Fylke Sør-Trø Eskommu Ndelag Fy Unale Bus Ylkeskom Sselskape
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Sør-Trøndelag fylkeskommune/Hedmark fylkeskommune Fylkeskommunale busselskaper i Sør-Trøndelag og Hedmark? Utgave: C Dato: 2008-02-28 Sør-Trøndelag fylkeskommune/Hedmark fylkeskommune Asplan Viak AS II Sør-Trøndelag fylkeskommune/Hedmark fylkeskommune Asplan Viak AS III DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Sør-Trøndelag fylkeskommune/Hedmark fylkeskommune Rapportnavn: Fylkeskommunale busselskap i Sør-Trøndelag og Hedmark fylker Utgave/dato: C / 2008-02-28 Arkivreferanse: Oppdrag: 517212 – Utredning ruteplanleggingsenhet Sør-Trøndelag – Del 1 Oppdragsbeskrivelse: Utredning del 1 Oppdragsleder: Lars Erik Furu Fag: Utredning Tema Kollektivtrafikk Leveranse: Rapport / utredning Skrevet av: Lars Erik Furu Kvalitetskontroll: Yngve Frøyen Asplan Viak AS www.asplanviak.no Sør-Trøndelag fylkeskommune/Hedmark fylkeskommune Asplan Viak AS IV Sør-Trøndelag fylkeskommune/Hedmark fylkeskommune Asplan Viak AS V FORORD Asplan Viak AS ble i desember 2007 engasjert av Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskom- muner for å utrede forutsetningene for å etablere en fylkeskommunal driftsenhet for buss- trafikk i de to fylkeskommunene. Oppdraget inngår i et oppdrag for Sør-Trøndelag fylkeskommune om organisering av kollek- tivtrafikken i Sør-Trøndelag. Dette tema er behandlet i en egen rapport. Siviløkonom Lars Erik Furu har vært Asplan Viaks oppdragsleder. Oppdraget har vært ledet av en styringsgruppe bestående av fylkestingsrepresentantene Torhild O. Aarbergsbotten og Ola Huke samt økonomidirektør Harald Hegle og samferdselssjef Odd Moldestad fra Sør- Trøndelag og fylkesråd Svein Borkhus, ass. fylkesdirektør Sigurd Skage samt spesialrådgi- ver Per Olav Bakken fra Hedmark. Sandvika, 13. mars 2008 Lars Erik Furu Oppdragsleder Yngve Frøyen Kvalitetssikrer Sør-Trøndelag fylkeskommune/Hedmark fylkeskommune Asplan Viak AS VI INNHOLD: 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG ..................................................................................... 1 2. REGELVERK OG FORVALTNIGSPRAKSIS ....................................................................... 4 2.1 Yrkestransportloven og praksis i forbindelse med ruteløyver .................................... 4 2.2 Forskrift om offentlige anskaffelser ............................................................................ 8 2.3 Kontraktsformer ......................................................................................................... 9 2.4 Ny rådsforordning fra EU ......................................................................................... 10 3. MARKEDET FOR BUSSTJENESTER I NORGE ............................................................... 13 4. FYLKESKOMMUNALE TRANSPORTSELSKAPER I DAG ............................................... 16 5. KONTRAKTSSTATUS I SØR-TRØNDELAG OG HEDMARK ........................................... 18 5.1 Sør-Trøndelag .......................................................................................................... 18 5.2 Hedmark .................................................................................................................. 19 6. ETABLERING AV FYLKESKOMMUNALE DRIFTSSELSKAPER ..................................... 21 6.1 Løpende løyver ........................................................................................................ 21 6.2 Løyver som løper ut ................................................................................................. 22 6.3 Anmodning om lovendring ....................................................................................... 23 7. KONSEKVENSER .............................................................................................................. 25 Sør-Trøndelag fylkeskommune/Hedmark fylkeskommune Asplan Viak AS Fylkeskommunale busselskap i Sør-Trøndelag og Hedmark? 1 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG I et møte i oktober 2007 ba fylkesutvalget i Sør-Trøndelag rådmannen om: ”… å utrede etablering av et fylkeskommunalt kollektivselskap for hele fylket. Utredningen må kartlegge skissemessig en oversikt og drifts- og investeringskostnadene i forbindelse med det- te.” Det ble lyst ut et konsulentoppdrag om et større oppdrag for Sør-Trøndelag fylkeskommune vedrørende organisering av kollektivtransporten for dette fylket. I forbindelse med behandling av Kollektivplan for Hedmark i desember 2006 ble følgende strategi nedfelt: ”Få vurdert fremtidige organisasjons- og eierforhold innen rutebilnæringen for eventuelt å etablere et fylkeskommunalt bilruteselskap”. De to fylkeskommunene bestemte seg for å samarbeide om utredningen av spørsmålet om etablering av en fylkeskommunal driftsenhet for kollektivtrafikken. Det ble opprettet en sty- ringsgruppe for arbeidet med representanter for begge fylkene som hadde oppstartmøte tid- lig i januar 2008. Denne rapporten tar for seg de problemstillingene som med etablering av et fylkeskommu- nalt kollektivtransportselskap reiser, generelt og på bakgrunn av gjeldende eierskaps- og løyvesituasjon i de to fylkene. Rapporten tar utgangspunkt i dagens regelverk og belyser bl.a. bestemmelsene om forny- else, overgang og opphør av løyver etter yrkestransportloven. Et behovsprøvd løyve repre- senterer en eksklusiv rettighet som tilhører eieren for den perioden løyvet gjelder. Varigheten av ruteløyver er 10 år. Ettersom det ikke finnes detaljerte regler om fornyelse av løyver omta- les uskrevne regler og rettspraksis sammen med uttalelser fra Samferdselsdepartementet i spørsmål om tolking av lovbestemmelser og noen faktiske situasjoner hvor løyve har byttet eier. I enkeltstående tilfeller har ruteløyver blitt lyst ut eller blitt gjort til gjenstand for konkur- ranse uten anbud. Hovedregelen er at ruteløyver forlenges i nye 10 år inntil løyvet eventuelt lyses ut på anbud, men det er ikke sikkert at dette i dag utgjør en bindende rettspraksis. Den er dessuten ikke i samsvar med forvaltningspraksis i de fleste andre sektorer. Altmarkdom- men av 2003 begrenser i praksis offentlige organers rett til direkte kjøp. Vi omtaler EUs nylig vedtatte forordning om forpliktelse til offentlig tjenesteytelse i passasjer- transport på vei og jernbane. Enerett og/eller offentlig godtgjørelse til transporttjenester med buss, T-bane og trikk, skal etter denne kun utføres etter konkurranse, med unntak av mindre kjøp og i tilfeller hvor selskaper som tilskuddsmyndigheten selv eier eller dominerer, utfører produksjonen. Dette unntaket er bakgrunnen for de to fylkeskommunenes interesse for etab- lering av fylkeskommunal drift. Det gis en overgangsordning hvor samtlige kontrakter som disse reglene gjelder, skal være konkurranseutsatt innen 3.12.2019. Yrkestransportloven og -forskriftene vil bli endret i henhold til dette og bestemmelsene vil dermed bli inntatt i norsk lov før 2010. Rapporten gir en oversikt over rutebilbransjen i Norge, som domineres av et fåtall store, in- dustrielle aktører med betydelige ressurser, kompetanse og erfaring. Staten eier det største og mest dominerende selskapet i Norge, men det er også store, private, norske og interna- sjonale aktører, også børsnoterte, og det finnes fortsatt en underskog av mindre selskaper. Utenlandsk eierskap har til nå ikke blitt dominerende i rutebildriften i Norge. Sør-Trøndelag fylkeskommune/Hedmark fylkeskommune Asplan Viak AS Fylkeskommunale busselskap i Sør-Trøndelag og Hedmark? 2 Vi gir en beskrivelse av det som finnes av fylkeskommunalt eierskap innenfor kollektivtrans- portnæringen i Norge og belyser kontrakts- og løyvesituasjonen i de to fylkene Hedmark og Sør-Trøndelag spesielt. I Sør-Trøndelag er løyvene til Team Trafikk AS for Trondheimstrafik- ken og for Klæbutrafikken fornyet for bare ett år (ut 2008) fordi fylkeskommunen og selskapet ennå ikke er blitt enige om godtgjørelsen. De andre selskapene har inngått 4 års kontrakt og har fått sine løyver forlenget til 2017. I Hedmark løper løyvene tilknyttet de største kontrakte- ne ut per 31.12.2009. Av disse er det ett anbudsbasert løyve tildelt i 2003 med kontrakt som løper til og med 2009. Distriktsselskapenes løyver løper ut i 2012 og 2016. De meste av pro- duksjonen utføres av store, industrielle aktører, mens resten utføres av selskaper hvor ho- vedsakelig kommuner i Hedmark og Sør-Trøndelag står for eierskapet. Endelig drøfter vi hvordan en eventuelt kan gå frem for å etablere et fylkeskommunalt sel- skap. Dette knyttes opp til to ulike situasjoner: 1. Kjøp av ett av de eksisterende selskaper med løyve etter frivillig avtale. 2. Etablering av et nytt, tomt selskap som deltar i konkurranse om løyve når de blir ledi- ge, for så å starte virksomhet når tildeling av løyve foreligger. Når løyve er tildelt, kan selskapet nyte godt av unntaksbestemmelsen og unngå anbud, men fylkeskommu- nens selskap må skaffe seg løyvet i en åpen prosess hvor også andre kan søke eller gi tilbud. I en løpende løyveperiode kan fylkeskommunen når som helst ta opp forhandlinger om kjøp av selskap som har ruteløyve i fylket med sikte på frivillig overtakelse. Fylkeskommunens sterkeste forhandlingskort vil være trusselen om anbud. Ved utløpet av en 10 års løyveperiode har fylkeskommunene i dag fire muligheter: 1. Fornyelse uten utlysning – hvor fylkeskommunens selskap ikke kan overta 2. Utlysning – hvor fylkeskommunens selskap kan vinne løyvet, men hvor det ikke er adgang til å gi eget selskap noe fortrinn. 3. Inndragning, hvor manglende driftsavtale for perioden etter utløpet av løyvet kanskje – under sterk tvil – kan gi fylkeskommunen rett til å trekke løyvet tilbake og overta det selv. Metoden kan bli møtt med rettslige mottiltak. 4. Anbud – hvor fylkeskommunens selskap kan vinne løyvet,