DOCSLIB.ORG

Møter Med Holocaust

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Møter Med Holocaust 1 Møter med holocaust Norske perspektiver på tilintetgjørelsens historiekultur Jon Reitan Avhandling for ph.d.-graden Det humanistiske fakultet Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet 2015 2 [kolofonside] 3 Forord Det er mange som fortjener en stor takk ved avslutningen av dette avhandlings- arbeidet. Jeg vil først og fremst takke min veileder ved NTNU, professor Ola Svein Stugu. Hans konstruktive lesning og kritikk, tålmodighet og engasjement har vært helt uvurderlig for meg. Jeg vil også rette en stor takk til NTNU og Stiftelsen Falstadsenteret, som gjennom et samarbeid gjorde dette ph.d.-stipendet mulig. Jeg vil spesielt takke direktør ved Falstadsenteret, Tone Jørstad, som har vært en viktig og klok støttespiller gjennom mange år. Jeg skylder også en ekstra takk til professor Klas-Göran Karlsson ved Lunds universitet. I startfasen av mitt arbeid inviterte han meg inn i et fagmiljø som arbeidet med det internasjonale forskningsprosjektet The Holocaust in European Historical Culture. Prosjektet, som produserte en rekke bøker, artikler og doktoravhandlinger, har vært til stor nytte og inspirasjon. Det er flere som har lest hele, eller deler, av manuskriptet på ulike stadium. Stor takk til Klas-Göran Karlsson, Svein Lorentzen, Leiv Sem, Trond Risto Nilssen, Anette Storeide og Bjørn Westlie for konstruktive innspill og spennende diskusjoner. Takk til Arne Langås og Ingrid Sørdal Følling for viktig korrekturhjelp i sluttfasen. Takk til Henriette Kahn for mangeårig støtte. Jeg vil også takke alle mine kolleger ved Falstadsenteret og Institutt for historiske studier, NTNU, for et flott og inspirerende arbeidsmiljø. Til slutt, en særlig og varm takk til mine foreldre, til Ingrid og gutten min Andreas. Levanger, september 2015 Jon Reitan 4 5 Innhold 1. Innledning ........................................................................................................................... 7 Tema og problemstilling ........................................................................................................ 9 Teoretiske grunnbegreper ..................................................................................................... 11 Historiebevissthet ............................................................................................................. 12 Historiekultur og minne ................................................................................................... 14 Historiebruk ...................................................................................................................... 17 Empiri og metode ................................................................................................................. 22 Min egen rolle i prosjektet ................................................................................................... 28 Holocaust – «An event at the limits» ................................................................................... 29 Tidligere forskning ............................................................................................................... 32 Strukturen på avhandlingen .................................................................................................. 36 2. Holocaust: folkemordet på Europas jøder ................................................................... 39 Hovedlinjer i det europeiske holocaust ................................................................................ 40 «Den endelige løsningen» .................................................................................................... 42 Folkemordets norske forgreininger ...................................................................................... 47 Fysiske og økonomiske aksjoner i Norge ............................................................................ 49 Oppsummering ..................................................................................................................... 58 3. Tilintetgjørelsens historiekultur: et internasjonalt overblikk .................................. 59 Glemselens og uviljens tiår .................................................................................................. 59 Rettssaken i Jerusalem ......................................................................................................... 70 «Amerikaniseringen» av holocaust ...................................................................................... 74 Fortiden på plass ................................................................................................................... 79 Internasjonalisering og moralpolitikk – nye initiativer ovenfra ........................................... 87 Oppsummering ..................................................................................................................... 95 4. Norske møter med holocaust. Del 1: 1945–1980 .......................................................... 99 Sanksjonerte tekster: Historieverk og lærebøker ............................................................... 101 Tidlig memoarlitteratur ...................................................................................................... 107 Landssvikoppgjøret og jødene ........................................................................................... 111 «Alminnelige nordmenn»? ................................................................................................. 120 Holocaust, flyktningene og norsk humanisme ................................................................... 129 Anne Frank og Adolf Eichmann på norsk .......................................................................... 136 6 «Auschwitz er en del av livet»: Inn i tidsvitnenes æra ....................................................... 152 Oppsummering ................................................................................................................... 159 5. Norske møter med holocaust. Del 2: 1980–2014 ........................................................ 163 «Oss selv nærmest»: Norges første skylddiskurs ............................................................... 163 En begynnende institusjonalisering .................................................................................... 171 Mot et grenseoverskridende holocaust: Nye nettverk og institusjoner .............................. 186 Skammen: En uavsluttet debatt? ........................................................................................ 200 Oppsummering ................................................................................................................... 204 6. Avslutning ....................................................................................................................... 207 Møter med holocaust: en prosessuell tilnærming ............................................................... 208 Internasjonale hovedlinjer .............................................................................................. 209 Norske hovedlinjer ......................................................................................................... 213 Møter med holocaust: En funksjonell tilnærming .............................................................. 219 Referanser ............................................................................................................................ 229 Litteratur ............................................................................................................................. 229 Nettsider ............................................................................................................................. 246 Utrykte kilder ..................................................................................................................... 251 Aviser ................................................................................................................................. 253 Appendiks ........................................................................................................................... 263 7 1. Innledning Den 27. januar 2012 holdt Norges daværende statsminister Jens Stoltenberg (Arbeiderpartiet) en tale foran holocaust-monumentet ved Akershus festning i Oslo. Under markeringen av den internasjonale holocaustdagen ba han landets jøder om unnskyldning for det norske medansvaret til holocaust. I talen utdypet statsministeren: Over 50 år etter krigen fastsatte Stortinget et oppgjør, kollektivt og individuelt, for den økonomiske likvidasjonen de norske jødene var utsatt for. Resultatet ble en moralsk aksept av statens ansvar for handlinger begått mot norske jøder under 2. verdenskrig […] Drapene er uten tvil nazistenes verk. Men det var nordmenn som arresterte. Og det var nordmenn som kjørte bilene. I løpet av krigen ble 772 norske jøder og jødiske flyktninger arrestert og deportert. Bare 34 overlevde. Uten å frata nazistene ansvaret, er det tid for å se at politifolk og andre nordmenn deltok i arrestasjoner og deportasjoner av jøder. Jeg finner det i dag riktig å uttrykke vår dype beklagelse over at dette kunne skje på norsk jord.1 Noen timer før Stoltenberg gikk på talerstolen i Oslo, åpnet et nytt minnested over holocaust i Tallinn. Hovedtaler under åpningsseremonien i det jødiske museet var Estlands statsminister Andrus Ansip (Det estiske reformpartiet). Hans fortolkning og bruk av tilintetgjørelsen var en annen enn hos Stoltenberg: Today is a time to contemplate good and evil. As a small nation, Estonians have always understood the suffering of the Jews and held
Load more

Recommended publications
  • Jødene Som Søkte Tilflukt I Frafjord
    Jødene som søkte tilflukt i Frafjord Av: Christian F. Uhl, mai 2020 Historien om de norske jødene og deres skjebne under 2. verdenskrig er en vond historie. Heldigvis greide mange å flykte til Sverige, men for dem som ble igjen ventet det en grusom skjebne. Det som gjør denne historien ekstra vond er bevisstheten om likegyldigheten som ble jødene til del da registreringen og arrestasjonene kom – og ikke minst at det var norske politifolk og lensmenn som stod for det hele, etter ordre fra det nazistiske statspolitiet. Norge var det landet i Skandinavia som hadde færrest jøder da 2. verdenskrig brøt ut. De fleste av de tilsammen ca 2000 norske jødene hadde kommet hit fra Russland og de baltiske land rundt år 1900. De fleste drev med handelsvirksomhet, og etter hvert åpnet de butikker i de byene de slo seg ned. Da krigen brøt ut, var 22 av verdens 17 millioner jøder bosatt i Stavanger. Denne artikkelen tar for seg to familier, Fein og Reichwald, som søkte tilflukt innerst i Frafjord. Julius og Rösi Fein En av dem var Julius Fein som ble født i Klikoli i Litauen i 1885. Han kom til Norge i 1904, som en av flere søsken. Julius bodde flere steder i Norge før han flyttet til Stavanger. Han jobbet blant annet som taktekker hos broren Nathan i Arendal og drev egen manufakturforretning i Tønsberg. I 1911 solgte han denne butikken og flyttet til Stavanger der han åpnet en forretning, Berliner Bazaren A/S (senere Feins Magasin) i Østervåg 15. Han importerte og solgte mange slags varer som glass, porselen og leketøy.
    [Show full text]
  • Da Barnepsykiatrien Kom Til Norge
    Da barnepsykiatrien kom til Norge TEKST Jon Lange PUBLISERT 1. juli 2008 Bidraget bygger på boken Da barnepsykiatrien kom til Norge. Beretninger ved noen som var med, av Hilchen Sommerschild og Einar Moe (red.), utgitt på Universitetsforlaget i 2005, hvor månedens gjesteskribent skrev kapitlet om Ullevål 18. avdeling. Når Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner i år feirer sine 50 år, kan det være på sin plass å vende blikket bakover i historien. Ved jubileumskongressen på Bolkesjø tegnet jeg barne- og ungdomspsykiatriens historie som et tre, med jordsmonn, røtter, stamme, greiner og blader. «Kanskje var det et hell at Nic Waal i 1950 ble vraket som sjef på Rikshospitalet. Allerede året etter hadde hun planene klare for det som skulle bli krasenteret Nic Waals Institutt» Jordsmonn: I hva slags samfunn var det barneog ungdomspsykiatrien ble sådd og fikk vokse i den første tiden? Det var etterkrigstid, gjenoppbyggingstid og optimisme, og Sverige ga oss en frihetsgave i form av én barneklinikk på Rikshospitalet og én på Haukeland i Bergen. Politisk var Einar Gerhardsen statsminister med korte avbrekk i to tiår. Da Arbeiderpartiet til slutt så vidt tapte valget i 1965, legger Halfdan Hegtuns skikkelse Even Brattbakken disse ordene i munnen på et kvinnfolk fra Toten: «Je somne med Bratteli og vakne att med Borten. Je vet itte å som var verst, je.» Helsebyråkratiet var langt enklere enn i dag. Vi hadde en helsedirektør, Karl Evang, med fortid i Mot Dag. Han hadde i yngre år vært kjæreste med Nic Waal, og de bevarte et vennskap livet ut. Han var positivt interessert i barne- og ungdomspsykiatrien og fikk opprettet Helsedirektørens tverrfaglige utvalg, der han kunne snakke med oss og lytte til oss uten mellommenn.
    [Show full text]
  • Ill/Il 01/28/9~~
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 115705 Zfp + 4 Origin 01/28/9~~ Ill/Il $ 00.320 ... )E Us l'OSTAGE * * * MAJLEo FROM Z/P eOOE 06484 SNO ' .. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 2. Verdenskrig: Utenlandsfangene i Tyskland og eksempler på fangekorrespondanse Av Erik Lørdahl nder den tyske okkupa­ sjonen av Norge i årene U1940-45 ble til sammen mellom 40 000 og 50 000 nor­ ske menn og kvinner arrestert. Årsakene var forskjellige, men av de som for kortere eller len­ gre tid havnet i tysk fangenskap, ble langt de fleste arrestert som enkeltpersoner, og da for en el­ 3 ler annen form for «motstand mot den tyske besettelsesmakt», eller som gisler. Mange havnet imidlertid også bak murer eller piggtråd som følge av yrkesmes­ sig tilknytning - enten som en­ keltindivid eller som tilhørende en gruppe, og jødene som kjent pga. sitt opphav. Av de arresterte ble 7 000 - 8 000 sendt til leire, fengsler eller tukthus i Tyskland eller i andre okkuperte land. Ved krigens slutt var det 5 000 - 6 000 igjen i disse områdene. De øvrige var enten døde eller for noens vedkommende sluppet fri i løpet av krigstiden. De arresterte kan inndeles i følgende fangekategorier: 1. Krigsfangene 2. Konsentrasjonsleirfangene 3. Tukthusfangene 4. Studentene 5. Politiet 6. Jødene 7. Sivilinternerte 8. Gøteborg-farerne. Brev fra norsk offiser på Hvalsmoen stemplet 25.8.43 før reisen til Tyskland. På baksiden er påført lukkeremse etter NFT-serie Wehrmachtsensur i Oslo. I den etterfølgende NFT-serie som vil gå over flere nummer og kanskje deres eneste lyspunkt ler og fengsler, fal1gekategorier beskrives litt av historien SNOtil den og fangepost» er trykt i «Krigs­ enkelte kategori knyttet opp mot i en ellers meget vanskelig tid.
    [Show full text]
  • Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)
    Knut Kristian Langva Døscher German Reprisals in Norway During the Second World War Master’s thesis in Historie Supervisor: Jonas Scherner Trondheim, May 2017 Norwegian University of Science and Technology Preface and acknowledgements The process for finding the topic I wanted to write about for my master's thesis was a long one. It began with narrowing down my wide field of interests to the Norwegian resistance movement. This was done through several discussions with professors at the historical institute of NTNU. Via further discussions with Frode Færøy, associate professor at The Norwegian Home Front Museum, I got it narrowed down to reprisals, and the cases and questions this thesis tackles. First, I would like to thank my supervisor, Jonas Scherner, for his guidance throughout the process of writing my thesis. I wish also to thank Frode Færøy, Ivar Kraglund and the other helpful people at the Norwegian Home Front Museum for their help in seeking out previous research and sources, and providing opportunity to discuss my findings. I would like to thank my mother, Gunvor, for her good help in reading through the thesis, helping me spot repetitions, and providing a helpful discussion partner. Thanks go also to my girlfriend, Sigrid, for being supportive during the entire process, and especially towards the end. I would also like to thank her for her help with form and syntax. I would like to thank Joachim Rønneberg, for helping me establish the source of some of the information regarding the aftermath of the heavy water raid. I also thank Berit Nøkleby for her help with making sense of some contradictory claims by various sources.
    [Show full text]
  • 1 Introduction
    Notes 1 Introduction 1. Donald Macintyre, Narvik (London: Evans, 1959), p. 15. 2. See Olav Riste, The Neutral Ally: Norway’s Relations with Belligerent Powers in the First World War (London: Allen and Unwin, 1965). 3. Reflections of the C-in-C Navy on the Outbreak of War, 3 September 1939, The Fuehrer Conferences on Naval Affairs, 1939–45 (Annapolis: Naval Institute Press, 1990), pp. 37–38. 4. Report of the C-in-C Navy to the Fuehrer, 10 October 1939, in ibid. p. 47. 5. Report of the C-in-C Navy to the Fuehrer, 8 December 1939, Minutes of a Conference with Herr Hauglin and Herr Quisling on 11 December 1939 and Report of the C-in-C Navy, 12 December 1939 in ibid. pp. 63–67. 6. MGFA, Nichols Bohemia, n 172/14, H. W. Schmidt to Admiral Bohemia, 31 January 1955 cited by Francois Kersaudy, Norway, 1940 (London: Arrow, 1990), p. 42. 7. See Andrew Lambert, ‘Seapower 1939–40: Churchill and the Strategic Origins of the Battle of the Atlantic, Journal of Strategic Studies, vol. 17, no. 1 (1994), pp. 86–108. 8. For the importance of Swedish iron ore see Thomas Munch-Petersen, The Strategy of Phoney War (Stockholm: Militärhistoriska Förlaget, 1981). 9. Churchill, The Second World War, I, p. 463. 10. See Richard Wiggan, Hunt the Altmark (London: Hale, 1982). 11. TMI, Tome XV, Déposition de l’amiral Raeder, 17 May 1946 cited by Kersaudy, p. 44. 12. Kersaudy, p. 81. 13. Johannes Andenæs, Olav Riste and Magne Skodvin, Norway and the Second World War (Oslo: Aschehoug, 1966), p.
    [Show full text]
  • The Relationship Between Personality Disorders and Quality of Life in Adolescent Outpatients
    Scandinavian Journal of Child and Adolescent Psychiatry and Psychology Vol. 3(3):180-189 (2015) Research Article Open Access The Relationship between Personality Disorders and Quality of Life in Adolescent Outpatients Hans Ole Korsgaard1.2, Svenn Torgersen3,4, Tore Wentzel-Larsen3,5, Randi Ulberg2,6 1Department for Child and Adolescent Mental Health (The Nic Waal Institute), Lovisenberg Diakonale Hospital, Oslo, Norway; 2Institute of Clinical Medicine, University of Oslo, Norway; 3Centre for Child and Adolescent Mental Health, Eastern and Southern Norway, Oslo, Norway; 4Department of Psychology, University of Oslo, Norway; 5Norwegian Centre for Violence and Traumatic Stress Studies, Oslo, Norway; 6Vestfold Hospital Trust, Norway; *Corresponding author: [email protected] Abstract Background: During recent years, there has been an increasing focus on the benefits of the early detection and treatment of personality disorders in adolescents. Previous studies of adults have shown that the number of personality disorder criteria met is negatively correlated with a patient’s quality of life and general functioning. Objective: The aim of the present study was to investigate the prevalence of personality disorders, particularly with regard to the correlation between the number of personality disorder criteria fulfilled and self-perceived quality of life. Distribution according to gender and age in a clinical sample of adolescent outpatients were also considered. Method: This study included 153 adolescents between the ages of 14 and 17 years who were referred to a mental health outpatient clinic. Personality disorders were assessed using the Structured Interview for DSM-IV Personality. Quality of life was assessed using the Youth Quality of Life Instrument - Research Version, which is a 41-item questionnaire that covers broad aspects of quality of life.
    [Show full text]
  • Bygningsarbeideren #3 2008
    BYGNINGSARBEIDEREN Nr. 3-2008, 6. årgang • Utgitt av Oslo Bygningsarbeiderforening • e-post: [email protected] Returadresse: Møllergata 24 • 0179 Oslo Kampanje for solidaransvar se s. 10-11 Side 8 Side 12 Side 16 10–11, 14–15 Kranulykke i Skanska Internasjonalt Useriøst Sosial dumping i Armeringssentralen i Australia Aktuelt 2 BYGNINGSARBEIDEREN 3-2008 Leder Bruk foreningens hjemmeside: Det er ikke slik at det vi har er bra nok, www.bygningsarbeider.no men alternativet kan bli verre ☛ Odd Magnar Solbakken I følge statistisk sentralbyrå har norske lønnstakere i faglige rettigheter går de konsekvent og prinsipielt i snitt fått 30 prosent bedre kjøpekraft i dag enn de hadde mot. i 2000. Det ser også ut til å bli en vekst i kjøpekraften for I Ohio i USA har Kongsberg Automotive en kabelfa- 2008. Men skyene er mørke. I Europa ellers og ikke brikk. Fabrikken krevde 40 prosent lønnsreduksjon for minst i USA har folk det mye vanskeligere økonomisk de ansatte på golvet. Ellers ble det truet med utflagging Sykepenger enn nordmenn flest. I USA har spekulasjon og grådig- til Mexico. Fagforeningen nekta å godta dette (noe som het i bank- og finansvesenet kjørt flere finansinstitusjo- ellers ville brakt timelønnen ned til 9 dollar, som er om- ner i grøfta, mens lederne har tatt ut lønn i 100-millio- trent den lovbestemte minstelønnen i USA) og bedrif- Grunnbeløpet (1G) i Folketrygden er fra ners klassen. Tusener på tusener av vanlige folk kastes ten gikk til lockout og bussa inn streikebrytere i form av 1.mai 2008 kr. 70.256,- ut av husene sine og får ikke solgt sine boliger, som de innleid arbeidskraft.
    [Show full text]
  • Abbreviations Used in Notes and Bibliography
    Abbreviations Used in Notes and Bibliography AUA-M Air University Archive, Maxwell Air Force Base, Alabama ANL Archives Nationales Luxembourg BaB Bundesarchiv Berlin BaMF Bundesarchiv Militärarchiv Freiburg BaZnsA Bundesarchiv Zentralnachweisestelle Aachen GHM German History Museum Berlin HsaD Hauptstaatsarchiv Düsseldorf HasH Hauptstaatsarchiv Hannover HSaM Hessisches Staatsarchiv Marburg HStAWi Hauptstaatsarchiv Wiesbaden HIADL Hoover Institute Archives, Stanford Library, Daniel Lerner Collection IWML Imperial War Museum London IfZM Institut für Zeitgeschichte München IMTN International Military Tribunal Nuremberg LaSaar Landesarchiv Saarland LaSpey Landesarchiv Speyer LWVH Landeswohlfahrtsverband Hessen MHAP Military Historical Archive, Prague NAA National Archives of Australia NAL National Archives Kew Gardens, London NAW National Archives Washington D.C. OKaW Österreichisches Kriegsarchiv Wein ÖStA Österreichisches Staatsarchiv Vienna PMGO Provost Marshall General’s Office (U.S.A) SaL Staatsarchiv Ludwigsburg SaW Staatsarchiv Würzburg SAB State Archive Bydgoszcz, Poland TBJG Elke Frölich, Die Tagbücher von Joseph Goebbels: Im Auftrag des Institute für Zeitsgeschichte und mit Unterstützung des Staatlichen Archivdienstes Rußlands. Teil II Dikate 1941–1945 (Münich 1995–1996). WLC Weiner Library Collection 191 Notes Introduction: Sippenhaft, Terror and Fear: The Historiography of the Nazi Terror State 1 . Christopher Hutton, Race and the Third Reich: Linguistics, Racial Anthropology and Genetics in the Third Reich (Cambridge 2005), p. 18. 2 . Rosemary O’Kane, Terror, Force and States: The Path from Modernity (Cheltham 1996), p. 19. O’Kane defines a system of terror, as one that is ‘distinguished by summary justice, where the innocence or guilt of the victims is immaterial’. 3 . See Robert Thurston, ‘The Family during the Great Terror 1935–1941’, Soviet Studies , 43, 3 (1991), pp. 553–74.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • Personality Disorders and Axis I Comorbidity in Adolescent Outpatients with ADHD Hans Ole Korsgaard1*, Svenn Torgersen2,3, Tore Wentzel-Larsen2,4 and Randi Ulberg5,6
    Korsgaard et al. BMC Psychiatry (2016) 16:175 DOI 10.1186/s12888-016-0871-0 RESEARCH ARTICLE Open Access Personality disorders and Axis I comorbidity in adolescent outpatients with ADHD Hans Ole Korsgaard1*, Svenn Torgersen2,3, Tore Wentzel-Larsen2,4 and Randi Ulberg5,6 Abstract Background: Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) is a lifelong condition which carries great cost to society and has an extensive comorbidity. It has been assumed that ADHD is 2 to 5 times more frequent in boys than in girls. Several studies have suggested developmental trajectories that link ADHD and certain personality disorders. The present study investigated the prevalence of ADHD, common Axis I disorders, and their gender differences in a sample of adolescent outpatients. We also wanted to investigate the relationship between ADHD and personality disorders (PDs), as well as how this relationship was influenced by adjustment for Axis I disorders, age and gender. Methods: We used a sample consisting of 153 adolescents, aged 14 to 17 years, who were referred to a non-specialized mental health outpatient clinic with a defined catchment area. ADHD, conduct disorder (CD) and other Axis I conditions were assessed using the Mini International Neuropsychiatric Interview (MINI). PDs were assessed using the Structured Interview for DSM-IV Personality (SIDP-IV). Results: 13.7 % of the adolescents met diagnostic criteria for ADHD, with no significant gender difference. 21.6 % had at least one PD, 17.6 % had CD, and 4.6 % had both ADHD and a PD. There was a significantly elevated number of PD symptoms in adolescents with an ADHD diagnosis (p = 0.001), and this relationship was not significantly weakened when adjustedforage,genderandotherAxisIdisorders(p = 0.026).
    [Show full text]
  • TID RIFT INNHOLD BIND 71 E&
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 HlS1~ORISK HISTORISK TIDSSKRIFT BIND 71 NUMMER 2 TID RIFT INNHOLD BIND 71 e&.. NUMMER 2~ 1992 ARTIKLER Forsvarsminister Quisling og den indre militære sikkerheten Ar Nils Ivar Aga.\' Bankkrise, bankstruktur og bankpolitikk i Norge i mellomkrigstiden Av Helge W Nordl'ik DOKTORDISPUTAS The United States and the Cold War in the High North Opposisjoner til Rolf Tamnes Førsteopponent Geir Lundes/ad Annenopponent Helge ø. Pharo Et tilsvar fra Ro!f Tamnes NYE BØKER - MELDINGER Berge Furre: Soga om Lars Oftedal, Politikerenlars Oftedal Av RolfDanielscll Berge 'Furre: So!!a om Lars OftedaL Al' Sem! T. O/1e~Jad - Jan Eivind Myhre: Oslo bys historie, Dind 3.liO'lI.. ,. ... Av Finn Erhard Johannessen Knut Kjelstadli: Oslo bys historie, bind 4, Den delireb,. Al' Ola Svein Srugu Fritz Hodne: God Handel. Norges Haliide:IstaiDdsFolålll Al' Per Fuglum MEDDELSER Arkivutdanning ved Universitetet i Oslo Historikerdage~e i Tromsø Innkomne bøker til HT. desember 1991- SNO UNIVERSITETSFORLAGET Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 122 Forord det i andre kan være nok med mer summariske presentasjoner. Det viktigste er at bøkene blir kjent gjennom Historisk tidsskrift, som har et informasjonsansvar overfor fagfeller landet over. Vi vil med dette be om ARTIKLER kollegers hjelp til å skjøtte denne oppgaven. Et nasjonalt fagtridsskrift som vårt må reflektere det som skjer i det norske historikermiljøet. I tillegg bør det bidra til å holde norske HISTORISK TIDSSKRIFT 2/1992 - ISSN 0018-263x historikere ajour med fagutviklingen utenfor vår snevre krets. Dessuten bør vi vise interesse for den faglige gehalt eller kvalitet i samfunnets bruk av vårt fag: i skolen, i media, og f.eks.
    [Show full text]
  • Memento Visite GB
    Hello, You are about to visit the historical remains of a concen tration camp. In this exact place, people lost their freedom and their identity, suffered and died. WE ASK THAT YOU SHOW THE UTMOST RESPECT FOR THIS PLACE OF HISTORY, REMEMBRANCE AND SUFFERING and we request that you visit the Centre and the museum, the site of the camp and the National Necropolis in silence, wearing appropriate clothing. Please refrain from smoking, eating, drinking, using your phone or listening to music, shouting, running or walking on the lawns, and from disruptive behaviour. No pets allowed. Please take great care to avoid damaging the site and the exhibitions. The Management reserves the right to refuse admission to any persons not complying with these rules, or to request such persons to leave the premises (European Centre, site of the camp, necropolis, museum, gas chamber etc.). Parents and teachers, Some images and documents presented in the films and exhibitions may be disturbing for young people. Therefore, the visit is not recommended for children under 10. Children and teenagers must be prepared for the visit and accompanied by an adult who will be responsible for them throughout the visit. The educational team is here to answer your questions and advise you about your accompanying role. In this guide, you will find the following information: average visiting time of each space and each site (please bear in mind the closing times of the European Centre and of the site) the images may be disturbing for young visitors educational development and information 1 2 Your visit to the European Centre of Deported Resistance Members The European Centre is a bridge to history and remembrance, a beacon of vigilance that requires reflection prior to the visit of the former concentration camp.
    [Show full text]