalyse av kollektivtiltak. TØI-rapport 474A/2000. Bård Norheim 2005a: Samfunnseffektiv kollektivtransport. Utfordringer og muligheter i Akershus. TØI-rapport 803/2005. Boks 1.1: Samfunnsøkonomisk optimalt tilbud omdisponering av tilbudet, slik at Befolkningens tilgang til bil har økt. noen trafikanter vil få et dårligere I 2005 hadde 87 prosent av den voks- 72 tilbud. ne befolkningen førerkort (Denstadli 70 68 m fl 2006). Dette er en økning på
Recommended publications
  • Samfunnsøkonomisk Analyse Av Kollektivtransportens Inntektsgrunnlag
    Samfunnsøkonomisk analyse av kollektivtransportens inntektsgrunnlag Alternativ finansiering av transport i by – Delrapport 4 Bård Norheim TØI rapport 767/2005 TØI rapport 767/2005 Samfunnsøkonomisk analyse av kollektivtransportens inntektsgrunnlag Alternativ finansiering av transport i by – Delrapport 4 Bård Norheim Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0492-9 Papirversjon ISBN 82-480-0493-7 Elektronisk versjon Oslo, juni 2005 Samfunnsøkonomiske analyser av alternative finansieringspakker Forord Transportøkonomisk institutt (TØI) har siden 2003 arbeidet med prosjektet ”Alternative finansieringsformer for lokal persontransport” (ALTFIN). Prosjektet er finansiert av Samferdsels- departementet gjennom Program for Overordnet Transportforskning (POT). Målsettingen med prosjektet ALTFIN er å analysere gevinstene ved å etablere spleiselag i norske byområder basert på en kombinasjon av ulike statlige og lokale finansieringsordninger og med ulike føringer for virkemiddelbruken. For å kunne vurdere gevinstene av alternative finansieringsordninger, er det viktig å få en god beskrivelse av dagens finansieringsordninger, og ikke minst hvordan disse har utviklet seg de siste årene. Det er tidligere
    [Show full text]
  • Håndbok for KOSTRA- Rapportering 2006
    70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2006 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp ved Kongsvinger: filuttrekk for KOSTRA- NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 rapportering, regnskap Telefaks: 62 88 50 30 Oktober 2006 E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er åttende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med
    [Show full text]
  • Inflation Report 2/2004 Norges Bank’S Inflation Report
    Reports from the Central Bank of Norway No 3/2004 11 Inflation report 2 with monetary policy assessments 04 J u l y Inflation report 2/2004 Norges Bank’s Inflation Report Norges Bank’s Inflation Report is published three times a year, in February/March, June/July and October/November.Sections 1-4 of the report contain an analysis of developments in inflation, output and demand 3 years ahead. As from Inflation Report 2/04, the Executive Board’s monetary policy strategy and interest rate setting will be published in Section 5 of the Inflation Report. 2 The Inflation Report is published three times a year, and together with Financial Stability, is part of Norges Bank’s series of reports. The report is also available on Norges Bank’s website: http://www.norges-bank.no. The series of reports is included in the subscription for Economic Bulletin. To subscribe please write to: Norges Bank Subscription Service PO Box 1179 Sentrum N-0107 Oslo Norway Telephone: +47 22 31 63 83 Fax: + 47 22 41 31 05 E-mail: [email protected] Editor: Svein Gjedrem (Section 5 presents the Executive Board's assessments) Design: Grid Strategisk Design AS Setting and printing: Reclamo grafisk senter AS The text is set in 111⁄2 point Times ISSN 0807-8521 Inflation report 2/2004 Monetary policy in Norway Objective The Government has defined an inflation target for monetary policy in Norway. Norges Bank’s operational conduct of monetary policy shall be oriented towards low and stable inflation. The operational target of monetary policy shall be annual consumer price inflation of approximately 2.5 per cent over time.
    [Show full text]
  • Det Kongelige Samferdselsdepartement
    DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Ministry of Transport and Communications EFTA Surveillance Authority (ESA) Rue Belliard 35 B-1040 Brussels Belgium Your ref Our ref Date U/1708-AU 19.12.2011 Reply to the Authoritys letter of formal notice for failure to comply with the fundamental principle of non-discrimination laid down in Article 4 and Article 48 of the EEA-Agreement Dear Sir/Madam Reference is made to the Authority's letter of formal notice regarding the above mentioned issue in the Authority's cases Nos 69548 and 69656, and to former correspondence concerning these cases. Reference is also made to the discussions at the package meeting in Oslo on 11. November 2011. In its letter of formal notice the Authority concludes that by allowing Aust-Agder County (the county) to award concessions for bus transport services without any form of publication, and to prolong these concessions without any form of publication, Norway has failed to comply with the principles of non-discrimination and transparency arising from Article 4 and 48 of the EEA Agreement. Furthermore, at the package meeting in November the Authority informed the Norwegian representatives that, in case Norway agrees with the views expressed by the Authority in its letter of formal notice, the Norwegian Government will be expected to identify the measures it intends to take to rectify the breach of EEA law and, in case an annulment of the contracts would not be possible, to provide a proper justification for that. The Ministry of Transport and Communications (hereinafter the Ministry) has forwarded the Authority's letter of formal notice to the County.
    [Show full text]
  • Osa-Sporveien.No › Media › Osa › Dokumenter › Defacto-Atb-150602
    Rapport 2: 2015 Roar Eilertsen og Stein Stugu Busstransport i Sør- Trøndelag Erfaringer med anbud Forord Denne rapporten er utarbeidet i De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte av Stein Stugu og Roar Eilertsen på oppdrag for Fagforbundet. I arbeidet med rapporten har vi intervjuet tillitsvalgte og medlemmer i bussfagforeningene (Fagforbundet og Norsk Transportarbeiderforbund) i Trondheim og på Røros, den politiske ledelsen og flere fylkespolitikere i Sør-Trøndelag, samt representanter for styre og administrasjon i ATB og administrasjon i flere busselskap. Vi takker alle som har stilt opp for oss med sin kunnskap og sitt syn på de utfordringene som finnes i kollektivtrafikken på veiene i fylket. Vi har også gått igjennom en rekke forskningsrapporter, utredninger, rapporter og avisutklipp som belyser de problemstillingene vi har vært opptatt av. I arbeidet med å trenge inn i offentlig statistikk om status og utvikling i kollektivtrafikken har vi fått hjelp fra medarbeidere i Statistisk sentralbyrå, mens ansatte i både fylkeskommunen og AtB har vært behjelpelig med de tall og underlag som vi har etterspurt. Takk for all velvillig bistand. Og all bruk og eventuelle misforståelser står for vår egen regning. Rapporten er tydelig preget av at det er de problematiske sidene ved konkurranseutsetting og anbud i kollektivtrafikken som er i fokus. Underveis har vi intervjuet flere som er sterke tilhengere av anbudssystemet, og som mener at de svakheter man erfarer kan rettes opp innenfor systemets rammer. De vil nok mene at deres synspunkter ikke er gjengitt like omfattende som motforestillingene. Men i den offentlige debatten mangler ikke argumentene for konkurransens og markedsmekanismens fortreffeligheter. En rapport som i hovedsak konsentrerer seg om de styrings- og utviklingsmessige svakhetene med anbudsmodellen forsvarer etter vår mening absolutt sin plass.
    [Show full text]
  • Oppfølging Av Tilskudd Til Kollektivtrafikken
    SØRSØR---TRØNDELAGTRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESREVISJONEN Oppfølging av tilskudd til kollektivtrafikken Forvaltningsrevisjonsrapport 2001 / 2002 Oppfølging av tilskudd til kollektivtrafikken i ___________________________________________________________________________ Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 INNLEDNING ........................................................................................................................................1 1.1 BAKGRUNN................................................................................................................................................1 2 MÅLSTRUKTUR...................................................................................................................................2 2.1 FORMÅL ....................................................................................................................................................2 2.2 PROBLEMSTILLINGER.................................................................................................................................2 3 DATAINNSAMLING OG METODE...................................................................................................3 3.1 PROSJEKTGJENNOMFØRINGEN ...................................................................................................................3 3.2 VURDERINGSKRITERIER.............................................................................................................................3 3.3 AVGRENSING .............................................................................................................................................3
    [Show full text]
  • Rapport Jb 2011/01
    Avgitt februar 2011 JB 2011/01 RAPPORT RAPPORT OM SAMMENSTØT MELLOM TRIKK OG BUSS VED ILEVOLLEN I TRONDHEIM 5. NOVEMBER 2009 English summary included Statens havarikommisjon for transport • Postboks 213, 2001 Lillestrøm • Tlf: 63 89 63 00 • Faks: 63 89 63 01 • www.aibn.no • [email protected] Statens havarikommisjon for transport (SHT) har utarbeidet denne rapporten utelukkende i den hensikt å forbedre jernbanesikkerheten. Formålet med undersøkelsene er å identifisere feil og mangler som kan svekke jernbanesikkerheten, enten de er årsaksfaktorer eller ikke, og fremme tilrådinger. Det er ikke havarikommisjonens oppgave å ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Bruk av denne rapporten til annet enn forebyggende sikkerhetsarbeid bør unngås. Foto: SHT og Ruter As Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE MELDING OM HAVARIET .............................................................................................................. 3 SAMMENDRAG ................................................................................................................................. 4 ENGLISH SUMMARY ....................................................................................................................... 5 1. FAKTISKE OPPLYSNINGER ........................................................................................... 6 1.1 Hendelsesforløp ................................................................................................................... 6 1.2 Hendelsesstedet ...................................................................................................................
    [Show full text]
  • Håndbok for KOSTRA
    70 Statistisk sentralbyrås håndbøker Returadresse: Statistisk sentralbyrå B NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå Håndbok for KOSTRA- Oslo: Postboks 8131 Dep rapportering 2007 NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Oppslagshefte til hjelp Kongsvinger: ved filuttrekk for NO-2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 50 00 KOSTRA-rapportering, Telefaks: 62 88 50 30 regnskap. E-post: [email protected] Internett: www.ssb.no Oktober 2007 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Forord KOSTRA prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ble iverksatt av Kommunaldepartementet i 1994 som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunene". Prosjektperioden ble avsluttet 1.7.2002, og KOSTRA er nå i fullskala drift. KOSTRAs siktemål er tosidig: • Å frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. • Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for utveksling av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask og enkel tilgang til data. Rapporteringshåndboken skal være et hjelpemiddel for å sikre at datautvekslingen mellom kommunene og staten blir mest mulig effektiv, slik at begge parter raskere får tilgang til aktuelle data. Det er niende året en slik rapporteringshåndbok lages. De statlige myndigheter henter inn både tjenestedata og økonomidata. Tjenestedataene skal i størst mulig grad innhentes fra offentlige registre og i lokale forvaltningssystemer ute på tjenestestedene. Tjenestedataene kobles sammen med
    [Show full text]
  • LO Og Bussektoren Samling Om Felles Utfordringer
    Stein Gunnes LO og bussektoren Samling om felles utfordringer LOs framtid i offentlig sektor Fafo Stein Gunnes LO og bussektoren Samling om felles utfordringer LOs framtid i offentlig sektor Fafo-notat 2004:13 © Fafo 2004 ISSN 0804-5135 Innhold Om prosjektet .................................................................................................................5 1 Innledning ....................................................................................................... 7 2 Fra «konsesjonsbaroner» til konkurranseutsetting 1986–2003 ................ 10 Fristilling, konkurranseutsetting og privatisering.......................................................10 Om kontraktstypene og utviklingen av effektivitetskontrakter og anbudskontrakter .........................................................................................................11 Politisk og næringsmessig utvikling ............................................................................12 Reguleringspolitikken i rutebilsektoren ......................................................................13 3 Arbeidstakerne ............................................................................................. 14 Kjønn .............................................................................................................................14 Kompetanse og fagopplæring .....................................................................................14 4 Tariffpolitikk ................................................................................................
    [Show full text]
  • Håpløs Hybeljakt Side 3, 8-9, 28-31 Truer Skolen Med Rettssak 14 Overvåker Sentrum 48
    STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2008 NR. 9 94. ÅRGANG 12. AUGUST - 25 . AUGUST Håpløs hybeljakt Side 3, 8-9, 28-31 Truer skolen med rettssak 14 Overvåker sentrum 48 14 Truer skolen 3, med rettsak 8-9, Håpløs Skal overvåke 28-31 hybeljakt 48 sentrum Adresse: www.underdusken.no 3 Elgsetergt. 1 7030 Trondheim Tlf: 73 53 18 13 Fax: 73 89 96 71 E-post: [email protected] leder: Annonse: [email protected] Kontortid: 9 - 16, Studentersamfundet Nyhet haisommer Feilslått profilering REDAKSJON 7 sensurdebatt 14 NKF i trøbbel Studenter truer med rettsak Stengt forum skaper sterke NTNU har sponset Tour de France i sommer. De reaksjoner har brukt en halv million på TV-reklame under det ANSVARLIG REDAKTØR verdenskjente sykkelrittet, og fått god valutta Marte Borhaug, tlf: 99 79 10 79 16 trondheims­ for pengene med 500 visninger på TV 2 iløpet av DAGLIG LEDER 8 studentboliger guiden sommeren. Det er en ingen tvil om at universitetet Hege Lind, tlf: 97 50 94 99 Pass deg for leiehaiene Lær deg å navigere i har fått en god avtale. NYHETSREDAKTØR student-jungelen Anders Park Framstad, tlf: 41 46 48 75 Men det gikk ikke helt som NTNU håpet på. 12 sPonsor­ Både deres egne ansatte og flere markedsførere REPORTASJEREDAKTØR Per Magnus Nordrum Riseng, kontrovers 18 transit har slaktet universitetets sommerkampanje, og i tlf: 93 45 80 23 NTNU får hard dom etter Tour Isfit-trøbbel i Ghana denne utgaven av Under Dusken kan du lese at KULTURREDAKTØR de France-sponsing en markedsfører mener kampanjen er «penger ut Morten Fiskvik, tlf: 45 21 31 78 av vinduet».
    [Show full text]
  • Rapport IKT Vedlegg
    Transportbedriftenes Landsforening i samarbeid med Norges Lastebileier-Forbund Vedlegg Innholdsfortegnelse VEDLEGG A BRANSJERETTET IKT-ARBEID I TL OG NLF............................................................................. 2 VEDLEGG B BUSSBEDRIFTER PÅ INTERNETT ................................................................................................. 4 VEDLEGG C LASTEBILBEDRIFTER PÅ INTERNETT ....................................................................................... 6 VEDLEGG D INNENRIKSREDERIER MED NETTSTED..................................................................................... 9 VEDLEGG E ELEKTRONISK DATAINNSAMLING I LASTEBILNÆRINGEN............................................. 10 VEDLEGG F ELEKTRONISK REGISTRERING AV GODS ............................................................................... 20 VEDLEGG G KONSULENTER................................................................................................................................. 23 TL/NLF-prosjektet ”Initiering av IKT-samarbeid i transport” Transportbedriftenes Landsforening i samarbeid med Norges Lastebileier-Forbund Vedlegg A Bransjerettet IKT-arbeid i TL og NLF TLs og NLFs samarbeid om bransjerettet IKT-utvikling startet i 1998 i forbindelse med NFRs og NHOs fire-årige program “Forskning og innovasjon i næringslivet” (FIIN-programmet) og SNDs program “Bransjerettet IT” (BIT-programmet). Disse programmene utgjorde starten på en økende IKT-fokusering i TL og NLF. I 2001 har TL og NLF arbeidet med kartlegging og informasjon
    [Show full text]
  • Markedsanalyse for Bestillingstransport
    Nettbuss As Markedsanalyse for bestillingstransport Utgave: Utkast Dato: 2007-09-19 Markedsanalyse for bestillingstransport II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Nettbuss As Rapportnavn: Markedsanalyse for bestillingstransport Utgave/dato: Utkast / 2007-09-18 Arkivreferanse <generert unik arkivreferanse> Oppdrag: 516039 – Markedsanalyse bestillingstransport Oppdragsbeskri- Analyse av markedet for bestillingstransport i Norge velse: Oppdragsleder: Lars Erik Furu Fag: Utredning Tema Samferdsel Leveranse: Utkast Asplan Viak AS www.asplanviak.no Nettbuss As Asplan Viak AS Markedsanalyse for bestillingstransport III Nettbuss As Asplan Viak AS Markedsanalyse for bestillingstransport IV FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Nettbuss As for å analysere markedet for bestillings- transport. Oppdragene fra helseregionene og fylkeskommunene i Norge er de langt største i dette markedet og analysen tar for seg etterspørselen fra disse oppdragsgiverne. Petter Kure Torgersen har vært kontaktperson for oppdraget. Lars Erik Furu har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Nettbuss As Asplan Viak AS Markedsanalyse for bestillingstransport V INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG ................................................................................... 1 1.1 Innledning ...................................................................................................... 1 1.2 Metode ........................................................................................................... 1 1.3 Sammendrag ................................................................................................
    [Show full text]