KOLLEKTIVTRANSPORT Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Barnehagen Hjem Line Trening Kino Jobben Skolen Mormor KOLLEKTIVTRANSPORT. UTForDrinGer, MuliGHeter OG LØsninGer For BYOMRÅDer KOLLEKTIVTRANSPORT. UTForDrinGer, MuliGHeter OG LØsninGer For BYOMRÅDer KOLLEKTIVTRANSPORT. UTForDrinGer, MuliGHeter OG LØsninGer For BYOMRÅDer DEL II 67 4. MarkedsstrateGier................................................................................................. 69 4.1 Økt tilfredshet gir flere reiser...........................................................................................................69 4.2 Det er enklest å nå trafikanter som reiser av og til..........................................................................70 4.3 Jo flere som reiser kollektivt jevnlig, jo større er markedspotensialet ..............................................71 4.4 Frem og tilbake er ikke like langt.....................................................................................................72 4.5 Helhetlig satsing gir best effekt.......................................................................................................72 5. TraFikantenes preFeranser For ForBedrinGer av kollektivtilBUdet.............................................................................................. 75 5.1 Det er ulik belastning knyttet til ulike deler av en reise.................................................................. 75 5.2 Kollektivtrafikantenes verdsetting av tid avhenger av kollektivtilbudet.......................................... 79 6. Bedre kollektivtransport Gir Flere passasJerer.......................................... 87 6.1 Mange nye passasjerer har bil som første alternativ........................................................................87 6.2 Et bedre kollektivtilbud kan overføre flere bilreiser til kollektivtransport.........................................88 6.3 10 prosent økt frekvens gir ca 4,5 prosent flere passasjerer........................................................... 88 6.4 10 prosent reduksjon i reisetiden kan gi 4 til 6 prosent flere passasjerer.........................................89 6.5 Buss eller bane?.............................................................................................................................. 91 6.6 Elastisiteter for generaliserte kostnader...........................................................................................93 6.7 Tilbudsendringer har større effekt på lang sikt enn på kort sikt......................................................94 7. PrisFØlsomHet OG takster.................................................................................... 97 7.1 Takstnivå må avveies mot nivået på tilbudet ...................................................................................97 7.2 10 prosent lavere takster gir ca 4 prosent flere passasjerer.............................................................97 7.3 Viktig å ta hensyn til variasjonene i prisfølsomhet..........................................................................98 7.4 Takster.......................................................................................................................................... 101 8. Mer tilGJenGeliG kollektivtransport...............................................................109 8.1 Enklere kollektivtransportsystem...................................................................................................109 8.2 Informasjon gir kunnskap om kollektivtransporten.......................................................................111 8.3 Markedsføring, profilering og design............................................................................................116 8.4 Fysiske barrierer.............................................................................................................................119 8.5 Utrygghet er et storbyproblem......................................................................................................119 Referanser i del II.............................................................................................................................. 123 KOLLEKTIVTRANSPORT. UTForDrinGer, MuliGHeter OG LØsninGer For BYOMRÅDer KOLLEKTIVTRANSPORT. UTForDrinGer, MuliGHeter OG LØsninGer For BYOMRÅDer 10 MÅL OG utForDrinGer For kollektivtransporten KAPITTEL 1 1.1 Hvorfor er det viktig å satse på kollektivtransport? 1.2 Mobilitet for alle 1.3 Best mulig tilbud til trafikantene 1.4 Effektiv transportutvikling 1.5 Miljøeffektiv transport MÅL OG UTFORDRINGER FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN 1.1. HVORFOR ER DET VIKTIG Å • Best mulig tilbud til Det ligger store utfordringer i å nå SATSE PÅ KOLLEKTIV- trafikantene disse overordnede målene. Innenfor TRANSPORT? Å gi et best mulig transporttilbud knappe økonomiske rammer og ram- til dem som reiser kollektivt i mebetingelser i byområdene vil det 1.1.1. STRATEGISKE VALG OG dag, både når det gjelder reisetid, kunne oppstå konflikter mellom de PRIORITERINGER frekvens, komfort, pris og tilgjenge- ulike delmålene, ikke minst mellom lighet. Dette vil innebære et større de sosiale målene om mobilitet for Kollektivtransporten har alltid stått fokus på trafikantenes avveining alle og kravet til et mer konkurran- sentralt på den politiske dagsorden mellom pris og kvalitet, og skred- sedyktig og effektivt kollektivtilbud. når transportpolitikken i de nor- dersydde tilbud for ulike grupper. Denne avveiningen er en av de store ske byområdene diskuteres. Det er Et slikt tilbud vil ofte innebære utfordringene for kollektivtranspor- nærmest tverrpolitisk enighet om at større grad av differensierte takster ten. Det er derfor viktig å ha god kollektivtransporten må styrkes hvis og høyfrekvente rutetilbud kon- kunnskap om hvilke tiltak som er målene som er satt når det gjelder sentrert om områder med stort mest effektive til ulike formål, og miljø, transportavvikling og et le- trafikkgrunnlag. Samtidig kan det ikke minst hvilke kombinasjoner av vende bysentrum skal nås. bety høyere generelt takstnivå og et tiltak som kan føre til at flere mål nås dårligere tilbud i områder med lavt samtidig. I denne rapporten vil vi se nærmere trafikkgrunnlag. på en rekke tiltak som kan bidra til å Det er viktig å ha evne og vilje til å styrke kollektivtransportens kon- • Effektiv transportavvikling prioritere mellom tiltak og trafikant- kurransekraft i norske byområder, Å bidra til bedre transportav- grupper. Hvis en ikke evner å få til avhengig av hva en ønsker å oppnå: vikling i byene, og å gjøre befolk- en slik prioritering, vil en offensiv ningen og næringslivet mindre satsing på kollektivtransporten enten • Mobilitet for alle avhengig av bilbruk. Dette vil være dyr, konfliktfull eller begge Kollektivtransporten har et særlig innebære at kollektivtransporten i deler. ansvar for å transportere dem som større grad prioriteres i vegbildet, ikke har egen transport, og som ved økt bruk av kollektivfelt og 1. Beregninger foretatt for de seks har krav på like gode muligheter signalprioritering, men også ruteef- største byområdene i Norge viser som andre til å utnytte samfunnets fektivisering i form av differensi- at et samfunnsøkonomisk optimalt tilbud. Kollektivtransport skal være ert rutenett, knutepunkter, og mer kollektivtilbud vil kreve over 1 et velferdsgode, ved at det grunn- effektiv billettering. mrd kroner i økte tilskudd, og vil leggende reisebehovet for alle gi ca 27 prosent flere passasjerer grupper i befolkningen skal tilfred- • Miljøeffektiv transport (Bekken og Norheim 2006). Disse stilles. Hvis kollektivtilbud tilrett- Å bidra til en bærekraftig utvikling midlene konkurrerer med andre legges slik at alle trafikantgrupper ved å redusere forurensning, res- gode formål, som skole, helse og skal kunne bruke det, innebærer surs- og energiforbruk fra trans- kultur. det stor flatedekning, kort gangav- portsystemet. Dette vil innebære at stand til holdeplassene og lav pris. man i større grad prioriterer tiltak 2. Alternativt er det mulig å få 13 Samtidig medfører et slikt tilbud som gjør kollektivtransporten mer prosent flere passasjerer innenfor lang reisetid, det er kostnadskre- konkurransedyktig i forhold til dagens tilskuddsramme, men dette vende og går derfor ofte ut over bilen, særlig i rushtiden, men også krever ca 20 prosent høyere takster muligheten til høy frekvens. søker å redusere utslipp fra egen og et mer differensiert rutetilbud. vognpark. En slik strategi vil innebære en MÅL OG utForDrinGer For kollektivtransporten 11 HVA ER ET SAMFUNNSØKONOMISK OPTIMALT TILBUD? Et samfunnsøkonomisk optimalt kollektivtilbud skiller seg fra et bedriftsøkonomisk optimalt tilbud ved at det også tar hensyn til: • Trafikantenes nytte av et bedre tilbud • Miljøkostnader av økt biltrafikk eller kollektivtrafikk • Alternativ bruk og nytte av offentlige midler/tilskudd Det tas ikke hensyn til skatter og avgifter, som er en ren overføring mellom ulike grupper For mer utfyllende beskrivelse: Odd I. Larsen 1993: Samfunnsnytte av tilskudd til kollektivtransport. TØI-rapport 208/1993. Harald Minken m fl 2000: Nyttekostnadsanalyse av kollektivtiltak. TØI-rapport 474A/2000. Bård Norheim 2005a: Samfunnseffektiv kollektivtransport. Utfordringer og muligheter i Akershus. TØI-rapport 803/2005. Boks 1.1: Samfunnsøkonomisk optimalt tilbud omdisponering av tilbudet, slik at Befolkningens tilgang til bil har økt. noen trafikanter vil få et dårligere I 2005 hadde 87 prosent av den voks- 72 tilbud. ne befolkningen førerkort (Denstadli 70 68 m fl 2006). Dette er en økning på
Details
-
File Typepdf
-
Upload Time-
-
Content LanguagesEnglish
-
Upload UserAnonymous/Not logged-in
-
File Pages132 Page
-
File Size-