Arbeiderhistorie 1996 ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ Taylor- systemet

TRONDHJEM5 50CIALISTLAC

Forsiden på Alfred M adsens brosjyre om Taylor-systemet. Arbeiderhistorie 1996 123

CHRISTINE MYRVANG

Alfred Madsen, Amerika og sosialiseringens utopi

tter første verdenskrig var arbei­ Alfred Madsens Amerika E derbevegelsen optimistisk på den sosiale omveltningas vegne. Men hva , født 1888 i , ville de egentlig med sosialismen? Hvil­ utdannet som litograf og tilhørende det ke planer fantes for organiseringa av grafiske faglige miljøet. Dette er kort­ produksjonen?1 Innenfor parti og fag­ versjonen av livet hans, før Madsen bevegelse var det en rekke sosialise- som ung mann dro til Amerika. ringsteoretikere som tok opp problem­ Han var slett ikke den eneste nor­ stillingen i bøker, pamfletter og utred­ ske sosialisten som tok turen over; ninger. "Sosialisering" var ikke bare et Martin Tranmæl hadde vært der et par spørsmål om å overføre eiendomsret­ ganger, fra 1902 til ten til samfunnet; det sa også noe om 1907 og Erling Falk en årrekke før han hvordan produksjonsenhetene skulle vendte hjem i 1918. I 1910-11 arbeidet organiseres og godene fordeles.2 Det Alfred Madsen som maskinmester ved skulle vise seg - kanskje noe overras­ en større bedrift i Elizabethport, New kende - at det amerikanske produk­ Jersey. Hvorfor han var der og hva han sjonsidealet sto sterkt i denne debatten. egentlig gjorde, sier historien mindre Ved å følge en av fagbevegelsens om. Siden arbeidet han både i Canada store personligheter, Alfred Madsen, og Tyskland, men var inne imellom får man et fruktbart inntak til å forstå hjemme i Norge. diskusjonen omkring den sosialistiske Men i 1910-11 var altså den unge produksjonen - helt fra Fagopposisjo­ litografen makinmester i Amerika. nen av 1911, via sosialiseringsdebatten Knapt myndig, og ikke med spesielt og fram til rasjonaliseringsdebatten i mange år på baken i yrkeslivet, sto fagbevegelsen på slutten av 1920-tallet. unge Alfred ansikt til ansikt med Ame­ Sosialiseringsdebatten er blant annet rika, det landet som han sikkert hadde nøkkelen til bedre å forstå rasjonalise­ hørt så mye om - på godt og vondt. Og ringsdebatten og det kompromisset for et Amerika! En mani hadde inntatt med kapitalen som oppsto. Og Alfred det amerikanske folk: The efficiency Madsen opptrer som "linselus" i denne craze. Landet var gått av hengslene i historien. søken etter de absolutt rasjonelle og Arbeiderhistorie 1996

effektive måtene å ordne produksjons­ og mangel på kontroll over arbeider­ livet på. I vitenskapens navn skulle all­ klassen. Taylor, som startet sin karriere ting reorganiseres, ned i den minste ved Midvale stålverk, konstruerte i detalj. Det ble en kampanje ikke bare 1895 et såkalt vitenskapelig differensi­ for å effektivisere produksjonen, men ert lønnssystem der hardt arbeid betal­ hele samfunnet. te seg og latskap ble straffet. Slik skulle Lenge hadde den amerikanske øko­ han gjøre "each workman's interest the nomien vært preget av framveksten av same as that of his employers".3 Taylor de store kapitalistiske sammenslutning­ brøt arbeidsprosessen ned i elemen­ ene; trustene. Siden 1870-80 tallet var tære operasjoner, og brukte stoppe­ produksjonen blitt mer og mer sentrali­ klokka for å se hvor lang tid en første­ sert i noen få store foretak. Folk frydet klasses arbeider brukte på hver opera­ seg over produktivitetsgevinstene dette sjon. Utifra dette ville han fastsette hva kunne føre med seg, men fryktet samti­ "an honest day's work" skulle være for dig trustenes makt. Måten trustene noe, - ‘vitenskapelig’ og ‘objektivt’ sett. dominerte sin produksjonsgrein på Skulle man få det største utbytte av betydde en enorm innflytelse over pri­ systemet, var det behov for en full sene, noe som kunne ramme den reorganisering av produksjonsenheten. enkelte forbruker. Trustenes grep om Det ble derfor mer enn et lønnssystem. næringslivet truet dessuten selve den Det ble et helt organisasjonsapparat, am erikanske drøm m en om at "alle" som ble videreutviklet gjennom en som ville kunne starte en liten business krets av ingeniører og vitenskapsmenn og ved hardt arbeid slå seg opp på den rundt Taylor. Den minste lille bevegel­ måten. Historiens ironi ville det likevel se i arbeidsoperasjonene skulle under slik at selv om Amerika fikk en sterk lupa til de sakkyndige, for så å gjøres antitrustbevegelse, ble resultatet det maksimalt effektive. integrerte multifunksjonelle storforeta- Utifra ønsket om å løse det sosiale ket som utkonkurrerte og/eller kjøpte spørsmål, lagde Taylor et system som opp mindre foretak. Trustene kom gen­ ved eksakt vitenskap var ment å erelt til å få stor oppmerksomhet i den avdekke ledelsesfunksjonens "lover". sosialistiske bevegelse, også i Norge. Disse skulle være like upartiske og I USA rundt århundreskiftet var det høyt hevet over klassekampen som mange som rettet søkelyset mot truste­ naturens egne. Etter hvert klarte taylo- nes utilstrekkelighet på det organisato­ rismen også å vandre ut fra fabrikkom- riske planet innad i bedriften. Bakgrun­ rådet, og spre sine ideer til stadig flere nen var ikke minst den økende sosiale samfunnsområder. Den satte middel­ misnøyen som utviklet seg i produk­ klassens profesjoner i førersetet, og sjonslivet, der arbeiderne stadig oftere den utfordret det etablerte regimet gikk til aksjon. I dette klimaet presen­ med den gamle, paternalistiske autori- terte ingeniøren Frederick W. Taylor tetsstrukturen. Det var med dette det han mente var den beste løsningen utgangspunktet en opposisjonell beve­ - The One Best Way på- hvordan orga­ gelse, med stort hell klarte å selge seg nisere en bedrift. Tidlig hadde han under en vitenskapelig merkelapp. De utpekt tidas store problemer til å være talte "sannhetens" sak, mot "uvitenhe­ kaos og korrupsjon i produksjonslivet, ten". Arbeiderhistorie 1996 wmamm

Den organiserte arbeiderklassen i fraktratene, men møtte massiv mot­ Amerika reagerte med avsky over det stand. Louis Brandeis utpekte seg selv nye systemet. Der det ble forsøkt inn­ som folkets ubetalte advokat, og satte ført, ble det ofte møtt med sabotasje, seg det mål at han skulle bevise at man og Taylor selv ble møtt med dødstrus- ved en omfattende omorganisering av ler. Den sosiale harmonien som syste­ ledelsen kunne unngå å øke satsene. met hadde reklamert med, uteble. Ja, Brandeis kom i kontakt med Taylor og det førte ofte til mer uro på arbeids­ hans menn. Sammen lagde de et kon­ plassen enn det normalt ville ha vært. sept som ble døpt "scientific manage­ Heller ikke arbeidsgiverne var udelt ment", og som skulle bli navnet som positive til opplegget. Hvordan taklet taylorismen solgte seg under.4 Rettssa­ Taylor dette? Jo, han nektet for at det ken mot jernbanen ble med dette til et var systemet det var noe galt ved. mega-show for scientific management. Eventuelle dysfunksjoner måtte skyldes I aviser og tidsskrifter opplevde man at det ikke var "sann" taylorisme som en "boom", der taylorismen skulle gjø­ ble innført. Taylors avvisning av even­res til den ledende ideologi for en tuelle defekte forhold ved systemet, moderne organisering av nærmest alle understreket formen av korstog som områder i samfunnet; i hjemmet, på bevegelsen etter hvert representerte. skolen, i kirka og i statsbyråkratiet. Det I 1911 nådde den amerikanske ble framstilt som en kamp mellom ‘det effektivitetsmanien sitt høydepunkt, og gode’, representert ved vitenskap og bakgrunnen var den offentlige under­ rasjonalitet, og ‘det onde’ - representert søkelsen rundt jernbanens operasjoner. ved uorden, ineffektivitet og irrasjona- Eastern Railroads ønsket i 1910 å øke litet. Det var nettopp under dette nasjonale korstoget at unge Alfred M adsen jobbet som m askinm ester i Eli- zabethport. Og det skulle vise seg at den amerikanske effektivitetsideologi- en lot seg eksportere til en rekke land, - også til Norge og til høytstående representanter for arbeiderbevegelsen.

"Den mest effektive organisation av produktion"

I 1914 hadde Alfred Madsen kommet hjem til Norge for godt og var i ferd med å bygge seg opp en sterk posisjon i "Fagopposisjonen av 1911"- Ikke bare turnerte han land og strand rundt og holdt foredrag i opposisjonens tjeneste. I 1916 utformet han det som skulle bli Fagopposisjonens teoretiske grunn­ Frederick W . Taylor. mur: Programskrift for den norske Arbeiderhistorie 1996

fagopposition. Programskriftet var et framtida ville "anvendes like meget vitnesbyrd over den voksende radikale skarpsind for at fuldkommengjøre opposisjonens syn på forholdet mel­ arbeidsmetoderne som der hittil har lom økonomi og politikk. Her gikk været anvendt paa fuldkommengjørel- han, på opposisjonens vegne, relativt se av verktøi og maskiner", og han langt i å hevde at politikken kun var en syntes Taylors bok Principles of Scien­ avspeiling av de økonomiske forholde­ tific Management var en "god begyn- ne. Derfor måtte den faglige kampen delse" i så måte.6 konsentreres om det økonomiske pla­ Madsens fascinasjon for Taylor-sys­ net; kampen om samfunnsmakta fore­ temet skinte igjennom, der han i detalj gikk så å si på fabrikkgulvet. beskrev dets evne til å skape de mest Men hvordan skulle forholdene på rasjonelle og tidsbesparende arbeids­ fabrikkgulvet se utetter at kampen var metoder. Men mot slutten av teksten over? Programskriftet til Madsen ofret konkluderte han likevel med at det var lite plass til dette. Det behandlet først sosialisme arbeiderne trengte, ikke og fremst metoder for å nå fram til det Taylor-system. Arbeidernes lenge uttal­ sosialistiske samfunn. Men når gjen­ te skepsis til Taylor-systemet som et nombruddet ble et faktum, hva så? Pro­ nytt utbyttingsredskap for kapitalisten, duksjon og omsetning skulle komme ble det synet som tok overhånd også inn under produsentenes kontroll. Iføl­ for Madsen. Han var dermed tilbake på ge Madsen var det så "om at gjøre at ‘trygg grunn’. Madsens lille bok uttryk­ faa den mest effektive organisation av te likevel en skjærende spaltning mel­ produktion og omsætning, for i den lom avsky og beundring for det tek- kortest mulige tid at kunne fræmstille nisk-vitenskapelige systemet som Tay­ den størst mulige mængde bruksværdi- lor utviklet. Hans fascinasjon for taylo­ er".6 Lengre kom han ikke i denne rismen var åpenbar, det var den kapita­ omgang, men han hadde slått an listiske bruken av systemet som per­ tonen. Effektiv organisering, størst verterte det. mulig produksjon på kortest mulig tid, I 1919 ble Alfred Madsens Taylor- dette ble et sentralt tema i debatten skrift oversatt og utgitt i Sverige, og som skulle komme. benyttet i syndikalistenes ideologiske Omtrent på samme tid som Madsen kamp mot Taylor-systemet. Til tross for komponerte Programskriftet, kom et hendelser som dette, er det nok riktig å lite skrift fra Trondhjem sosialistlag: lese Madsen som en "taylorist". Det har Taylor-systemet, også det signert Alfred kanskje vært vanskelig for han å Madsen. Kanskje var det ikke så rart at erkjenne dette åpent, fordi han kjente Madsen satte seg ned og skrev om det til arbeidernes aversjoner. I Raadssyste- taylorske fenomenet etter at han kom met og socialiseringen fra 1920 gikk hjem. Følelsen av at her hadde han han derimot til det skritt å hevde at vært vitne til oppkomsten av noe stort "visse deler at Taylors system for og helt spesielt, preget unektelig den videnskabelig arbeidsledelse, vil kunne lille boka. Her kom det fram at Madsen tas i bruk".7 Og i 1924 tilhørte han fler­ mente Taylor-systemets antihumanisme tallet i den offentlig nedsatte "Socialise- først og fremst skyldes dets kapitalistis­ ringskomiteen av 1919" som ønsket ke rammeverk. Madsen trodde det i hele systemet velkommen.8 Begge dis­ Arbeiderhistorie 1996

se utspillene hadde vel å merke en vik­ sjonene på den ene sida, og dyrtida på tig klausul: Taylors system kunne bare den andre, illustrerte kontrasten mel­ innføres innenfor et sosialistisk pro­ lom dem som kunne tjene seg rike på duksjonssystem fordi gevinsten her vil­ situasjonen, og dem som fikk svi ved le komme alle til gode. høyere levekostnader og lavere real­ lønn. Verdenskrigen hadde avslørt Sosialiseringens utopi kapitalismens ‘sanne’ ansikt, ble det hevdet. Fagopposisjonens fokusering på bed- De to-tre årene som fulgte krigen riftsplanet aktualiserte debatten rundt var sosialiseringsdebattens høydepunkt. hvordan produksjonen skulle organise­ LO og DNA nedsatte i 1919 en felles res under sosialismen. I første rekke sosialiseringskomite, som i 1920 kom var faglig kamp på grunnplanet et ledd med sin innstilling.9 Hele tolv menn i den strategiske tenkningen når det satt i felleskomiteen, deriblant Alfred gjaldt maktovertakelsen. Arbeiderklas­ Madsen, og nedsettelsen kom etter sen skulle etter hvert få styrket sin stil­ krav nedenfra i bevegelsen. Innstilling­ ling i bedriftene såpass at den når tiden en bar tydelig preg av den pågående var inne ville sjalte ut kapitalisten og ta taktikkdebatten rundt revolusjon kon­ kontrollen over produksjonen. Etable­ tra reform som rådet grunnen i arbei­ ringen av det industrielle demokratiet, derbevegelsen, mindre plass var avgitt ved arbeider- eller bedriftsråd, var et til å beskrive forholdene i produk­ sentralt virkemiddel i denne prosessen. sjonen slik man ønsket det skulle bli For Fagopposisjonen var det en nøye sammenheng mellom den faglige kam­ pen og sosialiseringen. Første verdenskrig påskyndet sosia­ POPULÆRE SMAASKRIFTER liseringsdebatten. Krigens grusomheter OM SOCIAUSERINOSSPORSMAALET virket i seg selv radikaliserende på mange, og revolusjonene som oppsto OSCAR PEDERSEN mot slutten av krigen ble en mektig inspirasjonskilde for den organiserte SOC1ALISERING arbeiderklassen. Omveltninga var nært AV forestående også i Norge, trodde NORSK HYDROS BEDRIFTER mange. Nå gjaldt det å utforme et kon­ kret program for det sosialistiske sam­ funn. Men også selve den økonomiske utviklinga gjennom krigsårene var med på å forme den sosialistiske bevegel­ sens teoretiske grunnlag. Mobilisering­ en rundt krigsproduksjonen i Tyskland ble betraktet med stor entusiasme, og behovene for tiltak i Norge viste at u T o rr av ARBEtDESPAimm 0 0 LANf.>SOR

under sosialismen. Men i tillegg til inn­ av Norsk Hydro, men sosialisering i sin stillingen ble det i komiteens navn alminnelighet. Sosialiseringskomiteens utgitt en rekke småskrifter som i større innstilling kom ikke før 1924, ble aldri grad gikk inn på det sosialistiske pro­ behandlet i Stortinget og skapte ikke duksjonssystemet, deriblant var utgi­ særlig debatt. Derfor har heller ikke velser signert både Madsen og LO- historikerne brydd seg særlig om den. leder Ole O. Lian, som også satt i fel­ Men hvilken historie kan den likevel leskomiteen. fortelle? Madsen og Lian deltok også i et Sosialiseringskomiteens innstilling annet og mer omfattende komitear­ hoppet bukk over taktikkspørsmålet beid, nemlig i den offentlig nedsatte og gikk hodestups inn i spørsmålet om "Socialiseringskomiteen av 1919". For­ hvordan produksjonen skulle organise­ anledningen til denne komiteen var at res etter omveltninga. På den måten Rjukan faglige Samorganisasjon, under kan man si den hadde et utopisk preg. en storkonflikt som sto i stampe, had­ Den er det mest omfattende dokumen­ de krevd Norsk Hydro sosialisert. I for­ tet over hva ledende personer i arbei­ kant av dette kravet hadde Alfred Mad­ derbevegelsen ønsket med sosialismen sen, fra februar 1917, vært ansatt som og hvilket produksjonsapparat som forretningsfører for det faglige opplys­ skulle etableres etter at bevegelsen ningskontoret på Rjukan. Dette var det hadde seiret. Det synes å ha vært rela- første av sitt slag, og ble etablert uten støtte fra LO sentralt. Madsen inntok en eksepsjonelt sterk posisjon blant Rju- kans arbeidere, der han blant annet holdt gratis kurs i sosialøkonomi. Da Samorganisasjonen kom med sitt sosia- liseringskrav, var det helt i Madsens ånd. Etter ønske fra Rjukan-arbeiderne ble han selv medlem av sosialiserings- komiteen som et enstemmig vedtok å nedsette. Madsen og Lian tilhørte flertallsfrak- sjonen i komiteen, sammen med sosi­ aldemokraten Oscar Pedersen og arbeiderdemokraten Karl F. Dahl, som var komiteformann og som i 1925 ble medlem av Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (NSA). Komiteens sekre­ tær var dessuten sosialdemokraten Inge Debes, en av de mest sentrale sosialiseringsteoretikerne i samtida, ved siden av Alfred Madsen. Etter en finurlig budsjettdebatt i Stortinget ble Inge Debes var en sentral sosialiserings- komiteens mandat endret slik at den teoretiker og sekretær for sosialiserings- ikke skulle omhandle sosialiseringen komiteen. Arbeiderhistorie 1996

tivt stor konsensus mellom reformister det de, og ifølge marxistisk teori skulle og erklært revolusjonære representan­ jo nettopp det nye samfunnet "fødes ut ter i spørsmålet om den sosialiserte av" kapitalismens høyeste stadium. produksjonen. I stor grad bekreftet Derfor var det også naturlig å fokusere innstillingen ting som tidligere var på hvordan den modne kapitalismen uttrykt i bøker, brosjyrer og pamfletter, så ut og hva den hadde å by på. skrevet av både erklært revolusjonære Den generelle konsentrasjonspro- og av reformister. sessen innenfor kapitalismen ble av norske sosialiseringsteoretikere direkte knyttet opp til sosialisering. "Fra fri Trusten i sosialismens tjeneste konkurrance gjennem de private Sosialiseringsteoretikeme beskrev en m onopoler frem til socialismen - det er prosess der kapitalakkumulasjonen veien som alle kapitalistiske samfund under kapitalismen gjorde at produk­ maa gaa", skrev Alfred Madsen i 1920.10 sjonen ble mer og mer "sosial". Det En liten økonomisk haandbok, utgitt av foregikk ei mer eller mindre kontinuer­ LO i 1923 beskrev denne prosessen lig utvikling mot en stadig mer kollek­ som "den natumødvendige utvikling tivt utnyttet kapital, nemlig en effektiv fra en kapitalistisk til en kommunistisk storskalaproduksjon - ikke minst slik organisation av næringslivet'. Sentrale man hadde sett i Amerika. Teoretiker- sosialiseringsteoretikere som Alfred ne sto med ett bein i Marx, og ett bein Madsen, Arvid Hansen og Haavard i samtidas industrisamfunn; de skulle Langseth var bidragsytere i håndboka, forene sosialistisk teori, med utfor­ foruten en ung Ole Colbjørnsen, som mingen av et topp moderne produk­ på 30-tallet kom til å lede an i debatten sjonssystem. Det sentrale argumentet om partiets planøkonomi. I denne boka var at sosialismen ikke bare represen­ ble de kapitalistiske sammenslutninge­ terte et mer rettferdig system enn det ne tatt i forsvar fordi de nettopp var et kapitalistiske. Det var også mer effek­ produkt av en naturlov. De måtte betr­ tivt og rasjonelt. Det skulle produsere aktes mer "som «barn av nødvendighe­ mer med mindre anstrengelse, og det ten» end spidsflndig, utspekulerte kapi- skulle produsere de varene man treng­ talistorganisationer", mente boka. Pro­ te, i det omfang det var behov for. fittjaget hadde tvunget fram "en ord­ Sosialiseringskomiteens flertall og ning av det opdelte, kaotiske forvirre­ arbeiderbevegelsens øvrige sosialise- de renkapitalistiske næringsliv i større, ringsteoretikere hadde et ambivalent enklere og mere oversigtlige enheter".11 forhold til kapitalismen. Først av alt var Trustenes og storforetakenes beun­ de nådeløse i sin kritikk; kapitalismen drere i den norske arbeiderbevegelsen var per definisjon irrasjonell. Den pro­ hadde et stort problem: Det norske duserte først og fremst med tanke på næringslivet var fremdeles sterkt preget profitt, og ikke for å dekke menneske­ av småskaladrift, og ifølge deres egne lige behov. Fri konkurran.se betydde teorier var denne strukturen svært planløshet, sløsing og anarki. Det var ugunstig for gjennomføringen av sosia­ imidlertid ingen tvil om at kapitalismen lismen. Den så å si "automatiske" utvik­ hadde forbedret produksjonen sam­ linga som skulle ha gått i retning av menliknet med tidligere samfunn, hev­ kapitalistiske sammenslutninger, og Arbeiderhistorie 1996

dermed en mer "sosial" produksjon, en noe om hvordan overgangen til den hadde ikke helt slått til i deres eget sosialiserte produksjonen skulle fore­ hjemland. I Norge hadde man et sterkt gå, men diskuterte likevel ikke proble­ småborgerskap, som dannet grunnla­ mer med at borgerskapet kanskje ville get for en norsk "Sonderweg" med en motsette seg prosessen. omfattende småskalaproduksjon.12 Den Sosialiseringskomiteens flertall øns­ moderne storindustrien som Norsk ket seg nærmest en storreingjøring av Hydro representerte var kun unntaksvi­ det norske næringslivet. Der produk­ se enklaver i det norske økonomiske sjonen med fordel kunne samles i landskapet. Skulle man så vente med moderne storbedrifter, hadde avlegse den sosiale omveltningen til det kapita­ virksomheter ingen fortsatt nasjonal­ listiske produksjonssystemet hadde økonomisk eksistensberettigelse, men­ modnet på egenhånd? Eller måtte man te de. Samtidig ønsket de at alle som regelrett gjøre opprør mot Sonderwe- skulle opprette nye foretak, måtte ha gen i forkant av sosialismen? konsesjon. I sosialiseringskomiteens innstilling Hos Alfred Madsen kan det imidler­ kom flertallet inn på hvilke kriterier tid spores en interessant utvikling i som måtte være til stede for å sosialise­ synet på arbeiderklassens og økonomi­ re. Forutsetningene lå både i kapitalis­ ens modenhet. I 1917, da man foran mens og i arbeiderklassens modenhet, LO-kongressen diskuterte fagorganisa­ mente komiteen. Arbeiderklassen måt­ sjonens taktikk, slo Madsen (som te være gjennomtrengt av sosialismens representerte mindretallet i den såkalte ide og ha vilje til sosialisering, noe de 15-mannskomiteen) fast at det var blant annet kunne få gjennom kunn­ organisasjonens maktesløshet som var skap og ansvarsfølelse. I innstillingen hovedproblemet. Ikke den norske øko­ ble dette kalt et subjektivt kriterium for nomien, som han da mente var inne i sosialisering, og komiteflertallet mente en høykapitalistisk periode.15 Sympto­ utviklinga i Norge hadde nådd dette matisk var det jo at Madsen, i opposi­ punktet. Den objektive forutsetningen sjon og med en viktig taktikkdebatt lå i at kapitalismen måtte være fullt foran seg, framstilte nettopp den sub­ utviklet, det vil si "koncentrert i større jektive forutsetningen som fraværende, og teknisk høitstående bedrifter".13 mens den objektive forutsetningen var Denne forutsetningen var ikke oppfylt. oppfylt. Nå sto det bare på den organi­ Oppgaven ble dermed i første omgang serte arbeiderklasse, skulle man tro ikke å sosialisere, men å påskynde den Madsen i 1917. I 1924 var Madsen selv kapitalistiske modningsprosessen. Det­ i arbeiderbevegelsens toppsjikt. Når te skulle gjøres ved å organisere det fokus i tillegg var rettet mot økonomi­ private næringsliv i store, teknisk avan­ en, og ikke organisasjonen, slik tilfellet serte sammenslutninger. Komiteflertal­ var i sosialiseringskomiteen, var ingen­ let tok til orde for en samfunnsmessig ting mer naturlig enn å peke på even­ tvangstrustifisering for å lette over­ tuelle mangler ved kapitalismens gangen til en sosialisert produksjon. objektive forutsetninger. Samfunnet burde ha adgang til å ned­ Da trustloven ble debattert i nasjo­ legge "gammeldagse og irrasjonelt nalforsamlingen i 1926, var Madsen en ledede bedrifter".141 så måte sa komite­ av trustifiseringens sterkeste forvarere - Arbeiderhistorie 1996

med den politiske overbygningen at andel i bedriftsledelsen bety en ned- det var et skritt på veien til sosialis­ demping av revolusjonslysten til arbei­ men.16 Alfred Madsen var tidlig på 20- derne, eller ville det rett og slett hjelpe tallet blitt valgt til stortingsrepresentant dem på vei mot sitt mål? I arbeiderbe­ for DNA, og fra 1924 var han dessuten vegelsen ble jo nettopp spørsmålet om blitt partiets parlamentariske leder. bedriftsråd knyttet opp til muligheten Han vakte oppsikt med en skarp tunge for å oppnå sosialismen. Det ble hev­ og sin uredde og ironiserende tone, - det at en gradvis maktforskyvning på helt på kanten av det forsvarlige etter bedriftsnivå kunne gi muligheter for mange politiske motstanderes smak. maktovertakelse på samfunnsnivå. Likevel ble denne radikale og små- Imidlertid skiftet sosialiseringsteoreti­ kranglete bergenseren fra 1920 av stor- kere syn på rådene i takt med hvor de tingsvalgt medlem av direksjonen i teoretisk befant seg i den historiske , i en alder av 32 år. Sam­ prosessen mellom kapitalisme og sosi­ me år gikk han for øvrig inn i LOs alisme. sekretariat som sekretær for bedrifts- En undersøkelse av en del av rådsbevegelsen. Denne kjempet for at Alfred Madsens skrifter og uttalelser arbeiderne skulle få andel i bedriftens viser at det ikke alltid var like lett å ledelse - under kapitalismen. Men oppfatte hva han egentlig sto for i hvordan så planene ut for en sosialis­ bedriftsråds og -ledelsesspørsmålet. tisk bedriftsledelse? Hvem ønsket han skulle lede bedrifte­ ne; produsentene (det vil si arbeider­ ne), forbrukerne, "samfunnet", "de sak­ Fra bedriftsdemokrati til bedrifts- kyndige"? Fagopposisjonens program, teknokrati slik det ble vedtatt på den andre lands­ konferansen i Trondheim 1915, var For flertallet i den departementale sosi- totalt arbeiderorientert i sitt syn på aliseringskomiteen betydde sosialise­ ledelsesspørsmålet: "man kjæmper for ring blant annet "planmessig organisa­ avskaffelsen av den økonomiske utbyt­ sjon under demokratisk ledelse". Samti­ ning ved producentenes direkte kon- dig postulerte de at bedriftsledelsen trol eller overtagelse av produktion og skulle være uavhengig av "det offent­ omsætning"!8 Her var veien ikke lang lige, parlamentariske og byråkratiske til den reine syndikalisme. I Program­ maktapparat", og være preget av sak­ skriftet fra 1916 forsøkte imidlertid kyndighet og effektivitet. Det var i Madsen å klargjøre opposisjonens stå­ spenningsfeltet mellom slike idealer at sted, og der distanserte han seg fra den bedriftsledelsen i en sosialisert produk­ reine syndikalismen. Om sitatet oven­ sjon skulle utformes.17 for skrev han at "selv om ikke arbei­ I den tidlige mellomkrigstida ble derne overtar produktion og omsæt­ spørsmålet om bedriftsdemokrati et ning saa skal dog det økonomiske liv heftig diskusjonstema i norsk sam­ ind under arbeidernes kontrol'.19 Imid­ funnsdebatt. Fra borgerlig hold ble det lertid vektla Programskriftet fasene for­ knyttet til diskusjonen om hvordan ut for sosialismen, og sa mindre om man best kunne unngå en sosialistisk tida etterpå. omveltning. Ville det å gi arbeiderne Foran fagkongressen i 1917 ble Arbeiderhistorie 1996

Det gjorde han derimot - tilsynela­ tende - ved en faglig distriktskonferan­ se i Kristiania våren 1919:

"Socialiseringen bestaar ikke bare i at man avskaffer profitten, men hovedsagelig i at befalingen over arbeidet gaar over fra kapi- talistklassen og det politiske byraakrati i stat eller komune til samfundet, d.v.s. at producenterne faar den avgjørende indfly- delse."21

Imidlertid kan ikke denne uttalelsen ses isolert fra hva innlegget ellers handlet om, nemlig opprettelse av fabrikk- og kontrollkomiteer valgt av arbeidere og funksjonærer ved arbeids­ plassene, og at de samtidig måtte søke innflytelse over bedriftenes styre og direksjon. Altså var det ikke i første Alfred Madsen. rekke den sosialistiske fasen han uttal­ te seg om, men de forutgående fasene. spørsmålet om taktikken tatt opp i den Slik kan en fortsette å tolke uttalel­ såkalte 15-mannskomiteen. Alfred ser som kom i arbeiderbevegelsens tur­ Madsen, som representerte mindretal­ bulente diskusjoner rundt taktikken. let, uttalte seg igjen i retning av syndi­ Når det ble snakket om arbeidernes, kalisme, da han opponerte mot den funksjonærenes og forbrukernes inn­ såkalte statssosialismen og sa at det flytelse over bedriftsledelsen, var det beste var at arbeiderne fikk kontrollen først og fremst i prosessen som gikk over det økonomiske liv.20 Innlegget forut for sosialismen. Økt makt på må tolkes ut fra at det var rettet inn arbeidsplassen skulle i neste omgang mot taktikkdebatten, og hva Fagoppo­ gi større politisk makt. De former for sisjonen mente burde skje i fasene bedriftsledelse, ved fabrikkomiteer og foran sosialismen. Betydning av arbei- bedriftsråd, som skulle opprettes under derorganisering i samorganisasjoner, kapitalismen, ville være ulike dem den direkte aksjon og endring i retning under den realiserte sosialismen. I av arbeidermakt i produksjonslivet, sto 1919 skrev Alfred Madsen heftet Indu­ sentralt. Dette som en motvekt til det strielt selvstyre. Et inlæg i spørsmaalet reformistiske flertallets (representert om arbeiderkontrol, der han "endelig" ved Ole O. Lian) vektlegging av det drøftet ledelsesspørsmålet og det kon­ politiske arbeidet, der staten og kom­ krete sosialiserte produksjonsalternati- munene var arenaene for å få vedtatt vet. Bedriftsledelsen så i dette perspek­ sosialisering, derav "statssosialisme". tivet ganske annerledes ut: "De sociali- Alfred Madsen kom ikke inn på hvor­ serte industrier maa organiseres paa dan forholdene konkret skulle bli videnskabelig basis, under helt sakkyn­ under sosialismen. dig ledelse, med sigte paa at faa den Arbeiderhistorie 1996 133

størst mulige produktion i kortest krefter, "heri inngår funksjonærenes og mulig tid."22 Effektiviteten overskygget arbeidernes andel i bedriftsledelsen her demokratiet - hos mannen som alt­ som en uundværlig faktor av første så året etter ble satt til å lede LOs fram­ rang", het det. For det tredje skulle for­ støt på bedriftsrådsfronten. brukerne tildeles innflytelse på ledel­ Dette var altså etter at arbeiderne sen, slik at det oppsto en nødvendig hadde gjort jobben sin og gjennomført harmoni mellom produsentenes og den sosiale revolusjonen. Det som da konsumentenes interesser. Det var skulle stå for tur var å etablere et pro­ med andre ord hensynet til samarbeid duksjonssystem som ville overgå kapi­ mellom produktivkrefter og harmoni i talismen i effektivitet. Verken direkte det økonomiske liv, som ble trukket statsstyrte eller arbeiderstyrte bedrifter fram som begrunnelse for å gi arbeide­ ville da være særlig aktuelt. "I og med re, funksjonærer og forbrukere innfly­ at privatkapitalismen ophæves, og telse. Og dette skulle organiseres gjen­ industrierne socialiseres, trær den tek­ nom et rådssystem. nisk videnskabelige indsigt ind som en Riksøkonomirådet, det øverste øko­ særskilt faktor, i kapitalens sted", for­ nomiske råd, skulle styre det nasjonale klarte Alfred Madsen, som da han kom produksjonsliv. Det ville bli sammen­ på Stortinget skulle vise seg som den satt av representanter for produsentene store forskningsentusiasten i norsk ("med særskilt representasjon for tek­ arbeiderbevegelse.23 niske og merkantile driftsledere, funk­ Sosialiseringskomiteens innstilling sjonærer, og arbeidere samt de selv­ fra 1924 illustrerte klart en slik ambiva­ stendige erhvervende (jordbrukere, fis­ lent holdning til bedriftsdemokrati. kere, håndverkere o.s.v.)"), samfunnet Mens arbeiderbevegelsens represen­ ("med særskilt representasjon for de tanter høylytt tok til orde for bedrifts- tekniske og økonomiske videnskaper demokratiske tiltak under kapitalismen så vel som for den administrative sak­ i den mer berømte Arbeiderkommisjo­ kyndighet"), foruten konsumentene. nen av 1918, ble dette behandlet på en Riksøkonomirådet skulle utforme en annen måte i sosialiseringskomiteen - landsomfattende behovs- og produk­ som befattet seg med sosialismen man sjonsstatistikk som ville bli lagt til håpet og forventet skulle komme. grunn for rådets dirigering av produk­ Komiteflertallet framsatte tre grunn­ sjonen, slik at nasjonens behov til prinsipper for en sosialisert produk­ enhver tid ble tilfredsstilt og produk­ sjonsform. For det første måtte bedrif­ sjonskreftene effektivt utnyttet. Rådet tene tillegges selvstyre, og ledelsen skulle i tillegg drive med lønns- og ordnes helt forretningsmessig, "efter de prisregulering, samt arbeidsvilkår beste, uteksperimenterte metoder og generelt. under medvirkning av de mest kompe­ Bransjerådene var ment å forestå tente representanter for videnskapen ledelsen i vedkommende næringsgrein, og den tekniske og merkantile sakkyn­ og ville kunne ansette og avskjedige dighet". For det andre måtte ledelsen denne ledelsen. Bransjerådene skulle av hele det nasjonale næringsliv byg­ ha representasjon fra de samme tre ges på bredt demokratisk grunnlag og interessegruppene som i riksøkonomi­ samarbeid mellom alle produktive rådet. De var ment å ta beslutninger Arbeiderhistorie 1996

om nedleggelse, sammenslutning og mente sosialiseringskomiteens flertall å reorganisering av eldre bedrifter, i til­ representerte den moderne sosialisme. legg til opprettelse av nye. De skulle Hvordan ble det så med bedriftsrå­ fordele produksjonen mellom de denes skjebne oppe i det hele? Disse enkelte bedrifter. I hovedsak - ble det som skulle stå for maktforskyvningen i hevdet - skulle de kontrollere, ikke økonomien i retning av arbeiderne, og administrere. Distriktsøkonomiråd skul­ sette i gang en slags kjedereaksjon som le være forbindelsen mellom de sentra­ i sin tur ville legge også den politiske le råd og den enkelte sosialiserte bed­ makta i hendene på de undertrykte. rift. Det var etter sosialiseringskomite­ Arbeiderbevegelsen hadde hatt store ens mening nødvendig å "hindre poli­ planer for bedriftsrådene. 1 alle fall fo r­ tiske innflytelser fra inntrengen på et ut for sosialismen. Flertallet i sosialise- område hvor ene og alene økonomiske ringskomiteen beholdt bedriftsrådet hensyn bør være bestemmende". som organ, men ga det kun en snever Bedriftsstyrets oppgave skulle først kontrollerende og rådgivende funk­ og fremst være å gi råd til og kontrolle­ sjon. Under privatkapitalistisk produk­ re bedriftslederne. I bedriftsstyret ville sjon skulle rådene ivareta arbeidstaker­ det sitte representanter for driftsledere, nes interesser overfor arbeidsgiverne, funksjonærer og arbeidere, samt "rep­ skrev komiteen. Derfor måtte de under resentanter for samfundet [...] i et kapitalismen gis omfattende medbe­ sådant antall at disse alltid i tilfelle av stemmelse. Komiteens resonnement meningsforskjell vil ha den avgjørende var at siden samfunnet var driftsherren stemme". Forbrukerne skulle ikke være i den sosialiserte produksjonen, ikke representert i bedriftsstyret, mente sosi- privatkapitalisten, så bortfalt interesse­ aliseringskomiteen.24 konflikten mellom arbeidsgiver og Bedriftsledelsens oppgave var å arbeidstaker. "Herav følger at bedrifts­ påse at "hver enkelt virksomhet best rådene under en socialisert produk- mulig utfører sin funksjon som ledd i sjonsordning må få en langt mere den store sociale produksjonsmekanis- begrenset myndighet", hevdet sosiali- me". For å sikre autoriteten til ledelsen seringskomiteen. Eller som de også ble det tatt bestemt avstand fra tanken formulerte seg: "f den socialiserte om at den skulle velges av sine egne bedrift er bedriftsledelsen selv et soci- underordnede. Dette ville ikke være alt organ for økonomisk og industrielt naturlig utifra prinsippet om at bedrif­ demokrati."25 tene ikke tilhørte arbeiderne, men Arbeiderbevegelsens sosialiserings­ samfunnet. Arbeidernes andel i bed­ teoretikere ville frata bedriftsrådene all riftsledelsen skulle ivaretas gjennom å kraft under sosialismen. I toppen av de være representert i styret, mente inn­ gigantiske og effektive samfunnskor- stillingen, men arbeiderne burde ikke porasjonene var det liten plass til gras- ha for stor innflytelse her. Komiteen rotmakt. Teknokratiet utkonkurrerte mente den tekniske og merkantile med andre ord demokratiet i sosialise- ledelse i en sosialisert produksjon bur­ ringsutopien. Nettopp motsetningen de få rikelig lønn og sakkyndigheten mellom fagstyre og folkestyre har stått i måtte sikres mest mulig innflytelse. fokus i den amerikanske debatten Med dette synet på bedriftsledelse rundt teknokratiet. "Teknokrati" beteg­ Arbeiderhistorie 1996

nes kort som styre av vitenskapelige og tall. Selvdisiplinen ville øke når arbei­ tekniske eliter,26 og er i denne debatten derne fikk stigende interesse for den satt opp mot styre av folkevalgte og økonomiske virksomheten, og det skul­ demokratiske organer. le muliggjøre en langt mer effektiv disi­ Sosialismen skulle frigjøre potensia­ plin i forholdet mellom under- og over­ let som lå hos fagfolk og i vitenskapen, ordnede, het det i flertallsinnstillinga. mente sosialiseringsteoretikerne. Det Sosialisering ville gi frivillig underkas­ skulle være fri adgang til å adoptere telse, og arbeidsfreden var et sentralt løsninger som forskningsfronten hadde vilkår for optimale produksjonsforhold. å tilby. En sentral del av argumentasjo­ Idet sosialiseringen var gjennom­ nen var at ved innføringen av sosialis­ ført, ville den kapitalistiske utbytting men skulle "alle" bli historiens seier­ være fjernet. Derfor ønsket også komi­ herrer. Produktivkreftenes frigjørelse teen å fjerne streikeretten i en sosiali­ skulle gavne hele samfunnet i form av sert produksjon. Istedenfor streikerett økt produksjon. Det ville være arbeids­ skulle det etableres en alminnelig fred, og de mest rasjonelle løsninger arbeidsplikt. Den faglige kampen ville skulle alltid velges. Taylorsystemet ble bannlyses, fordi det ble en kamp for å for eksempel sett på som et objektivt hevde særinteresser på bekostning av rasjonelt system som kunne godtas hele samfunnets solidariske fellesinte­ innenfor rammen av sosialismen. resser. Faglige og industrielle organisa­ Sosialiseringsteoretikerne var også sjoner ville derimot kunne bestå under åpne for et lønnsystem som premierte det nye systemet, i den hovedhensikt å innsats, i tillegg til at det korrigerte for fremme produksjonens effektivitet.28 behov. Med vitenskapen som redskap ville de finne det lønnsystemet som objektivt sett både var rettferdig og "Rasjonalisering er å kjempe for fremmet produktivitet, et ideal som sosialismen" også Taylor hadde. I dette bildet var det ikke plass til det organisasjons- og Sosialiseringskomiteens innstilling var forhandlingssamfunnet som ble et sluttdokumentet på den norske sosiali­ varemerke for det norske lønnssyste­ seringsdebatten. Den oppsummerte met. Som sosialiseringskomiteen skrev mange av de ideene og forslagene som i sin flertallsinnstilling: "Mens de nød­ i varierte former hadde dukket opp vendige lønnsrevisjoner under den siden debatten tok av etter krigen. Inn­ kapitalistiske produksjonsmåte uundgå- stillingen ønsket å vise hvordan et elig ledsages av en sterk friksjon og pro- skakkjørt norsk næringsliv gjennom duksjonsforstyrrende konflikter mellem plan og rasjonalisering kunne komme kapital og arbeide, vil de under en soci- på høyde med verdens store industri­ alisert produksjonsordning kunne gjen- nasjoner. Det krafttaket som trengtes nem føres automatisk uten «social uro»."27skulle sosialiseringen stå for. I sin En sosialisert produksjon skulle essens var den et moderniseringsskrift. både gi strengere arbeidsdisiplin og økt Da den økonomiske nedturen satte arbeidsglede, og det ville bringe hele sitt tydelige preg på Norge og sosialise­ produksjonslivet opp på et høyere ringsdebatten stilnet, gikk arbeiderbe­ plan, ifølge sosialiseringskomiteens fler­ vegelsen i sterkere grad inn på et kom­ Arbeiderhistorie 1996 136

Alfred Madsen ble sosialminister i DNAs første regjering i 1928. Bak fra venstre: Olav Steinnes, Cornelius Holmboe, Alfred Madsen, Johan Nygaardsvold, Anton Alvestad. Foran: , Edvard Bull, , . promiss med kapitalismen. Kompro­ diskusjon rundt rasjonalisering av misset var lenge midlertidig. Det lang­ norsk næringsliv. Hvordan ville arbei­ siktige målet om sosialisering sto ved derbevegelsen forholde seg til dette? lag, men ble stadig uthult. Blandings­ Ville man godta rasjonalisering også økonomi og korporativisme framsto innenfor det kapitalistiske system, og etter hvert som løsningen. eventuelt på hvilke premisser? Allerede under sosialiseringsdebat­ K om m unistene var negative til ten ble det uttrykt en viss vilje til mid­ rasjonaliseringen. På linje med Komin­ lertidig kompromiss, gjennom reformer tern avviste NKP at arbeiderbevegelsen innenfor systemet, men som hadde til skulle demme opp for den økonomis­ hensikt å lette overgangen til sosialis­ ke krisa og gjenoppbygge det kapitalis­ men. Tvangstrustifiseringen var et tiske produksjonssystem. Å godta eksempel på dette. Etter hvert smittet rasjonaliseringstiltak ville være å hjelpe denne strategien også over på andre kapitalistene, ble det hevdet, noe som områder, i den hensikt å innføre en slett ikke var i klassekampens tjeneste. politikk som både umiddelbart kunne I mange land var mønsteret det sam­ avhjelpe den økonomiske krisa som me; kommunistene avviste rasjonalise­ preget 20-åra, og samtidig gjøre banen ringen, mens den reformistiske og sosi­ klar for sosialismen. På slutten av 1920- aldemokratiske delen av bevegelsen tallet fikk man i Norge en omfattende var mer samarbeidsvillig. Arbeiderhistorie 1996 137

Alfred Madsen gikk tidlig ut og støt­ seinere rasjonaliseringsdebatt, der den tet rasjonaliseringsbestrebelsene i tidligere så kompromissløse Alfred industrien. På nyåret i 1927 så Madsen Madsen gikk inn for en rekke tiltak det som nødvendig med et statlig innenfor kapitalismen for å bedre lan­ engasjement for å få fortgang i sakene. dets økonomiske situasjon. Han hadde Grunnen var at man risikerte et totalt tro på at sosialiseringen kunne forbere­ akterutseilt næringsliv, dersom ikke des under kapitalismen gjennom rasjo­ noe ble gjort med konkurranseevnen. naliseringen. Etter hvert måtte Madsen Gjennom samarbeid mellom stat, imidlertid tone ned sin offensive hold­ arbeidsgiver og arbeidstaker skulle ning noe, og gå inn for en mer defen­ man komme til bunns i problemet, siv faglig taktikk, for å avverge et nega­ mente Madsen. Uttalelsene kom på tivt LO-vedtak i rasjonaliseringsspørs- samlingskongressen for DNA og NSA, målet. der den økonomiske situasjonen var Alfred Madsen ble sekretær for betegnet som den aller viktigste saken. rasjonaliseringskomiteen som fagkong­ Madsen var utpekt som eneste fore­ ressen i 1927 vedtok å nedsette. Komi­ dragsholder på kongressen. "Vi har teen var totalt dominert av DNA-folk, ingen interesse av å hemme den kapi­ ingen kommunister var representert. I talistiske utvikling", skal han ha sagt, 1929 kom den med en innstilling som "vi bør heller fremme den."29 Alfred sa at rasjonaliseringen ville komme Madsen mente det norske borgerska­ uansett, det var bare om å gjøre for pet måtte hjelpes på vei med rasjonali­ fagbevegelsen å føre kontroll med den, seringen, og utenlandsk kapital burde og redusere de negative virkningene. mobiliseres for vannkraftutbygging og Rasjonaliseringskomiteen skilte mellom etablering av storindustri. en skinnrasjonalisering - under kapita­ Madsens standpunkt i rasjonalise­ lismen - og en virkelig rasjonalisering ringssaken hadde rot i flere forhold, under sosialismen. Modernisering og blant annet en vilje til å løse ledighets- rasjonalisering under kapitalismen ville krisa og mistro til at arbeidsgiverne var føre til arbeidsløshet, noe som ikke var i stand til å foreta den nødvendige tilfelle under sosialismen. "A kjempe moderniseringen av produksjonslivet. for en ekte og full rasjonalisering det er Men vel så viktig var det for Madsen at å kjempe for socialismen", ble det hev­ rasjonaliseringen var nøkkelen til over­ det.31 Det ideelle ville være sosialisering gangen fra kapitalismen til sosialismen. først, siden rasjonalisering. Men dette Rasjonalisering betydde plan og orga­ var urealistisk. nisasjon, og plan og organisasjon i Utredningen koblet rasjonalisering industrien var første skritt i retning av og kjøpekraft. Skulle man masseprodu­ plan og organisasjon i hele samfunns­ sere, var et helt sentralt premiss masse­ økonomien. "Industriens rasjonalise­ konsum, ble det påpekt. Ellers risikerte ring må logisk føre frem til en sosial, man overproduksjon og krise. Rasjona- økonomisk nyordning", mente Mad­ liseringsutredningen til LO opererte i sen.30 Dette var veien til det sosialistiske stor grad innenfor et fordistisk paradig­ samfunn. me. I Amerika hadde bilprodusenten Dermed hadde sosialiseringsdebat­ Henry Ford påpekt hvordan massepro­ ten gitt ideologisk ammunisjon til en duksjon på samlebånd måtte "matches" Arbeiderhistorie 1996 E3 8 med høyere lønninger og lavere priser. matisk". I rasjonaliseringsdebatten var LOs rasjonaliseringskomite var ikke man opptatt av som forbru­ fremmed for samlebåndsteknikken, ker. En av fagorganisasjonens viktigste eller "det uavbrutte arbeide" som den oppgaver ble å presse lønningene opp, kalte det. Gjennom den russiske rasjo- slik at rasjonaliseringen ikke ville naliseringseksperten Ermanski ble det knekkes av massenes underforbruk. gitt en rekke eksempler på amerikan­ Arbeiderbevegelsens rasjonaliserings- ske, tyske og russiske bedrifter som debatt hadde for alvor tatt skrittet inn i hadde rasjonalisert sin produksjon ved masseproduksjonens og massekonsu- innføring av den amerikanske samle­ mets tidsalder. båndsteknikken. Tydelig imponert Det var altså ikke det nye Sovjet- over resultatene, erklærte komiteen at Russland man skulte til da de sosialis­ utviklinga i den moderne norske tiske produksjonsidealene skulle utfor­ industri utvilsomt ville gå i "retning av mes i det som er blitt betegnet som økt produktivitet, her som i de ameri­ den norske arbeiderbevegelsens mest kanske bedrifter".32 radikale æra. I første rekke sto påvirk­ Rasjonaliseringsdebatten må leses i ningen fra det hyperkapitalistiske Ame­ forlengelsen av sosialiseringsdebatten rika sentralt, og til dels Tyskland - et og den sterke produksjonsorienteringa forhold som ikke tas opp her. Fagbe­ man kunne finne der. Det sosialiserte vegelsens mann Alfred Madsen, som produksjonssystemet skulle ikke bare også tilhørte toppsjiktet - "den indre gi en mer rettferdig fordeling, men krets" - i DNA, gir ikke minst et frukt­ framfor alt et mye rikere samfunn - økt bart inntak til å forstå denne historien, produksjon. Fordelingsspørsmålet kom og hvordan sosialiseringsdebatten i annen rekke. I forhold til sosialise­ bidro til å legitimere det seinere kom­ ringsdebatten inneholdt rasjonalise­ promisset med kapitalen. ringsdebatten likevel en rekke nye ele­ Sosialiseringsteoretikerne følte de menter. Viktigst var at rasjonaliserings- hadde mer til felles med en Rockefeller debattens aktører opererte innenfor eller en Taylor, enn den puslete norske kapitalismen, - det var her den rasjo­ småborgeren som drev sin lille fabrika­ nelle produksjonen skulle innføres, for sjon med håpløst foreldede metoder. I siden å lede over i sosialismen. I og arbeiderbevegelsen fant man strateger med (det midlertidige) kompromisset på nasjonens vegne som ville moderni­ med kapitalen, forholdt de seg til mar­ sere det norske næringslivet i retning kedet på en helt annen måte. Tilbud av store og teknokratisk styrte enheter. og etterspørsel sto sentralt i den kon- Bare det sosialistiske rammeverket ble sumorienterte fordismen. Selv om etablert, var det nærmest fritt fram for å rasjonaliseringsreformene i utgangs­ adoptere storkapitalens produksjons­ punktet var tilbudsorienterte, ble de i løsninger. Men sosialismen kom aldri, LO-utredningen nøye knyttet til konsu- og arbeiderbevegelsen gikk selv i bre­ mentenes kjøpekraft. Lønnsavregnin­ sjen for produktivitetsarbeid innenfor gen fikk dermed et helt annet utgangs­ kapitalismen. Da bevegelsen nærmet punkt enn i sosialiseringsdebatten, der seg det politiske maktsentrum på 1930- behov og innsats var retningsgivende tallet, ble det dessuten legitimt at stat og lønnsfastsettelsen skulle skje "auto­ og politikere blandet seg inn i produk­ Arbeiderhistorie 1996

sjon og økonomi, noe de gamle sosiali­ organisasjonen i Norge (LO) i stedet for det seringsteoretikerne hadde awist. Stor- gamle navnet Arbeidernes Faglige Lands­ organisasjon (AFL). skalatanken og amerikanskinspirerte 10 Madsen (1920), op.cit., s. 6. (A.M.s uth.) produksjonsidealer levde videre innen­ 11 Arvid Hansen (red.): En liten økonomisk for arbeiderbevegelsens toppsjikt etter haandbog. Kristiania 1923, s. 100-101. (A.H.s uth.) annen verdenskrig, men det sosialistis­ 12 Det er Francis Sejersted som bruker uttryk­ ke prosjektet var grundig omdefinert. ket “den norske Sonderweg" om den spesi­ elle norske økonomiske utviklinga med småborgerskapet som bastion. Se bl.a. N oter Demokratisk kapitalisme, 1993- 13 Sosialiseringskomiteens innstilling (1924), 1 Artikkelen bygger på min hovedopp­ op.cit., s. 156-157. gave: Sosialistiske produksjonsidealer 14 - Ibid, s. 167. "dagen derpaa". Storskala og teknokra­15 Alfred Madsen: "Fagorganisationen. Mindre­ ti i norsk sosialiseringsdebatt og -teori tallets syn." Artikkel i Det Tyvende Aarhun- 1917-1924. UiO høsten 1995. drede 1917, s. 201. 2 "Socialisering betyr overførelse av produk­16 Terje Kili: Den borgerlige sosialisten. sjonsmidler fra privat til samfundsmessig Wilhelm L. Thagaard 1917-1945. eiendom og drift for best mulig tilfredsstil­ Hovedoppg. i hist., UiO 1993, s. 105-106. lelse av de almene behov gjennom plan­ 17 Sosialiseringskomiteens innstilling messig organisasjon av produksjonen under (1924), op.cit.,s. 8 og 140-141. demokratisk ledelse og social fordeling av 18 Madsen (1916), op.cit., s. 1. produksjonens utbytte." Innstilling fra Socia- 19 Ibid., s. 12 (A.M.s uth.). liseringskomitéen angående socialiserings- 20 Alfred Madsen: "Fagorganisationen. Mindre­ spørsmålet i sin almindelighet (heretter kalt tallets syn.", artikkel i Det Tyvende Aarhun- sosialiseringskomiteens innstilling). Kristia­ drede 1917, s. 201. nia 1924, s. 8. 21 "Arbeiderkontrol i de økonomiske virksom­ 3 Samuel Haber: Efficiency and Uplift. Scien­ heter." Artikkel i Bratsberg-Demokraten nr. tific Management in the Progressive Era 57, 7. mars 1919. 1880-1920. Chicago 1964, s. x i introduk- 22 Alfred Madsen: Industrielt selvstyre. Et sjonskapittelet. inlæg i spørsmaalet om arbeiderkontrol. 4 Judith A. Merkle: Management and Ideolo- Kristiania 1919, s. 8. gy. The Legacy o f the Scientific Manage­23 Kjetil Jakobsen: "Efter oss kommer overflo­ ment Movement. Berkeley 1980, s. 58-59. den Teknokratisk modemiseringsideologi i 5 Alfred Madsen: Programskrift for den norsk politikk og samfunnsvitenskap 1917- norske fagopposition. Trondhjem 1916, 1953• Hovedoppg. i hist, UiO 1994, s. 174. s. 11. 24 Sosialiseringskomiteens innstilling 6 Alfred Madsen: Taylor-systemet. Trondhjem (1924), op.cit., s. 141-143. 1917, s. 6. 25 Ibid., s. 147. 7 Alfred Madsen: Raadssystemet og socialise- 26 Langdon Winner:Autonomous Technology. ringen. Kristiania 1920, s. 21. Cambridge 1977, s. 135. 8 "[....] Taylorsystemets anvendelse har hittil 27 Sosialiseringskomiteens innstilling (1924), møtt sterk og ofte uovervinnelig motstand op.cit., s. 150. fra arbeidernes side fordi det under kapita­ 28 Ibid., s. 112-113 og s. 148. listiske produksjonsformer ubestridelig kan 29 Nils Henrik Fuglestad: Politiske motsetning­ anta og ofte har antatt karakter av en skjer­ er i norsk fagbevegelse i 1920-åra. Hoved­ pet utbytningsmetode. Ved socialisering av oppg. i hist. UiO 1975, s. 75. den kapitalistiske produksjon vil all risiko 30 Wenche Bustø:Bedre kår ved økt produk­ herfor bortfalle, og de overordentlige pro­ sjon? Fagbevegelsens holdning til rasjonali- duksjonstekniske fremskritt som utvilsomt seringsspørsmålet i mellomkrigstiden. kan realiseres ved Taylorsystemets viden- Hovedoppg. i hist. UiO 1974, s. 21. skapelig uteksperimenterte arbeidsmetoder, 31 Rasjonaliseringsspørsmålet. Utredning med vil helt og alene komme arbeiderne og sam- innstilling fra Arbeidernes faglige Lands­ fundet som helhet til gode." Sosialiserings­ organisasjons sekretariat. Oslo 1929, s. 23. komiteens innstilling (1924), op.cit., s. 127. 32 Ibid.,s. 6-9. 9 Jeg bruker den nyere betegnelsen Lands­