DOCSLIB.ORG

«Stem Op Mod Bolsjevik-Flommen!»

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
«Stem Op Mod Bolsjevik-Flommen!» «Stem op mod bolsjevik-flommen!» Konkurrerende politiske partiers reaksjon på Det norske Arbeiderparti ved stortingsvalget 1921 Christoffer Bergvoll Moulson Masteroppgave i Historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Vår 2017 1 Forord Det er med en spesiell følelse når jeg nå skriver det som setter punktum for to års arbeid. Arbeidet med oppgaven har bydd på både opp og nedturer og har påvirket meg mer enn hva jeg hadde forventet. Prosessen har vært interessant og givende, samt til tider svært frustrerende. Følelsen jeg sitter igjen med er likevel at det mest av alt, på godt og vondt, har vært lærerikt. Da dette prosjektet nå er ved veis ende er det flere personer jeg ønsker å takke. Først og fremst vil jeg takke min veileder Øystein Sørensen. Gjennom hele prosessen har du bidratt med tips og råd, samt motivasjon. Samtidig har din faglige veiledning vært uvurderlig da du har hjulpet meg fremover der jeg ellers ville ha blitt stående fast. Dette er jeg veldig takknemlig for. Jeg vil også få takke ansatte ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Riksarkivet og Universitetsbiblioteket. Her har jeg blitt godt ivaretatt gjennom hele prosessen og hjelpen har aldri vært langt unna når det har vært nødvendig. Til slutt ønsker jeg å takke min samboer Idunn Belsom som har bidratt med korrekturlesning og utallige samtaler om tema. I tillegg har du gjort en kjempeinnsats for å tilrettelegge for meg slik at jeg har kunnet komme i mål med dette arbeidet. Uten deg ville ikke dette ha vært mulig. 2 3 Sammendrag Det norske Arbeiderparti stilte til stortingsvalget i 1921 som seksjon av Den kommunistiske internasjonale og med Moskva-tesene som offisiell politikk. Arbeiderpartiet representerte med dette en politikk som utgjorde en direkte trussel mot det norske demokratiet. Dette arbeidet har gjennom omfattende kildearbeid gitt et bilde av hvordan konkurrerende politiske partier reagerte på Det norske Arbeiderparti ved stortingsvalget 1921. Partiene som har blitt behandlet i dette arbeidet er valgalliansen Høyre-Frisinnede Venstre, Venstre og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Denne oppgaven vil se på både partienes offisielle politikk, og hvordan den revolusjonære trusselen ble håndtert i aviser knyttet til de ulike partiene. Den revolusjonære trusselen preget politikken i valgåret 1921. Dette kan sees ved at samtlige partier, på ulike måter og i ulik grad, gjorde tilpasninger for å imøtekomme Det norske Arbeiderparti. En felles linje man finner hos partiene er at de alle så at sosialpolitikk for å forbedre situasjonen for arbeiderne var nødvendig tiltak for å motvirke Det norske Arbeiderparti. Dette blir tydeliggjort ved at også valgalliansen Høyre-Frisinnede stilte til valg med sosiale reformer på programmet. Revolusjonstrusselen preget nyhetsbilde i avisene knyttet til de ulike partiene. Retorikken som ble brukt mot Det norske Arbeiderparti utspilte seg derimot på ulike måter. Høyrepressen kom med hard kritikk mot partiets politikk, samtidig som alvoret bak politikken ble forsøkt bagatellisert. Venstrepressen fokuserte i større grad på presentasjonen av eget parti. Ved å fremme Venstre som det beste reformpolitiske alternativet gjorde man også Arbeiderpartiets politikk unødvendig. Samtidig prioriterte Venstrepressen i sin helhet et omfattende opplysningsprosjekt gjennom publiseringen av artikkelserien Moskvas lære og dens tjenere. Sosialdemokratene dedikerte langt mer oppmerksomhet til Det norske Arbeiderparti enn noen av de andre partiene. Hovedmålet for Sosialdemokratenes kamp var å få frem hva Moskva-tesenes politikk innebar, da man kritiserte Det norske Arbeiderparti for å holde dette skjult for velgerne. 4 5 Innhold Kapittel 1: Introduksjon ......................................................................................................................... 10 Tema .................................................................................................................................................. 10 Problemstillinger ............................................................................................................................... 11 Utgangspunkt .................................................................................................................................... 12 Andre arbeider .................................................................................................................................. 13 Kilder.................................................................................................................................................. 15 Metode .............................................................................................................................................. 17 Disponering av arbeidet .................................................................................................................... 19 Kapittel 2: Bakgrunn .............................................................................................................................. 20 Introduksjon ...................................................................................................................................... 20 Veien til opposisjonens landsmøte ................................................................................................... 20 Opposisjonens Landskonferanse 15-16. Januar 1921 ....................................................................... 22 Det norske Arbeiderpartis landsmøte 25-28. mars 1921 .................................................................. 23 Opptrappingen til storstreiken .......................................................................................................... 24 Storstreiken 26. mai til 10. juni ......................................................................................................... 24 Konsekvensene av streiken ............................................................................................................... 26 Kapittel 3: Høyre-Frisinnede Venstre, og Venstre. ................................................................................ 28 Innledning .......................................................................................................................................... 28 Høyre og Frisinnede Venstre ............................................................................................................. 28 Stortingsvalgprogram for Høyre ........................................................................................................ 29 Høyres årsberetning for 1921 ........................................................................................................... 31 Frisinnede Venstres stortingsvalgprogram ....................................................................................... 32 Venstre .............................................................................................................................................. 33 Venstres arkiver ................................................................................................................................. 34 Venstres stortingsvalgprogram ......................................................................................................... 34 Utenlandsk og Norsk socialisme ........................................................................................................ 36 Venstre og de andre partier .............................................................................................................. 38 Oppsummering .................................................................................................................................. 39 Kapittel 4: Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ........................................................................... 40 Innledning .......................................................................................................................................... 40 Skillet i norsk arbeiderbevegelse etter Moskva-tesene .................................................................... 40 Kritikk mot individuelt medlemskap ................................................................................................. 41 Argument mot proletariatets diktatur .............................................................................................. 41 Kritikk mot nødvendigheten av revolusjon ....................................................................................... 42 Opprop og rundskriv.......................................................................................................................... 43 6 Til Velgerne i Kristiania ...................................................................................................................... 43 Til Det Arbeidende folk i Norge ......................................................................................................... 44 Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti Stortingsvalgprogram 1921 ............................................ 45 Sosialdemokratenes Stortingsvalgprogram, punkt 1 .................................................................... 46 Sosialdemokratenes Stortingsvalgprogram, punkt 6 .................................................................... 47 Årsberetning for Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti 1921 .................................................... 48 Oppsummering .................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Beretning 1938
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1938 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET , o LO 1939 ARB EID ER X E S•. \ K TIE T R Y K K ER I I HOLD FORTEG EL E Side Cenlralstyret og landsstyret ..... ...... .......... 4 Partikon toret 5 Representasjon ........ ........... ............... 5 Utvalg og komiteer ....... ..... ................... 6 Orgarusasjonsoversikt . .. .. .. 7 Agitasjonen . .. .. .. .. .. .. .. 8 Foredragsturneer . 9 Enkeltforedrag . .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 13 1ste Maidagen . ........ .... ...... ... ............... 18 Det nordiske samarbeid ........... ............... 26 Den Sosialistiske Arbeiderinternasjonale ...... .... 27 Vedlak av landsstyret .... ............... ........... 30 Conrad Mohrs Legat ............................. 33 Arbeiderbevegelsens monument ... .... ............. 33 Forhandlinger med Norges kommunistiske Parti om samling ......................... .............. 33 Arbeiderbladet . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 37 Arbeidernes Pressekontor 38 Arbeiderbevegelsens pressefond . .. .. .. 38 Det 20. århundre .................................... 38 Partipressen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 38 By- og herredslaget ......... ...................... 40 Kvinnesekretariatet . .. .. .. .. .... .. 42 Agitasjonen i hær og flåte . ........................ 45 Arbeidernes Ungdomsfylking ........................ 46 Fram-Fylkingen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 48 Sosialistisk Skolelag . ............................... 52 Arbeiderbevegelsens Arkiv ............. ......... 53 Arbeidernes Justisfond ...................... .....
    [Show full text]
  • Landsmøtet I Det Norske Arbeiderparti
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.02 Side 145 Landsmøtet i Det norske Arbeidarparti 1933. Eit referat. TRYGVE BØE BAKGRUNN og stortingspresident Gustav Natvig – Pedersen, som var I 1933 reviderte Arbeidarpartiet programmet sitt i formann i Stavanger Arbeidarparti på denne tida. Han ser moderat retning. Tanken om å gjera revolusjon blei lagd ut til å ha vore mellom dei som gjekk inn for det bort for godt, og partiet gjekk inn for å komma til makta framlegget som landsstyret la på bordet. Ein av grunnane ved hjelp av parlamentarismen. Landsstyret hadde alt mot til dette kan ha vore at ein annan Stavanger - mann, Nils slutten av 1932 send ut framlegg til nytt prinsipprogram Norheim, satt i landsstyret og hadde dermed vore med på til høyring i partilaga, og partilaget i Stavanger kom med å utarbeida denne programrevisjonen. innspel til dette. Lokalt i Stavanger kom det til ein debatt om denne programrevisjonen. Det blei utarbeidd eit eige I 1933 var Gustav Natvig-Pedersen formann i Stavanger framlegg som var venstreradikalt og framleis revolu - Arbeidarparti og i Stavanger Sosialistlag. I Sosialistlaget sjonært, i motsetnad til det som kom frå landsstyret. Dei hadde framlegget blitt vedtatt utan merknader 1, og venstreradikale her kom gjerne frå AUF-laget Østkanten Natvig - Pedersen la fram forslaget også i styret i Arbeiderungdomslag, med støtte frå legen Eyvin Dahl, Stavanger Arbeidarparti. Her blei det gjort framlegg om som gjekk over til kommunistane etter andre verdskrig. På heller å gå inn for det radikale framlegget, som altså kom den andre sida hadde ein, som me skal sjå, også dei som frå Eyvin Dahl 2 , og som var redaksjonelt utforma av ein støtta programrevisjonen, deriblant lektor, seinare rektor komite sett saman av medlemmar frå Østkanten 145 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.02 Side 146 Arbeidarungdomslag (heretter Østkanten AUL).
    [Show full text]
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner
    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
    [Show full text]
  • Bygningsarbeideren #3 2008
    BYGNINGSARBEIDEREN Nr. 3-2008, 6. årgang • Utgitt av Oslo Bygningsarbeiderforening • e-post: [email protected] Returadresse: Møllergata 24 • 0179 Oslo Kampanje for solidaransvar se s. 10-11 Side 8 Side 12 Side 16 10–11, 14–15 Kranulykke i Skanska Internasjonalt Useriøst Sosial dumping i Armeringssentralen i Australia Aktuelt 2 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2008 Leder Bruk foreningens hjemmeside: Det er ikke slik at det vi har er bra nok, www.bygningsarbeider.no men alternativet kan bli verre ☛ Odd Magnar Solbakken I følge statistisk sentralbyrå har norske lønnstakere i faglige rettigheter går de konsekvent og prinsipielt i snitt fått 30 prosent bedre kjøpekraft i dag enn de hadde mot. i 2000. Det ser også ut til å bli en vekst i kjøpekraften for I Ohio i USA har Kongsberg Automotive en kabelfa- 2008. Men skyene er mørke. I Europa ellers og ikke brikk. Fabrikken krevde 40 prosent lønnsreduksjon for minst i USA har folk det mye vanskeligere økonomisk de ansatte på golvet. Ellers ble det truet med utflagging Sykepenger enn nordmenn flest. I USA har spekulasjon og grådig- til Mexico. Fagforeningen nekta å godta dette (noe som het i bank- og finansvesenet kjørt flere finansinstitusjo- ellers ville brakt timelønnen ned til 9 dollar, som er om- ner i grøfta, mens lederne har tatt ut lønn i 100-millio- trent den lovbestemte minstelønnen i USA) og bedrif- Grunnbeløpet (1G) i Folketrygden er fra ners klassen. Tusener på tusener av vanlige folk kastes ten gikk til lockout og bussa inn streikebrytere i form av 1.mai 2008 kr. 70.256,- ut av husene sine og får ikke solgt sine boliger, som de innleid arbeidskraft.
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • Hvem Bør Ha Stemmerett?
    Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898-1919 Johannes Hoff Masteroppgave i europeisk kultur IDE4890 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 I II Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898- 1919 Av Johannes Hoff Masteroppgave i europeisk kultur IDE4890 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 III Copyright Johannes Hoff 2019 Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898- 1919 Johannes Hoff http://www.duo.uio.no Trykk: Allkopi IV Sammendrag Forskningen på stemmerettens historie har i liten grad belyst hvorfor fattigunderstøttede borgere fikk stemmeretten suspendert i Norge. Det er først i forbindelse med hundreårsmarkeringen av opphevelsen i 2019 at denne delen av stemmerettsdebatten har blitt undersøkt nærmere. Suspensjon av fattigunderstøttede er forbundet med forestillingen om hva som gjør en borger egnet og kvalifisert stemmeretten. I denne studien har jeg undersøkt hvorfor fattigunderstøttede fikk stemmeretten suspendert med utgangspunkt i hvordan politisk kompetanse ble fortolket og diskutert i stortingsdebattene om paragraf 52 d i perioden 1898-1919. Studien viser at paragraf 52 d hadde en betydelig rolle for partiet Venstres legitimering av alminnelig stemmerett for menn i 1898. Høyre mente at alminnelig stemmerett var et brudd med Grunnlovens bestemmelser. Venstre brukte innføringen av paragraf 52 d til å fremstille innføringen av allmenn stemmerett som en forlengelse av grunnlovstradisjonen. En lignende situasjon oppstod da Venstre sammen med Arbeiderdemokratene forsøkte å oppheve suspensjonsbestemmelsen i 1916. Studien viser at de politiske aktørene som ønsket å forandre stemmeretten i 1898 og 1916 fortolket stemmerettstradisjonen på en slik måte at forandringen ikke fremstod som brudd med de aksepterte holdninger omkring stemmeretten.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti Og 1905
    Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike.
    [Show full text]
  • Et Konkret Resultat Av Arbeiderbevegelsens Skandina­ Viske Samarbeid Var De Norsk-Svenske Grensestevnene I Halden, Meråker Og Arvika I 1914
    76 Et konkret resultat av arbeiderbevegelsens skandina­ viske samarbeid var de norsk-svenske grensestevnene i Halden, Meråker og Arvika i 1914. Den skandinaviske samarbeidskomitéen fant 1914 som et egnet tidspunkt til å fremme de skandinaviske arbeidernes felles interesser og til minnet om den 100-årige freden mellom de skandi­ naviske folkene. Stevnene ble da også i stor grad freds­ demonstrasjoner. Artikkelen tar for seg bakgrunnen og forarbeidet til arrangementene og viser deres betydning for det skandinaviske samarbeidet generelt. Martin Grass «... den starkaste brygga mellan nordens folk for fredligt arbete .. De skandinaviska arbetar- och fredsmotena sommaren 1914 Till 8:e skandinaviska arbetarkongressen som avholls i Stock­ holm den 2—4 september 1912 hade Norsk arbeidsmandsfor- bunds avdeling 191, Follum bruk, låmnat in en motion dar man fdreslog «att foranstalta om ett skandinaviskt arbetar- mote på gransen mellan Norge och Sverige år 1915». Någon egentlig motivering for detta forslag foreligger inte. Man ut- tryckte endast en forvissning om «den stora betydelse ett så­ dant mote kan få for Skandinaviens arbetande folk». Men vi kan nog utgå ifrån att motionårerna tankte «jubileumsfira» den svensk-norska arbetarsolidaritet som hade manifesterats under unionsupplosningen 1905. På forslag av det utskott (nr III) som hade att bereda de internationella (huvudsakligen skandinaviska) frågorna gav kongressen sitt bifall med «sym­ pati for motionens syfte» men hånskot frågan till «huvud- styrelserna i de skandinaviska lånderna». Den korta debatt som redovisas i protokollet gållde inte sakfrågan eller forslagets intentioner utan det organisatoriska ansvaret for det fore- slagna arbetarmotet. Utskottet hade i sitt utlåtande enbart nåmnt de socialdemokratiska huvudstyrelserna som ansvari- ga.
    [Show full text]
  • Communism and Social Democracy Part Ii
    COMMUNISM AND SOCIAL DEMOCRACY PART II VOL. IV—2 G A HISTORY OF SOCIALIST THOUGHT: Volume IV, Part II COMMUNISM AND SOCIAL DEMOCRACY 1914-1931 BY G. D. H. COLE LONDON MACMILLAN & CO LTD NEW YORK • ST MARTIN’S PRESS 1961 Copyright © G. D. H. Cole 1958 First Edition 1958 Reprinted 1961 MACMILLAN AND COMPANY LIMITED London Bombay Calcutta Madras Melbourne THE MACMILLAN COMPANY OF CANADA LIMITED Toronto ST MARTIN’S PRESS INC Neiv York PRINTED IN GREAT BRITAIN CONTENTS PART II PAGE T h e P r in c i p a l C h a r a c t e r s v ii CHAP. X III. F r a n c e , 1914-1931 4 5 7 XIV. Belgium and Switzerland 500 XV. Holland, Scandinavia, and Finland 512 X VI. Spain and Portugal 535 X V II. Russia from t h e N e w Economic Policy to t h e F iv e - y e a r P l a n 554 X V III. The Ukraine 605 XIX. P o l a n d , 1914-1931 615 XX. The Weimar Republic, 1922-193 i 630 X X I. Great Britain to the Fall of the Second L a b o u r G o v e r n m e n t , 1 9 2 6 -1 9 3 1 667 XXII. The Battle of the Internationals, 1922-1931 680 XXIII. The United States : Canada 715 XXIV. L a t i n A m e r ic a , 1914-1931 750 XXV. The Rise, Fall, and Renaissance o f C o m ­ munism in China 775 XXVI.
    [Show full text]
  • Beretning 1915
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNINO 1915 UTARBI!IDI!T VI!D SI!KRI!TÆRI!N 11 Kl(ISTIANIA 1916 u ARBEIDERNES AKTIETRYKKER.I 11 lx DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1915 UTARBEIDET VED SEKR..ETÆR..EN ... KRISTI..\ 'IA 1916 :. TRYKT I ARBEIDERNES AKTIETRVKKERI ... I ndholdsfortegnelse. Side. Side Aaret 1915 ....... 1 Organisationerne virksomhet . 39 Landsmøtet . .. 1 Organisation og medlemstal . 40· Land tyret ....... 2 Chr. H. Knudsen . 41 Centralstyret . 3 In te1·nationalen 1916 . 42 AmtspartiernesNye organisationer omor ganisati. on.. 54. DenZimmer internationalewaldkonfera sekretærsnsen. 45 arbeide . ' .J Agitation. Den kr1ftlige agitation 6 Foredrag virksomheten 6 Fra partiets samorganisationer. 9 Hedemarken . Øst Telemarken 10-11-12 Arnts· og kredspartier. KrBrnnlaistian kredsamt . .10-1910 .Akershus.Akers arbeiderparti . 50 SørlandetBamle 12-15-1611 MellemBærum ogRomerike Follo kredsp kredspartiarti . 50 Odderne ætersdalen 13 Øvre Romerikes kredsparti 51 NamdalenVestlandet .. 1314 Nedre Romerike kredsparti 51 Helgeland . 14 Smaalenenes amt. Vesteraalen 15 Tune kredsparti 51 Nedenes. 14 Glemminge kred parti. 52 Vest Telemarken 16 16 Midthordland Hede11w1·kens amt. Nord-NorgeAgitation bland . t landarbeidere. 17 Nordre Hedemarken kred parti 52 og fi kere . 19 øndre 52 Bil-agitation . 20 olør arbeiderparti 52 Motorskøite i agitationen . 20 Nordreøndre Ø terdal n kred parti . 53 Istetortingsvalget mai . 212J Redaktør Alfred Kruses utvisning 27 KrTotenistians arbeiderparti amt. 54 PartietForlag ogpre bokhhndel se . 272 DetKonflikten soc. dem. i Nordlys pre sekontor 3031 BuskerudHallingdal amt. kred parti 54 Pressefondet 31 NumedalBuskerud kredkredspa partirti . 54 ArbeiderbevægelDet 20de aarhundrede ens stipend . ium. 32 ArbeiderbevægelsenHaandverkerstipendierne arkiv 33 JaSkogerrlsberg kredspog Larviksarti . .amt. 55 ØkonomiskDyrtiden . oversigt 3734 Brunlaandefj. kredsp og Sandeherr.arti . arb.parti 55 Bratsberg amt. Side. Byorganisationerne. Side. 55 Øst-Telemarken kred 6� 56 Aalesunds arbeiderparti .
    [Show full text]
  • The Establishment of the University Institute of Economics in 1932
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Bjerkholt, Olav Working Paper A turning point in the development of Norwegian economics: The establishment of the University Institute of Economics in 1932 Memorandum, No. 2000,36 Provided in Cooperation with: Department of Economics, University of Oslo Suggested Citation: Bjerkholt, Olav (2000) : A turning point in the development of Norwegian economics: The establishment of the University Institute of Economics in 1932, Memorandum, No. 2000,36, University of Oslo, Department of Economics, Oslo This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/63074 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen
    [Show full text]
  • Fredrik Monsen Og Antimilitarismen Fram Til 1915
    FREDRIK MONSEN OG ANTIMILITARISMEN FRAM TIL 1915 Morten Haave Masteroppgave i historie Våren 2012 Veileder: Jorunn Bjørgum Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk fakultet Universitetet i Oslo Demokraten 20.3.1914 s.2. Innholdsfortegnelse INNLEDNING ................................................................................................................................ 1 Presentasjon ........................................................................................................................................ 1 Litteratur om Fredrik Monsen ............................................................................................................. 2 Litteratur om antimilitarisme .............................................................................................................. 4 Kilder og metodiske betraktninger ...................................................................................................... 8 Opplegg og problemstillinger ............................................................................................................ 13 1. EN REDAKTØR TAR FORM .................................................................................................... 16 Venstre-bakgrunnen ................................................................................................................... 16 Familiebakgrunn og interesser .......................................................................................................... 16 Et vitnesbyrd om Monsens tidlige ståsted
    [Show full text]