DOCSLIB.ORG

Slik Er Det Ikke Lenger

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Slik er det ikke lenger. Historiske fortellinger i utformingen av norsk jordbrukspolitikk etter 1950 Johan Kristian Milde. Masteroppgave i historie. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UNIVERSITETET I BERGEN Våren 2019 Takk til min veileder Teemu Ryymin for god veiledning og lang tålmodighet. Takk til mine foreldre, Hanne og Knut, som har støttet meg på så mange måter gjennom hele prosessen. Takk til Bengt og Janita, Elin, Helene, Knut, og alle dere andre som har bidratt med kameratskap, vennskap og pusterom på pauserommet. Takk til Mari, som har holdt ut med meg og som ga meg den siste dytten for å bli ferdig. Johan Kristian Milde, 13. mai 2019 2 Abstract: I have investigated the role of historical narratives in Norwegian parliamentary policymaking by studying agricultural policymaking between 1950 and 2012. I have examined six government white papers, together with their preceding green papers and the following recommendations from the parliamentary standing committees. The role of historical narratives has been to legitimize policies by constructing a limited space for political action, so that the desired policy is seen as the only possible outcome, or by forming a clear imperative for action. I have found that historical narratives are used to first establish a problem area, then limit the space for political action to only have one outcome – the proposed policy. From 1950 to the 1990s, this was done by narratiberves portraying an ongoing, society-wide development or progress that the agricultural sector was struggling to keep up with. Within this narrative framework, only two political outcomes are possible: falling behind, or implementing the policy that progress demands. Thus, desired policies are made “apolitical” by portraying them as a natural adaptation to the inexorable advance of history. From the 1990s, the narratives have gradually changed their temporal dimension toward the future. In these new narratives, change happens so quickly that the past is rendered irrelevant. The imperative is no longer to catch up with developments, but to be able to meet them. Despite the emphasis on rapid change, certain trends are portrayed as certain and inevitable – the eventual arrival of international free trade, foreign pressure on prices and efficiency, and the constant progress of technology. Historical narratives define which factors are fixed and timeless – how it is and should be - and which are temporal – it is no longer so. Historical narratives determine the possible and impossible, and thus play a fundamental role in the rhetoric of parliamentary papers. 3 Innhold 1 Innledning .................................................................................................................................... 7 1.1 «Landbrukets historie var i lang tid historia om landet». .................................................... 7 1.2 Tidligere forskning .............................................................................................................. 7 1.3 Problemstilling .................................................................................................................. 11 1.4 Kilder ................................................................................................................................. 12 1.5 Metode ............................................................................................................................... 17 2 Den rasjonelle frigjøringen ........................................................................................................ 21 2.1 En ny arbeidsdag og et annet hamskifte: ........................................................................... 21 2.2 Innstilling V (1949) Om rasjonell utnytting av jorda og utforming av høvelige bruksstørrelser. .............................................................................................................................. 23 2.3 Stortingsmelding nr. 60 (1955) Om retningslinjer for utvikling av landbruket ................. 28 2.4 Innst. S. nr. 47 (1957) Innstilling fra landbruksnemnda om retningslinjer for utviklingen av jordbruket. ..................................................................................................................................... 35 2.5 Gjenreisingens teknologideterminisme: ............................................................................ 37 3 Omstilling og kanalisering ........................................................................................................ 41 3.1 Landbruksøkonomenes inntogsmarsj. ............................................................................... 41 3.2 Jordbrukskomitéen av 1956 (1960) Innstilling om jordbruksproduksjonen ...................... 42 3.3 Stortingsmelding nr. 64 (1963-64) Om jordbrukspolitikken ............................................. 48 3.4 Innst. S. nr. 166. (1964-65) Innstilling fra landbrukskomiteen om jordbrukspolitikken. .. 52 3.5 Rasjonaliseringens grunnfortelling: ................................................................................... 54 4 Oppbrudd og opptrapping.......................................................................................................... 57 4.1 Hitra-aksjon, EF-strid og opptrapping i de radikale 70-årene. .......................................... 57 4.2 Øksnes-utvalgets innstilling, NOU 1974: 29 Støtteordninger i landbruket ...................... 60 4.3 Stortingsmelding nr. 14 (1976-77) Om landbrukspolitikken ............................................. 65 4.4 Innst. S. nr. 293 (1976-77) Innstilling fra landbrukskomiteen om landbrukspolitikken. ... 67 4.5 Oppbrudd i politikken, kontinuitet i fortellingen. .............................................................. 69 5 Hellige slaktekyr på markedet ................................................................................................... 71 5.1 Landbruket under Øyangen. .............................................................................................. 71 4 5.2 Alstadheim-utvalgets utredning – NOU 1991:2 Norsk landbrukspolitikk: utfordringer, mål og verdier ...................................................................................................................................... 73 5.3 Stortingsproposisjon nr. 8 (1993) Landbruk i utvikling..................................................... 79 5.4 Innst. S. nr. 92 (1992-93) Innstilling frå landbrukskomiteen om retningslinjer for landbrukspolitikken og opplegget for jordbruksoppgjera m.v. ..................................................... 82 5.5 Splittelse og brudd: ............................................................................................................ 86 6 Inn i et nytt årtusen. ................................................................................................................... 89 6.1 Et nytt og uutredet millennium: ......................................................................................... 89 6.2 Stortingsmelding nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon .................. 91 6.3 Innst. S. nr. 167 (1999-2000) Innstilling fra næringskomiteen om norsk landbruk og matproduksjon ............................................................................................................................... 93 6.4 Meld. S. nr. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken – velkommen til bords ............. 98 6.5 Innst. 234 S (2011-12) Innstilling fra næringskomiteen om landbruks- og matpolitikken, velkommen til bords. .................................................................................................................... 103 6.6 Historiens ende: ............................................................................................................... 105 7 Jordbrukspolitikkens historier: ................................................................................................ 107 8 Referanser ................................................................................................................................ 111 Meldinger, utredninger og innstillinger: ...................................................................................... 111 Litteratur: ..................................................................................................................................... 112 Nettressurser: ............................................................................................................................... 113 5 6 1 Innledning 1.1 «Landbrukets historie var i lang tid historia om landet».1 I denne oppgaven undersøker jeg hvordan fortellinger om historisk utvikling har påvirket utformingen av norsk jordbrukspolitikk i etterkrigstiden. De siste årene har en rekke studier blitt publisert som undersøker historiebruken i norsk parlamentarisk politikkutforming,2 men ingen som har tatt for seg jordbruksfeltet. Jordbruket var i tusener av år hovedbeskjeftigelsen for det store flertallet av jordens befolkning. Landskapet vi lever i har blitt formet og påvirket av utallige generasjoners bruk, og store deler av befolkningen bærer fortsatt navn etter en gård. På 1800-tallet var den frie, selveiende bonden nøkkelfigur i den norske nasjonale fortellingen, kulturbæreren som holdt på den nasjonale egenarten gjennom unionstiden. Siden den tid har landbruket har blitt mer fjernt for store deler av befolkningen. Jordbrukspolitikken påvirker likevel fortsatt mange politiske felter med høyt engasjementnivå i befolkningen: rovdyrpolitikk, klima- og miljøpolitikk, distriktspolitikk,
Recommended publications
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
  • Nordlys 23. September 1972

    Nordlys 23. September 1972

    Statsrad Inger Louise Valle: Jeg er forferdet led store planer for Kasfjord forbundet som mellomledd. over sykepleiernes beslutning Sykepleierforbundet peker i en uttalelse etter hovedstyremotet undertegner kontrakten, vii konsernet gi i gang med Tromso Sentralsykehus er Ostfold Sentralsykehus, Fredriks- pa at den pagaende streik rammer viceengasje- konkret planlegging av serviceomridet. Oljebasen vii fa blant de ti nye sykehusene som stad, fylkessykehuset i Lille- landets syke mennesker sterkt. er tatt ut til neste skritt i syke- hammer og Sentralsykehuset i itt skriftlig, store ringvirkninger i hele regionen, og spesieit for verk- Det er pa.trengende nodvendig pleiernes punktstreik. Ved en del Hammerfest. at den bringes til opphor. to konsern, stedindustrien i Harstad og omegn. Konsernet har lenge av sykehusene vii det bli streik fra Det ble fredag ettermiddag — Jeg er forferdet over be- base i Kas- hatt planer om oljebase i Nord-Norge, og har 136 befa- tirsdag, mens resten begynner rettet en inntrengende henstil- slutningen om ikkc bare a fort- streiken onsdag. Det blir der. ling fra Norsk Sykepleierfor- mrAde som ring funnet Kasfjord-omridet med de gode havneforhold, sette den ulovlige streiken, men med 16 sykehus som omfattes av bunds hovedstyre bade til re- a utvide den til 10 nye sykehus, kommunen vel egnet til prosjektet. punktstreiken. gjeringen og til aksjonsledelsen sier statsrad Inger Louise Valle Ved siden av Tromso Sentral- om a bringe streiken til opphor. i administrasjons og forbruker- nger. Som det uten tegnet seg for maksimal Kasfjord. Det aktuelle omradet sykehus er felgende tatt ut til Forbundets ledelse ba ogsg' om departementet til Arbeidernes gruppen star deltakelse i oljeindustrien bl.
  • Stortingsvalget 1969. Hefte I

    Stortingsvalget 1969. Hefte I

    OGES OSIEE SAISIKK A 08 SOIN GSAG E 6 EE I SOIG EECIOS 1 6 l I SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 FORDO donne publikas yjnnen egge Statistisk Sentralbyrå fram eaee esuae oe ag deltaking og oeig a semmee ee ai e Soigsage , og 8. seeme 6, Sonars vil Byrået si ut yeigee o ee i ikyig i Soigsage 6. ee IX vil inneholde resultatene fro' en tnteivjuundeske1se, mens innholdet i hefte III vil vere hentet a o saisisk eeeig a e akY0see manntallslistene brukt ved dette valget, FOrstosekreterone Birgit Skaanes of; Halvard Skiri bar stått for utarbeidingen av denne Puhlikasj (men. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 12 oeme 6 Pettò Jakob Bjerve Gisle Skancke EACE This publication c9ntains detailed data on poll and distribution. of votes by party at the Storting elections 7 and 8 September 1969. Later on, a second volume of the Storting elections will be published, presenting the results from an interview sample survey. A i oume wi coai saisics ase o aa om e oig registers. This publication has been prepared by ms. igi Skaaes a M. Halyard Skiri. Cea ueau o Saisics, Oso, 2 * November 1969 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke 'MOLD Side prinstpper og definisjoner ......... 8 Prinsipper og definisjoner pi engelsk .0 • 4 oo Tsbellregister ......... sO440.0, I 0 Oees 04.,..4, 00 • 99 10 Vedleg g 51 1. Manaetfordelingen otter fYlke og parti 0...., 4044., ..000 • O 'PP 2. De offisielle valglistene i 1969 ..,.,.. .04 . 57 TidligereutkOmmet .......... 04 , 81 4, Pubtikasjoner sendt ut trot Stati5ti8k 804tra1byrA siden 1. juli 1.968 .
  • Det Norske Myrselskap

    Det Norske Myrselskap

    MtDD~ELE LSER FRA DET NORSKE MYRSELSKAP 1964 62. ÅRGANG REDIGERT AV DR. AGR. AASULV LØDDESØL M A R I E N D A L S B O K T R Y K K E R I A/S - G J Ø V I K 1964 INNHOLD Sakfortegnelse. Side Adresseforandringer 68 Brenntorvproduksjonen i 1964 . 169 Braadlie, Oscar, Landbrukskjemiker t . 140 Dekkmateriale for grøfterør, Sagflis er godt . 35 Eng- og beitevekster, Økt forskning av . 34 Engvekster og engfrøblandinger på myrjord . 94 Fjellskogen, Muligheter for økt produksjon i . 133 Forsøk på myrjord . 67 Gjødselslag med bare nitrogen og fosfor, Nytt . 116 Grøfteledninger, Spyling av . 131 Hovde, Osc., konsulent, 60 år . 92 Høy på myrjord, Lite smakelig . 62 Landbruksveka 1964 36 «Maskinprøvebruket» på Vikeid, Orientering om . 104 Medlemmer 1964, Nye . 175 Medlemmer pr. 31/12-1963, Fortegnelse over Det norske myrselskaps 10 Medlemmer og øvrige forbindelser, Til Myrselskapets . 176 01 Myr- og torvkonferanse, Leningrad 1963, Inntrykk fra 2. interna- sjonale 141 J/ Myrene i Ørland herred . 117 Myrer og myrdyrking på Island . 69 Myrsakens stilling i dag . 153 Myrveteraner hedres . 93 Nydyrking i det 20. århundre . 67 Overvintringsskader på eng har et komplisert årsaksforhold . 96 Planteproduksjon i fjellet, grasdyrking, beite, Muligheter for økt . 163 Plastrørene til grøfter forbedres . 173 Representantmøte og årsmøte i Det norske myrselskap . 60 Rødkløver på mosemyr i Vesterålen . 90 Statsbidrag for 1965, Forslag til budsjett og søknad om . 97 Studiereise til den tyske torvindustri, Inntrykk fra en . 138 Torvstrøfabrikk, Ny . 7 Torvstrøproduksjonen i 1963 . 59 Trøndelag Myrselskap 1963, Årsmelding fra . 114, Verdensmesterskap i traktorpløying 1964 . 174 Øydeleggjing av dyrka jord .
  • Beretning 1958

    Beretning 1958

    1958 DET NORSKE ARBEIDERPARTI - DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1958 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET 1959 AKTIETRYKKERIET · OSLO ' INNH OLDSFORTE GNELSE Side Os car Torp . 5 Innledning . 8 Sentralsty re t . 10 Partik ontore t . 10 Land sstyre t. 10 Landsstyrem øte ne . 11 Komitee r og utv alg . 11 Sam arbeidsk om itee n . 12 Fe llesmøte r . 12 Os car Torps Minnefond . 13 Nord isk og Inte rnasj onalt sam arbeid . 13 Kommunalt arbe id . 14 Faglig-p olitisk arbeid . 15 Arbe idet blant funksj onære r og yrker med høye re utd anning . 15 Org anis as jons arbeid. 16 Sekretærene . 17 Me dlemsoversikt . 19 Conrad Mohr og Chr. Holte rm ann Knudsens stip end. 19 Re prese ntasj on på distrik tsp artienes årsmøte r. 20 Vå re org anis asj onsprob le me r . 20 1. mai..................................... .............. ...... 21 Storting og Re gj ering . 33 Kvinnesekretariate t. 46 Arbeide rnes Ungd omsfy lk ing . 55 Framfy lk inge n . 63 Arbe ide rnes Op plys ningsf orb und . 67 Arbe ide rnes Avh olds lands lag . 68 Arbe ide rb evege lse ns Arkiv . 69 Arbeide rblad et og Aktietrykkeriet . 72 Arbe id ernes Pressek ontor . 73 A-presse n 1958 . 74 Oscar Torp, partiets formann fra 1923 til 1939, døde plutselig i året som gikk - på selveste 1. mai-dagen, hans og vår store festdag. På alle kom mel­ dingen som et sjokk da den gikk ut i kringkastingens 19-nyheter, og overalt ble de planlagte festligheter om kvelden enten lagt om eller helt innstilt. De som sto Torp nær visste at han var sliten, en livslang forgrunnsinnsats unnlater ikke å øve sin virkning, selv på den sterkeste fysikk.
  • Beretning 1949

    Beretning 1949

    Beretning 1949 Det norske Arbeiderparti DET NORSKE ARBEIDERPARTI Beretning 1949 Utarbeidet ved partikontoret ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI OSLO 1950 INNHOLDSFORTEGNELSE Sentralstyret og Landsstyret .................................... 4 Partikontoret .................. 6 Faste komiteer og utvalg . 7 Organisasjons- og medlemstall ....................... ........ ... 8 LandsmØte . .. 13 1. mai ... ...................................................... 15 Stortingsvalget . .. 17 Nordisk samarbeid. .. 30 Internasjonalt samarbeid .......... .................. ............ 31 Representasjon . .. 32 Stipendier . .... .... .......... ... ............ ....... ... ....... 32 Jordbrukskonferanse ... ........ ......... ..... ........ ...... ..... 33 Arbeiderbladet . .. 34 Kontakt.. ...... ..... ....... ... ....... .......... .......... .. 35 Arbeidernes Pressekontor ... .. 35 A-pressen . ...... ...... ............ ..... .... ......... ....... ... 37 Arbeiderbevegelsens arkiv ..... ........ ... ............. ... .. 44 Arbeidernes Ungdomsfylking ... .. ........ ... ... ...... .. .... ..... 45 Kvinnebevegelsen . ..... ...... ........... ......... ........... 50 Arbeidernes Opplysningsforbund ........ ... ...... ... ....... ..... 56 Framfylkingen ........ ... .... ... ...... ..... ..... .... ...... .. 57 Regjering og Storting. .. 59 1949. 1949 ble et godt år for partiet. Bedre enn vi kunne regne med da året gikk inn. Da vi la opp planene for valgkampen hØsten og forvinteren 1948, gjorde vi det under inntrykket av valgkampen og valgutfallet i 1947. Forsyningssituasjonen
  • Stortingets Utredningsseksjon

    Stortingets Utredningsseksjon

    160 gr / Dot 2 / Color: greyscale Perspektiv 04/13 Statistikk om Stortinget ISBN 978-82-8196-074-9 Stortingets hustrykkeri - www.stortinget.no STORTINGETS UTREDNINGSSEKSJON 4 5 6 T E K k R a s E k M k y Ø r J L T I M 1 ISSN 1890-2537 24 Stortingets utredningsseksjon yter faglig bistand til representanter, partigrupper og komiteer i Stortinget basert på spørsmål fra den enkelte oppdragsgiver. Seksjonen publiserer også egeninitierte notater som gjøres allment tilgjengelig. Enkelte av notatene er utarbeidet av eksterne fagpersoner og forskningsmiljøer på oppdrag fra Stortingets utredningsseksjon. Siste utgivelser: 03/13 Endringer i Stortingets forretningsorden 1945-2013 02/13 Stemmerettsjubileet 2013: Kampen for kvinners stemmerett 01/13 Lokale tilknytningskrav og EØS-avtalens regler om de fire friheter 04/12 Uavhengige finanspolitiske råd i andre land – relevans for Norge? 03/12 Bruker Norge mye eller lite til helseformål sammenlignet med andre land? 02/12 EØS-avtalens statsstøtteregler – muligheten til å benytte skatte- og avgiftsregler som miljøpolitisk virkemiddel 01/12 Bevisspørsmål ved EU-domstolens prøving av proporsjonalitetsprinsippet 04/11 Kravet om et grenseoverskridende element 03/11 Økonomiske og administrative lovgivningshensyn i EØS-retten – nasjonale myndigheters handlefrihet på det indre marked 02/11 Norges nordlige og arktiske ressurser 01/11 Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget i 1911 03/10 Grunnloven § 93 og unntaket for ”lite inngripende” myndighetsoverføring 02/10 Mistillitsforslag og kabinettsspørsmål – en oversikt
  • Driftsgranskingene

    Driftsgranskingene

    NILF 1 NILF INNHOLD Styregodkjent regnskap Resultatregnskap Balanse 31.12.2011 Noter til regnskapet Kontantstrømoppstilling Styrets beretning Separat vedlegg Årsrapport 2011: Øvrig rapportering i henhold til tildelingsbrev for 2011 Årsrapporteringen for 2011 ble i sin helhet drøftet av NILFs styre i styremøte 8. mars 2012 2 NILF Styregodkjent regnskap Resultatregnskap 2011 N OTE NR. 2011 2010 Driftsinntekter Grunnbevilgning 8 931 000 7 090 000 Strategiske instituttprogrammer 3 345 000 4 318 000 Driftsøkonomiske analyser m.m. 23 142 000 23 481 000 Prosjektinntekter 17 957 000 17 328 000 Salg av publikasjoner m.m. 679 000 734 000 Andre driftsinntekter 4 000 58 000 Sum driftsinntekter 10 54 058 000 53 009 000 Driftskostnader Lønn og personalkostnader 7,8,9 41 414 000 40 892 000 Avskrivning på varige driftsmidler 1 542 000 728 000 Andre driftskostnader 11 776 000 11 198 000 Sum driftskostnader 53 732 000 52 818 000 Driftsresultat 326 000 191 000 Finansinntekter Aksjeutbytte 0 3 000 Sum finansinntekter 0 3 000 Årsresultat___________________________________________________________326 000 194 000 3 NILF Sid Balanse 31.12.2011 N OTE NR. 2011 2010 Eiendeler ANLEGGSMIDLER Kontorutstyr, inventar m.m. 1 132 000 326 000 IT-utstyr 1 428 000 618 000 Aksjer 2 4 000 4 000 Sum anleggsmidler 564 000 947 000 OMLØPSMIDLER Kundefordringer 3 5 403 000 2 913 000 Opptjent, ikke fakturert arbeid 3 931 000 5 466 000 Andre kortsiktige fordringer 1 978 000 320 000 Kontanter og bankinnskudd 23 211 000 21 696 000 Sum omløpsmidler 34 523 000 30 395 000 Sum eiendeler
  • Beretning 1965-1966

    Beretning 1965-1966

    ':Beretnin'il 1965-1966 DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1965-1 966 DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1965-1966 UTARBEIDET VED PARTIKO TORET AKTIETRYKKERIET - OSLO 1967 Innhold: Side Innledning . 7 Landsmøtet 1965 . 11 Sentralstyret . 12 Landsstyret . 17 Landsstyrets møter . 18 Partikontoret . 19 Partiets representasjon i styrer og komiteer . 20 Utsendinger på møter, generalforsamlinger etc. 22 Årsmøter i distriktsorganisasjonene . 23 Fonds og stipend . 24 Organisasjonssaker . 24 Sosialistisk Perspektiv . 30 Medlemsoversikt . 30 Faglig-politisk utvalg . 31 Kommunalt arbeid . 33 Stortingsvalget 1965 . 34 Landsoversikt . 34 Resultatene for fylkene ......... ............. fra side 35 til side 47 Nominasjonene ................................ fra side 48 til side 55 Samarbeidskomiteen mellom DNA og LO . 57 1. mai 1965 . 59 1. mai 1966 . 60 1. mai-arrangementer i tida framover . 62 Kvinnebevegelsen . 63 Landskvinnekonferansen . 63 Kvinnesekretariatet 66 Arbeiderkvinnen . 72 Arbeiderkvinnenes Mødreheimskomite . 72 Internasjonalt samarbeid . 75 Vårt syn på EEC . 76 Vietnam-krigen . 78 Nordisk samarbeid . 79 Arbeiderpartiets stortingsgruppe . 80 Statsbudsjettet for 1966 . 85 5 Statsbudsjettet for 1967 ·········..... ········ ··········· ··············. 86 Nasjonalbudsjettet 1967 ············· .... ·········· ····················. 87 Priser og lønninger ................................................... 88 Distriktsutbyggingen ................................................. 89 Boligpolitikken .........................................•.............
  • Det Norske Arbeiderparti

    Det Norske Arbeiderparti

    DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET ORSKE AR BEIDERP RTI BERETNING 1955 TARBEIDET VED PARTIKO TORET l) ARBEIDER E KTIETRYKKERI INNHO LD Side Innledning .......................................... ................... 5 Sentralstyret . .... ..... ... .... ... ........... .... ... ..... .. ... .. 7 Partikontoret ..... ... ... .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 7 Landsstyret ..... .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 8 LandsmØtet . .. ............... ..... .. .... .. .. .... .... ................. 11 Komiteer og utvalg ... ........ .. ........ ... ..... ........ 13 Samarbeidskomiteen . ......... .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 15 Arbeiderbladet . ... ... .... .......... ..... ........ ....... ........ .. 15 Konferanser og fellesmpter . ..... ....... ... ............... ..... .. 16 Nordisk samarbeid . ........... ............................ ... .. ... 17 Internasjonalt samarbeid ..... ................ ... .. ...... ... ..... ... 17 Faglig-politisk arbeid ..... .. ..... ......... .. ..... ......... ... 18 Kommunalt arbeid .... ........... .. .. .... .... .... ... .......... 19 Arbeidet blant funksjonærer, yrker med videre utdannelse og ved undervisningsanstaltene ............ ... .......... ..... .. .... 21 Valgkampen 1955 .......................................... ............ 22 Tillitsmannen ..... .. ............... ........ ...... .... .... ... ... 26 Organisasjonsarbeid . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 26 Medlemsoversikt 1954-1955 .........................................
  • Stortingsvalget 1973 Hefte I

    Stortingsvalget 1973 Hefte I

    OGES OISIEE SAISIKK A 606 SO I G SAG E 1973 EE I SOIG EECIOS 1 973 l I SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 1973 IS 82026 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram detaljerte resultater over valgdeltaking og fordeling av stemmene etterparti/valglisteved Stortingsvalget 9. og 10. september 1973. Publikasjo - nen inneholder ellers blant annet de offisielle valglistene, oversikter over mandatfordeling, valgte representanter og vararepresentanter og oversiktstabeller med tall også fra tidligere stortingsvalg. Noen oversikter presenteres i form av tematiske kart. Byrået vil senere gi ut et hefte II med resultater fra en intervjuundersøkelse i samband med stortingsvalget. Konsulent Halyard Skiri har ledet utarbeidingen av publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 27. november 1973 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke EACE This publication contains detailed data on poll and distribution of valid votes at the Storting Elections 9 and 10 September 1973. Later on, a second volume of the Storting Elections will be published, presenting results from an interview sample survey. This publication has been prepared under supervision of Mr. Halyard Skiri. Central Bureau of Statistics, Oslo, 27 November 1973 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke INNHOLD Side Prinsipper og definisjoner 1. Kilde for statistikken 7 2. Stemmerett 7 3. Tallet på mandater 7 4. Landsdeler 7 5. Kommunetyper 7 6. Partier og offisielle valglister 8 7. Oppløsning av felleslister 9 8. Andre merknader til tabellene 9 Prinsipper og definisjoner på engelsk 1 Figurregister 12 Tabellregister 18 Vedlegg 1. Mandatfordelingen på parti/valgliste. Fylker 85 2. Metode brukt i denne publikasjonen for oppløsning av ikke-sosialistiske felleslister ved Stortingsvalget 1973 93 3.
  • Stortingsvalget 1961 Storting Elections �O�GES O��ISIE��E S�A�IS�IKK �II 68

    Stortingsvalget 1961 Storting Elections OGES OISIEE SAISIKK II 68

    Norges offisielle statistikk, rekke XII oways Oicia Saisics, seies II II rt 6 Nr. 32 Økonomisk utsyn over året 1960 Economic survey — 33 Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v. 1955-1956 Assurances de l'Etat contra les accidents pour les ouvriers industriels etc. 34 Samferdselsstatistikk 1960 Transport and communication statistics - 35 Norges handel 1959 I Foreign trade of Norway 1 . 36 Telegrafverket 1959-60 Tiligraphes et tiliphones de l'Etat — 37 Meieribruket i Noreg 1959 Norway's dairy industry 38 Skattestatistikk 1958 Tax statistics - 39 Sinssykehusenes virksomhet 1958 Hospitals for mental disease — 40 Jordbruksteljinga i Noreg 20. juni 1959 I Areal, husdyrhald m. m. Census of agrij, culture I Land area, livestock etc. — 41 Forsikringsselskaper 1959 Socigtis d'assurances - 42 Norges kommunale finanser 1957-58 og 1958-59 Municipal finances 43 Norges postverk 1960 Statistique postale 44 Veterinærvesenet 1957 Service vitirinaire — 45 Kredittmarkedstatistikk 1959 Credit market statistics — 46 Jordbruksstatistikk 1959 Agricultural statistics 47 Elektrisitetsstatistikk 1959 Electricity statistics — 48 Kriminalstatistikk 1959 Criminal statistics 49 Folkemengdens bevegelse 1959 Vital statistics and migration statistics 50 Norges jernbaner 1959-60 Chemins de fer norvjgiens — 51 Norges handel 1959 II Foreign trade of Norway II - 52 Statistisk årbok 1961 Statistical yearbook of Norway 53 Jordbruksteljinga i Noreg 20. juni 1959 II Maskinar og reiskapar m. m. Census f agriculture II Machinery and implements etc. 54 Jordbruksstatistikk 1960