Arbeiderhistorie 1996 ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ Taylor- systemet TRONDHJEM5 50CIALISTLAC Forsiden på Alfred M adsens brosjyre om Taylor-systemet. Arbeiderhistorie 1996 123 CHRISTINE MYRVANG Alfred Madsen, Amerika og sosialiseringens utopi tter første verdenskrig var arbei­ Alfred Madsens Amerika E derbevegelsen optimistisk på den sosiale omveltningas vegne. Men hva Alfred Madsen, født 1888 i Bergen, ville de egentlig med sosialismen? Hvil­ utdannet som litograf og tilhørende det ke planer fantes for organiseringa av grafiske faglige miljøet. Dette er kort­ produksjonen?1 Innenfor parti og fag­ versjonen av livet hans, før Madsen bevegelse var det en rekke sosialise- som ung mann dro til Amerika. ringsteoretikere som tok opp problem­ Han var slett ikke den eneste nor­ stillingen i bøker, pamfletter og utred­ ske sosialisten som tok turen over; ninger. "Sosialisering" var ikke bare et Martin Tranmæl hadde vært der et par spørsmål om å overføre eiendomsret­ ganger, Johan Nygaardsvold fra 1902 til ten til samfunnet; det sa også noe om 1907 og Erling Falk en årrekke før han hvordan produksjonsenhetene skulle vendte hjem i 1918. I 1910-11 arbeidet organiseres og godene fordeles.2 Det Alfred Madsen som maskinmester ved skulle vise seg - kanskje noe overras­ en større bedrift i Elizabethport, New kende - at det amerikanske produk­ Jersey. Hvorfor han var der og hva han sjonsidealet sto sterkt i denne debatten. egentlig gjorde, sier historien mindre Ved å følge en av fagbevegelsens om. Siden arbeidet han både i Canada store personligheter, Alfred Madsen, og Tyskland, men var inne imellom får man et fruktbart inntak til å forstå hjemme i Norge. diskusjonen omkring den sosialistiske Men i 1910-11 var altså den unge produksjonen - helt fra Fagopposisjo­ litografen makinmester i Amerika. nen av 1911, via sosialiseringsdebatten Knapt myndig, og ikke med spesielt og fram til rasjonaliseringsdebatten i mange år på baken i yrkeslivet, sto fagbevegelsen på slutten av 1920-tallet. unge Alfred ansikt til ansikt med Ame­ Sosialiseringsdebatten er blant annet rika, det landet som han sikkert hadde nøkkelen til bedre å forstå rasjonalise­ hørt så mye om - på godt og vondt. Og ringsdebatten og det kompromisset for et Amerika! En mani hadde inntatt med kapitalen som oppsto. Og Alfred det amerikanske folk: The efficiency Madsen opptrer som "linselus" i denne craze. Landet var gått av hengslene i historien. søken etter de absolutt rasjonelle og Arbeiderhistorie 1996 effektive måtene å ordne produksjons­ og mangel på kontroll over arbeider­ livet på. I vitenskapens navn skulle all­ klassen. Taylor, som startet sin karriere ting reorganiseres, ned i den minste ved Midvale stålverk, konstruerte i detalj. Det ble en kampanje ikke bare 1895 et såkalt vitenskapelig differensi­ for å effektivisere produksjonen, men ert lønnssystem der hardt arbeid betal­ hele samfunnet. te seg og latskap ble straffet. Slik skulle Lenge hadde den amerikanske øko­ han gjøre "each workman's interest the nomien vært preget av framveksten av same as that of his employers".3 Taylor de store kapitalistiske sammenslutning­ brøt arbeidsprosessen ned i elemen­ ene; trustene. Siden 1870-80 tallet var tære operasjoner, og brukte stoppe­ produksjonen blitt mer og mer sentrali­ klokka for å se hvor lang tid en første­ sert i noen få store foretak. Folk frydet klasses arbeider brukte på hver opera­ seg over produktivitetsgevinstene dette sjon. Utifra dette ville han fastsette hva kunne føre med seg, men fryktet samti­ "an honest day's work" skulle være for dig trustenes makt. Måten trustene noe, - ‘vitenskapelig’ og ‘objektivt’ sett. dominerte sin produksjonsgrein på Skulle man få det største utbytte av betydde en enorm innflytelse over pri­ systemet, var det behov for en full sene, noe som kunne ramme den reorganisering av produksjonsenheten. enkelte forbruker. Trustenes grep om Det ble derfor mer enn et lønnssystem. næringslivet truet dessuten selve den Det ble et helt organisasjonsapparat, am erikanske drøm m en om at "alle" som ble videreutviklet gjennom en som ville kunne starte en liten business krets av ingeniører og vitenskapsmenn og ved hardt arbeid slå seg opp på den rundt Taylor. Den minste lille bevegel­ måten. Historiens ironi ville det likevel se i arbeidsoperasjonene skulle under slik at selv om Amerika fikk en sterk lupa til de sakkyndige, for så å gjøres antitrustbevegelse, ble resultatet det maksimalt effektive. integrerte multifunksjonelle storforeta- Utifra ønsket om å løse det sosiale ket som utkonkurrerte og/eller kjøpte spørsmål, lagde Taylor et system som opp mindre foretak. Trustene kom gen­ ved eksakt vitenskap var ment å erelt til å få stor oppmerksomhet i den avdekke ledelsesfunksjonens "lover". sosialistiske bevegelse, også i Norge. Disse skulle være like upartiske og I USA rundt århundreskiftet var det høyt hevet over klassekampen som mange som rettet søkelyset mot truste­ naturens egne. Etter hvert klarte taylo- nes utilstrekkelighet på det organisato­ rismen også å vandre ut fra fabrikkom- riske planet innad i bedriften. Bakgrun­ rådet, og spre sine ideer til stadig flere nen var ikke minst den økende sosiale samfunnsområder. Den satte middel­ misnøyen som utviklet seg i produk­ klassens profesjoner i førersetet, og sjonslivet, der arbeiderne stadig oftere den utfordret det etablerte regimet gikk til aksjon. I dette klimaet presen­ med den gamle, paternalistiske autori- terte ingeniøren Frederick W. Taylor tetsstrukturen. Det var med dette det han mente var den beste løsningen utgangspunktet en opposisjonell beve­ - The One Best Way på- hvordan orga­ gelse, med stort hell klarte å selge seg nisere en bedrift. Tidlig hadde han under en vitenskapelig merkelapp. De utpekt tidas store problemer til å være talte "sannhetens" sak, mot "uvitenhe­ kaos og korrupsjon i produksjonslivet, ten". Arbeiderhistorie 1996 wmamm Den organiserte arbeiderklassen i fraktratene, men møtte massiv mot­ Amerika reagerte med avsky over det stand. Louis Brandeis utpekte seg selv nye systemet. Der det ble forsøkt inn­ som folkets ubetalte advokat, og satte ført, ble det ofte møtt med sabotasje, seg det mål at han skulle bevise at man og Taylor selv ble møtt med dødstrus- ved en omfattende omorganisering av ler. Den sosiale harmonien som syste­ ledelsen kunne unngå å øke satsene. met hadde reklamert med, uteble. Ja, Brandeis kom i kontakt med Taylor og det førte ofte til mer uro på arbeids­ hans menn. Sammen lagde de et kon­ plassen enn det normalt ville ha vært. sept som ble døpt "scientific manage­ Heller ikke arbeidsgiverne var udelt ment", og som skulle bli navnet som positive til opplegget. Hvordan taklet taylorismen solgte seg under.4 Rettssa­ Taylor dette? Jo, han nektet for at det ken mot jernbanen ble med dette til et var systemet det var noe galt ved. mega-show for scientific management. Eventuelle dysfunksjoner måtte skyldes I aviser og tidsskrifter opplevde man at det ikke var "sann" taylorisme som en "boom", der taylorismen skulle gjø­ ble innført. Taylors avvisning av even­res til den ledende ideologi for en tuelle defekte forhold ved systemet, moderne organisering av nærmest alle understreket formen av korstog som områder i samfunnet; i hjemmet, på bevegelsen etter hvert representerte. skolen, i kirka og i statsbyråkratiet. Det I 1911 nådde den amerikanske ble framstilt som en kamp mellom ‘det effektivitetsmanien sitt høydepunkt, og gode’, representert ved vitenskap og bakgrunnen var den offentlige under­ rasjonalitet, og ‘det onde’ - representert søkelsen rundt jernbanens operasjoner. ved uorden, ineffektivitet og irrasjona- Eastern Railroads ønsket i 1910 å øke litet. Det var nettopp under dette nasjonale korstoget at unge Alfred M adsen jobbet som m askinm ester i Eli- zabethport. Og det skulle vise seg at den amerikanske effektivitetsideologi- en lot seg eksportere til en rekke land, - også til Norge og til høytstående representanter for arbeiderbevegelsen. "Den mest effektive organisation av produktion" I 1914 hadde Alfred Madsen kommet hjem til Norge for godt og var i ferd med å bygge seg opp en sterk posisjon i "Fagopposisjonen av 1911"- Ikke bare turnerte han land og strand rundt og holdt foredrag i opposisjonens tjeneste. I 1916 utformet han det som skulle bli Fagopposisjonens teoretiske grunn­ Frederick W . Taylor. mur: Programskrift for den norske Arbeiderhistorie 1996 fagopposition. Programskriftet var et framtida ville "anvendes like meget vitnesbyrd over den voksende radikale skarpsind for at fuldkommengjøre opposisjonens syn på forholdet mel­ arbeidsmetoderne som der hittil har lom økonomi og politikk. Her gikk været anvendt paa fuldkommengjørel- han, på opposisjonens vegne, relativt se av verktøi og maskiner", og han langt i å hevde at politikken kun var en syntes Taylors bok Principles of Scien­ avspeiling av de økonomiske forholde­ tific Management var en "god begyn- ne. Derfor måtte den faglige kampen delse" i så måte.6 konsentreres om det økonomiske pla­ Madsens fascinasjon for Taylor-sys­ net; kampen om samfunnsmakta fore­ temet skinte igjennom, der han i detalj gikk så å si på fabrikkgulvet. beskrev dets evne til å skape de mest Men hvordan skulle forholdene på rasjonelle og tidsbesparende arbeids­ fabrikkgulvet se utetter at kampen var metoder. Men mot slutten av teksten over? Programskriftet til Madsen ofret konkluderte han likevel med at det var lite plass til dette. Det behandlet først sosialisme arbeiderne trengte, ikke og fremst metoder for å nå fram til det Taylor-system. Arbeidernes lenge uttal­ sosialistiske samfunn. Men når gjen­ te skepsis