DOCSLIB.ORG

Arne Kokkvoll : Martin Tranmæl

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Arne Kokkvoll : Martin Tranmæl Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie. 2. 1979. Arne Kokkvoll Martin Tranmæl — en biografi* Tranmæl, Martin Olsen, 1879— 1967, pressemann, politiker, sønn av gårdbruker Ole Larsen T. og 1. hustru Anne Valset, f. i Melhus 27.6.1879, d. i Oslo 1 1.7.1967. Ugift. Oppvekst og læreår Tranmæl vokste opp på gården Tranmælsøyen, en mellom­ stor trøndergård. som faren drev til den i 1894 blev solgt. Bakgrunnen for salget var økonomiske vanskeligheter, som nok tildels hang sammen med misbruk av alkohol. Faren holdt unna en liten plass i utkanten av gården, og her levde familien videre, men ble nokså raskt spredt. Moren døde alt i 1889, men faren giftet seg senere om igjen med Oline Aas, og til stemoren kom Tranmæl til å føle seg sterkt knyttet. — To av Tranmæls eldre brødre dro til Amerika; det samme gjorde en yngre søster noe senere. Tranmæl kom femten år gammel i malerlære hos en mester i Melhus, men dro alt to år senere, i 1896. til en malermester i Trondheim. Før politikken opptok ham helt, var det malerfaget som dannet eksistensgrunnlaget for Tranmæl både i Trondheim og på hans mange og tildels lange reiser i inn- og utland. Utover en nødtørftig folkeskole fikk Tranmæl ingen orga­ nisert skolegang, bortsett fra et vinterkurs 1896— 97 på en amtsskole i Børsa. Men helt fra barnsben synte han en umet­ telig interesse for å lese — særlig historie. Sansen og interes­ sen for historien var naturlig hos en leselysten unggutt fra det miljø Tranmæl kom fra. Melhus-bygda hadde et sterkt bonde­ miljø, rikt på historiske minner og tradisjoner. Folk var preget av nasjonale og liberale tanker. Venstrepartiet stod sterkt der fra 1880-tallet. Selv etter at Tranmæls familie hadde forlatt slektsgården, følte Tranmæl seg sterkt knyttet til Melhus- bygda. Helt til i 1930-årene besøkte han hver jul sin stemor, •Artikkelen er tidligere trykt i Norsk Biografisk Leksikon. Vi gjengir den her med forlagets tillatelse. 11 som fremdeles bodde på den vesle plassen faren hadde holdt tilbake ved salget i 1894. Trolig vil det være vanskelig å forstå og finne sammenhengen i senere sentrale holdninger hos Tranmæl uten å kjenne hans miljømessige utgangspunkt. Hans tenkemåte ble i unge år preget av og i det trøndske bon­ desamfunn. Sin første kontakt med de store folkeorganisasjonene fikk Tranmæl gjennom losjen «Jarlens Bane», stiftet i Melhus i 1893. Tranmæl hadde på nært hold sett nedbrytende virk- ninger av alkoholbruk og kom med i losjen fra starten av. Her fikk han sin første trening i organisasjonsarbeid, samtidig som han for første gang fikk oppleve tilfredsstillelsen ved å slåss i organiserte former mot noe han så som et onde. Sin interesse for avholdssaken beholdt han hele livet, stod som medlem av IOGT til 1930, da han tok initiativet til dannelsen av Arbei­ dernes Avholdslag. Bruddet med IOGT og dannelsen av en egen arbeiderorganisasjon for edruelighetsarbeid begrunnet han med at det nå var nødvendig å sette avholdsarbeidet inn i en bredere samfunnsmessig og organisatorisk sammenheng. Mens Tranmæl under den 2. verdenskrig oppholdt seg i Sve­ rige, ble han medlem av den svenske avholdsorganisasjonen Verdandi. I 1896 gikk Tranmæl inn i Malersvendenes forening i Trondheim. Denne fagforeningen var ennå svært lite aktiv politisk. I likhet med de fleste Trondheims-arbeidere følte Tranmæl seg på dette tidspunkt ennå som venstremann. Helt fra guttedagene hadde han med levende interesse fulgt Venst­ res kamp i stemmerettsspørsmålet og i unionssaken. I 1898 dro Tranmæl som malersvenn til Bergen, senere til Kristiania. I hovedstaden sluttet han seg til Malersvendenes forening, som allerede var kollektivt tilsluttet Det norske Arbeiderparti. Dette høvde utmerket med Tranmæls egen utvikling. En radi­ kal politisk holdning hadde han alltid hatt. Klasseforskjellen, som han også hadde møtt i si hjembygd Melhus, hadde opp­ rørt ham. Tranmæls radikalisme ble mer klar og bevisst etter hvert. I Trondheim hadde han sporadisk møtt sosialistiske tanker, men ikke sterke nok til at han ville bryte med det parti som for de fleste radikalt tenkende mennesker, i denne byen ennå sto som det naturlige, med Venstre. I Kristiania var situasjonen en annen. Sosialismen hadde for alvor begynt å få tak på arbeiderne. Her var Venstre ikke radikalt nok lenger. I Kristiania begynte Tranmæl å agitere for Arbeiderpartiet, og da han senere samme året (1898) kom tilbake til Trondheim, 12 fortsatte han med dette. Tidlig i 1899 stiftet han arbeiderlaget «Asbjørn» oppe i si hjembygd Melhus. Historisk kunnskap og tradisjon slo igjennom i navnet på det nye laget. Samme året var han med på å starte en ny radikal avis i Trondheim, «Ny Tid». «Ny Tid» ble ikke klar arbeiderparti-avis før året etter. Tranmæl ble medlem av redaksjonskomiteen og skrev en rekke artikler. Bl.a. drøftet han i disse artiklene arbeidernes holdning til Venstre, verdien av å få dannet ungdomslag i by­ ene og målsaken. Tranmæl var i ungdomsårene sterkt opptatt av landsmålet, leste ivrig avisen «Den 17de Mai» og Ivar Aa- sens skrifter. I artiklene i «Ny Tid» gjorde han seg til talsmann for fornorsking av riksmålet — en holdning som Tranmæl beholdt hele livet igjennom. I mars 1900 reiste Tranmæl til U.S.A. sammen med en yngre søster. Tranmæls tanke var ikke å emigrere, han ville lære. Gjennom en rekke reisebrev til «Ny Tid» forteller han om det han ser, gjør seg sine refleksjoner bl. a. om de utålelige og uverdige forhold på emigrantskipet, om presidentvalg og tørke, om gruvestreik i Pennsylvania og innimellom lever han i disse artiklene også med i valgkamp og arbeiderspørs- mål hjemme i Norge. Våren 1902 er han tilbake og kaster seg med full styrke inn i både politisk og faglig virksomhet. Både han og arbeiderbevegelsen har fått en klarere politisk profil. Fagforeningene i Trondheim slutter seg til Arbeiderpartiet, avisen «Ny Tid» er blitt rent partiorgan. Men Tranmæl refser slappheten blant de organiserte. Hvorfor møter ikke medlem­ mene opp på arrangementene? Hva gjør de for å støtte og styrke sin egen presse? I 1903 blir Ut-Trøndelagens Arbeider­ parti (senere Sør-Trøndelag Arbeiderparti) stiftet etter initiativ av Tranmæl. Han blir også valgt til formann. Våren 1903 begynner han for alvor som agitator og organi­ sator. Det er blitt hevdet at hans styrke dengang lå i replikken. Han var gløgg og rask. Som agitator vinner han snart et navn. Hans hissige temperament, hans sterke engasjement og føl­ somhet for hva som måtte sies og hvordan det skulle sies, kom her til sin rett. Hemmeligheten ved Tranmæls til tider enorme slagkraft på talerstolen lå i hans evne til å forme i korte, knappe ord og lett forståelige setninger det sterkt følte, men kanskje som oftest uklart tenkte hos tilhørerne. Det opp­ sto en vekselvirkning mellom ham som talte og dem som lyt­ tet. Enkelte med velutviklet kritisk sans og forkjærlighet for intellektuell analyse kunne nok reagere negativt på hans form og også på innholdet i hans taler. Men neppe noen sto likegyl- 13 dig og helt uberørt av hva han sa. Det lyste kraft og glød av ham på talerstolen. Man følte at her sto en mann som mente hva han sa. Ordene ble båret av en ubendig vilje til rettferdig­ het. Dette eruptive, følsomme, brennende ved Tranmæl var parret med en seig utholdenhet som grenset til stahet. Han ga seg aldri, selv om nederlaget syntes klart. Og om han måtte tåle nederlag — det ble mange av dem etter hvert — , så kom han alltid igjen så lenge han var overbevist om at hans løsning og holdning var den rette. En svakhet ved ham som politiker var sviktende interesse for tilrettelegging. Møisommelig ko­ mitéarbeid lå ikke for ham. Foran valgene i 1903 dro Tranmæl rundt i Trøndelagsbyg- dene og agiterte for Arbeiderpartiet. Men også etter valgene fortsatte han med sin agitasjon. Klarere enn de fleste så han verdien for et parti i at partiarbeidet ikke bare ble episodisk foran hvert valg — slik det ennå var vanlig i Høyre og Ven­ stre. Partiarbeidet måtte drives kontinuerlig. Valgene skulle være en manifestasjon av hvor langt man var kommet siden sist. Grunnholdningen skulle være offensiv. Organisasjon, agitasjon og opplysningsarbeid var hjelpemidlene. Tranmæl er godt skikket som vækkelses-predikant, men at faa i stand et stabilt parti, dertil er han selv for flyktig. Arbeiderpolitikken 14.8.1920 Høsten 1903 dro Tranmæl til Amerika for annen gang — på nytt for å lære. Også denne gangen skriver han reisebrev til «Ny Tid» om det han sef og reflekterer over. Denne gangen studerer han mer bevisst amerikansk arbeiderbevegelse, dens organisasjonsform, teori og metoder. Han var tilstede da den nye amerikanske fagorganisasjonen «Industrial Workers of the World» (IWW) holdt sin konstituerende kongress i Chi­ cago. Han ble aldri medlem her. Men organisasjonen interes­ serte ham, særlig fordi den i prinsippet opphevet de skarpe fagskiller som da var vanlig både i amerikansk og europeisk fagbevegelse, og følgelig sto åpen for alle arbeidere. Dessuten var IWW klart sosialistisk. Det har vært vanlig oppfatning at Tranmæl gjennom IWW fikk kjennskap til og ble påvirket av syndikalistisk tankegang. Dette er neppe riktig. For det første var IWW på dette tids­ punkt ikke syndikalistisk. Det ble organisasjonen først noe se­ nere — etter at Tranmæl var reist hjem igjen. Dessuten er det i høy grad diskutabelt hvor dypt syndikalistiske tanker i det 14 hele stakk hos Tranmæl. Noen teoretiker ble han aldri. Selv­ sagt tenkte han og reflekterte over det han så. Men hele hans praktiskpolitiske tenkning var først og fremst forankret i poli­ tiske holdninger som han selv bragte med seg fra det trøndske — norske — bondesamfunnet. Impulser utenfra, sporadiske brokker av fremmed teori ble bare tatt opp hos ham i den ut­ strekning de kunne samenes med det man kunne kalle hans politiske arvestoff. Hans politiske holdning ble hele tiden først og fremst bondeguttens, transplantert over i det nye industri­ samfunnet.
Load more

Recommended publications
  • Jorunn Bjørgum Veien Til Komintern Martin Tranmæl Og Det
    Martin Tranmæl. Bondesønnen som ble bygningsarbeider, fagforeningsaktivist, sosialistagitator , redaktør og grå eminense i partiledelsen. Jorunn BJørguM Veien til Komintern Martin Tranmæl og det internasjonale spørsmål 1914–19 Hvordan kan vi forklare at Martin Tranmæl i 1919 gikk inn for at Det norske Arbeiderparti skulle bryte opp fra den gamle sosialistiske 2. Inter­ nasjonalen og i stedet slutte seg til Komintern? Det er hovedproblemstil­ lingen i denne artikkelen.1 Martin Tranmæl var en ruvende lederskikkelse i norsk arbeiderbeve­ gelse i over to mannsaldre. Forut for 1918 var han opposisjonsleder. gjennom hele mellomkrigstiden var han Arbeiderpartiets reelle politiske leder. og i etterkrigstiden var han en sentral politisk bakspiller eller grå eminense i partiledelsen. Han var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre fra 1906 og av sentralstyret fra 1918 og helt fram til 1963. I storparten av tiden var han også medlem av Los sekretariat og av samarbeids­ komiteen mellom Arbeiderpartiet og Lo.2 Han utøvde sitt lederskap dels gjennom de formelle organene han deltok i, dels gjennom stillingen som redaktør og dels gjennom personlig påvirkning på partiformennene oscar Torp og Einar gerhardsen, som han selv hadde rekruttert til parti­ ledelsen i 1923. Så hvordan kunne det ha seg at denne sentrale sosialdemokraten i 1919 gikk inn for at Arbeiderpartiet skulle melde seg inn i Lenins nye kommunistiske internasjonale? utgangspunktet var radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse under første verdenskrig, da Tranmæl stod i spissen for partiopposisjonen, den nye retning. Den overtok ledelsen av Arbeiderpartiet på landsmøtet i 1918 og fikk vedtatt sin parole revolu­ sjonær masseaksjon som partiets nye politiske strategi.3 Tranmæl ble ny partisekretær og hans nære venn og politiske medarbeider, Kyrre grepp, ny partiformann.
    [Show full text]
  • Beretning 1938
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1938 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET , o LO 1939 ARB EID ER X E S•. \ K TIE T R Y K K ER I I HOLD FORTEG EL E Side Cenlralstyret og landsstyret ..... ...... .......... 4 Partikon toret 5 Representasjon ........ ........... ............... 5 Utvalg og komiteer ....... ..... ................... 6 Orgarusasjonsoversikt . .. .. .. 7 Agitasjonen . .. .. .. .. .. .. .. 8 Foredragsturneer . 9 Enkeltforedrag . .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 13 1ste Maidagen . ........ .... ...... ... ............... 18 Det nordiske samarbeid ........... ............... 26 Den Sosialistiske Arbeiderinternasjonale ...... .... 27 Vedlak av landsstyret .... ............... ........... 30 Conrad Mohrs Legat ............................. 33 Arbeiderbevegelsens monument ... .... ............. 33 Forhandlinger med Norges kommunistiske Parti om samling ......................... .............. 33 Arbeiderbladet . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 37 Arbeidernes Pressekontor 38 Arbeiderbevegelsens pressefond . .. .. .. 38 Det 20. århundre .................................... 38 Partipressen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 38 By- og herredslaget ......... ...................... 40 Kvinnesekretariatet . .. .. .. .. .... .. 42 Agitasjonen i hær og flåte . ........................ 45 Arbeidernes Ungdomsfylking ........................ 46 Fram-Fylkingen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 48 Sosialistisk Skolelag . ............................... 52 Arbeiderbevegelsens Arkiv ............. ......... 53 Arbeidernes Justisfond ...................... .....
    [Show full text]
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Landsmøtet I Det Norske Arbeiderparti
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.02 Side 145 Landsmøtet i Det norske Arbeidarparti 1933. Eit referat. TRYGVE BØE BAKGRUNN og stortingspresident Gustav Natvig – Pedersen, som var I 1933 reviderte Arbeidarpartiet programmet sitt i formann i Stavanger Arbeidarparti på denne tida. Han ser moderat retning. Tanken om å gjera revolusjon blei lagd ut til å ha vore mellom dei som gjekk inn for det bort for godt, og partiet gjekk inn for å komma til makta framlegget som landsstyret la på bordet. Ein av grunnane ved hjelp av parlamentarismen. Landsstyret hadde alt mot til dette kan ha vore at ein annan Stavanger - mann, Nils slutten av 1932 send ut framlegg til nytt prinsipprogram Norheim, satt i landsstyret og hadde dermed vore med på til høyring i partilaga, og partilaget i Stavanger kom med å utarbeida denne programrevisjonen. innspel til dette. Lokalt i Stavanger kom det til ein debatt om denne programrevisjonen. Det blei utarbeidd eit eige I 1933 var Gustav Natvig-Pedersen formann i Stavanger framlegg som var venstreradikalt og framleis revolu - Arbeidarparti og i Stavanger Sosialistlag. I Sosialistlaget sjonært, i motsetnad til det som kom frå landsstyret. Dei hadde framlegget blitt vedtatt utan merknader 1, og venstreradikale her kom gjerne frå AUF-laget Østkanten Natvig - Pedersen la fram forslaget også i styret i Arbeiderungdomslag, med støtte frå legen Eyvin Dahl, Stavanger Arbeidarparti. Her blei det gjort framlegg om som gjekk over til kommunistane etter andre verdskrig. På heller å gå inn for det radikale framlegget, som altså kom den andre sida hadde ein, som me skal sjå, også dei som frå Eyvin Dahl 2 , og som var redaksjonelt utforma av ein støtta programrevisjonen, deriblant lektor, seinare rektor komite sett saman av medlemmar frå Østkanten 145 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.02 Side 146 Arbeidarungdomslag (heretter Østkanten AUL).
    [Show full text]
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner
    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
    [Show full text]
  • Bygningsarbeideren #3 2008
    BYGNINGSARBEIDEREN Nr. 3-2008, 6. årgang • Utgitt av Oslo Bygningsarbeiderforening • e-post: [email protected] Returadresse: Møllergata 24 • 0179 Oslo Kampanje for solidaransvar se s. 10-11 Side 8 Side 12 Side 16 10–11, 14–15 Kranulykke i Skanska Internasjonalt Useriøst Sosial dumping i Armeringssentralen i Australia Aktuelt 2 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2008 Leder Bruk foreningens hjemmeside: Det er ikke slik at det vi har er bra nok, www.bygningsarbeider.no men alternativet kan bli verre ☛ Odd Magnar Solbakken I følge statistisk sentralbyrå har norske lønnstakere i faglige rettigheter går de konsekvent og prinsipielt i snitt fått 30 prosent bedre kjøpekraft i dag enn de hadde mot. i 2000. Det ser også ut til å bli en vekst i kjøpekraften for I Ohio i USA har Kongsberg Automotive en kabelfa- 2008. Men skyene er mørke. I Europa ellers og ikke brikk. Fabrikken krevde 40 prosent lønnsreduksjon for minst i USA har folk det mye vanskeligere økonomisk de ansatte på golvet. Ellers ble det truet med utflagging Sykepenger enn nordmenn flest. I USA har spekulasjon og grådig- til Mexico. Fagforeningen nekta å godta dette (noe som het i bank- og finansvesenet kjørt flere finansinstitusjo- ellers ville brakt timelønnen ned til 9 dollar, som er om- ner i grøfta, mens lederne har tatt ut lønn i 100-millio- trent den lovbestemte minstelønnen i USA) og bedrif- Grunnbeløpet (1G) i Folketrygden er fra ners klassen. Tusener på tusener av vanlige folk kastes ten gikk til lockout og bussa inn streikebrytere i form av 1.mai 2008 kr. 70.256,- ut av husene sine og får ikke solgt sine boliger, som de innleid arbeidskraft.
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • Hvem Bør Ha Stemmerett?
    Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898-1919 Johannes Hoff Masteroppgave i europeisk kultur IDE4890 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 I II Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898- 1919 Av Johannes Hoff Masteroppgave i europeisk kultur IDE4890 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 III Copyright Johannes Hoff 2019 Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898- 1919 Johannes Hoff http://www.duo.uio.no Trykk: Allkopi IV Sammendrag Forskningen på stemmerettens historie har i liten grad belyst hvorfor fattigunderstøttede borgere fikk stemmeretten suspendert i Norge. Det er først i forbindelse med hundreårsmarkeringen av opphevelsen i 2019 at denne delen av stemmerettsdebatten har blitt undersøkt nærmere. Suspensjon av fattigunderstøttede er forbundet med forestillingen om hva som gjør en borger egnet og kvalifisert stemmeretten. I denne studien har jeg undersøkt hvorfor fattigunderstøttede fikk stemmeretten suspendert med utgangspunkt i hvordan politisk kompetanse ble fortolket og diskutert i stortingsdebattene om paragraf 52 d i perioden 1898-1919. Studien viser at paragraf 52 d hadde en betydelig rolle for partiet Venstres legitimering av alminnelig stemmerett for menn i 1898. Høyre mente at alminnelig stemmerett var et brudd med Grunnlovens bestemmelser. Venstre brukte innføringen av paragraf 52 d til å fremstille innføringen av allmenn stemmerett som en forlengelse av grunnlovstradisjonen. En lignende situasjon oppstod da Venstre sammen med Arbeiderdemokratene forsøkte å oppheve suspensjonsbestemmelsen i 1916. Studien viser at de politiske aktørene som ønsket å forandre stemmeretten i 1898 og 1916 fortolket stemmerettstradisjonen på en slik måte at forandringen ikke fremstod som brudd med de aksepterte holdninger omkring stemmeretten.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti Og 1905
    Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike.
    [Show full text]
  • Nkp) 1923–1930
    Kvinnepolitikk og kvinnearbeid i Norges Kommunistiske Parti (NKP) 1923–1930 av Eva Marie Meling Mathisen Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Vår 2008 ii Forord Etter tre års arbeid som masterstudent ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, er det mange som skal takkast. Eg vil fyrst takka rettleiaren min, professor Åsmund Egge, for konstruktive tilbakemeldingar og god rettleiing. Så fortener Ole Martin Rønning på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ein stor takk for gjennomlesing og detaljkunnskap om NKP og Komintern. Eg hadde også stor glede av kurset ”Kommunismen historie” Ole Martin heldt våren 2006. Personalet på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har vore svært hjelpsame med å finna fram til litteratur og kjelder – takk! Magnus Bernhardsen har litt av æra for at eg valde NKP som emne for masteroppgåva, og fortener takk for mange spanande forteljingar om familien sin, NKP- familien Dalland. Medstudentane mine på kullet mitt har gjort at det alltid har vore fint å koma på Blindern, og å eta middag i Frederikke-kantina kl. 16. Miljøet kring studenttidsskriftet Fortid fortener også takk for sosialt samvær og historiefagleg påfyll. Så vil eg takka Gudrun Kløve Juuhl, Tarjei J. Vågstøl, Hilde Lysengen Havro, Marit Aakre Tennø, Lars Rottem Krangnes og Tor Espen Simonsen for tilbakemeldingar på tekst og for korrekturlesing, og Astrid Sverresdotter Dypvik for rettleiing i tysk. Jan Erik Skretteberg og Rune A. D. Myhre skal ha mykje takk for russiskhjelp, både før, under og etter dei to opphalda mine i Moskva. Dei utanlandske historiestudentane kring kafébordet på Kafé Bilingua i Moskva skal også ha takk for sosialt samvære.
    [Show full text]
  • Et Konkret Resultat Av Arbeiderbevegelsens Skandina­ Viske Samarbeid Var De Norsk-Svenske Grensestevnene I Halden, Meråker Og Arvika I 1914
    76 Et konkret resultat av arbeiderbevegelsens skandina­ viske samarbeid var de norsk-svenske grensestevnene i Halden, Meråker og Arvika i 1914. Den skandinaviske samarbeidskomitéen fant 1914 som et egnet tidspunkt til å fremme de skandinaviske arbeidernes felles interesser og til minnet om den 100-årige freden mellom de skandi­ naviske folkene. Stevnene ble da også i stor grad freds­ demonstrasjoner. Artikkelen tar for seg bakgrunnen og forarbeidet til arrangementene og viser deres betydning for det skandinaviske samarbeidet generelt. Martin Grass «... den starkaste brygga mellan nordens folk for fredligt arbete .. De skandinaviska arbetar- och fredsmotena sommaren 1914 Till 8:e skandinaviska arbetarkongressen som avholls i Stock­ holm den 2—4 september 1912 hade Norsk arbeidsmandsfor- bunds avdeling 191, Follum bruk, låmnat in en motion dar man fdreslog «att foranstalta om ett skandinaviskt arbetar- mote på gransen mellan Norge och Sverige år 1915». Någon egentlig motivering for detta forslag foreligger inte. Man ut- tryckte endast en forvissning om «den stora betydelse ett så­ dant mote kan få for Skandinaviens arbetande folk». Men vi kan nog utgå ifrån att motionårerna tankte «jubileumsfira» den svensk-norska arbetarsolidaritet som hade manifesterats under unionsupplosningen 1905. På forslag av det utskott (nr III) som hade att bereda de internationella (huvudsakligen skandinaviska) frågorna gav kongressen sitt bifall med «sym­ pati for motionens syfte» men hånskot frågan till «huvud- styrelserna i de skandinaviska lånderna». Den korta debatt som redovisas i protokollet gållde inte sakfrågan eller forslagets intentioner utan det organisatoriska ansvaret for det fore- slagna arbetarmotet. Utskottet hade i sitt utlåtande enbart nåmnt de socialdemokratiska huvudstyrelserna som ansvari- ga.
    [Show full text]
  • For 8 P 1 L Let T1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, 2014
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 112393 '" Omkr1ng For 8 p 1 l let t1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 God keep my memory green 7 ~ Charle e L'le ken l'! 1 ! "-)i-1~ VI eom ~p;;;:g8,'m:l~~ I'H;cJ f,)rz )2: lJl rm8 har levd gjennom de tIder da urbelderpartiene drev eln fed reland eL'j~e opp8e ing mot forevaret, ffied ned= vurdering, &V 2.11e naejonale ve r'die r, vi hueker d~mne nldingtdåd, - hueker cM . • Y ~ l'!U Knuvane enno Kvitne knyttp,r. 06 vi hueker hvorlede:! aenne gift e~, ~ ~ eådde, grep om eeg l fOlKet, ogeå innen de andre partiene, med det reeultatt til Rlutt C'_t vart law'1 lå helt åpent du tye.l{er·n~ kom. Men der er andre eom lK~e vil hu~ke. Det er dette kompakte flertallet 50m dengEng lot eeg rive med på d8ceferden inntil ranCten av etupet, og P~ill f8r~t en~ret signaler da det var for eelnt. Di55e d8gnfluer eom ble r8dt en uveirenatt er det eom nå e8ker tåkelegge egne ml~gjernlnger, 30m A 1 forgyller' j8t'!eIngene~ ltirKeepir og får O~lo-bi8pen til å gale. o~ ikKe bare det, men de 30m dengang eto i brodden for_niddingeverke~ blir nå etillet fram !om de eiete dagee hellige. Det kan her være nok å ,~ mInne om at de to som vel framfor noen andr'e har ekylden for vilr et8rete ) nasjonale ekam, er blitt heeret 30m I ngenf"andre, Den ene har Stort1nget . ,,~ 1'11,'.1: 'Ygitten~reel8nn på 12 000 årlig, og det etter forelag såret fram av hBy, re~ fBrer! I,en f~ndre ..
    [Show full text]